Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2014/20 Hilde M. Myrvold, barnevernssjef / Hilde Graff, avdelingsdirektør

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2014/20 Hilde M. Myrvold, barnevernssjef / Hilde Graff, avdelingsdirektør Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget Barne- og ungekomiteen Barne- og ungdomsrådet Rådet for funksjonshemmede Status barnevern verbalvedtak Sammendrag: Saken omhandler en redegjørelse for situasjonen i barneverntjenesten, og de utfordringene vi ser vi står overfor, samt tiltak for å møte disse utfordringene. Bakgrunn for saken: Bakgrunnen for saken å gi bydelens politikere en orientering om status ved bydelens barnevernstjeneste samt å besvare verbalvedtak VB 4 Barnevern, som ble vedtatt under budsjettbehandlingen 2014 og har følgende ordlyd: Bydelsutvalget har tidligere pekt på forbedringsområder i bydelens oppfølging av barn i fosterhjem. Dette har blitt bedre. Bydelsutvalget mener det er viktig at de barna vårt barnevern overtar omsorgen for skal få best mulig oppfølging. Dette er viktig, en rapport fra Riksrevisjonen viser eksempelvis at barnevernsbarn i institusjon får en mangelfull skolegang, noe som gjør voksenlivet vanskeligere. Bydelsutvalget ønsker en bred gjennomgang a bydelens barnevern. Vi ønsker at det settes klare målsetninger og resultatmål for barnevernets arbeid. Vi ønsker at bydelens barnevern undersøker mulige tiltak for å minske kostnadene ved institusjonsplasseringer. Blant tiltakene som bør vurderes er forsterket samarbeid med andre bydeler og om det finnes alternative løsninger til kjøp av dyre institusjonsplasser. Saksframstilling: Innledning: Barneverntjenesten står overfor utfordringer både faglig og økonomisk. Tallene i tabellen under viser at antall saker og meldinger har vært relativt stabilt de siste årene, mens det har vært en kraftig økning i antall omsorgsovertakelser. Antallet hittil i år er ikke høyt, men det forberedes framlegg for mange saker for Fylkesnemda i løpet av høsten og vinteren 2014/2015. Antall akuttplasseringer har også vært høyt. Det har vært en betydelig satsning på barnevernet i Norge de siste årene både når det gjelder ressurser og kompetanse, og det er grunn til å anta at det i vår bydel som mange andre steder

2 har ført til at flere alvorlige saker avdekkes og at kostnadene således øker fordi flere barn og ungdom får riktig hjelp. Dette er en ønsket nasjonal utvikling. Utviklingen i produksjonstall: Pr Antall meldinger i løpet av året Saker i familien i løpet av året Saker utenfor familien i løpet av året (plasserte barn) Antall barn totalt med tiltak i løpet av året Barn under omsorg pr Nye omsorgsovertakelser i løpet av året *1) 6 *2) Antall akuttvedtak i løpet av året Antall plasseringsdøgn i akuttinstitusjon og beredskapshjem i løpet av året *1) 2 ikke plassert i fosterhjem på grunn av bortføring *2) Antar at det vil bli sendt inn ca. 10 saker til nemda i løpet av høsten/vinteren Saker pr Meldinger i løpet av år 6-12 år år år Kommentarer til tabellen Antall meldinger er stabilt, det samme er antall saker med hjelpetiltak og antall saker totalt i barneverntjenesten i løpet av året. Dette betyr en faktisk nedgang i antall saker sammenlignet med andel barn i befolkningen. I perioden er andel barn 0-18 år i bydel Sagene økt med 15,3%. Antall plasseringer øker, og det har de to siste årene vært en kraftig økning i antall barn under omsorg dvs. nye omsorgsovertakelser. Dette er årsaken til det økte antallet plasseringsdøgn i beredskapshjem og akuttinstitusjon. Antall midlertidige plasseringsdøgn antas å være redusert ved utgangen av inneværende år, og det er forventet at antall nye omsorgsovertakelser vil ligge noe lavere for 2014 totalt enn for de to foregående år.

3 Statlige styrkingsmidler: I perioden er barneverntjenesten tilført ressurser til 7,5 stillinger. 3 av disse er brukt til arbeid med tiltak i familien, mens 4,5 stillinger er brukt til saksbehandling. Dette er statlige midler øremerket til barnevern. De siste stillingene vil være besatt , og er organisatorisk lagt til Familiens hus. I tillegg til stillinger har det også vært tilført ressurser til kompetanseheving. Mye av dette ble fordelt sentralt og ble brukt ved at det er satt i gang kompetansehevingsprogram for alle bydelene i Oslo som våre ansatte har deltatt på. Barneverntjenesten i vår bydel har i tillegg ulike fokusområder som det jobbes kontinuerlig med over tid. All kompetansehevning fokuseres inn på de områder som vi har pekt ut som satsningsområder. Dette er f.eks. arbeid med vold i nære relasjoner og barnesamtale. Vi har besluttet at økt kompetanse best nås gjennom langsiktig og planmessig fokus, og har derfor ønsket å bruke kompetansemidlene bydelen er tildelt ut ifra de fokusområder og planer som vi allerede har. Tildelte midler er av den årsak fordelt utover i et lengre perspektiv, og noe vil bli brukt i forbindelse med tiltaksutviklingen i Familiens hus. Meldinger: I tråd med nasjonalt fokus og felles fokus i alle barneverntjenestene i Oslo har man også i bydel Sagene vært opptatt av at meldinger om alvorlig bekymring knyttet til barns omsorgssituasjon skal nå fram til barneverntjenesten. For å få dette til er man avhengig av at det er kunnskap om omsorgssvikt i de instanser som møter barn og foreldre, og at slik kunnskap er tilgjengelig for befolkningen. Antall meldinger er stabilt. Meldinger vurderes innen en uke, og det åpnes undersøkelse i ca. to tredjedeler av sakene. Det kan iverksettes tiltak i undersøkelsesfasen, og barneverntjenesten kan initiere tiltak fra andre instanser. Det vil si at familien kan få hjelp umiddelbart etter at saken er åpnet og mens undersøkelsen pågår, og de kan få koordinert hjelp fra flere instanser i bydelen. Det har de siste årene vært stort fokus på å få fram barnets perspektiv, og det har skjedd en klar kompetanseheving i barneverntjenesten når det gjelder å snakke med barn. Dette ser ut til å ha ført til at man i større grad avdekker mer alvorlig vold og omsorgssvikt. Tiltak i familien: Antall barn som mottar tiltak i familien er også stabilt. Det har imidlertid i noen grad skjedd en endring i type tiltak. Som en hovedregel skal hjelpetiltak ha fokus på endring av barnets omsorgssituasjon. Det er avgjørende for barns oppvekst at familier får riktig hjelp så tidlig som mulig for å hindre skjevutvikling, og at foreldre og omsorgspersoner settes i stand til å utøve god nok omsorg for barnet. Stort fokus på evaluering av hjelpetiltak er nødvendig for å følge med at barnet og familien får riktig hjelp. I noen saker er det i tillegg nødvendig med kompenserende tiltak for å unngå plassering. Økonomisk hjelp til familien ytes kun unntaksvis fra barneverntjenesten. I saker hvor familien har økonomiske utfordringer, henvises disse som en hovedregel til NAV for vurdering av familiens økonomiske situasjon og behov for hjelp. Tiltak utenfor familien: Det har vært en økning i antall plasseringer de siste årene, og det har vært en stor økning i antall nye omsorgsovertakelser. Dette gjenspeiler også utgiftene til barnevernet, og arbeidsbelastningen på saksbehandlerne. En omsorgsovertakelse betyr mange runder i Fylkesnemda og tingretten, og krever betydelige saksbehandlingsressurser. Disse sakene er alvorlige, og disse barna er ofte midlertidig plassert i institusjon eller beredskapshjem i forkant av vedtaket om omsorgsovertakelse. Tilgangen på plasser i beredskapshjem er ikke

4 tilstrekkelig i Oslo, noe som kan bety langvarig opphold på institusjon i påvente av at saken skal behandles og at man skal finne varig plasseringssted. Hovedutfordringer og tiltak: Hjelpetiltak Barneverntjenesten har hatt for liten kapasitet og kompetanse i forhold til å jobbe systematisk med endringsrettede tiltak som kan bedre barns omsorgssituasjon. Ungdomstiltakene og tilretteleggertjenesten er sammen med andre instanser viktige og betydningsfulle tiltak for mange barn. Bydelen har imidlertid manglet nødvendige systematiske, endringsrettede tiltak rettet mot foreldrene og/eller hele familien. Dette forsøker man nå å gjøre noe med ved å etablere Familiens hus. Høsten 2014 starter fire nye familieveiledere som har svært omfattende og allsidig kompetanse, og sammen med de øvrige ressursene som er samlet der er det grunn til å tro at dette vil heve kvaliteten på tiltaksarbeid rettet mot de mest utsatte barna og deres familier. Det er også grunn til å tro at dette vil kunne bidra til at familier i enda større grad får rett hjelp til rett tid, og at barn får kortest mulig tid av sin barndom i en for dårlig omsorgssituasjon. Det er grunn til å tro at man på lengre sikt på denne måten vil kunne unngå noen plasseringer i fosterhjem og institusjon. Barneverntjenesten har også et utstrakt samarbeid med andre instanser i bydelen, som NAV, helsestasjon og barnehager. I løpet av høst 2014/vår 2015 skal det prøves ut en metode i egnede undersøkelsessaker, hvor aktuelle instanser trekkes inn tidlig og samtidig. Dette for å effektivisere undersøkelsen og samtidig sikre at man kommer inn med riktig hjelp fra riktig instans så tidlig som mulig. Undersøkelser vil også kunne avsluttes ved at barn og familier får nødvendig hjelp fra andre instanser enn barneverntjenesten. Midlertidige plasseringer Barne og familieetaten skal levere akuttplasser i beredskapshjem og institusjon til barn og ungdom som må plasseres midlertidig utenfor hjemmet. Det har vært mangel på tilgang på plasser i beredskapshjem (midlertidige fosterhjem) spesielt for de litt større barna. Dette er en krevende utfordring både faglig og økonomisk. Etter et omfattende forarbeid har byråden for helse og sosiale tjenester besluttet at det skal åpnes for at bydelene selv kan etablere egne beredskapshjem, og det er utarbeidet likelydende oppdragskontrakt for alle som skal være beredskapshjem for Oslo kommune. Denne er gjeldende fra Det er besluttet at vi i bydel Sagene skal rekruttere to egne beredskapshjem som skal kunne ta imot barn midlertidig og på kort varsel, og rekruttering og oppfølging av disse familiene skal gjøres av ansatte i Familiens hus. Dette arbeidet starter opp i september. Det er imidlertid slik at det er stor mangel på aktuelle familier til slike oppdrag i Oslo og omegn, bydelen skal konkurrere både med Barne- og familieetaten, øvrige bydeler, Bufetat (staten) samt private aktører om å finne de gode familiene som kan være aktuelle for slike oppdrag. Vi håper imidlertid at måten man velger å organisere dette arbeidet på i vår bydel, og lokal forankring kan bidra til at vi lykkes med å etablere egne beredskapshjem, og dermed også kan skape noe større grad av økonomisk forutsigbarhet når det gjelder akuttplasseringer. Det er også stort fokus på at akuttplasseringer skal ha så kort varighet som mulig. Disse sakene har høy prioritet, og det er fokus på at barneverntjenesten gjør alt de kan for å

5 redusere antall døgn i midlertidig tiltak. Der det er mulig forsøker man å flytte barn over i fosterhjem før saken har vært behandlet i Fylkesnemda. Langvarige plasseringer Det er store utfordringer knyttet til rekruttering av fosterhjem for mer varig plassering. Barne og familieetaten har ansvar for rekruttering og noe opplæring av fosterhjem, men de greier kun å skaffe slike familier til noen av barna og ungdommene som har behov for varige tiltak. Dette har sammenheng med blant annet at det er stor konkurranse om de aktuelle familiene, og mange aktører som kan overby hverandre både når det gjelder økonomisk godtgjøring, men også når det gjelder veiledning, oppfølging og avlastning. Mange familier som vurderer å bli fosterhjem er svært bevisste på hvilke betingelser de vil kunne få hos de ulike aktørene. Barne og familieetaten formidler plasser i såkalte familiebaser som er fosterhjem som er tilknyttet institusjonslignende tiltak. Dette er både offentlige, ideelle og private aktører. Disse plassene er vesentlig mer kostnadskrevende enn forsterkede fosterhjem, og en slik plass forplikter barnevernet økonomisk over svært mange år. Slike plasser koster fra ca 1,3 mill pr. år. Noen barn trenger klart slike forsterkede tiltak, men kanskje ikke like lenge som plasseringen skal vare. I noen saker tvinges barneverntjenesten til å gå inn på slike avtaler fordi det ikke finnes aktuelle ordinære forsterkede fosterhjem som kan ta imot barnet. Bydel Sagene greier i noen grad å rekruttere egne fosterhjem. Dette skjer ofte ved at familier som har barn plassert fra vår bydel anbefaler oss til andre aktuelle familier, ved at vi driver «gjenbruk» på gode familier, eller ved at fosterhjem kan være aktuelle for mer enn et barn. Mangelen på fosterhjem fører til at barn blir værende i midlertidige plasseringsalternativ lengre enn nødvendig. Dette har store økonomiske konsekvenser spesielt når barnet er midlertidig plassert i institusjon. Det er også svært uheldig for barnets utvikling, ettersom barnet har behov for å etablere seg i en varig omsorgssituasjon så raskt som mulig. Barneverntjenesten ønsker i samarbeid med Familiens Hus å rette større fokus mot rekruttering av egne fosterhjem, og vi vil prøve å etablere egne alternativ til omsorgsbaser tilknyttet institusjon. På den måten håper man å kunne redusere kostnadene til plasseringer utenfor familien. Det er et håp at bydelens ansatte og politikere vil kunne bidra i arbeidet med å rekruttere fosterhjem og beredskapshjem ved at vi i fellesskap setter fokus på behovet for å komme i kontakt med aktuelle egnede familier. Barneverntjenesten vil også fremme flere saker om adopsjon for Fylkesnemda. Dette er spesielt aktuelt i saker hvor helt små barn plasseres i fosterhjem, og plasseringen er ment å være varig. Ettervern Det har vært stort fokus på behovet for og effekten av ettervern for barnevernsbarn de siste årene. Ungdom kan motta ettervernstiltak fram til 23 år, og mange har behov for å opprettholde tiltak lenge etter fylte 18 år. Det er stort fokus på at disse ungdommene skal få mulighet til å fullføre videregående skole. Det er klar sammenheng mellom antall år med skolegang og behovet for hjelp i voksen alder. Mange trenger mer tid enn vanlig for å greie å fullføre videregående skole, og noen trenger å få mulighet til å bytte studieretning når det viser seg at valget de en gang gjorde ikke var riktig. Det er ønskelig at ungdom får mulighet til å bo i fosterhjem til de er ferdig med videregående skole på lik linje med det som er vanlig ellers for ungdom. Ofte er det også nødvendig med både praktisk og økonomisk oppfølging

6 når ungdom flytter i egen bolig, og noen må flytte tidligere enn det som kunne være ønskelig. Ungdom som faller ut av videregående skole, skal få bistand til arbeid og aktivitet samt eventuell utredning fra NAV. Der det er aktuelt søkes det å få til et samarbeid med NAV så tidlig som mulig. Det er ingenting i veien for at en ungdom kan få bistand fra NAV samtidig som barnevernssaken opprettholdes og ungdommen kan opprettholde sin kontakt med sin saksbehandler i barneverntjenesten. Det er ikke uvanlig at dette er et ønske ungdommen har, og at saksbehandler har hatt en viktig funksjon ettersom man har fulgt ungdommen og familien over mange år. Enslig mindreårige Barneverntjenesten har vedtak knyttet til 25 Enslig mindreårige asylsøkere. 12 av disse var over 20 år pr Ungdommene bor i fosterhjem, i bofellesskap eller i egen bolig. Bydelen får refundert 80% av sine utgifter fratrukket egenandel for de unge under 20 år. Barneverntjenesten og NAV samarbeider om oppfølgingen av disse ungdommene. De fleste enslig mindreårige (EMA) som har kommet til bydel Sagene, har blitt bosatt i bofellesskap sammen med andre EMA og en eller to miljøarbeidere som har bodd på stedet. Organiseringen av arbeidet med Enslig mindreårige asylsøkere skal vurderes når finansieringsordningen er avklart. Dette skjer i forbindelse med statsbudsjett Barneverntjenestens rolle : Man kan tenke seg at barneverntjenesten har en rolle og funksjon innenfor fem nivåer 1) Generelt forebyggende arbeid i bydelen 2) Forebyggende arbeid rettet mot utsatte grupper og /eller familier 3) Vedtak om hjelpetiltak 4) Vedtak om omsorgstiltak og plasseringer 5) Ettervern Barneverntjenestens ansvar i det generelle forebyggende arbeidet Bydelen har et ansvar for å følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekke omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter loven. Som ledd i disse oppgavene skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet. Samarbeid er et nøkkelbegrep i barnevernet. Samarbeidsfora skal gi bydelen økt kunnskap om problem og satsningsområder for utsatte grupper av barn og unge. Formål for samarbeid er blant annet å avklare ansvarsforhold mellom bydelsbarnevernet og de forskjellige instanser, å tydeliggjøre den nærmere oppgavefordeling og rolle mellom instansene, å tydeliggjøre reglene om taushetsplikt/opplysningsplikt/opplysningsrett og å ivareta brukernes rettssikkerhetsmessige forhold i samarbeidet. Det er lang tradisjon i bydelen med et formalisert samarbeid mellom barneverntjenesten og andre tjenester som er rettet mot befolkningen i bydelen, og spesielt mot utsatte grupper. Barneverntjenesten har jevnlige møte med samarbeidspartnere gjennom ulike samarbeidsfora

7 i bydelen. Samtlige instanser i bydelen som kommer i kontakt med barn og unge har mulighet for å delta i anonyme drøftingsmøter med barneverntjenesten. Barneverntjenesten er også tilgjengelig på telefon i arbeidstiden for drøftinger av saker, råd og veiledning og melding om bekymring. Barneverntjenesten deltar også på ulike møter, som fagdager, personalmøter o.s.v, på de ulike tjenestestedene, for å informere om barnevernets arbeid og bidra til å øke kompetansen hos de ansatte på de ulike tjenestestedene. Barneverntjenesten har flere år på rad arrangert fagdag med tema vold i nære relasjoner for ansatte i barnehager og skoler. Videre har barneverntjenesten vært en informant på førskoledager på bydelens skoler på lik linje med helsesøster, ppt og politi. Barneverntjenesten har også etablert et systematisk samarbeid med familievernet, med jevnlige møter hvor samarbeidet i enkeltsaker og samarbeid generelt blir satt på dagsorden. Barneverntjenesten er også i gang med etablering av samarbeidsmøter på ledernivå med DPS. Det er etablert møteforum mellom leder av barneverntjenesten og enhetsledere for bydelens barnehager og tilsvarende for rektorene på skolene i bydelen. Barneverntjenesten sitter også som medlem i kartleggingsteam for ulike aldersgrupper som er etablert i bydelen. Internt i Barne- og ungdomsavdelingen har det vært fokus på styrking av kompetansen når det gjelder utsatte barn og unge, og lederne i barneverntjenesten har deltatt på et felles kompetansehevingsprogram. Bydel Sagene er som kjent en bydel med et stort innslag av ulike minoritetsgrupper. Minoritetsarbeid har vært et definert satsningsområde for barneverntjenesten i flere år. Barneverntjenestens har en egen kompetansegruppe på dette området som har to hovedoppgaver. Det ene er å opparbeide seg kompetanse på dette området og spre denne kunnskapen videre til alle på kontoret. Dette gjøres gjennom informasjon og forelesninger, samt veiledning i enkeltsaker. Den andre hovedoppgaven er å bidra til å bedre barnevernets omdømme gjennom informasjon og dialog med minoritetsgrupper. Det er et ønske om et åpent barnevern med god kontakt med befolkningen i bydelen. i Det ble høsten 2013 arrangert en Åpen dag, med fokus på foreldrerollen og forventninger til denne, samt barns rettigheter og barneverntjenestens rolle. Dette er det ønskelig å gjenta. Forebyggende tiltak rettet mot utsatte grupper Barneverntjenesten har en aktiv rolle i arbeidet med barne- og fattigdom i bydelen. Det er et mål at barn og voksne i utsatte familier skal oppleve et samordnet tjenestetilbud fra barneverntjenesten og sosialtjenesten i NAV. I 2013 ble det igangsatt et fagutviklingsprosjekt med satsning på forebygging og reduksjon av fattigdom blant barnefamilier. Et mål var å øke kompetanse og koordinering på tvers av tjenester som jobber med barnefamilier og ungdom, utvikle samhandlingsrutiner som skal sikre at ungdom og familier får riktig hjelp på riktig nivå til riktig tid, og sikre at familier som barneverntjenesten er i kontakt med kan dra mer nytte av tjenester ved NAV. Det ble etablert en kontakttelefon i NAV hvor ansatte i barneverntjenesten lett kan komme i kontakt for drøfting av konkrete saker. Kontaktperson i NAV deltar jevnlig på drøftingsmøter i barneverntjenester for å lettere å kunne kobles på saker der en mener at NAV er rette instans for hjelp. Barneverntjenesten og NAV har også hatt et tett samarbeid rundt ungdom over flere år.

8 I 2013 ble det utarbeidet Oslostandard for samarbeid mellom barneverntjenesten og skole, og barneverntjenesten og barnehage. Barneverntjenesten har i flere år hatt lokale samarbeidsavtaler med skole og barnehage, disse er nå implementert i den nye Oslostandarden med konkretisering av samarbeidet lokalt i bydelen. Skolene og barnehagene har en kontaktperson i barneverntjenesten slik at det vil være enklere og en lavere terskel for å ta kontakt med barneverntjenesten ved behov. Utover dette gjennomføres månedlige drøftingsmøter som tidligere beskrevet. Vedtak om hjelpetiltak Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Av alle barn og unge som har kontakt med barneverntjenesten mottar ca. 70 % hjelpetiltak i hjemmet. Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn og ungdom god levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Det er et krav i barnevernloven at hjelpetiltak skal vurderes og ikke funnet å være tilstrekkelig til å sikre barnet en tilfredsstillende situasjon, før det besluttes tiltak om tvang. Det foreligger et stort behov for å rette mer systematisk fokus på de mest utsatte barna og deres familier, samt å styrke arbeidet med tidlig intervensjon for å fange opp disse familiene så tidlig som mulig. Dette er viktig for å forhindre ytterligere skjevutvikling, og dermed behov for mer omfattede og kostnadskrevende tiltak. Etablering av Nye Familiens Hus forventes å bidra til å sikre høy kvalitet på tiltak inn i familien, og vil føre til reduksjon av kjøp av slike tjenester fra private samt sikre at kompetanse ervervet gjennom arbeid med utfordrende saker blir i bydelen og kommer andre familier til gode. Barneverntjenesten skal ved siden av tiltak gjennom Familiens Hus, sørge for å iverksette andre tiltak som er nødvendig etter intensjon i barnevernloven. Barneverntjenesten samarbeider med andre tjenester som barnet og familien er i kontakt med, som for eksempel barnehage, skole, helsestasjon, NAV, BUP og voksenpsykiatrien. Dette samarbeidet forpliktes da ofte gjennom vedtak om ansvarsgruppe som koordineres av barneverntjenesten. Barneverntjenesten har implementert familieråd som et tiltak alle familier som ønsker det får tilbud om. Forskning har vist at familieråd er et godt virkemiddel for å inkludere familien i beslutningsprosesser i barnevernssaker. Når hjelpetiltak vedtas, skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan. Barnevernet skal følge nøye med hvordan det går med barnet og foreldrene, og vurdere om det er nødvendig med nye tiltak eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig. Barnevernet har deltatt i prosjektet: Evaluering av hjelpetiltak med tiltaksplaner som praktisk forankring. Hovedfokus i prosjektet har vært å utvikle gode evalueringsredskaper for der i gjennom å heve kvaliteten på tiltaksjobbingen og sikre at tiltak blir evaluert i henhold til oppsatte mål. Omsorgsovertakelse og/ eller plassering Ved utgangen av 2013 var 70 barn under omsorg av barneverntjenesten, det er ca. 25 % av den totale saksmengden. Av disse bor de aller fleste barn og unge i fosterhjem eller

9 familiebase. Det er kun få som bor i rene barneverninstitusjoner. Noen barn bor over tid i institusjon. Det er Barne- og familieetaten som er ansvarlig for å tilby institusjonsplasser til bydelene. Dette gjelder både kommunale og private institusjonsplasser. I de øvrige kommunene er dette ansvaret lagt til BUF- etat (staten). Bydelene har ikke anledning til selv å etablere institusjonstiltak. Fylkesmannen er ansvarlig for å føre tilsyn med både private og offentlige institusjoner. Barneverntjenesten har et særskilt ansvar for de barna som vi har tatt omsorgen for. Når det gjelder oppfølging av fosterhjem, så skal disse ha minimum fire oppfølgingsbesøk fra barneverntjenesten i løpet av året med mindre det er fattet vedtak om redusert oppfølging. Gjennomsnittlig antall oppfølgingsbesøk pr. barn var i ,74. For å sikre at det er tilstrekkelig fokus på oppfølging av barn under omsorg, er disse oppgavene lagt til et eget team i barneverntjenesten. Dette for å unngå at håndtering av akuttsaker går på bekostning av oppfølging av barn under omsorg. Ved en slik organisering vil kompetansen på dette området være høy og oppfølgingen av god kvalitet. Det er stort fokus på å unngå utilsiktede flyttinger. Når det gjelder oppfølging av barnets skolegang, er dette ansvaret gitt til de som har daglig omsorg for barnet, dvs. fosterhjem og ansatte i institusjon for de få barna dette gjelder. Tema skole er ofte et punkt i barnets tiltaksplan, og er således et område det er stort fokus på. For noen av disse barna er skolegangen et utfordrende område. Dette har sammenheng med at de belastninger barna har hatt påvirker deres evne og mulighet for å tilegne seg kunnskap, noe som betyr at disse barna ofte trenger lenger tid enn andre for eksempel for å kunne fullføre videregående skole. Økonomi: I byrådets budsjettforslag for 2014 er FO2B, barnevern, tildelt 119,5mill. Vedtatt budsjett for bydelens barnevernstjeneste etter budsjettjusteringer er for ,5 mill. Prognosen for 2014 pr. d.d. er anslått til 119,5 mill. Dette er tilnærmet lik byrådets budsjettforslag, men 7 mill. over bydelens vedtatte budsjett for Når det gjelder hele FO2B, barnevern, helsestasjon og ungdomstiltak, er byrådets budsjettforslag for bydel Sagene satt til 156 mill. I bydelens budsjett er det avsatt 146 mill. til dette formålet. Med et prognosert merforbruk i bydelens barnevernstjeneste på 7 mill. ender bydelen på 155 mill. på hele formålskapittelet. Anslått forbruk for 2014 på hele formålskapittel FO2B er tilnærmet likt byrådets budsjettforslag for formålskapittelet. Med unntak av barnevern er det i bydelens budsjett FO2B avsatt tilnærmet det samme som i byrådets budsjettforslag og prognosen pr. d.d. tilsier at budsjettet overholdes. Oppsummering 1. Barneverntjenesten skal videreutvikle en aktiv rolle i bydelen når det gjelder forebyggende arbeid rettet mot barn, ungdom og deres familier. 2. Barneverntjenesten skal fortsatt bidra med kunnskap og kompetanse til øvrige tjenestesteder som treffer utsatte barn, ungdom og familier. 3. Barneverntjenesten skal fortsatt samarbeide tett med øvrige instanser som yter tjenester til utsatte familier, og skal bidra til at familier får riktig hjelp fra riktig instans til riktig tid.

10 4. Barneverntjenesten skal i samarbeid med Nye familiens hus utvikle kompetanse på endringsrettede tiltak rettet mot barn, ungdom og familier, og det skal settes fokus på kontinuerlig og systematisk evaluering av hjelpetiltak. 5. Barneverntjenesten skal i samarbeid med tilretteleggertjenesten evaluere tilretteleggertjenestens tiltak, og eventuelt utvikle nye i tråd med barneverntjenestens behov for effektive hjelpetiltak. 6. Barneverntjenesten skal sammen med nye Familiens hus etablere egne beredskapshjem tilknyttet bydelen som skal kunne ta imot barn midlertidig og på kort varsel. Dette skal bidra til større økonomisk forutsigbarhet for barneverntjenesten når det gjelder utgifter til akuttplasseringer. 7. Barneverntjenesten skal sammen med Nye Familiens hus videreutvikle arbeidet med rekruttering og oppfølging av fosterhjem. Dette skal bidra til at barn blir værende kortere tid i midlertidige tiltak. 8. Barneverntjenesten skal fortsatt ha fokus på å drive godt ettervernsarbeid, hvor ungdom med ettervernstiltak får tilstrekkelig oppfølging 9. Organiseringen av arbeidet med Enslig mindreårige flyktninger skal gjennomgås, og det skal utarbeides nye rutiner og struktur for dette arbeidet. Resultatmål Barneverntjenesten skal tilby gode endringsrettede hjelpetiltak som bidrar til gode omsorgsbetingelser for barn og unge i utsatte familier. Barneverntjenesten skal bidra til at ungdom som mottar hjelpetiltak eller omsorgstiltak i størst mulig grad skal få mulighet til å fullføre videregående skole og utvikle selvstendighet og selvhjulpenhet. Barneverntjenesten skal ikke ha fristoverskridelser på undersøkelser Barneverntjenesten skal oppfylle kravet om at det skal være tiltaksplaner i alle saker, og disse skal evalueres etter oppsatt plan. Barneverntjenesten skal oppfylle kravet om fire oppfølgingsbesøk for barn i fosterhjem, og skal sikre at fosterhjem får tilstrekkelig veiledning. Barnevernstjenesten skal ha mest mulig kostnadseffektive tiltak innenfor det lovverk de er satt til å forvalte. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. BYDEL SAGENE Marius Trana bydelsdirektør