Konvertering av områder for fritidshus til boligformål

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konvertering av områder for fritidshus til boligformål"

Transkript

1 Konvertering av områder for fritidshus til boligformål Sluttrapport Oppdragsnr.: Oppdragsgiver: Frogn kommune Oppdragsgivers repr.: Kjersti Aune Oppdragsleder Rambøll: Lars Syrstad Medarbeidere: Bjarke Anderson, Siv Wiersdalen og Bjørn Vessia Rev. 1.3 Dato Antall sider: Rapport 76 Vedlegg Rambøll Norge AS Engebrets vei 5 Pb 427 Skøyen 0213 OSLO

2 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Rambøll Norge AS på oppdrag fra Frogn kommune. Arbeidet med denne utredningen startet med en forespørsel fra Frogn kommune. I tilbud om bistand fra Rambøll Norge AS er oppgaven definert nærmere. Rambøll Norge AS er ansvarlig for innholdet i denne sluttrapporten. Til grunn for arbeidet ligger materiell og data levert av Frogn kommune, samtaler med administrasjonen i Frogn kommune og befaringer i hytteområdene. Synspunkter på utviklingen i Frogn som framkommer i denne sluttrapporten er imidlertid Rambøll Norge AS sitt ansvar, hvis ikke annet framgår av teksten. Oslo, 23. mars 2005 Lars Syrstad 2

3 Innhold 1. Sammendrag Innledning Definisjoner Hytter og hytteeiere i Frogn Generelle kjennetegn Hytteeiernes ønsker Langsiktige trender Styringsmuligheter Andre kommuners erfaringer Hvorfor gjennomføre konvertering? Konvertere for å tilfredsstille boligsøkende Konvertere for å sikre ønsket boligutvikling Konvertere for å rydde opp i utilfredsstillende miljøforhold Framgangsmåter for konvertering Enten det er ønskelig å hindre eller fremme en reell konvertering For å hindre konvertering, fryse situasjonen For å fremme konvertering til boligformål Drøfting av ulike tiltak Planfesting av eksisterende områder i kommuneplanens arealdel Kontroll Stram dispensasjonspraksis Utarbeide reguleringsplaner Bygging av vann- og avløpsanlegg Tilskudd til ledninger og regulerte boligveier Bygging av hovedadkomst Utbyggingsavtale Legge inn nye boligtomter i tilknytning til eksisterende fritidshus Sanksjoner Skissering av fremgangsmåter For å hindre konvertering av fritidshus til boliger For å tilskynde konvertering av fritidshus til boliger Kartlegging av 18 hytteområder i Frogn Blylaget/Slora Brevik/Kjøya Dal Knardal/Fuglesang Slottet/Kai Lindskau/Flaggstangåsen Skyssrud Nordre Hallangen Digerud Marikova/Båtstø/Langebåt+Tiurlia Strandmyr Indre Hallangspollen

4 Gylteåsen Øyerud Haveråsen Elleodden/Leium Ekeberg Solbergstrand Samlet vurdering Anbefalinger Hyttepolitikk Konvertering av områder nær Drøbak sentrum Konvertering av områder ved Dal Konvertering av hytteområder uten sjøkontakt Bevaring av attraktive hytteområder

5 1. Sammendrag I forbindelse med rulleringen av kommuneplanen ønsker Frogn kommune å vurdere hytteområdenes framtid. Skal de fortsatt være hytteområder eller skal de avsettes som boligområder, med gul farge på plankartet? Frogn kommune ligger i Oslo-regionen, Norges største bolig- og arbeidsmarked. Kommunen har over 3000 hytter. Ca 80% av de som eier hytte i Frogn bor mindre enn en halv times reise fra hytta. På spørsmål svarer 53% av grunneierne at de ønsker en utvikling av sin eiendom. Hver fjerde hytteeier ønsker seg boligstandard. Interessen for å utvikle hytteeiendommen sin er størst i de områdene som har lavest attraktivitet som hytteområde. Spørreundersøkelsen viser ellers at mange grunneiere vil kombinere hytte og bolig. Mulighetene til å bruke hytta som bolig i store deler av året er tilstede i Frogn, og tendensene i landet ellers viser at det skjer i økende grad. Dersom en hytteeier ønsker å bo permanent på hytta, må han søke om bruksendring fra hytte til bolig. Det er altså et forbud mot at en hytte kan brukes som bolig. Imidlertid mangler det en klar definisjon av hva som skiller bruken av de to bygningstypene fra hverandre. Noen kommuner bryr seg ikke om en bygning brukes til hytte eller til bolig. De har løst sine hytteutfordringer ved å forlange at alle hytter eller boliger tilfredsstiller de tekniske kravene til en bolig. Imidlertid er det få kommuner som har en nedfelt hyttepolitikk. Nærhet til sjøen er en særlig kvalitet for mange boliger i Frogn. Likevel betyr det nok mer for de fleste boligsøkende at boligen har god tilgjengelighet til bl.a. arbeid, skole og forretninger. Dette er i første rekke tilfelle for hytteområder som ligger sentralt i kommunen, dvs nær Drøbak. Samlet sett vil konvertering bety en spredning av bebyggelsesmønsteret i Frogn. Fra de fleste hytteområdene er det relativt stor avstand og til sentrale funksjoner. Noen sentrale hytteområder er likevel godt egnet til å inngå i et effektivt nettverk av boligområder. 90% av hyttene i Frogn har utilfredsstillende miljøforhold, som oftest innlagt vann uten godkjent avløp. Forurensningssituasjonen må derfor bedres i et langsiktig perspektiv. Dagens ulovligheter må bringes i orden med et anlegg som tåler at det kan bo folk i hytta store deler av året. Det sentrale virkemidlet for konvertering av hytteområder til boligområder er planfesting av ønsket framtidig arealbruk i kommuneplanens arealdel. Konverteringsprosessen vil i ofte måtte tilskyndes av krav om regulering før noen byggetillatelser gis. 5

6 For å skape nok interesse for å utarbeide en reguleringsplan og etablere fellesanlegg er det nødvendig å unngå dispensasjoner. Når noen får gå sine egne veier kan det lett føre til at ingen vil gå veien om nødvendige felles løsninger. Av samme grunn må ulovlige byggearbeider m.m. avdekkes gjennom kontroller og påtales. Frogn kommune bør utarbeide en hyttepolitikk hvor det klart går fram hva som skal skje i hytteområdene i kommunen i framtida. Drivkreftene for en konvertering til boliger er sterke. Med en bevisst politikk kan kommunen framstå som forutsigbar og oppnå at et hytteområde utvikles slik flertallet av hytteeierne ønsker og allmennheten er tjent med. Konsekvensen av ikke å ha en tydelig hyttepolitikk kan bli: at stadig flere hytter brukes som boliger at hytteområder forslummes at tilfeller av forurensning forekommer oftere at det oppstår konflikter mellom fastboende og fritidsbrukere De hytteområdene som best egner seg for konvertering er dels de som ligger ved Dal i Nordre Frogn, og dels de som ligger nær Drøbak sentrum. Mye skiller disse områdene, men alle ligger nær skole og riksvei. Mange mindre hytteområder har ikke kontakt med sjøen og er lokalisert ved riks- eller fylkesvei. Her er det mye ulovlig beboelse og lite tilfredsstillende miljøforhold. Slike områder anbefales konvertert for å unngå en negativ utvikling. Mange hytteområder ligger attraktivt til i skråningen mot Oslofjorden. Samtidig er det lang avstand langs vei fra hyttene til forretninger og skoler m.m. Disse områdene anbefales beholdt som hytteområder. 6

7 2. Innledning Norge og de andre skandinaviske landene har et stort antall fritidsboliger sett i forhold til innbyggertall. Hver fjerde nordmann bor i en husholdning som har tilgang til en eller flere fritidsboliger. Årsakene til at det er så vanlig å ha hytte og fritidsbolig ligger i høy velstand og stor tilgang til naturområder. Å skifte oppholdssted etter sesong er ikke nytt. Tidligere ble koier, buer, boder, naust, rorbuer og vær benyttet som sesongboliger og midlertidige oppholdssteder. Alt bygninger som først og fremst var del av næringsvirksomhet. Etter hvert er denne skiftingen av oppholdssted motivert av rekreasjon, helse og fritid. Det er dette som har utløst framveksten av fritidsbebyggelse. Frogn kommune har over 3000 hytter som mange er attraktivt lokalisert ved Oslofjorden, Norges kanskje viktigste friluftsområde. Samtidig er Frogn integrert i det store arbeids- og boligmarkedet i Oslo-regionen. Det er derfor et stort press i retning av at hyttene blir stadig mer benyttet som bolig, hele eller deler av året. På denne bakgrunn ønsker Frogn kommune å vurdere hva som bør skje med hytteområdene i plansammenheng. I forbindelse med rulleringen av kommuneplanen ønsker de å vurdere hytteområdene i et langsiktig perspektiv. Skal de fortsatt være hytteområder eller skal de avsettes som boligområder, med gul farge på plankartet? De har derfor bedt Rambøll Norge AS om å vurdere: Kommunens hyttepolitikk Framgangsmåter for evt konvertering Kartlegging av situasjonen i områder for konvertering Drøfting og anbefaling av veivalg Når hytteområdenes framtid er et tema i kommuneplanarbeidet betyr det et tidsperspektiv på 12 år. En eventuell konvertering av hytteområder til boligformål er imidlertid ikke noe som bør endres fram og tilbake, ved hver rullering av kommuneplanen. En endring nå vil måtte sees på som endelig, med de følger dette har av forpliktende oppfølging av detaljplanlegging og tilrettelegging. I denne vurderingen må det derfor legges tilgrunn et betydelig lenger tidsperspektiv enn 12 år. 7

8 3. Definisjoner Som fritidshus regnes permanente hytter, campinghytter, landsteder, setre, støler, koier, naust, våningshus og andre hus som bare benyttes til fritidsformål og som kan benyttes til overnatting (Statistisk sentralbyrå). Det sentrale er ikke hvordan den ser ut, hvor stor den er eller hvilken standard den har. Vilkåret er at bygningen ikke permanent brukes til å bo i. Begrepene fritidshus og hytter brukes om hverandre i denne rapporten. Svært mange av fritidshusene eller hyttene i Frogn er i realiteten sommerhus. Det betyr at de i praksis brukes som boliger større eller mindre deler av sommerhalvåret. Likevel er de hytter i lovens forstand, slik at det kreves mindre av den tekniske standarden på vei, vann- og avløpsforhold, samt på selve det bygnignsmessige ved hytta. For at bygninger kan brukes til fast bosetting, det vil si brukes som bolig, kreves det brukstillatelse fra bygningsmyndigheten i kommunen. Vi må derfor gå ut fra at de bygninger som i offentlige registre er definert som fritidsboliger (GABregisteret), ikke har en slik brukstillatelse. Det er dermed ikke lov å benytte bygningen til permanent beboelse. Det er imidlertid ikke definert hva som er permanent beboelse. Plan- og bygningsloven har ingen grense for hvor store deler av året du kan bo i hytta uten at det må søkes om bruksendring til bolig. Av tidligere forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg i spredt bebyggelse fra 1985 framgår det at fritidsboliger ble regnet som permanent bebodd dersom det samlede antall bruksdøgn oversteg 90 eller at hytta ble brukt sammenhengende i mer enn 30 døgn. Tema for denne utredningen er konvertering av hytteområder til boligformål. Konvertering betyr en overgang fra en tilstand til en annen. Her brukes ordet for å omtale en overgang fra hytte til bolig. Fokuset er imidlertid ikke på enkeltbygninger, men en områdevis endring til boligområde. De 18 områdene som er gjenstand for vurdering i denne rapporten er hovedsakelig rene hytteområder, både formelt og reelt. I enkelte områder finnes det grupper av boliger som verken formelt eller reelt er hytter. Det understrekes at det ikke er noe tema i denne rapporten å tilbakeføre slike boliger til hytter. 8

9 4. Hytter og hytteeiere i Frogn 4.1 Generelle kjennetegn Akershus har flere fritidsboliger enn det mange er klar over. Antallet fritidsboliger i fylket var pr 1. januar 2004 (SSB). Dermed er det flere hytter og sommerhus i Akershus enn i hvert av fylkene Vestfold, Aust-Agder og Vest-agder. Tallet på hytter i strandsonen omkring Oslofjorden har økt betraktelig de siste 40 årene. Offisiell statistikk viser at det er 3020 fritidsbygg i Frogn (SSB, januar 2004). Bare 15 kommuner i Norge har flere fritidsbygg. Kommunen har en av de høyeste tetthetene av fritidsbygg med 35 bygninger pr kvadratkilometer. Bare på Hvaler og Tjøme står hyttene tettere. Hele 3334 eiendommer i Frogn er registrert som fritidseiendommer. Siden dette er flere enn antall hytter, viser dette at en del eiendommer ikke er bebygd. Det er ofte flere personer som knyttes til en eiendom. I Frogn er det registrert 5493 eiere og festere til fritidseiendommer. Det er registrert 4713 adresser på eiere av fritidseiendommer. Av disse bor ca 3783, eller 80% mindre enn en halv times reise fra sin hytte i Frogn. Nesten 95% av hytteeierne har mindre enn en times reise til hytta. Vi vet ikke hvor hytteeierne har sitt arbeid. Trolig er det i gjennomsnitt ikke mye forskjellig på reisetiden bolig-hytte sammenlignet med reisetiden arbeid-hytte. Det ligger derfor meget godt tilrette for daglig bruk at hytta i Frogn, også utenom ferietiden. Mange benytter denne muligheten i sommerhalvåret. Tradisjonelt har den norske hytta vært knyttet sterkt til friluftsliv og naturopplevelse. I Follo har hyttebyggingen vært motivert av opplevelsen av stillhet, frisk luft og landlig idyll nær sjøen. Hoveddelen av hytteområdene ble bygget ut med enkel standard på 50 og 60-tallet. Det er derfor fortsatt den opprinnelige enkle standarden som preger de fleste hytteområdene. Imidlertid er det helt klart mange som ønsker en standardheving på hytteeiendommen sin, slik vi kan se av spørreundersøkelsen som presenteres senere i rapporten. Standarden på hyttene i Frogn varierer mye. Mange hytter framstår som opprinnelige, med enkel standard og liten plass. Andre er gradvis oppgraderte til verdifulle sommerhus. Det er ikke mange hytter som later til å være ordinære boliger. Vi finner ingen åpenbart luksuriøse hyttepalasser, slik vi kjenner til fra de siste årenes hyttebygging i attraktive fjellområder. Hytteområdene i Frogn er stort sett meget attraktive. En stor andel ligger i vestvendt skråning mot Oslofjorden. Mange av disse har svært verdifull utsikt og 9

10 strandlinje. De som ikke har strandlinje har gangavstand til sjøen. Disse hytteområdene ligger gjerne langt fra offentlig vei. Det er ikke uvanlig at det bor folk permanent på hytter i Frogn, også i vinterhalvåret. Det er særlig i mindre attraktive strøk og i hytter som har god tilgang til offentlig vei hvor dette er vanlig. Fra andre hyttefelt i Oslo-området er det kjent at tilsvarende steder har en tiltrekningskraft på folk som vil bo billig og tilsynelatende skjermet fra omverdenen. Hyttetomtene i Frogn er gjennomgående store, dersom vi sammenligner med vanlig størrelse på boligtomter. Gjennomsnittet ligger på opp mot 2 daa, noe som indikerer et potensiale på ytterligere en boenhet pr tomt. Dette må imidlertid korrigeres for det bratte terrenget, som på mange steder er vanskelig å bebygge. Dessuten er det av stor betydning hvor den eksisterende bygningsmassen er plassert på tomta. Et typisk trekk ved hyttebebyggelsen i Frogn er at et stort flertall av hyttene ikke har godkjente anlegg for vann- og avløp. Gjennom det pågående arbeidet med rammeplaner for avløp er det i ferd med å bli rettet opp i miljøforholdene. Imidlertid er det viktig å understreke at de fleste anlegg dimensjoneres for at hytta brukes deler av året og ikke permanent. Hytteeierne i Frogn er gjennomgående godt organisert. Det finnes velforeninger i de fleste hytteområdene. Disse tar opp saker av felles interesse, bl a er mange aktive i å planlegge og gjennomføre tekniske miljøforbedringer ved nye vann- og avløpsløsninger. 4.2 Hytteeiernes ønsker Som en del av denne utredningen har vi spurt hytteeierne hva de ønsker for sin eiendom og sitt nabolag i Frogn. Spørreundersøkelsen er sendt eiere av fritidseiendommer og eiere av eiendommer med fritidshus, registrert med fullstendig adresse i GAB-registeret, til sammen 2186 personer. Det er mottatt svar fra 1232, som betyr en svarprosent på 56. Undersøkelsen er anonym og resultatene kan ikke spores til eier eller eiendom. Vi ønsket å få hytteeiernes oppriktige mening, uten noen gang å kunne bli konfrontert med hva du svarte. Svarene legges sammen for hvert hytteområde og gir oss et inntrykk av hva hytteeiere i dag mener om den framtidige utviklingen av sin eiendom og sitt nabolag. Nedenfor gjennomgås resultatene samlet. I kap 12 er resultatene kommentert i detalj. Der er det beskrevet hva som er hytteeiernes oppfatning i det enkelte hytteområde (18). Det første vi spurte om er om de faktisk ønsker å utvikle sin hytteeiendom. Spørsmålet ble stilt slik, med fire alternative avkryssningsmuligheter: Hvilken av følgende beskrivelser passer best på dine ønsker for bygging på din eiendom? 10

11 Jeg har ingen ønsker om bygging, slik jeg ser det nå Jeg ønsker å bygge på hytta for å få større hytte Jeg ønsker å bygge om hytta til boligstandard Jeg ønsker å bygge en ny hytte / bolig på eiendommen Hele 47% har svart at de ikke har noen ønsker om bygging på sin eiendom. Disse eierne er fornøyd med tilstanden. Vi vet ikke om det er fordi de allerede har utført forbedringer, eller om de faktisk ønsker å ha en enkel standard. De øvrige 53% svarer at de ønsker en utvikling av sin eiendom. Hver fjerde hytteeier ønsker seg boligstandard, uten at dette er definert nærmere. Interessen for å utvikle hytteeiendommen sin er størst i de områdene som har lavest attraktivitet som hytteområde. Spm 1a 147 Ingen ønsker Større hytte Boligstandard En ny enhet Diagrammet over viser resultatene av spørsmål 1a. Til de som ønsker at eiendommen deres skal bli bolig ønsket vi å vite hvorfor dette er interessant. Vi satte opp fem alternativer i spørsmål 1b og ba om at ett av disse ble krysset av som den viktigste grunnen. Disse var: Ønsker verdistigning av eiendommen Ønsker å bo rimelig Ønsker å gi muligheter til fremtidige generasjoner Ønsker å kombinere bolig og fritidsbolig 11

12 Ønsker å bo i Frogn og/eller flytte ut av byen Som diagrammet under viser ønsker nesten halvparten av dette utvalget å utvide bruken av hytta, og kombinere hytte og bolig. Nær en fjerdedel kan tenke seg å flytte til det som blir deres bolig i Frogn. Dette bekrefter det inntrykket som er omtalt tidligere i rapporten, at hytter i Frogn blir brukt som sommerhus i store deler av året. Mulighetene til å bruke hytta som bolig i store deler av året er tilstede i Frogn, og tendensene i landet ellers viser at det skjer i økende grad. Spm 1b Verdistigning Bo rimelig Framtidige generasjoner Bolig + hytte Flytte til hytta Diagrammet over viser resultatene av spørsmål 1b. At folk vil utvikle sin fritidseiendom og bruke hytta mer er klart, men aksepterer de også at nabolaget blir utviklet på samme måte? I spørsmål 2 ga vi valget mellom tre ønsker for utvikling av nabolaget: Området bør på lang sikt bli et boligområde Området bør bevares som hytteområde Området bør ha en blanding av boliger og hytter Over halvparten av de som har svart ønsker at deres nabolag skal være hytteområde også i framtida. Særlig er eierne i de mest attraktive hytteområdene langs østsiden av Drøbaksundet tydelige på at nabolaget skal være forbeholdt hytter. Litt overraskende er det imidlertid at flere enn halvparten synes at en blanding av boliger og hytter er greit. Kanskje er dette alternativet også oppfattet som et vet ikke - 12

13 alternativ, hvor de har krysset av som ikke har noen klar oppfatning av dette. Spm 2 Boligomr Hytteomr 151 KOMBINASJON Diagrammet over viser resultatene av spørsmål 2. Til slutt ble hytteeierne bedt om å tilkjennegi hvor villige de er til å investere i oppgraderte tekniske løsninger på vann- og avløpsanlegg. De fikk tre alternativer: Ingenting, - jeg har en tilfredsstillende løsning Inntil ca kroner for å få hyttestandard Inntil ca kroner for å få boligstandard Som det framgår av diagrammet under fordeler svarene seg nokså jevnt på alle alternativer. Stort sett er det de som ønsker seg boligstandard eller kan tenke seg å flytte til Frogn, som også er villig til å betale mest. 13

14 Spm NULL Diagrammet over viser resultatene av spørsmål 3. Oppsummert gir spørreundersøkelsen disse generelle tendensene: 1. Litt under halvparten av de hytteeierne som har svart på undersøkelsen sier at de ikke vil gjøre noe med eiendommen eller hytta 2. Disse har gjerne eiendommene sine i de mest attraktive hytteområdene langs fjorden 3. Flere enn halvparten vil bygge på eller bygge ny hytte/bolig. 4. Motivasjonen til disse er i stor grad at de vil bruke hytta i større deler av året, og noen også fullt ut som sin bolig 5. Over halvparten av hytteeierne vil at deres nabolag fortsatt skal være hytteområde 6. To av tre er villige til å investere for å forbedre vann- og avløpsløsningene til sin eiendom 14

15 5. Langsiktige trender Det pågår stadig en sentralisering i landet vårt, hvor områdene rundt de større byene vokser, på bekostning av distriktene. Oslo er blitt en stadig viktigere arena for arbeid og kultur, også for folk i Akershus og Follo. Med kort reisetid fra Frogn har pendling til Oslo etterhvert blitt helt vanlig. Andre kommunikasjonsmuligheter har også utviklet seg betydelig de siste 30 årene. Datateknologi og mobiltelefoni har gitt helt nye muligheter for fjernarbeid og for å holde kontakten med eget jobb- og privatnettverk. Bedre veier og biler øker den akseptable reiseavstand både for arbeid og fritid. Standarden på nye fritidsboliger har blitt mye bedre. Tradisjonelle enkle hytter uten strøm, kjørevei, vann og avløp bygges nesten ikke lengre. Gjennomsnittsstørrelsen på nybygde hytter er nå kommet opp i 90 kvm i Hedmark og Oppland. Videre har utrustningen utviklet seg slik at stadig flere av nybyggene har tilnærmet boligstandard. Velutstyrte fritidsboliger brukes mer. Helger blir «ovale». Folk utfører deler av jobben sin på hytta. For en bedriftseier eller ansatt som kan ha en eller flere bortedager i uka, kan hytteveien bli akseptabel arbeidsreise. Enkelte er periodevis mer på hytta enn hjemme. Mange hytter fungerer som et hjem nr 2, ved at man bor på hytta i deler av året. Hyttebeboerne begynner i større grad å se seg som en del av kommunens befolkning. Dette vil få konsekvenser for tjenesteyting fra kommunen og det sosiale liv i bygda. Romslig personlig økonomi, lavere pensjonsalder, større fleksibilitet i arbeidslivet og bedret helse muliggjør en aktiv friluftsbasert fritid i høyere alder enn tidligere. Sammen med den økte tekniske standarden som moderne fritidshus kan tilby, kan dette gjøre fritidsboligen til en livsfasebolig. Spørsmålet er om det i framtida, f eks om 50 år vil finnes fritidsboliger i Frogn? Kanskje vil alle hyttene da være tatt i bruk som boliger. 15

16 6. Styringsmuligheter Før 1965 kunne hytter stort sett oppføres uten regulerende lovgivning. Ettersom omfanget av hyttebyggingen økte kom også konfliktene med andre interesser mer til syne. Midt i 50-årene fikk fylkesmannen lovhjemmel til å nekte hyttebygging for å sikre allmennhetens ferdsel i strandområdene. Siden ble det innført et generelt forbud mot bygging i 100-meters beltet mot sjøen. Plan- og bygningsloven (1985) gir sterkere styring med utbygging fordi både oversiktsplaner og detaljplaner skal angi juridisk bindende arealbruk. Dessuten er det mulig å fastsette bindende bestemmelser for hvordan hvert område skal kunne utnyttes. Eksempler på slike bestemmelser til kommuneplanen er At oppføring eller vesentlig utvidelse av fritidsbebyggelse skal være forbudt At ingen utbygging kan skje uten at området inngår i reguleringsplan (plankrav) At utbygging ikke kan skje før vei, vann og avløpsanlegg er etablert (rekkefølgebestemmelse) Gjennom kommuneplanen kan det settes krav om at reguleringsplan må utarbeides før søknadspliktige tiltak kan iverksettes. Dette innebærer at tiltak som krever søknad om byggetillatelse avvises dersom ikke eiendommen inngår i reguleringsplan. Dersom kommunen likevel velger å ta søknaden til behandling kan tillatelse gis på dispensasjon med begrunnelse om at det foreligger særlige grunner. Tiltak som krever søknad om byggetillatelse er listet opp i plan- og bygningslovens 93 og innholdet er i det vesentlige gjengitt nedenfor: a) Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning b) Fasadeendring, vesentlig endring eller reparasjon av tiltak som under a c) Bruksendring eller vesentlig utvidelse/endring av tiltak som nevnt under a. d) Riving av tiltak som nevnt under a e) Oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner f) Oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger g) Oppføring av innhegning mot veg, skilt eller reklameinnretninger o.l. h) Deling av eiendom eller opprettelse av enhet som kan festes bort i) Vesentlig terrenginngrep. j) Anlegg av veg eller parkeringsplass. I gjeldende kommuneplan for Frogn har alle byggeområder et plankrav. Imidlertid er dette bare knyttet til oppføring av ny helårsbolig og nytt næringsbygg og deling av eiendom eller opprettelse av festetomt, til samme formål. I praksis kan hyttene derfor utvikles videre uten at det foreligger en reguleringsplan. Selv om hyttebyggingen etterhvert har kommet inn i regulerte former skjer mye utbygging på dispensasjon (PBL 7). Omfanget varierer sterkt mellom 16

17 kommunene, men er lite i Frogn. Utgangspunktet for hytteområdene i Frogn er at disse er definert som byggeområder for fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. I Plan- og bygningslovens 87 nr 1 sies det at bygg som er i strid med kommuneplan eller reguleringsplan ikke kan tas i bruk til annet formål. Plangrunnlaget må ellers endres til boligformål dersom det skal skje en konvertering fra hytter til boliger, noe som innebærer omregulering. Dersom en hytteeier ønsker å bo permanent på hytta, må han søke om bruksendring fra hytte til bolig (Plan- og bygningslovens 93). Om en slik endring strider mot plangrunnlaget kan søknaden avslås eller det må gis en dispensasjon (Plan- og bygningslovens 88). Bruksendring kan innvilges på vilkår om at bygningen har tilgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann og at det må være godkjent veiadkomst helt fram til bygningen. Plan- og bygningsloven har altså et forbud mot at en hytte kan brukes som bolig, men mangler en klar definisjon av hva som skiller bruken av de to bygningstypene fra hverandre. Dette gjør det vanskelig for eieren å vite når det skal søkes om bruksendring. Tilsvarende blir det vanskelig for kommunen å håndheve dette forbudet. Dersom bruken av hytta til bolig får samfunnsmessige eller miljømessige konsekvenser kan disse bli anledningen til å endre på ulovlige forhold. Dette kan være situasjoner der utilfredsstillende avløpsanlegg fører til forurensning eller hvor kommunens tjenestetilbud (skole eller helsetjenester) blir brukt. Etter folkeregisterloven plikter de som bor på et nytt sted i mer enn seks måneder å melde flytting (kilde: Oppland fylkeskomune, 1999). 17

18 7. Andre kommuners erfaringer Ås kommune har tidligere hatt et stort antall hytter, særlig ved Vinterbro og langs Bunnefjorden. Her var det et landlig miljø med kort vei fra den travle og forurensende byen. Samfunnsutviklingen har imidlertid gjort flere hyttefelt mindre attraktive som feriesteder, særlig de som ligger nær europaveiene (E6 og E18). Fra 1960-tallet ble mange av hyttene i Ås tatt i bruk som boliger. Lav standard på hyttene og ikke tilfredsstillende vei-, vann- og avløpsanlegg førte etterhvert til uakseptable bo- og miljøforhold. Kommunen åpnet for en konvertering til bolig, under forutsetning av etablering av konvensjonell teknisk infrastruktur. Verdistigningen av eiendommene og muligheten for etablering av nye enheter skapte nok drahjelp slik at grunneierne selv stod for gjennomføringen. Nesodden kommune har en helt annen struktur på sin hyttebygging. Den framstår som spredte lokaliteter med få hytter og det finnes ingen større hyttefelt. Innimellom hyttene ligger det boliger av eldre dato. Det ligger derfor ikke tilrette for en samlet konvertering fra hytter til boliger, men Nesodden kommune har åpnet for fortetting. Dette gjøres gjennom bestemmelser i kommuneplanen og kommunen har ikke tatt på seg en aktiv pådriverrolle. Private initiativ sitter også langt inne fordi interessene er så forskjellige og utviklingspotensialet ofte minimalt. Nittedal kommune har gjennomført flere vellykkede konverteringer av hytter til boliger. Det vil si grunneierne har stått som pådrivere og gjennomført prosessen. Motivasjonen hos grunneierne ligger her i den verdistigningen som gis et gammelt og lite attraktivt hytteområde. Kommunens motivasjon ligger i en samlet miljømessig opprydding, med krav om fullverdig og tradisjonell teknisk standard. Gjennomføringen av konverteringene i Nittedal har de private stått for, med aktiv medvirkning fra kommunen. Alle investeringer som kommunen har lagt ut i tekniske anlegg er refundert av grunneierne i feltet, slik at ingenting er belastet offentlige budsjetter. Kostnadene er holdt nede ved salg av nye og ubebygde tomter i feltet. Vestby kommune har en klar politikk på konvertering av hytter til boliger som er nedfelt i deres kommuneplan. Det framgår av plandokumentet at ulovlig beboelse og utilfredsstillende vei- og avløpsforhold er den viktigste årsak til konvertering. De minst attraktive og mest tilgjengelige hytteområdene er sterkest utsatt for et boligpress. I Son og Hvitsten skjer nå en storstilt konvertering av hytter, hvor bare noen attraktive hytteområder nær strandlinjen er unntatt. Kommunen er i førersetet og krever at eksisterende boliger og hytter knyttes til tradisjonelle tekniske løsninger for vann- og avløp som etableres. Samtidig utløses et stort utbyggingspotensiale. 18

19 Røyken og Hurum kommuner har også hytteområder som er blitt konvertert, men uten at dette er del av en avklart politikk. Hytteområder preget av lav standard, sentral beliggenhet og utilfredsstillende vei-, vann- og avløpsløsninger blir regulert og får tradisjonell teknisk infrastruktur. Det er grunneierne som har initiativet. Kommunene langs Vestfoldkysten har i større eller mindre grad de samme forholdene som Frogn kommune når det gjelder forholdet mellom fritidshus og boliger. Boligprisenene er generelt høye i dette området, samtidig som det er attraktive områder for fritidshus. I Tønsberg kommune har det foregått en gradvis konvertering av fritidshus til boliger de siste år. På 1980-tallet la kommunen avskjærende hovedledning for spillvann langs store deler av kystområdet i Slagen, som tidligere i stor grad var bebygd med hytter. Dette området fremstår nå hovedsakelig som et boligstrøk, også ved at det er lagt ut nye boligområder i tilknytning til de tidligere områdene med fritidsboliger. Kystområdet i Slagen utgjør samlet en svært omfattende konvertering av fritidshus til boliger, riktignok over en lang tidsperiode. Kommunen har i den senere tid fornyet og opprustet vann og avløpsnettet (tidligere fellesanlegg er erstattet av separatanlegg). Dette har vært fulgt opp med pålegg om tilknytning. Det er i denne forbindelsen gitt tilskudd til ledninger over 20 m lengde fra tilkoblingspunktet. Hytter tillates nå ikke oppført i Tønsberg kommune. Alle nye bygg forventes å ha full sanitær standard og oppfylle kravene til bolig. Det foregår imidlertid ingen kontroll med den reelle bruken av bygningen. Noen uttalt politikk i forhold til fritidshus praktiseres ikke i Tønsberg. Stokke kommune har ved siste kommuneplanrullering omdefinert et område med fritidshus til bolgområde. Kommunen har tidligere lagt ny hovedavløpsledning i dette området. Et område som tidligere var definert som område for fritidshus inngår nå i arealdelens lnf-område. Disse sistnevnte områdene er delvis preget av sosiale problemer knyttet til at prisen på hyttene her har vært lav og gitt kjøpere tak over hodet for en billig penge. Kommunen forsøkte tidligere ved flere anledninger å få til utkastelse når hytter ble tatt i bruk til bolig. Erfaringene var imidlertid at det medførte mye arbeid og magre resultater. Hyttepolitikk er generelt ikke et fremtredende tema i kommunen. Nøtterøy kommune har først og fremst hytter i blandede områder med boliger som kommunen har tillatt konvertert til boliger. Konvertering av enkelthytter til bolig har vært avslått i noen tilfeller med bakgrunn i manglende mulighet for tilfredsstillende avløp. I de utfyllende bestemmelsene til kommuneplanens arealdel er det nedlagt byggeforbud mot ny fritidsbebyggelse, herunder anneks, garasje, båthus/naust 19

20 og/eller andre sidebygninger. Dette gjelder også fradeling av parsell til eksisterende fritidsbebyggelse. En konsekvens av dette byggeforbudet er at bygninger som oppføres må tilfredsstille alle krav som lov og forskrift stiller til en fullverdig bolig. Om bygningen brukes som bolig eller fritidshus er ikke noen problemstilling som det brukes ressurser på. Hyttepolitikk er for øvrig ikke et fremtredende tema i kommunen. Problemstillingene som har vært reist er mer knyttet til kystsonen og almenhetens tilgang, som indirekte gir store føringer for behandlingen av byggesaker i disse områdene. Tjøme kommune er sannsynligvis den kommunen i Vestfold som har størst likhetstrekk med Frogn, med adskillig flere fritidshus enn boliger. Kommunen mangler imidlertid et sterkt sentrumsmiljø, slik Frogn har i Drøbak, og fremstår derfor mer som landkommune. Kommunen var den første i landet som innførte 0-konsesjon, som fremdeles gjelder for hele kommunen. Kommunen mener dette har hatt stor betydning når det gjelder å hindre at eksisterende boliger tas i bruk som hytter. Dette er først og fremst knyttet til at boligprisene på Tjøme alt overveiende er lavere enn hva det betales for fritidseiendommer. I gjeldende kommuneplan er det lagt inn en målsetting om at fritidshus i blandede områder skal bli boliger. Kommuneplanleggeren sier imidlertid at det kan bli aktuelt å fjerne denne målsettingen fordi den har skapt uro og usikkerhet blant hytteiere. Kommunen kjenner til at hytter i utstrakt grad benyttes som bolig. Dette betegnes som Floridasyndromet, ved at de som bor i hyttene også har bolig annet sted, først og fremst i Oslo, og har ikke meldt flytting til Tjøme. Kommunen har ikke funnet det hensiktsmessig å sette inn tiltak for å hindre denne praksisen. Kommunen har kommet til en ordning med Fylkesmannen for mindre byggearbeider. Varslingsrutinen til Fylkesmannen for byggearbeider i kystsonen gjelder da ikke for disse nærmere definerte tiltakene. Samlet sett har dette gitt kommunen god rutine med å handtere ulovlige byggearbeider, og samtidig begrenset saksbehandlingsarbeidet. På Tjøme er det flere eksempler på at kommunen har gått i dialog med grunneiere og sikret seg strandområder til almenhetens bruk mot at grunneieren har fått anledning til å legge ut noen tomter for fritidshus. 20

SAKSFREMLEGG GNR 152 BNR 38 OG 43 - FERGEVEIEN 2 - KLAGE PÅ AVSLAG BRUKSENDRING, TILBYGG OG GARASJE

SAKSFREMLEGG GNR 152 BNR 38 OG 43 - FERGEVEIEN 2 - KLAGE PÅ AVSLAG BRUKSENDRING, TILBYGG OG GARASJE Behandles i: Plan- og miljøutvalget GNR 152 BNR 38 OG 43 - FERGEVEIEN 2 - KLAGE PÅ AVSLAG BRUKSENDRING, TILBYGG OG GARASJE 01 02 03 04 05 Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Søknad om rammetillatelse med

Detaljer

Markaloven 5 forbud mot bygge og anleggstiltak. Hvordan Fylkesmannen har vurdert søknader om dispensasjon for tiltak på hytter i Marka

Markaloven 5 forbud mot bygge og anleggstiltak. Hvordan Fylkesmannen har vurdert søknader om dispensasjon for tiltak på hytter i Marka Markaloven 5 forbud mot bygge og anleggstiltak Hvordan Fylkesmannen har vurdert søknader om dispensasjon for tiltak på hytter i Marka Markaloven 5 5. Forbud mot bygge- og anleggstiltak Bygge- og anleggstiltak

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK

MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK MILJØVERNDEPARTEMENTETS HYTTEVEILEDER - ERFARINGER FRA HEDMARK Wilhelm Murray Seniorrådgiver, Hedmark fylkeskommune NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING FAGSEMINAR 13 OG 14 NOVEMBER 2006 En enkelt hytte i fjellheimen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Erik Bjøre Arkiv: V04 Arkivsaksnr.: 14/917 VURDERING AV BOPLIKT (NEDSATT KONSESJONSGRENSE) Bakgrunn Kommunestyret bad i sak 98/14 administrasjonen om å legge fram en sak med

Detaljer

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015 B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2015 2 Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver, etter pbl 20-2: 2 a Mindre byggearbeid på bebygd eiendom 2 b Alminnelige driftsbygninger

Detaljer

Strandsone Vegårshei. Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune

Strandsone Vegårshei. Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune Strandsone Vegårshei Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune Kommuneplanen Er fra 2006 Trenger oppdatering Overordnet Langsiktig Viktig Strategisk Førende Hvorfor strandsone-emne aktuell? Selv om

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår klage datert 6.5.2013,

Detaljer

Gnr 111 Bnr 37 - Kjærnesstranda 3 - Dispensasjon - Nybygg enebolig - KLAGE. Saksbehandler: Inger Torild Hågensen Saksnr.

Gnr 111 Bnr 37 - Kjærnesstranda 3 - Dispensasjon - Nybygg enebolig - KLAGE. Saksbehandler: Inger Torild Hågensen Saksnr. Ås kommune Gnr 111 Bnr 37 - Kjærnesstranda 3 - Dispensasjon - Nybygg enebolig - KLAGE Saksbehandler: Inger Torild Hågensen Saksnr.: 14/03235-20 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og

Detaljer

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger:

B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger: B GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKER 2016: Gebyrer for behandling av søknad om tillatelse, jfr. plan- og bygningslovens 33-1 er som følger: 2 Tiltak som krever søknad om tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver,

Detaljer

HURUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL

HURUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL HURUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL Utdypende opplysning til enkelte planbestemmelser Innhold Utdypende opplysning til enkelte planbestemmelser... 2 Pkt 1.2 om adkomstforhold... 2 Pkt 1.6 om lekearealer

Detaljer

BETALINGSREGULATIV ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN GJELDENDE FOR SAKER STEMPLET MOTTATT FRA OG MED

BETALINGSREGULATIV ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN GJELDENDE FOR SAKER STEMPLET MOTTATT FRA OG MED BETALINGSREGULATIV ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN GJELDENDE FOR SAKER STEMPLET MOTTATT FRA OG MED 01.01.16. Regulativet ble vedtatt av Mandal bystyre 10.12.15 FORSKRIFT KOMMENTARER A. PLANSAKER. PLANSAKER.

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

BESTEMMELSER TILKNYTTET KOMMUNEPLANENS AREALDEL

BESTEMMELSER TILKNYTTET KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNEPLAN FOR KARMØY KOMMUNE 2008-2019 BESTEMMELSER TILKNYTTET KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vedtatt i Karmøy kommunestyre 19.06.07. PLANKRAV. (Bestemmelse til 20-4, 2.ledd bokstav a). 1. Innenfor arealer

Detaljer

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune

Nelvika bolig og hyttefelt. Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune Nelvika bolig og hyttefelt Reguleringsplan for del av gnr. 7 bnr. 1 og 32 i Smøla kommune 1. Forord...3 2. Grunnlag og målsetting for planarbeidet...4 2.1 Merknader etter varsel om oppstart...4 2.2 Planer

Detaljer

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling?

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling? Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune ser at det kan være ønskelig å legge klare rammer for spredte boliger og fritidsboliger som i kommuneplanens arealdel ligger i LNFområdene. Hensyn som klarhet,

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 200917089/11 Saksbeh.: STSY Emnekode: NYBY-5210 Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Kopi

Detaljer

Vedlegg 1a: Betalingsregulativ for plansaker, utslippsaker og byggesaker m.m i Rakkestad kommune, Østfold

Vedlegg 1a: Betalingsregulativ for plansaker, utslippsaker og byggesaker m.m i Rakkestad kommune, Østfold Vedlegg 1a: Betalingsregulativ for plansaker, utslippsaker og byggesaker m.m i Rakkestad kommune, Østfold 1-1. Hjemmel Kapittel 1 - Generelle bestemmelser Med hjemmel i Plan- og bygningsloven (PBL) 33-1

Detaljer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ Bestemmelser og retningslinjer Feb. 99 (revidert i hht. kommunestyrets vedtak i sak 0048/99) Planutvalget/teknisk styre, februar -99 Bestemmelser

Detaljer

Fradeling til uendret bruk v/ seniorrådgiver Renate Kristiansen

Fradeling til uendret bruk v/ seniorrådgiver Renate Kristiansen Fradeling til uendret bruk v/ seniorrådgiver Renate Kristiansen Rettslig utgangspunkt Pbl. 1-6. Tiltak Med tiltak etter lovene menes ( ) opprettelse og endring av eiendom ( ). Iverksetting av tiltak som

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

Klage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy, Saltstraumen

Klage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy, Saltstraumen Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2009 62103/2009 2009/4870 76/38 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/152 Planutvalget 24.11.2009 Klage på avslag - tilbygg til hytte, Godøy,

Detaljer

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel Planlegging i strandsonen Spesialrådgiver Tom Hoel Aktuelle lovbestemmelser Plan- og bygningsloven: 1-8 Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen, åttende ledd 11-7

Detaljer

Gebyrregulativ for plansaker:

Gebyrregulativ for plansaker: Gebyrregulativ for plansaker: 1. a. Behandlingsgebyr: Fast gebyr for å ta sak til behandling. Faktureres når plansaken mottas til behandling. 10 740,- b. Arealgebyr: Inntil 5 daa kr./100m2 5 10 daa 10

Detaljer

Oslo kommune: Erfaringer med saksbehandling etter markaloven. Erik Greipsland & Alexander Hexeberg Dahl

Oslo kommune: Erfaringer med saksbehandling etter markaloven. Erik Greipsland & Alexander Hexeberg Dahl Oslo kommune: Erfaringer med saksbehandling etter markaloven Erik Greipsland & Alexander Hexeberg Dahl 1 Lovens formål 1 Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2013/664-8 Arkiv: 2/67 Saksbeh: Camilla Trondsen Dato: 26.08.2013 Klage Hytte: Ny hytte Sted: Nipekilen gnr. 2 bnr. 67 Søker: Lie Øyen Arkitekter AS

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig på GB 47/4 og 47/9 - Åloveien 41 Søgne kommune Arkiv: 47/4 Saksmappe: 2013/2373-4363/2014 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 03.02.2014 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for bruksendring og ombygging av garasje til fritidsbolig

Detaljer

Plan og eiendomsutvalget Klage på vedtak om dispensasjon byggesak Risneset hytteområde

Plan og eiendomsutvalget Klage på vedtak om dispensasjon byggesak Risneset hytteområde Arkivsaknr: 2016/1117 Arkivkode: Saksbehandler: Bjørn Olav Jelstad Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 15.11.2016 Klage på vedtak om dispensasjon byggesak Risneset hytteområde Rådmannens forslag

Detaljer

Betalingsregulativ for plansaker, utslippssaker og byggesaker m.m. i Rakkestad kommune, Østfold

Betalingsregulativ for plansaker, utslippssaker og byggesaker m.m. i Rakkestad kommune, Østfold Betalingsregulativ for plansaker, utslippssaker og byggesaker m.m. i Rakkestad kommune, Østfold 2013 1-1. Hjemmel Kapittel 1 - Generelle bestemmelser Med hjemmel i lokal forskrift vedtatt 22.03.2012 fastsettes

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING AV REGULERING OG BYGGESAKER 2009.

GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING AV REGULERING OG BYGGESAKER 2009. GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING AV REGULERING OG BYGGESAKER 2009. Definisjoner: Byggesaksgebyr: Gebyr for behandling av plansaker, byggesaker Bruksareal: Måleregel for areal fastlagt i GAB, jfr. NS 3940.

Detaljer

Bestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende.

Bestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende. 1. Byggeområder Bestemmelser Det tillates ikke oppført stengsler eller andre tiltak som hindrer de allmenne frilufts- og ferdselsinteressene langs stranda. 1.1 Byggeområde bolig a) I B1, B.2 og B3 kan

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, EIERSEKSJONSLOVEN OG FORURENSNINGSLOVEN.

GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, EIERSEKSJONSLOVEN OG FORURENSNINGSLOVEN. GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, EIERSEKSJONSLOVEN OG FORURENSNINGSLOVEN. KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-1. BETALINGSPLIKT Alle som får utført tjenester etter dette regulativ

Detaljer

Juridiske utfordringer

Juridiske utfordringer Juridiske utfordringer Erfaringene fra Askøy kommune med utarbeidelse av bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanarbeidet." Svein Gjesdal Juridiske utfordringer - utgangspunkt Vedr. hjemmelsgrunnlaget

Detaljer

GEBYR FOR BYGGE- OG DELINGSSAKER GJELDENDE FRA Søknadspliktige tiltak ansvarsbelagte ( 20-1, 20-2):

GEBYR FOR BYGGE- OG DELINGSSAKER GJELDENDE FRA Søknadspliktige tiltak ansvarsbelagte ( 20-1, 20-2): GEBYR FOR BYGGE- OG DELINGSSAKER GJELDENDE FRA 01.01.2016 Byggesaksgebyr: Søknadskontroll, annen kontroll og tilsyn. Arealdefinisjoner: Som fastlagt i Matrikkel, jfr. NS 3940. For byggetiltak som ikke

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 24.08.11 81/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 24.08.11 81/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Kst. arealplansjef : 201103591 : O: 110-120 : Alf Gyland : Lars Olav Tjeldflaat Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling

Detaljer

Varsel om midlertidig forbud mot tiltak innenfor Ås sentralområde. Saksbehandler: Silje Marie Raad Saksnr.: 17/

Varsel om midlertidig forbud mot tiltak innenfor Ås sentralområde. Saksbehandler: Silje Marie Raad Saksnr.: 17/ Varsel om midlertidig forbud mot tiltak innenfor Ås sentralområde Saksbehandler: Silje Marie Raad Saksnr.: 17/00878-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø Rådmannens innstilling:

Detaljer

Saksnr.: /21 Saksbeh.: EVMR Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato:

Saksnr.: /21 Saksbeh.: EVMR Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: 201532169/21 Saksbeh.: EVMR Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato:

Detaljer

STORSAND Planbestemmelser til Kommunedelplan for Storsand, vedtatt av Hurum kommunestyre i sak 081/04, den

STORSAND Planbestemmelser til Kommunedelplan for Storsand, vedtatt av Hurum kommunestyre i sak 081/04, den STORSAND Planbestemmelser til Kommunedelplan for Storsand, vedtatt av Hurum kommunestyre i sak 081/04, den 28.09.04. 1.0 BYGGEOMRÅDER, 20-4 FØRSTE LEDD NR. 1. 1.1 I byggeområdene kan tiltak som nevnt i

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

B 3 BYGGESAKER OG MELDINGSSAKER. 3.1 Generelt

B 3 BYGGESAKER OG MELDINGSSAKER. 3.1 Generelt B 3 BYGGESAKER OG MELDINGSSAKER 3.1 Generelt Gebyr etter dette kapittelet faktureres tiltakshaver. Gebyr faktureres etterskuddsvis. Innfordringsmetoder går frem av pkt. 1.3 i kapittel 1. Ved betalingsmislighold

Detaljer

Opprydning i spredt bebyggelse Frognmodellen

Opprydning i spredt bebyggelse Frognmodellen Opprydning i spredt bebyggelse Frognmodellen Arnstein Flatlandsmo Prosjektleder Miljøkontoret Frogn kommune Frogn kommune 86 km 2 13116 innbyggere (1.1. 2003) 150 pers/km 2 85 % bosatt i tettbygd strøk

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 47/18 Arkivsaksnr: 2012/5056-4 Saksbehandler: Ann Kristin Røkke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 47/3 - Krokvika, Langstein dispensasjon fra byggeforbudet i LNFområdet

Detaljer

Næring, miljø og teknisk Flatanger. Johan Lauvsnes, Lauvøya - klage på vedtak om fradeling av hyttetomt på 2150 m2

Næring, miljø og teknisk Flatanger. Johan Lauvsnes, Lauvøya - klage på vedtak om fradeling av hyttetomt på 2150 m2 Flatanger kommune Næring, miljø og teknisk Flatanger Saksmappe: 2009/6854-20 Saksbehandler: Hans Petter Haukø Saksframlegg Johan Lauvsnes, Lauvøya - klage på vedtak om fradeling av hyttetomt på 2150 m2

Detaljer

Plansaksgebyrer Gebyrregulativet er hjemlet i plan- og bygningslovens 33-1

Plansaksgebyrer Gebyrregulativet er hjemlet i plan- og bygningslovens 33-1 Plansaksgebyrer Gebyrregulativet er hjemlet i plan- og bygningslovens 33-1 1 Alminnelige bestemmelser a) Gebyret for reguleringsplaner og konsekvensutredninger faktureres ved mottatt komplett planforslag/utredning.

Detaljer

Boplikt på boligeiendommer i Tana kommune - Vurdering av innføring av nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) etter 7 i konsesjonsloven.

Boplikt på boligeiendommer i Tana kommune - Vurdering av innføring av nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense) etter 7 i konsesjonsloven. Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: L70 Arkivsaksnr: 2016/840-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 46/2016 02.06.2016 Boplikt på boligeiendommer i Tana kommune

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/7254-9 Arkiv: GNR/B 32/464 Sakbeh.: Ann Elisabeth Karlsen Sakstittel: KLAGE PÅ VEDTAK DELING AV EIENDOM TYTTEBÆRVEIEN 4

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/7254-9 Arkiv: GNR/B 32/464 Sakbeh.: Ann Elisabeth Karlsen Sakstittel: KLAGE PÅ VEDTAK DELING AV EIENDOM TYTTEBÆRVEIEN 4 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/7254-9 Arkiv: GNR/B 32/464 Sakbeh.: Ann Elisabeth Karlsen Sakstittel: KLAGE PÅ VEDTAK DELING AV EIENDOM TYTTEBÆRVEIEN 4 Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens innstilling:

Detaljer

DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING

DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING 13.11.2013 DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING Anna Karin Hellstrøm Sivilarkitekt Avdelingsleder Plan Hvaler kommune, Østfold 5 november 2013 Seksjon for opplæring og kultur DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Hvaler kommune. Areal og byggesak. Regler, prosedyrer og praksis. Byggetiltak i Hvaler kommune

Hvaler kommune. Areal og byggesak. Regler, prosedyrer og praksis. Byggetiltak i Hvaler kommune Areal og byggesak Regler, prosedyrer og praksis Byggetiltak i Hvaler kommune Lov og plangrunnlag Plan- og bygningsloven Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

Detaljer

GENERELLE BESTEMMELSER 2013

GENERELLE BESTEMMELSER 2013 GENERELLE BESTEMMELSER 2013 A.1 Gebyrer etter dette regulativ betales etter faktura utstedt av Økonomienheten. Betaling kan kreves før forretning berammes eller arbeid igangsettes, eller før tillatelser

Detaljer

Definisjoner: Gebyr for behandling av plansaker, byggesaker Bruksareal: Måleregel for areal fastlagt i GAB, jfr. NS 3940.

Definisjoner: Gebyr for behandling av plansaker, byggesaker Bruksareal: Måleregel for areal fastlagt i GAB, jfr. NS 3940. GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING AV REGULERING OG BYGGESAKER 2008. Vedtatt i Siljan kommunestyre Definisjoner: Byggesaksgebyr: Gebyr for behandling av plansaker, byggesaker Bruksareal: Måleregel for areal

Detaljer

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05

REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 REGULERINGSPLAN KOKELV VEST REGULERINGSBESTEMMELSER Datert 23.05.05 1. FORMÅLET MED PLANEN Formålet med reguleringsplanen og tilhørende bestemmelser er å legge forholdene til rette for etablering av hotell/rorbuer,

Detaljer

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina.

Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer. Reguleringsplanen for Ekralia hyttefelt oppheves ved vedtak av kommunedelplan Østgreina. UTKAST Kommunedelplan Østgreina, bestemmelser og retningslinjer Planbestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Kommunestyret 00.00.00, sak 00/00, justert i henhold til vedtak. 1 Planens rettsvirkning Arealbruken

Detaljer

Endring av to bestemmelser i kommuneplanens arealdel.

Endring av to bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.02.2017 11896/2017 2015/5827 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/9 Komite for plan, næring og miljø 08.03.2017 17/29 Bystyret 30.03.2017 Endring

Detaljer

Klage gbnr 13/196 Dueveien 24 - Nøtterøy - rive eksisterende garasje og oppføring av tilbygg til bolig

Klage gbnr 13/196 Dueveien 24 - Nøtterøy - rive eksisterende garasje og oppføring av tilbygg til bolig Nøtterøy kommune Postboks 250 3163 Nøtterøy Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Lars Gustavsen 2010/7542 07.05.2012 33 37 11 52 Arkivnr: 423.1 Klage gbnr 13/196 Dueveien

Detaljer

RINGEBU KOMMUNE-GEBYRREGULATIV 2015

RINGEBU KOMMUNE-GEBYRREGULATIV 2015 RINGEBU KOMMUNE-GEBYRREGULATIV 2015 FOR PLAN OG BYGGESAKER- gjeldende f.o.m. 01.01.2015 Jf. Pbl 33-1 Fra 01.07. 2015 settes grunnbeløpet B til kr. 1505 Alle arealer i gebyrregulativet er basert på bruksareal

Detaljer

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marit Lillegraven Haakaas FE - 143 15/1619

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marit Lillegraven Haakaas FE - 143 15/1619 Trøgstad kommune Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marit Lillegraven Haakaas FE - 143 15/1619 Høring - forslag til endringer av kommuneplanens arealdel (hyttevedtekter) Saksnr Utvalg Type Dato

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Karl G Gaare Sildråpeveien 40 C 7048 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: FLUDEM 2014/4329 Dato: 27.03.2015 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom:

Detaljer

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen?

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen? Forvaltning av strandsonen langs sjøen - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen? Forvaltning av strandsonen langs sjøen RAMMER Plan- og bygningsloven - 1-8 o o o o o I 100 metersbeltet

Detaljer

Søknad om dispensasjon fra krav om reguleringsplan for mindre tiltak på Laukeng, Saltstraumen Basecamp. Gnr. 89, Bnr. 3

Søknad om dispensasjon fra krav om reguleringsplan for mindre tiltak på Laukeng, Saltstraumen Basecamp. Gnr. 89, Bnr. 3 Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.12.2008 68178/2008 2007/5923 89/3 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/11 Planutvalget 27.01.2009 Søknad om dispensasjon fra krav om reguleringsplan

Detaljer

GEBYRREGULATIV PLAN- OG BYGGESAKER 2011 A. DELINGSSAKER. (pbl. 20-1 nr m) DELINGSSAKER.

GEBYRREGULATIV PLAN- OG BYGGESAKER 2011 A. DELINGSSAKER. (pbl. 20-1 nr m) DELINGSSAKER. GEBYRREGULATIV PLAN- OG BYGGESAKER 2011 A. DELINGSSAKER. (pbl. 20-1 nr m) DELINGSSAKER. For behandling av søknad om fradeling av areal som ikke er i henhold til vedtatt reguleringsplan, skal det betales

Detaljer

GBNR 35/43 - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM NAUST

GBNR 35/43 - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM NAUST GBNR 35/43 - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM NAUST Sakstittel: Gbnr 35/43 - Bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig Tiltakshaver: Jostein Jakobsen Frist for behandling: 07.05.16 Befaring: Nei Saksfremlegg

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2008-2020

UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2008-2020 UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2008-2020 Kommunestyrets endelige vedtak 8. oktober 2008, 10. desember 2008, og 11. mars 2009. Juridiske bindende bestemmelser er uthevet med henvisning

Detaljer

GBNR 6/8 - FLORVÅG - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING

GBNR 6/8 - FLORVÅG - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING GBNR 6/8 - FLORVÅG - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING Sakstittel: Gbnr 6/8 - Fradeling av boligtomt Tiltakshaver: Frist for behandling: 03.11.16 Befaring: Ja Saksfremlegg Utvalg

Detaljer

Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Lysthushaugen Sør Skjerstad

Sluttbehandling av detaljreguleringsplan for Lysthushaugen Sør Skjerstad Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.02.2013 9998/2013 2012/2268 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/13 Komite for plan, næring og miljø 07.03.2013 13/29 Bystyret 21.03.2013 Sluttbehandling

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/803-01.06.2016 Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre

Detaljer

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms.

Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Forskrift 12. juni. 2012, om Tilknytningsplikt til kommunal vannforsyning, Karlsøy kommune, Troms. Fastsatt av Karlsøy kommunestyre den 12.6.2012. med hjemmel i: Lov av 27. juni 2008 om planlegging og

Detaljer

Strandsonen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Strandsonen. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Strandsonen Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/kysten/strandsonen/ Side 1 / 5 Strandsonen Publisert 18.06.2015 av Miljødirektoratet Det er ved kysten de fleste av oss bor og

Detaljer

Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan.

Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan. Klage på vedtak om avslag på dispensasjon for oppføring av bolig i LNF- område i kommuneplan. Sak.nr. 201116162 Gbnr: 93/163 Saksbehandler Ronald Kvamme Vedtaksdato: 07.11.2011 Tiltakshaver: Evy Margrethe

Detaljer

Gebyrregulativ for plan- og byggesak Porsgrunn kommune 2009

Gebyrregulativ for plan- og byggesak Porsgrunn kommune 2009 Gebyrregulativ for plan- og byggesak Porsgrunn kommune 2009 Definisjoner: Byggesaksgebyr Bruksareal Bygningstype Etasjeantall Gebyr for behandling av plansaker og byggesaker Måleregel for areal fastlagt

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Øystein Rognes Gamle Kongevei 57 7043 TRONDHEIM Deres ref: Vår ref: AUDSLA 2014/2464 Dato: 11.02.2015 Søknad om oppføring av veranda og

Detaljer

Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa

Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa MELØY KOMMUNE ALT.2 Reguleringsbestemmelser Utarbeidet av: Dato: 4. november 2011 Reguleringsbestemmelser Hyttefelt H601, 8178 Halsa Side 1 av 5 4.

Detaljer

FORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLING

FORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLING FORSLAG TIL RETNINGSLINJER FOR SAKSBEHANDLING 17.03.2017 1. Retningslinjer for vurdering av hvorvidt oppdeling av boenheter til hybler utløser krav om særskilt tillatelse etter kommuneplanens arealdel

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE vedlegg 4 Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode Dato 12/162-10 PLID 2012 003 01.06.2012 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy

Detaljer

- REGULERINGSBESTEMMELSER BJØRKLISLETTET HYTTEOMRÅDE I RINDAL KOMMUNE

- REGULERINGSBESTEMMELSER BJØRKLISLETTET HYTTEOMRÅDE I RINDAL KOMMUNE - REGULERINGSBESTEMMELSER BJØRKLISLETTET HYTTEOMRÅDE I RINDAL KOMMUNE INNHOLD REGULERINGSBESTEMMELSER... 3 PLANOMRÅDET REGULERES TIL FORMÅLENE:... 3 PLANGJENNOMFØRING.... 3 1 BYGGEOMRÅDER... 3 FRITIDSBEBYGGELSE...

Detaljer

Saksframlegg. Utsatt behandling: Søknad om dispensasjon - rive eksisterende bod og lekehytte - samt nytt tilbygg - GB 12/29 - Vragevigheia 25

Saksframlegg. Utsatt behandling: Søknad om dispensasjon - rive eksisterende bod og lekehytte - samt nytt tilbygg - GB 12/29 - Vragevigheia 25 Søgne kommune Arkiv: 12/29 Saksmappe: 2014/1187-26334/2014 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 22.08.2014 Saksframlegg Utsatt behandling: Søknad om dispensasjon - rive eksisterende bod og lekehytte - samt

Detaljer

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kvitsøy kommune Kommuneplan 2011-2022 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Sist datert: 14.06.2011 (rev B - til offentlig ettersyn) 1 Generelle bestemmelser ( 11-9) 1.1 Bestemmelsenes avgrensning Bestemmelsene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 108/2 Arkivsaksnr.: 12/286

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 108/2 Arkivsaksnr.: 12/286 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: GNR 108/2 Arkivsaksnr.: 12/286 SØKNAD OM DISPENSASJON TIL FASADEENDRING OG TILBYGG TIL HYTTE GNR 108/2 Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens

Detaljer

Tiltak som krever søknad og tillatelse 20 3 m² BRA 2015 2016 a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging

Tiltak som krever søknad og tillatelse 20 3 m² BRA 2015 2016 a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging Gebyrer etter plan- og bygningsloven og forurensningsloven Tiltak som krever søknad og tillatelse 20 3 m² BRA 2015 2016 a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging Nybygg bolig (alt innenfor bolig)

Detaljer

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2).

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2). Oppdal kommune Teknisk etat OPPDAL Trondheim, den 3. desember 2010 STØLTRØA, OPPDAL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED BESTEMMELSER PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planforslaget er innsendt 12.03.2010 av Grimstad

Detaljer

Avgiftssatser 2016. Kommunestyrets vedtak. (ksak 128/15)

Avgiftssatser 2016. Kommunestyrets vedtak. (ksak 128/15) Avgiftssatser 2016 Kommunestyrets vedtak (ksak 128/15) 15.12.2015 PLAN OG BYGGESAKER Med hjemmel i Pbl 33-1 Fra 01.01. 2016 settes grunnbeløpet B til kr. 1580 Alle arealer i gebyrregulativet er basert

Detaljer

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022

Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Plan- og byggesaksbehandling og kommuneplanens arealdel 2010-2022 Disposisjon Plan- og bygningsloven Planer Kommuneplan Reguleringsplan Planprosess Byggesaksbehandling Kommuneplanens arealdel 2010-2022

Detaljer

BYGGE- OG PLANSAKER. 3.2 PLANSAKER (Kap 12) Behandlingsgebyr: 2014 2015 INKL MVA endr. INKL MVA

BYGGE- OG PLANSAKER. 3.2 PLANSAKER (Kap 12) Behandlingsgebyr: 2014 2015 INKL MVA endr. INKL MVA 3. Gebyrer for arbeider etter plan- og bygningsloven ( 33-1) 3.2 PLANSAKER (Kap 12) INKL MVA endr. INKL MVA 3.2.1 Generelle bestemmelser NB Etter dette regulativet kreves gebyr for behandling av: - Forslag

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR JORDBÆRLIA HYTTEFELT, GNR.98 BNR.2,3 LENSVIK. Plankart datert:13.05.03 Egengodkjent: 03.09.2003

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR JORDBÆRLIA HYTTEFELT, GNR.98 BNR.2,3 LENSVIK. Plankart datert:13.05.03 Egengodkjent: 03.09.2003 Agdenes kommune REGULERINGSBESTEMMELSER FOR JORDBÆRLIA HYTTEFELT, GNR.98 BNR.2,3 LENSVIK Plankart datert:13.05.03 Egengodkjent: 03.09.2003 Endring i bestemmelsene vedtatt: 01. 03.2006 (pkt. 3.1.3) Planens

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

Vedtak i klagesak vedrørende avslag på søknad om deling - Ås kommune - Sundbyveien 93 - gbnr 98/20

Vedtak i klagesak vedrørende avslag på søknad om deling - Ås kommune - Sundbyveien 93 - gbnr 98/20 Juridisk avdeling Ås kommune Postboks 195 1431 Ås Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres

Detaljer

Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig - gbnr 155/18

Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig - gbnr 155/18 Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2014/2800-5 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 16.02.2015 Saksbehandler: Håvard Kvernmo Søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig -

Detaljer

GNR.87/107 - HVALSMOVEIEN 10 - UTLEIEBOLIGER

GNR.87/107 - HVALSMOVEIEN 10 - UTLEIEBOLIGER GNR.87/107 - HVALSMOVEIEN 10 - UTLEIEBOLIGER Arkivsaksnr.: 13/688 Arkiv: BYG 87/107 Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 22.04.2013 Forslag til vedtak: Hovedkomiteen

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Søgne kommune Arkiv: 38/139 Saksmappe: 2015/1081-1684/2016 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 14.01.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

Hemsedal kommune - Gbnr 76/64, 76/65 og 76/66 - Hemsedal Ski Lodge AS - klage på vedtak om midlertidig forbud mot tiltak

Hemsedal kommune - Gbnr 76/64, 76/65 og 76/66 - Hemsedal Ski Lodge AS - klage på vedtak om midlertidig forbud mot tiltak Vår dato: 14.08.2013 Vår referanse: 2013/2961 Arkivnr.: 423.1 Deres referanse: Saksbehandler: Else Høstmælingen Hemsedal kommune Innvalgstelefon: 32 26 66 62 3560 HEMSEDAL Hemsedal kommune - Gbnr 76/64,

Detaljer

GENERELLE BESTEMMELSER

GENERELLE BESTEMMELSER A.1 GENERELLE BESTEMMELSER 2014 Gebyrer etter dette regulativ betales etter faktura utstedt av Økonomienheten. Betaling kan kreves før forretning berammes eller arbeid igangsettes, eller før tillatelser

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 29.01.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbolig

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /09

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /09 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200803344 : O: : 101-79 : Randi Sunde : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 23.09.09

Detaljer

Bruksendring når trengs det søknad? Ingebjørg Haug Seniorrådgiver

Bruksendring når trengs det søknad? Ingebjørg Haug Seniorrådgiver Bruksendring når trengs det søknad? Ingebjørg Haug Seniorrådgiver Oversikt over emnet Hvorfor er det søknadsplikt? Hjemmel for å kreve søknad for bruksendring Hva er en bruksendring? Sak om asylmottak

Detaljer

Reguleringsplanen for Syningset / Lyseren viser områder med disse reguleringsformål:

Reguleringsplanen for Syningset / Lyseren viser områder med disse reguleringsformål: Nes kommune Planid.: 01200405 Reguleringsplan for Syningset / Lyseren pr. 12.04.2011 Reguleringsformål Reguleringsplanen for Syningset / Lyseren viser områder med disse reguleringsformål: PBL 25.1 PBL

Detaljer

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kvitsøy kommune Kommuneplan 2010-2022 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel Vedtatt: 07.05.2012 1 Generelle bestemmelser ( 11-9) 1.1 Bestemmelsenes avgrensning Bestemmelsene og plankartet gjelder alle

Detaljer

SAKSFREMLEGG GNR 132 BNR 53, 535 OG BREVIKVEIEN KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG - TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG

SAKSFREMLEGG GNR 132 BNR 53, 535 OG BREVIKVEIEN KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG - TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG Behandles i: Plan- og miljøutvalget GNR 132 BNR 53, 535 OG 153 - BREVIKVEIEN 155 - KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG - TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Fra ANS SØK Batchelor Arkitekter

Detaljer

Byggeplaner. hva er unntatt og hva må du søke om? Må alt dette søkes om? Informasjon til tiltakshaver og søker Byggeplaner

Byggeplaner. hva er unntatt og hva må du søke om? Må alt dette søkes om? Informasjon til tiltakshaver og søker Byggeplaner Byggeplaner hva er unntatt og hva må du søke om? Må alt dette søkes om? Når du skal bygge noe kan det være søknadspliktig etter plan- og bygningsloven (pbl) 20-2 eller det kan være unntatt søknadsplikt

Detaljer

VEDTAK ETTER BEGRENSET HØRING AV BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEPLANENES AREALDEL /11 Kommunestyret

VEDTAK ETTER BEGRENSET HØRING AV BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEPLANENES AREALDEL /11 Kommunestyret Side 1 av 6 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 09/1218-150 Saksbehandler: Erin Sandberg VEDTAK ETTER BEGRENSET HØRING AV BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEPLANENES AREALDEL 2010-2011 29/11

Detaljer