Laa Benedicte A. Ender Joachim Hellemsvik Malin Hjerpaasen Daniel Ewald

Transkript

1 Laa Benedicte A. Ender Joachim Hellemsvik Malin Hjerpaasen Daniel Ewald

2 Innhold Innhold Innledning Omfang Og Begrensninger Oversiktskart Registrering & Analyse Skoler & Barnehager Lekeplasser & Friarealer Tilstandsanalyse Av Lekeplasser Fig Mål for kurset Studentene skal: Laa250 Stedsutvikling Fase 1: Analyse Gruppe 7A Øve i arbeid med kreativ idéutvikling og utforming med stedets ressurser som grunnlag; Forstå problemstillinger som berører utviklingen av et sted/ landskap både fysisk, funksjonelt og sosiokulturelt; Ha kunnskap om ulike analysetradisjoner for steder/landskap inkludert ulike teorier som ligger bak tradisjonene; Øve i å vurdere valg av analysemetoder, kildemateriale og presentasjonsteknikk i forhold til prosjekttype og målgruppe; Øve i å gjennomføre en steds-/ landskapsanalyse på et overordnet nivå; Øve i å benytte analysene som arbeidsverktøy i aktuelle planleggings- og forvaltningsoppgaver; Øve i å gjengi romlige situasjoner gjennom ulike visuelle virkemidler i 2D og 3D; Laa250 Stedsutvikling Fase 1: Analyse Gruppe 7A Benedicte A. Ender By- og Regionplanlegging Joachim Hellemsvik Eiendomsfag Innledning I fase én av oppgaven, som er tiltenkt som et grunnlag for videre arbeid med planmateriale, ønsker vi å besvare følgende: - Hvor ferdes barn i Ås sentrum, og hvor oppholder de seg på fritiden? - Hvor er det tilrettelagt for lek og utfoldelse? - Hvor er det eventuell mangel på slik tilrettelegging? I analysen har vi registrert antall og lokalisert eksisterende idrettsplasser, lekeplasser, barnehager og barneskoler i og i nærheten av Ås sentrum, samt konstruert et lokaliseringskart som tydeliggjør disse. Vi har registrert barnetråkk for å danne oss et bilde av hvor barna beveger seg til og mellom de ovennevnte områdene. For å nå dette målet utformet vi dette som en skoleoppgave supplert med en kortfattet spørreundersøkelse, slik at barna ble direkte involvert i prosessen. Samtidig har vi foretatt en tilstandsanalyse av lekeplasser og rekreasjonsarealer for å belyse faktorer som tilgjengelighet, lys- og skyggeforhold, støy, sikkerhet, skjøtsel, samt innhold. I etterkant av vurderingen har informasjonen blitt inkludert i kartgrunnlaget etter en fargeskala. Deretter sammenstilte vi registeringen av antall lekeplasser, barnehager, barneskoler, og tilhørende 200 meters buffersoner med barnetråkket. Dette ga oss informasjon om hvor det er og hvor det ikke er tilrettelagt for barn. Barnetråkk Sammenfatning Fase 1 Innledning Fase 2 Hva Er En Verdifull Lekeplass? Det Miljøpsykologiske Perspektivet Det Pedagogiske Perspektivet De Fire Verdigrunnlagene Det Trygge Det Inkluderende Det Skapende Det Aktive Sammenfatning Fase 2 Kilder & Fagstoff Øve i konseptutvikling; Øve i å lage en visjonsplan; Øve i å formidle visuell romlig analyse gjennom skisser og tekst; Øve i grunnleggende bruk av digitale verktøy til presentasjonsteknikk og til produksjon av presentasjonsmateriale. Herunder øvelse i digital bilderedigering, layout, kartbearbeiding, terrenganalyser samt sol-/skyggeanalyser. Emneansvarlig: Helena Nordh, ILP Lag et planmateriale for kommunen som ivaretar barn og unges interesser i sentrum og de tettstednære områdene Malin Hjerpaasen Landskapsarkitektur Daniel Ewald Landskapsarkitektur I fase to tok vi for oss analysematerialet og innså at vi måtte gå dypere inn i problemstillingen. Vi så for oss en bevisstgjøring av hvilke verdier vi mener er viktige med tanke på tilrettelegging for barn, basert på pedagogisk og miljøpsykologisk forskning. Arbeidet resulterte i et verdigrunnlag vi føler kan brukes i tilrettelegging av områder for barn generelt, og ikke bare i Ås. Vi kom frem til fire sentrale verdier: - Det trygge - Det inkluderende - Det skapende - Det aktive Da vi mener at flere av verdigrunnlagene mangler på de tilrettelagte områdene vi har registrert, konstruerte vi et skissert planforslag for Ås sentrum hvor de er foreslått inkludert. Oppgavetekst, gruppe 7 2 3

3 Omfang og Begrensninger Oversiktskart Geografisk Begrensning (Utsnitt) 1: :30000 Tegnforklaring Kart nr.1 Områdeavgrensing N Vi har besluttet å begrense analysen geografisk til Ås sentrum, grunnet at kommunen har konkrete planer for fortetning: Hovedtyngden av bolig- og næringsveksten skal lokaliseres til Ås sentralområde (Forslag til kommuneplan , p. 6.2, s. 28). Dette tilsier at befolkningsveksten vil øke tilsvarende i dette området. Videre begrenser vi omfanget av registrering til å omfatte idrettsarealer, lekeplasser, barnehager og barneskoler - da vi anser disse som mest relevante i henhold til oppgaven (aktivitetsmuligheter og møteplasser for barn og unge). Vi har besluttet å begrense omfanget av analysen til utvalgte uteområder/utearealer da dette er mest relevant for våre respektive fagfelt. I tillegg, grunnet tidsbegrensning, ser vi oss nødt til å foreta et utvalg av disse områdene for analyse. Innenfor målgruppen barn og unge vil vi fokusere på barn fra 0-13 år, etter diskusjon med gruppe 7B. Gruppe 7B vil konsentrere seg om målgruppen ungdom 13 år og eldre. N Kart nr. 2: Geografisk soneinndeling, som benyttet av Ås kommune. 4 5

4 Lokalisering av barnehager, barneskoler og grønnstruktur, samt tilstandsanalyse av eksisterende lekeplasser. 6 7

5 Registrering - Skoler og Barnehager Registrering - Lekeplasser og Friarealer Skoler & Barnehager 1:15000 Lekeplasser & Friarealer 1:20000 Tegnforklaring Kart nr. 3 Barnehager Barneskoler N Tegnforklaring Kart nr. 4 Grønnstruktur lekeplasser N Det finnes 24 barnehager i Ås kommune, hvorav 8 offentlige og 13 private. Innenfor vår geografiske begrensning er det etablert 11 barnehager; 5 offentlige og 6 private. Det finnes syv offentlige skoler; kommunen har i tillegg en kulturskole for aldersgruppen 4 20 år og en Steinerskole. Innenfor vårt område ligger det tre offentlige barneskoler; i tillegg ligger kulturskolen i sentrum. Antall barn i barnehagen (2009): Antall elever 1-7 trinn (2009): Vi har i vår kartlegging av aktivitetsmuligheter og eksisterende møteplasser valgt å registrere lokaliseringen av barnehager, barneskoler, lekeplasser og tilhørende friarealer. Barnehager og barneskoler har vi valgt å registrere fordi vi er av den oppfatning at slike områder også fungerer som møteplass for barn også på fritiden. Lekeplasser i nærmiljøet fungerer som en sikker møteplass for den yngre delen av vår målgruppe. Med lekeplass menes ethvert areal, opparbeidet eller naturlig, som er tilgjengelig og som er tilrettelagt for barns lek. Registreringen av friarealer er hentet fra kommunens arealplan. Friarealene fungerer som møteplass for den eldre delen av målgruppen. Friarealer definerer vi som store eller små naturpregete områder i byer og tettsteder; områder som skal gi folk naturopplevelser og muligheter for friluftsliv i nærområdet. Vi har valgt å inkludere utendørs idrettsanlegg, eksempelvis fotballbaner, i vår definisjon av friarealer; på grunnlag av at slike områder er viktige i forhold til å aktivisere barn utendørs og gi dem gode friluftsopplevelser. Vi mener at vi med dette utvalget har registrert eksisterende aktivitetsmuligheter og møteplasser som dekker hele målgruppens behov. Ettersom vi erfarer at tilstanden og vedlikeholdet på ulike lekeplasser kan være veldig varierende, har vi valgt å gjøre en analyse av disse. Denne kunnskapen kan gi oss en innsikt i hvilke områder der det er godt eller mindre godt tilrettelagt for møteplasser mellom barn, og videre vil det vise seg i hvilke områder der dette tilbudet bør forbedres. 8 9

6 Tilstandsanalyse av lekeplasser Tilstandsanalyse av lekeplasser Det foreligger for tiden ingen konkret informasjon om tilstanden på lekeplassene i og omkring Ås sentrum. For å kunne vurdere de ulike lekeplassene innenfor vårt område, måtte vi derfor foreta en befaring. Vi gikk til verks med en utformet poenggivende skala der vi vektla følgende punkter; Tilstandsanalyse Lekeplasser 1: : Hvordan type lekeplass er det? Gir den et offentlig eller privat inntrykk? Hva inneholder den av lekeapparater og aktivitetstilbud? 2: Tilgjengelighet. Er plassen tilgjengelig for allmennheten eller kun beboerne rundt? 3: Støy, hovedsakelig trafikk. 4: Vedlikehold og skjøtsel. 5: Lysforhold. Natt og dag, vinter og vår. Er plassene opplyst? Skygger bebyggelse eller vegetasjon mye av plassen? 6: Grønnstruktur. Bruk av naturen, og hvilket inntrykk denne ga. Er plassen iscenesatt eller virker den naturlig? 7: Egnethet for barn; risiko. Finnes det risiko for skade på plassen ved uforsiktig lek? Fallhøyder, tette kratt og uegnet vegetasjon. 8: Sikkerhet og omgivelser. Beliggenhet - ligger plassen eksempelvis nær traffikert vei? Poeng ble gitt etter skala: 1 = mindre god 2 = middels god 3 = god Dyster/Eldor 1. Vurdert til God. Fig. 2. Moer/Brekkeskog. Vurdert til Middels God. Fig. 3. Dysterlia. Vurdert til Mindre God. Fig. 4. Tegnforklaring Kart nr. 5 Mindre god tilstand Middels god tilstand god tilstand Eksempel på poenggivning i analysen: Dyster/Eldor 1 (merket på kart): 1. 3 Preg av offentlighet, huskestativ, sklie, dumpe og sandkasse, utepeis, bord 2. 3 Lett tilgjengelig for barna i boligfeltet 3. 3 Lite støy, ingen biler 4. 3 Godt vedlikeholdt 5. 2 Åpent og mye lys om dagen, men ingen lykter 6. 3 Mye plantet vegetasjon, gressbelagt 7. 3 Godt egnet for barn 8. 3 Flott utsikt i et boligområde, nytt Sum: 23 poeng N Dyster/Eldor 1 Ifølge Forslag til Kommuneplan har kommunale, statlige og fylkeskommunale tilbud gjort det mulig for velforeninger og borettslag å bygge nærmiljøanlegg på dugnad (Kommuneplan ( ), høringsutkast, side 61). I Ås kommune er situasjonen derimot slik at velforeningene i de forskjellige boligområdene ikke bare har mulighet, men hovedansvar for opprettelse og skjøtsel av sine respektive lekeplasser (ref. møte med Ås kommune ). Da mesteparten av arbeidet blir gjort på dugnad, risikerer man at enkelte arbeider uvitende om gjeldende retningslinjer og lover med de juridiske komplikasjonene dette måtte medføre (som i ulykkestilfeller, da personen(e) som sto bak konstruksjonen i utgangspunktet er juridisk ansvarlig; ikke kommune/grunneier)

7 En kartlegging av hvor barna ferdes gjennom registrering av barnetråkk, samt spørreundersøkelse blant elever fra Åsgård skole

8 Analyse - Barnetråkk Analyse - Barnetråkk En sentral problemstilling i vår analyse omfatter følgende: Hvor oppholder barna seg etter skolen? Hvilke aktiviteter er de opptatt av, og befinner disse seg i nærliggende områder? Hvilke veier benytter de til skole og fritid? Registrering av barnetråkk gir informasjon om barns bevegelser og arealutnyttelse; deres vei til skolen, hvor de oppholder seg på fritiden med lek og spill, m.m. I år (2010) ble det publisert en veileder av Norsk Form med mål for øye å inkludere denne typen registrering i planlegging (1). Veilederen poengterer at kommunene har et direkte ansvar for medvirkning fra befolkningen i planleggingsprosessen; barn og unge inkludert, og henviser til plan- og bygningsloven (2). sentrum, som deretter introduserte oppgaven for sine elever. Åsgård skole ble valgt på grunn av skolens plassering i henhold til vår geografiske begrensning av analysen. 43 elever utførte oppgaven; de leverte ærlig og verdifull informasjon som vi deretter har sammenstilt i kart nr 6. Veilederen introduserer to metoder for denne typen registrering: manuelt, hvor barna tegner på et utlevert kart, eller digitalt, via Kart i Skolen - et registreringsverktøy utviklet for dette formålet (3). Tegnforklaring Kart nr. 6 Som en del av vår analyse har vi utformet et kart med tilhørende spørreundersøkelse som en skoleoppgave, for å kunne foreta en manuell registrering av barnetråkk. Dette tok vi med til klasseforstandere for trinn 6 og 7 på Åsgård skole i Ås 1) Fra : «Barnetråkkregistreringer gir direkte kunnskap om hvordan barn og unge bruker nærmiljøet. Hvor beveger de seg daglig og hvilke steder unngår de?(...) Registreringene er viktige fordi de registrerer barn og unges egne erfaringer og meninger. Ved å benytte seg av Barnetråkk som metode, får politikerne mulighet til å ta kunnskapsbaserte valg. Valgene kan vise seg å være både kloke og dristige når byer og steder skal videreutvikles også på barns og unges premisser.» 2) Fra barn-og-unges-interesser-i-planleggingen.html?id= : «I ny plandel av plan- og bygningsloven iverksatt 1. juli 2009 er krav til og virkemidlene for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen styrket. Alle som fremmer planer, private, kommuner, regionale myndigheter og andre offentlige instanser, skal etter loven ta hensyn til barn og unge i sin planlegging, og må legge til rette for gode bomiljøer og gode oppvekst og levekår. (...)Barn og unge er et tema som skal vurderes i konsekvensanalyser. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen» 3) Fra : Barnetråkk, oppgavekart (utsnitt) «Kart i skolen er et gratis webatlas som tilbyr oppdaterte norske kart. I tillegg til grunnkart finner du temakart egnet for bruk i mange fag. Du finner data fra mange offentlige etater, forskningsmiljøer og data spesielt tilrettelagt for skolen. Det er også utviklet undervisningsopplegg som bruker dagsaktuelle data.» Holder du på med en eller flere aktiviteter på fritiden? Antall Prosent JA % Hvis ja, hvilke aktiviteter driver du med på fritiden? Idrett Fotball 18 42% Svømming 6 14% Friidrett 3 7% Annet (Ski, ridning, skating, sykling, turning, kampsport, styrketrening, håndball, løping, sjakk, orientering, tennis og skyting) 20 46% Kunst og Kultur Kunst 4 9% Dans 1 2% Ballett 1 2% Tegning 1 2% Musikk (Gitar, piano, cello, fiolin, trompet, trommer) 15 35% Kor og sang 9 20% Korps 4 9% Annet Speideren 9 20% Hvor mange ganger i uken? Antall ganger i uken % % % Over fire ganger i uken 13 30% Veien til skolen Oppholder seg på fritiden Får ikke lov til å gå Hvordan kommer du deg til de ulike aktivitetene? Antall N Prosent Sykler 33 78% Blir kjørt 12 28% Går 6 14% Hvor leker/spiller du etter skoletid? Åsgård skole 20 46% Kulturskolen 18 42% Ås stadion 17 39% Ås Videregående 7 16% Frydenhaug 6 14% Kiwi 6 14% Ås ungdomsskole 6 14% Universitetet 4 9% Ås sentrum 3 7% Skytebanen 3 7% Skaterampen Ås stadion 3 7% Ski 3 7% Diverse 16 37% Er det noen steder du ikke får lov å gå til? Får gå overalt med tillatelse 13 30% Jernbanen 9 20% Ås ungdomsskole (kveldstid) 4 9% Åsgård skole (kveldstid) 3 7% Annet (Ås videregående (kveldstid), Universitetet, Esso, Kroer, Bjørnebekk, Brekkeveien-blokka, Ås stadion, Maxbo) 12 28% 14 15

9 Sammenfatning Fase 1 Innledning Fase 2 Barnetråkk og Buffersoner 1:20000 Dette kan tyde på at eksisterende tilretteleggelse ikke fungerer som tiltenkt. Analysen av lekeplasser og friarealers tilstand innenfor vårt geografiske område viser at det er betydelige forskjeller mellom de ulike tettstedssonene, men at tilstanden generelt sett er god. Det er mange store, flotte hager i Ås men spørsmål må stilles hvorvidt disse fungerer som møteplasser for barn. inspirere og bevisstgjøre om konkrete tiltak som kan inkluderes i en planprosess og dermed vil øke verdien av lekeplassen som sådan. Vårt mål blir å bevisstgjøre om ulike formål og verdier som både kan og burde ligge til grunne for planlegging og utforming av lekeplasser og rekreasjonsarealer for barn. Underveis har dette ledet oss inn på et kategoriseringsprinsipp, der vi fremmer fire verdigrunnlag: Tegnforklaring Kart nr. 7 Veien til skolen Hvor x antall barn oppholder seg på fritiden (1-22) Hvor x antall barn ikke får lov til å gå (1-10) Hvor noen barn får lov til å gå og noen ikke Lekeplasser med 200 m. buffersone Barneskoler og barnehager med 200 m. buffersone I kart nr. 7 vi sammenstilt informasjonen fra barnetråkket med en buffersoneanalyse av tilrettelagte arealer. Buffersonen er lagt til 200 meter, noe som er en gjennomsnittsavstand barn beveger seg fra et nærområde til en lekeplass/ rekreasjonsareal (1). Det fremgår av kartet hvilke områder som er tilrettelagt for barn - de grønne sirklene er lekeplasser, de blågrønne skolegårder/barnehager. Kartet viser derimot ikke hvor god denne tilretteleggelsen er. Som et representativt utvalg viser våre undersøkelser at barna i Ås sentrum er svært aktive, med et variert fritidsprogram av ulike aktiviteter opptil fire ganger i uken.vi kan også tyde fra vårt N Dyster/Eldor materiale at de fleste har kort vei til skolen, men at det er lang vei til de populære fritidsaktivitetene. Vi kan derfor si at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom tilrettelagte arealer og barnas interesser. Eksempelvis har de yngste barna i Dyster/Eldor-området fire tilrettelagte områder, men populære områder, som de eldre barna interesserer seg for (f.eks. Ås stadion) er langt unna. Vi ser at flere ikke får tillatelse til å oppholde seg på enkelte områder på kveldstid, selv om disse er tilrettelagt for dem (f.eks. Ås videregående og Universitetet) I tillegg ser vi at de færreste oppholder seg i Ås sentrum utenom skoleområdet (inkludert Kulturskolen) på fritiden. Vi ser også at utearealer for lekeplasser og skolegårder har tilsynelatende like kriterier for utforming. Dette har ledet oss til å tro at den sikre standarden er gjeldende for majoriteten av tilrettelagte arealer for barn, noe vi anser som snevert - derfor ønsker vi i neste fase å fremme andre, viktige verdier, gjennom studier av relevant forskning. FASE 2: Konsept og planforslag I fase én registrerte og analyserte vi altså lekeplasser og deres tilstand. Vi så også hvor barna i vår målgruppe beveger og oppholder seg på fritiden, og vi spurte oss selv om eventuelle mangler ved tilretteleggelsen kan være årsaken til at så få oppholder seg f.eks. i Ås sentrum på fritiden. Vi innså imidlertid at vi måtte gå dypere inn i problemstillingen enn å simpelthen spekulere i antall tilrettelagte og ikke tilrettelagte arealer. Vi vet hva mange av barna driver med av aktiviteter, men hvordan kan dette implementeres i eksisterende og nye arealer? Hvordan kan slike arealer planlegges med det formål å ivareta barns interesser, men samtidig bidra til variert bruk og dermed økt verdi? Hva er en verdifull lekeplass for barn? I fase to har vi studert forskning innen miljøpsykologi (Pia Björklid) og pedagogikk (Ellen Holst Buaas) for å oppnå en forståelse av ulike syn på verdifulle tilrettelagte områder. Med utgangspunkt i denne forskningen ønsker vi å - Det trygge - Det inkluderende - Det skapende - Det aktive Vi har forsøkt å visualisere disse ved bruk av inspirasjonsbilder og illustrasjoner, og foreslår samtidig hvordan verdiene kan kombineres i et planforslag. Ved inkludering av elementer tilknyttet de ulike verdigrunnlagene i utarbeidelsen eller utbedringen av plassene, vil disse oppnå et særpreg som vi tror kan øke stedsidentitet samt ivareta et bredere spekter av barns interesser. 1) Fra artikkel av Thorén, Kine H., How can planning contribute to a more physical activity friendly environment? - Barn og eldre er de befolkningsgruppene som hyppigst bruker utendørs arealer, til tross for at disse gruppene er de minst mobile. Denne mangelen på mobilitet gjør at de er avhengig av en trygg tilgang til rekreasjonsarealer nær hjemmet. Hvis man tar fysisk aktivitet som et utgangspunkt burde rammeverket være hjemmet, med rekreasjonsarealer og lekeplasser som er trygge å nå derfra. Ifølge Grahn (1993) blir bruken av utendørs arealer redusert med 56% hvis det ligger mer en 500 m unna hjemmet. Grahn antar at den kritiske distansen mennesker beveger seg for å komme til utendørs arealet ligger på ca 7-8 min gåavstand. Andre forskere har vist en grense på ca 20 min gåavstand (Bennett 1980). Hvis man oversetter tiden målt i minutter til meter, fant Statens Planverk (1975) i Sverige ut at eldre mennesker og små barn beveger seg ca. 200 m. på 10 min, mens en ung og fysisk frisk person kan løpe en distanse på 1 km på den samme tiden

10 En diskusjon om verdier av lekeplasser og friarealer for barn med utgangspunkt i forskning innen miljøpsykologi og utendørspedagogikk 18 19

11 Det Miljøpsykologiske Perspektivet Det Miljøpsykologiske Perspektivet Barn leker overalt. Fig. 6. Barns erfaringer må tas på alvor. Fig. 8. Fig. 9. Spennende lekeplass på Islands brygge, København. Fig. 5. Fig. 7. Fig. 10. Fig. 11. Pia Björklid er professor i pedagogikk innen miljøpsykologisk forskning ved Pedagogisk institutt ved Stockholms Universitet. I en av hennes artikler, Barns utemiljö ett utvecklings och miljöpsykologiskt perspektiv, tar hun for seg hvilke miljøer barn trives best i, basert på analytiske prosjektarbeider. Definisjon på miljøpsykologi Björklid definerer miljøpsykologi som et tverrfaglig forskningsfelt omfattende ulike disipliner og forskningsområder, f. eks. urban planlegging, arkitektur, kulturgeografi, pedagogikk, psykologi, sosiologi, antropologi og biologi. Miljøpsykologien legger vekt på det fysiske miljøets kulturelle, sosiale og urbane forutsetninger for blant annet lærings- og utviklingsprosesser. Det miljøpsykologiske forskningsfeltet har utviklet seg fort, ikke minst gjennom analyse av og streben etter å finne løsninger på ulike urbane problemer, hevder Björklid. Björklid forklarer at individet påvirkes av sitt miljø i utviklingen, både sosialt og fysisk. Denne påvirkningen varierer med individets egenskaper. Dermed får samme miljø ulik effekt på ulike individer, samtidig som ulike miljøer kan gi samme effekt på ulike individer. Miljøet oppleves ikke på samme måte av alle individer fordi hver og en konstruerer sin egen omverden. Barn leker overalt Björklid konstaterer at barn leker overalt. Utifra hennes tidligere studier om barns uteaktiviteter forteller hun at barn ikke nødvendigvis bare leker der det er tilrettelagt, som på lekeplasser og slikt, men også i trafikken - hvor det overhodet ikke er tilrettelagt for dem. Det viser seg også at barn liker best å leke i sitt eget nærmiljø, mer spesifikt nær sitt eget hjem - men barn leker ikke nødvendigvis i tilrettelagte arealer her heller. Dersom man spør barn selv, foretrekker de å forbedre kvaliteten og sikkerheten i sitt nærmiljø fremfor å anlegge lekeplasser. Realiseres dette vil barna kunne bevege seg mer fritt rundt ute på egenhånd og vil få mulighet til å leke der de selv vil. Barn vil være en del av samholdet, og ikke utestengte fra voksenlivet, påpeker Björklid. En slutning vil være at det er nødvendig - men ikke tiltrekkelig - med fysisk tilrettelegging. Man må også tilrettelegge for sosialt samvær, hvor mennesker i alle aldre kan oppholde seg sammen. Det største hinderet for at barn ikke får muligheten til å bevege seg fritt er trafikken, påpeker Björklid. Et annet relatert problem er forurensing og støy. Alt dette er med på å krympe barnas utemiljø. Senere studier, likeså internasjonale (f. eks. Horelli, 1998), hvor barn har blitt spurt, bekrefter dette. Å få påvirke Barn og unge har rett til å få påvirke i spørsmål som angår dem. En forutsetning for en slik innflytelse og delaktighet er at deres kunnskaper og erfaringer erkjennes og respekteres. Dette kan omgivelsene forsterke eller motvirke. Björklid stiller spørsmålet; hvilke områder finnes hvor barn har kunnskap og hvor deres genuine kompetanse anvendes? Svaret refererer til at flere forskere deler meningen om at barn og unge er eksperter på sitt eget miljø og har kunnskaper og erfaringer som voksne mangler. Björklid begrunner viktigheten av barn og unges påvirkning ved å henvise til utviklingen og gjen- nomføringen av barnevernkonvensjonen. Her pålegges det å utføre barnekonsekvensanalyser i statlige beslutninger som berører barn. Det foreligger alarmerende tendenser sørover i Europa, dokumentert i Italia, hvordan det moderne samholdet begrenser barns hverdagsliv, skriver Björklid. I Norden har det blitt ytret bekymringer om hvorvidt fortetting i byene vil innebære forverringer av barnas livsvilkår. Gjennom å studere og jamføre barns utemiljøer i store byer vil vi ikke bare vise de risikoene ulike miljøer skaper, men også vise hvilke muligheter til bærekraftig utvikling ulike miljøer kan bidra til. Videre studier til Björklid og Nordström (2006) har vist at utemiljøer spiller en stor rolle i barnas hverdagsliv og at barn har tydelige forestillinger om hva som er viktige kvaliteter i utemiljøene. At barn trenger et godt fysisk oppvekstmiljø er like viktig som de psykososiale aspektenes betydning for barns læring og oppvekstvilkår. Den gjennomsyrer også forskning om barns læring

12 Det Pedagogiske Perspektivet Det Pedagogiske Perspektivet Byggelekeplass Fig. 12. Fig. 15. Fig. 16. Fig. 13. Fig. 14. Fig. 17. Adventure playground Fig. 18. Ellen Holst Buaas er høyskolelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning i Trondheim. Hun har lang praksis fra arbeid i barnehage og kursvirksomhet knyttet til temaene natur, kultur og kreativitet. At man bør få et bevisst forhold til ens omgivelser fra ung alder av, er et sentralt tema i Ellen H. Buaas sin bok Med himmelen som tak (Universitetsforlaget 2009). Hun hevder at slik bevisstgjøring vil gi utslag for barnas fremtidige holdninger. Boken er sentrert rundt utendørspedagogikk, og legger vekt på at barns utvikling er avhengig av et kvalitativt utemiljø. Utendørspedagogikken Det fysiske miljøet blir en kilde til kunnskap i en langsiktig pedagogisk prosess, konstaterer Buaas. Kunnskap blir livløs og overfladisk om den ikke blir konfrontert med erfaringer fra virkeligheten utenfor det tradisjonelle klasserommet. Aktivitet og læring i uterommet gjør at mange sanser mobiliseres samtidig. Dette gir et større grunnlag for indre motivert læring og aktiviteter tilpasset læringsnivå, hevder hun. Buaas trekker fram skog, fjell og fjære som egnede miljø for utendørspedagogikk i et skapende perspektiv - men hun mener også at det kan ligge uante muligheter i allerede etablerte skolegårder og lekeplasser. Holdningsendring Et økende fokus på barns arenaer utendørs har ført til et kommersielt marked for ferdigproduserte løsninger med et sterkt fokus på sikkerhet, tilpasset skolegårder og lekeplasser. Dette bør vi etter min mening stille oss kritiske til, skriver Buaas i sin bok. Disse ferdigproduserte og sikre løsningene kan gjøre uteområdene både statiske og opplevelsesfattige, og på den måten hemme barnas egen kreativitet mener hun. Sikkerhet bør ikke ivaretas kun gjennom de fysiske rammene, men også gjennom at vi voksne, ved å være tilstede, lærer barn å takle de ulike utfordringene som de stilles ovenfor. Barns kreativitet Kreativitet vil si å bringe fram noe, eller skape noe som ikke har vært der før en idé, en oppfinnelse, et bilde, en skulptur osv. Kreativitet både oppstår og uttrykkes i samspill mellom individet og omgivelsene. En forutsetning blir da at omgivelsene lar seg påvirke på en måte som kan stimulere kreativiteten hos barna. Foruten å ta de sosiale forholdene i betraktning, må det også inkluderes fysiske faktorer, både inne og ute. Gleden i læring hos barn finnes ofte i leken, og mye tyder på at barns utelek har en positiv påvirkning på utviklingen av barns kreativitet. I boka Forming hva og hvorfor? (1989) Peker Haabesland og Vavik på at barn i skapende arbeid med materialer har mulighet til å være kreative på et tidlig stadium fordi det handler om utfordringer i konkrete materialer i barns nære omgivelser ofte naturmaterialer. Barn skal ikke bare sosialiseres gjennom ren tilpasning, men gjennom å sette sine egne spor, erobre sine egne områder på sin måte. Barn vil skape noe Vi voksne har en oppfatning av at faste rom og oppdeling gir barna en opplevelse av trygghet og avgrensning, skriver Buaas. Men barn vil også ha muligheten til å avgrense selv; finne sine egne rom under busken, eller bordet, inni et skap, bak en stein osv. Barn er også forskjellige. Noen er trygge og kreative, mens andre er mer engstelige og initiativløse. Buaas peker på at det finnes et bredt spekter av atferdsmønstre og personlighetstyper. Dette betyr at man bør finne en god balanse mellom åpne og mer strukturerte løsninger. Romkompleksitet Romkompleksistet går ut på å beskrive kvaliteten av det fysiske rommet ut i fra de mulighetene for lek det gir. Jo mer typer av lek de forskjellige kombinasjonsmulighetene kan inspirere til, jo mer kompleks anses romenheten å være. Denne kompleksiteten er også knyttet til lekematerialenes grad av manipulerbarhet. Det er det uferdige, ikke-forhåndsdefinerte, ikke-fastboltede, ikke-entydige osv. Eksempler er den engelske adventure playground (fig. 18.) eller den danske byggelekeplassen (fig. 12, 14). Disse gir barn gode muligheter til å sette sine egne spor, skape sin egen historie og identitet

13 En kategorisering av lekeplassers mulige særpreg og stedsspesifikke elementer knyttet til disse, basert på ulike verdigrunnlag 25 26

14 Det Trygge Det Inkluderende Den trygge lekeplassen. Den inkluderende lekeplassen. Med en trygg lekeplass mener vi en plass som er oversiktlig og trafikksikker, med lite støy og forurensing, i tillegg til lekestativer og installasjoner som ikke fører til skade på barna. Disse lekeplassene blir utformet med lav fallhøyde, myke flater, få skarpe kanter, ingen løse tau eller små gjenstander som barn kan putte i munnen. En slik tilretteleggelse er beregnet på de yngste barna. Trafikk er en av de største utfordringene for at barn kan utfolde seg trygt. De trygge lekeplassene bør derfor plasseres i trafikksikre og oversiktlige omgivelser, slik at foreldrene kan la barna leke på egen hånd, men samtidig ha kontroll. Barn føler seg trygge nær hjemmet, derfor er det viktig å tenke på sikkerhet i barns nærliggende lekeområder. Björklid nevner i sin tekst at barn ikke nødvendigvis leker der det er tilrettelagt - løsningen med å etablere en typisk sikker modullekeplass vil derfor ikke være fullstendig. Man må fokusere på å bedre sikkerheten på etablerte områder hvor barn oppholder seg som helhet, og ikke kun innenfor små, avgrensede soner. Dette gjør at barna vil oppleve en større grad av valgfrihet og frihetsfølelse. Trygghet vil alltid spille inn og må sees i sammenheng med de tre andre verdiene. Ut fra våre observasjoner har verdien trygghet fått størst betydning for utformingen av lekeplasser og skolegårder i Ås, men dette på bekostning av andre viktige verdier (se det inkluderende, det skapende og det aktive). Med inkluderende lekeplass menes en plass med tilretteleggelse for sosialt samvær mellom ulike aldersgrupper. Disse lekeplassene får dermed en økt verdi som møteplass. Björklid påpeker at barn vil være en del av samholdet, og ikke utestenges fra voksenlivet. Målet er at barna her skal få lov til få være en del av det sosiale miljøet. En inkluderende plass attraktiv for flere aldersgrupper må inneholde interessante program for både voksne og barn av ulik alder. Dagens tendens er en grov oppdeling av de ulike aldersgruppene. Lekeplasser blir ofte tilrettelagt for de yngste barna, og fungerer dermed dårlig som møteplass og samlingspunkt for større grupper. Eldre barn vil føle at plassen er uinteressant. Det bør legges til rette for samlende program og aktiviteter. Eksempler på dette kan være nærliggende kaféer og lignende, hvilket er ypperlige samlingspunkt for unge og eldre. Andre eksempler på inkluderende elementer kan være sittegrupper, scene, ulike spill som sjakk og bordtennis, m.m

15 Det Skapende Det Aktive Den skapende lekeplassen. Den aktive lekeplassen. Grunntanken bak den skapende lekeplassen, er å se på muligheten for å la enkelte lekeplasser ha fullt fokus på utendørspedagogikken og utviklingen av barns kreative evner. Med bakgrunn i Ellen Holst Buaas sin forskning, beskrevet i boken Med himmelen som tak (Universitetsforlaget 2009) mener vi dette er viktig å sette i sammenheng med prosjektering av lekeplasser. Vi mener at det er viktig å rette et fokus på det Buaas skriver om de ferdigproduserte løsningene med hovedfokus på sikkerhet, som i stor grad dominerer landskapet på dagens lekeplasser. Selv om disse tilbyr trygghet, er vi av lik oppfatning som forfatteren; det at uteområdene kan oppleves som både statiske og opplevelsesfattige for målgruppen. Denne utviklingen mener Buaas at kan virke hemmende på utviklingen av barns kreativitet. At barn har et grunnleggende behov for å sette sine egne spor og skape sine egne rom er et viktig poeng i Buaas sin forskning. Det er derfor viktig at en lekeplass med fokus på muligheten til å skape, består av materialer som åpner for en slik bruk. Dette kan for eksempel være at elementene som lekeplassen består av, i seg selv er flyttbare slik at barna kan sette sammen og bygge sine egne rom å leke i. Her kommer det pedagogiske aspektet inn, med mål om læring og utvikling av kreativ tankegang, samt grunnleggende ferdigheter som balanse og motoriske evner. En inspirasjonskilde for denne grunntanken har vært måten naturen innbyr til lek på. Her er ikke tilretteleggelsen all verden, men barn vil finne seg til rette og skape seg lekeplasser av trestokker, kvister og steiner. Tanken er at når ikke alt er tilrettelagt og boltet fast, oppstår en type kreativ lek som det er viktig å ikke glemme i planleggingen. Denne typen lekeplass er i hovedsak egnet for barn som i en viss grad kan ta vare på seg selv. Ved å gjennomføre en barnetråkkanalyse i oppgavens første del erfarte vi at barna i Ås er svært aktive på fritiden, og at over halvparten av dem driver en eller annen form for idrett. Det viste seg også at flere har til dels lang vei til områder der de kan drive med disse fritidsaktivitetene. Spesielt de yngste har behov for å ha kort vei til slike tilrettelagte områder, ettersom de verken kan eller har tillatelse til å bevege seg for langt hjemmefra. Vårt hovedformål med den aktive lekeplassen, er å fremme spill, idrett, aktivitet og lek tilrettelagt for de minste barna, samtidig som plassen også er egnet for eldre barn. Vi mener at det er nødvendig med egne lekeplasser dedikert til dette formålet for å dekke et behov som i følge vår analyse er stort for mange barn i Ås. På slike lekeplasser ser vi for oss en tilretteleggelse som for eksempel består av et gummiasfaltert område der det går an å spille basket, dødball, fotball og andre aktiviteter, på et relativt mykt underlag. Ballbinger er et godt alternativ som tar liten plass og som åpner for mange alternativer for idrett og lek. På steder der man har et større areal å arbeide med ser vi for oss å legge til rette for flere ulike aktivitetsgrupper på samme plass, som for eksempel en ballbinge med tilretteleggelse for rullebrett og andre aktiviteter rundt. Får man samlet flere ulike aktiviteter på ett sted, vil lekeplassen kunne fungere som møteplass for barn som driver med ulike aktiviteter og ellers ikke ville møttes på fritiden. På mindre områder vil det være med hensiktsmessig å fokusere på én type aktivitet, for å optimalisere tilretteleggelsen av denne

16 Sammenfatning Fase 2 Sammenfatning Fase 2 Kulturskolen Barkveien/Raveien har blitt gågate og markedsfunksjonen har blitt et varig element heller enn en midlertidig happening under Ås Mart n. Et område fritt for trafikk vil øke tryggheten for barn betraktelig. I punkt 6 tydeliggjøres det aktive med en volleyballbane som kan brukes av barn og unge i alle aldre. På mange måter kan dette ses på som en innsnevring av oppgavens større idégrunnlag, men ut i fra oppgavens rammer ser vi oss nødt til å presentere en komprimert løsning på denne måten. Våre fire verdier blir fundamentet i et planforslag, derfor hadde det vært optimalt å utvikle et planforslag for hvert enkelt verdigrunnlag - men vi innså at dette ble for omfattende innenfor vår tidsbegrensning. Samtidig er det gyldige grunner til å ta for oss Ås sentrum, ettersom kommunen ønsker å gjøre området mer attraktivt. Området har også gode forutsetninger for å kunne brukes; det er store arealer, strategisk plassert, og det er allerede noe tilrettelagt for barn og sosialt samvær. Under vår barnetråkkanalyse gjort på Åsgård barneskole, fikk vi vite at veldig få av barna vil oppholde seg i semtrumsområdet på fritiden. Grunnene til dette kan være så mangt, men vi konkluderer med at hovedproblemet er mangelfull tilretteleggelse. Ut fra analysen vi har utført og forskningen vi har studert kan dette være grunnet forstyrrende trafikk, ingen tilretteleggelse for fysisk eller kreativ aktivitet, samt at et mangfoldig sosialt miljø utover skole, barnhage og jobb ikke eksisterer. Våre fire verdier er alle viktige i arbeidet med å tilrettelegge områder for barn opp til 13 år. For å skape særpreg og variasjon ved ulike mindre lekeplasser mener vi spesifikke verdigrunnlag burde være førende. I dette eksemplet har vi vist konkrete alternativer på hvordan verdiene også kan kombineres innenfor et større område. Eksempler på verdigrunnlagene i Ås sentrum. Ås sentrum vinterstid. Ettersom vår oppgave går ut på å ivareta barns interesser i Ås sentrum, vil vi forsøke å integrere våre verdigrunnlag i eksemplet over (fig. 19). Punkt 1 er en transformasjon av eksisterende lekeareal til et mer inkluderende program: Her har vi plassert et amfi, og dagens scene, lokalisert ved siden av rådhuset, har blitt flyttet og omskapt. Området kan knyttes opp mot kulturskolens aktiviteter, det kan f.eks. brukes til å fremføre skuespill, utstillinger, etc. En livlig kafé tar plassen ovenfor i bruk som uteservering, og som helhet vil området oppnå en økt sosial verdi. Punkt 2 omfatter en klynge av vegetasjon samt et areal forbeholdt ballspill. Området i dag har store, uutnyttede plenarealer. Disse arealene kan også nyttes på Ås-beboernes eget intiativ. Punkt 3 viser en alternativ utnyttelse av areal dersom parkeringsplassene her blir fjernet eller relokalisert. Offentlige oppholdsrom og aktiviteter som bordtennis er skissert. Uteserveringen til eksisterende restaurant får et større potensial. Punkt 4 viser som punkt 3 alternativ utnyttelse av arealer tidligere forbeholdt parkering. En setting som tidligere har vært tilstede midlertidig - konsertscene midt i sentrum. Punkt 5 viser et bilfritt sentrumsområde, hvor 31 Laa250 / Fase 2: planforslag / Gruppe 7A Laa250 / Fase 2: planforslag / Gruppe 7A 32

17 Kilder & Fagstoff Kilder & Fagstoff Internettsider: Skolefritidsordningen-SFO.html?id= Kommuneplanen for Ås kommune, arealdelen, nettbasert ( Regjeringen.no kunnskapsdepartementet /stmeld-nr /9/6.html?id= Klokken 14.55, :00 Muntlige kilder: Møte med Ås kommune, mandag Møte med klasseforstandere ved Åsgård barneskole, tirsdag Kartmateriale: Mottatt av emneansvarlig Bilder Fig Fig Foto av lekeplasser tatt med kamera på befaring fredag og mandag Ender Fig Fig Fig Fig Fig Fig Fig Fig Fig lag-fylkeskommune.html?id= Fig Fig Fig bly-never-played-as-a-kid/ illustrasjoner: Forside fritt tegnet etter foto av Ruth Woods, hentet fra html?id= Det trygge, fritt tegnet etter foto fra - Det inkluderende, fritt tegnet etter foto fra - html Det pedagogiske, fritt tegnet etter foto fra - Det aktive, fritt tegnet etter foto fra - Fagstoff og veiledere: Rådmannen Ås kommune, Forslag til kommuneplan , Ås kommune, 2010 Norsk Form med departementer, Barnetråkk veileder 2010-registrering av barn og unges arealbruk, Norsk Form (digital versjon), 2010 Buaas, Ellen H.: Med himmelen som tak, Universitetsforlaget s. Björklid, Pia: Barns utemiljö ett utvecklings- och miljöpsykologiskt perspektiv Klokken 14.55,

18 Laa250 - Stedsutvikling Gruppe 7A Benedicte A. Ender Joachim Hellemsvik Malin Hjerpaasen Daniel Ewald