Foreløpig vedtaksprotokoll

Transkript

1 Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte 2015 Landsmøtet 2015 Thon hotell Arena, Lillestrøm november 2015

2 Innhold LM-sak 1/15 Konstituering... 6 Sak 1.1 Godkjenning av innkalling og representantene sine fullmakter... 6 Sak 1.2 Val av dirigentar og protokollunderskrivarar... 6 Sak 1.3 Godkjenning av sakliste og dagsorden... 7 Sak 1.4 Godkjenning av møtereglement og retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene... 9 Sak 1.5 Godkjenning av valreglement Sak 1.6 Val av møtefunksjonærar LM-sak 2/15: Val Sak 2.1 Val av leiar Sak 2.2 Val av 1. nestleiar Sak 2.2 Val av 2. nestleiar Sak 2.3 Val av øvrige sentralstyremedlemmer Sak 2.4 Val av varamedlemmer til sentralstyret Sak Val av møtande varamedlemmer til sentralstyret Sak Val av ikkje-møtande varamedlemmer til sentralstyret Sak 2.5 Val av 19 medlemmer til representantskapet Sak 2.6 Val av personleg 1. vararepresentant til representantskapet Sak 2.7 Val av personleg 2. vararepresentant til representantskapet Sak 2.8 Val av leiar av kontrollkomiteen Sak 2.9 Val av nestleiar av kontrollkomiteen Sak 2.10 Val av medlemmer av kontrollkomiteen Sak 2.11 Val av varamedlemmer av kontrollkomiteen Sak 2.12 Valg av medlemmer av valgkomiteen Sak 2.13 Valg av varamedlemmer av valgkomiteen LM-sak 3/15: Melding og rekneskap Sak 3.1 Melding Sak 3.2 Rekneskap LM-sak 4/15: Organisasjon Sak 4.1 Kontingent og ressursfordeling Kontingentordninger Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

3 4.1.2 Landsmøtets fullmakter til sentralstyret i landsmøteperioden Ressursfordeling og økonomirutiner på fylkes- og lokalplan Sak 4.2 Vedtektsendringer Tema 1: Utdanningsforbundets formål Tema 2: Gjenvalg av tillitsvalgte Tema 3: Pensjonistenes organisering og representasjon Tema 4: Valg av kontaktpersoner; sentralstyret og fylkesstyrene Tema 5: Sentral rådsstruktur utvalg, råd, fora og kontaktforum Tema 6: Ledermedlemmer Tema 7: Kvotering Tema 8: Øvrige endringer sentralt (diverse paragrafer) Tema 9: Øvrige endringer fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer) Tema 11: Nynorsk i Utdanningsforbundet Merknader til vedtektene fullmaktvedtak Forslag om endring i retningslinjene for kontrollkomiteen LM-sak 5/15: Lærerprofesjonens etiske råd LM-sak 6.1/15: Kvalitet og profesjonsutvikling Vi utdanner Norge Helhetlig politikk for kvalitet i utdanningen En etisk forsvarlig praksis Ressurser og kompetanse Laget rundt læreren Kvalitet i lærerutdanningene Kompetanseutvikling gjennom hele yrkesløpet Tydelige roller og sterke profesjonsfellesskap LM-sak 6.2/15: Styring, ledelse og partssamarbeid Vi utdanner Norge Utdanning som samfunnsbyggende institusjon Den norske modellen og profesjonens innflytelse Utdanningsledelse og partssamarbeid Profesjonens faglighet, erfaringer og etikk Nasjonale mål for utdanningssektoren og lokale rammebetingelser Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

4 Ytringskultur og kritisk tenkning Utdanningsforbundet som samfunnsaktør LM-sak 6.3/15: Lønn og arbeidsvilkår Vi utdanner Norge Lønnsutvikling og lønnsnivå Sentral og lokal lønnsdannelse Arbeidstid Pensjon Privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering Arbeidsmiljø LM-sak 6.4/15: Organisasjonen i utvikling Vi utdanner Norge Stor bredde i medlemsmassen Medlemsperspektiv Solidaritet, makt og innflytelse Ledermedlemmene De avtaletillitsvalgte Gode organisasjonsprosesser Organisatoriske utfordringer Utdanningsforbundet Organisasjonsutvikling i landsmøteperioden Oversendes sentralstyret Landsmøtet oversender følgende forslag til vurdering: Uttalelser Flyktningekrisa kallar på nasjonalt ansvar og lokale løysingar Demokratisk kontroll over TiSA Klar for samarbeid beredt til kamp Lærarutdanningar på mastergradnivå Endring i kompetanseforskriften Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

5 Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

6 LM-sak 1/15 Konstituering 1.1: Godkjenning av innkalling og representantane sine fullmakter 1.2: Val av dirigentar og protokollunderskrivarar 1.3: Godkjenning av sakliste og dagsorden 1.4: Godkjenning av møtereglement og retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene 1.5: Godkjenning av valreglement 1.6: Val av møtefunksjonærar Sak 1.1 Godkjenning av innkalling og representantene sine fullmakter Vedtak: Innkallinga og representantane sine fullmakter vert godkjende. Sak 1.2 Val av dirigentar og protokollunderskrivarar Vedtak: Følgjande vert valde som dirigentar: Marianne Olsen Brøntveit Tone Marianne Rosvoll Vigdis Sandmo Eriksen Tom Chr. Axelsen Jon Anders Tronsli Følgjande vert valde som protokollunderskrivarar: Wenche Langvik Pereira GSK Østfold Frank Helge Olsen FAS Nordland Morten Røgeberg Cowles VGO Telemark Brita Bollum Mala BHG Oppland Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

7 Sak 1.3 Godkjenning av sakliste og dagsorden Vedtak: Landsmøtet godkjenner sakliste for landsmøtet 2015, og tar forslag til dagsorden til orientering. LM-sak 1/15: Konstituering 1.1 Godkjenning av innkalling og representantene sine fullmakter 1.2 Val av dirigentar og protokollunderskrivarar 1.3 Godkjenning av sakliste og dagsorden 1.4 Godkjenning av møtereglement og retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene 1.5 Godkjenning av valreglement 1.6 Val av møtefunksjonærar LM-sak 2/15: Val LM-sak 3/15: Melding og rekneskap 3.1 Melding 3.2 Rekneskap LM-sak 4/15: Organisasjon 4.1 Kontingent og ressursfordeling 4.2 Vedtektsendringer LM-sak 5/15: Lærerprofesjonens etiske råd LM-sak 6.1/15: Kvalitet og profesjonsutvikling Vi utdanner Norge LM-sak 6.2/15: Styring, ledelse og partssamarbeid Vi utdanner Norge LM-sak 6.3/15: Lønn og arbeidsvilkår Vi utdanner Norge LM-sak 6.4/15: Organisasjonen i utvikling Vi utdanner Norge Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

8 Måndag 2. november 10:00 Opning/kultur 10:30 Leiar sin tale 11:15 Sak 1 Konstituering 12:30 Lunsj 13:30 Sak 4.1 Kontingent og ressursfordeling organisasjon 15:15 Sak 6.3 Lønn og arbeidsvilkår 16:15 Pause 16:35 Sak 6.3 Lønn og arbeidsvilkår, framhald 18:30 Sak 5 Lærerprofesjonens etiske råd 20:00 Middag 21:00 Sak 3 Melding og rekneskap Tysdag 3. november 09:00 Kulturelt innslag 09:10 Sak 6.1 Kvalitet og profesjonsutvikling 11:20 Sak 6.4 Organisasjonen i utvikling 12:30 Lunsj 13:30 Sak 6.4 Organisasjonen i utvikling, framhald 14:30 Sak 6.2 Styring, ledelse og partssamarbeid 16:15 Pause 16:45 Sak 2 Val leiar 17:45 Sak 5 Lærerprofesjonens etiske råd, vedtak 18:45 Sak 4.1 Kontingent og ressursfordeling organisasjon, vedtak 20:00 Middag sentralstyret har eigen middag saman med gjestar Onsdag 4. november 09:00 Kulturelt innslag 09:10 Sak 4.2 Vedtektsendringer organisasjon 11:10 Sak 6.1 Kvalitet og profesjonsutvikling, vedtak 12:30 Lunsj 13:30 Sak 2 Val 16:00 Pause 16:30 Sak 2 Val 18:00 Sak 6.2 Styring, ledelse og partssamarbeid, vedtak 19:00 Sak 6.3 Lønn og arbeidsvilkår, vedtak 20:00 Middag Torsdag 5. november 08:45 Kulturelt innslag / utdeling av Utdanningsforbundet sin klimapris 09:15 Sak 2 Val 10:00 Sak 4.2 Vedtektsendringer organisasjon, vedtak 11:00 Sak 6.4 Organisasjonen i utvikling, vedtak 12:30 Lunsj 13:30 Sak 2 Val 14:30 Ev. utsette vedtak 17:30 Møteslutt 20:00 Middag Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

9 Sak 1.4 Godkjenning av møtereglement og retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene Vedtak: Møtereglementet for landsmøtet 2015 vert godkjent. Retningslinjene for arbeidet i redaksjonsnemndene vert tatt til orientering. Møtereglement 1. Leiar opnar møtet og leiar forhandlingane under godkjenning av innkalling og val av dirigentar. Dirigentane leiar dei vidare forhandlingane. 2. Representantar med røysterett er valde utsendingar frå fylkeslaga og medlemmer av sentralstyret. Sentralstyret har ikkje røysterett i sakene som gjeld sentralstyret si melding og rekneskap. Følgjande representantar har tale- og forslagsrett: Varamedlemmer til sentralstyret Ein representant for Sami Ossodat / samisk utval Tre representantar frå Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Tre representantar frå det sentrale styret for pensjonistar Landsmøtet kan gi andre talerett 3. Representantane har røysteplikt. Alle representantar med røysterett har plikt til å delta i alle forhandlingar. Representantar som er ute i oppdrag for landsmøtet, vert normalt kalla inn i salen for å delta i røystingar. 4. Representantar som ønskjer ordet, gir skriftleg melding om dette til dirigentane gjennom landsmøteapplikasjonen, underteikna med namn, delegatnummer og delegasjon. Saksinnleiarar og sentralstyremedlemmer kan få ordet utanom talarlista for å svare på spørsmål eller gi saksopplysningar. 5. Alle representantar som bed om ordet til dagsordenen, forretningsordenen eller saksopplysning, får ordet straks og har maksimum eitt minutt taletid. 6. Dei som bed om ordet, må tale frå den faste talarstolen i plenumsdebattar. Taletida er normalt avgrensa til tre minutt. Saksinnleiarar kan få utvida taletid. Til kvart innlegg er det høve til tre replikkar, kvar på maksimum eitt minutt taletid. I tillegg har talaren eitt minutt til eventuell svarreplikk. Det er ikkje høve til replikk til replikk. 7. Dirigentar og representantar kan kome med forslag om ytterlegare avgrensa taletid eller at strek vert sett. Slike forslag skal det straks røystast over. 8. Når innstilling til vedtak ligg føre frå ei redaksjonsnemnd, er debatten i saka slutt. Delegatar som ønskjer å oppretthalde forslag som redaksjonsnemnda har avvist, kan få ordet. Taletida er avgrensa til eitt minutt. 9. Forslag skal leverast skriftleg i landsmøteapplikasjonen og skal vere underteikna med namn, delegatnummer og delegasjon. Framlagde forslag vert vist på storskjerm når forslagstillar har ordet. Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

10 10. Alle forslag skal vere refererte før strek vert sett. Nye forslag kan ikkje fremjast i ei sak etter at strek er sett. Forslag kan då heller ikkje trekkast. 11. Alle forslag vert vedtekne med simpelt fleirtal dersom ikkje vedtektene krev noko anna. Når det er likt røystetal, skal det gjennomførast ny røysting. Dersom det framleis er likt røystetal, vert leiar si røyst avgjerande, men ikkje ved val. 12. Landsmøtet avgjer voteringsmåten. Votering med elektronisk voteringssystem skjer samstundes med handsopprekking, med unnatak for personval. 13. Eventuell søknad om permisjon vert levert dirigentane og vert handsama av landsmøtet. Representantane leverer nummerskiltet sitt når de forlèt møtesalen under forhandlingane. 14. Dersom ein representant melder avbod til landsmøtet før konstituering, kan det setjast inn vararepresentant. Det kan ikkje setjast inn vararepresentant for delegatar som må forlate møtet medan forhandlingane er i gang. 15. Landsmøtet er ope for gjestar og media med mindre møtet gjer anna vedtak. Retningslinjer for arbeidet i redaksjonsnemndene: a) Redaksjonsnemnder på LM15 skal ha tre, fem eller sju medlemmer. Talet på medlemmer og kven som skal vere leiar i de ulike nemndene, vert avgjort under konstitueringa i sak 1.6 (val av møtefunksjonærar). b) Sentralstyret skal vere representert i alle redaksjonsnemnder med ein eller to medlemmer. c) Alle redaksjonsnemnder skal ha bistand av ein eller to sekretærar frå sekretariatet. Desse skal ha god kjennskap til det aktuelle saksfeltet. d) Nemnda sin leiar kallar inn til første møte i redaksjonsnemnda i første pause i forhandlingane etter at nemnda har fått oppdraget sitt av landsmøtet. Det vert då sett opp ein møteplan for nemnda. e) Det vert oppretta «møterom» på landsmøtet sitt intranett for kvar redaksjonsnemnd for kommunikasjon mellom sekretæren/sekretærane og medlemmene mellom møta. f) Nemnda sin leiar legg forslag frå nemnda fram for landsmøtet. Ved usemje i nemnda skal alle syn presenterast for landsmøtet. Redaksjonsnemnder har fullmakt til å utforme eigne forslag til vedtak. Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

11 Sak 1.5 Godkjenning av valreglement Vedtak: Valreglementet for landsmøtet 2015 vert godkjent. Generelt om vala Vala gjeld for landsmøteperioden Alle val med unnatak av val i konstitueringssaker, skal vere skriftlege. Skriftlege val skjer gjennom den elektroniske voteringsløysinga. Dirigentane kan likevel, i samråd med landsmøtet, gjennomføre open votering dersom det er eit samrøystes forslag frå valkomiteen, og det ikkje ligg føre andre forslag. Det kan ikkje røystast på andre enn dei kandidatane det er forslag om. Røyster som inneheld andre namn, vert forkasta. Kandidatar som er foreslått, er: 1. Forslag frå valkomiteen (punkt 1 7) eller sentralstyret (punkt 8) 2. Kandidatar som er foreslått frå talarstolen. Blank røystesetel blir rekna som avgitt røyst. Oversikt over val på landsmøtet kronologisk rekkjefølgje: dirigentar, protokollunderskrivarar, teljekorps og redaksjonskomitear leiar og nestleiar (-ar) medlemmer til sentralstyret varamedlemmer til sentralstyret representantskapet kontrollkomité valkomité Første kulepunkt over gjeld val i konstitueringssaker og vert ikkje tatt opp her. Gjennomføring av vala på landsmøtet Vala vert gjennomførte i den rekkjefølgja som går fram av nummereringa nedanfor. Landsmøtet skal informerast om alle kandidatane sitt tilhøyr i medlemsgruppe og eventuell bakgrunn som leiarmedlem. Alle medlemsgrupper skal vere representerte i sentralstyret. Det må veljast minimum éin leiarrepresentant. 1. Val av leiar Leiar vert vald ved særskilt val. Den kandidaten som får meir enn halvparten av røystene, er vald. Om ingen av kandidatane får meir enn halvparten av røystene, skal det haldast omval. Dersom det er fleire enn to kandidatar, går kandidaten med lågast røystetal ut. Nytt val vert halde mellom dei kandidatane som står att. Dette prinsippet vert følgd til berre to kandidatar står att. Ved omval mellom dei to kandidatane, er den vald som har fått flest røyster. Får kandidatane likt røystetal i to valomgangar, vert det trekt lodd mellom kandidatane. Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

12 2. Val av nestleiarar Landsmøtet skal velje to nestleiarar. Desse skal rangerast som 1. og 2. nestleiar og vert valde separat der 1. nestleiar vert vald først. Dei same valreglane gjeld som i punkt Val av medlemmer til sentralstyret Etter valet av leiar og ein eller to nestleiarar, skal elleve eller ti medlemmer av sentralstyret veljast (avhengig av om landsmøtet vel ein eller to nestleiarar). Røysta skal innehalde namn på elleve eller ti av dei kandidatane som er foreslått, inkludert valkomiteen si innstilling (avhengig av om det er vald ein eller to nestleiarar). Val av medlemmer til sentralstyret skjer etter vedtekne kvoteringsreglar slik at samansetjinga av det nye sentralstyret medfører at: Alle medlemsgrupper skal vere representerte i sentralstyret, og minimum ein av kandidatane skal vere leiarmedlem. Inga medlemsgruppe aleine skal ha meir enn 50 % av medlemmene. Ut frå samansetjinga av dei som alt er valde (leiar og nestleiar [-ar]), vert det informert om kor mange kvinner det minst må vere for å komme ut med rett kvotering (etter kjønn) for resten av sentralstyret. Røyster som ikkje fyller krava ovanfor, vert forkasta. 4. Val av varamedlemmer til sentralstyret Det skal veljast tre fast møtande varamedlemmer i prioritert rekkjefølgje. Desse skal veljast fritt i særskilt val etter same reglar som i punkt 1. I tillegg veljast fem ikkje-møtande varamedlemmer i prioritert rekkjefølgje. Desse skal veljast fritt i særskilt val etter same reglar som i punkt Val av nitten medlemmer til representantskapet Røysta skal innehalde namn på nitten av dei kandidatane som er foreslått, inkludert valkomiteen si innstilling. Ut frå samansetjinga (etter medlemsgruppe og kjønn) av dei trettito medlemmene av representantskapet (sentralstyret + fylkesleiarar) som alt er valde, skal det informerast om kva for samansetjing (etter medlemsgruppe og kjønn) representantskapet har så langt, og kva som skal til for å kome ut med rett kvotering for dei andre medlemmene av representantskapet. Deretter får representantane melding om at kvar røyst skal ha denne samansetjinga. Valresultatet må sikre at kvoteringsreglane i 15 i vedtektene er følgde opp etter kjønn og at inga medlemsgruppe skal ha meir enn 50 % av medlemmene. Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

13 6. Val av personlege vararepresentantar til representantskapet For kvar av representantane som er valde under punkt 5, skal det veljast to personlege vararepresentantar i prioritert rekkjefølgje. Dette valet vert delt i to: a) Val av 1. vararepresentant for kvar representant b) Val av 2. vararepresentant for kvar representant. Kvar av dei to valomgangane skal gjennomførast på same måte som for val av medlemmene til representantskapet. 7. Kontrollkomité Det skal veljast fem medlemmer (inkludert leiar og nestleiar) og to varamedlemmer til kontrollkomiteen. Alle skal veljast på fritt grunnlag. Leiar og nestleiar skal veljast særskilt, etter dei same reglane som for leiar og nestleiar, jf. punkt 1 og 2. Dei tre andre medlemmene vert valde samla. Kvar røyst skal innehalde tre namn, av desse det talet på kvinner som må til for å oppnå minst 50 % kvinnerepresentasjon i kontrollkomiteen. Dei kandidatane som får flest røyster under votering, er valde, så sant det totalt er vald minimum tre kvinner. Dersom dette ikkje har skjedd, skal det vere omval blant dei kvinnelege kandidatane til den siste plassen / dei siste plassane. Det skal veljast to varamedlemmer i prioritert rekkjefølgje. Desse skal veljast fritt (utan omsyn til kjønn og medlemsgruppe) i særskilt val etter same reglar som for val av varamedlemmer til sentralstyret, jf. punkt Valkomité Det skal veljast elleve medlemmer og åtte varamedlemmer til valkomité for perioden Samansetjinga skal følgje reglane for kvotering ( 15 i vedtektene). Det skal vere minst seks kvinner og minst éin frå kvar av medlemsgruppene. Minst éin skal vere leiarmedlem. Ved val av valkomité skal røysta innehalde namn på dei kandidatane som er foreslått, inkludert sentralstyret si innstilling. Eventuelle endringsforslag bør søkje å ivareta den totale balansen i forslaget. Valresultatet må sikre at kvoteringsreglane i 15 i vedtektene er oppfylte. Varamedlemmene skal veljast i prioritert rekkjefølgje. Valkomiteen vel sjølv leiar og nestleiar på sitt konstituerande møte. Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

14 Sak 1.6 Val av møtefunksjonærar Vedtak: Val av møtefunksjonærar vert godkjent. Fullmaktskomité: Bjørn Tranås VGO Nord-Trøndelag Kari Rusten BHG Buskerud Inger Marie Kleppan Georgstad GSK Hedmark Adelheid Frost Mykland BHG Vest-Agder Teljekorps: Leiar teljekorps: Astrid Bach, sekretariatet Redaksjonsnemnder: LM-sak 4.1 Kontingent og ressursfordeling organisasjon: Anita Rose Bakke Sentralstyret Toril Walby van Dijk BHG/leiar Oppland Tor Anders Råbu GSK Vest-Agder Anita Richardsen GSK Troms Steinar Thoresen VGO Akershus LM-sak 4.2 Vedtektsendringer organisasjon: Gro Hartveit Sentralstyret Franciska Vigstad BHG Akershus Thom Bjørnar Jambak VGO Buskerud Hanne Hansson GSK Aust-Agder Inger Seem GSK/leiar Nord-Trøndelag LM-sak 5 Lærerprofesjonens etiske råd: Hege Valås Sentralstyret Alf Reidar Myrstad VGO Sogn og Fjordane Marie Bru GSK Vestfold Hanne Fehn Dahle UH Oslo Ann Mari Milo Lorentzen BHG Troms LM-sak 6.1 Kvalitet og profesjonsutvikling Vi utdanner Norge: Øyvind Sørreime Sentralstyret Anne Cathrine Fodstad VGO Aust-Agder Marianne Krogh GSK Oslo Trond Andre Børresen GSK Østfold Monica Undseth BHG Vestfold Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

15 LM-sak 6.2 Styring, ledelse og partssamarbeid Vi utdanner Norge: Evy Ann Eriksen Sentralstyret Trond Preben Uthus GSK Sør-Trøndelag Gerd Botn Brattli VGO Møre og Romsdal Ingvild Aga BHG Akershus Grete Hultgren GSK/leiar Buskerud LM-sak 6.3 Lønn og arbeidsvilkår Vi utdanner Norge: Kolbjørg Ødegaard Sentralstyret Therese Thyness Fagerhaug VGO Oslo Bjørn Olav Tveit GSK Hordaland Kari Holmøy BHG Rogaland Steinar Laberg UH Hedmark Ina Margrethe Enoksen GSK Møre og Romsdal Anita Holm Cirotzki BHG Sogn og Fjordane LM-sak 6.4 Organisasjonen i utvikling Vi utdanner Norge: Nina Beate Jensen Sentralstyret Gry Løkaas Kleppe BHG Telemark Gro Meltzer Westly GSK/leiar Rogaland Geir Røsvoll GSK Sør-Trøndelag Maja Henriette Jensvoll UH Nordland Mildrid Beate Kronborg Økland VGO Hordaland Tove Didriksen FAS Finnmark Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

16 LM-sak 2/15: Val Sak 2.1 Val av leiar Vedtak: Steffen Handal vert valt som leiar Sak 2.2 Val av 1. nestleiar Vedtak: Terje Skyvulstad vert valt som 1. nestleiar Sak 2.2 Val av 2. nestleiar Vedtak: Hege Valås vert valt som 2. nestleiar Sak 2.3 Val av øvrige sentralstyremedlemmer Vedtak: Kolbjørg Ødegaard G Møre og Romsdal Siri Skjæveland Lode G Rogaland Tore Fjørtoft G (L) Hedmark Turid Buan Øfsti G (L) Sør-Trøndelag Ingvild Aga BHG Akershus Ann Mari Milo Lorentzen BHG Troms Thom Jambak VGO Buskerud Tormod Korpås VGO (L) Østfold Gro Hartveit FAS Hordaland Bjørn Christian Nilsen UH Nordland Sak 2.4 Val av varamedlemmer til sentralstyret Sak Val av møtande varamedlemmer til sentralstyret Vedtak: 1. Stine Christensen Holtet G Oslo 2. Terje Vilno VGO Oslo 3. Frank Bergli BHG Møre og Romsdal Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

17 Sak Val av ikkje-møtande varamedlemmer til sentralstyret Vedtak: 1. Gunn Lisbeth Nordstrøm VGO (L) Nord-Trøndelag 2. Arnt Holger Jensen BHG Finnmark 3. Hanne Fehn Dahle UH Oslo 4. Hilde Lein FAS Nord-Trøndelag 5. Asle Jahren G Akershus Sak 2.5 Val av 19 medlemmer til representantskapet Vedtak: 1 Franciska Vigstad BHG Akershus 2 Renee Christin Røyneland BHG-P Aust-Agder 3 Kari Rusten BHG-K Buskerud 4 Arnt Holger Jensen BHG-K Finnmark 5 Inger Marie Kleppan Georgstad G Hedmark 6 Torunn Herfindal UH Hordaland 7 Gerd Botn Brattli VGO-Y Møre og Romsdal 8 Frank Helge Olsen FAS Nordland 9 Hilde Lein FAS Nord-Trøndelag 10 Terje Lerberg VGO-Y Oppland 11 Atle Danielsen BHG-K (L) Oslo 12 Rita Ødegård BHG Rogaland 13 Anita Holm Cirotzki BHG Sogn og Fjordane 14 Agneta Amundsson G (L) Sør-Trøndelag 15 Ida Oterholt BHG Telemark 16 Morten Rennemo G Troms 17 Tor Anders Råbu G Vest-Agder 18 Cathrine Iversen BHG Vestfold 19 Dag Sørmo UH Østfold Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

18 Sak 2.6 Val av personleg 1. vararepresentant til representantskapet Vedtak: 1 Asle Jahren G Akershus 2 Anne Cathrine Fodstad VGO Aust-Agder 3 Grethe Hultgren G (L) Buskerud 4 Tove Didriksen FAS Finnmark 5 Steinar Laberg UH Hedmark 6 Åse Opheim BHG-P Hordaland 7 Hilde Holmeide Aandahl BHG-P Møre og Romsdal 8 Karen Strandenæs G Nordland 9 Gunn Lisbeth Nordstrøm VGO (L) Nord-Trøndelag 10 Eivind Skeie G-VO Oppland 11 Eirik Bäcklund FAS Oslo 12 Margareth Rønningsen VGO-Y Rogaland 13 Hilde Kvamsås Aa VGO Sogn og Fjordane 14 Ole Edvard Antonsen VGO-Y Sør-Trøndelag 15 Morten Kleiv VGO Telemark 16 Nina Bolle BHG-K Troms 17 Berit Stolpestad VGO-Y Vest-Agder 18 Øyvind Lohne G Vestfold 19 Mari Bjerke G Østfold Sak 2.7 Val av personleg 2. vararepresentant til representantskapet Vedtak: 1 Petter Moen G (L) Akershus 2 Kåre Mortveit G Aust-Agder 3 Stian Hofvind G Buskerud 4 Anette Berger G Finnmark 5 Rudi Syversen VGO Hedmark 6 Frank Hansen FAS Hordaland 7 Mette Spange G-VO Møre og Romsdal 8 Viggo Albertsen VGO Nordland 9 Bjørn Tranås VGO Nord-Trøndelag 10 Geir Moen G (L) Oppland 11 Stine Sund BHG-K Oslo 12 Janne Sagland G Rogaland 13 Stian Jakobsen G Sogn og Fjordane 14 Trond Preben Pettersen Uthus G Sør-Trøndelag 15 Anne Wangensten Nordstrand UH Telemark 16 Lene Kristin Berglund BHG-K (L) Troms 17 Line Margrete Drange Neset BHG Vest-Agder 18 Marianne Wiborg VGO Vestfold 19 Cathrine Eide BHG-K Østfold Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

19 Sak 2.8 Val av leiar av kontrollkomiteen Vedtak: Lars Bleie Hordaland Sak 2.9 Val av nestleiar av kontrollkomiteen Vedtak: Oddny Andreassen Hedmark Sak 2.10 Val av medlemmer av kontrollkomiteen Vedtak: Tor Egeberg Trude Jacobsen Kari Sletten Østfold Aust-Agder Nordland Sak 2.11 Val av varamedlemmer av kontrollkomiteen Vedtak: John Torsvik Randi Lohndahl Frestad Hordaland Vest-Agder Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

20 Sak 2.12 Valg av medlemmer av valgkomiteen Vedtak: Bjørn Wiik G (L) Nord-Trøndelag Tor Anders Råbu G Vest-Agder Lene Hammergren Stensli G (L) Akershus Geir Røsvoll G Sør-Trøndelag Maja Henriette Jensvoll UH Nordland Vidar Webjørnsen FAS Oslo Alf Reidar Myrstad VGO Sogn og Fjordane Mildrid Kronborg Økland VGO Hordaland Marit Danielsen VGO Akershus Kari Holmøy BHG Rogaland Hilde Holmeide Aandahl BHG/PBL Møre og Romsdal Sak 2.13 Valg av varamedlemmer av valgkomiteen Vedtak: 1. Rune Bakkejord G Troms 2. Ida Oterholt BHG Telemark 3. Bente Aalberg G (L) Nord-Trøndelag 4. Steinar Thoresen VGO Akershus 5. Grete Monsen G Hordaland 6. Torill Marie Kufaas Karlsen BHG Sogn og Fjordane 7. Gro Meltzer Westlye G (L) Rogaland 8. Anne Lise Søgnen Heien VGO Buskerud Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

21 LM-sak 3/15: Melding og rekneskap Sak 3.1 Melding Vedtak: Landsmøtet tek sentralstyret si politiske vurdering og årsmeldingane for 2013 og 2014, samt meldingane for andre halvår 2012 og første halvår 2015 til etterretning. Sak 3.2 Rekneskap Vedtak: Landsmøtet tek Utdanningsforbundet sine rekneskapar for 2012, 2013 og 2014 til etterretning. Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

22 LM-sak 4/15: Organisasjon Sak 4.1 Kontingent og ressursfordeling Vedtak: Kontingentordninger Yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer Yrkesaktive medlemmer betaler 1,35 % av brutto lønn. Med brutto lønn menes den lønnsytelsen som overføres til post 111-A i lønns- og trekkoppgaven, og som skriver seg fra arbeid innenfor Utdanningsforbundets innsatsområder. Medlemmer har ett års kontingentfritak første år etter avsluttet grunnutdanning, eller direkte påfølgende heltids videreutdanning. Sentralstyret fastsetter nærmere retningslinjer for praktisering av regelen om fritaksordningen. Satsen for månedlig maksimalt kontingentbeløp for 2016 er 688 kroner. Satsen reguleres per 1.1. hvert år, tilsvarende rammen i lønnsoppgjøret i kommunal sektor for forutgående år. Minstekontingent (minimumskontingent) for yrkesaktive og potensielt yrkesaktive medlemmer settes til kr 94 per måned. Det gjelder: medlemmer i ulønnet permisjon arbeidsledige medlemmer andre som står uten ordinært arbeid medlemmer som får sine ytelser utbetalt av Nav Yrkesaktive medlemmer som enten arbeider utenfor Utdanningsforbundets innsatsområder eller ved norske skoler i utlandet, betaler også minstekontingent. Disse medlemmene kan ikke påregne hjelp fra Utdanningsforbundet til å ivareta arbeidstakerinteressene overfor arbeidsgiver Medlemmer utenfor yrkeslivet Studentmedlemmer har gratis medlemskap. Studentmedlemmer som arbeider 20 % eller mer i stilling i barnehage eller skole ved siden av studiene, og som velger å betale ordinær kontingent av denne inntekten, har rett til hjelp fra Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold. Studentmedlemmer som er medlemmer av annen fagforening i slikt arbeidsforhold, kan velge å opprettholde dette medlemskapet og ikke betale kontingent til Utdanningsforbundet. Disse kan ikke påregne hjelp fra Utdanningsforbundet i sitt arbeidsforhold. For fulltids alders- og uførepensjonister (varig uføretrygd) settes satsen til kr 43 per måned i Satsen indeksreguleres deretter i takt med endringen i folketrygdens grunnbeløp i forutgående år. Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

23 4.1.2 Landsmøtets fullmakter til sentralstyret i landsmøteperioden Med henvisning til 20.4 i Utdanningsforbundets vedtekter gir landsmøtet sentralstyret fullmakt til å øke kontingenten med en ekstrakontingent for et avgrenset tidsrom, om situasjonen gjør det nødvendig. Sentralstyret bestemmer hvordan merinntekten som følger av økt kontingenttrekk skal disponeres for å dekke det oppståtte behov Ressursfordeling og økonomirutiner på fylkes- og lokalplan Kontingentmidlene fordeles i landsmøteperioden slik: Fylkesnivå (med Oslos lokallagsressurs): 25,6 % Lokalplan med klubbnivå (uten Oslos lokallagsressurs): 26,4 % Lokalplan opprettholdelse av nivå på frikjøp: 1,4 % Sentralplan: 41,6 % Konfliktfondet: 5,0 % Den ekstra tildelingen til lokalplanet på 1,4 % skal gå til å dekke ekstra kostnader som følge av at retten til å få refundert arbeidsgiverandelen av pensjonspremien i Statens pensjonskasse (SPK) for frikjøp av organisasjonstillitsvalgte er fjernet fra Dersom dette vedtaket blir omgjort gis representantskapet fullmakt til å fordele ekstratildelingen på annen måte mellom organisasjonsleddene. Lokallagene kan maksimalt opparbeide en fri egenkapital på 35 % av årets kontingentmidler, med tillegg av eventuelle anleggsmidler i balansen. Utgifter til årsmøte, dersom dette ikke er årlig, periodiseres jevnt over regnskapsårene, og avsettes som internt øremerket egenkapital. Det er ikke anledning til å foreta avsetninger til andre formål som øremerket egenkapital. Fri egenkapital inntil kroner, med tillegg av eventuelle anleggsmidler, berøres ikke av begrensningsordningen. Overskytende midler ved årsslutt overføres fylkeslaget, som etter vurdering tilbakefører midlene til formål i lokallagene, eller disponerer dem til lokallagsaktiviteter i fylkeslagets regi. Endringen trer i kraft og gjelder til og med årsavslutningen Representantskapet beslutter lokallagenes egenkapitalbegrensning for de resterende årene av landsmøteperioden. Fylkeslagene kan maksimalt opparbeide en fri egenkapital på 35 % av årets kontingentmidler, med tillegg av eventuelle anleggsmidler i balansen. Utgifter til neste årsmøte periodiseres jevnt over regnskapsårene, og avsettes som internt øremerket egenkapital. Det er ikke anledning til å foreta avsetninger til andre formål som øremerket egenkapital. Endringen trer i kraft og gjelder til og med årsavslutningen Representantskapet beslutter fylkeslagenes egenkapitalbegrensning for de resterende årene av landsmøteperioden. Overskytende midler per , samt tidligere innbetalte midler fra fylkesplan, reserveres for å dekke kostnader for 2015 for å opprettholde nivået på frikjøp i lokallag og klubb, etter at retten til å få refundert arbeidsgiverandelen av pensjonspremien i SPK for frikjøp av organisasjonstillitsvalgte er fjernet fra Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

24 Midler utover dette overføres Utdanningsforbundets fond. Representantskapet tar stilling til disponering av midler fra ordningen for seinere regnskapsår. Sak 4.2 Vedtektsendringer Vedtak: Tema 1: Utdanningsforbundets formål 2 FORMÅL 2.3 Utdanningsforbundet skal arbeide for at barn, unge og voksne får et kvalitativt godt og etisk forsvarlig opplæringstilbud, og for at utdanning skal ha en sentral rolle i samfunnet. Tema 2: Gjenvalg av tillitsvalgte 16A GJENVALG AV TILLITSVALGTE Styremedlemmer på fylkes- og sentralnivå kan ikke gjenvelges i samme verv dersom vedkommende har fungert i vervet i tolv år. Tema 3: Pensjonistenes organisering og representasjon Gjennomgående endring Benevnelsen på dagens pensjoniststyre endres fra «styre» til «råd». 13 PENSJONISTMEDLEMMER 13.2 I tillegg skal det legges til rette for egne pensjonistråd på alle nivåer i organisasjonen. Pensjonistrådene er rådgivende for besluttende organer på eget organisasjonsnivå. 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN 47.3 Varamedlemmene av fylkesstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I tillegg innkalles til vanlig én representant for studentorganisasjonen. Der det er oppnevnt et pensjonistråd innkalles en representant med tale- og forslagsrett. Fylkesstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Fylkesstyret kan innby andre som observatører. 61 LOKALLAGSSTYRE 61.3 Varamedlemmer av lokallagsstyret kan innkalles med tale- og forslagsrett. I lokallag med lærerutdanningsinstitusjon innkalles om mulig én representant for studentorganisasjonen med tale- og forslagsrett. Der det er oppnevnt et pensjonistråd innkalles en representant med tale- og forslagsrett. Lokallagsstyret kan innvilge tale- og forslagsrett til andre i tilfeller der det er ønskelig å styrke styrets kompetanse på et område. Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

25 66 UTVALG, RÅD OG FORA 66.2 Lokallagsstyret kan oppnevne et pensjonistråd for pensjonistmedlemmer innenfor lokallaget. Oppnevningen bør skje i samråd med pensjonister innenfor lokallaget. Det skal oppnevnes et styremedlem i lokallaget som er ansvarlig for pensjonistarbeidet. Tema 4: Valg av kontaktpersoner; sentralstyret og fylkesstyrene 45 ÅRSMØTETS OPPGAVER NY NOTE: Dersom fylkesårsmøtet ønsker det kan fylkesårsmøtet velge kontaktpersoner (jf. 38A.1) i egne valg forut for valg av resterende fylkesstyremedlemmer. Tema 5: Sentral rådsstruktur utvalg, råd, fora og kontaktforum 38 UTVALG, RÅD OG FORA Utvalg for organisasjonsutvikling 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38.1 Sentralstyret oppnevner følgende faste rådgivende utvalg. ( ) 5. Likestillings- og diskrimineringsutvalg 38 UTVALG, RÅD OG FORA 38.2 Sentralstyret oppnevner et fast lederråd. Rådet skal ledes av en lederrepresentant i sentralstyret, og består for øvrig av en lederrepresentant fra hvert fylkesstyre. Sentralstyret kan supplere rådet med ledermedlemmer fra ulike medlemsgrupper og avtaleområder. 38 A KONTAKTFORUM 38A.1 Det opprettes et kontaktforum for hver av de fem medlemsgruppene, jf. 11. Kontaktforaene ledes av et sentralstyremedlem, og består for øvrig av en representant fra hvert fylkeslag, fortrinnsvis fra den aktuelle medlemsgruppa. Sentralstyret kan supplere kontaktforaene med medlemmer fra avtaleområder som ikke er representert, med ledermedlemmer fra den aktuelle medlemsgruppen, og ellers etter behov. Tema 6: Ledermedlemmer 52 UTVALG, RÅD OG FORA NY 52.3 [Gjeldende 52.2 endres til ny 52.3] Fylkeslaget oppretter et fast lederråd. Rådet skal ledes av en lederrepresentant fra fylkesstyret, og for øvrig settes sammen av lederrepresentanter fra ulike virksomhetsområder og avtaleområder. Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

26 Tema 7: Kvotering 15 KVOTERING 15.2 ( ) Alle medlemsgrupper skal så sant det er mulig, være representert i fylkesstyret ( ) Tema 8: Øvrige endringer sentralt (diverse paragrafer) 11 MEDLEMSGRUPPE og 15 KVOTERING Benevnelsen «høgskole og universitet» endres til «universitet og høgskole» i 11 MEDLEMSGRUPPE og 15.2 KVOTERING. 32 REPRESENTANTSKAPET OPPGAVER 32.3 Representantskapet kan med simpelt flertall av det samlede antall representanter vedta å behandle saker som ikke er satt opp på saklisten. Vedtak i slike saker krever også simpelt flertall. 31 REPRESENTANTSKAP 31.1 Representantskapet består av sentralstyret og de 19 fylkeslederne. I tillegg velger landsmøtet ytterligere 19 representanter, én fra hvert fylkeslag. Disse skal representere ulike medlemsgrupper slik at representantskapet reflekterer bredden i organisasjonen. 35 OPPRYKK I SENTRALSTYRET 35 NY 35.1 Dersom et medlem av sentralstyret trer ut for seks måneder eller mer, og dette fører til at bestemmelsene i 15.2 om representasjon fra medlemsgrupper ikke kan overholdes, trer det høyest prioriterte varamedlemmet fra den aktuelle medlemsgruppen inn dersom det er valgt varamedlem(mer) fra denne medlemsgruppen. NY 35.2 Dersom det etter opprykk av varamedlem er færre enn tre møtende varamedlemmer, trer det høyest prioriterte ikke-møtende varamedlem inn som møtende varamedlem. Tema 9: Øvrige endringer fylkeslag, lokallag, klubb (diverse paragrafer) 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN 47.2 Note [19]: For Utdanningsforbundet Oslo: Fylkesstyret kan ha inntil 15 medlemmer, herav en eller to nestledere. Hvis fylkesårsmøtet velger to nestledere, skal disse rangeres som 1. og 2. nestleder. Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

27 57 ÅRSMØTE 57.3 [Nåværende note 24 utgår.] Ordinært årsmøte innkalles normalt hvert år innen utgangen av april, unntatt i år med fylkesårsmøter. Da avholdes årsmøtet innen utgangen av mars. Etter årsmøtevedtak kan årsmøtene avholdes hvert 2. år. 58 ÅRSMØTETS OPPGAVER utgår 62 LOKALLAGSSTYRETS OPPGAVER 62.4 hvert år legge fram for fylkesstyret årsmelding og regnskap. Regnskapet skal være revidert av offentlig godkjent revisor engasjert av styret. Tema 11: Nynorsk i Utdanningsforbundet Landsmøtet ber det nye sentralstyret om å utarbeide retningsliner for bruken av begge målformene i Utdanningsforbundet. Merknader til vedtektene fullmaktvedtak Landsmøtet gir sentralstyret fullmakt til å foreta en revisjon og representantskapet fullmakt til å godkjenne eventuelle endringer som anses nødvendig som følge av vedtektsendringer vedtatt av landsmøtet Forslag om endring i retningslinjene for kontrollkomiteen 2. Kontrollkomiteen skal hvert år gjennomføre kontroll av melding og regnskaper i en to fylkeslag, og protokoller fra styremøtene i de samme fylkeslagene. Kontrollkomiteen kan be om ytterligere dokumentasjon i enkeltsaker når den finner behov for det. 3. Kontrollkomiteen innkalles til landsmøter og møter i representantskapet, med talerett for leder eller annen representant for kontrollkomiteen i saker som gjelder melding og regnskap. Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

28 LM-sak 5/15: Lærerprofesjonens etiske råd Vedtak: Utdanningsforbundet skal i neste landsmøteperiode være en pådriver for en etisk forsvarlig praksis, og videreutvikle arbeidet med profesjonsetikken generelt og Lærerprofesjonens etiske plattform spesielt. Ett av tiltakene i videreføringen av dette utviklingsarbeidet, er at Utdanningsforbundet oppretter Lærerprofesjonens etiske råd for inneværende landsmøteperiode. Det gjennomføres en grundig evaluering av det profesjonsetiske rådet i løpet av kommende landsmøteperiode. På bakgrunn av evalueringsrapporten lages det en sak som sendes ut på organisasjonsmessig behandling gjennom både lokallagsårsmøter og fylkesårsmøter våren Med utgangspunkt i evalueringsrapporten og den organisasjonsmessige behandlingen i lokallags- og fylkesårsmøter utarbeides det en landsmøtesak som fremmes for landsmøtet i Landsmøtet 2019 tar stilling til om rådet skal videreføres. Mandat for Lærerprofesjonens etiske råd Formål Lærerprofesjonens etiske råd skal støtte opp om etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren til beste for barn, unge og voksne. Rådet skal fremme verdiene i Lærerprofesjonens etiske plattform. Rådet skal bidra til økt bevissthet og kunnskap om lærerprofesjonens etiske ansvar og verdier, i samfunnet, i profesjonen og i lærerutdanningene. Rådet skal løfte fram profesjonsetiske utfordringer i faglige, pedagogiske og politiske sammenhenger der det er relevant for profesjonen. Rådet skal uttale seg fritt og være et rådgivende organ for profesjonen i prinsipielle etiske spørsmål. Rådet skal bidra til debatt, og øke forståelsen for profesjonens unike bidrag i samfunnet. Oppgaver Lærerprofesjonens etiske råd skal løfte profesjonsetiske spørsmål av prinsipiell karakter inn i profesjonen og i samfunnsdebatten, ved for eksempel: å løfte fram og uttale seg om spørsmål fra profesjonen som er av prinsipiell karakter på selvstendig grunnlag uttale seg om profesjonsetiske spørsmål i utdanningssektoren å skrive kronikker, artikler og holde foredrag, og foreslå relevant forskningsbaserte artikler til (Utdanningsforbundets forskningsformidling på nett) å være en ressurs i lærerutdanningenes arbeid med profesjonsetikk å gi råd til Utdanningsforbundet om innhold til kurs for medlemmer og tillitsvalgte å gi Utdanningsforbundet forslag til revideringer i Lærerprofesjonens etiske plattform Sammensetning Rådet består av fem representanter fra lærerprofesjonen som har sitt daglige arbeid i barnehage, skole, støttesystem og lærerutdanninger, og fire representanter med annen relevant fagkompetanse. Rådet skal ledes av en fra profesjonen. Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

29 Organisering Utdanningsforbundets sentralstyre har ansvar for å opprette Lærerprofesjonens etiske råd med mandat og sammensetning. De andre lærerorganisasjonene kan inviteres til å delta i prosessen med å opprette rådet. Rådets åremål er fire år. Rådet avholder møter fire ganger per år. Evaluering Rådet evalueres i perioden Evalueringen ferdigstilles senest medio november Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

30 LM-sak 6.1/15: Kvalitet og profesjonsutvikling Vi utdanner Norge Vedtak: Kvalitet og profesjonsutvikling Det er vi som utdanner Norge. Vi bidrar til kompetanse og danning hos nye generasjoner, og former framtidas samfunn. Dette oppdraget er komplekst og krevende, og forutsetter et helhetlig blikk for barn, unge og voksne. Derfor må vi også ha en bred og helhetlig tilnærming til begrepet «kvalitet i utdanning». Interessen for utdanningsspørsmål er stor, og mange har sterke meninger om hvordan kvalitet skal defineres. Debatten angår alle, men profesjonen har et spesielt ansvar. Standpunktene våre, basert på vår utdanning, etikk og erfaringsbakgrunn, må nå ut og legge premissene for utdanningsdebatten. Vi må fremme vårt brede samfunnsmandat, og være tydelige på hva som videreutvikler norsk utdanning til det beste for barn, unge og voksne. Vi vet at kvalitet i utdanningen er avhengig av tilstrekkelige ressurser og et godt lag rundt læreren. I tillegg trengs det et sterkt profesjonsfellesskap med en god grunnutdanning og gode muligheter for kompetanseutvikling og samarbeid. Vi skal være tilstede i offentligheten med våre alternativer og faglige argumenter. Som profesjon skal vi bidra til at politikerne både lokalt og sentralt utformer en god utdanningspolitikk. Dette er det overordnede utgangspunktet for «Kvalitet og profesjonsutvikling». Helhetlig politikk for kvalitet i utdanningen Profesjonsutøverne i utdanningssystemet har og tar et stort ansvar for kvaliteten i arbeidet med læring, utvikling og danning. Økt styring og kontroll utenfra setter imidlertid vårt nødvendige handlingsrom og vår definisjonsmakt under press. Mange ønsker å påvirke innhold og metodebruk i utdanningen, og lovverk, rammeplaner og læreplaner er under stadig revidering. Omfanget av kartlegginger, testing og internasjonale sammenligninger dreier utdanningen i en mer ensidig retning. Dermed utfordres bredden i læringsarbeidet og skjønnsutøvelsen som trengs for å gjøre en god jobb. Vi kan utdanning som fagfelt og skal være en motvekt til aktører som forenkler profesjonens komplekse arbeid. Vår yrkesutøvelse kan ikke standardiseres, og kvalitet i utdanning kan ikke reduseres til forhold som lar seg tallfeste og dokumentere. Nasjonale eller lokale myndigheter skal styre og har et legitimt krav om innsyn, men de skal ikke bestemme hvilke metoder eller virkemidler vi skal bruke i det pedagogiske arbeidet. Dette er vårt profesjonelle ansvar. Utdanningsforbundet skal løfte fram de sentrale rammevilkårene for yrket, og fortelle om det pedagogiske arbeidet som gjøres. Vi skal være tydelige på våre alternativer og argumenter i møte med myndigheter, foresatte og andre sentrale samfunnsaktører. Vi skal vise Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

31 sammenhengen mellom rammevilkår, pedagogisk arbeid og barnehagebarn og elevers læring, utvikling og danning. Dette skal være til hjelp i vårt politiske påvirkningsarbeid og en støtte i lokale diskusjoner om kvalitet. En etisk forsvarlig praksis Lærerprofesjonens etiske plattform er et felles uttrykk for våre grunnleggende verdier og vårt etiske ansvar overfor barn, unge og voksne, på arbeidsplassen og i samfunnet. Med en uttalt profesjonsetikk gjør vi det tydelig at vi, enkeltvis og i fellesskap, er forpliktet til å handle i tråd med våre profesjonelle verdier. Vi skal jevnlig diskutere etiske spørsmål knyttet til pedagogiske, didaktiske og faglige utfordringer og valg. En viktig del av dette er å framheve profesjonens rett, plikt og kompetanse til å varsle når barn, unge og voksne ikke får oppfylt sin rett til et godt læringsmiljø. Ved å ta dette ansvaret vinner vi tillit. Det gir oss mulighet til å utføre arbeidet med læring, utvikling og danning på en god måte. Videreutvikling og styrking av profesjonsetikken generelt og Lærerprofesjonens etiske plattform spesielt vil være avgjørende for arbeidet med kvalitet og profesjonsutvikling framover. Gode prosesser og tiltak har lagt et viktig fundament, men fortsatt gjenstår mye arbeid. Vi skal derfor utvikle en ny strategiplan som forplikter på ulike nivåer. Arbeidet med profesjonsetikk må videreføres som en del av Utdanningsforbundets øvrige arbeid med politikk og profesjonsutvikling. Slik ruster vi tillitsvalgte og alle medlemsgrupper i arbeidet for en etisk forsvarlig praksis. Ressurser og kompetanse Gode rammebetingelser og høy kompetanse er avgjørende for at profesjonen skal kunne tilby alle barn, unge og voksne muligheter til å utvikle seg faglig og personlig. Utdanningsforbundets mål er en offentlig utdanningssektor der styring av økonomiske ressurser og nasjonale standarder i lovverket sikrer et likeverdig utdanningstilbud i hele landet. Det er i dag for stor avstand mellom det mandatet som følger av lov- og planverk og den opplevde virkeligheten i barnehager og skoler. Desentralisering av ansvar, ulike prioriteringer og økonomiske forskjeller på kommunalt nivå truer både likeverdighet og kvalitet i barnehage og skole. Derfor er det behov for mer kunnskap om bestemmelsene i lovverket som regulerer ressursinnsats i skole og barnehage. En mer aktiv bruk av disse bestemmelsene kan være med å sikre elevers rett til en forsvarlig opplæring og et godt læringsmiljø. Det er avgjørende at lærerressurser, ressurser til ledelse og støttesystem og krav til fysiske rammevilkår blir regulert på nasjonalt nivå. Utdanningsforbundet vil jobbe for nasjonale bestemmelser for antall barn/elever per lærer. Slike bestemmelser er en forutsetning for gruppestørrelser som sikrer barnehagebarn og elever et likeverdig tilbud og tilpasset opplæring. Som et grunnlag for at slike bestemmelser skal bli mest mulig treffsikre, må vi ha bedre og mer presis kunnskap om faktiske gruppestørrelser i skoler og barnehager. Profesjonen møter et økende mangfold av barn, unge og voksne i utdanning. Det krever både ressurser og kompetanse å arbeide med mer sammensatte barne- og elevgrupper. Alle har rett til kvalifiserte lærere, uavhengig av hvor i utdanningsløpet man befinner seg. I årene som Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte

32 kommer står utdanningssektoren overfor store rekrutteringsutfordringer. Dette kan ikke løses gjennom snarveier til lærerkompetanse. Tvert imot skal vi arbeide for at bruken av ukvalifiserte og dispensasjoner fra utdanningskravene blir innskjerpet, og at muligheten til å gi varige dispensasjoner fjernes. Det skal være tydelige kompetansekrav i alle fag, og på alle nivå i utdanningen. Endring av kompetansekrav må ikke gis tilbakevirkende kraft. I voksenopplæringen er både bedre rammevilkår og styrkede krav til kompetanse nødvendig for å møte økningen i antall voksne med krav på et kvalitativt godt utdanningstilbud. Utdanningsforbundet skal ha et spesielt blikk på rettighetene til samiske barn og unge. Samiske læreplaner, læreverk og andre pedagogiske verktøy for barnehage og skole må utvikles parallelt med de norskspråklige. Det gir samiske barnehager og skoler bedre mulighet for å sikre en trygg framtid for de samiske språkene. Laget rundt læreren Lærerne er nøkkelen til kvalitet i arbeidet med læring, utvikling og danning, men kan ikke og skal ikke løse alle oppgaver alene. Et sterkt lag rundt læreren er nødvendig for å avlaste eller ivareta særskilte kompetansebehov. Lederne har det overordnede faglige og administrative ansvaret for virksomheten og må være viktige støttespillere og lagbyggere. Andre yrkesgrupper må fylle sentrale kompetansebehov og støttefunksjoner i det daglige. Behovet for spesialpedagogisk, sosialpedagogisk og helsefaglig kompetanse i skole og barnehage er økende. Derfor trengs det en styrking av det sosialpedagogiske tilbudet på barnetrinnet og av rammene til det faglige og administrative støttesystemet, helsetjenesten og rådgivningstjenesten. Det er viktig for kvaliteten i utdanningen, for tidlig innsats, og for muligheten til å gi tilpasset opplæring. Disse ressursene må komme i tillegg til krav om en tilstrekkelig pedagogisk bemanning, og skal sammen med bedret samhandling bidra til at nødvendige tiltak settes i verk tidsnok. Barnehager og skoler skal kunne tilby alle et godt miljø for lek og læring og et trygt psykososialt miljø. Alle barnehagebarn og elever har krav på å bli inkludert og på sosial tilhørighet. For ofte blir lærerne og ledere stående alene med ansvar for barnehagebarn og elever med alvorlig atferdsproblematikk eller psykiske plager. Samtidig skal hele barne- eller elevgruppen bli ivaretatt. Politiske mål om å redusere spesialundervisningen til fordel for ordinær tilpasset opplæring må ikke svekke rettighetene til barn og unge. Likeverdig utdanning forutsetter en konkretisering av kriteriene for hva som utløser rett til spesialundervisning, og at flere lærere i barnehagen og skolen har spesialpedagogisk kompetanse. En fri og faglig uavhengig PP-tjeneste med gode muligheter for kompetanseutvikling bidrar til å styrke opplæringen og det psykososiale miljøet i skole og barnehage. Kvalitet i lærerutdanningene Universiteter og høgskoler har et omfattende samfunnsmandat knyttet til forskning, utdanning og formidling. Sektoren står midt i utfordrende reformprosesser. Ny institusjonsstruktur og endringer i finansieringssystemet må bidra til å styrke virksomheten. Langsiktig og solid basisfinansiering er nødvendig for å sikre kvalitet i høyere utdanning og Foreløpig vedtaksprotokoll Utdanningsforbundets landsmøte