Samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering i Nordland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering i Nordland"

Transkript

1 Samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering i Nordland SALDO 2014

2 SAMFUNNSREGNSKAP FOR LIKESTILLING OG DISKRIMINERING I NORDLAND SALDO 2014 Utarbeidet av KUN senter for kunnskap og likestilling på oppdrag fra Nordland fylkeskommune Foto forside: Rune-André Hovdan 1

3 FORORD Likestilling og mangfold i Nordland en realitet? Kvinners situasjon og posisjon i samfunnet har bedra seg de siste åra. I 2013 feira vi at det var hundre år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Mye har skjedd i denne perioden, men fortsatt står Nordland overfor store utfordringer i tida som kommer. Økt arbeidsinnvandring de siste åra har vært med på å snu befolkningsutviklinga i Nordland til pluss, men medfører også store utfordringer i forhold til inkludering, deltakelse og integrering. Da første fylkestingssak om kvinnesatsing i Nordland ble lagt fram i 2003 viste tendensene at det var skjev kjønnsbalanse i de fleste kommuner, og kvinner var underrepresentert i viktige funksjoner i samfunnet. Nordland har fortsatt en grunnleggende utfordring i forhold til utvikling i folketallet og sammensetning av befolkninga med hensyn til alder og kjønn, og kvinner er fortsatt underrepresentert i mange viktige funksjoner. Fylkestinget vedtok i 2008 en ny sak om kvinnesatsing som fokuserte på kvinner og entreprenørskap, rekruttering, og kulturelt mangfold. I løpet av første halvår 2014 vil Nordlandsforskning ha ferdig sin evaluering av kvinnesatsinga i Nordland i perioden Da vil vi kunne si noe mer om hva satsinga har betydd for fylket. Over halvparten av studentene på universitet og høgskoler i landet er kvinner. Om få år vil kvinner ha høyest utdanning, og dermed besitte en høyere samla kompetanse enn menn. Dette er spesielt viktig for Nordland, da de med høyest utdanning og kompetanse oftest forlater hjemstedet fordi de ikke finner relevant arbeid der. Kvinner etablerer egne bedrifter i mindre grad enn menn. De er derfor i større grad avhengige av å finne seg en jobb i det offentlige eller i en etablert bedrift, noe som gjerne er enklere i sentrale strøk. Nordland fylkeskommune ønsker å motivere kvinner til å bli gründere slik at de kan skape egne arbeidsplasser der de selv ønsker å bo. Fylkeskommunen vil fortsette arbeidet for reell likestilling mellom kjønnene. Det må satses målbevisst på rekruttering av kvinner til ledende stillinger, både i offentlig og privat sektor. Formålet med kvinnesatsinga er at kvinner, uansett etnisk tilhørighet, skal ønske å bo i fylket. Kvinnesatsinga skal også integreres i all kommunal og fylkeskommunal virksomhet og planarbeid. Første gang det ble presentert statistikk for likestilling i Nordland var i forbindelse med Kvinnemeldinga som kom i I samfunnsregnskapet fra 2010 fikk vi en ny presentasjon av situasjonen, med en saldo for å kunne sammenlikne tallene og utviklinga over tid. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft i januar 2009, skal gi personer med nedsatt funksjonsevne diskrimineringsvern på alle samfunnsområder. Tilgjengelighetsloven innebærer blant annet plikt til universell utforming for virksomheter som henvender seg til allmennheten. Dette betyr at løsninger må planlegges ut fra mangfoldet i befolkninga. Målsettinga med fylkeskommunens politikk for universell utforming, er at Nordland skal bli et samfunn hvor det fysiske miljøet er utforma slik at det tas hensyn til hele befolkninga. Nordland fylkeskommune har som mål å være en regional utviklingsaktør for universell utforming. I vårt samfunnsregnskap Saldo Nordland 2014 belyses den faktiske situasjonen i forhold til arbeidet med integrering og likestilling i Nordland. Arve Knutsen fylkesråd for næring 2

4 INNHOLD FORORD INNHOLD UTDANNING OG FORSKNING Utdanningsnivå Videregående opplæring Universitet og høgskole ARBEIDSLIV Sysselsetting Kjønnsdelt arbeidsmarked Deltid er et kvinnefenomen? Kjønn og inntekt Innvandrere i arbeidsmarkedet MAKT OG INNFLYTELSE Kommunestyremedlemmer Ordførere og varaordførere Fylkesting og fylkesråd Ledere ENTREPRENØRSKAP Bygdeutviklingsmidler Nyetableringer Ungt entreprenørskap BEFOLKNING Befolkningssammensetning Innvandrere i Nordland Idrett Korpsbevegelsen UNIVERSELL UTFORMING Tilrettelegging i Nordlands kommuner INDEKS FOR KJØNNSLIKESTILLING I KOMMUNENE SAMFUNNSREGNSKAP FOR LIKESTILLING OG DISKRIMINERING I NORDLAND - POENGBEREGNING 3

5 UTDANNING OG FORSKNING I hele etterkrigstida har det blitt satt inn store ressurser på å bygge et utdanningssystem i Norge som ikke diskriminerer og stenger personer ute på grunn av sosial bakgrunn, kjønn eller bosted. Utbygging av enhetsskolen, med en intensjon om at alle elever møtes i den samme skolen og får de samme muligheter, har vært et sentralt tiltak. Utbygging av et desentralisert system for videregående opplæring og høyere utdanning har vært et annet sentralt satsingsområde. Det har også blitt satt inn store ressurser for å stimulere til utvikling av et mindre kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked. Etter at videregående opplæring ble en rett for alle gjennom Reform 94, har det vært satset mye på å sikre at flest mulig klarer å gjennomføre videregående opplæring med fullført fagbrev eller studiekompetanse. På tross av denne innsatsen er sosial bakgrunn, forstått som foresattes utdanningsnivå, fortsatt den variabelen som, sammen med resultater fra grunnskolen, best kan predikere hvorvidt elever klarer å gjennomføre videregående opplæring eller ta en høyere utdanning. På tross av et stort antall tiltak for å motvirke et kjønnsdelt arbeidsmarked, velger unge kvinner gjennomgående fortsatt tradisjonelt og blant et betydelig færre antall yrker enn menn. Og på tross av stor innsats gjennom en rekke ulike tiltak, sliter mange fylker fortsatt med at en stor andel av ungdommene enten ikke klarer å gjennomføre videregående opplæring eller at de bruker lengre tid enn ønsket og forutsatt. Nordland fylke er, sammen med de andre nordnorske fylkene, blant de fylkene hvor disse tendensene klarest spiller seg ut. På landsbasis er det bare Finnmark, og for enkelte forhold, fylkene på det indre Østlandet, som har større utfordringer. Befolkningen i Nordland har lavere utdanningsnivå sammenlignet med befolkningen som helhet. Avstand til nærmeste høyere utdanningsinstitusjon, grissgrendthet og arbeidsmarkedets sammensetning, er noen av forholdene som påvirker utdanningsnivået. Nordland har mange og små kommuner, spredt bosetting, store avstander og et arbeidsmarked som tradisjonelt har vært preget av primærnæringer og kraftkrevende industri. Historisk sett har dette medført et lavere utdanningsnivå i vårt fylke, sammenlignet med andre fylker, og det er fortsatt tilfellet, noe den påfølgende presentasjon av datamaterialet fra Nordland viser. Som følge av en befolkning med lavt utdanningsnivå, samt også andre forhold som eksempelvis hvordan utdanning verdsettes, og hvilken tilgang det er på arbeidsplasser som ikke krever fagopplæring, har Nordland gjennomgående større utfordringer når det gjelder å motvirke frafall fra videregående opplæring. Utfordringene er størst når det gjelder gutter, der et høyt antall av de som startet videregående opplæring slutter underveis. En mer teoritung skole bidrar til å forsterke andre negative variabler som spiller inn i Nordland, og det er en stor utfordring å gjøre skolen relevant og praksisnær slik at flere ser mening i, og klarer å fullføre sitt utdanningsforløp. Fra nasjonalt hold er det nå i iverksatt en rekke tiltak for å søke å møte disse utfordringene, blant annet gjennom satsing gjennom prosjektet Ny Giv. Jenter er vinnerne i skole- og utdanningssfæren på de fleste felt. De får bedre karakterer i de aller fleste fag i grunnopplæringen, de faller i mindre grad fra innen videregående opplæring, og de er i flertall i høyere utdanning, selv om menn fortsatt er i flertall når det gjelder fullføring av høyere grad (hovedfag, mastergrad og høyere). Unge kvinner og menn velger imidlertid fortsatt tradisjonelt. Kvinner er i klart flertall i utdanninger som fører til omsorgsyrker, og de er i klart mindretall innen ingeniør- og IT-utdanninger. Selv om arbeidsstokken innen høyere utdanningsinstitusjoner fortsatt er dominert av menn i professoratene, er kvinnene også på vei inn i høgskolenes toppstillinger gjennom at de har en forholdsvis høy andel av rekrutteringsstillingene. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet viser seg imidlertid også innen høyskolesystemet i Nordland, der Høgskolen i Narvik med sin lange historie innen tradisjonelt mannsdominerte yrkesutdanninger, har en klart lavere andel kvinner både i toppstillinger og i rekrutteringsstillinger. Selv om Nordland står overfor store utfordringer, er der mange positive trekk. Fylket har lange tradisjoner for et desentralisert og tilpasset system for høyere utdanning, og der er utviklet interessante modeller for tilpasning av videregående opplæring for ungdommer i grissgrendte strøk av fylket. Etableringen av Universitetet i Nordland i 2011 vil kunne ha stor innvirkning både på det generelle utdanningsnivået, men ikke minst på satsing på forskning og innovasjon, noe som er viktige faktorer for en regions utviklingskraft. Etableringen av Universitetet i Tromsø viste hvordan etableringen av en slik institusjon positivt kan forandre sentrale og viktige utdanningsvariabler i et fylke, og man kan håpe på de samme effektene for Nordland som følge av det nye universitetet. 4 Wenche Rønning, seniorforsker, Nordlandsforskning og førsteamanuensis, Universitetet i Nordland. Bodø, mai 2013.

6 UTDANNINGSNIVÅ Flere kvinner tar høyere utdanning enn menn Figur 1.1 Høyeste fullførte utdanning i Nordland etter kjønn, I prosent. Kilde: SSB, Figuren beskriver høyeste fullførte utdanningsløp for befolkningen i Nordland. For de som er registrert med grunnskole og videregående, betyr det at dette er siste stopp i utdanningsløpet. Kort høyere utdanning er høyere utdanning på inntil fire år. Dette inkluderer dagens bachelorgrad og allmennlærerutdanning i tillegg til utdanningsløpene på fire år etter eldre modell. Lang høyere utdanning er utdanninger på mer enn fire år samt forskerutdanning. I Nordland har det vært en positiv utvikling i utdanningsnivået for både menn og kvinner. Denne positive utviklingen har ført til at over 60 % av både menn og kvinner har videregående utdanning eller høyere utdanning, og at andelen av befolkingen som ikke har fullført videregående har sunket fra 59,6 % for menn og 67,6 % for kvinner til 34 % for menn og 35,7 % for kvinner. Andelen med kort høyere utdanning (4 år eller mindre, tilsvarende dagens bachelorgrad eller kortere) har steget markant, og det er flest kvinner som har tatt kort høyere utdanning. Dette henger sammen med at kvinner dominerer yrker som krever nettopp disse utdanningene, som sykepleier- og lærerjobber. 5

7 Figur 1.2 Høyeste fullførte utdanning, landet som helhet, etter kjønn, I prosent, Kilde: SSB, Ser vi på landet som helhet, ser vi at andelen kvinner med høyere utdanning er større enn i Nordland. Det er også en høyere andel kvinner i landet som helhet som tar høyere utdanning. Fremdeles er det menn som har høyest andel lang høyere utdanning, men på sikt vil kvinner antakeligvis ha en høyere andel lang utdanning enn menn. Figur 1.3 Utdanningsnivå 2011, Nordland og landet som helhet. I prosent. Kilde: SSB, Utdanningsnivået er jevnt over lavere i Nordland enn i landet som helhet. Det er en større andel i Nordland som kun har fullført grunnskole eller videregående. Dette peker på utfordringer knyttet til fullføring av utdanning og synliggjør viktigheten av å fokusere på dette i regionale tiltak. Forskjellene mellom Nordland og landsgjennomsnittet gjelder begge kjønn, men peker seg særlig ut i den høye andelen kvinner i Nordland som kun har grunnskole. Som vi ser i figur 1.2 er dette i endring, men likevel verdt å merke seg. Tallene fra SSB finnes også på kommunenivå. Det er en klar tendens til at andelen personer med høyere utdanning stiger med kommunens sentraliseringsgrad, og også har klar sammenheng med arbeidsmarkedet i den enkelte kommune. 6

8 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Jenter får bedre karakterer Figur 1.4 Gjennomsnittlig standpunktkarakter i videregående opplæring, skoleåret 2011/2012, Nordland og landet som helhet. Karakterskalaen er 1-6, hvor beste karakter er 6. Kilde: Utdanningsdirektoratet, Figur 1.4 viser gjennomsnittlig standpunktkarakter for gutter og jenter i videregående opplæring fra skoleåret 2011/2012, både på landsbasis og for Nordland. 7

9 I 2007 var forskjellen på 0,2 poeng. Forskjellen mellom gutter og jenter i skoleåret , var 0,1 karakterpoeng høyere. Dette er et landsdekkende fenomen, jentene får i gjennomsnitt 0,3 poeng høyere karakter enn guttene både i Norge og i Nordland. Den største forskjellen finner man i samfunnsfag i Nordland, hvor forskjellen er på en halv karakter. Forskjellene er mindre nå enn i Standardavviket er redusert fra 0,4 til 0,1 fra 2007 til 2012, hvilket betyr at guttene har en mer konstant forskjell i karakter og at de store avvikene i enkeltfag ikke eksisterer i Flest gutter fra Nordland dropper ut Figur 1.5 Prosentandel elever som ikke fullfører videregående skole, etter kjønn, Nordland og hele landet og I prosent. Kilde: Utdanningsdirektoratets Skoleporten, Det er en overvekt av gutter blant elevene som ikke fullfører videregående skole i Nordland. Over 30 % av guttene i Nordland gjør ikke ferdig videregående opplæring, tross en reduksjon fra Forskjellen mellom Nordland og landsgjennomsnittet er på tre prosentpoeng for både gutter og jenter i Sammenligner vi med tallene fra forrige utgave av Samfunnsregnskapet, ser det imidlertid ut til at kjønnsforskjellene er blitt noe mindre i Nordland i denne perioden. 8

10 UNIVERSITET OG HØGSKOLE Vi velger fremdeles tradisjonelt Andel kvinnelige studenter Høgskolen i Nesna Avdeling for kultur og samfunn 72,4 % 70,3 % 73,1 % Avdeling for natur og realfag 47,5 % 54,2 % 53,5 % Avdeling for pedagogikk og sykepleie 84,5 % 86,1 % 85,2 % Universitetet i Nordland Fakultet for biovitenskap og akvakultur 58,0 % 62,1 % 58,3 % Fakultet for samfunnsvitenskap 70,2 % 67,2 % 68,8 % Handelshøgskolen i Bodø 44,9 % 45,8 % 44,6 % Profesjonshøgskolen 76,8 % 77,8 % 77,6 % Høgskolen i Narvik Avdeling for helse og samfunn 77,8 % 82,3 % 82,2 % Avdeling for teknologi 22,0 % 24,9 % 25,0 % Tabell 1.6 Andel kvinnelige søkere til utdanningsinstitusjonene i Nordland I prosent. Kilde: Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste, De siste tre årene har det vært små endringer i kjønnssammensetningen på de forskjellige fakultetene ved utdanningsinstitusjonene i Nordland. Antallet studenter har totalt sett økt med 604 (DBH, 2013) fra 2010 til Inndelingen av studiene har endret seg noe siden forrige samfunnsregnskap, så tallene er ikke direkte sammenlignbare, se derfor indeksen bakerst. - Figur 1.7. Endring i studentantall siden Kilde: Samordna opptak, Ser man på andelen kvinner ved utdannings-institusjonene i Nordland, har denne holdt seg ganske stabil for Universitetet i Nordland (UiN) og Høgskolen i Narvik (HiN). Andelen kvinnelige studenter ved Høgskolen i Nesna (HiNe) har steget med over 13 prosentpoeng. Dette handler like mye om at antall mannlige studenter har sunket med 70 (24,5 % av antallet mannlige studenter ved HiNe i 2003). Både UiN og HiN har hatt en jevn og positiv utvikling i studenttallene siden 2003, og har i stor grad bevart kjønnsfordelingen på studiene. 9

11 Mannlige professorer, kvinnelige stipendiater Figur 1.8 Kjønnsfordelingen i professor- og rekrutteringsstillinger ved de ulike høgskolene i Nordland. I prosent. Kilde: Universitetet i Nordland, Høgskolen i Narvik og Høgskolen på Nesna, Det er fremdeles en overvekt av mannlige professorer i Nordland. Ser man på utviklingen fra 2009 (se under) til 2013, har det likevel vært en markant framgang i kvinneandelen. Andelen kvinner i professorstillinger var i % på HiN, 14 % på HiNe og 18 % på UiN (daværende HiBo), men er nå hhv. 17,7, 25,8 og 34,8 %. Dette må sees i sammenheng med en overvekt av kvinner i rekrutteringsstillinger på UiN og HiNe, mens HiN fortsatt har fl est rekrutteringsstillinger tilknyttet tekniske fagområder, som fremdeles i stor grad er mannsdominert. Til sammenligning: tallene fra 2009: I prosent. Kilde: Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Narvik og Høgskolen på Nesna,

12 ARBEIDSLIV De menneskelige ressursene I Nordland snakker vi nå om «kampen om arbeidskraften». Nordland ønsker å importere arbeidskraft fra utlandet for å imøtekomme behovet for arbeidskraft, den rette kompetansen. Samtidig utkjemper innvandrere i fylket en kamp for å komme inn i arbeidsmarkedet til tross for svært høg kompetanse. Dette virker som et paradoks. For mange kommuner i Nordland er det innvandring som sørger for at folketallene er stabile. Man trenger innvandrere for å opprettholde befolkningsgrunnlaget og levestandarden. Distriktssentret går så langt som å si at innvandrere er redningen kommunen gir blaffen i, distriktspolitikk og innvandringspolitikk blir ikke sett i sammenheng. På KUN har vi forsøkt å gjøre noe med dette, og gjennom flere prosjekter har vi satt søkelyset på innvandrere, innvandrerkvinner spesielt. Hva skal til for at de får muligheter til å skape det gode liv i Nordland for seg og sin familie? Gjennom våre prosjekter der vi har fokus på innvandrere har vi truffet mange meget kompetente kvinner og menn som gjerne vil ut i jobb. Noen trenger hjelp til å få godkjent den utdannelsen de har med seg, og andre trenger hjelp til finne ut hvordan de kan gå fem for å skaffe seg den kompetansen de trenger for å komme ut i arbeidslivet. Felles for de alle er at uten hjelp til å orientere seg i det ganske så innfløkte norske systemet så blir de sittende på utsiden av arbeidsmarkedet. Og hvilken kompetanse er det de har? I prosjekter på KUN har vi møtt lærere, helsefagarbeidere, sykepleiere alle med det til felles at de har et godt grunnlag for å bidra i det norske samfunnet. For uansett hvor bra det går i det private næringslivet i fylket er det helse og omsorg og offentlig sektor generelt som står for en stor del av den høyt utdannede, kvinnelige arbeidskraften. Og det er jo også her forholdene legges til rette for at privat sektor skal kunne tiltrekke seg og beholde viktig arbeidskraft med mer spesialisert kompetanse. Ved ikke å se og utnytte de mulighetene og ressursene som allerede finnes i befolkningen går samfunnet glipp av en viktig ressurs, og de som kommer hit får ikke bidra, noe som for mange oppleves som svært frustrerende. Dette går utover både selvbilde og livskvalitet, det får også store konsekvenser ikke bare for den som står utenfor arbeidslivet, men hele familien. I Norge baseres familieøkonomien på to inntekter, holdes en eller begge partene utenfor arbeidslivet vil dette påvirke familieøkonomien og levekårene til familien. Dette vil igjen gå utover barna, og vi utvikler et klassedelt samfunn der barn med foreldre som ikke er etnisk norske, eller der den ene forelderen ikke er etnisk norsk, kan risikere å vokse opp i familier med langt trangere økonomiske kår enn etnisk norske familier. Barna som risikerer å vokse opp i trange økonomiske kår fordi en eller begge foreldrene ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, er dagens og morgendagens distriktsungdom. Vil dette være med å skape den tilhørigheten, bolysten eller tilbakeflyttingen som kommunen er så opptatt av for å holde folketallene oppe? I den steinharde kampen om arbeidstakere synes bevisstheten om at man faktisk har en stor uutnyttet resurs å være fullstendig fraværende. Hva om kommuner og næringsliv går sammen om å kartlegge denne ressursen vi har i innvandrere som allerede er bosatt i fylket? I KUN har vi sett at det er forholdsvis enkle tiltak som skal til for å få kartlegge og hjelpe denne gruppa med å finne sin vei inn i arbeidsmarkedet. De viktigste virkemidlene er språkkurs, målrettet mot bransje og utdanningsønske, samt arbeidspraksis. Tenk langsiktig og bredt når det skal rekrutteres, så skal vi nok se at investeringer i menneskelige ressurser gir minst like god avkastning som i industrien. Gunhild Thunem, seniorrådgiver, KUN senter for kun senter og likestilling Steigen, mars

13 SYSSELSETTING Differansen mellom kjønnene minsker Figur 2.1 Prosentandel av personer mellom 15 og 67 år i arbeidsstyrken etter kjønn i Nordland sammenlignet med nasjonalt nivå, 2000, 2007 og I prosent. Kilde: SSB, tabell Merk: Tallene er ikke helt sammenlignbare fra år til år. I 2006 var det en stor omlegging av Arbeidskraf tundersøkelsen, AKU. Fra 2006 ble aldersgrensen for å bli med i AKU senket fra 16 til 15 år. Samtidig ble aldersdefinisjonen endret fra alder ved utgangen av året til alder på referansetidspunktene for undersøkelsen. Det framgår likevel at sysselsettingen i Nordland som i landet for øvrig er lavere for kvinner enn for menn, og at andelen personer i arbeidsstyrken er lavere i Nordland enn i landet som helhet. Utviklingen over tid er også verdt å merke seg. Mens sysselsettingen blant kvinner i landet som helhet har vært forholdsvis jevn fra 2000 til 2012, er det en nedgang fra 67 til 64 % i Nordland. Blant menn har det vært nedgang i sysselsettingen både i Nordland og i landet som helhet, men nedgangen har vært større i Nordland, fra 75 til 69 %. 12

14 Kjønnsdelt arbeidsmarked Figur 2.2 Sysselsatte fordelt etter yrkeskategorier og kjønn for Nordland, sammenlignet med nasjonalt nivå. Årsgjennomsnitt I prosent. Kilde: SSB, tabell Som det framgår av figur 2.2 er kjønnsfordelingen i arbeidsmarkedet i Nordland forholdsvis lik den i landet som helhet. De største avvikene finner vi blant menn i høgskoleyrker og i akademiske yrker, hvor det er en mindre prosentandel menn i Nordland enn nasjonalt, mens det motsatte er tilfelle for primæryrker (bønder, fiskere mm) og håndverkere samt prosess- og maskinoperatører. Også for kvinner er det forholdsvis færre i høgskoleyrker og akademiske yrker i Nordland enn nasjonalt. 13

15 Deltid er et kvinnefenomen? Menn arbeider i større grad i heltidsstillinger enn kvinner. Andelen kvinner som jobber 30 timer og mer per uke, er signifikant lavere enn andelen menn i samme kategori. Dette gjelder både nasjonalt og i Nordland. På landsbasis finner vi at deltidsarbeidet blant kvinner i alderen 20 til 66 år er over 50 prosent i nær 60 kommuner, og bare 23 kommuner har lavere deltidsandel blant kvinner enn 30 prosent. I debattene om deltidsarbeid i forbindelse med kvinnedagen i 2013 ble det stor diskusjon rundt kvinners utbredte deltidsarbeid: Kvinners og familiers rett til å tilrettelegge hverdagen på en måte som passer familiene best, kvinners plikt til å delta i arbeidslivet, konsekvensene av deltidsarbeid for kvinners økonomiske selvstendighet og arbeidslivets ansvar for å tilrettelegge for arbeidstidsordninger som reduserer omfanget av deltid. Det som i liten grad ble diskutert var arbeidsmarkedsforhold i lite sentrale kommuner, menns deltakelse i lønns- og omsorgsarbeid mm. Vi ser av oversikten i figur 2.3 at menn i Nordland i noe større grad enn i resten av landet jobber deltid, og at sentralitet klart påvirker andelen kvinner som jobber heltid. Det må også nevnes at kvinner som jobber deltid i Norge har forholdsvis stor stillingsprosent sammenlignet med gjennomsnittet ellers i Europa. Deltidsmønsteret har også vist seg å være særdeles stabilt over tid, og påvirkes forholdsvis lite av forhold som alder, utdanning og barnehagetilbud. Som det framgår av figur 2.3 (neste side) er det forholdsvis små forskjeller mellom Nordland og landet som helhet hva angår andelen menn og kvinner som arbeider deltid, med henholdsvis 15 % av mennene og 37 % av kvinnene i Nordland, mot 14 og 26 % i landet. Her er imidlertid tallene for hver kommune i fylket tatt med, og vi ser at det er til dels store forskjeller fra kommune til kommune. 14

16 Figur 2.3 Andel sysselsatte menn og kvinner som jobber deltid, i prosent Kilde: SSB, tabell 09293: Grunnlagstall for hver indikator (K). 15

17 Kjønn og inntekt Likelønnskommisjonen valgte i 2008 inntekt som et bedre måleverktøy for reelle økonomiske forhold enn lønn, og da lønnsstatistikken heller ikke er tilgjengelig på fylkes- eller kommunenivå, er inntekt brukt her. For den som er særlig interessert i lønnsutvikling og forholdet mellom kvinners og menns lønnsutvikling henvises det til rapportene fra Teknisk beregningsutvalg, som er tilgjengelige på nettsidene til regjeringen.no, Arbeidsdepartementet. Figur 2.4 Gjennomsnittlig bruttoinntekt, etter kjønn, Nordland og nasjonalt og I kroner. Kilde SSB.no, Tabell: 05661: Inntekter og fradrag fra selvangivelsen for bosatte personer 17 år og eldre, etter kjønn. Gjennomsnitt (kr). De lønns- og inntektsbegrepene som er relevante i denne sammenhengen er hos SSB definert som følger: Inntekt er et videre begrep enn lønn. Foruten inntekt fra arbeid (lønnsinntekt og næringsinntekt) inngår blant annet kapitalinntekter og overføringer (f.eks. bostøtte, barnetrygd, dagpenger under arbeidsledighet, pensjoner fra folketrygden og sosialhjelp med videre). Inntektsstatistikken måler årlig inntekt. Yrkesinntekt (arbeidsinntekt) er summen av lønnsinntekter og netto næringsinntekter. Netto næringsinntekter omfatter inntekt av næringsvirksomhet i jord- og skogbruk, fiske og fangst, inntekt av annen næringsvirksomhet og sykepenger i næringsvirksomheten. Til fradrag kommer årets underskudd i næringen. Lønn er betaling for utført arbeid. Lønnsinntekt. Månedsfortjeneste i alt er hovedbegrepet i lønnsstatistikken. Månedsfortjeneste i alt omfatter kontantlønn, honorarer, uregelmessige tillegg, bonus, provisjon samt syke- og fødselspenger (både fra arbeidsgiver og fra folketrygden). Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedsfortjeneste i alt. Lønnsinntekt er ikke korrigert for arbeidstid (heltidsekvivalenter). 16

18 Figur 2.5 Befolkningspyramide basert på SSB-tabell som viser samlet inntekt i kroner, i gjennomsnitt, for kjønnsog aldersgrupper i Nordland, Kilde: SSB.no. Fra Samfunnsregnskap for Nordland, 2010: Likelønn har vært på den politiske dagsorden i flere tiår. Den gjennomsnittlige lønnsforskjellen på om lag 16 prosent i menns favør, har likevel vært stabil de siste 20 årene. Regjeringen Stoltenberg oppnevnte en kommisjon i 2006 for å gi en samlet beskrivelse av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn og vurdere hva som kan bidra til å redusere lønnsforskjellene. Likelønnskommisjonen leverte sin sluttrapport 21. februar 2008 i form av en NOU 2008:6 Kjønn og lønn. Rapporten inneholdt både en omfattende analyse og en tiltakspakke. Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet, Dette mener likelønnskommisjonen: Forklaringer på lønnsgapet mellom kvinner og menn: 1. Forskjeller i utdanningslengde og alder forklarer svært lite av lønnsgapet i dag. 2. Kvinner og menn har om lag lik lønn i samme stilling i samme virksomhet. 3. Lønnsgapet følger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. 4. Forhandlingssystemet opprettholder stabile lønnsrelasjoner, også mellom kvinner og menn. 5. Lønnsforskjellene vokser i småbarnsfasen. Kilde: Likelønnskommisjonen,

19 Innvandrere i arbeidsmarkedet Figur 2.6 Sysselsetting i Nordland, personer år i alt i hver gruppe. I prosent og Kilde: SSB Tabell: 07285: Sysselsatte innvandrere, etter bosted og landbakgrunn (K). Ser vi på sysselsettingstallene for befolkningen som helhet og for innvandrerbefolkningen i Nordland og i landet som helhet, ser vi at det er forholdsvis små forskjeller fra 2008 til 2012, bortsett fra en 6 % nedgang i sysselsettingen i Nordland for personer med bakgrunn i landgruppe 2. Sysselsettingen har gått noe ned for befolkningen som helhet og for innvandrerbefolkningen med bakgrunn i landgruppe 2, men opp for innvandrerbefolkningen med bakgrunn i landgruppe 1. For landet som helhet er det nedgang i de samme gruppene som i Nordland, mens landbakgrunn 1 er uendret. Om vi deler tallene mer nøyaktig, finner vi imidlertid at det er større forskjeller innad i gruppene, og særlig om man i tillegg deler på kjønn (se figur 2.7). Tallene finnes også på kommunenivå. Om man er særlig interessert, kan man dele tallene inn videre, og dermed få en pekepinn om hvor det er arbeidsmarkeder som gjør at man kan få inkludert og gjort nytte av de menneskelige ressursene som finnes i Nordland. Landinndeling, innvandring (SSB) Gruppe 1: EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2: Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand 18

20 Figur 2.7 Sysselsatte i Nordland og hele landet, etter kjønn og landbakgrunn I prosent. Kilde: SSB Tabell 07285: Sysselsatte innvandrere, etter kjønn, bosted og landbakgrunn (K). 19

21 Flere innvandrere på arbeidsmarkedtiltak i Nordland Figur 2.8 Deltakere på ordinære arbeidsmarkedstiltak, etter innvandringsbakgrunn, todelt landbakgrunn og bostedsfylke. Gjennomsnittstall, første kvartal. I prosent. Kilde: SSB Tabell 07115: Registrerte deltakere på tiltak år, i prosent av bosatte, etter landbakgrunn (verdensregion) og bostedsfylke. Vi ser at Nordland følger utviklingen for landet som helhet hva angår den totale andelen av befolkningen som er på arbeidsmarkedstiltak. Andelen med innvandrerbakgrunn fra landgruppe 2 på arbeidsmarkedstiltak har økt igjen i Nordland etter en nedgang fra , og er nå høyere enn for landsgjennomsnittet. For innvandrerbefolkningen med landbakgrunn fra landgruppe 1 er økningen noe mindre og forskjellene fra landsgjennomsnittet mindre. Også for befolkningen eksklusiv innvandrere er andelen personer på arbeidsmarkedstiltak noe høyere i Nordland enn for landsgjennomsnittet. 20

22 MAKT OG INNFLYTELSE I år er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett. Mye positivt har skjedd på de årene, men jeg lurer på; om Gina Krogh hadde kommet en tur innom i dag - ville hun ikke blitt litt skuffet over at vi tross alt ikke er kommet lenger? Det er med andre ord fortsatt menn som dominerer på sentrale samfunnsarenaer. Arbeidsgivere, offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner har som en av sine oppgaver å jobbe for et samfunn preget av likestilling og mangfold, uten diskriminering. Likestilling og mangfold handler om å kombinere forskjeller slik at bredden i erfaringer og tenkemåter kommer fram på en positiv måte, gjennom gode utviklingsprosesser til berikelse for lokalsamfunn på alle nivå. Når det gjelder kommunestyrene er en av tre kvinner, og hvis vi sier det litt raust, har to av hundre innvandrerbakgrunn. Det er med andre ord fortsatt slik at etnisk norske menn dominerer. Her ligger Nordland på omtrent samme nivå som Norge. Andelen kvinnelige ordførere er gått ned, mens andelen varaordførere er økt og her ligger vi nå foran landsgjennomsnittet. Det er bra, men det er fortsatt et stykke igjen til vi er likestilt. Betyr dette at neste gang er det kvinnene som tar på seg ordførerkjedet, mens mennene tar varaordførerrollen? Det kan se ut til at det mest likestilte vi har er fylkesting og fylkesutvalg, dette bikker sågar i kvinnenes favør. Hva kommer det av? Men heller ikke her er det mange med innvandrerbakgrunn. Når det gjelder ledelse er det fortsatt kun av 100 som er kvinner, med andre ord et stort potensiale med tanke på det likestilte arbeidsliv. Slipper ikke kvinner til, eller vil vi ikke? Kommunene er avhengige av sine innbyggere og arbeidskraft både til seg selv og det private næringsliv. Kampen om arbeidskraften er blitt tøffere og vil bli enda tøffere i årene fremover. Vi må våge å være mer innovative og tenke nye tanker. For å skape gode, vitale og bærekraftige lokalsamfunn, trengs det likestilling og mangfold. De lokale arenaene må oppleves som gode for både kvinner og menn, innfødte og innvandrere. De som får til dette, tror jeg vil bli morgendagens vinnere. Mona Halsbakk, rådgiver KS (Kommunesektorens organisasjon) Bodø, juni

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Hvor er kvinnene i næringslivet?

Hvor er kvinnene i næringslivet? Hvor er kvinnene i næringslivet? En av tre som i dag etablerer enkeltpersonforetak er kvinner. De kvinnelige etablererne velger tradisjonelt, og de er å finne innenfor næringsområder som er typisk kvinnedominerte.

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Veileder 2011 AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKTEN - VEILEDER FOR KOMMUNENE

Veileder 2011 AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKTEN - VEILEDER FOR KOMMUNENE Veileder 2011 AKTIVITETS- OG RAPPORTERINGSPLIKTEN - VEILEDER FOR KOMMUNENE Innhold 1. Bakgrunn...4 1.1 Aktivitets- og rapporteringsplikten...4 1.2 Hvorfor arbeide for likestilling?...5 2. Kriterier for

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

en partner i praktisk likestillingsarbeid

en partner i praktisk likestillingsarbeid en partner i praktisk likestillingsarbeid Agenda: Presentere KUN som samarbeidspartner Presentere kommunens forpliktelser til å fremme likestilling og hindre diskriminering Diskutere sammenhengene mellom

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Utskift av overtidsutbetaling 2007

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Utskift av overtidsutbetaling 2007 Ark.: 490 Lnr.: 000939/08 Arkivsaksnr.: 08/00198 Saksbehandler: Frode Frydenlund LIKESTILLINGSRAPPORT 2007 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Utskift av overtidsutbetaling 2007 SAMMENDRAG:

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 ORIENTERING OM LIKESTILLINGSARBEIDET VED KHIB

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.11.13 ORIENTERING OM LIKESTILLINGSARBEIDET VED KHIB S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.11.13 ORIENTERING OM LIKESTILLINGSARBEIDET VED KHIB Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen om likestillingsarbeidet ved KHiB til orientering

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Tilflytting og rekruttering fra utlandet. Kirsten Hasvoll Mo 8.4.2014

Tilflytting og rekruttering fra utlandet. Kirsten Hasvoll Mo 8.4.2014 Tilflytting og rekruttering fra utlandet. Kirsten Hasvoll Mo 8.4.2014 Hva jeg skal snakke om: Nordland trenger innvandring fra utlandet mer enn noe annet fylke. Offentlig og privat næringsliv trenger flere

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO

Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven. Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Likelønn hva er situasjonen? LDOs erfaringer med loven Lars Kolberg, seniorrådgiver LDO Hovedbudskap (mangelen på) likelønn er to ting Begge deler krever langsiktig, systematisk arbeid Lønnsgapet 14,2

Detaljer

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til

Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens. undersøkelse om veier til Hvorfor kommer noen funksjonshemmede i jobb, mens andre ikke gjør det? Første resultater fra en OECD undersøkelse om veier til utdanning og arbeid Om undersøkelsen Spørreskjema utformet av OECD Oppdrag

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad

Kristian Rose Tronstad Forsker @KTronstad Hvem er innvandrerne som bosetter seg i distriktene, og hvordan få utnyttet den ressursen de representerer i samfunns- og næringsutviklingen? Frøya 20/10-2014. Fagsamling for bolystprosjekter med innvandring

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er Kvinner og menn i Norge 2000 6. De siste tiårene har det vært en tilnærming mellom kvinner og menn både når det gjelder inntektsgivende arbeid og ulønnet husholdningsarbeid. Likevel er det fortsatt store

Detaljer

Kari og Ola Gründer: Likheter og forskjeller forskningsfunn. Elisabet Ljunggren Seniorforsker Nordlandsforskning

Kari og Ola Gründer: Likheter og forskjeller forskningsfunn. Elisabet Ljunggren Seniorforsker Nordlandsforskning Kari og Ola Gründer: Likheter og forskjeller forskningsfunn Elisabet Ljunggren Seniorforsker Nordlandsforskning Entreprenørskap i Norge noen tall Andelen selvstendig næringsdrivende i Norge: Årlig startes

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox

NAV i tall og fakta 2014. Dato: Foreleser: Foto: Colourbox NAV i tall og fakta 2014 Dato: Foreleser: Foto: Colourbox Dette er NAV NAV, 01.06.2015 Side 2 Så mye av statsbudsjettet betalte NAV ut i 2014 Statsbudsjettet: 1 320 mrd. kroner NAV 32% NAVs budsjett: 420

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Likestilling og mangfold

Likestilling og mangfold Likestilling og mangfold Årsmelding 2012 Likestilling og mangfold 1. Kjønnsbalanse Oversikt over ansatte i RFK fordelt på stillingskapittel og kjønn Stillingskategorier Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Rapportering likestilling 2010

Rapportering likestilling 2010 Rapportering likestilling 2010 Vedlegg til årsrapporten Utdanningsdirektoratet har et bevisst forhold til likestilling og arbeider aktivt med å sørge for likestilling mellom kjønn, nedsatt funksjonsevne

Detaljer