tidende Bistand Bruk dine talenter Den gode vilje Misjonens rolle Tema nr årgang

Transkript

1 bistand misjon s tidende nr årgang Tema Bistand Bruk dine talenter Den gode vilje Misjonens rolle

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Kontonr. for gaver: E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby Redaktør: Sigurd Egeland Redaksjonssekretær: Marit Rødland Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 395,- Studenter kr 195,- Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,- Annonser: Halsne Reklame & Media tlf Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS. Kjære leser Bistand er et spennende tema å jobbe med for redaksjonen i et misjonsblad. Det er et tema som mange har meninger om, og som også diskuteres flittig i det offentlige rom for tiden. NMS har som mål å være seriøse og profesjonelle i sigurd egeland, bistandsarbeidet. En bekreftelse på at vi har lykkes kommunikasj. sjef med dette, er at vi er den første misjonsorganisasjonen som har fått en rammeavtale med Digni (paraplyorganisasjon for misjonsorganisasjoner overfor Norad). Det betyr at vi har noe større fleksibilitet i planlegging og rapportering på midler vi får fra Norad. Det samme Norad stiller krav om å skille mellom misjon og bistand. Dette er misjonsorganisasjonene blitt relativt flinke til, noe Øyvind Eggen belyser i sin artikkel. Han ser på verdiformidling også i «sekulær» bistand, og hjelper oss å få et perspektiv på Norges rolle som giverland. Bistand er et komplekst fagfelt å formidle fra. Jeg har selv erfaring fra å vise fram det jeg mente var et godt og fremgangsrikt bistandsarbeid til nordmenn, og etterpå få antydninger om at det var litt «skuffende» at nøden ikke var større. Det kan være fristende å rapportere fra arbeidet med de fattigste, der elendigheten er stor og synlig. Motivet kan være å vise våre støttespillere at det er mye å gjøre og at vi trenger fortsatt støtte. Men vi vil jo aller helst vise fram det som virker, der vi har vært med på å få til endringer i et lokalsamfunn og hos enkeltmennesker. Det er mange gode historier å fortelle, og det vil vi prøve å gjøre i Misjonstidende. Vi vil vise at det nytter å støtte NMS, at det vil ha en negativ effekt for en del mennesker rundt omkring i våre samarbeidsland hvis støtten opphører. Så er det jo også slik at vi alltid må prøve å bli flinkere. Vi må bli mer effektive med de kronene vi forvalter. Det kan bety at vi må innrømme at noe av det vi har gjort i våre forsøk på å skape utvikling ikke har vært vellykket, og at ny kunnskap gjør at vi må endre våre metoder. Les for eksempel Anne Karin Kristensens interessante artikkel om hva den gassiske kirken tenker om hvordan utviklingsprosjekter kan organiseres for å være mer effektive. Vi kan noen ganger få spørsmål om det ikke er bedre å sette fokus på å bare forkynne evangeliet. Det går an å si at for et menneske er det viktigste å ha forholdet til Gud i orden, og at det kommer foran for eksempel rent vann og økt økonomisk stabilitet. Men for en organisasjon som skal forkynne budskapet om Jesus er det nødvendig å også vise at hele mennesket blir tatt på alvor. Jesu eget liv og forkynnelse viser oss dette. For å få troverdighet hos et annet menneske må vi bli berørt av de behov hele personen har, og også være villige til å dele med oss av det materielle. Der kan vi bare friske opp Jesu ord i Matteus 25, hvis vi skulle være i tvil. MILJØMERKET forside: kaffebær ligger til tørk. foto: ole henrik kalviknes 241 Trykksak 782

3 Innhold i dette nummer 4 Utvikling Ingen har funnet super-oppskriften på utvikling ennå. Men se hvordan den gassisk-lutherske kirken tenker omkring temaet. 4 8 God vilje Vi har mye god vilje her i landet. Men er det nok for at mennesker skal få et bedre liv? 12 Bistandsdebatt Nå er bistandsdebatten i vinden igjen. Utviklingsforsker Øyvind Eggen ser på misjonsorganisasjonene fra et bistandsfaglig synspunkt kina: Miljødugnad I Jiang Su-provinsen har den offisielle kirken organisert bruktmarked sammen med mange andre kirker. De kaller det "Kirkens felles miljødugnad". 24 norge: Leirstedene jobber sammen Over 30 leirstedsfolk var samlet på Mesnali leirsted i januar for å diskutere hvordan man skal få leirstedene til å fungere som en mer ensartet del av NMS. 28 norge: Generalforsamling Sommeren 2014 er det igjen generalforsamling for NMS - i Oslo. Nå deles arrangementet i to. 12 faste spalter Kjære leser Utgangspunkt Nistepakken Bønnesiden Misjonærkontakten Rundturen Bokomtaler Nytt NMS U-sidene 24 misjonstidende

4 Bruk dine talenter

5 Ingen har til nå funnet den ultimate oppskriften på utvikling. Men lignelsen om talentene har inspirert den gassisk-lutherske kirken til å reflektere over hvordan lignelsens budskap om å bruke det man har, kan bidra til større deltakelse i arbeidet for egen utvikling. tekst: anne karin kristensen foto: sigurd haus I lignelsen om talentene (Mt.25,14-30) får vi vite at vi har et forvalteransvar for de ressurser vi er blitt gitt. Vi får ulikt, men alle har ansvar for å arbeide med det de har. Vi skal ikke være redde for å bruke det vi har, selv om det er lite. Denne fortellingen har inspirert Den gassiske lutherske kirken til å reflektere over hvordan denne tenkningen kan bidra til større deltakelse i arbeidet for egen utvikling. Tradisjonell tenkning Oftest er det et departement på nasjonalt nivå i kirken som har ansvar for utviklingsaktiviteter i lokalsamfunnet. Dette er en vanlig måte å organisere seg på. Utviklingsdepartementet opererer for det meste helt atskilt fra andre departement i kirkestrukturen, og det skapes et skille der utviklingssektoren har mer ressurser enn andre fordi de er finansiert utenfra. Vanligvis er ikke lokalmenighetene særlig involvert i dette kirkelige arbeidet, selv om de både samla og ved hjelp av lokale ressurspersoner kunne hatt en svært positiv innvirkning lokalt for å oppnå resultater. Dermed får de heller ikke eierskap til prosjektene og regner det ikke som deres kirkes arbeid. Den gassisk-lutherske kirken ønsker å endre dette. En konstruert framtid? I den vanlige prosjekttenkningen er det vanlig å gjøre en forundersøkelse for å definere folks behov og lage planer for endringer ut fra dette. De som har et behov, blir gjerne definert som målgruppe. Det blir laget handlingsplaner med mål og indikatorer for måloppnåelse. Innsatsmidler i form av finansiering og menneskelige ressurser blir definert, risikoanalyse blir foretatt, og så sendes en prosjektsøknad. Ofte blir prosjektet gjennomført av spesialister som kommer utenfra, og det har vist seg vanskelig å involvere lokalbefolkningen på en slik måte at de virkelig føler seg delaktige. Spørsmålet er om det er mulig å beskrive et samfunn så nøyaktig at en kan definere eksakt hva som mangler for at utvikling kan skje. Er det mulig å skape endringer i et samfunn ved å planlegge alt i minste detalj og så å si konstruere en framtid? Folk går sammen for å finne løsning på sine egne problemer. Utvikling fra grasrota Kirken har sagt at de ikke ønsker en stor utviklingsavdeling i sin struktur. Det har de prøvd. Det endte med for mye penger i omløp, for liten kontroll med pengene og for store fristelser for enkeltpersoner. I stedet har de etablert et utviklingskontor som har som hovedoppgave å motivere, undervise og gi råd. Kirkens policydokument om utvikling fra 2005 sier: Utvikling starter fra grasrota ved at folk går sammen for å finne løsning på sine egne problemer. Dette førte til etableringen av prosjektet Bruk dine talenter. Prosjektets visjon er: Å stimulere og støtte alle i kirken til å bruke sine talenter for å bygge et bedre Madagaskar. I nesten hele prosjektperioden har landet vært i en slags unntakstilstand etter kuppet, og den generelle utviklingen har virkelig stått i stampe. Alternative utviklingsmodeller har derfor vært livsnødvendige. Menigheten som utviklingsagent Kirken har organisert utviklingsarbeidet ved å etablere utviklingskomiteer på alle nivå i kirkestrukturen, nasjonalt, regionalt og på distrikts- og menighetsnivå. Det er etablert et rapporteringssystem mellom de ulike nivå. Utviklingskomiteene består av frivillige. Fra nasjonalt nivå legges det til rette for møteplasser for erfaringsdeling og undervisning. Utviklingskomiteene i menighetene har som mål å involvere frivillige som har en idé eller som tar initiativ til å gjøre noe med en utfordring de har i nærområdet. Det lages lister over ressurspersoner, og folk gis utfordringer i tråd med evner og økonomiske muligheter. De ønsker å drive nettverksbygging som fremmer samarbeid både innad i kirken og utad i samfunnet. De gir ikke pengestøtte, men leter etter lokale utviklingsaktører som er villige til å bidra. 9 misjonstidende

6 p forventningsfulle: Den lokale utviklingskomitéen ser forventningsfullt fram mot resultatet av arbeidet. Aktører for egen utvikling Menighetene ønsker ikke å bli definert som målgruppe i et eller annet prosjekt, men de ønsker selv å være aktører for egen utvikling. Uttrykket målgruppe indikerer at de som skal nyte godt av utviklingen, ikke er de samme som de som har satt i gang prosjektet eller er ansvarlige for gjennomføringen. Menighetene ønsker selv å organisere utviklingsarbeidet sammen med andre organisasjoner og samfunnsaktører. Det sentrale punkt er at kvinner og menn kommer sammen for å diskutere hva de kan gjøre sammen. Det trengs evne til å organisere og finne fram til samarbeidspartnere som er villige til å investere. Denne form for mobilisering bryter med følelsen av hjelpeløshet som ofte er forbundet med fattigdom og avmakt. Det skapes et handlingsrom og en tro på å kunne bidra til egen utvikling. Det gir også en mulighet til å følge utviklingen over tid. Vi trenger ei bru Når menigheten engasjerer seg i å skaffe ei bru til landsbyen sin, er det fordi de har erfart et behov selv. De har sett at elva blir flomstor i regntiden og at det er umulig å komme over. De har erfart at kvinner som skal føde ikke kommer seg til klinikken, at barna ikke kommer seg til Det skapes et handlingsrom og en tro på å kunne bidra til egen utvikling. skolen eller at det er umulig å få salgsprodukter til markedet. Dermed har de en egen motivasjon for å gå i gang på frivillig basis. Prosjektet Bruk dine talenter har gitt dem tro på at det er mulig å få til noe ved hjelp av lokale ressurser. I dette tilfellet tar menighetens utviklingskomite et initiativ til å gå sammen om et byggeprosjekt. De henvender seg til kommunen, som vil bidra med stein. Militærleiren i nærheten kan skaffe store tømmerstokker, og en lokal utviklingsorganisasjon vil bidra med sement. En i utviklingskomiteen har kompetanse på brubygging, og dermed går de i gang. Alt arbeidet er frivillig. Det er ingen tvil om hvem som eier brua, den er alles. Ny tenkning utfordrer Ingen har til nå funnet den ultimate oppskriften på å oppnå utvikling. Vi har selv vært sterkt påvirket av profesjonalisering av bistandsarbeidet. Vi er på let etter noen alternativer. Det er viktig å ikke binde seg til en bestemt tradisjon eller måte å gjøre ting på. Erfaringen vi har med prosjektet Bruk dine talenter utfordrer vår tradisjonelle tenkning. 6 misjonstidende

7 p testgåing: Brua i Fianarantsoa-området er ferdig og klar for testgåing. Det skapes mange spørsmål i forhold til prioriteringer og pengebruk: Tør vi å tenke mer prosessuelt? Tør vi ha noen åpne budsjettlinjer? Er det rom for eksperimentering og læring? Hvor stort kan handlingsrommet være? Er det en god idé med utviklingsfond som en kan søke på lokalt? Hvilke kriterier for støtte kan vi tenke oss? Kan vi utnytte et opparbeidet engasjement bedre? Erfaringsdeling NMS vil i en tre-års periode lede et fagutviklingsprosjekt gjennom paraplyorganisasjonen Digni, der vi sammen med andre partnere vil være på let etter en ny metodikk for den typen lokalsamfunnsutvikling som vi har sett gjennom prosjektet Bruk dine talenter. Vi har hatt det første nettverksseminaret i Kenya sammen med representanter fra metodistkirken i Zimbabwe, pinsekirken i Kenya, Mekane Yesus kirken i Etiopia og selvsagt Den evangelisk lutherske kirken på Madagaskar. Her har vi delt erfaringer fra ulike tilnærminger som har vært brukt for å fremme utvikling lokalt. Deltakerne ønsker å besøke hverandre for å lære og få nye idéer. Vi ønsker også å knytte til oss noen læreinstitusjoner i Afrika og Europa som arbeider med denne problematikken. Kirken på Madagaskar skal arrangere et seminar der de kan dele sine erfaringer på den kommende generalforsamlingen i Kirkenes Verdensråd i oktober. Her vil tanken om menigheten som den primære utviklingsagent være i fokus. Er vi villige til å gi fra oss noe kontroll på hva som prioriteres? misjonstidende

8 Den gode vilje 8 misjonstidende

9 Den gode viljen har vi. Men er god vilje nok for at mennesker skal få et bedre liv? Nei, det tror vi ikke i Det Norske Misjonsselskap. tekst & foto: ragnhild mestad Lokalt eierskap, deltagelse og relevans, summerte evalueringsteamet. Men hva betyr disse ordene som gjentas, og hvorfor er de så viktige? I løpet av våren sender NRK en serie om bistand: Den gode viljen. Er god vilje nok for at mennesker skal få et bedre liv? spør programskaperne. I NMS tror vi ikke at god vilje er nok. Verdighet Evangeliene forteller om en døvblind mann som ropte på Jesus. Da Jesus hørte ham, svarte han mannen ved å spørre: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Jesus lar mannen selv definere sine egne behov, og lar ham få lov til å beholde styringsretten i eget liv. I 2009 snakket jeg med landsbysjef Boureima Dicko i Mali. Han la vinn på å fortelle at noe av det de satte mest pris på med NMS utviklingsprosjekt, var at prosjektet snakket med dem og lot dem selv beskrive egne behov. Når dere kommer, spør dere oss hva vi trenger før dere gjør noe. Det er det vi liker så godt med dere, sa Dicko. Jeg spurte litt mer hva han mente, og han svarte med å komme med et eksempel. Noen hadde kommet og gravd en brønn et stykke utenfor landsbyen. Han visste ikke helt hvem som hadde gjort det, men brønnen ble ikke brukt fordi den lå på feil sted. Den brønnen NMS-prosjektet hadde gravd derimot, var gravd etter avtale med landsbyen. De hadde selv vært med på å grave, og de sørget for at den ble vedlikeholdt gjennom brønnkomiteen som var etablert. Denne brønnen og vaksinasjonsprogrammet som vi hadde medvirket til, hadde ført til at barna i landsbyen nå overlevde i langt større grad enn før. Se så mange barn det er her. Før var det nesten ikke barn. De døde alle sammen. Før vi fikk brønn måtte vi også arbeide om natta. Da var det kjøligere. Nå overlever barna, vi kan vaske oss, og slipper å arbeide om natta. Bærekraftig Det å selv få lov til å definere sine egne behov har med verdighet å gjøre. Men like viktig er det at resultatene av innsatsen ofte blir bedre og mer bærekraftige når lokalbefolkningen ikke bare er passive mottagere, men aktive medspillere i utviklingen. t overlever: Nå overlever barna våre, sier landsbysjef Boureima Dicko. misjonstidende

10 p kvinners rettigheter: Kvinner i Gimbi-området forteller om arbeidet for kvinners rettigheter. NMS gjør dette gjennom å bidra til å etablere lokale utviklingskomiteer i prosjektene som drives av samarbeidskirkene. Medlemmene blir valgt av allmøtet i landsbyen. Utviklingsprosjektene har sjekklister som de bruker for å sikre at både kvinner og menn av alle lag i samfunnet er representert i komiteen. Hva er de største behovene i landsbyen? spør vi folk. De svarer ofte at de mangler rent drikkevann, vei, skole og helsetilbud til befolkningen. Avlingene er kanskje dårlige, og de mangler både innsatsvarer og mulighet for å selge varene på markedet. Noen er opptatt av at mange ikke kan lese og skrive. Atter andre at de unge jentene prostituerer seg for å få penger til mat og såpe. Ett enkelt prosjekt kan ikke løse alle problemer for folk. Vi tror imidlertid at når landsbyen får hjelp til å organisere seg, og lærer hvordan de kan arbeide sammen med myndighetene for å løse noen problemer, kan de selv løse andre behov senere. Vi gir dem altså redskaper til å løse utfordringer i lokalsamfunnet. For å få dette til, må de også selv delta og komme med bidrag til utviklingen. Gode resultat I landsbyen Ankazoabo i Baraområdet på Madagaskar traff jeg en kvinne (bildet under) som hadde gjennomført leseog skriveopplæring gjennom det integrerte utviklingsprosjektet som kirken driver, støttet av NMS. Hun gjennomførte kurset, fikk diplom, og etablerte en forening sammen med de andre som også hadde fullført lese- og skriveopplæringen. De lærte også litt regning på kurset. I denne landsbyen var folk ukjent med bruk av penger, så det fikk de også opplæring i. Staben i prosjektet kom med forslag på hva medlemmene i foreningen kunne gjøre for å øke inntektene sine. De valgte å starte med å dyrke peanøtter og bruke forbedrede metoder for risdyrking. Min venninne fikk to små bokser med peanøtter som frø, og sådde dem på rette rader. Etter den første avlingen gav hun tilbake de to boksene med peanøtter så andre kunne arbeide med dem. Resten av avlingen beholdt hun selv. Året etter hadde hun nok peanøtter både til mat til familien og til salg. Slik fikk hun inntekter. I tillegg startet kvinnene i Fotivolo en kvinneforening som arbeidet med kvinnerettigheter. De var spesielt opptatt av at giftealderen for de unge jentene var så lav. De unge jentene etablerte en ungdomsforening der de møttes og fikk 10 misjonstidende

11 p brønn: Prosjektkoordinator Allayidi Bary (t.h.) viser fram en av de nyeste brønnene som utviklingsprosjektet i Mali har laget. hjelp til å få inntekter på annet vis enn ved å prostituere seg. I landsbyen Fotivolo var det ikke unormalt at jenter på år ble gravide og fødte. Kvinnene jeg snakket med fortalte mange flere historier om konsekvensene av dette. Vi ser altså at en liten gnist som tennes gir enormt store resultater - fordi prosjektet arbeider så tett sammen med målgruppen. I løpet av høsten 2012 ble prosjektet evaluert av et eksternt evalueringsteam, som skryter uhemmet av resultatene til prosjektet. Prosjektet evner å få til deltagelse, lokalt eierskap, og innsatsen er relevant. Den svarer altså på behovene til befolkningen. Lokalt eierskap I de integrerte utviklingsprosjektene i Etiopia, Mali og Madagaskar er ett av de viktigste kriteriene for prosjektene at folk selv skal definere sine egne behov. Lokalt eierskap kaller vi det når folk ikke bare er mottagere av hjelp, men selv opplever at de eier prosjektet. De deltar gjennom at de er med og definerer behovene sine. De deltar gjennom dugnader og fellestiltak. Og de deltar ved at de selv sørger for vedlikehold. Når målgruppen går fra å være mottager til å bli deltager, blir de også eiere av prosjektene, og sørger samtidig for at tiltakene er relevante for dem. Verden i endring Afrika har forandret seg svært mye de siste 50 årene siden frigjøringen. Det er i dag skoler og helseklinikker over alt. For 50 år siden var det et stort behov for utenlandske sykepleiere og lærere. I dag utdanner de fleste afrikanske landene sine egne lærere og sykepleiere. Dette betyr at vi som misjonsorganisasjoner, kirker og myndigheter har fått Når målgruppen går fra å være mottager til å bli deltager, blir de også eiere av prosjektene. svært gode resultater på innsatsen vi har gjort for at barn skulle gå på skole og få et helsetilbud. Samtidig må vi tenke framover for å dekke dagens behov, og finne ut hvilken plass kirkene skal ha i utviklingen av samfunnet. Statens rolle er mye mer aktiv i dag enn før. I NMS sin innsats for flyktningene i Mali, er det de regionale myndighetene i Mopti region som koordinerer innsatsen gjennom en flyktningekomité. NMS sin samarbeidsorganisasjon er representert i denne komiteen. God vilje har aldri vært tilstrekkelig for å få gode resultater, men det er heller ikke nok å sette i gang med gode tiltak. De må koordineres med myndigheter og kirkenes strategier. Dette kan være et krevende arbeid. Samtidig opplever vi som misjonsorganisasjon at denne måten å arbeide på gir svært gode resultater. misjonstidende

12 Misjonens rolle i bistand Bistandsdebatt er igjen i vinden, og den forestående valgkampen kan tyde på en ny runde med debatt om statlig støtte til de frivillige organisasjonenes bistandsarbeid. tekst: øyvind eggen (utviklingsforsker og jobber ved international law and policy institute) Det er liten grunn til å vente store endringer i den samlede støtten til frivillige organisasjoner, men det kan bli tøffere konkurranse og mer bevissthet om hva som er de enkelte organisasjonenes spesielle fortrinn. Da er det verdt å reflektere litt over misjonens plass i norsk bistand. Etter å ha studert bistand som forsker og konsulent i noen år, har jeg vært borti en del misjonsorganisasjoner og blitt godt kjent med Digni (tidligere Bistandsnemnda) som organiserer de fleste. Jobben min har vært å se på misjonsorganisasjonene fra et bistandsfaglig synspunkt og ikke som misjon. Fortrinn Det er stor forskjell mellom misjonsorganisasjonene og vanskelig å vurdere dem samlet, men de fleste leverer bistand som er fullt på høyde med andre organisasjoner, når det måles etter dagens krav til kvalitet og resultater. Likevel skiller de seg ut. Paradoksalt nok er noen av deres fremste fortrinn også en av deres svakheter: Lang historie, god lokalkunnskap, personlige relasjoner og engasjerte mennesker som engasjerer seg over lang tid, er en unik og uvurderlig ressurs sammenlignet med bistandsorganisasjoner som er raskere til å dra til nye steder og nye trender. Men samme fortrinn åpner selvsagt også for spørsmålet om de er raske nok til å tilpasse seg nye behov og skiftende omstendigheter. Et område der misjonsselskapene tydelig skiller seg ut, får liten oppmerksomhet: Misjonen har nemlig mange tiårs erfaring med å håndtere et av bistandens største dilemma, nemlig at sårt trengt materiell hjelp formidles sammen med et bestemt verdensbilde og verdisett. Misjonen har erkjent dilemmaet for lenge siden, med kraftig drahjelp av Norads krav om at offentlige midler ikke skal brukes til misjon. Her har øvrig norsk bistand mye å lære av misjonen. Bistandens evangelium Det er nemlig liten forskjell på misjon og øvrig bistand når det gjelder dette dilemmaet. Nesten all norsk bistand gis med et evangelium på kjøpet. Det er budskapet om at stater, institusjoner, samfunn og enkeltmennesker bør gå gjennom ganske radikale forandringer etter vestlig modell for at de skal oppnå utvikling. Stater må endre politikk og styresett for å bli mer åpne, inkluderende og demokratiske, og samfunnet må deles opp i klart avgrensede sfærer mellom sivilsamfunn, stat og marked. Det må 12 misjonstidende

13 p fullt på høyde": De fleste misjonsorganisasjoner leverer bistand som er fullt på høyde med andre organisasjoner, når det måles etter dagens krav til kvalitet og resultater. Foto: Ravinala Kontroversielt Men på mottakersiden ser det oftest annerledes ut. I størstedelen av Afrika og Latin-Amerika er det kristne evangeliet langt mindre kontroversielt enn de fleste av bistandens verdivalg. Selv i mange land i Asia vil de liberale og sekulære ideene fra Nord-Europa være vanskeligere å svelge enn et kristent budskap. Poenget er ikke å ta lett på misjonens dilemma eller kritisere øvrig bistand. Om vi ser bort fra at evangeliet er et annet, ligner dette ganske mye på en sammenblanding som misjonen tok avstand fra for flere tiår siden. Forskjellen er at misjonen har erkjent problemet: Når avsender av et budskap er overbevist om at de fremmer noe som er universelt og ytterst viktig, blir man lett så blendet av sine egne ambisjoner at man ikke legger merke til hvordan det kan oppfattes på andre siden. Det er velkjent i misjonshistorien. Men mens misjonen har tatt et oppgjør med dette, har man i øvrig bistand knapt nok begynt å erkjenne problemet. være klare grenser som sikrer at disse moderne" sfærene ikke forstyrres av familie, etnisitet, religion og tradisjon. Relasjonen mellom enkeltmennesker og staten skal styres av menneskerettighetene, og markedet skal styres av fri konkurranse. Det hele gjennomsyres av en ide om at enkeltmennesket er autonomt og må gjøre sine egne valg uavhengig av lokale autoriteter, vennskaps- eller familiebånd, eller tradisjon. Dette budskapet representerer et gjennomgående liberalt syn på stat, samfunn og mennesker, en samfunnsforståelse som bare har ordentlig fotfeste i den vestlige verden. Det finnes knapt en setning i strategiene for menneskerettigheter, likestilling, godt styresett og fattigdomsbekjempelse som ikke også kan leses som uttrykk for spesifikt norske eller vestlige verdier, og nesten ikke et eneste bistandstiltak som ikke er gjennomsyret av slike. Norge bruker mange milliarder kroner årlig på å fremme et ganske radikalt budskap til fattige land og folk. Når det ikke blir diskutert i Norge, er det sannsynligvis fordi bistandens evangelium har bred støtte i den norske befolkningen; iallfall om vi ser bort fra det med sekularisering, som aldri har vært en hovedsak i norsk bistand. Derfor tenker man lite her hjemme på at norsk bistand knyttes direkte til eksport av viktige verdivalg i stor skala. Om misjonen gjør det samme i liten skala, er det problematisk fordi mange er uenige i budskapet. Donormakt Noen vil nok mene at det er en vesentlig forskjell på et religiøst budskap og bistandens hovedbudskap, fordi bistanden ikke påberoper seg en høyere makt. Men utenfor den lille, sekulariserte enklaven i Nord-Europa er det ikke nødvendigvis noen avgjørende forskjell på guddommelig autoritet og pengemakt. For ikke snakke om donormakt. Fattige lands ledere viser til Verdensbanken og andre givere like ofte som USAs president viser til Gud. Poenget her er ikke å ta lett på misjonens dilemma eller kritisere øvrig bistand. Men det er interessant at mens misjonen i noen tiår har jobbet intenst med dilemmaene, har den øvrige bistanden faktisk gått motsatt vei. Ambisjonene om å "omvende" stater og samfunn til liberale vestlige verdier er sterkere nå enn noensinne tidligere, og kobles ganske ukritisk til sårt trengt materiell hjelp. Jeg tror vestlig bistand snart blir nødt til å slutte med slikt. Det er rett og slett fordi de fleste fattige land etterhvert får bedre råd, samtidig som nye ikke-vestlige donorer kommer på banen. Fattige land vil fortsatt ha behov for bistand, men når de får et alternativ, takker de kanskje nei, simpelthen fordi de er lei av vestlig formynderskap. Vi ser slike tendenser allerede, og både statlige og frivillige organisasjoner klager over et dårligere forhold til sine partnere. Da kan det være nyttig å vite at misjonen, som gjerne blir sett på som konservativ, faktisk ligger flere tiår foran noen andre når det gjelder å håndtere det å ha to tanker i hodet på en gang - å både ville hjelpe de fattige, og samtidig omvende dem. misjonstidende

14 i Kina Miljømarked Siden 2010 har den offisielle kirken i JiangSu-provinsen organisert bruktmarked med mange kirker i provinsen. «Kirkens felles miljødugnad» kaller de disse markedene, som de lager i ulike byer i hele JiangSuprovinsen. I 2012 var det markeder i disse byene: Kunshan, Wuxi Yangzhou, Nanjing og Wuzhong i Suzhou. En dag i året får kirkene markedstillatelse fra politiet og organiserer telt og bord som tas med til bysentrum. Mange i menigheten tar med seg klær, leker eller andre ting som de har hjemme, og/eller ting de har samlet inn som de vil gi bort. Markedet gir mye oppmerksomhet, og gir menigheten mulighet til å bli bedre kjent i byen. I tillegg til brukte ting, selger de også «love notes», som er klistremerker hvor den kristne bistandsorganisasjonen Amity takker for støtten. Disse markedene kalles «miljømarkeder». Bruk-og-kastkulturen er på fremmarsj i Kina, selv om det er relativt «nytt» mange steder og nesten ukjent andre steder. Navnet Miljømarked gjenspeiler både at gjenbruk er miljøvennlig, men også at midlene som samles inn går til miljøprosjekter som kirkens bistandsorganisasjon, Amity, driver. Det spennende med disse markedene er at det er kirkene som har tatt initiativet og bruker mye energi på dette, til tross for at det i kinesisk kultur er liten tradisjon for kjøp av brukte ting, spesielt klær. Grunnen til skepsisen er nok delvis synet på renhet og helse, og til ting som man ikke vet er rene. En annen grunn er nok at å få nye ting i en kinesisk kulturell kontekst, også innebærer mentalt en «ny start» med muligheter for å «snu sin lykke», eller starte noe nytt og positivt. Det er av den grunn f.eks. veldig viktig for mange kinesere å ha minst ett nytt klesplagg til kinesisk nyttår, som man kan bruke når det nye året starter. Med disse markedene har kirken altså startet en aldri så liten motkultur. Og heldigvis ser dette med markedet ut til å vokse hvert år. tekst & foto: tom kamau rode-christoffersen 14 misjonstidende

15 Utgangspunkt jeffrey huseby, generalsekretæri det norske misjonsselskap Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør- Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. Gavebudsjett 2013: 90,7 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: Bistand Dette nummeret av Misjonstidende er viet bistand. Bistand er stort og voksende. Det er mye økonomi i bistand, og gjennom skattepengene bidrar det norske folk til den store verdensvide bistandsøkonomien. Bistand har blitt industri. Men bistand har også blitt et fag og en profesjon på høyeste nivå. Bistand er mye, og det er ikke godt å få fram alt på få linjer. Men det skal likevel bli noen linjer om hvorfor vi som misjonsorganisasjon engasjerer oss i bistand, og hva noen av utfordringene er. Vårt bistandsengasjement begynner hos Gud. Bibelen forteller om en Gud som er Gud for alle mennesker. Hans kjærlighet gjelder alle. Men Gud er ikke bare en kjærlig Gud. Han er også rettferdig. I denne sammenhengen medfører dette at han vil at alle mennesker skal ha det de trenger for å leve. Begge deler går som en rød tråd gjennom Bibelen. Men også Jesus sitt eksempel motiverer til å hjelpe mennesker som trenger det. Han oppsøkte selv mennesker i nød, og mennesker som var satt utenfor det gode selskap. Han hjalp dem med fysiske - og ikke bare åndelige behov. Noen ganger sa han at troen hadde frelst dem, men stilte ikke krav om tro eller etterfølgelse fra dem han hjalp. Den treenige Gud vil bistand, og ønsker å motivere oss til det. Det betyr ikke at vi manipulerer eller stiller krav til tro. For meg var det flott å høre om hvordan vår samarbeidskirke i Japan ytet hjelp etter tsunamien. De viste omsorg og hjalp alle som trengte det, så langt pengene rakk. Det var ikke snakk om bare å hjelpe de kristne, slik som noen organisasjoner gjorde. Utfordringene innen bistand er mange. En av dem er at mennesker lett kan gjøres avhengige av bistanden. I stedet ønsker vi at bistanden skal være bærekraftig og gi varige resultater ved at mennesker settes i stand til å mestre sin egen livssituasjon. En annen utfordring er at vi i vår iver står i fare for å se ned på de som er gjenstand for vår bistand, og overser de ressurser som det enkelte menneske har. En tredje utfordring er at den som gir bistand står i fare for å forrykke maktbalansen i et lite lokalsamfunn på en uheldig måte. Derfor må bistanden porsjoneres ut riktig. Det handler om å myndiggjøre mennesker og bruke de ressursene som finnes i den enkelte og i lokalsamfunnet. NMS har lang erfaring med bistand. Dessuten samarbeider vi alltid med lokale partnere. Vi anser dette som helt avgjørende for å oppnå varig endring og utvikling. Som organisasjon kan vi være stolte av å ha opparbeidet mye god kompetanse innen bistand. Evalueringer som eksterne konsulenter har gjort, vurderer vårt arbeid som meget godt. Det motiverer oss til fornyet innsats i Den godes tjeneste! misjonstidende

16 Nistepakken inger kari søyland, programsjef og ass. generalsekretær i det norske misjonsselskap foto: eivind hauglid Og jula varer helt til påske... I oppveksten hadde jeg et ønske om at dette skulle være sant. Det gikk altfor lang tid til å vente på at julen skulle komme, men så gikk selve julen også så altfor fort! Som voksen har jeg fått litt andre perspektiver på tiden, men samtidig har jeg også oppdaget at julen faktisk varer helt til påske, ja, endog enda lengre! Uten jul ingen påske, og uten påske ingen julefest! De kristne høytidene henger sammen. Nå er vi på vandring mellom jul og påske. Bibeltekstene i tiden like etter jul viser oss hvem Jesus er. Etter hvert blir fokuset rettet mer og mer mot påske-underet. Midt i denne logiske oppbyggingen av kirkeårets tekster kommer Maria Budskapsdag. Det gikk noen år før jeg helt forstod koblingen. Den var på en måte altfor menneskelig og naturlig Det er jo ni måneder igjen til jul! Markering av denne dagen hjelper meg å få tak i det ekte menneskelige i det at Jesus kom til jorden. Hele vår kristne tro baseres på sannheten om Jesu fødsel som en planlagt inngripen i verden fra Guds side, og på påskens budskap om Jesu død på korset og oppstandelse. Det handler om en vandring fra liv til død, og til liv igjen! Han gjør død til liv. Dette ble sagt om en misjonærs møte med mennesker i dyp sorg over en brors altfor tidlige død. Et fantastisk vitnesbyrd om hva Jesus kan gjøre i menneskers liv. Jesus er håpet som kan tenne en livsgnist midt i mørke. Jesus gir oss livet! Jesus er håpet som kan bidra til fred mellom mennesker. Jesus gir oss fred med Gud! Jesus er håpet som kan skape ny kjærlighet mellom mennesker. Jesus gir oss del i Guds kjærlighet! I flere år har jeg tent et spesielt lys hver søndag som symbol på at Jesus er født, at han lever i dag og at han vil være et lys for meg i hverdagen. Dette hjelper meg til ikke å bare vente på neste jul, men å feire Jesu tilstedeværelse i mitt liv her og nå. Jeg feirer på en måte både jul og påske hver uke! Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. Gal.4, misjonstidende

17 Bønnesiden ved gunn bakken bønn Leirstedene Europa foto: odd bjarne ellefsen Takk og be for alle ansatte på leirstedene og for godt samarbeid og arbeidsmiljø Takk for alle som støtter leirstedene med penger, andre gaver og frivillig innsats Takk for de mange ungdommene som har møtt Jesus på leirstedene Takk og be for leirlederne, at de må klare å formidle Guds kjærlighet i ord og handling Be for det pågående arbeidet knyttet til leirstrategi Be om at barn og unge må få møte Jesus på leirene som arrangeres Be om at leirstedene må bidra til at NMS oppnår sin visjon om en levende, handlende, misjonerende kirke i alle land Takk for den positive utviklingen i de nystartede menighetene i Mustamäe og Saku i Tallinn Takk for at ettåringene i Tallinn har fått kontakt med mange nye barn/ungdommer, bl.a. gjennom oppstart av ten-sing kor Takk for at nye misjonærer har funnet sin plass både i Estland (Mølster), Carlisle (Tjemsland) og i Oslo (Steuernagel), og at de hver på sin plass finner tjenesten meningsfull Takk for at Indremisjonen i Paris fortsatt vil satse på gudstjenestefornyelse og opplæring/motivasjon av lekfolk Takk for god oppslutning og godt miljø i den internasjonale menigheten i Oslo Takk og be for samarbeidet mellom NMS og Carlisle Bispedømme i England Be for fortsettelsen av ungdomsprosjektet i Barrow når misjonærene Roar og Ingvild Evjedal avslutter sin tjeneste til sommeren NMS Region Sør Takk og be for regionstyret, regionrådet for NMS U og områdeutvalgene Takk og be for gjenbruksbutikkene Takk og be for områdemøtene Takk og be for studentene på Hald Internasjonale Senter Takk og be for ansatte og frivillige Takk for alle som gir av sin tid og sine penger til NMS Takk for alle engasjerte foreninger og menigheter Be for den nye kirkeunionen i Frankrike, hvor den lutherske og den reformerte kirke er slått sammen til l Église Protestante Unie fra 1. januar 2013 Be for rekruttering av nye ettåringer til England og Estland høsten 2013 Be for nettverkskonferansen for misjonale menigheter i Norge i april Be for en gruppe fra Estland som skal besøke en rekke norske menigheter/kirkebygg for å få inspirasjon og ideer til fremtidige kirkeprosjekt i menighetene Mustamäe og Saku Be om at mange må melde seg på leir misjonstidende

18 6793 INNVIK mars: Regional konferanse for Kvinner i nettverk Annie Schau og Wenche Egeland 27. mars-1. april: Påske v/fjord og fjell Talar: Otto Høvik. Song: Arvid Larsen Vertskap: Mona Ekstrøm og Jon Knut Drageset april: Lovsongshelg Tove og Jan Honningdal Innvik Fjordhotell, Misjonsheimen AS, 6793 Innvik tlf , e-post: post@innvikfjordhotell.no 18 misjonstidende

19

20

21

22

23 Si-REISER er kristenfolkets egen turoperatør og ønsker Deg velkommen på tur også i Da får du en tur som er...mer enn ferie! BUSSFERIE *Wien og Praha... Påsketur... 22/3 *Holland... Blomstringstur... 24/4 *Innvik... Pinsetur... 18/5 OPPLEVELSESTURER * New Orleans & Florida Mia og Karl Otto Olsen april * Toscana (Cinque Terre, Pisa, Firenze) Reidun og Kurt Hjemdal april-4. mai * Roma (Shalomtur) Brynhild og Jan Heitman mai * Budapest Storbyweekend Jolaug og Paul Odland 1-5. mai * Santiago De Compostela Pilegrimsvandring Torill Solli Haugen og Jon Ytrehorn mai-2. juni * Patmos og Samos I Paulus og Johannes`fotspor Bjørg og Harry W. Andersen mai-4. juni * Hurtigrutecruise FÅ PLASSER IGJEN Jon Teigen, Jostein Mulelid, Klaus Muff mai-10. juni * Dolomittene Europaferie Reidun og Kurt Hjemdal, Kurt A. Henriksen juni-1. juli * Balkan Rundreise Sissel Marie og Sveinung Fjelde juni-2. juli Påsken i ISRAEL 22. mars 1. april Å feire påske i landet der det skjedde, er et minne for livet. Det var her Mesteren ble født, vokste opp virket før sin død og oppstandelse. Si-REISER har hele 11 gruppeturer til Påskelandet. Nå er kanskje tiden for at du skal få oppfylt din drøm om å være der akkurat i denne høytiden. Ta kontakt for program for turene! VELKOMMEN på tur med gode opplevelser i til Alumni-dag 6. april For første gang arrangerer Misjonshøgskolen (MHS) en alumni-dag. Programmet for dagen vil gi faglig påfyll og inspirasjon, i tillegg til en oppdatert orientering om MHS. MHS Alumni er et faglig- og sosialt nettverk for tidligere studenter ved Misjonshøgskolen, samt den tidligere Misjonsskolen og Misjonsskolen for kvinner. MHS Alumni skal bidra til å styrke de uteksaminerte studentenes identitet til Misjonshøgskolen og skape et nettverk hvor studenter og skole kan nå hverandre. Vi ønsker gjennom MHS Alumni å gi våre tidligere studenter en faglig støtte i yrkeslivet. Vi håper videre at Alumni-medlemmer vil være gode ambassadører og støttespillere for skolen på ulike måter. Velkommen til MHS lørdag 6. april, fra 11 til 15.30! Fra programmet: Bård Mæland, rektor: MHS i 2013 Kari Storstein Haug, førsteamanuensis: Migrasjon og teologi hald.no Studium i tverrkulturell forståelse & internasjonalt arbeid Knut Holter, professor: Institusjonelt nettverksarbeid med Afrika år etter Moses Anna Rebecca Solevåg, postdoktor: Jakten på den lytefrie kroppen: Kropp og funksjonshemming i Det nye testamente Hva med å benytte anledningen å arrangere en sosial samling eller treff for dine tidligere medstudenter i forbindelse med Alumni-dagen? Vi vil være behjelpelige med utlån av rom hvis det skulle være behov for dette. Påmelding: Påmelding til Inger Brit Haugen, tlf.: , e-post: ibh@mhs.no, innen 15. mars Deltakeravgift: kr. 150 som betales ved ankomst. Lunsj og forfriskninger er inkludert i prisen.

24 Hvordan utvikle leirstedene? Å motivere leirstedene for endring er kanskje den viktigste oppgaven til NMS sin leirstedleder, Seth Ueland Chancy. Han kom til stillingen via NMS-leirstedet Himmel & Hav på Sola, og har restaurantbakgrunn fra større kjeder i USA og flere spisesteder i Sandnes. 24 misjonstidende

25 t KLAR TIL DYST: Seth Ueland Chancy, leirstedleder i NMS, ser frem til en snarlig avklaring på hvordan leirstedene skal videreutvikles. Vi er klar til innsats! sier han. tekst & foto: bethi dirdal jåtun norge: Da Chancy begynte i NMS, var organisasjonen alt i gang med å sentralisere leirstedene. De var tidligere underlagt regionene. Landsstyret (LS) hadde valgt å opprette et eget forvaltningsstyre for eiendommene, og hadde også besluttet å sentralisere driften av de ulike stedene. Et resultat av dette var opprettelsen av stillingen som leirstedleder. Seth Ueland Chancy kom inn i organisasjonen midt oppi denne snuoperasjonen, eller paradigmeskiftet, som han foretrekker å kalle det. Samling NMS sine leirsteder har tradisjonelt sett stått relativt fritt både med hensyn til hvordan de har lagt opp arbeidet og hvordan de har prioritert. Samling til en felles enhet innebærer i større grad uniformering av leirstedene, økt Vi går spennende tider i møte, sier Seth Ueland Chancy. samarbeid dem imellom og en felles strategiplan, begynner Chancy. Misjonstidende treffer ham på Mesnali leirsted ved Sjusjøen i begynnelsen av januar. Leirstedene skal fortsatt utvikle sine aktiviteter og være lydhøre overfor det lokale markedet. Selvsagt! Men vi står nå sammen på en annen måte enn tidligere, sier Chancy, som mener at disse grepene på sikt vil styrke leirstedene. Mange tror at underskudd på leirstedene tapper organisasjonen for penger. Det er ikke riktig. Leirstedene går nå snart i balanse. Saken er at eiendoms- og driftsavdelingen totalt sett i 2012 leverte et overskudd til NMS sitt ordinære driftsbudsjett på 1,5 millioner kroner. Underskuddet på flere millioner kroner, som inntil for få år siden var en realitet, er nå snudd. Vår utfordring er å videreutvikle stedene slik at vi kan nå ut til nye grupper, understreker han. Strategivalg Seth og de som er daglig leder på leirstedene er opptatt av å plassere disse inn under NMS sin hovedstrategi. Med bakgrunn i strategiplanen som ble vedtatt under generalforsamlingen i Kristiansand i 2011, ble det derfor nedsatt et leirstrategiutvalg som skulle jobbe med akkurat dette. Og mange venter spent på konklusjonene. Vi vil veldig gjerne både forvalte og videreutvikle leirstedene, men ønsker ikke å igangsette tiltak før vi vet mer om hvordan NMS og NMS U ønsker å bruke leirstedene strategisk. Mange av framtidens misjonærer og misjonsvenner er å finne på leirstedene i dag, som det alltid har vært. Det Fakta: Forvaltningsstyret: Gunnar Rønnestad, (leder) NMS eiendoms- og driftsavdeling: Tor Helge Køhn (eiendomssjef / avdelingssjef) Seth Ueland Chancy (leirstedsleder) Fast ansatte på leirsteder: 38 Annet driftspersonell: 5 Leirsteder: 15 steder i aktiv bruk Samlet areal bygningsmasse: ca kvm Samlet teknisk verdi: Anslått til millioner kroner Vedlikeholdsbehov: Anslått til ca 200 millioner kroner er derfor ikke vanskelig å se hvordan de fortsatt kan bidra i NMS sitt verdensvide arbeid. Vi ser fram til tydelige strategivalg, for da kan vi fortsette å videreutvikle leirstedene, sier Chancy. Utfordringer Forvaltningsstyret vedtok i 2012 å engasjere et konsulentfirma for å gjennomføre en teknisk tilstandsanalyse som inkluderte det meste av NMS sin eiendomsmasse. Den viser et ti års etterslep når det gjelder vedlikehold av bygningsmassen. I dag er alle eiendommer underlagt sentraladministrasjonen, men etterslepet har gjort at det totale vedlikeholdsbehovet på NMS sine eiendommer beløper seg til omkring 200 millioner kroner i løpet av de neste ti årene. Hvordan dette skal løses er foreløpig ikke bestemt. Så snart organisisjonen har sagt hva den vil med leirstedene, vil forvaltningsstyret jobbe med den videre utviklingen. Vi går spennende tider i møte. Mulighetene er mange, og svarene få. For meg, som trives med stadige utfordringer, passer dette godt, avslutter Chancy. misjonstidende

26 p lagbygging: Lagbygging er viktig når leirfolket samles på Mesnali. Foto: Tine Thaler Leirstedene jobber sammen Hvordan få leirstedene til å fungere som en mer ensartet del av NMS? Dette var utgangspunktet da representanter fra Eiendoms- og driftsavdelingen, over 30 i tallet, møttes på Mesnali leirsted like ved Sjusjøen utenfor Lillehammer tidlig i januar. tekst & foto: bethi dirdal jåtun norge: Daglig leder for Mesnali leirsted, Thor Kristian Ringsbu, tok sammen med sine ansatte hjertelig imot kolleger fra hele Norge. I tillegg til husrom og god forpleining hadde vertskapet toppet oppholdet med hundespannkjøring i nydelig vinterlandskap, etterfulgt av bål og rykende fersk elggryte. Dette var en viktig del av det lagbyggende arbeidet i avdelingen. Utvikling av leirstedene Mesnali har satset på aktiviteter og opplevelser, og har etter hvert et bredt spekter å tilby sine leir- og kursdeltakere. Mjuklia ungdomssenter i Trøndelag har utviklet catering som en etter hvert voksende del av virksomheten, mens Åpta Camping- og misjonssenter i Vest Agder opplever at campingandelen øker. De fleste av leirstedene trenger også utbedringer og oppgradering av bygningsmassen. Ellers karakteriseres NMS sine leirsteder av at de gjennom årenes løp har utviklet egne særtrekk, alt etter geografiske muligheter og de ansatte og frivilliges kompetanse. Forvaltningsstyret for leirstedene (FS) er opptatt av merkevarebygging og profilering. Alle skal kunne se at leirstedet er et NMS-sted. Derfor har FS vedtatt grafisk profilering, slik at NMS-tilhørigheten skal bli mer merkbar og synlig. Under samlingen på Mesnali ble den nye grafiske profilen presentert. Logo, brevark og annet informasjonsmateriell skal utformes etter samme mal ved hvert leirsted. I praksis vil dette si at de som besøker ett NMS- leirsted, ikke skal være i tvil om tilknytningen når de besøker det neste. 26 misjonstidende

27 p hundespann: Kjøring med hundespann var en spennende og ny opplevelse for alle som var med. Foto: Seth Ueland Chancy t t MANGE MØTER: Lyttende leirstedsrepresentanter under møtet om ny grafisk profil. t VELKOMMEN: Thor Kristian Ringsbu, daglig leder ved Mesnali, var vertskap da representanter fra alle NMS sine leirsteder var samlet i begynnelsen av januar. Endret begrepsbruk Noen av deltakerne uttrykte et behov for endring av begrepsbruk for bedre å kunne kommunisere med både eksisterende og nye målgrupper. Dette er også noe som FS er opptatt av. Jeg opplever at ordet leirsted ikke kommuniserer på samme måte i dag som tidligere. Derfor har vi lekt litt med tanken om å kalle oss Camp Sjusjøen, forteller Thor Kristian Ringsbu, daglig leder på Mesnali. Foreløpig venter han som de andre spent på hvordan NMS ønsker å videreutvikle sitt tradisjonelle leirarbeid og sine dertil tilhørende leirsteder inn i fremtiden. misjonstidende

28 Sammen mot målet Vi skal drømme stort! Med disse ordene gikk startskuddet for planleggingen av GF 2014 i Oslo. tekst: siv ane nerhus foto: kenneth davidhaugen I slutten av januar var seksti NMS-ere samlet i KFUM-hallen på Ekebergsletta i Oslo for Kick Off til GF Generalforsamlingen arrangeres 2-6. juli om litt over ett år, men planleggingen av arrangementet er allerede godt i gang. Endring og utvikling Alle GF-komiteene var representert under Kick Off. Hovedkomiteleder Øyvind Meling ledet forsamlingen gjennom et variert program med hilsener både fra utlandet og det politiske Oslo. Teolog Wandee Wajanathawornchai ved sjelesorgsenteret i Bangkok holdt en andakt hvor hun pekte på viktigheten av at vi stadig utvikler oss, både som mennesker og som redskap for Gud. Hun understrekte hvor viktig det er at vi tenker nytt og ikke forblir den samme hele tiden. Samtidig skal vi følge den Hellige Skrift som også oppfordrer til endring og utvikling. Frivillighet bærer samfunnet På Kick Off var det også besøk fra det politiske Oslo. Byråd Aud Kvalbein åpnet med å gratulere forsamlingen med en flott oppstart til GF 2014 og en stor og viktig oppgave. - Frivillighet bærer samfunnet, forklarte Kvalbein. - Det offentlige kan ikke erstatte frivillighetsarbeid. Frivillighet i det kristne fellesskapet er veldig viktig. Vi skal ikke bare hente inspirasjon fra Guds ord. Vi skal hente liv. Og liv ble det da Per Johan Bjerkeli tok ordet. Han fortalte engasjert om programkomiteens ønske om å formidle Guds budskap til nye generasjoner. Han oppfordret tilhørerne til å kjenne på gleden av fellesskapet og gleden av å bli utfordret. En invitasjon som går ut til alle NMSere. Bjerkeli ønsket seg en generalforsamling med et mylder av kultur og folkeslag, både fra våre samarbeidskirker og fra Norge. Vi skal lage en generalforsamling for sansene både inni Ekeberghallen og utenfor, avsluttet han. En drøm er å lage en global landsby på Ekebergsletta. Mette på god mat, nye tanker og friskt mot forlot deltakerne Kick Off klar for det videre arbeidet fram mot GF Kom på generalforsamling og misjonsfest på Ekebergsletta i Oslo, 2-6.juli Informasjon om påmelding kommer høsten misjonstidende

29 Deler GF i 2014 p klar til innsats: En flott gjeng klar til innsats for NMS' generalforsamling i Oslo sommeren Arbeidet med generalforsamlingen (GF) i Oslo i 2014 er allerede i gang. En betydelig endring i GF-programmet er allerede vedtatt. Generalforsamlingen deles i to. tekst: siv ane nerhus Denne gangen skal vi prøve noe nytt, forteller hovedkomiteleder Øyvind Meling (bildet). Vi skal ha forhandlinger onsdag til fredag ettermiddag. Så feirer vi med en storslått misjonsfest i helgen. Til misjonsfesten fredag til søndag utfordres vi til å invitere med oss venner og kjente fra fjern og nær. Hvorfor deler dere generalforsamlingen i 2014? Generalforsamlingen i Bergen 2008 vedtok endringer i hvem som kan være delegater til GF. Tidligere hadde vi en generalforsamling med valgte representanter fra foreninger, medlemmer og direktemedlemmer. Nå er det vedtatt at alle som er medlemmer i Det Norske Misjonsselskap og de som arbeider i gjenbruksbutikker kan stille som delegater på GF. Tidligere var det mange som var med på GF uten å være representanter. Mange av disse fulgte delvis saksbehandlingen, men i stor grad deltok de på seminarer og annet program rundt GF. Sist opplevde vi at mange ville følge både forhandlinger og delta på seminarer. Det viste seg vanskelig å få til. Det hadde vært mulig å strø forhandlingene utover hele uken, med mange pauser med annet program, men generalforsamlingens hovedkomité og Landstyret (LS) har ønsket å prøve denne modellen. Vi tror at det er noen som bare ønsker å delta på én del av det GF alltid har vært; generalforsamling eller misjonsfest. Det vil nå være mulig, selv om vi håper de fleste vil ha med full pakke. Hva slags grep gjør dere for å få unge til forhandlingene for å tenke misjonsstrategiske tanker? Det er en utfordring som vi nok ikke har løst. Vi har begynt å jobbe ut mot miljøene. I tillegg vil vi i sommer arrangere familieleir for et par-tre familier i hver region som etterpå kan tenke seg å jobbe for å få med seg flere familier fra regionen til GF. Vi må også ta utfordringen fra NMSU om å stille med ledere på barne- og ungdomsarrangementene slik at flere unge har mulighet til å delta. Er det fare for at kun eldre kommer på forhandlingene og at de unge først kommer på sommerfesten? Jeg håper ikke det. Jeg tror i hvert fall at de eldre gjerne vil ha med seg både og. Vi må jobbe for at alle generasjoner deltar på hele arrangementet. Hvorfor skal folk komme på GF 2014? Jeg synes de skal komme for å være med på å bestemme NMS sin fremtid og prioriteringer i de neste årene. De vil også få misjonsinspirasjon gjennom å møte dagens misjonsarbeid ute og hjemme, samt få aktuell og faglig oppdatering på misjonstenkning og misjonsstrategier. misjonstidende