Referat fra møte mellom UDI og bydel Bjerke

Transkript

1 Referat fra møte mellom UDI og bydel Bjerke REFERAT TILSTEDE Fra UDI: Anne Siri Rustad, Shahrokh Vahabzadeh, Therese Bergwitz-Larsen Fra Norsk Folkehjelp: Ottar Leines, Kjell Rogne Fra bydel Bjerke: Kari-Anne Mathisen Fra Bjerke bydelsutvalg: Liv Vågslid, Mariane Sandholdt, Oddmund Østebø, Tom H. Larsen Fra Bjerke storvel: Erik Bjelde, Geir Syversen, Hanna Ekeli REFERENT Therese Bergwitz-Larsen MØTE MELLOM UDI, NORSK FOLKEHJELP, BJERKE BYDELSUTVALG OG BJERKE STORVEL VEDRØRENDE ANKOMSTTRANSITTMOTTAK PÅ REFSTAD 1. Velkommen v/ Anne Siri Rustad Informasjon om status i forhold til ombyggingen av mottaket på Refstad. UDI planlegger flytting av mottaket på Tanum til Sinsenvn. 76 på Refstad (tidligere Løren) i månedsskiftet oktober-november. Generell informasjon om hva som skjer på et ankomsttransittmottak: Dette er første stopp etter at asylsøkerne har registrert seg hos Politiets utlendingsenhet (PU). I løpet av tiden i ankomsttransitt skal asylsøkerne få utdelt sengetøy og klespakke, gjennomgå obligatorisk helseundersøkelse og få informasjon om asylprosessen fra Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). Oppholdstiden i ankomsttransitt er fra rundt én til tre uker. 2. Presentasjon av mottaksleder Kjell Rogne 3. Organisering av helsetjenesten v/ Shahrokh Vahabzadeh Fra er ansvaret for helseoppfølging av asylsøkere i ankomstfasen lagt til Oslo kommune ved legevakta. UDI har inngått avtale med Oslo kommune om helseoppfølging av asylsøkere på mottaket på Refstad og på Torshov. Det vil bli eget helsekontor på mottaket på Refstad, og det vil sannsynligvis bli plassert et røntgenapparat på Aker sykehus. 4. Spørsmål og diskusjon 4.1 Midlertidighet/varigheten av mottaket Tidsfrist Ønske fra bydelsutvalget og representanter fra storvelet om at det settes en tidsfrist for når ankomsttransittmottaket skal legges ned. Det ble påpekt at det ved opprettelsen i 1999 også ble sagt at mottaket var midlertidig.

2 Svar fra UDI: Vi kan ikke sette en dato for når ankomsttransittmottaket vil opphøre, fordi vi ikke har lokaler for en sentralt ankomstsenter ennå. UDI ser imidlertid for seg en tidshorisont på to år. Presisering om at UDI ikke anser mottaket på Refstad som midlertidig - mest sannsynlig vil mottaket på Refstad gå tilbake til å være vanlig transittmottak etter at ankomsttransittmottaket er avviklet. Kommentar fra BU: Når gikk vedtaket om midlertidig mottak i 1999 over til å bli permanent? UDI bes dokumentere dette Nedgang i asylankomster Spørsmål om det fortsatt vil være behov for et ankomsttransittmottak nå når asylankomstene går ned. Svar fra UDI: Tanum har eksistert i 20 år, med omtrent like stor kapasitet og det har det vært behov for hele veien uansett hvor store ankomstene har vært Lengde på kontrakt Spørsmål om hvor lenge avtalen med Statsbygg gjelder. Svar fra UDI: UDI kan disponere denne bygningsmassen helt til vi ikke har behov lenger. 4.2 Nytt navn på mottaket Midlertidig mottak på Refstad UDI har fått signaler om at Løren mottak ikke er et passende navn. Derfor skal navnet på mottaket endres innen åpningen av ankomsttransittmottaket skjer. UDI vil gjerne ha innspill på navn fra bydelsutvalget og storvelet. Bydelsutvalget foreslår Midlertidig mottak på Refstad som nytt navn, for å understreke midlertidigheten. Dette forslaget ble også lansert i brev til UDI av Svar fra UDI: Midlertidig mottak på Refstad vil ikke være et aktuelt navn, fordi det gir inntrykk av at mottaket som sådan er midlertidig. Midlertidigheten gjelder ankomstfunksjonene - etter at ankomsttransittmottaket opphører vil UDI etter all sannsynlighet fortsatt ønske å ha et mottak på Refstad. I tillegg er navnet for langt, og ikke mulig å legge inn i UDIs systemer Refstad mottak UDI og Norsk Folkehjelp foreslår Refstad mottak som nytt navn. Ingen umiddelbare reaksjoner på forslaget. Kommentar fra BU: Det siste betyr imidlertid ikke at BU har endret oppfatning. BU fastholder Midlertidig mottak på Refstad, slik foreslått i brev til UDI i juni om saken. 4.3 Trafikk Omfanget av trafikk Spørsmål om hva som kan forventes av trafikk. Bekymringer ift mer trafikk i Sinsenveien. Det ble påpekt at veien ikke er egnet for store biler og mye trafikk. Svar fra Norsk Folkehjelp: Beboerne blir kjørt til mottaket i to puljer om dagen: ved 10- tiden og ved 16-tiden. Da er det snakk om to-tre minibusser. Bilene som leverer mat, er ikke store. Generelt er det ikke snakk om mye trafikk til Tanum. Gjennomsnittelig er det ikke mer enn fem biler på parkeringsplassen.

3 4.3.2 Aking i gatene Norsk Folkehjelp opplyste om at en sidegate har blitt stengt av med et gjerde denne gaten har tidligere blitt brukt som akebakke av beboere på mottaket. Representanter fra storvelet påpekte at også hovedveien har blitt brukt til aking og at dette kan medføre ulykker. Norsk Folkehjelp vil se nærmere på om det kan settes inn tiltak for å forhindre dette. 4.4 Helse Helsekontor på mottaket Informasjon om helsetjeneste på mottaket: Det vil være et eget helsekontor på mottaket, og alle asylsøkere skal gå igjennom en obligatorisk helseundersøkelse etter at de kommer til Norge. Helsekontoret vil ha åpent i vanlig arbeidstid, og det vil ikke være til stede helsepersonell utenom dette. Dersom det er behov for helsehjelp utenom vanlig arbeidstid, må beboerne kontakte legevakta som andre innbyggere i Oslo. Mottaksansatte vil imidlertid være til stede på mottaket 24 timer i døgnet, og vil slik sett bistå i slike situasjoner. Asylsøkerne kommer til helseundersøkelse dagen etter at de kommer til ankomsttransittmottaket, hvis ikke de ankommer på en fredag eller lørdag. Da vil de først gjennomgå helseundersøkelse førstkommende mandag Smitte Spørsmål om det er stor smittefare for tuberkulose, og om beboerne kan bevege seg fritt før svaret fra tuberkulose-testen er klar. Svar fra UDI og Norsk Folkehjelp: Beboerne kan bevege seg fritt, men det er ikke stor fare for smitte. UDI og Norsk Folkehjelp er ikke kjent med noen tilfeller av smitte ved ankomsttransittmottaket på Tanum. I tilfeller hvor testen viser at en beboer er smittet, vil personen bli flyttet til annet mottak for oppfølging. Både mottaksansatte og helsepersonell er i nær kontakt med asylsøkerne uten å bli smittet. Det bør imidlertid gis en ordentlig redegjørelse for dette til nabolaget. Norsk Folkehjelp vil følge opp dette i samarbeid med helsetjenesten. 4.5 Informasjon på mottaket Informasjon på eget morsmål På ankomsttransittmottaket får asylsøkerne informasjon om asylprosessen, om hvilke rettigheter og plikter de har som asylsøkere og hva det betyr å være i et asylmottak i Norge. Denne informasjonen får de blant annet gjennom en film på eget morsmål. Det er Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) som har ansvaret for å gi informasjon til asylsøkerne på ankomsttransittmottaket. 4.6 Sentralt ankomstsenter Leting etter lokaler Spørsmål om hvordan UDI leter etter egnede lokaler for sentralt ankomstsenter, og om UDI kun baserer seg på innspill utenfra. Svar fra UDI: I flere perioder har vi hatt utlysninger etter at vi fikk vite at vi ikke kunne være lenger på Tanum.

4 4.6.2 Byggeprosjekt Bydelsutvalget vil råde UDI til å være med på et byggeprosjekt helt fra starten av, og gå inn i et større prosjekt et sted i Oslo. 4.7 Brann Brannutrykninger Spørsmål om det vil være fare for mange brannutrykninger til mottaket. Svar fra UDI og Norsk Folkehjelp: Mottaket er godt sikret mot brann. Brannutrykninger til mottak skyldes ofte matlagning, og vi kan anta at det derfor blir noe redusert da beboerne ikke skal lage sin egen mat Matlagning på rommet Det ble påpekt at det var flere brannutrykninger til mottaket i 1999, da det var catering på mottaket. Dette fordi beboerne likevel laget mat på rommet. Svar fra mottaksleder: Dette er ikke et problem på Tanum. Asylsøkerne har vært i landet for kort tid til at de har fått skaffet seg slikt utstyr som kokeplater. 4.8 Sosialboligene/søsterboligene Rekruttering Advarsel fra storvelet og bydelsutvalget om at sosialboligene i nærheten av asylmottaket kan fungere som en rekrutteringsanstalt. Svar fra Norsk Folkehjelp: Norsk Folkehjelp vil som driftsoperatør ta denne problemstillingen alvorlig, og forsikret om at dette er noe mottaket vil være spesielt oppmerksom på. 4.9 Mat Tre måltider Spørsmål om hvordan systemet vil være for mat på mottaket. Svar fra Norsk Folkehjelp: Beboerne vil få mat ved tre faste måltider hver dag. De vil få frokost kl. 8, og varm mat kl. 12 og 17. Det er også slik det er på Tanum i dag, og det fungerer bra Håndtering av ubehagelige episoder Psykisk ustabile beboere Spørsmål om hvordan man håndterer personer som er psykisk ustabile. Svar fra Norsk Folkehjelp: Det er ikke ofte, men fra tid til annen dukker det opp personer med psykiske utfordringer. Vi har erfarne medarbeidere som er opptatt av å håndtere slike tilfeller på en god måte. I slike tilfeller har vi en dialog med UDI ift ekstra bevilgninger ved forsterket bemanning. Det er viktig å presisere at de fleste av de menneskene som har psykiske utfordringer, ikke er utagerende eller lar dette gå ut over andre. Når det gjelder personer som er psykisk ustabile, har vi prøvd ut ulike metoder, og vår erfaring at det er bedre å sette inn ekstra ansatte, enn å bruke vektere. Det er imidlertid noen som trenger psykiatrisk oppfølging, og da skal de ikke bo på mottaket. Her er det viktig med en god dialog med helsekontoret, som må finne den rette terskelen for når noen bør få psykiatrisk oppfølging. I prinsippet er ikke dette noe annerledes enn for andre mennesker i Norge. Verken UDI eller Norsk Folkehjelp

5 har hjemmel til å benytte tvangsmidler overfor noen. Dette må komme fra helsevesen eller politi. De som trenger oppfølging må få det av helsevesenet Bevegelser på nattestid Spørsmål om det vil være trafikk og bevegelser inn og ut av mottaket på nattestid. Svar fra Norsk Folkehjelp: Mottaket vil være stengt etter kl. 23 om kvelden. Det vil være nattevakter som passer på at beboerne ikke går inn og ut av området på natta. Stort sett sover beboerne om natta Politiutrykninger Kommentarer fra storvelet om at det ofte har vært politi på mottaket. Summen er at man opplever at det er mye negativt som skjer på mottaket. Svar fra mottaksleder: Erfaringene fra Tanum er at det er svært få tilfeller av politiutrykninger. Vi tilkaller politiet når det er noen som er truende, men det er ikke ofte det skjer. Det kan også politiet i Asker bekrefte Dialogen med nærmiljøet Erfaringer Representanter fra storvelet påpekte at det tok flere år før det ble dialog med velforeningen ved forrige etablering, og understreket at det er viktig at dette ikke skjer igjen. Enighet mellom alle parter om at en god dialog er en forutsetning for godt naboskap Forskning Siri Rustad informerte om forskningsrapporten Asylmottak og lokalsamfunn, som tar for seg forholdet mellom asylmottak og nærmiljø. Rapporten viser at det ofte er bekymringer og protester ved etableringer av ulike typer mottak, men at dette som regel roer seg etter hvert. Forutsetningen er imidlertid en god dialog mellom mottak og nærmiljø Aktiv dialog Mottaksleder understreket at han ønsker en aktiv dialog med nærmiljøet, og at han vil invitere inn naboer og andre interesserte til mottaket, for eksempel til arrangementer som åpen dag på mottaket. Han ønsker å etablere faste samarbeidsmøter med representanter fra nærmiljøet, og på denne måten få et forum hvor man kan ta tak i eventuelle problemer som oppstår med én gang. Et slikt samarbeidsforum bør starte opp kort tid etter at mottaket har åpnet. Mottaksleder foreslo at representanter for storvelet og bydelsutvalget kommer på besøk på mottaket på Tanum, slik at de kan få et innblikk i hvordan et ankomsttransittmottak fungerer. Ønske fra storvelet og bydelsutvalget om at dette skjer på ettermiddagen etter arbeidstid. Mottaksleder vil ta nærmere kontakt om dette Håndtering av henvendelser Representanter for storvelet og bydelsutvalget rådet mottaksleder til å ta alle klager alvorlig, og sørge for at naboer får svar og blir tatt imot når de henvender seg på mottaket. Norsk Folkehjelp noterte seg dette.

6 Refstad Nytt Hanna Ekeli, leder av Refstad vel, informerte om at Refstad vel gir ut avisa Refstad Nytt fire ganger i året. Dette er en kanal UDI og Norsk Folkehjelp kan benytte seg av for å gi informasjon til nærmiljøet.