Konsekvensutredning innspill S2 - Krukåsen. Steinindustrien i Larvik kommune Desember 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning innspill S2 - Krukåsen. Steinindustrien i Larvik kommune Desember 2009"

Transkript

1 Konsekvensutredning innspill S2 - Krukåsen Steinindustrien i Larvik kommune Desember 2009

2 Forord I forbindelse med utarbeidelsen av en egen kommunedelplan for steinindustrien i Larvik kommune er det foretatt en overordnet konsekvensutredning (fase 1). Det er i tillegg gjennomført en konsekvensutredning for fire innspillsområder på reguleringsplannivå (fase 2). I dette dokumentet redegjøres det for konsekvenser for innspillsområde S2 Krukåsen. Rådgivergruppen Civitas AS har hatt ansvaret for å gjennomføre en del av konsekvensutredningsarbeidet. Som en forutsetning for oppdraget har ligget at det i hovedsak ikke skulle utføres feltarbeid. Civitas har likevel gjennomført nødvendige befaringer og utdypet materialet slik at konsekvensene innenfor de fleste fagtemaene er gitt en tilstrekkelig faglig vurdering. Det må gjennomføres en helhetlig vurdering av konsekvenser opp mot verdien av tiltaket etter at det foreligger en samlet plan- og konsekvensutredning for tiltaket Dette må ses i sammenheng i kommunedelplanen og videre planarbeid på reguleringsplannivå. Oppdragsleder i Civitas har vært siviløkonom J. Gaute Taarneby. Landskapsarkitekt Eivind Orre har vært en sentral oppdragsmedarbeider i hele prosessen. Andre i Civitas som har bidratt har vært sivilingeniør Asbjørg Næss og sivilarkitekt Ellen Haug. Gaute Taarneby har hatt temaene transport og kommunikasjon. Eivind Orre har hatt temaene landskap, kulturmiljø, naturressurser, friluftsliv og rekreasjon. Nærmiljø er utført av Ellen Haug og Asbjørg Næss har skrevet om temaene støy, vannressurser, og utslipp til vann og luft. Vurderinger rundt naturverdier og biologisk mangfold er utført av cand. agric. Leif Simonsen i ASK Rådgivning. Hovedansvarlig i Larvik kommune har vært Hanne Holmen. Tore Stafne og Kolbjørn Hem har vært viktige kontaktpersoner. Viktige bidragsytere i kommunen knyttet til naturressurser, jord og skogbruk har vært skogsbrukssjef Rolf Gjølberg på landbrukskontoret. Bjørn Harald Sti har bidratt i forhold til trafikale forhold. I Vestfold fylkeskommune har spesialkonsulent Trude Aga Brun bidratt i forhold til automatisk fredede kulturminner. Lokalhistoriker Tor Bjørvik har bidratt på nyere tids kulturminner. Desember 2009 J. Gaute Taarneby Civitas AS K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 2

3 Innhold Forord Sammendrag Beskrivelse av tiltak 4 Dagens plansituasjon Konsekvenser Verdi- og konsekvensvurdering oppsummert Behov for supplerende undersøkelser 7 2 Innledning Bakgrunn 8 Metodikk og prosess Referansealternativ (O-alternativet) 9 3 Forhold til fylkeskommunale og kommunale planer og til eksisterende lovverk Nasjonale føringer Nasjonale retningslinjer Regionale føringer (fylkes- og fylkesdelplaner) Kommunale føringer 11 4 Beskrivelse av tiltaket Dagens situasjon Forslag til reguleringsendring Volum, uttak og varighet 19 5 Konsekvenser for natur, miljø og samfunn Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier, biologisk mangfold Naturressurser (jord- og skogbruk) Vannressurser og utslipp til vann Støy Nær- og bomiljø Friluftsliv og rekreasjon Trafikale forhold 45 K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 3

4 Sammendrag 1.1 Beskrivelse av tiltak Innspillområde S2 i Krukåsen består i utvidelser fortrinnsvis nord og syd for dagens brudd. Totalt regulert areal blir i henhold til planforslaget 235 daa. Samlet areal for uttak er 46,3 daa. Figur 1 Innspillområde S2 Krukåsen. Området S5 og S19 er dekket i egne rapporter K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 4

5 1.2 Dagens plansituasjon Planområdet ligger både innenfor og utenfor reguleringsplan for Krukåsen (Håkestad) vedtatt De delene som ligger utenfor er i kommuneplanens arealdel avsatt som LNF-område. Ved siden av eksisterende steinindustri, har området landbruk som dominerende brukerinteresse. Samtidig er områdene i kommuneplanen vist med spesielle natur- og landskapskvaliteter og/eller stor verdi for turog friluftsliv. Forholdet mellom disse interessene blir regulert gjennom jordloven, skogbruksloven, naturvernloven og friluftsloven. 1.3 Konsekvenser Det er registrert drivverdig Larvikitt i det aktuelle feltet i Krukåsen. Området har derfor høy verdi hva angår steinressurser og for steinindustrien. Konsekvenser for natur, miljø og samfunn for øvrig ved et eventuelt uttak er oppsummert nedenfor. Landskap Krukåsen er et viktig romdannende og identitetsskapende element i et verdifullt jordbrukslandskap. Den har imidlertid et lavt relieff. Videre utvidelse av steinuttaket vil ikke være eksponert i landskapet. Tiltakshaver ønsker å benytte skrotstein til å forme to langsgående koller høyere enn dagens landskapskontur. Oppfyllingene vil skape noe fjernvirkning i landskapet først og fremst mot Lingum i øst. Regulerte skjermingsbelter vil begrense eksponeringene av deponiene. Revegetering av deponiarealer er et viktig avbøtende tiltak. Begrensning av deponihøyder vil også kunne redusere negativ landskapskonsekvens. Kulturminner og kulturmiljøer Deler av omsøkt område ligger innenfor et lokalt svært viktig kulturlandskap; Bergan Slottet. Det er ikke registrert nyere tids kulturminner innenfor området. Det er registrert 2 automatisk fredete kulturminner. Området har generelt høy verdi for kulturminner da det ved nærmere undersøkelser kan påtreffes ytterligere funn i randsonene, spesielt mot øst. Naturverdier, biologisk mangfold Planområdet har ingen spesielle registreringer av biologisk mangfold med unntak av registrert lokalitet for små salamander i eksisterende dam. Dammen er tillatt berørt i medhold av gjeldende reguleringsplan og tiltaket vil ikke endre dette forholdet. Utvidelser av steinbruddsaktivitet kan imidlertid bidra til en negativ sumvirkning som følge av flere arealinngrep i området som helhet. Naturressurser (jord- og skogbruk) Nordre del av Krukåsen har skog av lav bonitet, og utvidelse av steinbrudd gir små konsekvenser. Utvidelse sør og sørvest for eksisterende regulert område, vil være noe mer negativt for landbruk. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 5

6 Vannressurser Det pågår et større arbeid for å avklare vannkvaliteten i aktuelle resipienter, aktuelle avbøtende tiltak samt effektene av disse, jf. pågående arbeid med Samlet plan. Samlet plan er et initiativ fra larvikittprodusentene i Larvik. Fase 1 er nylig avsluttet. Larvikittprodusentene har besluttet å gjennomføre Fase 2 som vil gi mer inngående og detaljert beskrivelse av konsekvenser og avbøtende tiltak knyttet til de enkelte bruddene. Ulike varianter av fordrøyning og sedimentasjon, evt. kombinert med lokal infiltrasjon, synes å være blant de mest aktuelle tiltakene. På denne måten holdes partikulært materiale tilbake. Ytterligere tiltak kan være aktuelle jfr. resultatet av Fase 2 i Samlet plan. Støy og støv Området i Krukåsen ligger relativt nært boligbebyggelsen på Verningen og svært nær gårder på Håkestad og boliger langs Lindhjemveien. Gårdene på Håkestad vil trolig bli berørt i størst grad. Målinger viser støy over fastsatt grense. Avbøtende tiltak må derfor iverksettes. Erfaringene fra eksisterende virksomhet tilsier at det langt på vei er mulig å avbøte støyulemper, først og fremst i form av kildenær terrengskjerming. De største utfordringene vil i mange tilfeller kunne oppstå i oppstartfasen før en har fått etablert tilstrekkelig skjerming. Et avbøtende tiltak vil kunne være generelt å begrense utstrekningen av feltet i syd. Et allerede revidert S2 med noe mindre utstrekning i syd vurderes imidlertid ikke som så kritisk for disse gårdene. Tiltaket vil ikke føre til endringer i støvutslipp i forhold til dagens situasjon, men utslippene vil som konsekvens vedvare mange år lenger enn for gjeldende plan. Friluftsliv og rekreasjon Området er lite i bruk og vurderes å ha liten verdi for friluftsliv og rekreasjon. Utvidelse av steinbruddsaktivitet vil ytterligere marginalisere områdets friluftsverdi, men dette kan likevel ikke sies å være noen viktig og stor konsekvens. Trafikale forhold Utvidelse av steinindustriområde vil gi ubetydelig økt transport. Det er ikke gang- og sykkelvei langs Fv Dette innebærer at trafikksituasjonen langs veien ikke er spesielt gunstig. Utvidelsen endrer ikke på dette. Nærmiljø Området ligger i nærheten av flere gårder og boligbebyggelse på Verningen. Det er spredt boligbebyggelse langs fylkesveien. Veien benyttes som skolevei både til Tjodalyng skole og Rødbøl skole. Tiltaket vil gi noe økt støy og forurensning i området, samt føre til noe økt trafikk og redusert trafikksikkerhet for barn og unge som bor i området. Nordre del av feltet vil ligger nærmest boligbebyggelse, men vurderes ikke å frata boligene områder som har potensial for bruk som leke- og nærrekreasjonsområder K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 6

7 1.4 Verdi- og konsekvensvurdering oppsummert I tabellen nedenfor er det gjennomført en samlet verdi- og konsekvensvurdering for en del av temaene. For øvrige tema henvises det til supplerende undersøkelser. I avsnitt 2.2 er retningslinjene for både vektingen og karaktersettingen beskrevet. Temaer Verdivurdering Konsekvensvurdering Landskap -1 Naturressurser (jord,skog,vann) ** -1 Forurensning og støy -2 Friluftsliv og rekreasjon -1 Trafikale forhold -1 Nærmiljø Behov for supplerende undersøkelser Det er behov for følgende supplerende undersøkelser: Arkeologiske undersøkelser for å oppfylle undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 4 for de deler som ikke tidligere er undersøkt. Feltstudier i marka vedrørende biologisk mangfold Det henvises for øvrig til fase 2 i Samlet plan vedrørende vannressurser. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 7

8 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Larvik kommune har startet opp et planarbeid med å lage en kommunedelplan for Steinressurser i Larvik kommune. I den forbindelse har kommunen engasjert Civitas i arbeidet med konsekvens-utredningene. Kommunen vil selv utarbeide øvrige planmateriale og plankart med bestemmelser. For reguleringsplanarbeidet har de enkelte bruddeierne engasjert egne konsulenter for sitt planarbeid. Konsekvensutredningen skal gjøres på to nivåer (faser): Fase 1 - Konsekvensutredning på overordnet nivå (kommunedelplannivå) av de fem hovedområdene: Tvedalen, Malerød, Stålaker/ Håkestad/Krukåsen, Liafjellet/Klåstad og Berganåsen/Sannesfeltet. Fase 2 - Konsekvensutredning av innspillsområdene S2 Krukåsen, S5 Skuggedal, S19 Håkestad og S45 Åres (detaljert som reguleringsplaner). Konsekvensutredningene av innspillsområdene skal brukes både i kommunedelplanarbeidet og i de påfølgende reguleringsplanene. Denne rapporten er konsekvensutredning for område S2 Krukåsen. Området inngår også som del av utredningsområdene i rapport for fase Metodikk og prosess I planprogrammet for kommunedelplan for steinressursene i Larvik ( ) er konsekvensutredningene på reguleringsplannivå nevnt, og de innspillområder og tema som ønskes utredet opplistet. Planprogrammet er ikke så detaljert som om det hadde blitt laget på reguleringsplannivå. Konsekvensutredningen er gjennomført i medhold av plan- og bygningslovens Kap. VII-a, og skal sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn er tatt i betraktning under forberedelsen av planen Det er trukket inn fagmiljøer innenfor hvert relevant tema som innehar nødvendig kompetanse for å foreta de riktige faglige vurderingene. For landbruk er det hentet innspill fra kommunens landbrukskontor, mens verdi- og konsekvensvurderinger er gjort av Civitas. Konsekvensutredningen er utarbeidet i samarbeid med kommunen, drivere av steinbruddene og deres konsulenter. Det er gjennomført befaring i området. Oppdraget er imidlertid basert på at det i hovedsak ikke skal gjøres feltarbeid. Utredningen har derfor et detaljeringsnivå som vil kreve ytterligere undersøkelser og utredninger på noen tema for å tilfredsstille utredningskrav på reguleringsplannivå (kulturminner/-miljø, naturverdier og vannressurser). K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 8

9 Det er gjennomført en vurdering av verdi (vekting) og konsekvenser (karakter) basert på registreringer i tilgjengelige arealdatabaser, faglig skjønn, befaringer i området og andre kjente opplysninger. Verdivurderingen er gjort i forhold til et naturlig influensområde. I dette ligger at verdivurderingen gjøres ut fra en større helhet enn tiltakets geografiske avgrensing. Verdivurderingen (vektingen) er gjennomført med følgende gradering: * = liten verdi ** = middels verdi *** = stor verdi Konsekvenser i forhold til omfang er satt i sammenheng med verdivurderingen innenfor tema. Hvert innspillområde er deretter konsekvensvurdert for hvert tema. Konsekvensene er gitt følgende gradering: -4 = meget stor negativ konsekvens -3 = stor negativ konsekvens -2 = middels negativ konsekvens -1 = liten negativ konsekvens 0 = ingen konsekvenser +1 = liten positiv konsekvens +2 = middels positiv konsekvens +3 = store positiv konsekvens +4 = meget stor positiv konsekvens 2.3 Referansealternativ (O-alternativet) 0-alternativet er at bruddet utvinnes i henhold til vedtatt reguleringsplan (prøvedrift). K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 9

10 3 Forhold til fylkeskommunale og kommunale planer og til eksisterende lovverk 3.1 Nasjonale føringer Plan- og bygningsloven Utvidelser av eksisterende brudd og åpning av nye brudd må legges inn i kommuneplanens arealdel som områder for råstoffutvinning, og følges opp med egne reguleringsplaner. Forskrift om konsekvensutredninger Konsekvensutredningen skal klargjøre virkninger av tiltak som kan ha omfattende konsekvenser for natur, miljø og samfunn, og sikre at disse virkningene blir vurdert i planleggingen. Konsesjonsloven Konsesjonsloven legger begrensinger på kjøp og salg av eiendom, og på overdragelse av leierett og bruksrett for en lengre periode. Med mindre man allerede er grunneier, er det nødvendig å søke konsesjon for å åpne nye områder for råstoffutvinning. Det er kommunen som behandler søknader om konsesjon. Forurensningsloven For virksomheter som kan føre til forurensing, er det nødvendig med utslippstillatelse etter forurensingsloven. I utslippstillatelsen beskrives nærmere hva slags forurensing som tillates og vilkår for tillatelsen. Alle bruddene i Larvik kommune har vilkår til utslipp etter forurensningsloven jfr. gamle industristøynormen. Det er kommunen som behandler slike søknader. Vannressursloven, Drikkevannsforskriften og Vannrammeforskriften Foruten steinindustrien er Larvik kjent for sine vannressurser. Tiltakene og eventuelt avbøtende tiltak må tilfredsstille krav i lover og forskrifter knyttet til vannressursene. 3.2 Nasjonale retningslinjer De nasjonale retningslinjene knytter seg først og fremst til følgende: Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag ( ) Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag (1/2007 NVE) Retningslinjer for industristøy K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 1 0

11 Retningslinjer for veitrafikkstøy Planlegging og behandling etter pbl Retningslinjer for arealbruk i støyutsatte områder (2004) Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T Retningslinjer for fylkesmannens medvirkning som statlig fagmyndighet for støy ved planer etter bygningsloven og vegloven 3.3 Regionale føringer (fylkes- og fylkesdelplaner) Det kan vises til følgende regionale føringer på fylkesplan: Fylkesplan for Vestfold Fylkesdelplan for samordnet arealbruk og transportsystem Fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold 3.4 Kommunale føringer Det kan vises til følgende kommunale føringer: Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommunens strategidokument I forhold til kommuneplanens arealdel kan det vises til en egen konsekvensutredning (juni 2007). Det er videre gjennomført egen KOU: Steinressurser i Larvik ( ). Det er også utarbeidet KOU for Folkehelse (2007:4), Samfunnssikkerhet (2006:7), Utbyggingsmønster og senterstruktur (2007:2) og Næringsutvikling (2007:6). Fra beskrivelse av steinressursene i kommuneplanens arealdel: Larvik og Vestfold har rike steinressurser. Larvikitt er en egen type bergart som finnes stort sett i distriktet her, men som selges over hele verden. Industrien er særskilt arealkrevende, og virksomheten kan være i konflikt med bomiljø og rekreasjonsområder. Politisk målsetting: Larvikitt som ressurs vurderes som viktig merkevarebygger for Larvik og for Norge. Ressursen skal ivaretas i et svært langsiktig perspektiv (300 år) med fokus på å hindre fremtidige konflikter med andre interesser. Når et steinbrudd er ferdig utvunnet, skal det utformes slik at det fremdeles er en ressurs for kommunen og regionen. Strategi: Steinindustrien foreslår en prioritering av områdene i ulike tidsperspektiv. Områder som er aktuelle i nær framtid avsettes til masseuttak/skrotdeponi i arealdelen, mens områder som er aktuelle i et års perspektiv avsettes til LNF-områder for å sikre mulige fremtidige steinbrudd, eventuelt at dette vises som hensynssoner. Opprydding av områdene sikres gjennom reguleringsbestemmelsene for de enkelte områdene. For steinindustriområder som fører til økt trafikkbelastning må avbøtende tiltak påregnes. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 1 1

12 4 Beskrivelse av tiltaket 4.1 Dagens situasjon Området, beliggenhet og grunneiere Reguleringsområde ligger i Krukåsen ved Håkestad i Larvik kommune, sydøst for Verningen, like øst for Håkestadveien (Fv. 163). Bruddområdet ligger i nærheten av de etablerte bruddene i Håkestad og Stålaker som ligger vest for Håkestadveien. Blue Pearl AS er tiltakshaver, Blue Pearl AS ble etablert i 1966, selskapet er kjøpt av Lundhs AS og har sitt hovedkontor i Larvik. Selskapet har for tiden 3 bruddområder. Sagåsen i Porsgrunn kommune, Sannesfeltet/Bergan og Håkestad/ Krukåsen i Larvik kommune. Grunneier i området er Halvdan Kruge og Robert Langvik, og det er inngått leieavtale med grunneierne. Figur 2 Foto over området med gårds- og bruksnummer Konsekvensutredning innspill S2 - Krukåsen 12

13 Dagens arealbruk Blue Pearl AS har en årlig produksjonskapasitet på 5 til m3 uttak ferdig blokk. Uttaket varierer med etterspørselen. I Krukåsen er det i dag et forventet omfang av produksjonen som tilsvarer en produksjon på til m3 pr år. Håkestad/Krukåsen er et etablert steinbrudd hvor det er drevet uttak siden Bruddet har vært drevet som blokkuttak, der blokkene er saget med wiresag. Det ligger også igjen et skrotdeponi fra tidligere drift. Dette er i ferd med å gro igjen For å opprettholde et tilbud i forhold til den etterspørselen som er i markedet, ønsker Blue Pearl AS å utvide uttaket av den steinkvaliteten som finnes i Håkestad/Krukåsen. Det er en mørk Larvikitt med store, blå enkeltkrystaller. Kundene kan da velge i et bredere sortiment, og kjøper ønsker ofte stein av ulik kvalitet. Steinforekomstene er av svært høy verdi med en utnyttelsesprosent på hele 20 %. Blue Pearl AS søkte om en prøvedrift i Krukåsen, i forlengelse mot nord i forhold til eksisterende uttak. Begrunnelsen for prøvedriften var å avklare steinkvalitet og driftsforhold før det ble tatt stilling til en regulering av et steinuttak mot nord. Figur 3 Område for prøvedrift. Kilde: Feste AS K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 1 3

14 Dagens plansituasjon Området ligger både innenfor reguleringsplan for Krukåsen, Håkestad ( ) og utenfor. Da denne planen ble vedtatt var det underforstått at de ville søke om å få utvide driftsområdet, dersom uttaket viste seg å være drivverdig. Området som ligger utenfor er i henhold til kommuneplanens arealdel avsatt som LNF-område. Resultatene fra denne driften var svært gode, noe som er en viktig grunn til at uttaksområdet nå søkes utvidet i denne retningen. Figur 4 Gjeldende reguleringsplan for Stålaker-Krukåsen. Kilde Feste K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 1 4

15 S17 S2 Figur 5 Utvidelsesområde i forhold til gjeldende reguleringsplaner i området 4.2 Forslag til reguleringsendring I figur 6 og 7 nedenfor fremgår ønskede endringer av gjeldende reguleringsplan. Gjeldende regulering fremgår av stiplet hvit linje. Totalt regulert areal med det nye forslaget blir 235 daa. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 1 5

16 Reguleringsformål Vedtatt reg.plan (daa) Ny reg.plan (daa) Tilleggsareal ny reg.plan (daa) Riggområde og skrotdeponi Område for massetak Skjermingsbelte Spesialområde kulturelt bevaringsområde Privat veg Tabell 1 Arealene på gjeldende og ny plan. Kilde: Feste I reguleringsplanen er tidligere uttak regulert til riggområde og skrotdeponi. Skrotstein fra det nye masseuttaket skal brukes til å fylle igjen de eksisterende, vannfylte uttaksområdene. De åpne uttakene med bratte vegger kan da fylles og formes, slik at de får en terrengform som er tilnærmet lik den opprinnelige. Ferdigvarelager og brakkerigg er planlagt på det eksisterende riggområdet i syd, nærmest atkomstvegen. Slik uttaket er formet i reguleringsplanen, forutsetter det at bruddet åpnes med en relativt trang atkomst fra vest mot øst. Hoveduttaket er lagt nord/sør, i de sentrale delene av kollen. Ved forberedende arbeider for oppstart av bruddet, vil det bli bygd opp støyvoller langs atkomstvegen og uttaket i forhold til den nærmeste bebyggelsen i nordvest. En driftsplan vil inneholde en plan for utforming og ferdig etterbehandling av deponiområdene. Det skal også utarbeides en plan for tilbakefylling og avslutning av det nye uttaket. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 1 6

17 Figur 6 Forslag til reguleringsplanendring. Kilde: Feste AS K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 1 7

18 Figur 7 Illustrasjon av ønskede reguleringsplanendringer. Kilde: Feste AS K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 1 8

19 4.3 Volum, uttak og varighet Et anslag på m 3 bygger på regulert uttaksområde og et anslag på dybde. Så langt er det kjerneboret ned til 30 m med god kvalitet hele vegen. Der er derfor gjort et anslag på 50 m dybde, som er tilnærmet kote 0. Utnyttelsesprosenten er satt til 20%, slik den er i bruddet for øvrig. Det er mulig at den forandrer seg, men normalt blir den bedre med dybden - så lenge man arbeider i en ensartet "plomme". Årlig uttaksvolum er avhengig av etterspørselen og også størrelsen på bruddet. Ut fra disse vurderingene er det gjort anslag på følgende størrelser: Samlet volum ned til kote m 3 Salgbar blokk, 20% av uttaksvolum m 3 Årlig uttak, ca. 7/8.000 m 3 Antatt driftstid innenfor regulert areal ned til cote 0 50 år I reguleringsbestemmelsene vil det bli stilt krav om at det skal utarbeides en driftsplan for uttaket. Denne planen skal ajourføres hvert 5. år. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 1 9

20 5 Konsekvenser for natur, miljø og samfunn 5.1 Landskap Metode Det er laget et planprogram for kommunedelplanen for Steinressurser som omfatter både konsekvensutredningene i fase 1 og fase 2. Det foreligger ikke et eget planprogram på reguleringsplannivå (fase 2). Vurderingene er gjennomført på bakgrunn av befaringer i området, opplysninger og illustrasjoner fra tiltakshaver samt skriftlige kilder. Innledningsvis gis en generell beskrivelse av landskapsregionen området inngår i. Deretter beskrives mer konkret landskapet omkring tiltaksområdet. Det anslås en verdi av landskapet i omgivelsene basert på en overordnet vurdering av områdenes kvaliteter mht. helhet, mangfold og inntrykksstyrke. Dersom det finnes større landskapsinngrep i området, veier dette inn og modifiserer landskapsverdiene. Etter dette følger en beskrivelse av tiltakets konsekvenser for landskapet der det legges vekt på at det er endringen i forhold til eksisterende gjennomførte eller godkjente uttak som skal beskrives. Konsekvenser for landskapet er basert på en vurdering av tiltakshavers beskrivelse og visualiseringer av tiltakene. Det er videre laget en kort oppstilling av mulige avbøtende tiltak. Generelt om landskapsregionen 7T3 Figur 8 Landskapsregioner i Vestfold NIJOS Tiltaksområdet ligger i type 1T9 K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 2 0

21 I hht. landskapsregioninndelingen i Vestfold ligger området i underregion 1.02 Jordbruksbygdene på yttersiden av Raet. Landskapstypen i Tjølling er i kategorien 1T9 Raets ytre jordbruksbygder terrasselandskapet. Områdene ligger under marin grense på sjøsiden av Raet. Raets avsetninger har gitt strandterrasser. Rundt fjellblotninger kommer en bunnmorene fram der det ofte kan finnes mange fornminner. Landskapstypen preges av flate landskap brutt av bratte koller og lave åser, gjerne med en tydelig nord-sørgående retning og utstrekning. Småskala jordbruksstruktur avdelt av koller med barskog og skogpartier med til dels storvokste løvskoger gir landskapet et frodig preg. Åser og koller som stikker opp skaper romavgrensninger og tegner konturer i det store åpne landskapet. Den eldste bebyggelsen er konsentrert rundt moreneryggene og har ofte linjestruktur. Veinettet ligger godt i landskapet og knytter tunområdene sammen på en naturlig måte. Landskapstypen har høy grad av sjeldenhet, også nasjonalt. Endringer i landskap som reduserer åsrygger og skogkorridorer vil normalt forringe kvaliteten av denne verdifulle delen av kystlandskapet. Synligheten av steinbruddene avhenger av type landskap og hvordan bruddaktiviteten er lagt opp. I Tjøllingområdet ligger landskapet på et relativt lavt kotenivå og det er preget av roligere og mer avrundete terrengformer og er tett innvevd av bebyggelse og veier. Steinbruddsinngrepene vil i noen grad ha fjernvirkning, men kommer mest tydelig fram som nærinngrep der mennesker bor og beveger seg i det daglige. Inngrepene kommer altså tettere innpå, og aksepten for landskapsendring kan være mindre enn i andre landskapstyper. Landskapet i influensområdet Landskapskarakter og landskapsform Området Krukåsen er et viktig romdannende og identitetsskapende parti i det åpne jordbrukslandskapet øst for Verningen. Krukåsenområdet består av to lave skogdekte åspartier og en dam. Høyeste punkt på åsen ligger på 63,5 moh, mens skogen og jordene omkring ligger i høydenivå moh. Mot vest er høydeprofilet så lavt at den knapt kan oppfattes som en ås. Mot øst er åsfoten mot de store åpne dyrka arealene mer markert, mest tydelig som en bratt markering som avslutning helt mot nord. På grunn av områdets lave relieff og brede skogbelter rundt er de etablerte steinbruddene i liten grad eksponert mot det åpne landskapet. Kun i østlig retning mot Lingum er det et brudd i skjermingsbeltet. Landskapet i området er typisk for regionen med tydelige skogdekkete koller i et relativt flatt jordbrukslandskap. Krukåsen ligger som en isolert øy i det åpne landskapet. Omgivende landskap kan karakteriseres som et åpent jordbrukslandskap. Det består av mange elementer som gjør det variasjonsrikt. Typisk er det at det går bekker sentralt i de flate åpne partiene mellom åsene. Disse har ofte liten vannføring og randsonevegetasjon og blir ikke veldig karakterdannende for landskapet. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 2 1

22 Håkestadlandskapet på østsiden er flatt og har et tydelig nord-sørgående forløp. Landskapsveggen mot vest er dominert av steinindustriområdet Håkestad. Krukåsenpartiet bidrar til å begrense eksponeringen av disse inngrepene mot øst. Bilde 1: Skogkanten mot øst Bilde 2: Krukåsen fra nordvest: Foreslått bruddområde ligger i et skogdekket parti i et åpent kulturlandskap. Sort linje angir ca. grense for inngrep eksklusive områder for skjermbelte. Piler viser innsynsretninger i dagens situasjon. Landskapets verdi Landskapets verdi vurderes her for de viktigste naturlige åpne landskapsrommene i influensområdet. For Krukåsenområdet er vurderingene knyttet til 3 hovedområder. 1. Landskapet på nordsiden; fra Lindhjem mot Bjerke/Breivei i retning Verningen Landskapet danner et stort åpent landskapsrom langs østsiden av Raet og videre mot Bjerke/Lindhjem. Det er et helhetlig landskap med harmonisk sammenheng mellom de elementene som danner det. Selv om området er forholdsvis flatt gir det en opplevelse av mangfold gjennom tilstedeværelsen av landskapselementer som gårdsbebyggelse, åpne oppdyrkete arealer, skogkanter, randsoner og Konsekvensutredning innspill S2 - Krukåsen 22

23 de vertikale landskapsformene som avgrenser området. Det er et rolig landskap uten de helt dramatiske elementene. Eksisterende steinbruddsaktivitet er ikke veldig dominerende i forhold til dette landskapet og påvirker landskapsverdien lite. Samlet karakteriseres området som verdifullt. 2. Landskapet på vestsiden; mellom Håkestadåsen og Krukåsen fra Håkestad gård til Stålaker-Kjær. Landskapet danner et landskapsavsnitt som er mer retningsbestemt i nord-sørretningen noe som understrekes av veiens linje sentralt gjennom området. Området domineres av steinbruddsaktiviteten både i Håkestadbruddet og Stålåkerbruddet lenger sør. Disse virker dominerende i forhold til dette landskapet og påvirker landskapsverdien. Tilstedeværelsen av bruddene påvirker helhetsopplevelsen av landskapet. Det har et mer åpent forløp med mindre detaljer og som skaper variasjon og mangfold. Både Storås som landskapsform og de store inngrepene i åsen skaper en viss dramatikk i opplevelsen av det nære perspektivet. Landskapet er sterkt berørt av bruddaktivitet og vurderes som middels verdifullt. 3. Landskapet på Østsiden; Bergan-Skåra-Kjær Området er del av det større kulturlandskapet Bergan Slottet som er kategorisert som svært viktig i lokal sammenheng (se tema kulturmiljø). Landskapet danner et stort langstrakt og åpent landskapsrom med Linhjem-bekken som sentralt element. Det vurderes å være et helhetlig landskap med harmonisk sammenheng mellom de elementene som danner det. Området har en svak dalform og gir en opplevelse av mangfold gjennom tilstedeværelsen av landskapselementer som gårdsbebyggelse, åpne oppdyrkete arealer, skogkanter, randsoner og de vertikale landskapsformene som avgrenser området. Det er et rolig landskap uten de helt dramatiske elementene. Eksisterende steinbruddsaktivitet er ikke dominerende i forhold til dette landskapet og påvirker landskapsverdien lite. Landskapet har stor verdi. Konklusjon: Samlet vurderes landskapet i influensområdet å ha stor verdi. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 2 3

24 Kjær Figur 9 Landskapsanalyse for området rundt Krukåsen Konsekvenser Utvidelse av steinbruddsaktivitet i området vil gi et større flateinngrep i det lokale skogslandskapet i Krukåsenområdet. Det foreslås avsatt brede skjermbelter. Mot øst og sør vil det i tillegg til dette stå igjen betydelige skogdekkete arealer. På grunn av det lave relieffet av åsen og de gjenstående skogarealene og skjermsonene vil åpne bruddflater ikke være synlig fra det åpne landskapet omkring. Tiltakshaver ønsker å benyttes skrotstein til å forme to langsgående koller hhv. i nord og sør som tilplantes med skog. I begge områder åpnes det for mulighet med fyllinger inntil 10 m over hhv. dagens deponi i sør og dagens åskontur i nord. Tiltak innenfor området vil ha små konsekvenser for Krukåsen som romdannende og identitetsskapende element i det åpne jordbrukslandskapet. Mot vest vil den lave silhuetten og skogarealer medføre at deponihøyder som beskrevet også vil ha små landskapsmessig konsekvenser. Betraktet fra Lingum-området i øst vil imidlertid oppfyllinger med skrotstein til 10 m over eksisterende nivåer være godt synlig. Det vil oppstå fjernvirkning som vil være negativt for landskapsopplevelsen i K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 2 4

25 dette området. Omfanget av en slik konsekvens er avhengig av høydenivå for deponiryggene og i hvilken grad arealene suksessivt kan istandsettes. Når drivverdig stein er tatt ut og uttaket avsluttet, vil området framstå med to nord-sydgående koller.det er avsatt skjermingsbelter i ytterkant av området som vil dempe innsynet til området i driftsperioden, jfr. snitt. Legges til grunn en oppfylling av deponiene over eksisterende terrengnivåer, vurderes tiltaket samlet å ha en liten negativ konsekvens for landskap. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 2 5

26 Bilde 3: Eksisterende situasjon i fugleperspektiv fra øst (ill. Feste) Bilde 4: Eksisterende situasjon i fugleperspektiv fra nordvest (ill. Feste) Bilde 5: Etter full steinuttak i fugleperspektiv fra øst (ill: Dr.Ing. Magne Martinsen, MM Consult) K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 2 6

27 Figur 10 Perspektiver av i ulike situasjoner sett fra sørvest (vest for Håkestadveien) Illustrasjoner: Feste AS Dagens situasjon Ferdig fylling i nord Ferdig fylling i nord og sør Etter vegetasjonsetablering på fyllinger i nord og sør

28 Dagens situasjon Ferdig fylling i sør Ferdig fylling i nord og sør Illustrasjoner: Feste AS Figur 11 Perspektiver av i ulike situasjoner sett fra øst Etter vegetasjonsetablering på fyllinger i nord og sør s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 2 8

29 Figur 12 Typisk snitt uttaksområde etter avsluttet terrengarbeider i nord Figur 13 Typisk snitt etter terrengarbeider steindeponi i sør Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak i forhold til landskap kan være å transportere skrotsteinsvolum ut av tiltaksområdet, for eksempel til nabobrudd, for å redusere overhøyde på landskapsformen i forhold til eksisterende terrengnivå. Spesielt dersom skrotdeponi får stor overhøyde i forhold til randsonene omkring, vil god jordoverdekning med etablering av skogvegetasjon være et svært viktig avbøtende tiltak i forhold til landskapsvirkningen. Ved etablering av ny landskapsform ved oppfylling vil det være en landskapsmessig gevinst i driftsfasen med suksessiv ferdigstilling og vegetasjonsetablering på deponiflatene. Oppbygging av løsmassevoller for gjentetting av hull i vegetasjonsskjerm mot omgivelsene. Bilde 7: Den vestre dammen, som ligger igjen etter at steinen er tatt ut, skal fylles opp med skrotmasser fra det nye uttaksområdet. Det ferdige området vil danne et lavt høgdedrag i forlengelsen av dagens skrottipp 1. 1 Feste 29

30 Bilde 8: Det er brudd i vegetasjonsskjerm mot øst. Tiltakshaver ønsker å bygge opp voll med ny vegetasjon for å "tette igjen" dette. 5.1 Kulturminner og kulturmiljø Metode Nedenstående beskrivelse og vurderinger baserer seg på data fra kulturminnebasen Askeladden samt en arkeologisk undersøkelsesrapport i forbindelse med søknad om prøvedrift på Krukåsen. Området ble registrert for nyere tids kulturminner i 2003 i forbindelse med Vestfold fylkeskommunes prosjekt Kulturminner i utmark. Relevante resultater fra prosjektet er formidlet av lokalhistoriker Tor Bjørvik. Registrerte funn og verdier Tiltaksområdet utgjør del av den landskapsmessige avgrensning av kulturlandskapet Bergan Slottet. Dette er et stort kulturlandskapsområde registrert som svært viktig i lokal sammenheng. 2 Kulturminnemyndigheten opplyser at både steinalderboplasser og gravhauger er rikt representert i områdene omkring Krukåsen. Figur 14 Planområdets plassering i forhold til Det er gjort mange flintfunn området Bergan-Slottet vurdert som lokalt langs foten av åsdraget på svært verdifullt. østsiden. Høydenivået dette ligger i er ideell plassering med henblikk på 2 Kulturlandskap og kulturminner tur og opplevelseshåndbok for Larvik kommune K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 3 0

31 funn fra de siste delene av eldre steinalder og frem til i dag. Det regnes generelt for å være stort potensial for funn av automatisk fredete kulturminner.i hele området 3. I forbindelse med søknad om prøvedrift på Krukåsen i 2004 ble det gjort arkeologiske undersøkelser i et mindre område i søndre del av selve Krukåsen. 4 Det ble registrert til sammen 6 hauger og røyser som er eller kan være automatisk fredete kulturminner. Av disse er røys 3 (Kulturminnebasen id nr. R48737) vurdert å ha svært stor verneverdi 5 : Gravrøys: På åsdragets høyeste punkt i sør: Rundrøys. Klart markert med fotkjede av store moreneblokker. Røysa er bygd av moreneog bruddstein. Litt omrotet i midtpartiet og en del utkastet mot V og SV. D 20m, h 0,6m. 6 Riksantikvaren vurderer at Røysa kan ha nasjonal verneverdi både pga. størrelse, bevaringstilstand, beliggenhet og forventet funnpotensial. Figur 15 Registrering av kulturminner Tiltakshaver foreslår haug 2 samt røyser langs kanten mot dyrka mark lagt inn i spesialområde bevaring. Røys 3 ligger innenfor uttaksområdet noe som innebærer at røysa ønskes frigitt. 3 Riksantikvaren brev til Feste AS Booth Riksantikvaren Kulturminnebasen Askeladden K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 3 1

32 Bilde 9: Gravrøys 3 (kulturminnebasen id ) Området har samlet potensielt stor verdi for automatisk fredete kulturminner. Dette må imidlertid verifiseres av ytterligere undersøkelser for å være en gyldig verdivurdering. Det er ikke registrert nyere tids kulturminner innenfor området. Området har derfor liten verdi for dette temaet. Konsekvenser Utvidelse av steindeponi i sørlige del av planområdet kan medføre tildekking av områder som kan inneholde automatisk fredete kulturminner, men som foreløpig ikke er registrert. Utvidelse av uttaksområde på Krukåsen etter planen vil medføre at èn verdifull gravrøys må fjernes. Øvrige røyser i området kan bevares og foreslås regulert til dette. Disse minnene ligger i et allerede berørt område og har mindre verdi, Det er stort potensial for funn av flere verdifulle kulturminner i området som ikke er undersøkt i nord. Potensialet for funn er størst langs foten av høyderyggen og i overgang mot dyrka mark. Disse områdene er satt av til skjermvegetasjon. Kulturminner kan bevares innenfor en slik sone. Endringer av åskontur og fjerning av kulturminner som følge av steinuttak vil gi noe konflikt med den kulturhistoriske verdi knyttet til jordbrukslandskapet i øst. Vegetasjonsskjermen vil likevel i hovedsak skjule tiltaket. Uttak i Krukåsen vil i moderat grad påvirke nærliggende kulturlandskap og kulturmiljø. Avbøtende tiltak Kulturminner som ikke berøres fysisk, kan sikres gjennom regulering til bevaring. Lokalt kan uttaksgrense justeres for bedre avstand til evt. nye viktige funn. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 3 2

33 Dersom det gis dispensasjon fra kulturminneloven for fjerning av kulturminner bør disse undersøkes for i størst mulig grad hente ut kunnskapsverdiene de representerer. Forsterkning av vegetasjonsskjerm mot omgivelser der det i dag er åpent vil begrense uheldig visuell påvirkning på omgivelser. Reetablering av landskapsform ved bruk av skrotstein, løsmasser og senere tilplanting kan forsterke landskapsmessig avgrensning av område med kulturhistorisk verdi. Behov for supplerende undersøkelser Området som er undersøkt for automatisk freda kulturminner utgjør en mindre del av nytt planområde. Før reguleringsplan for området vedtas må kulturmyndighetene vurdere om det skal gjennomføres arkeologiske supplerende undersøkelser, før undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 4 første ledd ansees oppfylt. 5.2 Naturverdier, biologisk mangfold Figur 16 Rødlisteklassifisering fra Artskart ( Metode Naturverdier i de berørte områdene er vurdert med bakgrunn i følgende datagrunnlag: Naturtypedata fra Naturbase ( Viltdata inklusive informasjon om arter unntatt offentlighet eksportert fra Naturbase av Direktoratet for naturforvaltning Rødlistedata eksportert fra Artsdatabanken Artskart på pr Ortofoto fra kart på nett ( Norsk Rødliste 2006 For data som fremkommer i Artskart er det ofte dårlig stedfestingskvalitet. Det kan være at det på Artskart på internett ( er lokaliteter innenfor de utredete områdene. Når man ser nærmere på stedfestingskvalitet og beskrivelse av funnstedet viser det seg imidlertid ofte at kartpunktet ligger feil i forhold til reelt funnsted. Der dette er tilfelle blir det kommentert. Rødlistede arter er de arter som faller inn under kategoriene vist i figur 17 unntatt kategorien LC/NA/NE. Konsekvensvurderingen og konsekvensbenevning er basert på metoden beskrevet i Statens Vegvesens Håndbok 140 om Konsekvensanalyser (Statens Vegvesen 2006). K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 3 3

34 Dagens situasjon Aktuelle naturverdier er vist i figur 18. I område S2 Krukåsen er det ingen naturtyper eller viltobservasjoner, men i dammen i det eksisterende bruddområdet i øst er det små salamander som er klassifisert som nær truet (NT) på rødlista. Registreringen er gjort ved feltundersøkelser i 2001 da det ble registrert som en meget god salamanderdam. 7 Dammen ligger innenfor gjeldende regulering som åpner for massedepot i området. Generelt vil utvidelser innenfor S2 Krukåsen bidra til en sumvirkning som følge av flere arealinngrep i denne delen av kommunen. Til sammen begrenser dette trekkmuligheter og leveområder for arter som lever i denne type kulturlandskap. Figur 17 Kartutsnitt over naturverdier i aktuelt område ved Håkestad. Konsekvenser Inngrep i område S2 vil ut fra kjent kunnskapsgrunnlag gi ubetydelig konsekvens for naturmiljøet da det berører områder uten registrerte naturfaglige kvaliteter. Lokaliteten for salamander vil forsvinne ved oppfylling av dammen i hht gjeldende regulering. Utvidelse av uttaksområde og fyllingshøyder vil 7 DN Naturbasen, registrert av Arne Robert Svendsen i forbindelse med prosjektsamarbeid biologisk mangfold og kulturskrinet, K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 3 4

35 ikke endre dette forholdet og kan i denne sammenheng ikke regnes som konsekvens av tiltaket. Avbøtende tiltak Ut fra dagens kunnskap vil tiltak for bevaring av salamander i området være det viktigste avbøtende tiltaket. Dette kan gjøres ved å begrense deponeringsområdet og beholde eksisterende dam. Alternativt kan det etableres en ny dam i eller umiddelbart i nærheten av området der små salamander med stor sannsynlighet vil etablere seg. Det er noe usikkert om planlagt dam for sedimentasjon i nord vil ha tilstrekkelig vannkvalitet for å fungere som biotop. Behov for supplerende undersøkelser Det må feltundersøkelser for bedre å kartlegge naturtyper og arealbeskaffenhet. Dette bør gjøres i perioden april-september, med våren som mest gunstig tidspunkt. 5.3 Naturressurser (jord- og skogbruk) Metode Vurderingen baserer seg på arealdata beregnet på grunnlag av skogbrukstaksering foretatt i Skogbrukssjefen i kommunen har bidratt med innspill til beskrivelse og vurderinger av skogbruksverdiene. Mht. landbruk legges det til grunn en vurdering at størstedelen av berørt areal må være i høyere bonitetsklasser for å oppnå høyeste verdiklasse. Dagens situasjon Dem omsøkte utvidelsen i Krukåsen (S2) innebærer en utvidelse både i vest, syd, øst og nord sett i forhold til eksisterende regulert areal. Det er imidlertid satt av et minimum 30 m belte med skjermvegetasjon innenfor hele planområdet. Området grenser i øst i sin helhet til fulldyrka jord. Det samme gjelder i nordvest og sydvest. For øvrig i vest er tilstøtende areal skogsmark med høy skogbonitet. I syd er det avgrensning mot høyproduktiv skogsmark og en bebygd boligtomt. Krukåsen med skogsområdet på vestsiden ligger nærmest som en øy med dyrka arealer på alle kanter og er således ikke del av et større sammenhengende skogsområde. I sydvest og vest består utvidelsesarealet av høyproduktiv skogsmark samt en vesentlig del av en anlagt treningsbane for hest. Utvidelse av steinuttaket nord i Krukåsen skjer i hovedsak på arealer med lite løsmasser og følgelig lav skogbonitet. I øst er grenselinjen trukket helt ute ved overgangen mellom skogsmark og dyrka jord slik at høyproduktiv skogsmark i denne sonen inngår, men vesentlig i skjermbeltet. I sydøst, øst for eksisterende regulert areal avsatt til skrotsteindeponi og riggplass er det tatt med en åsrygg. Denne åsryggen har i hovedsak lav skogbonitet. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 3 5

36 Figur 18 Bonitetskart med tiltaksområder skravert (Arealis) Bonitet Skjermings- Belte (ca daa) Høy og svært høy Middels Lav Grunnlendt/fjell i dagen 5 45 Sum areal Uttaksområde/ Skrotsteinsdeponi (ca daa) Tabell 2 Bonitet (tallene gjelder hele planområdet som inkluderer gjeldende reguleringsplan) Eiendom Totalareal (da) Totalt skogareal (da) Skog innenfor planavgr. (da) 1056/ / / Tabell 3 Eiendommer som berøres: Samlet vurderes området å være middels verdifullt for landbruk. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 3 6

37 Konsekvenser Videreføring av steinuttak i nordre del av Krukåsen vil i vesentlig grad berøre arealer med lave skogboniteter. Konsekvensene for landbruksinteresser vil derfor være relativt små her. Det samme gjelder i noen grad også for utvidelse av skrotsteindeponi/riggplass syd/sydøst for det gamle bruddområdet. Utvidelse av virksomheten syd og vest for eksisterende regulert område vil være noe mer negativt for landbruk. Bruk av angitte områder utenfor gjeldende reguleringsplan til uttak av blokkstein og skrotsteindeponering vil innebære at et mindre areal i sørvest med høyproduktiv skogsmark blir tapt for skogproduksjon. I tillegg vil ca 65 dekar som ligger i skjermbeltet rundt uttaksområdene bli pålagt restriksjoner på hogst. Blant annet skal det ikke snauhogges. En treningsbane for trening av travhester ligger tett til tiltaket, men vil ikke bli berørt fysisk. Sett i forhold til at det er steinbruddsvirksomhet i området i dag, vurderes tiltaket å ha et forholdsvis lite omfang i forhold til landbruket. Samlet vurderes tiltaket å ha en liten negativ konsekvens for naturressursene. Avbøtende tiltak Tiltaksområdet i sør planlegges brukt til skrotsteinsdeponi. Etter uttak i nord forutsettes dette også brukt til å deponere skrotstein. Alle disse deponiene skal tildekkes med jordmasser. Arealene kan etter at de er ferdig formet tilrettelegges for ny skogproduksjon. Skogbruksmessig kvalitet på slike arealer vil imidlertid avhenge av type og mengde løsmasser som benyttes. Det forutsettes imidlertid tilpasninger til terreng og markslag blant annet med buffersoner/vegetasjonssoner i ytterkantene. 5.4 Vannressurser og utslipp til vann Metode Det er parallelt med konsekvensutredningen gjennomført en omfattende utredning for en samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien. Planen foretar målinger, beskrive konsekvenser og foreslå avbøtende tiltak i dagens situasjon. Del 1 er ferdig, men ikke del 2. Det er del 2 som omhandler konsekvenser for de enkelt brudd og avbøtende tiltak. Det foreligger høsten 2009 et foreløpig utkast til følgende: Resipientundersøkelser (Niva 2009) Undersøkelser og analyser av dagens situasjon del 1 (NIVA, NVE, Golder associates AS, MM Consult 2009) Det vil høsten 2009 starte opp arbeidet med en Samlet plan fase 2 som vil gi mer inngående og detaljerte beskrivelse av konsekvenser og avbøtende tiltak knyttet til de enkelte geografiske områdene. Følgende tilgjengelig kilder er lagt til grunn i en tidligere fase: K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 3 7

38 NIVA rapport. Resipinetundersøkelse i forbindelse med utslipp fra Larvikitt-bruddene i Tjølling og Brunlanes. Kortfattet statusrapport etter undersøkelsene i 2007 Utkast NIVA rapport.avrenning fra avsluttede larvikittbrudd. NIVA Rapport. Biotilgjengelighet av fosfor i avrenningen fra Larvikittbruddene i Larvik kommune. NVE Måleprogram for sedimenttransport fra steinbruddvirksomhet i Larvik kommune. Ettårsrapport. Krukåsen utslippstillatelse Miljøoppfølgingsprogram for Krukåsen Dagens situasjon Tiltaket vil innebære utvidelse av dagens brudd med saging av larvikitt, samt tilhørende skrottipp. Innspillområdene i Krukåsen vil drenere til Vitterselva og Istreelva og videre ut i sjøen. Innspillsområde ligger inntil eksisterende brudd. Flere resipienter i området har en vannkvalitet som er påvirket av steinbruddaktivitet, men de økologiske effektene fra steinbruddsvirksomheten i Istrelvas hovedløp er svært små i følge de undersøkelser som er gjort i forbindelse med Samlet plan. De aktuelle nye områdene vil medføre til dels store utslipp av steinstøv og dermed risiko for økt miljøbelastning på resipientene i nedslagsfeltet dersom det ikke iverksettes avbøtende tiltak i driftsperioden og senere i forbindelse med avslutning av virksomheten i bruddene. Dette primært som følge av økt tilførsel av partikler, men også næringssalter til resipientene i området. Når det gjelder de bekkene som det aktuelle innspillområde vil drenere til er situasjonen følgende: Istre-elva: Undersøkelser utført som del av Samlet Plan viser at Istreelva fikk et betydelig påslag av turbiditet i området der steinbruddsavrenningen kommer inn i elva. En kunne imidlertid ikke se noen effekter på bunnfaunaen i elva. De økologiske effektene fra steinbruddsvirksomheten i Istreelvas hovedløp anses i følge hovedrapporten fra Samlet Plan totalt sett å være svært små og det anses ikke å være behov for avbøtende tiltak i elva i dagens situasjon. K o n s e k v e n s u t r e d n i n g i n n s p i l l S 2 - K r u k å s e n 3 8

Konsekvensutredning innspill S45 Aares. Steinindustrien i Larvik kommune Desember 2009

Konsekvensutredning innspill S45 Aares. Steinindustrien i Larvik kommune Desember 2009 Konsekvensutredning innspill S45 Aares Steinindustrien i Larvik kommune Desember 2009 Forord I forbindelse med utarbeidelsen av en egen kommunedelplan for steinindustrien i Larvik kommune er det foretatt

Detaljer

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Masseuttak og -deponi på Drivenes TT ANLEGG AS Regulering av Masseuttak og -deponi på Drivenes i Vennesla kommune PLANPROGRAM TIL KONSEKVENSUTREDNING Ortofoto fra GIS-line Dokumentnr -01 Versjon 00 Utgivelsesdato 11112010 Utarbeidet Kontrollert

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune

Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune Navn: Dato 08.05.2012 Varsel om oppstart av detaljregulering for Svartmoegga grustak, i Rendalen kommune I henhold til plan- og bygningsloven 12-8, varsles det om igangsetting av arbeid med detaljregulering

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2027 Kodal: OMRA DE R1-A Innspill 1 Ra stoffutvinning

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2027 Kodal: OMRA DE R1-A Innspill 1 Ra stoffutvinning GBNR: 2082/8/1 2082/7m.fl. KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2027 Kodal: OMRA DE R1-A Innspill 1 Ra stoffutvinning NÅVÆRENDE FORMÅL: Landbruk, natur og friluftsområde (LNF-område) ØNSKET FORMÅL: Råstoffutvinning

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

ROLFGROHSAS MASKINENTREPRENØR

ROLFGROHSAS MASKINENTREPRENØR ROLFGROHSAS MASKINENTREPRENØR Detaljreguleringsplan Granmo sandtak Forslag til planprogram August 2013 FORORD har avtale med grunneier Tom Grohs, og vurderer flytting av sin virksomhet fra Porsgrunn til

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune

Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune Til: Dato 24.08.2012 Varsel om oppstart av detaljregulering for Ådalen grustak Tylldalen, i Tynset kommune I henhold til plan- og bygningsloven 12-8, varsles det om igangsetting av arbeid med detaljregulering

Detaljer

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ). PLANINITIATIV LOESHAGEN BOLIGOMRÅDE - Gnr/bnr 132/2 Redegjørelse for planinitiativet: a. Formålet med planen Formålet med planen er å legge til rette for et nytt boligområde med frittliggende, og eller

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Reguleringsplan for oppfyllingsområde, Lettingvollen - gnr 36/4 Kommunestyret Møtedato: 25.04.2013 Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 28/13 Kommunestyret 25.04.2013 31/13 Formannskapet

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Kommunestyret

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget Kommunestyret Saksdokument Saksmappenr: 2014/552 Saksbehandler: Mette Kinderås Arkivkode: L12 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 26.05.2016 Kommunestyret 09.06.2016 REGULERINGSPLAN FOR BLOMJOTEN

Detaljer

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5 Innspill til kommuneplan Hordvik II Åsane bydel Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5 Saksnr. 201401944, Innspill til kommuneplanens arealdel Bergen: 14.07.2015 Innspill til rullering av kommuneplanens

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

PLANINITIATIV OG BESTILLING AV OPPSTARTSMØTE FOR UTVIDELSE AV BERGERSJØEN SØR, ELVERUM KOMMUNE

PLANINITIATIV OG BESTILLING AV OPPSTARTSMØTE FOR UTVIDELSE AV BERGERSJØEN SØR, ELVERUM KOMMUNE Arealplanlegging - Prosjektering VVA - Landskapsarkitektur - Kart og oppmåling ELVERUM KOMMUNE V/ plan, bygg og eiendom postmottak@elverum.kommune.no Lillehammer: 09.04.2018 Vår saksbehandler: Andreas

Detaljer

Driftsplan Stokkjølen steinbrudd

Driftsplan Stokkjølen steinbrudd Driftsplan Stokkjølen steinbrudd Austad & Bjerknes AS Oktober 2014 Austad & Bjerknes AS Stokkjølen steinbrudd Driftsplan 2 Innholdsfortegnelse 1. Forord...3 2. Innledning...3 2.1. Beliggenhet, planområde...3

Detaljer

021/16 Utval for tekniske saker og næring Plan Reguleringssak - Detaljregulering for utvidelse av Njølstad masseuttak

021/16 Utval for tekniske saker og næring Plan Reguleringssak - Detaljregulering for utvidelse av Njølstad masseuttak Saksnummer Utval Vedtaksdato 021/16 Utval for tekniske saker og næring 01.03.2016 Saksbehandlar: Ine Woldstad Sak - journalpost: 15/386-16/4887 Plan 1153 - Reguleringssak - Detaljregulering for utvidelse

Detaljer

Detaljregulering for deponi Fosselandsheia (PlanId ) - 1. gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 40/13 Forvaltningsutvalget

Detaljregulering for deponi Fosselandsheia (PlanId ) - 1. gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 40/13 Forvaltningsutvalget Kvinesdal kommune Detaljregulering for deponi Fosselandsheia (PlanId 10372012002) - 1. gangs behandling Ordningsverdi: Saksmappe: Løpenr.: Saksbehandler: 10372012002 2012/1289 5387/2013 Nina Nissestad

Detaljer

Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd.

Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd. Vurdering av planarbeid/tiltak etter 4 i forskrift om konsekvensutredninger. Auma fjellbrudd. Tiltak Oppstart av reguleringsplanarbeid for Auma fjellbrudd i Tynset kommune. Tiltakshaver Norges Vassdrag

Detaljer

Fredsvika massetak Nesset kommune PLANPROGRAM Beskrivelse for gjennomføring av planprosessen

Fredsvika massetak Nesset kommune PLANPROGRAM Beskrivelse for gjennomføring av planprosessen Fredsvika massetak Nesset kommune PLANPROGRAM Beskrivelse for gjennomføring av planprosessen Fredsvika massetak sett fra sør mot sjøen utenfor Meisalnesset og Fv. 62 nedenfor uttaket Sist revidert: 24-11-15

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble

Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Reguleringsplan for Kullevikskotta, gnr 83 bnr 55 ved Breisand i Bamble Planbeskrivelse Øyvind Amundsgård 02.03.2016 1 1 Bakgrunn Arbeidet med reguleringsplanen er gjennomført av tiltakshaver. Hensikten

Detaljer

Driftsplan for Stokkan steinbrudd

Driftsplan for Stokkan steinbrudd STOKKAN STEIN OG PUKK DA Driftsplan for Stokkan steinbrudd Del av eiendommen Stokkan, gnr. 55, bnr. 2 i Inderøy kommune Utarbeidet 01.12.2011, sist oppdatert 12.02.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Beliggenhet...

Detaljer

Prosjekt: Brattås massedeponi Revidert planforslag Pr. nr: 1490 Dato: Revidert mars 2012 GULLIK GULLIKSEN AS LANDSKAPSARKITEKTER MNLA

Prosjekt: Brattås massedeponi Revidert planforslag Pr. nr: 1490 Dato: Revidert mars 2012 GULLIK GULLIKSEN AS LANDSKAPSARKITEKTER MNLA Prosjekt: Brattås massedeponi Revidert planforslag Pr. nr: 1490 Dato: 16.01.08. Revidert mars 2012 1. Bakgrunn Planområdet ligger i tilknytning til Klåstad Brudd hvor det i dag drives bruddvirksomhet.

Detaljer

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...

Detaljer

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter 1 Vikan - Konsekvensutredning (Eksempel) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF LNF b) Spredt bolig Ca. 150 daa Per Ottar Beskrivelse: Området er en utvidelse av eksisterende

Detaljer

Driftsplan for Gammelseterbrekka grustak

Driftsplan for Gammelseterbrekka grustak Driftsplan for Gammelseterbrekka grustak tilhørende eiendommen gnr 113, bnr 2 - Meldal kommune Grunneier og driver: Ola Lund Utarbeidet av August 2013 v/ Hans Christian Borchsenius forstkandidat adresse:

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

1.1 Virkeområde Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense på plankartet i målestokk 1:2000.

1.1 Virkeområde Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense på plankartet i målestokk 1:2000. PORSGRUNN KOMMUNE Arkivsak: 12/04101 Arkivkode: Planid 1110 Sakstittel: Reguleringsplan for Bassebo steinbrudd Reguleringsbestemmelser vedtatt av Bystyret 13.06.13, sak 58/13 REGULERINGSPLAN FOR BASSEBO

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 88/ PlanID Reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak. Forslag til offentlig høring.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 88/ PlanID Reguleringsplan for Tømmeråsegga grustak. Forslag til offentlig høring. 1 Meråker kommune Arkiv: 2012003 Arkivsaksnr: 2012/788-8 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 88/13 03.10.2013 PlanID 2012003 Reguleringsplan for Tømmeråsegga

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012

Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter. Informasjonsmøte 19. mars 2012 Kommunedelplan for Teinevassåsen / Søbekkseter Informasjonsmøte 19. mars 2012 Dagsorden Hva er en kommunedelplan? Informere om planarbeidet: Ulike hensyn, begrensninger og muligheter Prosessen videre Hva

Detaljer

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA NORE OG UVDAL KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Høringsfrist 15.11.2013 Innhold 1. REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA... 2 1.1. Bakgrunn og formål...

Detaljer

Brattås massedeponi - mindre endring av reguleringsplanen

Brattås massedeponi - mindre endring av reguleringsplanen ArkivsakID.: 10/3049 Arkivkode: FA-L12, PLANID- Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 210/12 Planutvalget 25.09.2012 Brattås massedeponi - mindre endring av reguleringsplanen RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

TRØGSTAD KOMMUNE EIDSBERG KOMMUNE

TRØGSTAD KOMMUNE EIDSBERG KOMMUNE TRØGSTAD KOMMUNE EIDSBERG KOMMUNE Arkivsak: 14/970 Arkivkode: Planid 012220140004 Dato siste revisjon: 26.01.17 Sakstittel: Områdereguleringsplan for Mona Vest OMRÅDEREGULERING FOR MONA VEST REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 429/15 25/1 DETALJPLAN RAPBJØRGA Uttak og produksjon av pukk

Samlet saksfremstilling Arkivsak 429/15 25/1 DETALJPLAN RAPBJØRGA Uttak og produksjon av pukk Samlet saksfremstilling Arkivsak 429/15 25/1 DETALJPLAN RAPBJØRGA Uttak og produksjon av pukk Saksansvarlig Tormod Osen Formannskapet 28.03.2017 PS 47/17 Innstilling Melhus kommune vedtar å fastsette planprogram

Detaljer

Leif A. Lie PLANINITIATIV Detaljregulering fritidsbebyggelse Lyseren, Nesbyen

Leif A. Lie PLANINITIATIV Detaljregulering fritidsbebyggelse Lyseren, Nesbyen Leif A. Lie Detaljregulering fritidsbebyggelse Lyseren, Nesbyen Dato: 30.10.2018 Versjon: 01 www.asplanviak.no Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Leif A. Lie Tittel: Planinitiativ Oppdragsnavn: Detaljregulering

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

REGULERINGSPLAN H E A G R U S T A K Å M O T K O M M U N E DEL I PLANBESKRIVELSE. arkitektbua a/s dato side 1 av 6

REGULERINGSPLAN H E A G R U S T A K Å M O T K O M M U N E DEL I PLANBESKRIVELSE. arkitektbua a/s dato side 1 av 6 REGULERINGSPLAN H E A G R U S T A K Å M O T K O M M U N E DEL I PLANBESKRIVELSE arkitektbua a/s dato 24.2.2012 side 1 av 6 1.0 GENERELT 1.01 BAKGRUNN På vegne av Tollef Mykleby foreslås en revisjon av

Detaljer

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER

VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Oppdragsgiver: Oppdrag: 613898-01 Espeland vannbehandlingsanlegg - detaljregulering Dato: 08.08.2017 Skrevet av: Katrine Bjørset Falch Kvalitetskontroll: Rune Fanastølen Tuft VURDERING ETTER FORSKRIFT

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12

Hurum kommune Arkiv: L12 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2016/3084 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 25.03.2019 A-sak. Fastsetting av planprogram - Forslag til reguleringsplan Hurum Pukkverk - Hurum Pukk AS Saksnr Utvalg

Detaljer

HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad

HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN Notat Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 /312 2683/19 PLAN - 11.03.2019 VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER - DETALJREGULERING TELEMARK RING Notodden kommune skal sette i gang med

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF 13: Boligutbygging Morskogen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF 13: Boligutbygging Morskogen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF 13: Boligutbygging Morskogen Innledning Forslagstillers logo Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo

HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK16: Utbygging av næringsområdet ved Maxbo Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014 RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/1789-10 7134/14 U24 21.03.2014 UTTAK, TRANSPORT OG FYLLING AV MASSER - STATUS, LOVVERK OG KONTROLLREGIME Status

Detaljer

Arkivsak: 14/1562 MINDRE ENDRINGER AV REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDENE VED GEITRYGGEN. Saksnr. Utvalg Møtedato 103/15 Formannskapet

Arkivsak: 14/1562 MINDRE ENDRINGER AV REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDENE VED GEITRYGGEN. Saksnr. Utvalg Møtedato 103/15 Formannskapet Side 1 av 5 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 14/1562 MINDRE ENDRINGER AV REGULERINGSPLAN FOR OMRÅDENE VED GEITRYGGEN Saksnr. Utvalg Møtedato 103/15 Formannskapet 20.08.2015 Vedlegg 1. Søknad om mindre

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STOKKAN STEINBRUDD. Plangrunnlag, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

REGULERINGSPLAN FOR STOKKAN STEINBRUDD. Plangrunnlag, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser REGULERINGSPLAN FOR STOKKAN STEINBRUDD Plangrunnlag, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser INNHOLD: 1. PLANGRUNNLAGET... 3 1.1 Plankrav... 3 1.2 Bakgrunn for planarbeidet... 3 1.3 Planområdets beliggenhet

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato:

Oppdragsgiver: Plan23 AS Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: Oppdragsgiver: Oppdrag: 603768-01 Konsekvensutredning - Tverrveien 1-3 Konsekvensutredning - T Dato: 24.11.2015 Skrevet av: Rein Midteng Kvalitetskontroll: Harald Kvifte NATURMILJØ INNHOLD Innledning...

Detaljer

Reguleringsplan med konsekvensutredning for Dokkedalen fjelltak Planprogram

Reguleringsplan med konsekvensutredning for Dokkedalen fjelltak Planprogram INNHOLD 1. Planarbeidet... 1 1.1 Bakgrunn og formål... 1 1.2... 1 2. Krav om konsekvensutredning... 1 2.1 Forskrift om konsekvensutredning... 2 3. Planens geografiske avgrensning... 2 4. Planstatus, føringer

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF1: Utvidelse av Oredalen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens arealdel.

Detaljer

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING

ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING ENKEL VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING AV 4 MINDRE OMRÅDER FORESLÅTT SOM UTVIDELSE/FORTETTING AV EKSISTERENDE OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE, SAMT ETT NYTT AREAL AVSATT TIL FORMÅL FRITIDSBEBYGGELSE, MENT FOR

Detaljer

Planbeskrivelse DETALJPLAN: RAMSTAD BOLIGFELT TJELDSUND KOMMUNE

Planbeskrivelse DETALJPLAN: RAMSTAD BOLIGFELT TJELDSUND KOMMUNE 2018 Planbeskrivelse DETALJPLAN: RAMSTAD BOLIGFELT PLAN ID: 2018 05 DATO: 0000 2018 TJELDSUND KOMMUNE INNHOLD PLANENS FORMÅL... 2 - REGULERER... 2 - VURDERING AV KONSEKVENSUTREDNING... 2 VARSEL OM OPPSTART...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/363 Privat detaljreguleringsplan - Pukkverk ved Holo Saksbehandler: Vidar Østenby Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 81/13 Plan- og miljøutvalget 03.12.2013

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR MOSS

KOMMUNEPLAN FOR MOSS KOMMUNEPLAN FOR MOSS 2011022 KONSEKVENSUTREDNING - KOLONIHAGER FUGLEVIK Kommuneplaner for arealbruk som fastsetter rammer for utbygging skal alltid konsekvensutredes ifølge Forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

Reguleringsplan for Kaurstad grustak, planid andre gangs behandling

Reguleringsplan for Kaurstad grustak, planid andre gangs behandling RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 11/252-19/1214 FA-L12 Vår saksbehandler: Wenche Hagestuen Dale tlf. 61 28 30 96 Reguleringsplan for Kaurstad grustak, planid 0520201105 - andre gangs behandling Utvalg Utv.saksnr.

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12

Hurum kommune Arkiv: L12 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2015/41 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 03.01.2017 A-sak. Annengangsbehandling: forslag til endring av reguleringsplan- Gnr.9 bnr.542 Industriområde øst, Buskerud

Detaljer

BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL KOMMUNEDELPLAN FOR SLITU - MOMARKEN

BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL KOMMUNEDELPLAN FOR SLITU - MOMARKEN BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL KOMMUNEDELPLAN FOR SLITU - MOMARKEN DEL. I : PLANKRAV 1 Plankrav I områder avsatt til bebyggelse og anlegg kan det ikke utføres arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 054/003 Arkivsaksnr.: 17/505-7 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 054/003 Arkivsaksnr.: 17/505-7 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 054/003 Arkivsaksnr.: 17/505-7 Klageadgang: Ja Gbnr 054/003 - FRADELING HYTTETOMTER - DISPENSASJON Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frank van den Ring PLID , GBNR- 75/2, GBNR- 75/16, GBNR- 75/27, HIST- 17/583

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frank van den Ring PLID , GBNR- 75/2, GBNR- 75/16, GBNR- 75/27, HIST- 17/583 SKIPTVET KOMMUNE Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Frank van den Ring FA-L13, PLID- 20180002, 75/2, 75/16, 75/27, HIST- 17/583 18/692 Revidert planprogram for detaljregulering for Vamma Miljøpark

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding 1 Rv. 580 Flyplassvegen, Sykkelstamveg Skeie - Rådal Vurdering av KU-plikt (KU-forskrift 1. juli 2017) Innledning Dette notatet har til hensikt å vurdere om reguleringsplanarbeidet for rv. 580 Flyplassvegen,

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum HRK7: Boligutbygging på Einaråsen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum HRK7: Boligutbygging på Einaråsen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK7: Boligutbygging på Einaråsen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen Del: Vurdering av reduksjon av massedeponi ved Lønnebakken Dato: 25. juni 2008, rev. 28.juni 2008 Skrevet av: Mette

Detaljer

NOTAT. Tiltaket vil ha liten betydning for landskapsopplevelsen inne i næringsområdet.

NOTAT. Tiltaket vil ha liten betydning for landskapsopplevelsen inne i næringsområdet. Til: Kopi til: Fra : Vestby kommune Jørgen Langgård Helene Kjeldsen Dato: 14. mars 2011 Prosjekt: Detaljreguleringsplan, Deli Skog, Vestby kommune, Akershus Emne: Konsekvensutredning for landskap Sammendrag

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU Beregnet til Klæbu kommune. Plan, eiendom og kommunalteknikk. Dokument type Rapport Dato 29. mai 2015 KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU UTREDNING LANDSKAP KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU LANDSKAP Revisjon

Detaljer

Planbeskrivelse. Lunden Boligfelt. Audnedal kommune

Planbeskrivelse. Lunden Boligfelt. Audnedal kommune Planbeskrivelse. Lunden Boligfelt. Audnedal kommune Innledning/bakgrunn; Ing. Geir Gjertsen AS og Pål Dalhaug AS har for Audnedal kommune, utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for Lunden boligfelt.

Detaljer

Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune

Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune Rælingen kommune Saksbehandler: Mai-Lin Rue Telefon: 908 08 783 E-post: mlr@p1.no Dato: 02.07.2018 Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune På vegne av Tjonåsen Utvikling

Detaljer

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Mari Hulleberg 7. Desember 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

Detaljer

REGULERINGSPLAN MASSEUTTAK EIENDOMMEN VØLSET GNR 55 BNR 1 SELBU KOMMUNE

REGULERINGSPLAN MASSEUTTAK EIENDOMMEN VØLSET GNR 55 BNR 1 SELBU KOMMUNE 1 REGULERINGSPLAN MASSEUTTAK EIENDOMMEN VØLSET GNR 55 BNR 1 SELBU KOMMUNE 06.01.2011 2 1 Bakgrunn, forhold til annet planverk... 3 2 Eiendomsforhold... 3 3 Beskrivelse av planområdet... 3 4 Planprosess...

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

Planprogram for planarbeidet ble vedtatt av Vestby kommune 28. september 2010 og er lagt til grunn for utarbeidelse av planmaterialet.

Planprogram for planarbeidet ble vedtatt av Vestby kommune 28. september 2010 og er lagt til grunn for utarbeidelse av planmaterialet. Vestby kommune Del av Asko Planbeskrivelse Rådmannens forslag 26.4.2011 Formål Formålet med planarbeidet er å omregulere deler av eksisterende bevaringsområde for kulturminner (område P9 i reguleringsplan

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - REGULERINGSPLAN HEGGLIA PUKKVERK GNR/BNR 86/1, 86/3 OG 86/2-3

SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - REGULERINGSPLAN HEGGLIA PUKKVERK GNR/BNR 86/1, 86/3 OG 86/2-3 Skaun kommune Arkivkode: L13 &88 Arkivsaksnr.: 15/768 Saksbehandler: Olav Nikolai Kvarme Saksnummer Utvalg Møtedato 52/15 Plan og miljøutvalget 02.06.2015 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - REGULERINGSPLAN

Detaljer

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING

SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING Oppdragsgiver Lemminkäinen Norge AS Rapporttype Forslag til planprogram 2012-11-30 SANDBUMOEN MASSEUTTAK FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSENDRING 2

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING NYTT BRUFLAT RENSEANLEGG

KONSEKVENSUTREDNING NYTT BRUFLAT RENSEANLEGG KONSEKVENSUTREDNING NYTT BRUFLAT RENSEANLEGG Etnedal kommune, plan og næring 19.3.2015 Innledning Det foreslås tomt for nytt renseanlegg på Bruflat gjennom reguleringsplan Haugalia sør. Tomta er på ca

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Planident 1665-2015-003 TYDAL KOMMUNE 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Forord Tydal kommune legger med dette

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE KVALSBERGET STEINBRUDD MED PUKKVERK BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN

KARLSØY KOMMUNE KVALSBERGET STEINBRUDD MED PUKKVERK BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN KARLSØY KOMMUNE KVALSBERGET STEINBRUDD MED PUKKVERK BESKRIVELSE TIL REGULERINGSPLAN Høringsutkast pr. 30.01.07 1 BAKGRUNN Planlagte utbyggingsprosjekter skaper behov for steinmasser til bygningsformål

Detaljer

1. Planarbeidet. 1.1 Bakgrunn og formål

1. Planarbeidet. 1.1 Bakgrunn og formål INNHOLD 1. Planarbeidet...1 1.1 Bakgrunn og formål...1 1.2...1 2. Krav om konsekvensutredning...1 2.1 Forskrift om konsekvensutredning...2 3. Planens geografiske avgrensning...2 4. Planstatus, føringer

Detaljer

Området ligger vest for Glåma, på Strømmen i Alvdal (like ved kommunegrensa til Tynset).

Området ligger vest for Glåma, på Strømmen i Alvdal (like ved kommunegrensa til Tynset). Oppstart av reguleringsplanarbeid/reguleringsendring for Strømmen fjelltak i Alvdal kommune. Strømmen eiendom v/pål Narve Mælen Planråd as v/jakob Nordstad 11/1025! R34 Plan, byggesak og geodata v/astrid

Detaljer

NOTAT Planinitiativ Detaljregulering for masseuttak Fossanmoen, Gnr 41. Bnr. 9 og 138

NOTAT Planinitiativ Detaljregulering for masseuttak Fossanmoen, Gnr 41. Bnr. 9 og 138 Oppdragsnavn: Utvidelse masseuttak Fossanmoen Oppdragsnummer: 620910-01 Utarbeidet av: Arild Byrkjedal Dato: 21.12.2018 Tilgjengelighet: Åpen Planinitiativ Detaljregulering for masseuttak Fossanmoen, Gnr

Detaljer

Detaljregulering for Masseuttak Strømsørtippen Gnr 29, Bnr 13. Bestemmelser. Bardu kommune, Plan ID R

Detaljregulering for Masseuttak Strømsørtippen Gnr 29, Bnr 13. Bestemmelser. Bardu kommune, Plan ID R Detaljregulering for Masseuttak Strømsørtippen Gnr 29, Bnr 13 Bestemmelser Bardu kommune, Plan ID R1922126 Dato.: 12.5.2014 Revisjon 1 iht. PTU sak 23/14.: 11.6.2014 Kommunestyrets vedtak : 1 Takstfirma

Detaljer

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort?

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Grunnlag for gode kommuneplaner Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Krav til kunnskapsgrunnlaget Går fram av planprogrammet som ramme for videre planlegging Viktig å få inn best mulige innspill om

Detaljer

Planforslag Dyviga 41/255, 41/180 Arkitektkontoret Kjell Jensen AS PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180

Planforslag Dyviga 41/255, 41/180 Arkitektkontoret Kjell Jensen AS PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180 PLANFORSLAG FORSLAGSSTILLERS BESKRIVELSE DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180 Forslagsstiller: for Michael Z. Uchto Arendal kommune, mars 2011 0 DETALJREGULERING DYVIGA 41/255, 41/180 Siste revisjonsdato

Detaljer

Planbeskrivelse DETALJREGULERINGSPLAN: KALSHÅGEN II TJELDSUND KOMMUNE

Planbeskrivelse DETALJREGULERINGSPLAN: KALSHÅGEN II TJELDSUND KOMMUNE 2018 Planbeskrivelse DETALJREGULERINGSPLAN: KALSHÅGEN II PLAN ID: 2018 07 DATO: 25.06.2018 TJELDSUND KOMMUNE INNHOLD FORMÅL... 2 - REGULERER... 2 - VURDERING KONSEKVENSUTREDNING... 2 VARSEL OM OPPSTART...

Detaljer

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no

Sør Trøndelag fylkeskommune Enhet for regional utvikling www.stfk.no Sør Trøndelag fylkeskommune www.stfk.no Hitra kommune 7240 HITRA Vår saksbehandler: Tore Forbord Tlf. 73 86 64 39 E-post: tore.forbord@stfk.no Postmottak: postmottak@stfk.no Deres ref.: 2008/2315-30 /611

Detaljer