Fellesforbundet. Faglig-politisk regnskap. Partienes standpunkter til Fellesforbundets saker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fellesforbundet. Faglig-politisk regnskap. Partienes standpunkter til Fellesforbundets saker"

Transkript

1 Fellesforbundet Faglig-politisk regnskap Partienes standpunkter til Fellesforbundets saker Stortingsvalget 2009

2 Forord De rødgrønne partiene sa i 2005 at dersom de vant stortingsvalget, ville de gå sammen og danne regjering. Det standpunktet hadde Fellesforbundets støtte, og vi deltok i valgkampen for å skape et slikt flertall. Det ble flertall for de rødgrønne. Fire år seinere kan vi se tilbake på en stortingsperiode der veldig mye av det vi har vært opptatt av er gjennomført. Derfor sier vi at vi vil ha fire nye rødgrønne år. Det er behov for samfunnsmessig styring, for en enda bedre fordeling av verdiene som skapes, for fortsatt utbygging av velferden og samtidig ha et næringsliv som skaper og trygger arbeidsplasser. Svaret på finanskrisa er en aktiv stat som setter inn midler og tiltak for å holde aktiviteten oppe og skape grunnlag for trygge arbeidsplasser i hele landet. Det har i denne stortingsperioden blitt skapt flere arbeidsplasser. Fram til finanskrisa ble arbeidsløsheten halvert. Ledigheten er siden økt, men likevel er den klart lavere (juli 2009) enn under den forrige regjering. De forverringene i arbeidsmiljøloven den forrige regjering vedtok sørget dagens regjering for at ikke ble gjennomført. Forverringen i dagpengerettighetene er omgjort. Det er vedtatt kraftfulle tiltak mot sosial dumping. Tjenestepensjon for alle er gjennomført og AFP er sikret for flere år framover. Det er ført en mer aktiv næringspolitikk og sammenhengen mellom næringspolitikk, klima og energi er kommet mye mer i fokus. Dette arbeidet er det viktig at de rødgrønne får fortsette med. Dette heftet er delt i to. Den første delen inneholder oversikt over en del saker vi har arbeidet aktivt med i denne stortingsperioden og viser hvordan det har gått med sakene. Den andre delen er oversikt over viktige saker Fellesforbundet er opptatt av, og hva partiene sier om disse i sine programmer. Norge er et land der de politiske motsetningene kanskje ikke er så store. Alle partier har saker som vil ha Fellesforbundets støtte. På enkelte saksområder er det vanskelig å finne de reelt sett store motsetningene. Men på flere områder er de der likevel. Dette heftet viser at særlig på områder som gjelder arbeidslivet, statens rolle i økonomien og statens eierskap, skatt og fordeling, så er forskjellene ganske så store mellom de rødgrønne og høyrepartiene. Og forskjellene vil kunne føre til endringer av samfunnet ganske så raskt. Vi håper dette heftet vil gi informasjon og kunnskap om det forbundet har arbeidet med i perioden og om det vi er opptatt av framover. Vi håper også det vil bli brukt i den politiske diskusjonen på arbeidsplassene, og som grunnlag for samtaler, diskusjoner, artikler og innledninger både i stortingsvalgkampen og seinere. Med hilsen Arve Bakke 2

3 Del 1 hva har vi tatt opp av saker hva har skjedd med dem? 3 Arbeidsledighet Fellesforbundet har i perioden vært opptatt av det skal føres en økonomisk politikk og en næringspolitikk som bidrar til lav ledighet. Vi har vært opptatt av at statsbudsjettene brukes på områder som gir vekst i sysselsetting og nødvendige arbeidsmarkedstiltak. Denne strategien har Regjeringa stått for. Arbeidsledigheten ble fram til mot siste del av 2008 halvert og den registrerte ledigheten kom under 2 prosent. Det ble i denne perioden skapt flere arbeidsplasser, og det var vekst innenfor de fleste næringer. Utvikling i sysselsetting henger sammen med hvordan de økonomiske konjunkturene utvikler seg. Men også politikk bestemmer så avgjort utviklingen. Mye av veksten i sysselsettinga i Norge skyldes styrket kommuneøkonomi og en mer aktiv næringspolitikk. Omfanget av arbeidsmarkedstiltak ble holdt oppe, selv om ledigheten ble lavere. Regjeringa har foreslått og fått vedtatt en ungdomsgaranti som sikrer arbeidsmarkedstiltak innen seks måneders ledighet for ungdom under 25 år. For denne aldersgruppa er dette særlig viktig fordi det er yngre arbeidere som er rammet sterkest av ledigheten. Det er også vedtatt en garanti om arbeidsmarkedstiltak eller opplæring for dem som har gått ledige ut dagpengeperioden. I praktisk politikk har det ikke vært stor uenighet om en slik linje. Men det er regjeringa som har drevet fram disse sakene og denne strategien. Ved ulike anledninger har de borgerligere partiene foreslått å bruke mindre penger på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Frp stemte mot forslag til ungdomsgaranti. 3 Finanskrisa Fellesforbundet vedtok høsten 2008 at det måtte utarbeides en beredskapsplan dersom finanskrisa ville slå ut i voksende arbeidsløshet. Vi foreslo en rekke tiltak som kunne være med i en slik plan. Det viste seg kort tid etter at det var helt nødvendig å sette i verk nye tiltak. Gjennom flere tiltakspakker har Regjeringa fremmet forslag om styrking av finansinstitusjonenes evne til å låne ut penger. Styrking av statsbankene. Styrking av Innovasjon Norge når det gjelder tiltak overfor næringslivet. Økte arbeidsmarkedstiltak. Bedre permitteringsregelverk. Tiltak for større aktivitet i bygg og anlegg. Tiltak for å fremme energieffektivisering og en del mer. Tiltakene er også rettet inn slik at de i sum skal bidra til lavere rente. Det har den gjort og vi har en historisk lav lånerente. Disse tiltakene har virket, selv om ledigheten har økt. Vi har en ledighet som er klart lavere enn land rundt oss. Regjeringa har som mål at vi skal komme oss gjennom krisa med den laveste arbeidsløsheten i Europa. Regjeringa sin strategi for å møte utfordringene har Fellesforbundets støtte. I den praktiske politikken har det heller ikke vært stor uenighet om tiltakene i forbindelse med finanskrisa. Men det er regjeringa som har tatt initiativet og foreslått tiltakene. 3

4 3 Dagpenger under arbeidsledighet Fellesforbundet reagerte kraftig da Bondevik 2-regjeringa fikk vedtatt store tilstramminger i retten til dagpenger under arbeidsledighet. De store tilstrammingstiltakene er opphevet i denne stortingsperioden. Dagpenger gir igjen grunnlag for feriepenger. Det kan gi ledige opp til kroner mer i inntekt. Antall ventedager i dagpengeordninga er redusert fra fem til tre dager. Dette styrker de lediges økonomi. I Stortinget har Høyre stemt mot å redusere ventedagene. I forbindelse med finanskrisa er lov om lønnsplikt og andre bestemmelser omkring den forbedret. Antall uker med dagpenger er økt fra 26 til 52, og en permittering på 40 prosent gir rett til dagpenger mot før 50 prosent. Det har vært brei enighet i Stortinget om disse endringene. 3 Skatter og avgifter Fellesforbundet er opptatt av at vi har et skattenivå i Norge som gjør at vi kan finansiere våre fellestjenester og våre velferdsordninger. Samtidig er vi opptatt av at skatter og avgifter skal virke rettferdig, men også at de ikke skal bidra til svekking av sysselsetting og investeringer. I motsetning til under den forrige regjering er det i denne perioden ikke gjort lettelser i skatte- og avgiftsnivået. Høyere inntekter, og særlig kapitalinntekter og større formuer, er blitt sterkere beskattet, mens for folk flest er skattene uendret. Enkelte grupper med lave inntekter har fått redusert sin skatt. Denne politikken har ført til at stat og kommuner har hatt betydelig mer penger til disposisjon til aktive tiltak enn en politikk for reduserte skatter og avgifter. Regjeringa har sørget for at fradraget for fagforeningskontingenten er fordoblet fra til kroner. Alle de borgerligere partiene har delvis eller fullt ut gått imot dette. Frp har gått inn for å fjerne fradraget helt. Men ingen av dem har gått inn for å fjerne arbeidsgivers fradrag til deres organisasjon. Skatter og avgifter har som formål, i tillegg til å skaffe det offentlige inntekter, også å redusere forskjeller i inntekter og formuer. I store trekk har den sittende regjering bidratt til at skattesystemet er en effektiv omfordelingsmekanisme. For eksempel er det slik at i 2009 betaler en person med kroner i inntekt 14 prosent (formuesskatt inkl) av inntekten i skatt, mens en person med inntekt på 2 3 millioner kroner i inntekt betaler 35 prosent av inntekten i skatt (formuesskatt inkl). Bunnfradragene i formuesskatten er økt betydelig. Langt færre enn før betaler formuesskatt, mens mange av de med store formuer betaler mer. Ved siden av den solidariske inntektspolitikken er skattepolitikken den kraftiske omfordelingsmekanismen i samfunnet når det gjelder inntekt og formue. 4

5 3 Arbeidsmiljøloven Fellesforbundet er for en arbeidsmiljølov som skal gi vern for arbeidstakerne når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Vi vil ha regler som regulerer arbeidstida og som gir trygge ansettelsesvilkår. Foran stortingsvalget i 2005 var vi opptatt av de endringer Bondevik 2-regjeringa med støtte av Fremskrittspartiet hadde gjennomført i Arbeidsmiljøloven i sin periode. Overtid, midlertidige ansettelser og generell svekkelse av arbeidstakeres rettigheter sto i fokus. Vi kan, etter snart fire år med rødgrønn politikk, konstatere at pendelen er snudd. Under er listet opp saker som Fellesforbundet har vært opptatt av når det gjelder arbeidsmiljø og hva som har skjedd med dem. Forverringen av overtidsbestemmelsene er reversert tilbake til det opprinnelige og loven krever at i all hovedsak skal arbeidstakere ansettes fast. Frp, H, V og KrF stemte mot. Det er innført en bestemmelse om fortrinnrett for deltidsansatte til utvidet stilling i Arbeidsmiljøloven 14-3 og 4. Regjeringa har gått inn for at det skal innføres ordning med regionale verneombud i hotell- og restaurantbransjen. Kravet er gammelt og en innføring vil bety mye, blant annet et nytt og bedre fokus på verne- og HMS-arbeid i hotell- og restaurantbedriftene. H og Frp gikk imot innføring i begge bransjene, mens V gikk imot innføring i reinholdsbransjen. 3 Sosial dumping Regjeringa har foreslått at arbeidsgiver skal vurdere om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten, og eventuelt iverksette nødvendige tiltak i forhold til dette. Blir innført i Arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet får myndighet til å gi pålegg og tvangsmulkt ved brudd på reglene om kontroll og overvåking på arbeidsplassen. Det er vedtatt en verneombudsopplæring i regi av organisasjonene. Det foreslås en lovfesting av at verneombud og medlemmer i arbeidsmiljøutvalg fortsatt skal ha rett til å velge å ta den lovfestede verneombudsopplæringen gjennom kurs i regi av en arbeidstakerorganisasjon. H, KrF, V og Frp stemte mot. Det er vedtatt at skift- og turnusarbeid med innslag av søndagsarbeid skal likestilles med skiftarbeid. Dette imøtekommer et krav som flere arbeidstakerorganisasjoner har kjempet for i mange år. H stemte mot. Ressursene til Arbeidstilsynet er betydelig styrket. Det gjelder både generelt og spesielle tiltak mot sosial dumping. Frp har i flere omganger gått inn for å redusere ressursene til Arbeidstilsynet betydelig. Dette har vært et særs viktig saksfelt for Fellesforbundet, og vi har foreslått mange forslag til tiltak. Regjeringa har fremmet to handlingsplaner mot sosial dumping. Dette i motsetning til forrige stortingsperiode da ingen forslag ble fremmet av Bondevik 2-regjeringa. Våren 2006 la Regjeringa fram handlingsplan mot sosial dumping. Den inneholdt en rekke punkter som i all hovedsak er gjennomført. Styrke arbeidstilsynets sanksjonsmidler Øke ressursene til de offentlige tilsynene Sikre ryddigere forhold ved inn- og utleie av arbeidskraft og forbedre ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler Motvirke useriøsitet ved kontraktørvirksomhet og etablering av enkeltmannsforetak Stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i kommunale anbudsprosesser Innføre utvidet byggherreansvar og id-kort i byggenæringen Gjennomføre tiltak i kystfarten og landbruket Utvikle statistikk- og analysegrunnlaget Samordne bedre innsatsen fra statlige etater landet over Styrke samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet Høsten 2008 fremmet den en handlingsplan til som inneholdt: Effektivisering av allmenngjøringsordningen Utrede modell for solidaransvar for lønn Innføre id-kort i rengjøringsbransjen Innføre regionale verneombud i hotell og restaurantbransjen og renholdsbransjen (se punkt om dette over) Sette i verk tiltak for å bedre informasjon om yrkesskadeforsikring Styrke informasjonsarbeidet overfor utenlandske virksomheter og arbeidstakere Intensivere arbeidet mot sosial dumping i landbruket Den sistnevnte handlingsplanen førte bl a til at Regjeringa fremmet forslag for Stortinget om solidaransvar som stortingsflertallet vedtok. H, V og Frp gikk imot innføring av solidaransvar og imot forbedringer i allmenngjøringsordningen. 5

6 3 Boligpolitikk Fellesforbundet har ment at det er boligmangel i Norge. Det gjelder særlig boliger for ungdom. Vi har gått inn for at Husbanken må styrkes, flere utleie- og lavinnskuddsboliger, bedre bostøtteordning og regulering av leiemarkedet. Boligsubsidiene må beholdes i det skjermede boligmarkedet og komme seinere kjøpere og leietakere til gode. Boligpolitikken er styrket under den rødgrønne regjeringa. De økonomiske rammene til utleieboliger er økt betydelig i løpet av regjeringsperioden. I 2009 er det bevilget midler for nye utleieboliger. Husbanken kan nå gi en større del i tilskudd til utleieboliger for de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbankens Startlån er økt betydelig. Dette er en låneordning i Husbanken via kommunene som de fleste innbyggere kan søke på. Det gis blant annet til kjøp av brukt bolig. Fra sommeren 2009 vil Husbanken kunne gi tilbud om fastrentelån i inntil 20 år. Alle partiene på Stortinget unntatt Frp har vedtatt at Regjeringa skal legge fram forslag om en modell for utleieboliger der leietaker gjennom nedbetaling eller innbetaling gradvis kan opparbeide eierandel i en leid bolig, der staten bidrar med målrettede virkemidler gjennom Husbanken eller kommune. Dette er i samsvar med det Fellesforbundet går inn for. Videre gikk det samme flertallet inn for at det kan være nødvendig å skjerpe kommunenes plikt til skaffe vanskeligstilte bolig. Frp stemte imot og viser til at de er «tilhengere av selvregulerende markeder». Det er i denne stortingsperioden bevilget midler til studentboliger, som er en klar økning sammenliknet med forrige stortingsperiode. Husleiereguleringsloven er styrket for å ivareta leietakers stilling. Blant annet er det vedtatt en strengere prisregulering. H og Frp stemte mot dette og begrunnet det blant annet med at «utleier mister noe av kontrollen og råderetten over egen eiendom», og at det «griper for sterkt inn i eierens disposisjonsrett av egen eiendom». Frp mente at «det bør være full avtalefrihet for fastsettelse av leiebeløp ved utleieforhold». H, Frp og V gikk inn for å utvide adgangen til at utlåner skal kunne ta seg betalt for renovasjon og feiing, noe som ville betydd økte boligutgifter for leietaker. H og Frp gikk også inn for at det skal kunne være adgang til å betale depositum for en lengre periode enn seks måneder. Alle partiene unntatt H og Frp mener det er behov for flere tiltak som øker det totale antallet kommunalt disponerte boliger. H og Frp mener det ikke skal være et mål at kommunene skal eie mange boliger. I forbindelse med tiltak for å øke produktiviteten i byggebransjen (herunder også boliger) har Fellesforbundet gått inn for at det offentlige må være en pådriver for å få til mer effektiv og bedre bygging. Frp mener dette ikke er noen offentlig oppgave, og de har av den grunn bl a stemt mot bevilgning til Byggekostnadsprogrammet. Regjeringa arbeider med tiltak for å styrke huskjøperes og husbyggeres situasjon i møte med den useriøse del av byggenæringa. Bostøtteordninga er klart styrket flere vil nå kunne få bostøtte etter de nye reglene og flere vil få større støtte enn tidligere. De nye reglene vil nå også komme barnefamilier til gode. Folk som bor i områder av landet med særlig press i boligutgiftene vil kunne få større støtte enn i andre områder. 3 Skolepolitikk Forbundet er opptatt av en offentlig enhetsskole og fag- og yrkesopplæring som svarer til samfunnet og arbeidslivets behov. Den rød-grønne regjeringas politikk er i stor grad samsvarende med forbundets syn i enkeltsaker. Fra Bondevik 2-regjeringa lå det søknader om godkjenning av nye elevplasser etter friskoleloven. Den rød-grønne regjerninga fikk stoppet denne utviklingen gjennom ny privatskolelov som ble vedtatt i et forlik med KrF i Stortinget. Ordningen med gratis læremidler ble ferdig innført for alle høsten 2009, og elever og lærlinger kan nå søke stipend i Statens Lånekasse som bidrag til å dekke kostnader til individuelt utstyr. Utlånsordningen for oppussing av skolebygg er styrket. En prioritert oppgave for Fellesforbundet har vært å sikre god representasjon fra forbundet inn i partssammensatte organer innen fagopplæringssystemet. I 2008 ble Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de faglige rådene knyttet til de ulike yrkesfaglige utdanningsprogrammene oppnevnt på nytt av Kunnskapsdepartementet. Fellesforbundet har nå representasjon i SRY og i åtte av ni faglige råd, samt at lokale tillitsvalgte deltar i fylkeskommunale yrkesopplæringsnemnder og prøve- og klagenemnder. 6

7 3 Aktiv næringspolitikk Fellesforbundet ønsker en aktiv næringspolitikk der det satses mer på å bli enda bedre der Norge har fortrinn, inkludert næringspolitiske tiltak som fremmer en bærekraftig utvikling samt en offensiv og målrettet satsing på miljøteknologi. I løpet av stortingsperioden har de rød-grønne sørget for at det blitt utarbeidet strategiske nasjonale satsinger blant annet for reiselivet og for maritim sektor. Det pågår en prosess for å utarbeide en nasjonal strategi for miljøteknologi, og som skal være klar i løpet av Det er opprettet flere nye statlige investeringsfond for å bedre kapitaltilgangen til norske bedrifter, og det er etablert sju sentre for å videreutvikle spisskompetanse på energi og miljø. Fellesforbundet var svært misfornøyd med den forrige regjerings politikk for gjenkjøp ved forsvarsanskaffelser. De rødgrønne har reversert denne politikken. Gjenkjøpsregimet og industriell deltakelse ved forsvarsanskaffelser er styrket, slik at det nå klart går klart fram av regelverket at gjenkjøp skal benyttes ved store forsvarsleveranser. Regjeringa lovte ved valget i 2005 å øke bevilgningene til veier, jernbane og kollektivtrafikk. Denne politikken har Felles forbundets støtte. Og i motsetning til tidligere regjeringer har de rød-grønne fulgt opp Nasjonal transportplan og vel så det. Fellesforbundet var sterkt imot Bondevik 2-regjeringas avvikling av den differensierte arbeidsgiveravgifta, og krevde at regjeringa tok ønsket opp på nytt med ESA og EU-kommisjonen. De rødgrønne gjeninnførte den differensierte avgifta. Fellesforbundet fikk ikke støtte hos Bondevik 2-regjeringa for ei lov som bedre ivaretar de ansattes interesser ved omstilling og nedleggelser. De rød-grønne har derimot foreslått og fått vedtatt lov om omstilling som styrker de ansattes innflytelse, blant annet rett til drøfting om overtakelse av bedriften. Videre gjør loven det vanskeligere å slakte bedrifter og den sikrer at alle steiner skal snus for å finne alternativer til nedlegging. Bondevik-2 regjeringa var mest opptatt av næringsnøytralitet. Frp ønsker gjennom lavest mulig skatter og avgifter og mindre offentlige reguleringer at næringslivet utvikler seg, og at på den måten skal de beste bedriftene og næringene overleve. Bondevik 2-regjeringa lovte mye mer til samferdsel og infrastruktur, men klarte ikke å følge opp tiltakene i Nasjonalplan. H, KrF, V og Frp var imot omstillingsloven, som de mener blir for kostbar for bedriftene og innebærer unødvendig mye byråkrati. 3 Aktivt statlig eierskap Fellesforbundet vil at staten bidrar til å sikre langsiktig og aktivt norsk eierskap i strategisk viktige bedrifter. Bedrifter som staten eier eller har store eierposter i må være ledende i å ta samfunnsansvar. Den rødgrønne regjeringa både ønsker og driver et aktivt statlig eierskap. Eierskapsmeldingen underbygger dette. Staten gikk inn på eiersiden i Aker Holding for å eie aksjer i Aker Solutions. Staten gjorde dette for å sikre verdifulle kompetansemiljøer, videreføring av hovedkontorfunksjoner i Norge og et langsiktig industrielt eierskap i Aker Solutions. I perioden har regjeringa skjerpet sine forventninger til selskapenes politikk for lederlønninger. Staten har gjennom eierskapet bidratt til å styrke selskapers etiske retningslinjer og til avvikling av bruk av opsjoner i selskaper hvor staten har store eierposter. Fremskrittspartiet støttet oppkjøpet i Aker Holding. De andre borgerlige partiene gikk i mot. Dette skillet rokker likevel ikke ved det hovedprinsipp som alle borgerlige partier deler om eierskap, nemlig et ønske om å redusere det samlede statlige eierskapet. Venstre kan ikke se hensikten med statlig eierskap i selskaper som Aker Holding eller økt statlig eierskap i selskaper som StatoilHydro. Partiet mener dette kan være et direkte hinder for en framtidsrettet næringspolitikk. Høyre vil redusere det statlige eierskapet betraktelig. Statens kjøp av aksjer i Statoil- Hydro gikk H, V og Frp imot. 7

8 3 Industrikraft og økt kraftproduksjon Fellesforbundet krevde at det skulle etableres en forutsigbar industrikraftløsning som gir industrien tilgang til elektrisk kraft på langsiktige vilkår til konkurransedyktige priser. Videre er det nødvendig å øke kraftproduksjonen innenfor rammen av Norges klimapolitiske forpliktelser. Sammen med energieffektivisering er dette det viktigste tiltaket for å redusere sårbarheten i det norske kraftsystemet og sikre mer stabile priser. Regjeringa har etablert en egen støtteordning til kraftintensiv industri som samarbeider om kjøp av kraft (kalles konsortium). Den utreder i samarbeid med industrien en låne/garantiordning for kraftkjøp til innkjøpskonsortier på markedsmessige vilkår som er innenfor rammen av EØS. Gjennom Eierskapsmeldingen er det stilt konkrete krav og forventninger til Statkraft om å tilby langsiktige kommersielle kraftavtaler med industrien. Det er gitt adgang for industrien å omgjøre hjemfallskraft slik at de kan eie inntil 1/3 av et kraftverk. Det er også adgang til å leie kraftverk i inntil 15 år. Støtteordningene i Enova er kraftig styrket og energieffektiviseringstiltak i industrien er prioritert. Regjeringa har i perioden forlenget konsesjonen for bygging av gasskraftverket på Skogn, det er bygd gasskraftverk på Kårstø, som er i drift, og bygges på Mongstad. Vannkraftproduksjonen er økt. Partiene i Bondevik 2-regjeringa viste ingen vilje til å bidra til løsninger for industrikraft i forrige regjeringsperiode. De mente en industrikraftløsning ikke var mulig innenfor rammen av EØS. 3 Offentlig eierskap til vannkraften Fellesforbundet krever at energiforsyningen må være under samfunnsmessig kontroll. Hjemfallsordningen er det viktigste virkemiddelet for å bevare offentlig eierskap over vannkraftressursene. Denne ordningen må bestå. Fellesforbundet vil gi private mulighet til å leie kraftverk for en periode på inntil 30 år. Den rød-grønne regjeringa styrket det offentlige eierskapet til vannkraften. Nye konsesjoner kan bare gis til offentlige eiere og hjemfalte vannfall og kraftverk begrenses til offentlige eiere. Det blir likevel fortsatt mulig for private å eie inntil 1/3 av offentlig eide vannfall og kraftverk. Regjeringa vil gi private mulighet til å leie kraftverk. Arbeiderpartiet ønsker 30 års leieperiode for kraftverk, i tråd med Fellesforbundets krav. Både Høyre og Frp var i mot hjemmfallsvedtaket i Stortinget og mente at private og offentlige eiere av vannkraftressursene må likebehandles. Deres grunnsyn er at en effektiv offentlig kontroll med anvendelsen av vannkraftressursene best ivaretas gjennom å sikre at verdiene fra utnyttelse av vannkraften tilfaller fellesskapet gjennom effektiv skattlegging ikke offentlig eierskap. Høyre og Frps modell innebærer at eksisterende tidsbegrensede konsesjoner gjøres evigvarende. Øvrige eksisterende konsesjonsvilkår ligger fast. Nye konsesjoner gis til private og offentlige utbyggere på like vilkår. Staten gis forkjøpsrett ved alle transaksjoner av eierandeler i vannkraftproduksjon. 8

9 3 CO 2 -håndtering, gasskraftverk og industriell utnyttelse av gass i Norge Fellesforbundet har krevd en offensiv satsing på CO2-håndtering, og at en norsk satsing på dette må ha som mål at norsk fangstteknologi skal bli ledende på dette markedet. Forbundet mener at renseprosjektene på Mongstad og Kårstø er fornuftig industri- og klimapolitikk. Et samlet Storting har støttet CO2-teknologisenteret på Mongstad. Bevilgningene til FOU på karbonfangst og lagring har økt kraftig. Fremskrittspartiet er i mot fullskalarensing på Kårstø. De vil kutte kraftig i bevilgningene til infrastruktur for CO2. 3 Petroleumsvirksomhet i Norskehavet og Barentshavet og de helhetlige forvaltningsplanene Forbundet har vært aktiv pådriver for å sikre planer som balanserer næringsinteresser knyttet til fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Det skal stilles strenge saklige krav til virksomheten, men når hensynet til miljø og fiskere er ivaretatt må en også sikre at de næringsmessige og sysselsettingsmessige vurderingene balanserer. Olje- og gassressursene skal komme hele landet til gode, bidra til økt verdiskaping og ringvirkninger på land og sikre norsk leverandørindustri utviklingsmuligheter. Fellesforbundet arbeidet for at forvaltningsplanene skulle føre til en ordinær konsekvensutredning av Nordland VII og Troms II. Dette fikk ikke gjennomslag og Regjeringa besluttet i stedet igangsetting av en omfattende kunnskapsinnhenting i disse havområdene. Vedtaket er fulgt opp med nødvendige bevilgninger over statsbudsjettene i hele perioden. 9

10 3 Norsk klimapolitikk Klimaforliket i Stortinget Fellesforbundet støtter norsk politikk for oppfølging av Kyotoprotokollen og ønsker en ny global avtale. Fellesforbundet mener Norge må ta sin del av ansvaret for å redusere klimagassutslippene nasjonalt og globalt og støtter klimaforliket i Stortinget. Det er bred politisk enighet om klimapolitiske mål og tiltak. Frp stilte seg utenfor klimaforliket, gjennom sin uttalte skepsis til om og i hvilken grad menneskeskapte utslipp påvirker klimaendingene. Frp er i tillegg skeptiske til konklusjonene i FNs klimapanel. Regjeringa har fulgt opp klimaforliket gjennom statsbudsjettene og tiltakspakkene. Det har skjedd blant annet gjennom sterk vekst i bevilgningene til Enova for å fremme energieffektivisering, energiomlegging og øke produksjonen av fornybar energi. Videre gjennom oppfølging av bevilgningene til CO2-håndtering, økte avskrivingssatser for tekniske installasjoner i bygg og for maskiner, mye mer til forskning på og utvikling av fornybar energi, prioritering av miljøteknologi i det offentlige virkemiddelapparatet og avgiftsomlegging for å fremme mer miljøvennlige biler. 3 Forskning og teknologiutvikling fornybar energi og miljøteknologi Fellesforbundet har bedt om økte bevilgninger til forskning og utvikling til fornybare energikilder og til miljøteknologi, forbedringer av risikoavlastningsordninger og støtteordninger for fornybar energi og til utvikling og realisering av miljøteknologiprosjekter. Regjeringa har i perioden gjennomført en kraftig økning i bevilgningene til forskning og utvikling på fornybar energi. Miljøteknologi er prioritert i forsknings- og utviklingskontrakter og i andre offentlige støtteordninger. Det er opprettet et bredt sammensatt strategisk råd for miljøteknologi som gir råd til regjeringa og dets arbeid med å utarbeide en nasjonal strategi for miljøteknologi. 10

11 Del 2 Partienes standpunkter til Fellesforbundets saker 11

12 Fellesforbundet vil: Full sysselsetting og arbeid til alle Retten til arbeid er en grunnleggende rettighet for alle. Samfunnets organisering og politikk må ha som et overordnet mål å sikre arbeid til alle som ønsker det. Den økonomiske politikken må skape grunnlag for arbeid og velferd for alle. Det må føres en aktiv arbeidsmarkedspolitikk der de som blir arbeidsløse, sikres tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Det må være gode tilbud for de som søker attføringstiltak. Systemet med egne attføringsbedrifter må bevares og utvikles. Arbeiderpartiet vil: Arbeid til alle er jobb nummer en. Økonomisk politikk må bidra til at alle har en jobb å gå til. NAV skal sikre at inngangen til arbeidsmarkedet blir enklere og faren for utstøting mindre. Betydelig nivå på arbeidsmarkedstiltak. Sikre forutsigbare og stabile rammebetingelser for vekst- og attføringsbedriftene. SV vil: Kampen mot arbeidsløshet må ha høyeste prioritet i perioden. De som faller utenfor arbeidslivet, må få tilbud om tiltak eller utdanning slik at de raskest mulig kommer seg i arbeid eller annen aktivitet. Arbeidsløshetsperioden må brukes til å styrke den lediges kompetanse. Attføring er en sentral velferdsoppgave. Kortere daglig arbeidstid ved at deler av den økonomiske vekst tas ut i form av redusert arbeidstid. Senterpartiet vil: Den økonomiske politikken må bidra til arbeid for alle. Folk må kunne få arbeid der de bor. Styrke attføringspolitikken og bidra til at eldre kan stå lengre i arbeid. Høyre vil: Alle som ønsker å arbeide, skal få anledning til det. Føre en skattepolitikk som gjør det mer lønnsomt for alle å arbeide. Motivere flere til å stå i arbeid til fylte 67 år ved å ilegge lavere inntektsskatt fra 62 år. Kristelig Folkeparti vil: Et arbeidsliv med plass til alle som har mulighet til å arbeide. Myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere må samarbeide aktivt for å oppnå dette. En hovedutfordring er å redusere antall personer som går fra arbeid til trygd på varig basis. Legge til rette for livsfasetilpasset arbeidstid. Høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene. Sikre at arbeidstakere som trenger det kommer raskt i gang med relevant attføringsløp. Satse på nært samarbeid med attføringsbedrifter med flere. Venstre vil: Arbeid er viktig for å unngå fattigdom. Legge til rett for yrkesaktivitet for de med redusert arbeidsevne. Mer bruk av ordningen med tidsubegrenset lønnstilskudd. Gjøre det mer lønnsomt for eldre å stå i arbeidslivet. Fremskrittspartiet vil: Det er først og fremst den enkeltes oppgave å skaffe seg arbeid, basert på egne forutsetninger og utdanning, samt markedets behov for arbeidskraft. Arbeid er et vesentlig grunnlag for allmenn trivsel. Arbeidsmarkedstiltak skal være fleksible og tilpasset den enkeltes behov for kvalifisering og arbeidstrening. Arbeidssøkere må være geografisk mobile og kunne akseptere arbeid i alle deler av landet. Ingen øvre aldersgrense for å måtte slutte i arbeidslivet. 12

13 Fellesforbundet vil: Faste og trygge ansettelser Arbeidstakere skal ansettes fast. Kortvarige arbeidsforhold, løse ansettelsesforhold, ufrivillig deltid, tilkallingshjelp med videre undergrave et slikt prinsipp. Arbeiderpartiet vil: Gjøre det lettere å komme inn i arbeidslivet og gjøre det vanskeligere å støtte folk ut. Styrke arbeidstakernes rettigheter. Et arbeidsliv med sterke organisasjoner på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er det beste vernet for arbeidstakerrettigheter. Redusere ufrivillig deltidsarbeid i offentlige virksomheter. Gjennom samarbeid med arbeidstakernes organisasjoner arbeide for å finne løsninger som har som mål å avskaffe uønsket deltidsarbeid. Staten skal gjennom sin ansettelsespolitikk redusere bruken av midlertidig ansatte. SV vil: Styrke den lovfestede fortrinnsretten for deltidsansatte ved nye ansettelser i en bedrift. Ved ledig arbeid skal kvalifiserte ansatte tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold til hel stilling. Skjerpe bestemmelsen når det gjelder nedbemanning, nedleggelse og virksomhetsoverdragelse. Vurdere innstramminger i unntaksbestemmelsene for ledene og uavhengige stillinger og de vil at selskaper som ikke ivaretar et godt arbeidsmiljø skal forbys å utføre oppdrag i kortere eller lengre tid. Senterpartiet vil: Sikre arbeidstakere som ønsker det rett til heltidsarbeid. Ha et landsomfattende prosjekt der alle kommunene kartlegger omfanget av deltidsarbeid, og utarbeider tiltak med sikte på å unngå bruk av ufrivillig deltid. Høyre vil: Utvide adgangen til midlertidig ansettelser. Kristelig Folkeparti vil: Videreføre arbeidsmiljøloven som skal sikre at faste ansettelsesforhold er hovedregelen i arbeidslivet. Beholde arbeidsmiljøloven som en vernelov for arbeidstakerne. Motarbeide mobbing på arbeidsplassen. Ha samme arbeidsrettsbestemmelser for alle grupper i arbeidslivet ved å erstatte tjenestemannsloven med allmenne bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Justere bestemmelser i arbeidsmiljøloven som i særlig grad gjør det risikabelt for småbedrifter å ansette i faste stillinger. Venstre vil: Forenkle og myke opp arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, slik at det i større grad tillates bruk av overtid og legges til rette for bruk av hjemmekontor og fleksible tidskontoløsninger. Ha samme regelverk for midlertidig ansettelser i offentlig og privat sektor. Fremskrittspartiet vil: Myke opp regler for midlertidig ansettelse. Ha respekt for framforhandlede arbeidsavtaler. Det er likevel nødvendig å fornye enkelte lover som regulerer arbeidslivet. Vil fornye arbeidsmiljøloven. Den skal ikke være et hinder for bedrifter til å finne lokale løsninger på arbeidstid, overtid, lønnsdannelse med mer. 13

14 Fellesforbundet vil: Faglige rettigheter i internasjonal handel Fellesforbundets hovedmål er at alle arbeidstakere i verden skal omfattes av ILOs åtte kjernekonvensjoner. Disse omhandler retten til å organisere seg og forhandle kollektivt, frihet fra barnearbeid og tvangsarbeid og frihet fra diskriminering. WTO, Verdensbanken og Pengefondet (IMF) må utvikle mekanismer som tar inn over seg behovet for arbeidstakerbeskyttelse i henhold til disse konvensjonene. Arbeiderpartiet vil: Arbeide for at faglige rettigheter blir et sentralt element i et nytt globalt handelsregime. ILOs grunnleggende arbeidstakerrettigheter må respekteres av alle internasjonale institusjoner og i norsk handel med andre land. Beskyttelse av arbeidstakernes rettigheter skal være et viktig mål å arbeide for i internasjonale handelsavtaler. Opprette et økonomisk og sosialt sikkerhetsråd hvor det internasjonale pengefondet og Verdensbanken underordnes. Norsk næringsliv må ta samfunnsansvar og respektere OECDs retningslinjer for multinasjonale selskap og ILOs konvensjoner uansett hvor de opererer. Norge skal legge de grunnleggende arbeidstakerrettighetene til grunn for sin handels, investerings- og utviklingspolitikk. SV vil: Norge skal arbeide aktivt for å styrke de faglige rettighetene. Alle framtidige og reforhandlede økonomiske avtaler Norge inngår skal inneholde klare klausuler om faglige, sosiale og demokratiske rettigheter. ILOs konvensjoner om rettigheter i arbeidslivet skal ha forrang over WTO-regelverket der det er konflikt. Norske bedrifter som investerer i utlandet skal respektere ILOs kjernekonvensjoner. Norge må være ledende i arbeidet for globale bindende standarder for næringslivets samfunnsansvar. Selskap som opererer i andre land må kunne stilles til ansvar for medvirkning til brudd på grunnleggende menneskerettigheter utført i andre land. Statens Pensjonsfond utland skal reagere mot selskaper som bryter ILOs kjernekonvensjoner. Senterpartiet vil: Respekten for menneskerettighetene må ligge til grunn for Norges internasjonale engasjement. Det er nødvendig at internasjonale avtaler i langt sterkere grad sikrer at grunnleggende økologiske og sosiale hensyn ivaretas. Det skal arbeides for bindende retningslinjer for bedriftenes samfunnsansvar samtidig som det etableres bindende globale retningslinjer. Høyre vil: Globaliseringen er i hovedsak positiv både for Norge og verdens fattige. Det må føres en politikk som gjør oss bedre rustet til å ta i bruk de mulighetene globaliseringen gir oss. Respekt for menneskerettigheter, demokrati, rettstat og ytringsfrihet skal ligge til grunn for norsk politikk. Høyre vil arbeide for en åpnere verden og fri handel. Et nytt handelsregime gjennom WTO skal gi flere land tollfri adgang til det norske markedet. Kristelig Folkeparti vil: Sikre Arbeidstilsynet tilstrekkelig ressurser til at det kan følge op sitt ansvar for å påse at bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår blir fulgt opp, og ha et særlig fokus mot bedrifter og bransjer som benytter seg av utenlandsk arbeidskraft. Alle som arbeider i Norge skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår uavhengig av hvilken nasjonalitet de har, og hvilket land deres arbeidsgiver er registrert i. Venstre vil: Det er en utfordring å sikre at markedsøkonomi og handel kombineres med liberale demokratier og menneskerettigheter. Venstre vil arbeide for at også norske bedrifter ivaretar menneskerettighetshensyn og arbeidstakerrettigheter og har større åpenhet om utenlandsvirksomheten. Fremskrittspartiet vil: Det er behov for en ytterligere liberalisering av handelsregler, og partiet vil jobbe for en friest mulig verdenshandel. Frihandel er den beste form for global arbeidsdeling med gjensidige fordeler av samhandel. Vil arbeide for universell aksept av menneskerettighetene. Står ingenting i programmet om faglige og sosiale rettigheter. 14

15 Fellesforbundet vil: Useriøsitet i arbeidslivet og sosial dumping må bekjempes Fellesforbundet vil ha et seriøst arbeidsliv fritt for sosial dumping. Mange tiltak er satt i verk under den rødgrønne regjeringa. Den største utfordringen framover er å få tiltakene til å fungere effektivt. Det må fortsatt arbeides aktivt med å bedre holdninger for å bli kvitt useriøs virksomhet. De offentlige tilsynene må ytterligere styrkes. Arbeiderpartiet vil: Sosial dumping er uverdig og gir uakseptable konkurransefordeler for useriøse bedrifter. Vil gjennomføre og styrke felleskontroller fra myndighetene for å forebygge trygdemisbruk, skatteunndragelser og andre ulovlige straffbare forhold i bedriftene. Bidra til å styrke et europeisk samarbeid for arbeidstakernes rettigheter og mot sosial dumping. Innføre solidaransvar der lønnsnivået i tariffavtale er allmenngjort og styrke Arbeidstilsynet. Vil bekjempe sosial dumping også i typiske kvinneyrker. SV vil: Det offentlige skal slå hardere ned på sosial dumping. Støtter innføring av solidaransvar og vil at anbudsgivere i offentlig sektor skal dokumentere ordnede lønns og arbeidsforhold, skatt og avgift og et skikkelig system for HMS. Innføre bøter og inndra all fortjeneste fra ulovlig virksomhet. Forenkle allmenngjøringsinstituttet og redusere saksbehandlingstiden. Økt fokus på tjenestesektoren og innføre en sertifiseringsordning hvor bedrifter må dokumentere at de ikke bedriver sosial dumping. Regionale verneombud i flere sektorer. Senterpartiet vil: Motarbeide sosial dumping og tilrettelegge for en sunn arbeidskraftutveksling med andre land. Støtter allmenngjøring som et effektivt virkemiddel mot sosial dumping. Høyre vil: Sier ingen ting om sosial dumping. Kristelig Folkeparti vil: Mener arbeidsinnvandring er en forutsetning for at norsk næringsliv skal lykkes å opprettholde produksjon og tilfredsstille etterspørsel, men at arbeidsinnvandrere skal ha samme betingelser som norske arbeidstakere. Venstre vil: Sier ingen ting om sosial dumping. Fremskrittspartiet vil: Sier ingen ting om sosial dumping. 15

16 Fellesforbundet vil: Fag og yrkesopplæring etter og videreutdanning Det er et mål at alle skal kunne utvikle sin kompetanse fram til fag- eller svennebrev eller annen studiekompetanse. Mange fullfører ikke opplæringen, og misforholdet mellom tilgang på lærlinger og lærlingplasser skaper problemer både for de unge og bedriftene. Kvalitetsarbeidet i opplæringa må styrkes. Arbeiderpartiet vil: Heve statusen og kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen. Arbeide aktivt mot frafall i videregående opplæring og øke antallet læreplasser. Lovfeste retten til læreplass. Gi tilbud om alternative løp i videregående opplæring, videreføre lærekandidatordningen og forsøkene med praksisbrev. Arbeide sammen med partene for å bidra til livslang læring og kompetanseutvikling i bedriftene. Legge til rette for en ordning der egne tillitsvalgte jobber spesielt med motivering og opplæring av ansatte og senke aldergrensen for realkompetansevurdering. SV vil: Lovfeste retten til lærlingplass. Styrke kontakten mellom samfunns- og arbeidsliv og trekke andre grupper inn i undervisningen. Går inn for en etter- og videreutdanningsreform der det offentlige går foran for blant annet å motarbeide arbeidsløshet. Senterpartiet vil: Øke lærlingtilskuddet og arbeide for flere læreplasser. Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinglønna og ha et krav om at bedrifter som vinner større anbud for det offentlige skal ha lærlinger. Trekke videregående skoler og høyere utdanningsinstitusjoner aktiv med i utform av et system for livslang læring. Høyre vil: Program for å stoppe frafall med særlig fokus på yrkesfagene, bla ved å styrke rådgivingstjenesten. Et mer differensiert undervisningstilbud og åpne for bransjedrevne opplæringsløp i samarbeid med offentlige skoler på yrkesfaglige utdanningsprogram. Øke lærlingtilskuddet og fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Kristelig Folkeparti vil: Alle som ønsker det bør få læreplass. Styrke lærlingekandidatordningen (løp som ikke gir fullverdig fagopplæring) og redusert arbeidsgiveravgift for lærlinger. Venstre vil: Gjøre yrkesopplæringen mer fleksibel og innføre andre modeller enn 2+2 modellen. De vil ha mulighet for mindre teori og mer praksis det første året. Videreutvikle lærekandidatordningen slik at flere kan få dokumentasjon på sin kompetanse. Øke læretilskuddene. Legge til rette for voksenopplæring i tråd med intensjonen i livslang læring. Fremskrittspartiet vil: Ha bedriftene tidlig inn i skolen for å bidra i undervisningen. Kortere utdanningsløp og gi elever anledning til å begynne rett i bedrift med en mer praktisk rettet yrkesforberedende opplæring. Basere opptak på karakterer som er relevante i elevens utdanningsprogram, stykkprisfinansiere bøker, materiell og utstyr og ha eksamen i alle relevante fag. Kombinere lærlingtilskuddet med fjærning av arbeidsgiveravgiften. 16

17 Fellesforbundet vil: Skatter og avgifter må fordeles rettferdig Fellesforbundet mener at skatter og avgifter skal finansiere de offentlige utgiftene, samtidig som de skal ha som formål å jevne ut inntekter og formuer. Skattene må betales etter evne. Det betyr for eksempel at utgifter til inntektservervelse slik som arbeidsreise, merutgifter ved å bo borte fra hjemmet under arbeid og liknende må trekkes fra ved beregning av skatten. Også fagforeningskontingenten må være fradragsberettiget. Arbeiderpartiet vil: Holde de samlede skattene og avgiftene på samme nivå som i dag. Grundig evaluering av skattereformen av 2006 med særlig blikk på fordelingsvirkningene. Opprettholde formuesskatten men gjøre den mer rettferdig. Forsere arbeidet med grønn skatteveksling (betyr f eks økte miljøavgifter mot redusert skatt på arbeid). SV vil: I perioden med velstandsvekst øke det samlede skattenivået, senke inntektskatten for lavtlønte ved å øke skattene for de mest formuende med de største arbeids- og kapitalinntektene. Fortsette miljøomleggingen av skattesystemet. Senterpartiet vil: Formues- og inntektsskaten bør i større grad gjøres progressiv gjennom økt skatt på høye inntekter og lettelser i bunn. Fjerne formuesskatten på arbeidende kapital (betyr f eks aksjer, eiendommer i næringsvirksomhet). Heve grensa for Banksparing med skattefradrag for ungdom. Redusere momsen på matvarer. Fjerne arveavgiften ved overtakelse av realkapital i næringsvirksomhet. Høyre vil: Føre en skattepolitikk som gjør det mer lønnsomt for alle å arbeide. Redusere skatten for dem som sier ja til å jobbe overtid. Ingen skal betale mer enn halvparten av sist tjente krone i skatt. Øke minstefradraget. Redusere avgiftsnivået. Fjerne formuesskatten gradvis og fjerne arveavgiften. Skatte- og avgiftspolitikken skal gjøre det lettere å være grundere. Kristelig Folkeparti vil: Skatte- og avgiftsinntektene til det offentlige skal være om lag på dagens nivå. Prioritere gode velferdsordninger for alle framfor store generelle skattelettelser. Belønne miljøvennlig adferd, og som skal ha god fordelingsprofil. Skattesystemet skal videre stimulere til verdiskaping. Øke sparebeløpet i ordningen med Boligsparing med skattefradrag for ungdom. Fritak for arveavgift ved generasjonsskifte. Venstre vil: Markert omlegging av skattesystemet med lavere skatt på arbeid og økte miljøavgifter. «Grønn skatt» skal kompenseres gjennom redusert skatt på arbeid. Færrest mulig særfradrag. Fjerne arveavgiften og gradvis fjerne formuesskatten. Øke skattefradraget for boligsparing for ungdom. Fremskrittspartiet vil: Et lavest mulig skatte- og avgiftsnivå. Avgifter skal brukes for å betale kostnader et produkt eller en transaksjon påfører samfunnet. Avgiften må derfor gjenspeile de reelle kostnadene. Inntektsfordelingen i samfunnet skal først og fremst være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid, ikke et resultat av progressiv beskatning. Gradvis redusere progresjonen i skattesystemet. Fjerne formuesskatten og arveavgiften. 17

18 Fellesforbundet vil: Et rettferdig pensjonssystem Pensjonsforliket i Stortinget våren 2005 har dannet grunnlaget for omlegging av pensjonssystemene. Mye av omlegginga har hatt Fellesforbundets støtte, men ikke alt. Et bredt forlik har den fordelen at systemet kan bli mer forutsigbart, men det har også den ulempen at det blir vanskeligere å gjøre endringer vi mener burde gjøres. Å sikre AFP er ei viktig sak for forbundet. Fellesforbundet og LO går inn for en evaluering av reformen når den har virket en stund. Arbeiderpartiet vil: Sikre framtidas AFP. Viktig at pensjonsreformen lykkes. Informasjon og veiledning om konsekvensene for egen pensjon må være lett tilgjengelig. Videre arbeid med bredt tjenestepensjonssystem i privat sektor. SV vil: Mener pensjonsreformen i for liten grad tar vare på folk med lave inntekter. Fordelingsproblemer må rettes opp. Vil ha et ytelsesbasert system og vil gjeninnføre besteårsregelen i folketrygda. AFP må forsvares. Senterpartiet vil: Folketrygda skal være bærebjelken i pensjonssystemet. Tjenestepensjonsordninger og AFP et supplement til folketrygda. Statens bidrag til AFP må også omfatte de som ikke er omfattet av dagens AFP-ordning. Kjønnsnøytrale pensjonsordninger. Høyre vil: Stå fast ved pensjonsforliket. Utrede et system med fondsbasering av tilleggspensjonene. Heve det fradragberettigede sparebeløpet i de individuelle pensjonsspareordningene. Kristelig Folkeparti vil: La den enkelte etat ta en større del av kostnaden ved AFP i staten, kritisk gjennomgang av særaldersgrensene og legge bedre til rette for å kombinere arbeid og pensjon. Venstre vil: Innarbeide AFP i folketrygda slik at det blir en rettighet for alle. Øke minstepensjonen til 2G (to ganger Grunnbeløpet i folketrygden vel kroner). Fremskrittspartiet vil: AFP skal forbeholdes sliterne i arbeidslivet og at den utvides til også å gjelde de som ikke er omfattet av tariffavtale. AFP-tillegget skal samordnes mot arbeidsinntekt. Pensjonene i folketrygda skal reguleres minst i takt med inntektsutviklinga til yrkesaktive. Øke minstepensjonen til 2G og beholde besteårsregel. Går mot levealdersjustering. 18

19 Fellesforbundet vil: Velferd og sosial trygghet Fellesforbundet vil at det fortsatt skal være full lønn under sykdom. Arbeidstakere som blir arbeidsløse, skal ha rett til dagpenger. Dagpengene må være på et nivå som står i et rimelig forhold til lønnsinntekten. Arbeiderpartiet vil: Opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen. Dagpengeordningen og andre ordninger som skal trygge arbeidstakerne ved ledighet skal være gode. SV vil: Full lønn under sykdom er et velferdsgode. SV vil ikke endre sykelønnsordningen. Står ikke noe om dagpenger. Senterpartiet vil: Utvide sykepengeperioden ut over ett år for personer med alvorlige diagnoser som er under aktiv behandling. Gi selvstendige næringsdrivende samme rettigheter til sykelønn som arbeidstakere. Høyre vil: Står ikke om sykelønnsordning utover at sykefraværet er for høyt og må reduseres. Foreslår bl a at ingen skal ha rett til å være sykmeldt av sin fastlege i mer enn seks måneder. Da må pasienten konsultere spesialist. Står ikke noe om dagpenger. Kristelig Folkeparti vil: Velferdsordningene må innrettes slik at det lønner seg å ta arbeid med mindre viktige sosiale hensyn tilsier noe annet. Videreføre og fornye en avtale om inkluderende arbeidsliv med partene i arbeidslivet, men med mulighet for staten til å foreslå endringer i den økonomiske ansvarsfordelingen mellom stat, arbeidsgivere og arbeidstakere i sykelønnsordningen dersom vedtatte målsettinger om redusert sykefravær ikke nås. Står ikke noe om dagpenger. Venstre vil: Utgiftene til sykelønn er på et høyt nivå i Norge. Dersom målene i avtalen mellom partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv nås, mener Venstre at dagens sykelønnsordning skal videreføres. Hvis ikke, kan det være nødvendig med endringer. Kronikere og fravær ved barns sykdom skal i så tilfelle skjermes. Står ikke noe om dagpenger under arbeidsløshet. Fremskrittspartiet vil: Støtter videreføring av IA-avtalen. Vil ha belønningsordninger for personer med lavt sykefravær ved f eks å refundere deler av trygdeavgiften for dem med lavt fravær. Vil opprettholde en ordning med dagpenger for dem som blir arbeidsledige i en periode. Kreve mobilitet hos arbeidssøkere, hindre misbruk av dagpenger og gjenomgå offentlige ytelser slik at de stimulerer til økt arbeidsdeltakelse. 19

20 Fellesforbundet vil: Boligpolitikk En god og høvelig bolig er et grunnleggende velferdsgode. For å sikre dette trenger vi en sterk offentlig Husbank med gode finansieringsordninger, ordninger for å skaffe vanskeligstilte på boligmarkedet bolig, bostøtte og husleieregulering. Arbeiderpartiet vil: Legge til rette for en høy stabil nybygging av boliger for å unngå økt press på prisene. Øke byggingen av ikke-kommersielle utleieboliger og lavinnskuddsboliger for ungdom og økonomisk vanskeligstilte. Husbanklån skal brukes aktivt for å fremme nybygging. Gi all ungdom en reell mulighet til å få innvilget startlån lån til unge i etableringsfasen, slik at det blir lettere for ungdom å kjøpe egen bolig. Styrke bostøtten og boligtilskuddet vesentlig for å redusere boutgiftsbelastningen for økonomisk vanskeligste. SV vil: Grunnlovfeste retten til bolig og gjenreise den sosiale boligpolitikken. Ha en sterk husbank med politisk styrt rente, lånerammer til å drive motkonjunkturpolitikk og høy grad av fastrente for å stabilisere boligprisene. Et stort ikke-kommersielt lavinnskudds- og utleieboligmarked der boligbyggelagene, kommunene og studentskipnadene har en viktig rolle. Sikre at flere med lav inntekt skal kunne kjøpe bolig ved at flere må få boligtilskudd der tilskuddet tilbakebetales ved salg. Videreutvikle startlånordningen med fleksibel avdragstid. Senterpartiet vil: Bruke Husbanken aktivt som et instrument i en sosial boligpolitikk. Videreutvikle bostøtten ved å heve inntektsgrensene. Øke antall kommunale utleieboliger med Legge til rette for at flere kan få startlån i Husbanken. Iverksette et nasjonalt selvbyggerprosjekt. Høyre vil: Sikre flest mulig mennesker muligheter til å eie egen bolig. Si nei til å gjøre boligen til skatteobjekt. Styrke ordningen med Boligsparing for ungdom (BSU) betydelig. Kristelig Folkeparti vil: Husbanken skal finansiere grunnlån til oppføring av boliger. Sentrale boligvirkemidler som bostøtte, startlån og boligtilskudd må spisses mer mot grupper som har vanskeligheter med selv å skaffe seg bolig. Høye boligpriser bør møtes med nye finansieringsordninger som gjør det mulig å skaffe egen bolig også i pressområder. Husbanken skal gi lå og tilskudd til rimelige utleieboliger for ungdom. Venstre vil: Ha flere boliger for vanskeligstilte. Innføre en norsk modell med hjemkjøp, hvor leid bolig kan nedbetales gjennom husleie og på sikt bli eid bolig. Det offentlige må bidra til bygging av flere leieboliger, hvor en andel av dem blir hjemkjøpsboliger. Sikre tilgang til startlån, blant annet ved å utvide nedbetalingstiden fra 20 til 30 år. Fremskrittspartiet vil: Frp har ikke noe om boligpolitikk i sitt program. 20

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping

Evaluering av tiltak mot sosial dumping Evaluering av tiltak mot sosial dumping -noen hovepunkter Line Eldring, Fafo Fafo Østforum 6.6.2013 Hovedspørsmål i evalueringen (2010-2011) Hvordan har tiltakene i handlingsplanene mot sosial dumping

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Innsats for arbeidslivet

Innsats for arbeidslivet Innsats for arbeidslivet Fagligpolitisk regnskap Mai 2009 I Soria Moria-erklæringen ble kampen mot arbeidsledighet og for et inkluderende arbeidsliv framhevet som et av flertallsregjeringens viktigste

Detaljer

Spørsmål fra LO foran stortingsvalget 2013

Spørsmål fra LO foran stortingsvalget 2013 Spørsmål fra LO foran stortingsvalget 2013 Arbeid til alle 1. Forsterke arbeidsmarkedspolitikken?, KrF vil ha et godt utbygd offentlig støtteapparat for personer som trenger bistand for å kunne stå i eller

Detaljer

Vi ønsker at dere svarer enten JA eller NEI på våre spørsmål, men har dere utfyllende kommentarer på de enkelte spørsmål er det greit.

Vi ønsker at dere svarer enten JA eller NEI på våre spørsmål, men har dere utfyllende kommentarer på de enkelte spørsmål er det greit. Til politiske partier Våler 07.04.2015 Spørsmål til politiske partier i Våler Kommunevalget 2015 Vedlagt følger 57 spørsmål til de politiske partiene fra LO i Moss og omegn sine medlemmer. Spørsmålene

Detaljer

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning Ja Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Vil Arbeiderpartiet fremme forslag om at offentlige innkjøp bør brukes mer aktivt for å fremme innovasjon i næringslivet i kommende storingsperiode?

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Stoltenberg-regjeringen har skapt tillit

Stoltenberg-regjeringen har skapt tillit Valget er ditt Leder av Fellesforbundet, Arve Bakke. Stoltenberg-regjeringen har skapt tillit Jens Stoltenberg og hans rødgrønne regjering har ført en konsekvent politikk for å hindre arbeidsledighet.

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

- FORSLAG SOM ER FELLES FOR OVERENSKOMSTENE

- FORSLAG SOM ER FELLES FOR OVERENSKOMSTENE DALANE FAGFORENING. - FORSLAG SOM ER FELLES FOR OVERENSKOMSTENE (generelt tillegg/kjøpekraft, generelle krav vedr. arbeidstid, velferdspermisjoner, helligdagsbetaling, betaling for 1. og 17. mai, sluttvederlag,

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene

NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene NIVI-notat 2014:1 Kommunenes vurderinger av anbud for attføringsbedriftene Utarbeidet på oppdrag av NHO Attføringsbedriftene Jørund K Nilsen og Magne Langset Mai 2014 Innhold: 1 INNLEDNING... 1 2 KJENNSKAP,

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 6 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Nina Sverdrup Svendsen brukte i sin innledning. Arbeidslivslovutvalget Nedsatt august 2001 Partssammensatt Ny arbeidslivslov som skal

Detaljer

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?»

«Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» «Er den norske arbeidslivsmodellen truet?» Er den norske arbeidslivsmodellen truet? #1: Ja. #2: Ja, av den blåblå regjeringen #3: Ja, av manglende politisk utvikling Fra sak til verdi Flytter verdier velgere?

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Velkommen til debatten.

Velkommen til debatten. Velkommen til debatten. Adresse: Venstres Hovedorganisasjon, Møllergt. 16, 0179 Oslo Tlf.: 22 40 43 50 E-post: venstre@venstre.no Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no Venstre tar utgangspunkt i

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Evaluering av tiltak mot sosial dumping. Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011

Evaluering av tiltak mot sosial dumping. Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011 Evaluering av tiltak mot sosial dumping Line Eldring og Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo Østforum 13.12.2011 Hovedspørsmål i evalueringen Hvordan har tiltakene blitt gjennomført og fulgt opp? I hvilken grad

Detaljer

Representantforslag. S (2014-2015)

Representantforslag. S (2014-2015) Representantforslag. S (2014-2015) fra stortingsrepresentantene Dag Terje Andersen, Anette Trettebergstuen, Lise Christoffersen, Fredric Holen Bjørdal, Helga Pedersen, Kari Henriksen og Arild Grande Dokument

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen

Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Tiltak mot sosial dumping: Utfordringer for renholdsbransjen Line Eldring, Fafo Ren Utviklingskonferansen, Fra skitten vask til ren idyll Oslo Konserthus, 26. januar 2011 To viktige spørsmål Hva kjennetegner

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet

HANDLINGSPLAN. FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet HANDLINGSPLAN FOR UNGDOMSARBEIDET I EL & IT Forbundet INNHOLD Innledning... 3 Hovedmålsetning... 4 Satsingsområder... 4 Organisatorisk... 4 Politisk... 4 Faglig... 4 Målsetning for den organisatoriske

Detaljer

Rådgivende dokument til LOs ledelse 2005

Rådgivende dokument til LOs ledelse 2005 Rådgivende dokument til LOs ledelse 2005 Innledning I forbindelse med Stortingsvalget og regjeringsskiftet høsten 2005 besluttet LOs sentrale ungdomsutvalg å utarbeide et rådgivende dokument til LOs ledelse.

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

LIKESTILLING SOSIAL DUMPING

LIKESTILLING SOSIAL DUMPING Forskjellene mellom rødgrønt og blått En gjennomgang av lovendringene innenfor arbeidslivet i Stortingsperiodene 2005-2006 til og med 2012-2013 (ut mai 2013). Konklusjonen er basert på en gjennomgang av

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet

LOs nestleder Tor-Arne Solbakken. Midlertidig tilsetting i arbeidslivet LOs nestleder Tor-Arne Solbakken Midlertidig tilsetting i arbeidslivet Dette sier TML om bruk av midlertidige tilsatte Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

Detaljer

Avtale om pensjonsreform

Avtale om pensjonsreform Avtale om pensjonsreform Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heretter kalt avtalepartene ) er enige om følgende avtale om pensjonsreform, jf. St. meld. nr. 12 (2004-2005).

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

Dette ble reversert av den rødgrønne regjeringen.

Dette ble reversert av den rødgrønne regjeringen. [Du som skal holde dette kaffekurset presenterer deg selv] Dette kaffekurset handler om arbeidslivet og hvordan det har utviklet seg fra forrige gang det var borgerlig regjering (før Stortingsvalget i

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA

VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA VI I GRAN IMPLEMENTERING AV NYIA- AVTALE 2014 2018 OPPGAVEBESKRIVELSE, HANDLINGSPLAN FOR IA Gran kommune Adresse Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 Telefaks 61 33 85 74 E-post postmottak@gran.kommune.no

Detaljer

20 å EN BEDRIFT Å DRIVE BEDRIFT!

20 å EN BEDRIFT Å DRIVE BEDRIFT! 20 å 1992 2 EN BEDRIFT Å DRIVE BEDRIFT! NÆRINGSPOLITISK PROGRAM 2015 2017 Vi i Bedriftsforbundet ønsker oss et samfunn der de minste verdiskaperne blir løftet frem og gitt den anerkjennelsen og respekten

Detaljer

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand

«KS-timen» HMS- samarbeidsforum. Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand «KS-timen» HMS- samarbeidsforum Molde 12-13 juni 2012 Siri Klevstrand Oppfølging Arbeidsmiljømeldingen FoU om anskaffelser og sosial dumping Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt Aktuelle saker Meld. St.

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet

Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet Fagbevegelsen, offentlige myndigheter og arbeidsmarkedskriminalitet Steinar Krogstad Forbundssekretær Fellesforbundet 2 3 4 5 6 Et seriøst arbeidsliv er et organisert arbeidsliv? 7 Noen forutsetninger:

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

I. Samarbeidspartiene er enige om følgende forslag utover regjeringen

I. Samarbeidspartiene er enige om følgende forslag utover regjeringen Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre Oppdatert per. 12. mars kl. 11.00 Samarbeidspartiene er enige om endringer av arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven mv. 1 for

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Venstres svar på spørsmål fra LO

Venstres svar på spørsmål fra LO Venstres svar på spørsmål fra LO Spm. nr. 1. Forsterke arbeidsmarkedspolitikken? 2. Øke dagpengesatsen for de ledige? 3. Arbeide for en heltidskultur i arbeidslivet ved å støtte og sikre vedtaket om at

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Høringsuttalelse Høring NOU 2011:15

Høringsuttalelse Høring NOU 2011:15 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring NOU 2011:15 Studentboliger er et viktig utdanningspolitisk virkemiddel som bidrar til lik

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for..

Budsjettet for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen 6. oktober 2006. Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Budsjettet for 7 Finansminister Kristin Halvorsen. oktober Et budsjett som gjør forskjell, et budsjett for.. Fellesskap og velferd Rettferdig fordeling Økt verdiskaping i hele landet Mer kunnskap og forskning

Detaljer

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september Velferd eller marked? I Trondheim har en rødgrønn allianse med AP-ordfører og HKmedlem Rita Ottervik i spissen sikret full barnehagedekning. I kommuner som Oslo

Detaljer

Nord Trøndelag. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget 2009. Kortversjon av spørsmål til listetoppene og svarene vi fikk tilbake.

Nord Trøndelag. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget 2009. Kortversjon av spørsmål til listetoppene og svarene vi fikk tilbake. Nord Trøndelag Avdelingslederforumet er et samarbeid mellom Fellesforbundets avdelinger i Nord-Trøndelag som til sammen har 6000 yrkesaktive medlemmer. Krav/spørsmål til listekandidater til Stortingsvalget

Detaljer

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015

Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 Seminar Rovaniemi 11. 12. mars 2015 s regionkontorer Nord-Norge Alta Tromsø Sortland Regionkontor Finnsnes Bodø Mosjøen Definisjon sosial dumping «Etter regjeringens vurdering er det sosial dumping både

Detaljer

Frekvenstabell for spørsmål 1

Frekvenstabell for spørsmål 1 Frekvenstabell for spørsmål 1 Type virksomhet Franchisevirksomhet Virksomhet som er eid av en kjede (filial) Virksomhet i frivillig kjede Selvstendig virksomhet uten kjedetilknytning Annet 2 5% 59% 1 Frekvenstabell

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Innst. 246 S. (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader Innst. 246 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Dokument 8:16 S (2012 2013) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. Intensjonsavtalens mål Utviklingen de senere år med at stadig flere går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er ikke til det beste verken

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer