Ungdomsbedrifter og entreprenørskap Margrete Haugum

Transkript

1 Ungdomsbedrifter og entreprenørskap 2005 Margrete Haugum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2005

2 Tittel : UNGDOMSBEDRIFTER OG ENTREPRENØRSKAP 2005 Forfatter NTF-notat : 2005:4 Prosjektnummer : 1670 : Margrete Haugum ISSN : Prosjektnr. : 1670 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Referat Emneord : Undersøkelse av ungdomsbedrifter : Ungt Entreprenørskap : Margrete Haugum Dato : Juli 2005 Antall sider : 58 Pris : 75, Utgiver : Monika Luktvasslimo Gunnar Nossum Solrun F Spjøtvold : Dette notatet er skrevet på bakgrunn av en undersøkelse om ungdomsbedrifter blant elever som har deltatt i ungdomsbedrift i videregående skole og lærere i videregående skole. Resultatene viser at deltakelse i ungdomsbedrifter øker sannsynligheten for at personene etablerer egen bedrift. : Ungdomsbedrift, Entreprenørskap, Etablererhyppighet : Nord-Trøndelagsforskning Postboks 4057 Nordsia, 7726 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Omfanget av ungdomsbedrifter i videregående skole har økt betydelig siden Nord- Trøndelagsforskning gjorde den første undersøkelsen om etablererhyppighet blant de som hadde deltatt i ungdomsbedrift i videregående skole. Utgangspunktet for studien i 2002 var en svensk undersøkelse fra 1998, som viste at 9,5 % av de som hadde deltatt i ungdomsbedrift etablerte egen bedrift, og for aldersgruppen 29 år og eldre var etablererhyppigheten 20,0 %. Spørsmålet var da hvordan dette forholdet var i Norge. Studien fra 2002 fant at etablererhyppigheten blant de som deltok i ungdomsbedrift i videregående skole var 9,7 % og 19,6 % i aldersgruppen 29 år og eldre. Tre år er gått og hvordan har dette forholdet endret seg? Studien er i tillegg utvidet med en lærerundersøkelse for å få en bredere belysning av fenomenet ungdomsbedrift. Studien er utført på oppdrag av Ungt Entreprenørskap og Jarle Tømmerbakke har vært Nord-Trøndelagsforskning sin kontaktperson. Vi ønsker å takke Ungt Entreprenørskap for oppdraget og for den bistand de har ytt i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet. i Steinkjer, juli 2005 Margrete Haugum prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii iv v vii 1. INNLEDNING Om ungdomsbedrifter Problemstilling 2 2. METODE Elevundersøkelsen Populasjon og utvalg Utforming av spørreskjemaet Praktisk gjennomføring Lærerundersøkelsen Populasjon og utvalg Utforming av spørreskjema Praktisk gjennomføring Dataanalyse 9 3. RESULTATER FRA ELEVUNDERSØKELSEN Om deltakerne i undersøkelsen Om ungdomsbedrifter Bedriftsetablering RESULTATER FRA LÆRERUNDERSØKELSEN Bakgrunnsdata om lærerne Lærerne og ungdomsbedrifter Lærernes forhold til UE Andre synspunkter fra lærerne KONKLUSJON Etableringshyppighet Lærer og ungdomsbedrifter 34 LITTERATUR 37 Vedlegg 1: Spørreskjema elevundersøkelsen Vedlegg 2: Spørreskjema lærerundersøkelsen

6 iv FIGURLISTE Figur side 3.1: Påstander om hva deltakelse i ungdomsbedrifter har betydd for egen utvikling : Påstander om skolens og lærernes betydning for interessen for å utvikle egen bedrift : Påstander om ungdomsbedriften sin betydning for elevenes utvikling : Påstander om hvordan det er å undervise i ungdomsbedrift : Påstander om forholdet til Ungt Entreprenørskap 29

7 v TABELLER Tabell side 2.1: Fylkesvis oversikt over deltakere i ungdomsbedrifter 6 3.1: Aldersfordeling i og 2005-undersøkelsen : Fordeling etter størrelse på hjemkommune i og 2005-undersøkelsen : Landsdelstilknytning i og 2005-undersøkelsen : Deltakernes hovedyrke : Foreldrenes yrke (her har det vært mulig å krysse av for flere alternativer) : Andel av deltakerne som har etablert bedrift sett i forhold til ulike aldersgrupper : Etablererhyppighet i forhold til kjønn : Etableringshyppighet sett i forhold til størrelse på hjemkommune i undersøkelsen og 2005-undersøkelsen : Etableringshyppighet fordelt på landsdeler : Oversikt over etablererhyppighetene blant personer med bakgrunn fra ulike studieretninger : Landsdelstilknytning for de videregående skolene deltakerne er knyttet til : Størrelsen på hjemkommunen 26

8

9 SAMMENDRAG Utgangspunktet for denne studien er en nesten identisk undersøkelse om etablererhyppighet som følge av deltakelse i ungdomsbedrift, som ble utført av Nord- Trøndelagsforskning i 2002 (Luktvasslimo 2003). Studien i 2002 var igjen inspirert av en tilsvarende svensk undersøkelse. I denne studien er det også inkludert en noe mer omfattende lærerundersøkelse. Undersøkelsene er basert på nettbaserte spørreskjemaundersøkelser og for elevene er det supplert med papirutgaver av spørreskjemaene. Undersøkelsen omfatter tre nye årskull i forhold til 2002-undersøkelsen. Det har vært vanskelig å nå tak i elevene og i tillegg har de vært lite villig til å svare. Det har ført til at undersøkelsen har endt opp med en svarprosent på 31,8 for elevundersøkelsen og 27,2 for lærerundersøkelsen. vii Elevundersøkelsen Resultatene viser at etablererhyppigheten i undersøkelsen er på 16,6 % mot 9,7 % i 2002-undersøkelsen. Dette er en økning på over 50 %. For aldersgruppen 29 år og eldre er etablererhyppigheten 26,6 % mot 19,6 % i 2002-undersøkelsen og 20 % i en svensk undersøkelse fra Etablererhyppigheten i den norske befolkningen er til sammenligning 7,5 %. (Kolvereid og Alsos 2003). Undersøkelsen viser at 39,5 % av lederne i ungdomsbedrifter var kvinner. I undersøkelsen var andelen kvinner 47,2 %. Dette kan tyde på at andelen kinnelige ledere har gått ned. En fjerdedel av kvinnene og en tredjedel av mennene som var ledere i ungdomsbedriftene, er ledere i yrkeslivet i dag. De etablerte bedriftene fordeler seg i hovedsak på varehandel, IT/ konsulenttjenester og primærproduksjon. Ut over dette er det et mangfold av ulike typer etableringer. Det er 30,8 % som fortsetter med samme type bedrift som ungdomsbedriften. Det viser seg at 62,3 % av de etablerte bedriftene fortsatt drives. Resultatene fra 2005-undersøkelsen viser at Østlandet og Sørlandet har en etablererhyppighet over gjennomsnittet i undersøkelsen. Etablererhyppigheten synes å øke med alderen, men i denne undersøkelsen viser aldersgruppen år en større etablererhyppighet enn aldersgruppen år. Elever som har gått på studieretningene salg og service og naturbruk, viser en etablererhyppighet over gjennomsnittet i undersøkelsen. Lærerundersøkelsen Det er 80,6 % av lærerne som opplever det positivt å undervise i ungdomsbedrift, og en noe større andel ønsker å fortsette denne undervisningen. Det viser seg at mange av de lærerne som underviser i ungdomsbedrift, har annen yrkeserfaring enn bare læreryrket. Det er 20,4 % av lærerne som har bakgrunn som selvstendig næringsdrivende. Videre har 51,9 % erfaring som ansatt i privat bedrift og

10 viii 14,4 % har erfaring fra annen offentlig virksomhet. Næringslivserfaring trekkes fram av mange som en spesiell erfaring i undervisningssammenheng. I undersøkelsen kommer det fram at en stor del av lærerne synes det er faglig og pedagogisk krevende å undervise i ungdomsbedrift. I tillegg mener mange at ungdomsbedrift bedrer samarbeidsevnene hos elevene, noe som påvirker det pedagogiske opplegget. Resultatene indikerer at oppfatningene om ungdomsbedrift er mange og ulike, og det synes å eksistere diskusjoner knyttet til om konseptet ungdomsbedrift skal skje på skolens eller næringslivets premisser. Dette gjenspeiles også i ulike holdninger til konkurranseelementet i ungdomsbedriftene. Det er også sprikende oppfatninger av hvilken rolle ungdomsbedrifter skal ha i videregående skole. Lærerne opplever at Ungt Entreprenørskap er enkel å samarbeide med, at de har et godt faglig opplegg og gjør det de kan for å bistå lærerne.

11 1. INNLEDNING I 2002 gjennomførte Nord-Trøndelagsforskning den første undersøkelsen blant elever som hadde deltatt i ungdomsbedrift i videregående skole (Luktvasslimo 2003), og dette er en oppfølgende undersøkelse tre år etter. Den første ungdomsbedriften ble startet i 1985 og omfanget av ungdomsbedrifter hadde et beskjedent omfang de første årene. I 1997 ble entreprenørskap definert som et mål for grunnopplæringen og ungdomsbedrifter ble et virkemiddel for å nå dette målet. Etter 1997 økte omfanget av ungdomsbedrifter og spesielt etter 2000 har omfanget blitt betydelig. Dette innebærer også at det er liten kunnskap omkring effektene av ungdomsbedrifter, både som en del av videregående skoler og effekten det vil ha på nærings- og samfunnslivet. Ungdomsbedrifter er et av flere tiltak som utfordrer samhandlingen mellom opplæring og nærings- og samfunnsliv, og raskt kommer det spørsmål om det er skolens eller næringslivets premisser som skal ligge til grunn. Undersøkelsen fra 2002 viste at 9,7 % hadde etablert egen bedrift etter at de hadde deltatt i ungdomsbedrift i videregående skole. I aldersgruppen 25 til 34 år hadde 20,5 % etablert egen bedrift (Luktvasslimo 2003). En noe tilsvarende svensk undersøkelse viste at over 20 % av de som hadde deltatt i ungdomsbedrift, hadde etablert egen bedrift senere. Dette ble sammenlignet med gjennomsnittlig etablererhyppighet i befolkningen i Norge på 3,1 % (4,5 % for aldersgruppen år) (Kolvereid og Alsos 1997). Dette viste at det var en positiv sammenheng mellom ungdomsbedrifter og etablererhyppigheten og noe av årsaken kan nok forklares med deltakelse i ungdomsbedrifter Om ungdomsbedrifter Ungdomsbedrift er en pedagogisk metode som benyttes i videregående skole. Elevene skal gjennom et skoleår etablere, drive og avvikle en bedrift. Lærerne er sentrale i arbeidet med ungdomsbedrifter, og det skal knyttes mentorer til arbeidet som rekrutteres utenfor skolen. Primært skal mentorene være representanter fra lokalt næringsliv. Det å etablere og drive en ungdomsbedrift er ment å skulle være en opplæringsutgave av å etablere og drive en virkelig bedrift etter modellen for aksjeselskap. Hensikten med ungdomsbedrift er å formidle kunnskap og forståelse for bedriftsetablering. Derfor er ungdomsbedrift konseptet lagt opp til å være virkelighetsnært, men med en del forenklinger. Ungdomsbedriftsmodellen bygger på rutiner omkring oppstart, drift og avvikling. En ungdomsbedrift skal registreres hos Ungt Entreprenørskap og i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Registreringen i Enhetsregisteret gir ungdomsbedriften et organisasjonsnummer på lik linje med andre bedrifter i Norge. Konseptet er basert på virkelige ideer, virkelig produksjon og salg til virkelige kunder og et virkelig regnskap. Det ligger en begrensning i at hver deltaker i bedriften har lov

12 2 til å eie andeler for maksimalt kr 200, og at bedriften ikke kan disponere midler ut over egenkapitalen. Ved avvikling av bedriften skal det lages en sluttrapport og et regnskap. Bedriften avvikles på slutten av skoleåret. Opplegget rundt ungdomsbedrifter administreres av Ungt Entreprenørskap, som blant annet bistår med opplæringsmateriell, kurs og messer. Ungt Entreprenørskap er en ideell organisasjon med lokalledd i alle fylker. Hvert ledd i organisasjonen har sitt eget styre som består av representanter fra næringsliv, offentlig forvaltning og organisasjoner/ institusjoner. Ungt Entreprenørskap ble opprettet i 1997, som et ledd i at entreprenørskap ble definert som et mål for grunnopplæringen i Problemstilling Denne studien blant elever som har deltatt i ungdomsbedrift i videregående skole, er en oppfølging av studien fra Det innebærer at noen av de samme problemstillingene vil bli belyst for å se hvordan dette har utviklet seg over tid undersøkelsen bestod av en spørreskjemaundersøkelse til de som hadde deltatt i ungdomsbedrift og en telefonintervjuundersøkelse blant lærere. I 2005-undersøkelsen er det ett sett problemstillinger rettet mot deltakere i ungdomsbedrifter og ett sett problemstillinger rettet mot lærere, som gjenspeiles som henholdsvis elevundersøkelsen og lærerundersøkelsen. Elevundersøkelsen I elevundersøkelsen er det en overordnet problemstilling, som er som følger: Hvor stor andel av ungdommene som har vært med i ungdomsbedrift i videregående skole, har etablert egen bedrift i ettertid? Til denne problemstillingen er det knyttet delproblemstillinger: Hvor stor andel av disse er jenter? Og er det slik at jenter som er ledere i ungdomsbedrifter fortsetter som ledere etter skoleslutt? Hvor stor andel av ungdomsbedriftene fortsetter som samme type bedrift? Hvilke næringer etablerer de seg innenfor? Driver de fortsatt bedriften? Er det forskjeller i resultatene mellom landsdelene? Er det forskjell i resultatene mellom type skoler? Er det forskjell i resultatene mellom aldersgrupper? Mellom denne undersøkelsen og den forrige? Er det eventuelt forskjeller i forhold til andre variabler?

13 3 Lærerundersøkelsen Resultatene fra 2002-undersøkelsen har gitt grunnlag for å formulere problemstillinger knyttet til lærerne og ungdomsbedrift. Problemstillingen i lærerundersøkelsen er: Hvilke holdninger har lærerne til ungdomsbedrifter? Hvordan takler den enkelte lærer dette i undervisningssammenheng? Påvirker ungdomsbedrifter det faglige og pedagogiske miljøet på skolen?

14

15 2. METODE Undersøkelsen er lagt opp som en ren kvantitativ undersøkelse, ettersom hensikten er å komme fram til mest mulig generaliserbare data og beskrive de trendene og sammenhengene som finnes. Undersøkelsen er todelt med en spørreskjemaundersøkelse til elever som har deltatt i ungdomsbedrifter og en spørreskjemaundersøkelse til lærere i videregående skole, som har undervist eller hatt ansvar for ungdomsbedrifter. Begge spørreskjemaene ble laget som nettbaserte spørreskjema og til elevundersøkelsen ble det laget en papirversjon i tillegg Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er lagt opp som en gjentakelse av undersøkelsen fra Det betyr at de aller fleste spørsmålene er like i de to undersøkelsene. Vi har imidlertid gjort noen endringer i 2005-undersøkelsen som vil bli omtalt i fortsettelsen Populasjon og utvalg Ungt Entreprenørskap har gjennom sin virksomhet oversikt over ungdomsbedrifter og deltakere helt tilbake til Oversikten før 1997 er ikke fullstendig da den er basert på svar fra videregående skoler i forbindelse med 2002-undersøkelsen. I tabellen under ser vi hvordan deltakerne i ungdomsbedrifter fordeler seg på de ulike fylkene og årstallene undersøkelsen omfattet elever i videregående skole fram til 98/99. Denne undersøkelsen inkluderer tre nye årskull fram til og med 01/02.

16 6 Tabell 2.1: Fylkesvis oversikt over deltakere i ungdomsbedrifter Fylke 88/89 89/90 90/91 91/92 92/93 93/94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/00 00/01 01/02 Sum Oslo Akershus Hordaland Nordland Nord-Trøndelag Rogaland Hedmark Sør-Trøndelag Vest-Agder Østfold Vestfold Telemark Finnmark Troms Oppland Buskerud Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Aust-Agder Usikker I alt I alt forrige undersøkelse 1492 Nye i denne undersøkelsen 8912

17 7 Av oversikten ser vi at populasjonen er skjevt fordelt mellom fylkene og dette gjør at en fylkesvis resultatinndeling vil være beheftet med stor usikkerhet. Den totale populasjonen for denne undersøkelsen er elever. Vi har gjort et tilfeldig utvalg av elever for å mest mulig representative svar. Vårt utvalg var i utgangspunktet 1056 elever. Av disse er det en del vi ikke har lyktes å komme i kontakt med av ulike årsaker. Det reelle utvalget har derfor vært 987. Vi har fått 314 svar i retur. Dette har gitt en svarprosent på 31,8. Det hadde vært ønskelig med en høgere svarprosent, men det er vanskelig å få respons til tross for purring i to omganger Utforming av spørreskjemaet Utgangspunktet for spørreskjemaet var det skjemaet som ble brukt i 2002-undersøkelsen, og det ble gjort noen små endringer. Spørreskjemaet til elevundersøkelsen finnes som vedlegg 1. Det betyr at spørreskjemaet er inndelt i tre hoveddeler, der den første hoveddelen omhandler bakgrunnsdata for den som svarer. Den andre delen omhandler ungdomsbedriften mens den tredje delen er knyttet til etablering av egen bedrift eller eventuelt planer om det. Vi ønsket imidlertid å gjøre noen endringer og suppleringer for å få mer nyanserte svar. I 2002-undersøkelsen ble det spurt om hvilken type videregående skole de gikk på da de deltok i ungdomsbedrift, med svaralternativene allmennfaglig og yrkesfaglig. I 2005-undersøkelsen hadde de muligheten til å krysse av den studieretningen de gikk på. Vi har også tatt inn et nytt spørsmål for å finne ut om elevene har deltatt i flere ungdomsbedrifter. Vi har også tatt inn en påstand om deltakelsen i ungdomsbedrifter har gått utover læringen i andre fag- som de må svare på om de er enig eller uenig i. Vi har også åpnet opp for muligheten til å registrere om deltakerne i undersøkelsen har etablert en eller flere bedrifter etter at de har deltatt i ungdomsbedrift. Spørreskjemaet er forsøkt utformet på en enkel måte slik at det skal være lett å svare. I den nettbaserte utgaven er det slik at man ikke kommer videre til neste skjermbilde hvis alle spørsmålene ikke er besvart. Det betyr at disse skjemaene "tvinger" respondentene til å svare hvis de er litt usikre, mens det på papirutgaven er lett å hoppe over spørsmål Praktisk gjennomføring Elevundersøkelsen tok utgangspunkt i navnene på de deltakerne som var registrert i Ungt Entreprenørskaps register. Det ble gjort et omfattende arbeid for å finne tak i adresser. De adressene som var registrert, var i stor grad til elevenes foreldre fordi de fleste bodde hjemme da de gikk på videregående skole. Vi har derfor prøvd å få tak i en gruppe som med stor sannsynlighet har flyttet siden den registrerte adressen. Vi har derfor brukt ulike kilder til å spore opp utvalget, men ikke alltid lyktes. Spesielt har

18 8 det vært vanskelig med personer som har vanlige navn som de deler med kanskje 10 andre. I tillegg er det også slik at personer skifter navn og flytter. Det ble laget en nettbasert utgave av spørreskjemaet som utvalget kunne besvare ved å logge seg inn med oppgitt brukernavn og passord. Ved utsendelse av spørreskjemaet ble det sendt et orienteringsbrev med brukernavn og passord til den enkelte med en oppfordring om å logge seg på nettet og besvare undersøkelsen. Den nettbaserte versjonen var ute av drift noen dager på grunn av tekniske problemer og dette kan ha ført til at noen ikke tok bryet med å logge seg på senere og besvare spørreskjemaet. Vi sendte ut første purring med henvisning til nettet med brukernavn og passord, samt at vi sendte med en papirutgave av skjemaet og frankert svarkonvolutt. Vi fikk kun en henvendelse om at vi burde ha sendt papirskjemaet første gang også fordi alle ikke har tilgang på internett. Etter andre purring hadde vi i overkant av 200 skjema fordelt med halvparten på nettsvar og halvparten på papirutgave, og vi besluttet å sende en andre purring i form av et brev med henvisning til nettet, brukernavn og passord. 2.2 Lærerundersøkelsen Lærerundersøkelsen er en spørreskjemaundersøkelse som er gjennomført på denne formen for første gang. I 2002 ble det også gjennomført en lærerundersøkelse som en kvalitativ undersøkelse med telefonintervju av seks lærere. Resultater fra denne undersøkelsen har dannet noe av grunnlaget for utformingen av spørsmål til lærerne. Spørreskjemaet til lærerundersøkelsen finnes som vedlegg Populasjon og utvalg Ungt Entreprenørskap har registrert navn på lærere som har vært ansvarlig for ungdomsbedrifter og som har vært utgangspunktet for vårt utvalg. Det finnes imidlertid ingen oversikt over lærere i hele perioden fra 1988/89 og fram til i dag. Vi har derfor valgt ut lærere som har hatt ansvar for ungdomsbedrifter i skoleåret 2004/2005. Dette omfatter 758 lærere som alle fikk tilsendt undersøkelsen på e-post med henvisning til internettbasert skjema med brukernavn og passord. Av denne utsendingen fikk vi 71 av utsendingene i retur enten på grunn av feil adresse eller tekniske feil. Det reelle utvalget ble da 687. Vi fikk 187 svar, noe som gir en svarprosent på 27,2. Det ble ikke sendt ut noen purring Utforming av spørreskjema Spørreskjemaet til lærerne ble utformet etter samme mal som for elevundersøkelsen. Noen av spørsmålene knyttet til bakgrunnsdata ble bevisst kopiert fra elevundersøkelsen. I lærerundersøkelsen er spørsmålene knyttet til bakgrunnsvariabler eller til ungdomsbedrifter, med vekt på lærernes forutsetninger for å undervise i ungdomsbedrifter, hva ungdomsbedrifter betyr for elevene samt lærernes opplevelse av Ungt Entreprenørskap.

19 2.2.3 Praktisk gjennomføring Lærerundersøkelsen var i sin helhet basert på besvarelse over internett. Undersøkelsen ble sendt ut som en orientering på e-post med brukernavn og passord og henvisning til nettsiden hvor de kunne besvare skjemaene. For noen har det vært vanskelig rent datateknisk å besvare spørsmålene. E-postadresser fikk vi fra Ungt Entreprenørskap Dataanalyse Dataene fra de to undersøkelsene er analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS. Det er gjennomført univariate analyser i form av frekvensfordelinger og gjennomsnittsberegninger med standardavvik. Gjennomsnittsberegningene er supplert med standardavvik for å kunne si noe om variasjonene i datamaterialet. Et stort standardavvik forteller at det er stor variasjon blant deltakerne i undersøkelsen. Det er gjennomført bivariate analyser i form av krysstabeller, det betyr at to variabler ses i forhold til hverandre. Et eksempel på dette er etablererhyppighet fordelt på kjønn. Slike bivariate analyser gir gode indikasjoner så lenge det ikke er for mange svaralternativer i variablene. For å tilrettelegge for det opereres det med landsdeler i stedet for fylker og aldersinndelinger i stedet for hvert alderstrinn. Det er også gjennomført multivariate analyser for noen variabler, nærmere bestemt at tre variabler ses i forhold til hverandre. Dette stiller også krav til at man har mange svar i de ulike svarkategoriene for å få gode analyser. I denne undersøkelsen er det begrensede muligheter for å gjennomføre multivariate analyser. Generaliserbarhet Generaliserbarheten sier noe om hvor stort samsvar det er mellom funnene i undersøkelsen og hele populasjonen, altså de som har deltatt i ungdomsbedrift eller de som har vært lærere/ ansvarlige. I elevundersøkelsen har vi gjort et tilfeldig utvalg blant de personene som har deltatt i ungdomsbedrift. I dette utvalget er det en del personer vi ikke har lyktes å få tak i av ulike grunner. I tillegg til dette frafallet er det over 2/3 av de som har fått skjemaene og som ikke har svart. Disse to typene frafall kan ha bidratt til at den gruppen vi har fått svar fra på en eller annen måte skiller seg ut. Det er mulig å kontrollere de som har svart i forhold til annen statistikk knyttet til bakgrunnsvariablene. Dette har ikke vært en del av problematikken her, og antakelig ville man ha vært like langt i forhold til om de som har svart skiller seg ut fra resten av populasjonen når det gjelder etablererhyppighet. Man kan resonnere slik at de som er etablerere har svart fordi de får en undersøkelse hvor det "føler seg hjemme", mens et motsatt argument kan knyttes til at etablerere ofte er travle personer, som kanskje er lite glad i ekstra papirarbeid og derfor ikke vil svare. De resultatene som er funnet i undersøkelsen er gyldige for de som er undersøkt. Det store spørsmålet er om de er representative for alle som har deltatt i ungdomsbedrifter i videregående skole og denne gruppen sett under ett (populasjonen). Det betyr at det

20 10 som er nøyaktige funn i en undersøkelse må tolkes med en sikkerhetsmargin for hele populasjonen. Det betyr at en etableringshyppighet på 16,6 % i denne undersøkelsen, må tillegges en sikkerhetsmargin når man snakker om etableringshyppighet blant de som har deltatt i ungdomsbedrifter. Et gjentak av undersøkelsen er i seg selv med på å styrke de funn man gjør. For å kunne si at ungdomsbedrifter fører til at flere etablerer sin egen bedrift, burde man ha undersøkt om det er slik at det er de som i utgangspunktet har tenkt å bli selvstendig næringsdrivende, som velger ungdomsbedrift. Det kan ikke utelukkes at det skjer en selvseleksjon. Detter er en problematikk som krever en annen tilnærming enn hva denne undersøkelsen legger opp til.

21 3. RESULTATER FRA ELEVUNDERSØKELSEN I dette kapitlet presenteres resultater fra elevundersøkelsen. I den første delen presenteres funn om deltakerne i undersøkelsen, i den andre delen presenteres funn om ungdomsbedrifter og i den tredje delen funn knyttet til bedriftsetableringer Om deltakerne i undersøkelsen Det er registrert bakgrunnsdata for deltakerne i undersøkelsen, som bidrar til å gi en generell beskrivelse av dem. Kjønn Det viser seg å være en skjev kjønnsfordeling i og med at 41,2 % av deltakerne er kvinner. I utvalget er kjønnsfordelingen den sammen som blant de som har svart (41 %). I 2002-undersøkelsen var 56,6 % av deltakerne i undersøkelsen kvinner. Det betyr at kjønnsfordelingen mellom de to undersøkelsene er forskjellig. Alder Deltakerne er gruppert i ulike aldersgrupper som samsvarer med aldersinndelingen fra den forrige undersøkelsen. Aldersfordelingen i de to undersøkelsene er gjengitt i tabellen under. Tabell 3.1: Aldersfordeling i og 2005-undersøkelsen. Alder 2002-undersøkelse 2005-undersøkelse under 21 år 4,0 % 1,7 % år 67,5 % 44,4 % år 13,4 % 25,8 % 29 år eller eldre 15,1 % 28,1 % I 2005-undersøkelsen er det en jevnere fordeling mellom de ulike aldersklassene. Dette har noe sammenheng med at deltakerne som var med i 2002-undersøkelsen har blitt tre år eldre og dermed kommet i en høgere aldersklasse. Det er også interessant å merke seg at antallet deltakere i ungdomsbedriftene var stor i 2000/01 og 2001/02. De fleste av disse elevene tilhører aldersgruppen år, men i 2005-undersøkelsen representerer denne gruppen en mindre del av deltakerne enn i 2002-undersøkelsen. Gjennomsnittsalderen i 2002-undersøkelsen var 24 år og i 2005-undersøkelsen var den økte til 27 år.

22 12 Hjemkommunens størrelse I undersøkelsene fra 2002 og 2005 er størrelsen på hjemkommunen tatt med. Resultatene fra undersøkelsen er gjengitt i tabellen under: Tabell 3.2: Fordeling etter størrelse på hjemkommune i og undersøkelsen Hjemkommune 2002-undersøkelse 2005-undersøkelse under innbyggere 9,7 % 6,3 % innbyggere 56,0 % 46,8 % innbyggere 20,0 % 28,2 % over innbyggere 14,3 % 18,6 % Av tabell 3.2 ser vi at 2005-undersøkelsen har en jevnere fordeling mellom kommunene og at kommunestørrelsen til innbyggere er vesentlig mindre representert til fordel for større kommuner. Landsdel Undersøkelsene har også inndelinger i fylker hvor de videregående skolene ligger. I undersøkelsen er det relativt mange deltakere fra fylkene Østfold, Akershus, Telemark og Nord-Trøndelag. I populasjonen er det stor variasjon mellom fylkene noe som har gjort at vi har valgt å se på inndelingen i landsdeler. I tabellen under er svarfordelingen mellom landsdelene i og 2005-undersøkelsen gjengitt. Tabell 3.3: Landsdelstilknytning i og 2005-undersøkelsen. Landsdel 2002-undersøkelse 2005-undersøkelse Østlandet 78,6 % 57,9 % Sørlandet 0,4 % 4,0 % Vestlandet 5,5 % 8,3 % Midt-Norge 11,0 % 22,5 % Nord-Norge 4,5 % 7,3 % Fra tabellen ser vi at representasjonen fra Østlandet er gått ned og alle de andre landsdelene har økt sin andel av deltakere i undersøkelsen. Dette betyr at denne undersøkelsen i større grad enn 2002-undersøkelsen har en jevnere fordeling mellom landsdelene. I den grad vi har klart å skaffe oversikt over populasjonens tilknytning til de

23 13 enkelte fylkene, synes representasjonen fra 2005-undersøkelsen å samsvare bedre med landsdelsfordelingen i populasjonen. Egen og foreldres arbeidssituasjon Her presenteres en oversikt over deltakernes hovedyrke og hva som eventuelt er årsaken til at de ikke er i arbeid. Vi har også undersøkt hvilken stilling de har de som er i arbeid. Videre har vi sett på hvilket arbeid mor og far har. Deltakernes hovedyrke fordeler seg på denne måten: Tabell 3.4: Deltakernes hovedyrke Hovedyrke 2002-undersøkelsen 2005-undersøkelse Ansatt i offentlig sektor 17,0 % 16,4 % Ansatt i privat bedrift 40,7 % 43,3 % Selvstendig næringsdrivende 7,0 % 9,2 % Ikke i arbeid 31,7 % 15,0 % Annet 3,7 % 16,0 % Denne oversikten viser at 9,2 % av deltakerne i undersøkelsen er selvstendig næringsdrivende (mot 7,0 % i 2002-undersøkelsen). Det er en forholdsvis stor gruppe ikke i arbeid og annet. Disse gruppene omfatter personer som studerer, vernepliktstjeneste, hjemmeværende o.a. Av de personene som ikke er i arbeid er 65,2 % studenter, 12,4 % er arbeidsledig. Av de personene som er i arbeid er 11,2 % ledere, mens 61,8 % er vanlig ansatt. De andre er mellomledere eller har andre stillinger. Det er ingen vesentlig forskjeller mellom fordelingen fra 2002-undersøkelsen, hvis vi ser bort fra svaralternativene "ikke i arbeid" og "annet". Disse to svaralternativene bør ses under ett fordi svarene tyder på at deltakerne ikke har vært konsekvent i hvordan de har besvart disse spørsmålene. Foreldrenes yrkesbakgrunn antas å ha betydning for barnas yrkesvalg. Foreldrenes yrke er gjengitt i tabellen under.

24 14 Tabell 3.5: Foreldrenes yrke. (her har det vært mulig å krysse av for flere alternativer) Foreldrenes yrke Mor Far Ønsker ikke / kan ikke svare 6,1 % 7,7 % Ikke i arbeid 19,2 % 9,9 % Ansatt i offentlig sektor 38,7 % 18,2 % Ansatt i privat bedrift 16,6 % 32,3 % Selvstendig næringsdrivende 10,2 % 22,7 % Annet 6,4 % 6,1 % Tabellen viser at en større andel av mødrene ikke er i arbeid, samt at en større andel mødre arbeider i offentlig sektor, mens fedrene i større grad arbeider i private bedrifter. Oversikten viser også at 22,7 % av fedrene er selvstendig næringsdrivende mot 10,2 % av mødrene. 3.2 Om ungdomsbedrifter I denne delen presenteres funn omkring ungdomsbedrifter. Resultatene viser at 15 % av deltakerne har deltatt i flere ungdomsbedrifter. Disse deltakerne har vi bedt om å svare i forhold til den første ungdomsbedriften de deltok i. I undersøkelsen fra 2002 ble det laget et skille mellom de som hadde deltatt i ungdomsbedrift før og etter Dette skyldtes at entreprenørskap kom inn som et mål i grunnopplæringa i 1997, og ungdomsbedrifter ble et sentralt virkemiddel. Samtidig ble organisasjonen Ungt Entreprenørskap etablert. Deltakelse i ungdomsbedrifter før 1997 er basert på opplysninger som man fikk ved henvendelse til videregående skoler i forbindelse med 2002-undersøkelsen. Det kan også være aktuelt å lage et skille i 2000 ettersom deltakelsen i ungdomsbedrifter tredobles fra skoleåret til skoleåret. Denne oppdelingen viser at 28,1 % deltok i ungdomsbedrift før 1997, 46,9 % av deltakerne i undersøkelsen deltok i ungdomsbedrift i perioden 1997 til 2000 og 21,5 % har deltatt etter Ledelse i ungdomsbedriften 20,2 % av deltakerne i undersøkelsen var ledere i ungdomsbedriften, 30,3 % var mellomleder, 40,4 % var vanlig ansatt og 9,1 % hadde andre stillinger. Gruppen andre stillinger omfatter personalsjef, markedsføringssjef, salgssjef og økonomisjef. Dette betyr at over halvparten av deltakerne var leder eller mellomleder i ungdomsbedriften. Dette har en naturlig forklaring ettersom en ungdomsbedrift kanskje består av seks personer, hvorav en er leder. Videre har de behov for å dekke opp ulike funksjoner