Luster. - eit sentrum for nasjonal dokumentasjon av husmannsvesenet? Prosjektplan - forprosjekt og skisse til hovudprosjekt

Transkript

1 Luster - eit sentrum for nasjonal dokumentasjon av husmannsvesenet? Husmannsplassen Hesteskår Prosjektplan - forprosjekt og skisse til hovudprosjekt Luster Sogelag / prosjektgruppa

2 Bakgrunn for arbeidet Luster Sogelag sitt arbeid med restaurering av husmannsplassen Hestaskår og ei mogeleg freding av plassen var utgangspunkt for å løfta fram den nasjonale historia om husmannsvesenet. I den offisielle historieskrivinga i Noreg, er husmannsvesenet lite påakta, anna enn som ein skugge i biletet av den sjølvstendige, frie bondestanden som samfunnsaktør og nasjonsbyggjar. Trass i at husmennene lenge utgjorde den største folkegruppa i landet, er kunnskapen om ho fragmentert og usystematisert, og med det vanskeleg tilgjengeleg for den som ønskjer å forstå heilskapen i korleis det moderne samfunnet vårt, vaks fram. Luster Sogelag har med dette som utgangspunkt gjennomført eit forstudium og utarbeidd fagrapporten Vi arbeidere er ingen faatallig hær. Målsetjinga er at Luster skal verta eit sentrum for arbeidet med å samla dokumentasjon og kunnskap for å få fram husmannsvesenet i heile Noreg, og det mangfaldet det utgjorde. Fase I Løysingsstudie kva er mogeleg å få til Oppsummering Omfanget og spekter av husmannsplassar sett i relasjon til storgardane gjorde at Luster sogelag i 2011 i samarbeid med Universitetet i Bergen har gjennomført eit løysingsstudie for eit nasjonalt dokumentasjonssenter for husmannsvesenet, og det er utarbeidd ein fagrapport som grunnlag for å arbeida fram den nasjonale historia om husmannsvesenet i Noreg. Rapporten, som har 5 hovuddelar, har ein grundig gjennomgang av ulik faglitteratur og kan kort oppsummerast slik: Fagrapporten presenterer den interessante historia om husmannsvesenet og den store lokalhistoriske innsats og interesse for temaet, og forskinga om husmenn. Men mest av alt avdekkjer den kva vi ikkje kjenner til. Historiene om husmannsvesenet er ein del av norsk og europeisk historie som ikkje har blitt prioritert. Gløymd men ikkje gøymd. Rapporten viser at det finst både forsking og kjelder for å trekkje forsking, formidling fram i lyset. Det vil utvide forståinga av vår eiga samtid og nære fortid. Del 1 er ei kort innleiing som set tonen for to sentrale moment i samband med husmannsvesenet i ei brytningstid i norsk historie, ein kan oppsummere det med stikkorda demokrati og demografi. Dei to korte avsnitta gir ein innfallsvinkel til og indikerer husmennene sin posisjon i akkurat dette sentrale kapittelet av norsk historie, gjerne sett på som overgangen til det moderne samfunnet. Del 2 er hovuddelen og er ein gjennomgang av den historiske forskinga som har blitt gjort på husmannsvesenet, og er samstundes ein gjennomgang av husmennene og husmannsvesenet si historie, frå framvekst til avvikling. Gjennomgangen er delt inn i ulike tema. Del 3 er ein gjennomgang og drøfting av kjeldemateriale som er relevant for å få kunnskap omkring husmannsvesenet. Del 4 omtalar ulike forslag til kva eit tenkt kompetansesenter om husmannsvesenet bør og kan innehalde. Viktige stikkord for eit slikt dokumentasjonssenter bør vere innsamling, tilrettelegging og tilgjengeleggjering av kunnskap om husmannsvesenet for både forskarar, skulevesenet og for allment interesserte. Del 5 av fagrapporten tek kort for seg lokalitetsspørsmålet til eit kompetansesenter, med historiefaglege argument for kvifor nettopp Luster og Indre Sogn er eit særeige område i husmannssamanheng, og kvifor det vil passe seg å opprette eit senter akkurat i denne regionen. 1

3 Husmannsplassar: Det er også utarbeidd ei oversikt husmannsplassar i Sogn og Hordaland basert på innsendte opplysingar frå kommunar. Denne tyder på at det i kulturminnesamanheng hastar med å få ei oversikt over attverande autentiske husmannsplassar. Dette er anlegg som no står for fall. Konklusjon: Prosjektgruppa har konkludert med at det ikkje er grunnlag for at det i denne fasen vert prioritert å arbeida vidare med eit fysisk anlegg. Derimot er det tungtvegande grunnar for å arbeida vidare med ei rekkje oppgåver for å kasta ljos over denne store samfunnsgruppa som nasjonen nesten har gløymt. I dagens samfunn er det viktig å ha med seg denne kunnskapen for å kunna forstå samanhengar mellom fortid notid og framtid. Med utgangspunkt i fagrapporten vert det difor rådd til at det vert arbeidd vidare med eit 3 årig nasjonalt utviklingsprosjekt innan formidling, FoU og forvaltningsoppgåver knytt til husmannsvesenet. Hovudprosjektet skal utformast i eit forprosjekt som skal vera i eit breitt samarbeid med ulike aktørar innan forvaltning, formidling og forskingsverksemd. Fase II Forprosjekt Føremål: Forprosjektet skal utforma eit hovudprosjekt med utgangspunkt i forslaga som ligg i muligheitsstudiet. Dette omfattar m.a. søknader for å få etablert eit hovudprosjekt med ei brei organisatorisk plattform som femner vidt både fagleg og geografisk. Oppgåver: Fagkonferanse i Luster 2012 Forprosjektet startar med ein fagkonferanse for aktuelle samarbeidsmiljø som skal drøfta innhaldet og organiseringa av hovudprosjektet. Aktuelle deltakarar: Sogelag Kommunar Fylkeskommunar Forskingsverksemder Regionmuseum Studietur Studieturen har som mål å finna meir ut om korleis andre land som Skotland og Tyskland formidlar historia om denne samfunnsklassa. Prosjekteigar: Luster kommune Styringsgruppe: Luster kommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Arbeidsgruppe: Luster kommune Luster Sogelag Sogn og Fjordane fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Universitetet i Bergen 2

4 Arbeidsgruppa kan også knyta til seg ressurspersonar som ynskjer å bidra til utforming av hovudprosjektet. Budsjett Tiltak Sum Prosjektleiing , Fagkonferanse , Studietur , Sum , Finansieringsplan Finansieringspart Sum Luster kommune arbeid , Sogn og Fjordane fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune , , Sum , 3

5 Fase III Hovudprosjekt skisse Arbeidsgruppa i Løysingstudiet finn det rett å koma med ei skisse til hovudprosjekt og som er utgangspunkt for arbeidet i forprosjektet. Denne omfattar aktuell organisering og oppgåver. Målsetjingane med hovudprosjektet er: 1. oppleving vera pådrivar for å få fram og bruka husmannsplassane i ein formidlingsstrategi 2. Initiera og driva fram nye forskingsoppgåver relatert til husmannsvesenet. Dette skal m.a. resultera i at den nasjonale husmannssoga vert revidert. 3. Tilrettelegga og etablera ein nasjonal kunnskapsbase om husmannsvesenet. Nasjonal registrering av attverande husmannsplassar med sikte på at eit representativt utval vert sikra for framtida Dette skal gjerast ved å etablera ein nasjonal nettverksorganisasjon for som skal ha som oppgåve å driva fram arbeidet innan kunnskap, formidling og forsking. Organisering Prosjekteigarskap: Det vert rådd til at Luster kommune vert prosjekteigar frå oppstart og har prosjektleiinga. Seinast eitt / to år etter prosjektoppstart skal det vera etablert ein eigarorganisasjon som då skal overta prosjektet og føra arbeidet vidare. Styringsgruppe / Referansegruppe aktuelle medlemer: Luster kommune Fylkeskommunar Eigarar av husmannsplassar Forskingsverksemder Museum Landslaget for lokalhistorie Arbeidarrørsla Riksantikvaren Kommunar Reislivsnæringa Prosjektleiar: Prosjektleiar har ansvar for: Gjennomføring av delprosjekt Koordinering av oppgåver Initiera delprosjekt som skal fylgjast opp av andre føretak sekretær av dei ulike prosjektgruppene Aktuelle oppgåver i hovudprosjektet: Hovudmålsetjing: Etablera ein knutpunktorganisasjon for husmannsvesenet. Organisasjonen skal vera eit nav i lokalt, regionalt og nasjonalt samarbeid som skal løfta fram historia om husmannsvesenet og setja det inn i ein utviklingsstrategi. Eit sentralt mål er å utvikla tiltak som set husmannsvesenet inn i ein regional utviklingsstrategi. Korleis auka kunnskap om husmannsvesenet nasjonalt og regionalt gjennom ulike 4

6 utviklingsoppgåver knytt til opplevingsnæringa. M.a. vil det vera aktuelt å utvikla eit nasjonalt formidlingsnettverk. Hovudprosjektet vert delt inn i 3 prosjektområde med tilhøyrande delprosjekt. Hovudprosjektet har ansvar for å gjennomføra fleire delprosjekt. I nokre delprosjekt ligg ansvar for gjennomføring hjå samarbeidspartar. : 1. Formidling 2. FoU 3. Forvalting og kunnskap Nedafor vert det skissert aktuelle delprosjekt. Kva delprosjekt som skal vidareførast vert avklart i forprosjektet. Prosjektområde formidling Målsetjing: oppleving vera pådrivar for å få fram og bruka husmannsplassane i ein formidlingsstrategi. Delprosjekt Omtale Ansvar / samarbeidpart Husmannsplassen Etablera minst ein husmannsplass i kvart fylke som formidlar husmannsvesenet si historie det aktuelle fylket. I tilknyting til desse husmannsplassane vert det lagt opp til desse tiltaka: Fullføra restaurering av husmannsplassen Hestaskår og Husmannsplassen Hestaskår i Luster vert ein pilotmodell for korleis dette kan løysast. /Luster sogelag etablera informasjonstiltak og utstilling om husmannsvesenet i Luster. Husmannsløype Etablering av digital husmannsløype der både freda Prosjekteigar husmannsplassar, plassar som vert brukt til formidling av sogelag og andre private plassar vert lagt inn i ei digital løype. Område: Sogn, Hordaland, Ottadalen og Valdres. Persongalleri Kjende personar frå husmannsklassen som har utmerka seg i norsk historie og kultur og samfunnsliv Nasjonale husmannsdagar Årleg lokale/regionale tilskipingar med fokus på husmannsvesenet. Koordinering av tilskipingar utforming av årets tema. Lokalhistorisk Årbok Arbeida for at husmannsvesenet vert tema i lokalhistoriske årbøker Prosjektområde FoU Målsetjing: Initiera og driva fram nye forskingsoppgåver relatert til husmannsvesenet. Dette skal m.a. resultera i at den nasjonale husmannssoga vert revidert. FoU kunnskapsutvikling Vera pådrivar og samarbeidspart for forsking på historia om husmannsvesenet Ansvarleg / samarbeidspart Husmannsvesenet si historie Revisjon av husmannssoga: Mål om at det vert sett i UiB / FAFO gang skriving av nytt husmannsverk og at det kjem ut i 2022 hundre år etter Simen Skappel sitt verk. Nasjonal konferanse 2014 Husmenn og kvinner i ljos av Konsekvensar. Prosjektleiing /UiB Tiltaket kan verta krevjande å realisera 5

7 Prosjektområde forvalting og kunnskap Målsetjing: Tilrettelegga og etablera ein nasjonal kunnskapsbase om husmannsvesenet. Nasjonal registrering av attverande husmannsplassar med sikte på at eit representativt utval vert sikra for framtida Delprosjekt Omtale delprosjekt Ansvarleg / samarbeidspart Plassregistrering Registrering av attverande husmannsplassar i Sogn og tilgrensande regionar (Sogn og Sunnfjord, Hordaland, Nord Gudbrandsdalen og Valdres) evt at det vert plukka ut ulike lokalitetar ut frå geografi og omfang. Prosjekteigar / fagmyndigheit: Hordaland fylkeskommune Husmannsplassregister Husmannsarkivet fysisk og virtuelt Husmannsbiblioteket på papir og digitalt Etablera og vedlikehalda eit register (database) over alle husmannsplassar som har eksistert eit husmannsplass register. Pilotprosjekt i ein kommune; Luster. Husmannsarkivet bør også bestå av eit fysisk arkiv med samling av ulike typar materiale, foto, kart, gjenstandar osb. Men først og fremst er det behov for eit virtuelt arkiv eller digitalt arkiv. Sjå dei einskilde oppgåvene under. Det finst ein rikhaldig lokal og regional litteratur om husmenn, husmannsfamiliar og husmannsplassar. Større og mindre artiklar har blitt publisert i mindre opplag og lokalt. Per i dag finst truleg store delar av den lokalhistoriske litteraturen berre lokalt, på eit fåtal enkeltbibliotek. Men det er også publisert ein del nasjonalt og regionalt i bokform og det eksisterer fleire hovud og masteroppgåver. Nokre har husmannsvesenet som hovudtema, men mange har det som side eller underordna tema. Husmannssenteret bør ha som viktig oppgåve å kartlegge og samle fysisk eller digitalt alt som har blitt publisert i trykt form omkring husmannsvesenet. Særleg viktig er det å få samla sentrale forskingspublikasjonar (jfr. Rapportens bibliografi) og forskingslitteratur frå andre nord europeiske land. Den avsluttande perioden av husmannsvesenet er godt dokumentert gjennom fotografi. Det bør opprettast ein nasjonal husmanns fotodatabase, Fylkesarkivet Sogn og Fjordane Prosjekteigar Husmannsfotodatabase I samarbeid med t.d. Maihaugen, Norsk Folkemuseum, Norsk Lokalhistorisk Institutt, andre folkemuseum/ lokalhistoriske miljø Husmannsminne Digitalisering av tidlegare innsamla husmannsminne Norsk Folkemuseum Skulestova Husmanns wiki Utvikling av eit nettbasert undervisingsopplegg om husmannsvesenet for grunnskulen.? I samarbeid med institusjonar for lærarutdanning Studentoppgåver: I tilknyting til arbeidet i dei ulike prosjektgruppene kan det vera aktuelt at det vert utført studentoppgåver. Dette kan vera innan fagområde; historie, arkitektur, landskapsplanlegging, kulturformidling, antropologi. Luster eit modellområde Luster vert eit utprøvingsområde for fleire av oppgåvene som skal gjennomførast i prosjektperioden. Bakgrunn for dette er fylgjande: Luster er ein vidstrekt kommune med mange bygder og grender inst i Sognefjorden, ved ei av hovudferdsels årene mellom Austlandet og Vestlandet. Variasjonane i landskapet er store, frå grøderike område med høg bonitet i fjordbygdene til opne innlandsbygder og dalar opp mot breane 6

8 og det alpine landskapet i høgfjellet mellom vest og aust. For dølafolket på Austlandet var fjorden livsnerva ut i verda, og dei havgåande skipa i vikingtida kunne segla inn til dei inste fjordbotnane. Dei store hovdinggardane på dei grøne nesa i høgmellomalderen var setet for kongens menn, og ein av desse var storgarden på Orneset, med høgendiskyrkja som er eitt av våre fremste verdsarvminne Urnes kyrkje. Dei gode jordbruksbygdene i dei lune fjordbotnane gav grunnlag for makt og rikdom, og gjennom hundreåra etter reformasjonen veks det fram eit lagdelt lokalsamfunn med storgardar, embetsgardar, høgdegardar og husmannsplassar som fører oss fram mot vår tid. I denne utviklinga er Luster i ein interessant posisjon i nasjonal samanheng, som det bygdelaget i Noreg med flest husmannsplassar under dei gode gardane i bygda. Dette er Verdsarvkommunen med den mangfaldige kulturhistoria og her ligg grunnlaget for ei mangfaldig kulturhistorie med særtrekk frå to landsdelar, og ein tek no mål av seg til å setja dette inn i ein nasjonal samanheng. Luster si mangfaldige husmannshistorie med både arbeidshusmenn, bygselhusmenn og strandsitjarar gjer at området vil eigna seg særleg godt som modellområde for fleire av oppgåvene som vert skissert i prosjektet. Husmannsvesenet i Luster gjenspeglar i stor grad spekteret av husmannsplassar nasjonalt unnateke kysthusmannen. Luster sine bygdebøker har ein omfattande dokumentasjon av husmannsplassane noko som er eit godt grunnlag for fleire av oppgåvene det skal gripast fatt i. Prosjektperioden vil visa om det er grunnlag for å arbeida vidare med at husmannssenteret vert etablert som eit fysisk anlegg eller om det er tilstrekkeleg at oppgåvene vert ivareteke gjennom ein fast organisasjon. 7

9 Prosjektmodell - hovudprosjekt: Styringsgruppe Referansegruppe Prosjektleiar Prosjektgruppe Formidling Prosjektgruppe FoU Prosjektgruppe forvalting Medlemer: Kommunar Sogelag Medlemer: UIB FAFO Fylkesarkivet Landslaget lokalhist. Medlemer: Luster kommune Hordaland Fylkeskommune Samarbeid Lokalt Regionalt - Nasjonalt Vera eit knutepunkt i lokalt, regionalt og nasjonalt samarbeid som skal løfta fram historia om husmannsvesenet og setja det inn i ein utviklingsstrategi 8

10 Tidsplanar og milepelar Oppgåver Forprosjekt: Møte styringsgruppe Møte arbeidsgruppe Nettverksmøte regionalt/nasjonalt Prosjektplan hovudprosjekt, søknader finansiering Studietur Oppstart Hovudprosjekt: Drift hovudprosjekt Oversikt prosjektfasar: Oppgåve Fase 1 Gjennomføringsstudie Fase 2 Forprosjekt Fase 3 Hovudprosjekt Prosjekteigar Luster sogelag Luster kommune Luster kommune og vert overført til nasjonal nettverksorganisasjon Samarbeidspartar UiB, Luster kommune Fylkeskommunar, kommunar, UiB, FAFO Fylkeskommunar, kommunar, UiB, RA, Norsk folkemuseum, Norsk lokalhistorisk institutt, FAFO m.fl. Tidsramme Kostnadsramme , , , Finansieringspartar Luster kommune Luster kommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Luster kommune Sogn og Fjordane Fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Norsk kulturråd M.fl. 9