MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Kommunestyret. Med dette innkalles til møte på

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Saksbehandling i hht saksliste Orientering ved ordfører Orientering ved rådmann Roa, Jenny Eide Hemstad Fagleder Kopi legges ut på Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 44/13 Sak 45/13 Sak 46/13 Sak 47/13 Sak 48/13 Sak 49/13 Sak 50/13 Sak 51/13 Sak 52/13 Sak 53/13 Sak 54/13 Sak 55/13 Referater og orienteringer - Kommunestyret gangs offentlig ettersyn - detaljregulering for Bislingen naturhotell Klage på kommunestyrets vedtak K-sak 15/13 Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen, Plan-ID Revisjon av kommuneplan for Lunner , Samfunnsdel og arealdel Merknadsbehandling Helhetlig løsning for Frøystad P208 - Idrettshall og barnehage Harestua Etablering av midlertidige modul i Eventyrskogen barnehage og fast modul i Kalvsjø barnehage Utvidelse SFO Lunner barneskole/prosjekt 308 Samhandlingsreformen for Lunner og Gran Interkommunalt samarbeid eller i egen regi Høringsdokumentet - delplaner sykehuset Innlandet HF Rebudsjettering av investeringer i 2013 med restmidler fra 2012 Resultatrapportering 1. tertial 2013

3 Sak 56/13 Sak 57/13 Sak 58/13 Budsjettjusteringer 1. tertial 2013 Offentlig ettersyn Detaljregulering for Stubbengmoen Opprettelse av interkommunalt rovviltjaktlag NB! SAK 57/13 OG 58/13 ETTERSENDES.

4 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 13/229-7 MØTEBOK Ark.: MPROT Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 44/13 Kommunestyret Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - KOMMUNESTYRET 2013 Referatnummer: Referat/orientering: 38/13 Orientering v/ordfører 39/13 Orientering v/rådmann 40/13 Investeringsprosjekter Milepælsplan med eksempler 41/13 Overordnet prosessbeskrivelse for gjennomføring av investeringsprosjekter i Lunner Kommune 42/13 Evaluering og endring av forskrift for støyforebygging Oslo Lufthavn - Invitasjon til å komme med innspill (2 dok) 43/13 Informasjon om oppstart av forvaltningsrevisjonsprosjekt - Lunnertunet psykiatriske dagsenter DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

5 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 08/ Ark.: PLAN 08/1288 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 45/13 Kommunestyret /13 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet /11 Kommunestyret Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN - DETALJREGULERING FOR BISLINGEN NATURHOTELL Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling til Formannskapet: I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Bislingen Naturhotell med konsekvensutredning ut til 2. gangs offentlig ettersyn under forutsetning av at forslagsstiller gjør følgende endringer i plandokumentene før offentlig ettersyn: Plankartet: Hotell, skogsbad og boliger for ansatte skal vises Internt vegsystem skal vises Parkering for gjester og ansatte skal vises Felles privat parkeringsplass med minst 90 plasser skal vises som f_p med hovedformål Samferdselstiltak og teknisk infrastruktur, sosi-kode 2080 Planbestemmelsene: 3 Rekkefølgebestemmelse: Nytt punkt tas inn: «Før anleggsarbeid innenfor N1 kan starte opp, skal beitedyr gjerdes ute fra området. Hotelleier har ansvar for oppføring og vedlikehold. Tiltaket utføres i samråd med de lokale beitelag.» 4.2: fjernes. 5 Bebyggelse og anlegg suppleres med: «Høgeste tillatte utnyttelse innenfor hovedformålet er 35% BYA.». Et arealregnskap som viser fotavtrykket dvs bebygd areal for hotell, boliger, skogsbad og parkering, i tråd med plankartet, skal framgå.(hensikten er å vite hvor mye areal som er bebygd i forhold til tomtestørrelsen, jf NS 3940 utgave 2012 punkt 5.2.3). Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

6 Det må tas inn bestemmelse om min. 0,1 sykkelparkeringsplass pr. seng. Det må tas inn bestemmelse om min. 1 elbilplass pr 100. p-plass. 5.2, 3. setning: fjernes, da dette er ivaretatt i NS I 5.2 tilføyes: «2 boliger for ansatte kan oppføres nord for parkeringsplassen hver med inntil en hybelleilighet på inntil 80 m2. I tillegg kan Røde-kors hytta oppgraderes tilsvarende.. Maks gesimshøyde er 3,5 m på terrengets overside og 6,5 m på terrengets nedside. Boligene skal ha en materialbruk og utforming som er tilpasset hotellet og kan ha flatt tak.» «Skogsbadet bygges inn i terreng med kun en synlig fasade mot øst og gesims 3,5 meter fra ferdig terreng. Maks. BYA= 311 m2 (BRA= 232 m2).» 5.3: 1. setning: «Bebyggelsen skal utformes som en helhet med tanke på form, materialbruk og arkitektonisk uttrykk «,suppleres med:» i henhold til planbeskrivelsen kap. 3.2 og 3.3». 2. setning: fjernes. 5.6: fjernes. 6.1: I stedet for: «servicebygg og varmestue» skrives: «Servicebygg/varmestue». 6.2: fjernes. 7.1: 2. setning: fjernes. Planbeskrivelsen: Illustrasjonsplanen (figur 3-7) må samsvare med plankartet. FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET LEGGES FREM I MØTET. Side 6

7 Sammendrag: Kommunestyret vedtok i sitt møte den (sak 60/12) å legge forslag til detaljregulering for Bislingen naturhotell ut til offentlig ettersyn. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden Bislingen Eiendom AS arrangerte et åpent møte om planene Offentlig ettersyn medførte innsigelse til planforslaget fra Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune når det gjelder landskapshensyn. Kommunestyret merknadsbehandlet planforslaget i sitt møte den (sak 85/12) og vedtok krav om endringer i planmateriale på bakgrunn av innsigelser, før nytt offentlig ettersyn. Det skal nå vurderes om Kommunestyrets bestilling er oppfylt og om planforslaget kan legges ut til nytt offentlig ettersyn. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Det vises til merknadsbehandlingen etter 1. gangs offentlig ettersyn og kommunestyrets vedtak i K-sak 85/12 (begge dokumenter ligger vedlagt). Kommunen har mottatt ny dokumentasjon i saken. Det skal nå vurderes om dokumentasjonen tilfredsstiller kravet om tilleggsinformasjon gitt av Kommunestyret slik at planforslaget kan legges ut til nytt offentlig ettersyn. 1.2 Formell prosess og medvirkning Planprogram som grunnlag for planarbeidet ble fastsatt av kommunestyret i sak 43/11 den Den (K-sak 60/12) vedtok kommunestyret å legge forslag til reguleringsplan ut til 1. gangs offentlig ettersyn. Kommunestyret merknadsbehandlet planforslaget etter offentlig ettersyn, og fattet slikt vedtak (K-sak 85/12 den ): «Vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven må planforslaget endres og planen legges ut til nytt offentlig ettersyn. Før kommunen kan behandle forslag til reguleringsplan for nytt offentlig ettersyn, må følgende opprettinger være gjort: Planbeskrivelsen: Planprogrammet må oppfylles vedr. landskapsbildet for alt byggeri og for alternativt hotellbygg med lavere byggehøyde. Leilighetsbyggene tas ut av planen og skal erstattes av to stk eneboliger med inntil to hybelleiligheter for ansatte innen N1. Plankartet: Basiskartet utformes som strek-kart uten fylte flater. Høydekoter legges inn. Fargebruk/-SOSI-koder rettes opp i hht. Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. Eksisterende bygg vises med rett streksymbol i forhold til om de skal bestå eller forutsettes fjernet. Byggegrenser på 4 meter legges inn. Planbestemmelsene: Side 7

8 Reguleringsformål hotell (kode 1320) Illustrasjon som viser fasade og uttrykk tas inn i 2 samtidig som det presiseres at dette skal gjelde for hotell. Arealregnskap i forhold til bebygd areal vises for N1 Arealregnskap og antall parkeringsplasser innenfor N1 (inkludert boligbyggene) og f_p1 vises. Rekkefølgebestemmelse som sikrer at hotell skal bygges parallelt med boligene. Det utarbeides reguleringsbestemmelser som sikrer at boligene harmonerer med hotellet. Dersom andre løsninger for vann- og avløp enn offentlig tilknytning blir valgt, kreves konsekvensutredning av vannmiljø/naturmiljø og evt. andre forhold som blir berørt av anleggets plassering. Det avholdes et folkemøte i første halvdel av høringsperioden.» 2. VURDERING/DRØFTING AV NY DOKUMENTASJON JF. KOMMUNESTYRETS VEDTAK I SAK 85/12 OG VEDTATT PLANPROGRAM Her vurderes ny dokumentasjon i forhold til å svare på kommunestyrets vedtak referert over. Vurderingen gjøres også i forhold til avholdte avklaringsmøter med regionale myndigheter, dvs. Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune, alt oppsummert og sjekket ut i forhold til vedtatt planprogram. Planbeskrivelsen: Konsekvensutredningen for tema landskapsbildet er forsterket med illustrasjoner og en egen 3D-modell som viser synlighet for hotellet (48m) og alternativer med lavere byggehøyde (42 og 35 m). Leilighetsbygg er erstattet med to stk. eneboliger med inntil to hybelleiligheter i hvert bygg, alt forbeholdt ansatte. I tillegg omfatter planforslaget opprusting av Røde-Kors huset til beboelse for ansatte. Konsekvensutredningen er noe forsterket totalt sett i forhold til vurdering av hotell med alternativ byggehøyde og for temaene friluftsliv, naturmiljø og naturressurser. Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) konkluderer med noen flere avbøtende tiltak Plankartet: Basiskart og fargebruk/-sosi-koder er rettet i henhold til kart- og planforskriften. Eksisterende bygg er vist med rett streksymbol i forhold til om de skal bestå eller fjernes. 4 meter byggegrenser er lagt inn. Planbestemmelsene: Reguleringsformål hotell er gitt sosi-kode Illustrasjoner av fasade og uttrykk er ikke tatt inn. For å kompensere for det, bør planbeskrivelsen kap.3.2 og 3.3 tas inn i bestemmelsene. Arealregnskap i forhold til bebygd areal er ikke vist for N1. Dette er erstattet med planbestemmelsene 5.2 hvor maks bebygd areal BYA - er satt til 1500m 2. Arealregnskap må vises for bebygd areal. Samtidig er det riktig å sette maks. % BYA Side 8

9 til 35 % i tråd med kommuneplanens bestemmelser. Dette gir mulighet for betydelig mer bebyggelse enn 1500m2. Arealregnskap og antall parkeringsplasser i N1 og f_p1 vises ikke. Planbeskrivelsen kap.3.3 angir 140 parkeringsplasser nord på eiendommen og 100 parkeringsplasser i garasjeanlegg under eneboligene. For øvrig vises til prikkpunktet over vedr. maks BYA. Rekkefølgebestemmelse som sikrer parallell bygging av hotell og boliger er tatt inn bestemmelsene 3.3. Bestemmelser som sikrer at boliger harmonerer med hotellet er tatt inn i bestemmelsene 5.3. Anlegget skal kobles til offentlig vann- og kloakk. Tid og sted for folkemøte i første halvdel av ny høringsperiode er ikke angitt. Det bør avholdes etter 15. august grunnet ferietid. 3. ANDRE ENDRINGER Forslagsstiller har endret planmaterialet utover de rettinger som er gjort i henhold til kommunestyrets bestilling: Plankartet har «mistet» sin nødvendige detaljreguleringsgrad» siden 1.gangs offentlig ettersyn i den forstand at hotell, boligbygg, skogsbad, internt vegnett og parkeringsarealer, ikke vises. Planbestemmelsene mangler tilstrekkelig detaljeringsgrad og entydighet når det gjelder byggehøyder, arkitektur og materialbruk. Bestemmelsene er også utydelige i forhold til utnyttelsesgrad. I bestemmelsene for alpinanlegget er varmestue tatt inn som tillegg til tilhørende tekniske anlegg som skitrekk, servicebygg, lysanlegg ol. Dette bør være unødvendig all den tid «servicebygg» er tatt inn. Avbøtende tiltak fra ROS-analysen for beitedyr er tatt inn i rekkefølgebestemmelsene. En del unødig tekst i forhold til generelle forskrifter/retningslinjer forslås også fjernet. 4. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven legges forslag til detaljregulering for Bislingen Naturhotell med konsekvensutredning ut til 2. gangs offentlig ettersyn under forutsetning av at forslagsstiller gjør følgende endringer i plandokumentene før offentlig ettersyn: Plankartet: Hotell, skogsbad og boliger for ansatte skal vises Internt vegsystem skal vises Parkering for gjester og ansatte skal vises Felles privat parkeringsplass med minst 90 plasser skal vises som f_p med hovedformål Samferdselstiltak og teknisk infrastruktur, sosi-kode 2080 Planbestemmelsene: 3 Rekkefølgebestemmelse: Nytt punkt tas inn: Side 9

10 «Før anleggsarbeid innenfor N1 kan starte opp, skal beitedyr gjerdes ute fra området. Hotelleier har ansvar for oppføring og vedlikehold. Tiltaket utføres i samråd med de lokale beitelag.» 4.2: fjernes. 5 Bebyggelse og anlegg suppleres med: «Høgeste tillatte utnyttelse innenfor hovedformålet er 35% BYA.». Et arealregnskap som viser fotavtrykket dvs bebygd areal for hotell, boliger, skogsbad og parkering, i tråd med plankartet, skal framgå.(hensikten er å vite hvor mye areal som er bebygd i forhold til tomtestørrelsen, jf NS 3940 utgave 2012 punkt 5.2.3). Det må tas inn bestemmelse om min. 0,1 sykkelparkeringsplass pr. seng. Det må tas inn bestemmelse om min. 1 elbilplass pr 100. p-plass. 5.2, 3. setning: fjernes, da dette er ivaretatt i NS I 5.2 tilføyes: «2 boliger for ansatte kan oppføres nord for parkeringsplassen hver med inntil en hybelleilighet på inntil 80 m2. I tillegg kan Røde-kors hytta oppgraderes tilsvarende.. Maks gesimshøyde er 3,5 m på terrengets overside og 6,5 m på terrengets nedside. Boligene skal ha en materialbruk og utforming som er tilpasset hotellet og kan ha flatt tak.» «Skogsbadet bygges inn i terreng med kun en synlig fasade mot øst og gesims 3,5 meter fra ferdig terreng. Maks. BYA= 311 m2 (BRA= 232 m2).» 5.3: 1. setning: «Bebyggelsen skal utformes som en helhet med tanke på form, materialbruk og arkitektonisk uttrykk «, suppleres med :» i henhold til planbeskrivelsen kap. 3.2 og 3.3». 2. setning: fjernes. 5.6: fjernes. 6.1: I stedet for: «servicebygg og varmestue» skrives: «Servicebygg/varmestue». 6.2: fjernes. 7.1: 2. setning: fjernes. Planbeskrivelsen: Illustrasjonsplanen (figur 3-7) må samsvare med plankartet. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse Ros-analyse Side 10

11 Noen utvalgte illustrasjoner (dok.nr 94) Illustrasjonshefte (dok.nr 96) Planprogram: K-sak 43/11 (dok. 32) og saksframstilling (dok. 26) Referat fra møtet med regionale myndigheter vedr. innsigelsesgrunnlaget (dok.nr. 81) Referat fra arbeidsmøte med regionale myndigheter på Lunner Rådhus vedr. nær- og fjernvirkning (dok.nr. 87) Merknadsbehandlingen etter 1. gangs offentlig ettersyn(dok.nr. 58) Kommunestyrets vedtak, K-sak 85/12, etter 1. gangs offentlig ettersyn (dok. nr.79) Øvrige dokument: 08/5970 Forhåndskonferanse reguleringsplan Bislingen. Avsender:Leif Bae Mysen 08/10294 Varsel om oppstart regulering. Avsender:V-stil AS v/sivilarkitekt Jo Vesterlid 08/11390 Varsel om oppstart reguleringkopi av brev til Avsender:Oppland V-stil As. 08/ /6 Bislingen - Varsel om oppstart av reguleringkopi av brev til V-stil AS Strandgt Hamar. 08/10710 Varsel om oppstart reguleringkopi av brev til V-stil As. 08/10723 Tilbakemelding på varsel om oppstart av regulering. 09/169 Varsel om oppstart regulering for Bislingen fjellstue og alpinbakkekopi av brev til V-stil As - avdeling tegnestuen BELLA. fylkeskommune Avsender:Statens vegvesen Avsender:Oslo og omland friluftsråd Avsender:V-stil AS v/sivilarkitekt Jo Vesterlid Avsender:Oppland fylkeskommune 10/5960 Planlagt hotellbygg på Bislingen - Avsender:Gran kommune Konsekvenser for brann og redningstjenesten. 10/6348 Forespørsel om miljøinformasjon/ innsyn i forvaltningen. Avsender:Naturvernforbundet i Oslo og Akershus 10/7627 Forslag detaljert reguleringsplan for Bislingen. Avsender:Siv Ellefsrud 10/7701 Svar - Forslag detaljert reguleringsplan for Avsender:Snøhetta Bislingen. 10/9454 Reguleringsplan Bislingen - Vurdering av behov for planprogram. Avsender:Snøhetta v/øyvind B. Larsen 10/9505 Bislingen hotell - kommentar til innsendt Avsender:Snøhetta planforslag. 10/11020 Bislingen. Avsender:Snøhetta AS 10/10782 Reguleringsplan Bislingen (08/1288)Referat fra Avsender:Snøhetta AS forhåndskonferanse avholdt /10614 Merknader til reguleringsplan Bislingen. Avsender:Snøhetta Oslo AS 10/12613 Innspill Bislingen. Avsender:Jan Wollan 11/940 Forslag til planprogram for Bislingen Avsender:Hadeland Naturhotell. 11/1116 Forslag til planprogram. Innspill fra Lunner Avsender:Multiconsult kommune. 11/849 Reguleringsplan Bislingen - inspill til forslag til Avsender:Multiconsult planprogram. 11/2722 Reguleringsplan for Bislingen naturhotell Avsender:Snøhetta Side 11

12 Varsel om oppstart av regulering og planprogram til offentlig ettersyn. 11/3139 Planprogram høringsversjon mars Avsender:Multiconsult 11/4790 Uttalelse vedrørende planprogram Bislingen. Avsender:Oslo og Omland Friluftsråd 11/4835 Uttalelse til varsel om oppstart og planprogram Avsender:Oppland for Bislingen naturhotell. fylkeskommune 11/5819 Merknader til høringsuttalelser planprogram Avsender:Snøhetta Bislingen. 11/4911 Vedrørende reguleringslan for Bislingen naturhotell - varsel om oppstartkopi av brev til Snøhetta AS. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 12/1110 Forslag til reguleringsbestemmelser for Avsender:Snøhetta Norge AS Bislingen. 12/1962 Reguleringsplanforslag Bislingen - innspill. Avsender:Ingebjørg Skaare Snøhetta AS 12/6615 Reguleringsplan Bislinen. Avsender:Avisa Hadeland 12/9629 Vurdering - Hotell Bislingen. Avsender:Avisa Hadeland 12/9633 Oversender plan og terrengsnitt. Avsender:Avisa Hadeland 12/7815 Bislingen Resort - funkjonshemmede gjester. Avsender:Runar Menöy 11/8041 Høringsuttalelse oversendes for Bislingen Avsender:Snøhetta Naturhotell. 12/7319 Reguleringsplan Bislingen. Evakueringsplan Avsender:Leif Bae Mysen for bevegelseshemmede. 12/9626 Planbeskrivelse Bislingen. Avsender:Avisa Hadeland 12/9628 Bestemmelser Bislingen. Avsender:Avisa Hadeland 12/10531 Svar - Utsatt høringsfrist. Avsender:Oppland fylkeskommune 12/11049 Burde vært sendt ut invitasjon/varsel om Avsender:Marianne Zimmer folkemøte på fredag 27 juli.. 12/16507 Vedrørende referat fra møte Avsender:Martin Greftegreff 12/10419 Foreløpig svar angående offentlig ettersyn av reguleringsplan for Bislingen Naturhotell, Lunner kommune. Avsender:Avisa Hadeland 12/16524 Vedrørende referat - Tilbakemelding. Avsender:Oppland Fylkeskommune 12/11737 Reguleringsplan for Bislingen naturhotell - Innsigelse. Avsender:Bislingen Eiendom AS 12/15340 Reguleringsplan for Bislingen naturhotell, Avsender:Avisa Hadeland Lunner kommune - referat fra møte /15391 Reguleringsplan for Bislingen naturhotell, Avsender:Avisa Hadeland Lunner kommune - referat fra møte /11542 Innspill til reguleringsplan for Bislingen Avsender:Avisa Hadeland naturhotell. 12/11546 Innspill til reguleringsplan Bislingen. Avsender:Avisa Hadeland 13/2721 Nær og fjernvirkning av hotell på Bislingen. Avsender:Leif Einar Bae Mysen 12/11557 Offentlig ettersyn - Reguleringsplan for Bislingen. Avsender:Bislingen Eiendom AS Side 12

13 12/11563 Lunner almenning - Bislingen Eiendom AS - Merknad. Avsender:Advokatene Buttingsrud & Co. DA 12/10961 Høringsfrist offentlig ettersyn - Bislingen Avsender:Avisa Hadeland Naturhotell ber om utsatt frist. 12/11153 Vedrørende folkemøte angående utbygging Bislingen. Avsender:Bislingen Eiendom AS 12/11969 Foreløpig uttalelse til offentlig ettersyn av reguleringsplan for Bislingen naturhotell. Avsender:Oppland fylkeskommune 12/11971 Foreløpig uttalelse til offentlig ettersyn av reguleringsplan for Bislingen naturhotell. Avsender:Oppland fylkeskommune 12/13367 Oversender vedtak i planforslaget Avsender:Bislingen eiendom 13/2738 Reguleringsplan Bislingen. Avsender:Bislingen Eiendom AS 12/11079 Vedrørende tillyste folkemøtet om utbygging på Avsender:Bislingen Eiendom Bislingen. AS 12/10351 Offentlig ettersyn reguleringsplan Bislingen. Avsender:Høringsparter 12/10475 Reguleringsplan Bislingen. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 12/11523 Vedrørende reguleringsplan Bislingen. Avsender:Oslo og omland friluftsråd 12/11528 Reguleringsplan for Bislingen Naturhotell. Avsender:Avisa hadeland 12/11637 Innspill på reguleringsplan for Bislingen Naturhotell. Avsender:Jevnaker Almenning 12/14804 Bruk av kommunens kartdata. Avsender:Bislingen Eiendom AS 12/11866 Reguleringsplan for hotell på Bislingen. Avsender:Gjermund Andersen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Leif Bae Mysen, Adv Håkon Schiong, Oslo og omland Friluftsråd, Postboks 8896 Youngstorget 0028 OSLO Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Grensen 9B 0159 OSLO Lunner Almenning, Hadelandsvegen HARESTUA Inger og Jan Erik Kristiansen, Søndre Skøien veg LUNNER Gran og Lunner Brann og redning, Rådhusvegen JAREN Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER Oslo og omland friluftsråd, Pb 8896 Youngstorget 0028 OSLO Barnerepresentanten Geir Albertsen, Sandsvegen ROA Naturvernforbundet i Oppland, Postboks LILLEHAMMER Naturvernforbundet i Gran og Lunner, Postboks HARESTUA Multiconsult, Ingebjørg Skaare Snøhetta AS, Akershusstranda OSLO Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 13

14 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 05/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 46/13 Kommunestyret /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /10 Utviklingsutvalget /10 Utviklingsutvalget /13 Formannskapet /12 Kommunestyret /09 Utviklingsutvalget /12 Formannskapet /08 Utviklingsutvalget /12 Kommunestyret /07 Utviklingsutvalget /12 Formannskapet /10 Kommunestyret /12 Kommunestyret /12 Formannskapet /07 Kommunestyret /06 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger KLAGE PÅ KOMMUNESTYRETS VEDTAK K-SAK 15/13 REGULERINGSPLAN FOR SKYTEBANE VED KJEVLINGEN, PLAN- ID Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningsloven kap.vi. Rådmannens innstilling til Formannskapet: Klagen datert fra Advokatfirma Rødseth Wisth, klagen datert fra Advokatfirma tt & CO og klagen datert fra Kristian Bakken tas ikke til følge. Dette begrunnes med at klagene ikke frambringer nye opplysninger som gir grunnlag for å vurdere endring av Kommunestyrets vedtak i sak 15/13 fra møtet og Kommunestyret opprettholder sitt vedtak i sak 15/13 fra møtet Klagene oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse, jfr. plan- og bygningsloven 1-9. FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET LEGGES FREM I MØTET. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

15 Sammendrag: Kommunestyrets vedtak om stadfesting av reguleringsplanen etter 2. gangs offentlig ettersyn resulterte i vedtak om oppheving av reguleringsplanen jf. Kommunestyrets vedtak i sak 109/12 den Lunner skytterlag klaget på kommunestyrets vedtak om oppheving av reguleringsplanen. Kommunestyret tok klagen til følge og omgjorde sitt vedtak i sak 15/13 den og stadfestet reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen. Grunneierne Hans Morten Hammerud, Jørgen Kjørven og Hans Erik Ballangrud, 4 naboer, Kristian Bakken og Rolf Halvorsen/Reidunn Svarstad har klaget på omgjøringsvedtaket i sak 15/13. Klagene skal nå behandles. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for saken er at 4 naboer ved advokatfirmaet tt & CO, grunneierne ved advokatfirma Rødseth Wisth og nabo Kristian Bakken har klaget på vedtaket i sak 15/13. Det er også innkommet protest fra Rolf Halvorsen og Reidun Svarstad. 2. KLAGEBEHANDLINGEN 2.1 Om grunnlaget for klage foreligger Det foreligger skriftlige klager fra grunneierne til skytebanen, 4 eiere av naboeiendommer (17/7, 22/51, 21/4, 99/18) og 3 personer som ikke er hjemmelshavere og/eller ikke har adresse i området, Kristian Bakken (16/3) og Rolf Halvorsen/Reidun Svarstad (101/7). De tre første klagedokumentene er mottatt innenfor klagefristen 26. mai 2013, og skal realitetsbehandles jf. plan- og bygningsloven 1-9. Protesten fra Halvorsen/Svarstad er innkommet etter klagefristen, og tas ikke opp til realitetsbehandling. Protesten er likevel behandlet i den forstand at den er sjekket ut i forhold til om det skulle foreligge nye opplysninger i saken. 2.2 Innholdet i klagene Her kommenterer administrasjonen kun hovedmomenter i klagene. Klagedokumentene ligger vedlagt saken Klagen fra Advokatfirma tt & CO på vegne av 4 eiere av naboeiendommer Klagens kap. 3.1, 3. avsnitt: Klager skriver følgende: «Administrasjonen skriver at de har foretatt en selvstendig vurdering av kostnadene, men denne vurderingen fremgår ikke i sakens dokumenter. Kommunen slår kun fast at de ikke har grunn til å tvile på informasjon de har mottatt fra DFS, hvilket tyder på at kommunen ikke har innhentet egne opplysninger.» Administrasjonens kommentar: Administrasjonen har ikke skrevet at de har foretatt en selvstendig vurdering av kostnadene. Dette er kutting/endring fra klager av saksframlegg. Administrasjonen har skrevet følgende: «Administrasjonen har på selvstendig grunnlag vurdert kostnadsnivået ved etablering av ny bane som urealistisk høyt i forhold til realisering.» Kostnadsberegningene er, som opplyst i saksframlegget, utført av DFS. Administrasjonen legger disse beregningene til grunn når administrasjonen på selvstendig grunnlag vurderer konsekvensen av kostnadsnivået. Side 15

16 Klagens kap. 3.1, avsnitt: Vedr. kostnader ved oppgradering på Kjevlingen kontra nyanlegg. Administrasjonens kommentar: Reguleringsplanforslaget innebærer at eksisterende anlegg på Kjevlingen skal oppgraderes primært hva gjelder støy- og sikringstiltak. Andre tiltak er mindre justering av eksisterende anlegg. Støy- og sikkerhetsoppgradering av eksisterende baner gis tilskudd hos DFS. Klagens kap. 3.2 : Påberoper saksbehandlingsfeil etter forvaltningsloven 17 og ugyldig vedtak etter samme lovs 41. Forvaltningslovens 17 og 41 er kopiert inn i sin helhet under: 17. (forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt). Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det skal påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. De mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Dersom det under saksforberedelsen mottar opplysninger om en part eller den virksomhet han driver eller planlegger, og parten etter 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med disse opplysninger, skal de forelegges ham til uttalelse. Dette gjelder likevel ikke når a) opplysningene bekreftes av framstilling som parten selv har gitt eller kontrollert i anledning av saken eller parten ikke har kjent oppholdssted, b) rask avgjørelse i saken er påkrevd av hensyn til andre parter eller offentlige interesser, c) opplysningene ikke har avgjørende betydning for vedtaket eller underretning av andre grunner er unødvendig eller uhensiktsmessig ut fra hensynet til parten selv, for eksempel fordi han vil bli gjort kjent med opplysningene ved melding om vedtaket. Partene bør også for øvrig gjøres kjent med opplysninger av vesentlig betydning som det må forutsettes at de har grunnlag og interesse for å uttale seg om, og som parten etter 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med. Ved avveiningen skal legges vekt på om rask avgjørelse er ønskelig og om hensynet til parten er tilstrekkelig varetatt på annen måte, for eksempel ved at han er gjort kjent med retten etter 18 til 19 til å se sakens dokumenter. Dersom en mindreårig over 15 år er part i saken og blir representert av verge, skal opplysninger som nevnt i annet og tredje ledd også forelegges den mindreårige selv, hvis ikke den mindreårige har erklært at det ikke er nødvendig. Endret ved lover 27 mai 1977 nr. 40, 1 aug 2003 nr. 86 (ikr. 1 okt 2003 iflg. res. 1 aug 2003 nr. 991), 19 mai 2006 nr. 16 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 17 okt 2008 nr. 1118). 41. (virkningen av feil ved behandlingsmåten). Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Administrasjonens kommentar: Gjennomført planprosess etter pbl kap. 1 og 12 inkludert Miljøverndepartementets vurdering og vedtak, gjør at planforslaget slik det foreligger ivaretar alle nødvendige hensyn på en tilfredsstillende måte. Side 16

17 Kjente og realistiske momenter som kan være avgjørende for om en reguleringsplan kan bli realisert, skal framkomme/vurderes i plansaker. I dette tilfellet er alternativet til oppgradering av eksisterende bane dvs. nyanlegg, forbundet med så høge kostnader og dermed så stor usikkerhet i forhold til realisering, at administrasjonen mener resultat vil bli endelig nedlegging av skytebane i Lunner kommune. Dette er å regne som vesentlige forhold knyttet til en planbehandling. Når det gjelder kostnadsberegninger av henholdsvis nyanlegg og opprusting støtter administrasjonen seg til DFS sine tall og tilskuddsprioriteringer. Både Lunner skytterlag og DFS uttrykker at det er urealistisk at skytterlaget vil kunne finansiere et nyanlegg (jf. notat fra Lunner skytterlag dat og brev fra advokatforum ved Knagenhjelm dat ). Klagens kap. 3.3: Vedr. gjennomføring av reguleringsplanen. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. Klagens kap. 3.4: Vedr. ulemper for området. Administrasjonens kommentar: Som skrevet som kommentar til klagens kap.3.2 er alle nødvendige hensyn ivaretatt gjennom planprosessen. Alternativvurderinger ble gjennomført tidlig i planprosessen og underveis, og ble begge ganger forkastet Klagen fra Advokatfirma Rødseth Wist på vegne av Hans Morten Hammerud, Jørgen Kjørven og Hans Erik Ballangrud Til klagens side 2: Klager etterlyser en plikt til prinsippdrøfting vedr. bruk av arealet på Kjevlingen. Administrasjonens kommentar: Kommunen har gjennomført en planprosess med 2 ganger offentlig ettersyn av foreliggende planforslag. Alle interessegrupper har hatt god anledning til å uttale seg i saken. Til klagens side 3: Klager mener kommunen ikke har besvart hvordan konflikten med jordbruket skal løses. Administrasjonens kommentar: Skytebaneaktiviteten har vært utøvd på disse arealene siden 1900-tallet uten at kommunen har fått signaler om at det har vært konflikter med jordbruket som har vært utøvd på arealet i samme tidsrom. Reguleringsbestemmelsene 1.2 sier følgende: «Ved arealbrukskonflikt, skal landbruket ha fortrinn framfor skyteaktiviteten». Til klagens vedlegg 1: Administrasjonens kommentar: Se merknads- og sluttbehandlingen kap som følger vedlagt. Administrasjonen har ingen ytterligere kommentarer til disse forhold. Side 17

18 2.2.3 Klagen fra Kristian Bakken Vedr. Miljøverndepartementets vedtak (støy): Miljøverndepartementets vedtak er, i samråd med Fylkesmannen i Oppland, oppfylt ved at ytterligere støytiltak er tatt inn i planbestemmelsene dvs. støyisolering av pistolbanen og ved at det er tatt inn bestemmelser om overvåking av bekk og utforming av kulefang. Vedr. hensynet til landbruket: Landbruket innenfor planområdet er ivaretatt gjennom planbestemmelsene. Støyretningslinjen T-1442 omtaler primært ny bebyggelse når det gjelder hva som kan oppføres innenfor rød og gul støysone. For eksisterende bebyggelse er støyhensyn ivaretatt gjennom omfattende støyisolering av skytebanens standplasser og gjennom forutsigbare skytetider. Vedr. forutsigbarhet og beliggenhet ifht støysoner: Eiendommens husmasse og innerste del av adkomstveg ligger innafor gul støysone i gjeldende planforslag. Skytetider er forutsigbare da faste skytetider er inntatt i planbestemmelsene Oppsummering Det framkommer ikke nye momenter i de tre framlagte klagene som ikke allerede er del av plansaken. Når det gjelder protesten fra Rolf Halvorsen/Reidunn Svarstad foreligger det ikke nye momenter i dette dokumentet som ikke er gjort rede for i planforslaget og øvrige saksdokumenter. Det foreligger intet grunnlag for å ta klagene til følge, og endre vedtak i saken. 3. KONKLUSJON Klagen datert fra Advokatfirma Rødseth Wisth, klagen datert fra Advokatfirma tt & CO og klagen datert fra Kristian Bakken tas ikke til følge. Dette begrunnes med at klagene ikke frambringer nye opplysninger som gir grunnlag for å vurdere endring av Kommunestyrets vedtak i sak 15/13 fra møtet og Kommunestyret opprettholder sitt vedtak i sak 15/13 fra møtet Klagene oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Klage på vedtak om godkjennelse av reguleringsplan for ny skytebane, fra Advokatfirma tt & CO datert Kommentar fra Lunner Skytterlag til klage fra Advokatfirma tt & CO, datert ( dok nr. 177) Klage fra Advokatfirma Rødseth Wisth datert Klage fra Kristian Bakken datert Protest fra Rolf Halvorsen og Reidunn Svarstad datert K-sak 15/13 fra møtet Saksframlegg klagebehandling,(dok nr.160) K-sak 109/12 fra møtet Merknads- og sluttbehandling etter 2. gangs offentlig ettersyn.( dok. nr.134) Side 18

19 Øvrige dokument: 06/4152 Representanter med stemmerett i ad-hoc Avsender:Lunner Skytterlag utvalget. 06/4160 Utbedring av Lunner skytterlags innendørsbane Avsender:Lunner Skytterlag under ombygging avfrøystad. 06/7549 Ny skytebane for Lunner skytterlag. Avsender:Grunneiere ved Lisputten 07/711 Vedrørende rapport fra Lunner Kommunes Avsender:Lunner Skytterlag Skytebaneutvalg. 07/3476 Ber om innsyn i fremdriftsplanen. Avsender:Lunner Skytterlag 07/3723 Ny skytebane for Lunner skytterlag. Avsender:Lunner skytterlag 07/5618 Ny skytebane for Lunner skytterlag. Avsender:Lunner skytterlag 07/5329 Utredning av nåværende skytebanelokalisering. Avsender:Det frivillige skyttervesen 07/5584 Referat fra møte vedr Avsender:Lunner Golfklubb golfnanen/skytebanenbrev av m.m.. 07/6697 Møte angående omregulering fra golf til Avsender:Det frivillige skytebane. 07/6999 Korrigert referat fra møte om ny skytebane for Lunnerskytterlag og utredning om mulig omregulering av golfbanen. 07/7066 Tilbud om kosulentbistand - utredning om lokalisering avskytebane ved Kjevlingen. 07/7128 Ny skytebane for Lunner skytterlag - aksept av tilbud. 07/6881 Referat fra møte om ny skytebane for Lunner skytterlag ogutredning om mulig omregulering av golfbanen. skyttervesen Avsender:Hans Morten Hammerud Avsender:Gunnar Munkerud Avsender:Det Frivillige Skyttervesen Avsender:Møtedeltagerene 07/10736 Lunner skytterlags banesamlokalisering med Avsender:Rieber Prosjekt AS golfbane. 08/121 Tilbakemelding rapport RieberSamlokalisering Avsender:Rieber Prosjekt AS med golfbane. 08/1068 Tilbakemelding på notat om golfbane/møte om Avsender:Rieber Prosjekt AS skytebane vs golfbane. 08/1379 Orientering- kort om Lunner skytterlags banesituasjon på Kjevlingen. Avsender:Lunner skytterlag v/iver Frøslie 08/2280 Refusjonskrav vedrøremnde utgifter til konsulentbistand. Avsender:Det frivillige skyttervesen 08/8209 Ny skytebane for Lunner skytterlag - reguleringsplan. Avsender:Lunner Skytterlag v/bjørn Johannesen 09/734 Referat forhåndskonferanse - skytebane for Avsender:Lunner skytterlag Lunner skytterlag. 09/823 Angående enkeltpunkter i referat fra Avsender:Rieber Prosjekt AS Forhåndskonferanse. 09/1042 Referatet er godkjent og mottatt. Avsender:Rieber Prosjekt AS 09/834 Ny skytebane for Lunner skytterlag. Avsender:Rieber Prosjekt AS 09/1714 Varsel om vurdering av midlertidig bygge- og deleforbudreguleringsplan for Kjevlingen - Avsender:Lunner skytterlag Side 19

20 skytebane. 09/1162 Naboliste for varsling - reguleringsplan Avsender:Rieber Prosjekt AS Skytebane. 09/1747 Feil mottakere i postlisten. Avsender:Iver Frøslie 09/1279 Skytebane ved Kjevlingen i LunnerMelding om Avsender:Rieber Prosjekt AS igangsetting av rteguleringsplanarbeid. 09/2345 Igangsetting av reguleringsplanarbeidkopi av Avsender:Jørgen og Elisabeth brev til Rieber Prosjekt AS. 09/2671 Melding om igangsetting av reguleringsplanarbeid - Skytebane vedkjevlingen - Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS. 09/2417 Innsigelse på det frivilliges skyttervesen sin plan om omreguleringkopi av brev til Rieber Prosjekt AS. 09/2199 Innsigelse på det frivillige Skyttervesenets plan om omregulerekopi av brev til Rieber Prosjekt AS. 09/2241 Innsigelse på det frivilliges skyttervesen sin plan om omreguleringkopi av brev til Rieber Prosjekt AS. 09/2539 Melding om igangsetting av reguleringsplanarbeid - Skytebane vedkjevlingen - Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS. R. Kjørven Avsender:Fylkesmannen i Oppland Avsender:Underskriftsliste med 14 underskrifter Avsender:Hans Erik Ballangrud Avsender:Gudbrand G. Luner Avsender:Oppland fylkeskommune 09/2261 Innsigelse på det frivillige Skyttervesenets plan Avsender:Lunner Golfklubb om omregulere. 09/5981 Informasjon i forbindelse med reguleringsplan for skytebane. Avsender:Dag Rieber Rieber Prosjekt AS 09/6017 Informasjon i forbindelse med reguleringsplan Avsender:Dag Rieber for skytebane. 10/465 Reguleringsplan for skytebane i Lunner. Avsender:Rieber Prosjekt AS 10/5785 Offentlig ettersyn - Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen i Lunner kommune - 99/1, 17/1 og 17/2. Avsender:Oslo kommune 10/5006 Varsel om offentlig ettersynreguleringsplan for Avsender:Jfr. adresseliste skytebane ved Kjevlingen. 10/5007 Annonsebestilling ved 1. gangs offentlig Avsender:Frantz AS ettersyn. 10/6693 Merknader til planforslaget. Avsender:Hans Erik Ballangrud 10/6709 Fremmer innsigelse til reguleringsplan for Avsender:Runa Bø Kjevlingen - Utsatt frist. 10/6727 Merknader til planforslaget. Avsender:Hans Erik Ballangrud 10/6728 Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen - protest. Avsender:Reidunn Svarstad og Rolf Piene Halvorsen 10/6198 Merknader til reguleringsplan for skytebane ved Avsender:Elin Nordli og Kjevlingen. Marianne Hagen Briskeby Side 20

21 10/7090 FR-vedtak: Varsel om innsigelse til reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen, Lunner kommune. 10/7100 Reguleringsplan for Skytebane ved Kjevlingen - Varsel om innsigelse. 10/7660 Uttalelse - Varsel om offentlig ettersyn Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen i Lunner kommune, Akershus. 10/7020 Reguleringsplan for Skytebane KjevlingenOffentlig ettersyn. 10/8713 Behandling i Fylkesutvalget 10 august Innsigelse. 10/8582 Tilbakemeldinger fra Lunner Skytterlag på innsigelser og uttalelser, reguleringsplan, Kjevlingen. 10/8654 Tilbakemeldinger fra Lunner Skytterlag på innsigelse og høringsuttalelser ved offentlig ettersyn. 10/9668 Reguleringsplan for Skytebane KjevlingenForespørsel om meklingsmøte. 10/13170 Lunner kommune - reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen - innkalling til meklingsmøte. Avsender:Oppland fylkeskommune Avsender:Fylkesmannen i Oppland Avsender:Norges vassdrag og energidirektorat Avsender:Statens vegvesen Avsender:Oppland Fylkeskommunen Avsender:Lunner Skytterlag Avsender:Siv Ellefsrud Avsender:Fylkesmannen i Oppland Avsender:Fylkesmannen i Oppland 10/13836 Referat fra meklingsmøte. Avsender:Runa Bø 11/104 Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen - Annmodning om stadfestingsbehandlingplan- ID 05/ /1624 Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen - Innsigelse fra Oppland FylkeskommuneKopi av brev til Fylkesmannen i Oppland. 11/3559 Innsigelse til reguleringsplan for Kjevlingen skytebane i Lunner kommune - tilleggsmerknader. 11/5619 Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen - innsigelse fra Oppland FylkeskommuneKopi av brev til Miljøverndepartementet. Avsender:Fylkesmannen i Oppland Avsender:Ellefsrud Avsender:Oppland Fylkeskommune Avsender:Fylkesmannen i Oppland 11/5147 Skytebanesaken i Lunner. Avsender:Tor Munkelien 11/5148 Skytebanesaken i Lunner. Avsender:Oppland fylkeskommune 11/5152 Skytebanesaken i Lunner. Avsender:Tor Munkelien 11/6312 Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen. Oversendelse for stadfestelse i MiljøverndepartementetPlan-ID Avsender:Lise Cathrine Solbakken Miljøverndepartementet 11/6587 Forlengelse av bruk av Kjevlingen Skytebane. Avsender:avisa Hadeland 11/7022 Vedrørende forlengelse av bruk av Kjevlingen SkytebaneKommentarer på brev fra Lunner Skytterlag Avsender:Hadeland 11/6516 Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen i Avsender:avisa Hadeland Side 21

22 Lunner kommune - Oversendelse tilmiljøverndepartementet for endelig avgjørelse - Kopi av brev til Klima- og forurensningsdir.. 12/5329 Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen. Vilkår og egengodkjenningplan-id /7731 Vedrørende Kjevlingen skytebane - Ønske om møte. 12/647 Innsigelse til reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen. 11/9493 Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen - innkalling til innsigelsesbefaring. 11/8480 Kjevlingen skytebane - Ønsker følgende omfang frem til endelig opphør. Avsender:Fylkesmannen i Oppland Avsender:Avisa Hadeland Avsender:Miljøverndepartem entet Avsender:Fylkesmannen i Oppland Avsender:Avisa Hadeland 11/7374 Vedrørende Kjevlingen skytebane. Avsender:Advokatfirmaet Rødseth Wisth 11/9593 Reguleringsplan for Skytebane KjevlingenInnkalling til innsigelsesbefaring 9.september.. Avsender:Hans Morten Hammerud 11/9389 Lunner kommune - reguleringsplan for skytebane ved KjevlingenInnkalling til innsigelsesbefaring. 11/9390 Reguleringsplan for skytebane KjevlingenInnkalling til innsigelsesbefaring. 11/9460 Retur ang. reguleringsplan for skytebane Kjevlingen. 11/11214 Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen - Vurdering etter naturmangfoldlovenkopi av brev til Miljløverndepartementet. Avsender:Fylkesmannen i Oppland Avsender:Adresseliste Avsender:Hans Erik Ballangrud Avsender:Hadeland 11/13570 Uttalelse vedr reguleringsplan for skytebane Avsender:Avisa Hadeland ved Kjevlingen i Lunner kommune. 12/1806 Kjevlingen skytebane - Støy og forurensning. Avsender:Rieber Prosjekt AS 12/10247 Offentlig ettersyn reguleringsplan for Skytebane Avsender: KjevlingenPlan-ID /10260 Offentlig ettersyn reguleringsplan for Skytebane Avsender:Adresseliste KjevlingenPlan-ID /5307 Vedrørende Kjevlingen skytebane. Avsender:Advokatfirmaet Rødseth Wisth 12/10610 Forespørsel om naboliste, støykriterier Avsender:Gudbrand G Lunder m.m.plan-id /11036 Vedr. støyberegninger omkring Lunner Avsender:Avisa Hadeland skytterlags bane. 12/11436 Innsigelser til planforslag for skytebane ved Kjevlingen. Avsender:Svein Christian Lunde 12/11286 Oversender kopi av innsigelse som tidligere ble Avsender:Avisa Hadeland sendt Fylkesmannen i Oppland angående ekspropriasjon. 12/13687 Svar på notat vedrørende møte med grunneiere Avsender:Elisabeth og Jørgen Side 22

23 Kjørven 12/13694 Svar til notat fra møte på Lunner rådhus mellom Lunner kommune og grunneiere /10954 Merknader til offentlig ettersyn reguleringsplan for skytebane ved kjevlingen. 13/4911 Informasjon om skytebanen på Kjevlingen og Lunner skytterlags framtid. 12/10581 Uttalelse vedrørende offentlig ettersyn - reguleringsplan for skytebanen Kjevlingen. 12/11545 Innspill til reguleringsplan for skytebane Kjevlingen. 12/11547 Merknad til reguleringsplan for skytebane Kjevlingen. 12/11551 Overrekkelse av underskriftskampanje mot skytebane på Kjevlingen. 12/11560 Reguleringsplan for skytebane Kjevlingen - Høring. 13/7495 Klage på kommunestyrets omgjøring av vedtak i K-sak 109/12. 13/4737 Vedrørende brev av Informasjon Lunner Skytterlag gir kommunen. 12/16551 Søknad om samtykke til ekspropriasjon - Skytebane på Kjevlingen - Ber om en avklaring om søknad fortsatt er aktuellkopi av brev til Advokatforum. 12/16945 Klage på avgjørelse i kommunestyret 22. november. 12/10631 Uttalelse vedrørende offentlig ettersyn - reguleringsplan for skytebanen Kjevlingen. 12/10633 Uttalelse vedrørende offentlig ettersyn - reguleringsplan for skytebanen Kjevlingen - Ingen merknader. Avsender:Hans Morten Hammerud og Hans Erik Ballangrud Avsender:Avisa Hadeland Avsender:Munkelien Avsender:Hans Morten Hammerud Avsender:Jørgen Kjørven Avsender:Advokatfirma Rødtseth Wisth Avsender:Berørte Parter Avsender:Avisa Hadeland Avsender:Moen Gård v/kristian Bakken og Laila Kolvik Avsender:Gudbrand Lunder og Nina Olsen Avsender:Fylkesmannen i Oppland Avsender:Avisa Hadeland Avsender:Tiltakshaver Avsender:Statens Vegvesen 12/11128 Merknader/protest til reguleringsplan for Avsender:Avisa Hadeland skytebane Kjevlingen. 12/10849 Klage angående reguleringsplan for skytterbane Avsender:Kjell Mathisen ved Kjevlingen. 13/2063 Oversender uttalelse vedrørende Avsender:Advokatforum reguleringsplan for skytebarnen Kjevlingen. 12/11531 Uttalelse til nytt offentlig ettersyn av reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen, Lunner kommune. Avsender:Avisa Hadeland 12/11640 Reguleringsplan for skytebane Kjevlingen - Protest. Avsender:Rolf Piene Halvorsen og Reidunn Svarstad 13/5878 Kopi av melding "Skytebanen ved Kjevlingen - Avsender:Svein Christian nok en gang". Lunde 12/11479 Protest mot planforslaget om å oppgradere Avsender:Bjørn Sagbakken Side 23

24 skytebane på Kjevlingen. 13/7510 Klage på vedtak av godkjennelse av reg.plan for Avsender:Lunner skytterlag ny skyttebane på Kjevlingen. 13/7652 Klage på vedtak av godkjennelse av reg.plan for Avsender:Lunner skytterlag ny skyttebane på Kjevlingen. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner skytterlag v/bjørn Johannesen, Sørlivegen 30A 2743 HARESTUA Hans Erik Ballangrud, Liaveien 24C 1410 KOLBOTN Elisabeth og Jørgen Kjørven, Kjørkevegen LUNNER Det Frivillige Skyttervesen, v/anleggssjefen 0511 OSLO Lunner Golfklubb, v/hans Erik Ballangrud 1410 KOLBOTN Rieber Prosjekt AS, Billingstadåsen BILLINGSTAD Anders Andersen Persson, Grindvollinna LUNNER Per Kristian Andersen, Grindvollinna LUNNER Oddvar Askersrud, Oppegårdveien 14B 1400 SKI Kristian Bakken, Moen, Maristugutua LUNNER Heidi Fredriksen og Eirik Bergersen, Grindvollinna LUNNER Brit Bjune, Nedre Bjertnes 1C 1482 NITTEDAL Karl Bernhard Bjune, Kirkevegen GJØVIK Morten Brisner, Seljeveien OSLO Ole Per Enger, Lindeberglia OSLO Laila Werner og Steinar Maurizett Engh, Årvollia OSLO Egil Grina, Maristugutua LUNNER Hans Morten Hammerud, Maristugutua LUNNER Astrid og Geir Larsen, Skysetveien 1E 1481 HAGAN Hipolito AS, 2740 ROA Hans Kristian Kilstad, Skogheimvegen LUNNER Ragnar Kilstad, Grindvollinna LUNNER Unni Lund, Kurlandstien 8A 1052 OSLO Gudbrand G Lunder, Kjørkevegen LUNNER Sten Einar Lunder, Kjørkevegen LUNNER Kjell Arvid Mathisen, Grindvollinna LUNNER Atle Mjåtvedt, Grindvollinna LUNNER Linda Tokerud og Ivar Molden, Grindvollinna LUNNER Kjell Paulsen, Maristugutua LUNNER Aase Kirsten og Arne Skirstad, Lunnerlinna 105A 2730 LUNNER Lunner almenning, 2743 HARESTUA Hans Karl Thorkildsen, Grindvollinna LUNNER Berit og Gunnar Torstensen, Grindvollinna LUNNER Trond Trulsen, Maristugutua LUNNER Amund Wøien, Kjørkevegen LUNNER Rolf Wøien, Maristugutua 2730 LUNNER Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER Statens vegvesen, region øst, Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER NVE region øst, Postboks HAMAR Mariann Nygård, Grindvollinna LUNNER Side 24

25 Hans Karl Thorkildsen, Grindvollinna LUNNER Berthe Bolken Lilleng, Ekorneveien ÅS Anne Grete Øren, Vaterudsvegen GRINDVOLL Erik Haug, Skogheimvegen LUNNER Erland Staff Hagen, Grindvollinna GRINDVOLL Hadeland EnergiNett AS, Jarenvegen 15/ JAREN Rolf Piene Halvorsen, Lilleakerveien OSLO Reidunn Svarstad, Trollnes NESBRU Jon Geir Johnson, Knud Øyens vei 20B 1166 OSLO Lunner kommune, Sandsvegen ROA Reidun Skøien, Skøienvegen LUNNER Gudbrand Maurtvedt, Kjørkevegen LUNNER Kjell Kjørven, Kjørkevegen LUNNER Per Askilsrud, Grindvollinna LUNNER Iver Grini, Gamlevegen LUNNER Øystein Hogganvik, Gamlevegen LUNNER Ole Stenerud, Gamlevegen LUNNER Ivar Oulie, Gamlevegen LUNNER Kåre Nitteberg, Roverdus gata OSLO Hellen og Arne Blækkerud, Nedre Ulven veg GRINDVOLL Johannes Svinning Roen, Ulvengutua LUNNER Olaf Ballangrud, Gamlevegen LUNNER Hans Kristian Bjerkeli, Movegen JAREN John Iver Roen, Gamlevegen LUNNER Halvor Ulven, Ulvengutua GRINDVOLL Åshild og Trond Kilstad, Grindvollinna GRINDVOLL Eli Anne Roen, Grindvollinna GRINDVOLL Jorun Western Halvorsen, Grindvollinna GRINDVOLL Lars Bolken Heier, Grindvollinna LUNNER Hans Heier, Grindvollinna LUNNER Brit og Per Ballangrud, Gamlevegen LUNNER Lars Ballangrud, Gamlevegen LUNNER Inger Johanne Vatne, Gamlevegen LUNNER Karianne Andersen, Gamlevegen LUNNER Anstein Bjune, Gamlevegen LUNNER Oslo kommune, Halvor Vestby, Skirstadgutua LUNNER Per Jostein Vestby, Skirstadgutua LUNNER Odd Myrer, Bjørgesetervegen HARESTUA Arne Vestby, Skirstadgutua LUNNER Erik Skirstad, Skirstadgutua LUNNER Solveig og Morten Haga, Grindvollinna LUNNER Øystein Vatne, Grindvollinna LUNNER Berthe Marie Sørli, Adresse mangler Arne Kilstad, Grindvollinna LUNNER Anne Marie Sørlie, Grindvollinna LUNNER Geir Ole Gjerdingen, Grindvollinna LUNNER Rune Bråten, Skogheimvegen LUNNER Ørnulf Koppervik, Skogheimvegen LUNNER Side 25

26 Torger Hanstein Eriksen, Maristugutua LUNNER Jostein Vatne, Maristugutua LUNNER Jevnaker kommune, Kirkegata LUNNER Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen JAREN Kommunelegen, Sandsvegen ROA Advokat Wisth, Anne-Marie Johansen, Borgenveien LILLESTRØM Svein Christian Lunde, Maristugutua LUNNER Arnstein Bjune, Gamlevegen LUNNER Iver Grini, Gamlevegen LUNNER Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 26

27 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: 142 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 47/13 Kommunestyret /13 Formannskapet /13 Komite` for eiendom og infrastruktur /13 Oppvekst- og kulturkomiteen /13 Næringskomiteen /13 Helse og omsorgskomiteen /13 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /13 Eldrerådet /13 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Tjenesteleder arealforvaltning REVISJON AV KOMMUNEPLAN FOR LUNNER , SAMFUNNSDEL OG AREALDEL MERKNADSBEHANDLING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Formannskapets innstilling: 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas Kommuneplanens samfunnsdel med de endringer som følger av kap. 5.1 i saksutredningen, samt følgende endringer: «innenfor dagens lovverk» strykes i punkt 4 under Klima og energi, 3.kulepunkt. Under punkt 4.5 Stryk strekpunkt 4: Ansette geriater der hoveddeler av stillingen er plassert på LOS. 2. Med hjemmel i plan- og bygningsloven legges forslag til kommuneplanens arealdel ut til nytt offentlig ettersyn med de endringer som følger av kap. 5.2 i saksutredningen, samt følgende endringer: Arealdelen 2.22: ID137 legges inn som fremtidig byggeområde for boligformål. Planbestemmelsene c endres til: For tomannsboliger beliggende i tettstedene Harestua, Grua, Roa, Lunner og Kalvsjø skal tomt eller gjenværende tomt være minimum 800 m2, maksimum 1500m2. For resterende områder skal tomtestørrelsen være maksimum 2000m2. Planbestemmelsene: 1.9 prikkpunkt 2.: 80m2 endres til 100m2» Endringer på plankartene Detaljreguleringsplaner for Brattvoll hytteområde, endring av Skolevegen og skytebane på Kjevlingen legges inn som hensynsone der gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde, jfr. pbl 11-8 bokstav f). Eiendommene 40/25 og 40/26 i Heierenga avsettes til eksisterende byggeområde for bolig. Eiendommen 45/5 ved Elgsjøen endres fra fritidsbebyggelse til boligbebyggelse. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

28 Eiendommene 173/41 og 173/251 endres i hht. høringsuttalelse fra Lunner kommune (opprydding i arealer) Endringer i planbestemmelsene Planbestemmelsene 1.2 om utbyggingsavtaler erstattes med tekst som er vedlagt saken. Offentlig ettersyn begrenses til endringene. Sammendrag: Side 28

29 Forslag til kommuneplan for Lunner, samfunnsdel og arealdel, har vært ute til offentlig ettersyn i perioden Det er kommet inn 57 uttalelser i tillegg til at kommunale råd og komiteer har uttalt seg. Statens vegvesen, Jernbaneverket og Oppland fylkeskommune fremmet innsigelse. I saken vurderes uttalelsene og det anbefales at det gjøres endringer i planmaterialet som vil kreve et nytt offentlig ettersyn. Ettersynet begrenses til de endringer som gjøres nå. Saksutredning: 1. Fakta 1.1 Oppsummering av planprosessen Dato Aktivitet Foreløpig forslag til Planprogram ble lagt fram for kommunestyret Kommunestyret legger forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn i perioden Eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har uttalt seg i høringsperioden Drøftinger i regionalt planforum Adm. Ledersamling arbeider med kommuneplanen. Rapport: 08/ Spennende prosesser i kommunestyret v/moonwalk Formannskapet gir styringssignaler i forhold til visjon, utforming av plandokumentet, medvirkning, utredninger og planprogram Formannskapet innstiller vedr. Planprogrammet Kommunestyret vedtar planprogrammet i sak 16/ Varsel om oppstart av planarbeidet Drøftinger i formannskapet som styringsgruppe vedr. struktur i plandokumentet, beskrivelser av 3 ulike scenario, beskrivelse av ønsket utvikling i Lunner, medvirkning og arbeid med målsettinger og strategiske valg Åpent møte på Harestua vedr. sentrumsutvikling. Ordfører orienterte om kommuneplanarbeidet Frist for innspill. Det er imidlertid tatt imot innspill fram til saken høsten Formannskapet utarbeider etter forslag fra administrasjonen mål og strategiske valg til kommuneplanens samfunnsdel. Målsettinger ble utarbeidet for følgende sentrale tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Det ble utarbeidet strategiske valg for hvordan disse målsettingene skal nås Formannskapet gjennomfører befaring knyttet til innspill arealdelen Kommunestyret slutter seg til formannskapets innstilling vedr. målsetinger og strategiske valg. Det er enighet om å beholde gjeldende visjon Regionalt planforum er på befaring i Lunner i forhold til innkomne innspill Formannskapet behandler kriterier for siling av arealinnspill Kommunestyrets kommuneplandagen. Tema: utarbeidelse av Side 29

30 målsettinger og strategiske valg Kommunestyret vedtar kriterier for siling av arealinnspill Formannskapet foretar befaring, bl.a. knyttet til innspill arealdelen Formannskapet innstiller til kommunestyret vedr. mål og strategiske valg i samfunnsdelen Kommunestyret gjør foreløpig vedtak om mål og strategiske valg. Disse skulle legges til grunn ved rullering av kommuneplanene Formannskapet behandler justert framdriftsplan Kommunestyret behandler justert framdriftsplan Formannskapet drøfter endringer i kommuneplanbestemmelser Regionalt planforum drøftinger vedr. arealdelen Kommunestyret vedtok utlegging til offentlig ettersyn Offentlig ettersyn Åpent møte I tillegg til ovennevnte aktiviteter har det vært orientert i politiske organer uten at det har vært sak til behandling. Kommunen har lagt ut informasjon på hjemmesida og det er i noen grad brukt facebook som medvirkningskanal. 1.2 Sentrale tema I tråd med vedtatt planprogram er fokus på denne kommuneplanrevisjonen satt på følgende tema: Befolkningsutvikling Tettstedsutvikling Klima og energi Folkehelse Næringsutvikling inkl. landbruk I forslag til Kommunal planstrategi er dette fulgt opp, men da innsnevret til at kommunen i disse fire årene skal sette fokus på befolkningsutvikling, folkehelse og næringsutvikling. Kommunestyret utarbeidet på sin kommuneplandag 23. februar 2012 målsettinger for de tema som er nevnt over. Videre ble det utarbeidet strategiske valg knyttet til hvordan disse målsettingene skulle nås. Dette er utarbeidet i forhold til hver av de seks kommunedelplanene i vår planstruktur. Det ble i vedtaket i kommunestyret sagt at disse målsettingene og strategiske valgene allerede skulle tas hensyn til ved rullering av kommunedelplanene Mål og strategiske valg foreløpig vedtatt av kommunestyret i sak 14/12 er uendret i forslaget til kommuneplan som nå foreslås lagt ut til offentlig ettersyn med ett unntak. Det gjelder målsettingen om befolkningsvekst hvor kommunestyret blant annet vedtok følgende målsetting: Lunner kommune skal være 5000 flere innbyggere i løpet av planperioden. Denne målsettingen er fra rådmannens side forslått endret til Lunner skal være 3000 flere innbyggere i løpet av planperioden (12 år). Det vil i det følgende bli redegjort for dette. Side 30

31 2. Administrasjonens vurdering av høringsuttalelser Kommunen har pr mottatt 57 høringsuttalelser til kommuneplanrevisjonen. Alle uttalelser er sammenstilt i en kortfattet versjon som er vedlagt saken. Alle uttalelser er også vedlagt i sin helhet. Det anbefales sterkt at uttalelsene blir lest i sin helhet som grunnlag for administrasjonens vurderinger. Kommunen vil sikre likebehandling av de høringsuttalelsene som har kommet nå og de innspill som kom inn i tidligere kommuneplanfase. Uttalelsene er derfor vurdert i forhold til kommunestyrets vedtatte silingskriterier (sak 125/11 den ) med tilleggsvedtak i sak 106/12 den Uttalelser som ikke fanges opp i kriteriene har blitt gjenstand for ordinær konsekvensutredning. Denne konsekvensutredningen ligger vedlagt i sin helhet. Administrasjonens vurderinger av den enkelte uttalelse framgår nedenfor både til samfunnsdelen og arealdelen. For arealdelen er anbefalingene fra konsekvensutredningen hentet inn. 2.1-ID116 Uttalelse fra Laila Prytz og Knut Sletta (08/ , 13/516-47) Arealdelen Uttalelsen inneholder ønske om utbygging av ytterligere del av eiendommen 79/7 (Harestua) enn det som har vært med i høringsforslaget. Områdene på den lavestliggende delen av eiendommen, anbefales ikke bygd ut til boligformål da det er sannsynlig at området er flomutsatt (Sveselva). 2.2-ID117 Uttalelse fra Karl Emil Grina (08/ ) Arealdelen Utbygging av 2,4 daa dyrka mark gjentas på nytt etter at det ble silt ut av kommuneplanen i forrige fase. Området anbefales ikke bygd ut med boliger da dette ikke vil være i tråd med kommunestyrets vedtatte silingskriterier når det gjelder jordvern. 2.3 ID118 Uttalelse fra Ola Lier (08/ ) Arealdelen Lier ønsker utbygging av boliger på eiendommene 72/3-4 på Bjørgeseter. Området anbefales ikke bygd ut, da dette vil være i strid med kommunestyrets vedtatte silingskriterier i forhold til jordvern og buffersone på 30m til dyrka mark. 2.4 ID119 Uttalelse fra Liv Opsahl (08/ , 13/516-57og 62) Arealdelen Foreslått utbyggingsområde på eiendommen 51/4 i Nordre Oppdalen. Området anbefales ikke bygd ut, da dette vil være i strid med kommunestyrets vedtatte silingskriterier i forhold til jordvern og buffersone på 30m til dyrka mark. 2.5 ID120 Uttalelse fra Jørn Hovland (08/ ) Side 31

32 Arealdelen På eiendommen 60/3 på Roa syd er det forslått et mindre område til næringsformål. Arealet ligger gunstig til som næringsformål når det gjelder de fleste utredningstemaer i konsekvensutredningen bl.a. sentral plassering i forhold til transportårer. Det er boliger i nærheten og hensynet til disse er viktig å ivareta ved en evt. etablering av næring på arealet. Området anbefales avsatt til næring under forutsetning at det tas nødvendige hensyn til boligbebyggelse i nærheten. 2.6 ID121 Uttalelse fra Karl Emil Grina (08/ ) Arealdelen Det ønskes en justering av formålsgrensen mellom 113/12 og 113/64 i Dæhlinvegen på Hallumshøgda slik at ca 150m 2 tilføres boligeiendommen 113/64. Det er begrenset med ulemper å endre formål på et så lite areal og arealet skal heller ikke bebygges. Resultatet av endringen vil være en bedre arrondering av boligeierens tomt og det blir enklere å komme rundt uthuset. Det anbefales at arealet som foreslått på ca 150m 2 endres fra LNF til bolig da fordelene er større enn ulempene. 2.7 ID122 Uttalelse fra Hans Morten Hammerud (08/ ) Arealdelen Hammerud ønsker tilrettelegging for en ny boligtomt på eiendommen 17/2 i Skogheimvegen på Grindvoll. Uttalelsen er justert slik at tomta ikke kommer i konflikt med buffersone til dyrka mark. En utbygging av èn bolig i på dette arealet har ikke de store konsekvenser. Den største negative konsekvensen er at arealet ligger innenfor støysone til skytebane. Området anbefales bygd ut med èn bolig under forutsetning at en gjør nødvendige støytiltak. 2.8 ID123 Uttalelse fra Ellen Cathrine Borten Stenstadvold og Christine Borten Svellingen (08/ ) Arealdelen Høringsuttalelsen gjelder et område ved Kongell som i gjeldende kommuneplan er avsatt til framtidig boligbebyggelse og som er silt ut i kommuneplanprosessen i henhold til vedtatte kriterier om jordvern og vassdrag da det aktuelle arealet ligger på fulldyrka mark og deler av arealet er i byggeforbudssone til Bjønnbekken. Grunneier har sendt inn høringsuttalelse og ber om at området fortsatt skal være avsatt til boligformål. Området anbefales ikke bygd ut, da dette vil være i strid med kommunestyrets vedtatte silingskriterier i forhold til jordvern og vassdrag. 2.9 ID124 Uttalelse fra Hans Muhle (13/516-2) Arealdelen Grunneier ønsker å gjøre om ubebygd fritidseiendom til boligformål. Eiendommen 66/145 ligger innerst i Lognavegen i Grualia og grenser inntil eksisterende boligeiendommer. Arealet ligger langt fra sentrumsfunksjoner og det kan være utfordrende å legge til rette for tilfredsstillende adkomst og utslippsanlegg i dette Side 32

33 området på grunn av terrenget. Arealet som foreslås avsatt til boligformål er på kun 2 daa, noe som gjør at konsekvensene ikke blir så store for mange konsekvensutredningstemaer. Området anbefales avsatt til boligformål under forutsetning av at det er mulig å etablere tilfredsstillende adkomst og avløpsanlegg ID125 Uttalelse fra Bente Schau og Gudbrand Brandrud (13/516) Arealdelen Schau og Brandrud er negative til et areal som i kommuneplanforslaget er avsatt til framtidig boligformål (tre tomter) på 59/34 i Kilstadgutua i Søndre Oppdalen, bl.a. fordi området er vanskelig adkomstmessig i bratt terreng og at det er drikkevannskilde i nærheten av arealet som kan komme i konflikt med utbygging på 59/34. Konsekvensutredningen for området er gjennomgått på nytt med bakgrunn i høringsuttalelsen. Arealet ligger langt fra sentrumsfunksjoner og det kan være utfordrende å legge til rette for tilfredsstillende adkomst og utslippsanlegg i dette området på grunn av terrenget og nærhet til drikkevannskilder (brønner). Utfra de opplysningene som har kommet fram gjennom høringsprosessen, tyder det på at arealet er rikt og betydningsfullt når det gjelder naturmangfold og at en utbygging ikke vil være heldig med tanke på dette. Området anbefales ikke bygd ut med tre tomter da det er vurdert slik at området er vanskelig å bygge ut pga bratt terreng, nærhet til drikkevannskilder, at en utbygging er negativ i forhold til naturmangfold og evt. kulturminnerat og at det ikke bidrar til tettstedsutvikling ID126 Uttalelse fra Hugo Hallum (13/516-5) Samfunnsdel Gran som regionsenter Vi skal planlegge ut i fra at Lunner er en egen kommune, da det ikke er gitt politiske signaler om at vi skal jobbe for endring av kommunestrukturen. Kommunen er også pliktig til å følge opp rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og dermed legge til rette for en arealbruk som i minst mulig grad er bilbasert. Da må Lunner utvikle bærekraftige tettsteder som har funksjoner som fyller daglige behov. Dette er ikke nødvendigvis i motstrid til å understøtte Gran som regionsenter. Det som er bra for Lunner er bra for Hadeland og motsatt. Utnytte nærheten til Gardermoen Romerike har hatt en stor befolkningsvekst og næringsutvikling kommer som en følge av denne veksten. Øker befolkningen i Lunner vil dette være av betydning for næringsetableringer. I gjeldende reguleringsplaner på Roa er det avsatt betydelige arealer til næringsformål i tillegg til nye områder som kommer til som følge av ny trase for rv4. Sistnevnte område vil ligge svært sentralt i forhold til E16/rv4. I tillegg settes det nå i gang arbeid med regulering av nytt kryss på Roa syd som vil lette Side 33

34 tilgangen inn mot denne delen av tettstedet. Vi mener dermed at planverket ivaretar potensiale for utvikling som følge av vår nærhet til hovedflyplassen. Arealdelen Utbygging av 5 daa dyrka mark på eiendommen 105/7 på Kalvsjø gjentas på nytt etter at det ble silt ut av kommuneplanen i forrige fase. Området anbefales ikke bygd ut med boliger da dette ikke vil være i tråd med kommunestyrets vedtatte silingskriterier når det gjelder jordvern. Videre uttrykkes skepsis til etablering av hyttetomter på toppen av høydedrag, spesielt område 100 men også 8A-D. Vi anbefaler at utbyggingsområdet for hytter i område 100 reduseres i nord slik at en unngår utbygging på topp-punktet av høydedraget ID127 Uttalelse fra Marit og Ottar Nord (13/516-6) Arealdelen Nord er negative til et areal som i kommuneplanforslaget er avsatt til framtidig boligformål (tre tomter) på 59/34 i Kilstadgutua i Søndre Oppdalen, bl.a. fordi de mener at utbyggingen berører vassdrag siden det ligger i nedslagsfeltet til Vigga og at det er feil i punktet om vassdrag i konsekvensutrdeningen. Videre mener de at adkomstvegen Kilstadgutua er bratt og smal og har mye variert trafikk fra før. Det ligger en brønn helt nordøst i området som er foreslått utbygd og dette er utfordrende i forhold til utbygging. Videre påpekes det at det er et rikt biologisk mangfold på området som foreslås utbygd, både når det gjelder planter og dyr/fugler og at det trekker rådyr i området. Viktigheten av å opprettholde arealet ubebygd for å bidra til at samspillet i naturen ikke forsvinner. Vår vurdering er som i kap over ID128 Uttalelse fra Judith og Iver Frøslie(13/516-7) Arealdelen Boliger i Kilstadgutua Frøslie er negative til et areal som i kommuneplanforslaget er avsatt til framtidig boligformål (tre tomter) på 59/34 i Kilstadgutua i Søndre Oppdalen, bl.a. fordi utbygging vil påvirke driften av deres landbrukseiendom (som ligger inntil området som foreslås utbygd) ved at det vil bli vanskelig å ha dyr på beite, det vil komme krav om fjerning av høye trær og det vil være fare for at det påvirker deres eiendom i forhold til kloakk fra utbyggingsområdet og graving av nødvendig infrastruktur. De anser landbruk og tilstøtende boligutbygging som lite forenlig. Vår vurdering er som i kap over på dette punktet. Boliger i Frøisliegutua Side 34

35 Frøslie støtter videre at et område av 59/1 i Frøisliegutua på Roa er tatt ut av kommuneplanforslaget. Det har også kommet inn høringsuttalelse (142A) som påpeker at det bør etableres terrasseboliger på dette arealet fordi området er velegnet og at det vil være uproblematisk å bebygge med en dyktig planlegger og utbygger. Samla vurdering og konklusjon fra KU-vurderingene som ligger til grunn for høringsutkastet til kommuneplan er som følger: For en del av temaene er det relativt uproblematisk å bygge ut området, men det er trolig vanskelig og kostbart å bygge ut området på grunn av det bratte terrenget. Området ligger i forlengelsen av eksisterende boligfelt og er med på å styrke Roa sentrum i en viss grad. Området ligger langt fra Lunner barneskole, men det er etablert skoleskyssordning i området. Området anbefales ikke bygd ut i denne omgang da en bør bygge ut områder som er nærmere barneskole og sentrum først. De to høringsuttalelsene som har kommet inn når det gjelder dette området inneholder ikke nye opplysninger i en slik grad at det bidrar til at konklusjonen endres og konklusjonen fra høringsutkastet opprettholdes ID129 Uttalelse fra Nygaard Eiendomsutvikling (13/516-8) Arealdelen Nygaard Eiendomsutvikling ønsker sentrumsformål på eiendommen 59/219 framfor rent boligformål. Arealet er sentrumsnært og bebygd. En ser ikke at det medfører uheldige konsekvenser om denne eiendommen avsettes til sentrumsformål i ny kommuneplan ID130 Uttalelse fra Ing. Jacob Reme (13/516-9) Areadelen Eiendommen 115/14 på Harestua ønskes omgjort fra bolig til kombinert formål bolig/næring. Siden eiendommen ligger innenfor reguleringsplan for Furumo I, II, III og denne gjelder foran kommuneplanen, anbefales det at dette tas opp gjennom å fremme endring av reguleringsplanen ID131 Uttalelse fra Forsvarsbygg (13/516-11) Arealdelen Forsvarsbygg har ingen arealbruksinteresser i kommunen, og har ingen merknader til det framlagte planforslaget ID132 Uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning (13/516-13) Side 35

36 Arealdelen Direktoratet ønsker at plankrav knyttet til steinknusing utgår fra planbestemmelsene fordi knusing og sortering/sikting er videreforedling av mineralske råstoff som normalt inngår i begrepet råstoffutvinning eller massetak. Det foreslår følgende ordlyd i planbestemmelse Plankrav ved råstoffutvinning: Uttak av mineralske råstoff ut over til eget bruk, eller utvidelse av eksisterende masseuttak i områder avsatt til råstoffutvinning, kan ikke finne sted før området inngår i godkjent reguleringsplan. For områder som ikke er avsatt til råstoffutvinning på kommuneplankartet, men der det drives eller er drevet råstoffutvinning, kan kommunen kreve godkjent reguleringsplan før driften, dvs. råstoffutvinning, videreføres eller tas opp igjen. Vi mener det bør stilles plankrav også direkte til steinknusing. Kommunen har nylige eksempler på at det blir tilkjørt masse utenfra til gamle massetak, og at knusing og sortering av disse massene skaper store konflikter i nabolaget ID133 Uttalelse fra Odd Magne Heggen ( ) Arealdelen Eiendommen 36/20 ved kommunegrensa mot Gran ønskes omgjort til næringsformål. Eiendommen ligger i veglinja (C3) for ny rv4, men det er dialog med Statens vegvesen om justering av linja forbi 36/20. Vi anbefaler at dette innspillet tas med i reguleringsplanprosessen for ny rv4 som nylig er startet opp av vegvesenet ID134 Uttalelse fra Statens vegvesen(13/516-16) Samfunnsdel Statens vegvesen ser det som positivt at kommunen i sine mål og strategier legger vekt på at tettstedsutvikling skal planlegges slik at det er gangavstand fra boligområder til offentlig tjenesteyting, og at det legges til rette for økt bruk av kollektivtransport. Arealdelen 2D tunneltaket Grua Vi er enige med Statens vegvesen om rekkefølgekrav om kryssutbedring adkomstveg/fv16-hadelandsvegen i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan for området. Videre at kryss tas med i overskriften på 6.3 og at det settes krav til at utbedring av kryss mellom Nysetervegen og fv16-hadelandsvegen avklares i forbindelse med reguleringsplan for 2D. Området ligger over Gruatunnelen, og vi anbefaler at vegvesenets ønske om hensynssone på 30m på hver side av tunnelløpet avmerkes på plankartet. Vegvesenet anbefaler felles planlegging av 76B og 2D og at områdene avsettes som område hvor det er krav til felles planlegging. Vi er enige i prinsippet om felles Side 36

37 planlegging, men ser at fylkeskommunens innsigelse til 2D er en utfordring i denne sammenheng. 6 og 49 ved Solheimstorget (boliger) Statens vegvesen varsler innsigelse til utbygging av områdene 6 og 49 ut i fra konflikt med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Argumentene er: Større satellittutbygging uten direkte tilknytning til eksisterende tettbebyggelse. Store planreserver nord i kommunen må bygges ut før man avsetter nye spredtliggende byggeområder. Bilbasert og bidrar ikke til å redusere transportbehovet ved daglige gjøremål. Kjørkevegen er definert som særlig trafikkfarlig skoleveg. Uklart om det er mulig å etablere trafikksikker skoleveg. I forbindelse med utbygging av ny rv4 fra Roa til Gran grense, blir mange bolighus i Vollaområdet sterkt berørt. Det er viktig for kommunen å legge til rette for at disse beboerne får reelle muligheter for å reetablere seg nord i kommunen. Det er få bruktboliger til salgs i disse områdene, og et stort sentrumsnært prosjekt som Liåker på Lunner vil ikke være det rette å etablere seg i for alle de berørte. Dette er avhengig av hvilken livsfase man er i. Vi mener at staten som følge av valg av linje for ny rv4 bør ta et meransvar for å stille seg positive til utbygging av boliger i områdene 6 og 49 ved Solheimstorget. Kommunen mener at det må etableres trafikksikker skoleveg mellom utbyggingsområdet og skolen før det kan bygges ut. Dette anbefaler vi at blir spesifisert i rekkefølgebestemmelsene K Harestua sør (boliger) Rekefølgekrav for trafikksikker skoleveg mot Harestua skole støttes. 105 Boliger Lunner sentrum sør (boliger) Rekkefølgekrav for trafikksikker skoleveg mot Lunner barneskole støttes. Dette løses ved at fortau Solvang-Oulie realiseres i samsvar med handlingsplan for fylkesveger i Oppland. Krav til støyutredninger følger av planbestemmelsene Støy. 114 Ballangrud-Grindvoll (boliger) Krav til støyutredninger følger av planbestemmelsene Støy. I dette området vil det ikke være aktuelt å kreve etablering av gang- og sykkelveg helt bort til Lunner barneskole. Her vil tiltaket være å etablere trafikksikker løsning mellom eiendommen og nærmeste bussholdeplass. Side 37

38 31D Grua sør - område for tjenesteyting (barnehage) Anbefalingen om felles reguleringsplanlegging for 31A-C støttes for så vidt, men behovet for ny barnehage på Grua vil trolig komme raskere enn realisering av boligområdene. Punkt vedr. felles avkjørsel til 31-områdene anbefales tatt inn i 6.3 Om forhold som skal avklares videre i reguleringsarbeid. Områder for sentrumsformål, forretninger og næringsbebyggelse Statens vegvesen etterlyser at «sentrum» av tettstedene fastsettes på plankartet. På Lunner er arealene tydelig definert i kommuneplanen med sentrumsformål. På Harestua er det definert at kjøpesenter skal etableres på Sagtomta (planbestemmelse ). På Roa syd anbefaler vi at områder avmerket som sentrumsformål endres til forretningsformål. Næringsområdene ut mot rv4 på Harestua endres til kombinert byggeformål næring/forretning og det presiseres i bestemmelsene at varehandel ikke inngår i begrepet næringsformål. I næring inngår kun industri, lager etc. Transportsystem, byggegrenser og avkjørsler Funksjonsklasser for veg avmerkes på plankart og tegnforklaring og det gis tilhørende bestemmelser om byggegrenser til disse. Støy Henvisning til støyretningslinje T-1442/2012 rettes opp i plandokumentene ID135 Uttalelse fra Mylla vel (13/516-18) Arealdelen Mylla vel er bekymret for at storstilt hyttebygging vil være til hinder for dyrehold og beiting. Kommunen prøver å være bevisst på å ikke legge til rette for en type hytteutbygging som forringer dyreholdet. Det er ikke avklart hvor en eventuell felles/offentlig kloakkledning skal gå i Myllaområdet og når den eventuelt kommer. Det vil si at det ikke er avklart om den skal legges på land eller i selve Mylla. En etablering av en kloakkledning i området vil måtte prosjekteres og vurderes etter forurensningslovgivningen. I en vurdering av en kloakkløsning vil en legge til grunn at vassdragene i området er sårbare og har begrenset resipientkapasitet i tillegg til at vassdraget har mange brukerinteresser som f.eks. fiske, bading, friluftsliv og drikkevann. Hvis det etableres en felles kloakkledning vil det være strenge krav i forhold til drift og vedlikehold av denne som skal sikre at det ikke skal skje lekkasjer som skader naturen og vassdragene. Kartlegging av kulturminner nord for Mylla vil bli ivaretatt i reguleringsplanprosesser i de områdene som er avsatt til framtidige hytteområder ID136 Uttalelse fra Per Rune Krågebakk (13/516-19) Side 38

39 Arealdelen Kommunen legger til grunn at det etableres egen adkomst fra fv16 til utbyggingsområde 7K på Harestua. Det er satt rekkefølgekrav om trafikksikker skoleveg mellom bolig og skole, jfr. bestemmelsene Vegen sør for Harestua kro er i dag definert som særlig trafikkfarlig for trinn. Valg av side for framtidig fortau eller gang/sykkelveg gjøres i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplan for 7K ID137 Uttalelse fra Lene og Karianne Røskar (13/516-20) Arealdelen Uttalelsen går på ønske om boliger på eiendommen 67/126 i Voldstadenga på Grua. Området er også spilt inn tidligere i prosessen uten at det har vært tatt inn i høringsforslaget. Uttalelsen går ut på at området er sørvendt og har gode lys- og solforhold. Dette er momenter som er positive for området og gjør at bokvaliteten i området kan være god. Allikevel vil ikke dette bidra til å endre på vurderingen som er gjort i konsekvensutredningen som ligger til grunn for høringsutkastet til kommuneplan. Området anbefales ikke bygd ut med begrunnelse at det er vanskelig adkomst og deler av området har viktige naturmangfoldkvaliteter ID138 Uttalelse fra Halvard Henrik Nyland (13/516-21) Arealdelen Nyland ønsker ikke at en mindre del av eiendommen 95/21 på Roa avsettes til boligformål, men tilbakeføres til LNF-formål. Kommunen har ingen grunn til å motsette seg grunneiers ønske, og anbefaler tilbakeføring ID139 Uttalelse fra Bjørn Linnerud (13/516-22) Arealdelen Tilrettelegging for næringsutvikling på eiendommen 36/27 gjentas på nytt etter at det ble silt ut av kommuneplanen i forrige fase. Området anbefales ikke bygd ut da dette ikke vil være i samsvar med kommunestyrets vedtatte silingskriterier når det gjelder jordvern ID140 Uttalelse fra Lunner Fotballklubb (13/516-23) Samfunnsdelen Frøystad Det er satt i gang fellesprosjekt for utvikling av hele Frøystadområdet. Dette inkluderer kommunale tjenester, fotballklubb, korps, skytterlag, Frivilligsentralen og idrettsrådet. Disponering av arealer og bygningsmasse vil bli avklart gjennom dette prosjektet. Bo- og næringsutvikling Utfordringen i nord er ikke mangel på planavklarte områder til bo- og næring, men at disse arealene ikke realiseres. Vi viser til kap. 4.1 i samfunnsdelen hvor det er gjort et strategisk valg om å følge opp planavklarte boligområder slik at disse realiseres. I Side 39

40 tillegg viser vi til kap. 7.3 i planbeskrivelsen viser at det er rom for nærmere 340 nye boenheter og nærmere 800 flere beboere i nordre del av kommunen. Vi er enig i at begrepet «plasskrevende næringsvirksomhet» kan virke unødvendig begrensende. Roa har ulike delområder som kan egne seg til sentrumsfunksjoner som småhandel og leiligheter og mer plasskrevende næring. Det strategiske valget som er gjort i samfunnsdelen kap. 4.1 om at det skal være tomter for næringsetablering som er ferdig regulert og tilrettelagt med infrastruktur fordrer at det bevilges nødvendige økonomiske ressurser til gjennomføring. Hvis kommunen skal markedsføre seg som bo- og næringsområde for Osloregionen, jfr. kap. 4.1 i samfunnsdelen, mener vi det er riktig å ha et spesielt fokus på Harestua som ligger nærmest denne regionen. Klima og energi For å få en grønn profil på idretts- og kulturarrangementer kan kommunen være bidragsyter og pådriver i forhold til f.eks. samkjøring, kildesortering av søppel, tilrettelegging for sykkelparkering, miljøvennlig profil. Omsorg - Frisklivssentral Etablering av frisklivssentral bør nedfelles i samfunnsdelen under kap. 4.5 Folkehelse ID141 Uttalelse fra Lunner Arbeiderforening (13/516-24) Samfunnsdelen Befolkningsutvikling Kommunen har tro på at planavklarte områder realiseres og at dette innebærer den veksten det er lagt opp til i kommuneplanen. Økning i de kommunale tjenestene må følges opp gjennom kommunedelplanene. Disse rulleres årlig og en må da justere seg inn etter konkret vekst og igangsatte utbyggingsprosjekter. Når det gjelder ønsket om større andel av boligutbyggingen nord i kommunen, vises det til kommentar under Lunner Fotballklubb om tilsvarende. For øvrig er silingskriterier som er benyttet i forhold til feltutbygginger (mer enn 3 boenheter) i tråd med nasjonale føringer for areal- og transportplanlegging. Det er også rom for spredt utbygging i hht. kriteriene i Planbestemmelsene Del 2 pkt. 2. Tettstedsutvikling Det er i kommuneplanen pekt på særlig utvikling av tettstedene Roa og Harestua. Dette kan balanseres bedre ved at kap. 4.5 Tettstedsutvikling 1. kulepkt. også omfatter Roa, jfr. diskusjonen om lokalisering av sykehjem. Dette gjelder lokalisering av tjenestetilbud. I tillegg bør det settes fokus på fortetting i området på Roa. Side 40

41 Kommunikasjoner En støtter synspunktene om viktigheten av god kollektivtransport. Dette være tog eller buss. Her kan kommunen arbeide for gode løsninger. Dette skjer i hovedsak gjennom høringer og politisk arbeid ID142 Uttalelse fra Ester Elise Haga (13/516-25) Samfunnsdelen Visjon Roa bør synliggjøres som et viktig tettsted i tillegg til Harestua. Tettstedsutvikling Det er betydelige næringsarealer på Harestua. Klima, energi og folkehelse Det vil i forbindelse med detaljplanlegging av ny rv4 fra Roa til Gran grense bli vurdert løsninger for gående og syklende på denne strekningen. Dette vil nødvendigvis ikke bli langs Vigga. Kommunen jobber generelt for å få til sammenhengende gang- og sykkelvegnett. Solvang er ikke i kommunes eie. Det vil bli prioritert å utvikle Frøystad til et sted for kommunale tjenester, frivilligsentral og lag og foreninger. Når det gjelder kollektivtransport er dette noe som ligger utenfor den kommunale tjenesteproduksjonen. Kommunen kan imidlertid arbeide for å bedre dette tilbudet, jfr. det som er skrevet over. Det er nok slik at gode tilbud om kollektiv transport krever en viss konsentrasjon i befolkningen. Samfunnsutvikling Lunner kommune har i hovedsak eneboliger som botilbud. Det som mangler i dag er leiligheter/flermannsboliger. Dersom tilbud om leiligheter finnes i kommunen kan dette bidra til å redusere utflytting av personer som ønsker dette boalternativet. Kommuneplanen setter begrensinger på feltutbygginger som ligger mer enn 4 km fra skole. Dette innebærer at det kan bygges inntil 3 boliger på et sted uten at dette kommer inn under regelen. Det er også rom for spredt utbygging i hht. kriteriene i Planbestemmelsene Del 2 pkt. 2. Kommuneorganisasjon Informasjon er viktig og skal være riktig. Det arbeides med å fornye kommunens hjemmeside. Omsorg Kommunestyret har vedtatt at det skal bygges nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger nord i kommunen og omsorgsboliger sør i kommunen. Side 41

42 Teknisk En er enig i at inneklima er viktig. Dette er bl.a. avhengig av nødvendige ressurser til vedlikehold. Frøystadanlegget arbeides det med som et eget prosjekt både hva gjelder disponering av arealer og lokaler og hva som må gjøres der i forhold til eksisterende bygg. Planutfordringer Kapitelet om planutfordringer bearbeides ikke videre. Arealdelen Boliger i Frøisliegutua Det vises til vurdering under kap over. Boligformål ved Frøystad (tilleggsareal til nabo) Del av kommunal grunn 59/30 og 59/236 er ikke avsatt som tilleggsareal til boligeiendom i høringsforslaget, men til offentlig tjenesteyting/idrettsanlegg. Dette er ikke til hinder for at nabo bruker området som en del av sin plen inntil det er behov for endret innkjøring til Bergosenteret. Boliger på Folkets hus-tomta Området ligger inne i høringsforslaget, og anbefales bygd ut under forutsetning av at det etableres trafikksikker skoleveg før arealet er ferdig utbygd. Fortau eller gang/sykkelveg er prioritert i forslag til ny handlingsplan for fylkesveger i Oppland. Bruksendring av Solvang til boligformål Solvang syd i Lunner sentrum er ikke i kommunes eie. Det vil være positivt å gjenbruke eksisterende bygg og fortette med boliger sentrumsnært. Tiltaket tilfredsstiller kravene til samordna areal- og transportplanlegging. Momentene i innkommet høringsuttalelse er ikke av en slik karakter at de endrer vurderingene i konsekvensutredningsskjemaet. Det påpekes i uttalelsen at boliger ikke bør ligge midt i trafikken, men det vurderes slik at det vil være positivt med sentrumsnære leiligheter i nærheten av kollektivtilbud, handel og service. Problemer i forbindelse med bortledning av overvann og eventuelle problemer med vann- og avløpssystemer kan løses. Tiltaket anbefales gjennomført under forutsetning av at det etableres trafikksikker løsning for myke trafikanter langs eller gjennom eiendommen. Lunner Pukkverk-utvidelse Se vurdering i kap nedenfor. Omsorgsboliger, parkering m.m. ved Lunner omsorgssenter Se vurdering i kap nedenfor. Kulturminner Side 42

43 Kartlegging av kulturminner nord for Mylla vil bli ivaretatt i reguleringsplanprosesser i de områdene som er avsatt til framtidige hytteområder. Bislingsflaka ligger innenfor Markagrensa og er sikret for friluftslivsinteressene. Utsilingsprosess 4km-grense Silingskriterier som er benyttet i forhold til feltutbygginger (mer enn 3 boenheter) er i tråd med nasjonale føringer for areal- og transportplanlegging. Det vises for øvrig til oversikten over planreserver i Planbeskrivelsen kap. 7.3 som viser at det er regulert 217 boenheter i gjeldende reguleringsplaner i tillegg til de arealene som avsettes i kommuneplanen i nordre del av kommunen. Vi minner også om at det er rom for spredt utbygging i hht. kriteriene i Planbestemmelsene Del 2 pkt. 2. I tillegg vil utbygging av nye, boligfelt i nordre deler av kommunen med mer konsentrert utbygging i form av leilighetsbygg, bidra til at det kommer eneboliger til salgs ID143 Uttalelse fra Lunner Bondelag (13/516-26) Samfunnsdelen Næringsutvikling inkl. landbruk Dersom kommunen skal sørge for byggeklare næringstomter har dette en kostnadsside. Enten ved at kommunen klargjør egne arealer, kjøper opp arealer og klargjør eller gir tilskudd til andre utbyggere. Tilskudd må bevilges over driftsbudsjettet og dermed prioriteres opp i mot andre gode tiltak. Uten slike virkemidler er en avhengig av private aktører. Å bedre de økonomiske vilkårene innen landbruket antas å ligge innenfor det politiske arbeidsfeltet. Arealdelen Inngjerding av fritidseiendommer Bondelaget ønsker å åpne opp for inngjerding av nye hyttefelt kan gjerdes inn i sin helhet, og at dette vil gi færre konflikter og mindre jaging av dyr. Kommunen inkl. Landbrukskontoret har inntrykk av at dagens forbud mot inngjerding fungerer. Inngjerding av fritidseiendommer må veies opp i mot at områder ved inngjerding vil utgå som beiteområder. Et avbøtende tiltak mot konflikter mellom beitedyr og hytteeiere vil være å gjøre det mindre attraktivt for dyrene å oppholde seg inntil hyttene. Dette kan f.eks. være å få hytteeiere til å unngå etablering av plen og er et forhold som må tas opp i reguleringsplanprosesser. Kårboliger Vi mener maksgrensen for kårboliger på bebygd areal på 120m 2 er grei. Grensen innbefatter ikke øvrig bebyggelse slik som garasjer eller uthus ID144 Uttalelse fra Lunner og Jevnaker sauebeitelag (13/516-27) Arealdelen Inngjerding av fritidseiendommer Se vurdering under Side 43

44 2.30-ID145 Uttalelse fra John Agard (13/516-28) Arealdelen Agard ønsker eiendommen 69/5 på Rundelen avsatt til kombinert bolig- /næringsutvikling. Det er positivt at det er vann-/kloakk og vei til området og det ligger sentralt i forhold til transportårer (rv4/fv16) noe som er spesielt positivt hvis arealet skal benyttes til næring. Området som er dyrka mark siles ut i henhold til vedtatt silingskriterie om jordvern. I tillegg går store deler av arealet ut siden det ligger i byggeforbudssone til Sveselva. Det anbefales at arealet ikke avsettes til utbygging da det blir meget begrensede arealer igjen som kan være aktuelle ID146 Randsfjordmuseene (13/516-29) Arealdelen Kulturminnekartlegging av område 2D på Grua i forhold til bergverksdrift og industri må gjennomføres. Dette krever bevilgning til formålet. Fylkesutvalget har fremmet innsigelse til område 2D inntil verdiene i området er tilstrekkelig dokumentert og ivaretatt ID147 Uttalelse fra Nygaard Bygg AS (13/516-30) Arealdelen Vi er enige i at høyden på boligbygg i planbestemmelsene økes med 1 meter og at forbudet til takopplett og arker ikke tillates på garasjer strykes. Sistnevnte forbud kom inn i planverket fordi garasjer ikke lenger så ut som garasjer, men som små eneboliger ID148 Uttalelse fra Hans Kristian Bjerkeli (13/516-31) Arealdelen Det ønskes tilrettelegging av hytter på eiendommen 11/1 på Mylla. Nedre område (Jostadvolla) Dette er en begrenset utbygging i et område hvor det er bebyggelse i nærheten. Det er ikke store negative konsekvenser ved å utvikle 1-3 hyttetomter i det foreslåtte området. Det anbefales at det nedre området avsettes til formål fritidsbebyggelse under forutsetning av at bekkene i området ikke er helårsvannførende. Øvre område (Ballangrudseterhøgda) Arealet ligger langt fra annen bebyggelse og det er vanskelig tilgjengelig. Ønske om vegframføring kan på sikt bli aktuelt og da vil en få et større inngrep i et relativt urørt skogsområde som ikke er heldig. Om bekken i området som kommer fram av kartet er helårsvannførende og hvis den er det er det 50m byggeforbudssone. Det anbefales ikke at arealet avsettes til formål fritidsbebyggelse da det ligger i et relativt urørt skogsområde langt fra øvrig bebyggelse hvor det er lite heldig å åpne opp for fritidsbebyggelse. Side 44

45 2.34-ID149 Uttalelse fra Per Godli (13/516-32) Arealdelen Det ønskes tilrettelegging for hytter eller boliger på eiendommen 51/20 i Nordre Oppdalen. Området ligger innenfor bygdagrensa og i følge vedtatte silingskriterier skal hytteinnspill innenfor bygdagrensa siles ut. Det vil si at det gjenstår å vurdere boligformål på eiendommen. Feltutbygging av boliger i grendene er vedtatt i silingskriteriene at skal siles ut, men en begrenset utbygging med inntil 3 boliger kan utredes. Innspill på dyrka mark skal siles ut i følge silingskriteriene og det samme gjelder innspill som ligger slik til at en ikke oppnår 30m buffersone til dyrka mark. I dette tilfellet er deler av innspillet på dyrka mark og det arealet siles dermed ut i tillegg til de delene av arealet som ikke oppnår 30m buffersone til dyrka mark. På kartet kommer det fram at det går en bekk gjennom eiendommen og hvis denne er helårsvannførende, så vil det være en 50m byggeforbudssone til denne. Utfra målinger i kartet er det minimalt med areal som blir igjen når en legger inn buffersone til dyrka mark og konklusjonen er derfor at området ikke anbefales bygd ut med inntil 3 boliger da det ikke blir igjen noe hensiktsmessig areal å bygge på når en tar hensyn til dyrka mark ID150 Uttalelse fra Haakon Kalvsjøhagen (13/516-33) Arealdelen Utbygging i områdene rundt Lunner omsorgssenter er krevende fordi de nærmeste arealene er dyrka og dyrkbar mark. Arealer til utvidelse av omsorgssenteret ligger inne i høringsforslaget. Dette forslaget var basert på at sykehjemmet fortsatt skulle være på Kalvsjø. Kommunestyret behandlet sak vedr. lokalisering av nytt sykehjem (sak 14/13) og fattet følgende vedtak: Det etableres nytt sykehjem med tilhørende bemannede omsorgsboliger og base for hjemmetjenester nord i kommunen. Alternativer for lokalisering er på Kalvsjø, i tilknytning til dagens sykehjem, eller på Roa i området sør for Roalinna og vest for Hadelandsvegen. På Harestua skal det etableres omsorgsboliger, som bemannes fra tilhørende base for hjemmetjenester, og dagaktivitetssenter. Dette legges til den planlagte Sagparken på Harestua. Basert på ovenstående forutsetninger utarbeides sak til kommunestyret med dimensjonering og økonomiske rammer for sykehjem med tilhørende omsorgsboliger for alternativ plassering både på Kalvsjø og Roa. Konsekvensene ved samarbeid med Gran skal tas hensyn til ved disse beregningene. Saken legges frem for kommunestyret før behandling av Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett i Kommunestyrets vedtak betyr at det blir en vesentlig reduksjon i antall omsorgsboliger som skal bygges i tilknytning til sykehjemmet nord i kommunen, og dermed at behovet for arealer reduseres i forhold til det som ligger til grunn i kommuneplanforslaget. Siden det ikke er endelig konkludert på hvor sykehjemmet blir liggende i framtiden eller hvor stor andel av omsorgsboligene som skal ligge på Harestua, opprettholdes arealet avsatt til framtidig offentlig tjenesteyting i Side 45

46 kommuneplanen. I det videre arbeidet må det legges vekt på å finne løsninger som er arealeffektive, slik at tap av dyrka mark i størst mulig grad unngås ID151 Uttalelse fra Jernbaneverket (13/516-34) Arealdelen Jernbaneverket har innsigelse til kommuneplanen fordi Jernbanelovens 10 ikke er innarbeidet i planbestemmelsene. Jernbanelovens 10 gjelder foran kommuneplanen, og vi synes Jernbaneverket har en merkelig praksis når det varsles innsigelse til at kommuneplanbestemmelsene må inneholde lovsitater fra en lov som gjelder. Anleggseiere er ansvarlig for å kartlegge støy fra sin virksomhet, samt å gjennomføre tiltak i forhold til forurensingsforskriftens kapittel 5 om støy. Kommunen har ikke mottatt støykart fra Jernbaneverket tilsvarende de som Statens vegvesen har utarbeidet langs riks- og fylkesvegnettet. Dette er grunnen til at støy langs jernbane ikke ligger inne på det juridisk bindende kartet med hensynsone støy. Kartlegging av støy er nedfelt som krav for reguleringsplaner som utarbeides, jfr. planbestemmelsene 6.1.4, og vil dermed gjelde for områdene 7H og 7K på Harestua og 105 på Lunner. Ønsket om at nye gang- og sykkelveger koples til eksisterende underganger ved Lunner og Grua stasjoner er ivaretatt i planforslaget. Bestemmelsene Rekkefølgekrav for teknisk og sosial infrastruktur endres slik at det mer tydelig ivaretar krav til sikring av evt. planoverganger. Det er ikke nye utbyggingsområder øst for privat planovergang ved Lunner stasjon syd ID152 Uttalelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat ( ) Arealdelen Planbestemmelsene tydeliggjøres slik at det framgår at sikkerhetskravet i TEK (sikkerhet mot skred) skal være dokumentert og ivaretatt før bygging kan starte. Henvisning til hensynssonekart blir gjort. Det samme gjelder presisering av med kopling til sikkerhetskravene i TEK (sikkerhet mot flom) Det er registrert lite flom i vassdragene i Lunner, men Roa og Harestua kan være utsatt. På Roa ble det for en del år siden gjort kartlegging sør i tettstedet, men bare for 100-års-flom. Vi mener det må til en mer helhetlig kartlegging i kommunen basert på våtere vær. Kartlegging meldes inn som tiltak i kommunedelplan for samfunnsutvikling ID153 Uttalelse fra Tom-Erik Øverlier (13/516-36) Side 46

47 Arealdelen Byggeforbudssonen til vassdrag går over eiendommen 64/84 og hindrer mulighet for tilbygg mot sør. Byggeforbudssonen er kvalitetssikret etter målinger, og denne inneholder feil som gjør at den ligger lenger unna vassdraget enn 50m. Sonen rettes ID154 Uttalelse fra Steinar Edlund (13/516-37) Arealdelen Eiendommen 54/22 i Nordre Oppdalen ønskes omgjort fra hytte- til boligformål. Det henvises til planbestemmelsene som omhandler hvilke krav som må være oppfylt ved bruksendring av fra byggeformål fritidsbebyggelse til bolig. Det anbefales ikke at eiendommen omgjøres til bolig på plankartet, men henvises til at kravene må oppfylles ved bruksendringssøknad ID155 Uttalelse fra Øyvind Hvinden ( ) Arealdelen Støy er et tema som skal vurderes ved utarbeiding av senere reguleringsplaner. Det vises til bestemmelsene Framtidige reguleringsplaner må også ivareta trafikksikkerhetsaspektet ID156 Uttalelse fra Hanne Lene Lien (13/516-40) Arealdelen Det ønskes boligtomter på eiendommen 50/1 i Nordre Oppdalen. Høringsuttalelsen gir ikke grunn for å endre vurderingene i selve konsekvens-utredningsskjemaet, men informasjon om tomtedelingsplanen som er utarbeidet tidligere gir grunn til å vurdere om det kan legges til rette for 3 tomter i området utfra de tilpasninger som der er gjort. Ved å legge inn tomtene slik at en tar hensyn til at det må være tilstrekkelig avstand til høgspentlinje samtidig som bebyggelsen ikke vil bli liggende langt unna eksisterende bebygde boligeiendommer. Forutsetningen for å realisere boligutbygging her er at det er mulig å etablere tilfredsstillende løsning for utslipp og at det tas hensyn til eksisterende stier i området som fører ut i skogsterrenget. Området blir på ca 5 daa for å gi rom for adkomstveg for tre boligtomter ID157 Uttalelse fra Roa næring- og velforening (13/516-41) Samfunnsdelen Befolkningsutvikling Foreningen støtter målet om befolkningsvekst da dette skaper utvikling for bo og næring. Tettstedsutvikling Vi er enig i at begrepet «plasskrevende næringsvirksomhet» kan virke unødvendig begrensende. Roa har ulike delområder som kan egne seg til sentrumsfunksjoner som småhandel og leiligheter og mer plasskrevende næring. Vi slutter oss til forslag til endringer i kap. 3.2 tettstedsutvikling 2. kulepunkt som følger: Side 47

48 Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen og videreutvikles som tettsted for bo og næring. Næringsutvikling inkl. landbruk Nytt punkt i kap. 3.5 Næringsutvikling inkl. landbruk støttes delvis: Roa sentrum skal videreutvikles med varehandel og annen næring. Plasskrevende næring legges til Roa sør. Hvis kommunen skal markedsføre seg som bo- og næringsområde, jfr. kap. 4.1 i samfunnsdelen, mener vi det er riktig å ha et spesielt fokus på Harestua som ligger nærmest Oslo. Det er i Oslo og Akershus den store veksten kommer og som søndre del av Lunner grenser mot. Folkehelse Etablering av frisklivssentral er kommentert under Lunner fotballsklubbs uttalelse. Planutfordringer Kapitelet om planutfordringer bearbeides ikke videre. Arealdelen Evt. utvikling av områdene mellom rv4 og fv16 fra Roa syd retning Røstetunnelen må evt. vurderes ved neste revisjon av kommuneplanen (skal vurderes revisjon hvert 4. år) ID158 Uttalelse fra Gran almenning (13/516-42,54) Arealdelen Gran Almenning har ønske om utvikling av et større hytteområde vest for Skjelbreia. Det framkommer i høringsuttalelsen at det ikke legges opp til at det legges til innlagt vann med påfølgende utslipp for hyttene. Erfaringsvis ønsker folk innlagt vann på hyttene etter hvert og en får da inn søknader om enkeltutslipp fra hyttene. Momentene i høringsuttalelsen gir ikke nye opplysninger av slik vekt at det endrer de vurderingene som er gjort i konsekvensutredningen i høringsutkast til kommuneplanen. Området anbefales ikke bygd ut med bakgrunn i at det kan påvirke drikkevannskilden til det interkommunale vannverket og området er langt fra offentlig kloakk og en påkobling vil gå på bekostning av utvikling av bolig- og næring nord i bygda. I tillegg vurderes det slik at en så omfattende hytteutbygging i dette området, vil ha en negativ innvirkning på særpreget i Skjervaområdet og kulturmiljøet der ID159 Uttalelse fra Per Henrik Haug (13/516-43) Arealdelen Side 48

49 Haug ønsker ikke boligutbygging på område 7K på Harestua med bakgrunn i avstand til sentrum, og vil heller at det legges til rette for boliger vest for fv16 ved Haneknemoen. Kommunen har valgt å sette fokus på Harestua som utviklingsområde fordi det er kollektivknutepunkt på Gjøvikbanen og fordi det har nærhet til Oslo og Akershus. Harestua har heller ikke den jordvernproblematikken som vi har nord i kommunen. Det er i kommuneplanen lagt inn en rekkefølgebestemmelse som medfører at dette er det siste området som bygges ut på Harestua av de som ligger inne i kommuneplanen, slik at en sikrer at det bygges ut nærmest den nye togholdeplassen først (Furumo). Høringsuttalelsen inneholder ikke nye opplysninger av slik vekt at de bidrar til å endre vurderingen og konklusjonen som er gjort tidligere. Jordene vest for fv16 på Harestua ligger som LNF-områder i kommuneplanforslaget ID160 Uttalelse fra Forum for natur og friluftsliv Oppland (13/516-44) Samfunnsdelen Det fremmes en rekke synspunkter som er oppfylt i forslaget til samfunnsdel. Kartlegging av biologisk mangfold, nærmiljøfriluftsliv, utredning av vern vil være innspill til tiltak i Kommunedelplan Samfunnsutvikling. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging mener vi er godt fulgt opp i plandokumentene. Oppretting av interkommunalt friluftsråd som fast møteplass for natur- og friluftsorganisasjonene og kommunene for å styrke samarbeidet for økt medvirkning og økt friluftsaktivitet kan sidestilles med idrettsrådet. Et slikt forum vil kreve en viss administrativ ressurs. Arealdelen Planbestemmelsene 5.1 inneholder bestemmelser om krav til god økologisk og kjemisk tilstand når det gjelder vannkvalitet i vassdragene ID161 Uttalelse fra Kristin og Amund Kveim, Erna og Erling Oppen, Gro H. Strømnes, Vidar Hammer og Rita Fægri (13/516-45) Arealdelen Forut for en eventuell utvidelse av pukkverket er det i høringsforslaget satt krav til at det utarbeides en reguleringsplan med egen konsekvensanalyse som er mer spesifikk og grundig enn vurderingene som er gjort i dette dokumentet. Tiltaket er spesielt og vurderingene som er gjort her blir for generelle for mange av momentene. Det er både positive og negative sider ved å utvide pukkverket. De positive sidene er at en på sikt kan få til en bedre avslutning (landskapsmessig) av bruddet og at det produseres pukk lokalt som brukes lokalt. Det er også positivt å utnytte ressursene der en har begynt framfor å starte et nytt pukkverk på et nytt sted. Pukkverket på Stryken har utvidelsesbegrensinger da det ligger inntil markagrensa. De negative sidene knytter seg til støy, støv, forurensning av vassdrag, trafikk og forringelse av landskapet i tillegg til tap av dyrka mark og skogsareal. Forurensningslovgivningen Side 49

50 setter konkrete krav til denne type virksomhet bl.a i forhold til støy, støv og avrenning. Det anbefales ikke at utvidelse av pukkverket legges inn i kommuneplanen nå, men at dette blir vurdert og konkludert med i detaljreguleringsplanprosess. Uansett framtidig virksomhet på Lunner pukkverk, må denne styres i hht. en gyldig detaljreguleringsplan. Dette gjelder også landskapsmessig tilbakeføring og evt. etterbruk ID162 Uttalelse fra Oppland fylkeskommune (13/516-46) Samfunnsdelen Generelt Kommunen har bevisst valgt å strukturere sin kommuneplan med strategier knyttet til den enkelte kommunedelplan. Dette kan selvfølgelig ha sine svakheter i forhold til helhetlige strategier for det enkelte tema. En ser det imidlertid som en stor verdi å knyttet strategiene til kommunedelplanene for derigjennom å få en god sammenheng til økonomi gjennom det 4-årige handlingsprogrammet. Vi slutter oss til synspunktet om at vi kunne ha vært flinkere på medvirkning i planprosessen. Dette har fått økt fokus i Lunner i forhold til konkrete saker våren Barn og unge ivaretas i planleggingen, dog ikke gjennom tidligere ordning med en egen representant. Det er lagt vekt på barnetråkkregistreringer hvor elevene er direkte involvert. Befolkningsutvikling Vi er enige i at et mål om en økning på 3000 personer i løpet av 12 år vil kreve en stor og målrettet innsats fra kommunen. Tettstedsutvikling Positive tilbakemeldinger på kommunens strategier i forhold til tettstedsutvikling og at kommunen legger opp til en samordnet transport og arealplanlegging. Trafikksikkerhet er i liten grad omtalt i kommuneplanen. Dette kommer fram som et tydelig tema i Kommunedelplan Teknisk. Vi gjør der strategiske valg og prioriterer trafikksikkerhetstiltak. Det er der også pekt på tiltak langs hovedvegen E16, i forhold til at det der er dårlige kryss mellom Roa og Kalvsjø. Klima og energi Kommunen vil vurdere om tiltak foreslått i handlingsprogrammet til regional plan kan understøtte kommunens mål og strategier. Folkehelse Side 50

51 Et kunnskapsgrunnlag i forhold til folkehelse bør danne grunnlag for tiltak i kommunedelplanene. En ser at enkelte av strategiene er å betrakte som tiltak. Dette finnes også innen de andre fokusområdene. Næringsutvikling En støtter forslaget om at pkt. 3.5 Næringsutvikling inkl. landbruk, 3. kulepunkt endres slik at det kun omfatter plass- og transportkrevende varehandel. En er enig i at varehandel skal bidra til å styrke tettstedene. Det vises til planbestemmelsene Møbler, hvitevarer og brunevarer omdefineres til «lette varer». Det vil dermed ikke være anledning på Harestua til å etablere dette annet enn i sentrumsområdet. Kulturminner Det støttes at kommunen bør gjennomføre en grundigere registrering og analyse av de kulturlandskapene som ligger i kommunen. Dette er et tiltak som da må innarbeides i Kommunedelplan Samfunnsutvikling i løpet av 12-års perioden. For øvrig er kulturlandskapet søkt ivaretatt gjennom disponering av arealer. En har stor forståelse for synspunktet om at Lunner burde deltatt i arbeidet med å lage en felles kulturminneplan for Hadeland. Det er hittil ikke bevilget ressurser til dette formålet. Det vil foreslås innarbeidet midler til kulturminneregistrering i forhold til gruve- og industriminner. Arealdelen Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven Fylkeskommunen uttaler at undersøkelsesplikten for nye byggeområder ikke er oppfylt da det ikke er gjennomført systematiske kulturminneregistreringer. På denne bakgrunn forbeholder fylkeskommunen seg retten til å komme med innsigelser til reguleringsplan når resultatene fra slike registreringer foreligger. Dersom kommunen legger opp til 2. gangs høring av planen, kan kulturminneregistreringer gjøres i den forbindelse. Dette støtter vi. Område 2D på Grua og hyttebygging på Mylla (8A-D, 63, 63B, 100 og 111) Det er fremmet innsigelse til område 2D inntil verdiene i området er tilstrekkelig dokumentert og ivaretatt. Dette med bakgrunn i at Gruaområdet har den tidligste registrerte bergverdrift fra høymiddelalder e.kr. Det er høyt potensiale for nyregistreringer av kulturminner knyttet til verksdriften. Dette er en faglig fundert innsigelse med bakgrunn i at potensialet for funn av automatisk fredede kulturminner er stort. Vår anbefaling er derfor at innsigelsen må tas til følge og at området må kartlegges før det kan avsettes til boligformål i kommuneplanen, dsv tas parallelt med 2. gangs offentlig ettersyn. Fylkesutvalget er positive til nye og fortettede områder for fritidsboliger i området rundt Mylla og henviser til planprogrammets kap. 8.1 Samfunnsutvikling, kulepunkt 1: «Nyere tids kulturminner i Mylla-området skal kartlegges. Mylla er under press i Side 51

52 forhold til hyttebygging. Det er derfor viktig at vi får registrert bevaringsverdige kulturminner i området», og Fylkesutvalget ber om at en slik utredning foreligger før reguleringsplanarbeidet for hvert enkelt område settes i gang. Vi mener det er fornuftig å registrere kulturminner før ytterligere detaljreguleringsplaner igangsettes for det enkelte område. Det er pr. d.d. ikke prioritert å bruke midler til et slikt kartleggingsarbeid. Tiltaket må derfor vurderes i kommunedelplanarbeidet. Område 6 og 49 ved Solheimstorget Fylkeskommunen vil sterkt frarå at det gjøres tiltak på Kjørkevegen, da den binder sammen middelalderkirkestedene ved Lunner og Granavollen. Det er registrert en rekke kjente gravminner i nærområdet. Trafikksikker atkomst til skole bør løses ved andre trafikale tiltak som gjennomkjøring forbudt. Område 50 i Nordre Oppdalen Området ligger innenfor et lokalt viktig kulturlandskapsområde. Det ligger også nært et gravminne. Det vil bli utarbeidet reguleringsplan for området og landskap/kulturminner vil måtte være tema i planarbeidet. Område 65 på Harestua Fylkeskommunen stiller spørsmål ved bokvalitet i dette område og at Sveselva må tas hensyn til. Det vises til vår vurdering i kap. 2.1 over. Område 114 Grindvoll Tiltaket er i direkte konflikt med gravminne og fylkeskommunen har fremmet innsigelse til området om ikke gravhaug inkl. sikringssone på 5m må tas ut av byggeformålet og legges med hensynssone etter plan- og bygningsloven 11-8 bokstav d). To av byggene på Ballangrud kan dateres til 1800-tallet., mens det tredje kan dateres til andre del av 1500-tallet. Fylkeskommunen mener sistnevnte bygg er å anse som fredet inntil endelig fredningserklæring foreligger. De mener hele bygningsmiljøet ved Ballangrud skole bør legges med hensynssone etter pbl 11-8 bokstav c), noe som støttes. Det etableres bestemmelser knyttet til sonen at alle tiltak innenfor sonen skal forelegges fylkeskommunen for uttalelse. Område 7F og 7G Side 52

53 En er enig i at varehandel skal bidra til å styrke tettstedene. Det vises til planbestemmelsene Møbler, hvitevarer og brunevarer omdefineres til «lette varer». Det vil dermed ikke være anledning på Harestua til å etablere dette annet enn i sentrumsområdet. Sikring av eksisterende gang- og sykkelveg mellom Vestbygda og Harestua må være tema i reguleringsplanarbeid for områdene. Retningslinjer for oversending av utbyggingssaker I samarbeidet med fylkeskommunen vil vi utarbeide retningslinjer for hvilke utbyggingssaker som skal oversendes kulturminnemyndighetene for uttalelse, jfr. kulturminneloven 9. Annet Evt. misforhold mellom konsekvensutredning og plankart når det gjelder størrelse på nye byggeområder kvalitetssikres ID163 Uttalelse fra Torbjørg og Jon Erik (13/516-48) Samfunnsdelen Befolkningsutvikling Kommunen har tro på at planavklarte områder realiseres og at dette innebærer den veksten det er lagt opp til i kommuneplanen. Økning i de kommunale tjenestene må følges opp gjennom kommunedelplanene. Disse rulleres årlig og en må da justere seg inn etter konkret vekst og igangsatte utbyggingsprosjekter. Vi sier oss enig i at veksten krever god økonomistyring og riktige prioriteringer. Tettstedsutvikling Vi er enig i at begrepet «plasskrevende næringsvirksomhet» kan virke unødvendig begrensende. Roa har ulike delområder som kan egne seg til sentrumsfunksjoner som småhandel og leiligheter og mer plasskrevende næring. Klima og energi Å arbeide aktivt for å hindre at lovgivning og verneinteresser legger flere restriksjoner på skogarealer i kommunen ligger innenfor det politiske arbeidsfeltet. Næringsutvikling inkl. landbruk Nybygging av boliger i LNF-områder behandles som dispensasjoner fra kommuneplanen. I planbestemmelsenes del 2 om dispensasjonspraksis, er forholdet til landbruksvirksomhet ivaretatt bl.a. i forhold til krav til avstand til dyrka mark og avstand til driftsbygning. Utvikling av kommunal eiendomsmasse Side 53

54 Det er under utarbeidelse avtale for hvordan Lunner Boligstiftelse og kommunen skal samhandle i forhold til boliger. Det er behov for å utarbeide en boligsosial handlingsplan. Planutfordringer Kapitelet om planutfordringer bearbeides ikke videre. Arealdelen Område E i Heierenga Det ønskes at eiendommen 40/24 tas ut av planen og tilbakeføres til LNF-formål. Dette er en eksisterende boligtomt på et begrenset areal som ligger mellom to bebygde boligeiendommer. En kan ikke se at denne begrensede utbyggingen kommer i vesentlig konflikt med landbruksdrift i området. Eiendommen 39/8 Eiendommen 39/8 ligger inne i kommuneplanen til boligformål selv om den ikke har blitt bruksendret fra fritidsbebyggelse til boligformål. Det riktige vil være fritidsbebyggelse. Det er nylig søkt om bruksendring, og vedtaket i den saken må avgjøre hvilken status eiendommen skal ha på kommuneplanen. Vedtaket vil komme mellom tidspunktet for når saksframlegget og kommunestyrets merknadsbehandling ID164 Uttalelse fra Oslo og omland friluftsråd (13/516-51) Samfunnsdelen Befolkningsvekst Kommunen har tro på at planavklarte områder realiseres og at dette innebærer den veksten det er lagt opp til i kommuneplanen. Økning i de kommunale tjenestene må følges opp gjennom kommunedelplanene. Disse rulleres årlig og en må da justere seg inn etter konkret vekst og igangsatte utbyggingsprosjekter. Vi sier oss enig i at veksten krever god økonomistyring og riktige prioriteringer. Kommunen må ta grep både for å oppnå ønsket vekst og for å håndtere veksten. Handlinger for å få til dette tas i kommunedelplanprosessene. Blågrønn struktur Grønnstruktur og hensyn til vassdrag er ivaretatt i arealdelen og vil bli ivaretatt i senere reguleringsplanprosesser. Fortetting Begrepet snarveger innarbeides i kap. 4.1 første kulepunkt om Klima og energi. Folkehelse/friskliv Det vil bli arbeidet med konkrete tiltak innenfor folkehelseområdet i de seks kommunedelplanene. Kommunen bør etablere en frisklivssentral og få på plass funksjonen som koordinerer folkehelsearbeidet. Dette er i kommunal planstrategi satt opp som ett av tre fokusområder. Side 54

55 Arealdelen Det vises til vår vurdering i kap når det gjelder kartlegging av kulturminner på Mylla ID165 Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland (13/516-52) Samfunnsdelen Befolkningsvekst Kommunen har tro på at planavklarte områder realiseres og at dette innebærer den veksten det er lagt opp til i kommuneplanen. Økning i de kommunale tjenestene må følges opp gjennom kommunedelplanene. Disse rulleres årlig og en må da justere seg inn etter konkret vekst og igangsatte utbyggingsprosjekter. Vi sier oss enig i at veksten krever god økonomistyring og riktige prioriteringer. Kommunen må ta grep både for å oppnå ønsket vekst og for å håndtere veksten. Handlinger for å få til dette tas i kommunedelplanprosessene. Med demografisk utvikling menes vekst og sammensetning i befolkningen. Dette kan i noen grad påvirkes av botilbudet som blir styrt gjennom arealplanleggingen. Tettsteder og næringsutvikling Vi støtter synspunktet om høy arealutnytting i tettstedene. Og som tidligere nevnt bør begrepet plasskrevende næringsvirksomhet tas ut som begrep på Roa. Klima og energi Kommunen er enig i at vi skal kreve at utbyggere velger energiøkonomiske løsninger innenfor rammene av dagens lovverk, jfr. kap. 4.1 i samfunnsdelen. Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunen har i samarbeid med Gran og Jevnaker kommuner utarbeidet en helhetlig ROS-analyse. Fylkesmannen har deltatt i arbeidet. Denne skaper grunnlag for å unngå uønskede hendelser og håndtere slike. Kommunen har oppdaterte beredskapsplaner og gjennomfører jevnlige øvelser. Samfunnssikkerhet blir ivaretatt i kommunens planarbeid. Fylkesmannens synspunkter tas med i det videre arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Arealdelen Krav til minimum tetthet Fylkesmannen anbefaler at kommunen vurderer å redusere omfanget av boligbygging i tillegg til at en legger opp til høyere arealutnytting. Vi synes vi har gjort en god jobb når det gjelder sortering av arealer, og vi vil sette fokus på fortetting og høye utnyttingsgrader i forbindelse med senere planarbeider. Ønsket om å øke maksgrense for boligtomter fra 1,5daa til 2,0 daa kom i forbindelse med kommunestyrets utlegging av planen til offentlig ettersyn. Det presiseres i bestemmelsene at disse gjelder for boligområder inntil det foreligger evt. reguleringsplan Side 55

56 Område 112 utvidelse av Lunner omsorgssenter Det vises til vurdering under kap Misforhold mellom kart i konsekvensutredning og plankart rettes opp, men vi ønsker ikke å legge inn mer areal fra denne landbrukseiendommen inn i byggeformålet. Støy Henvisning til støyretningslinje T-1442/2012 rettes opp i plandokumentene. Parkering Vi går ikke inn og vurderer krav til maksimumsbegrensing på parkering for ulike virksomheter nå. Gang- og sykkelveger Vi mener kravet til gang- og sykkelveger er ivaretatt på plankartet (for noen strekninger) og gjennom rekkefølgebestemmelsene Det er krevende å skulle ta detaljert stilling til bl.a. sidevalg i overordnet plan, og vi mener at disse vurderingene tilligger reguleringsplanfasen. Hytter Kommunen prøver å være edruelig i forhold til hyttebygging. Mye av arealavklaringene vil måtte gjøres i senere reguleringsplanprosess. Vi er enige i at bruken av områdene må være effektiv. Landskap Vi gjør ikke videre arbeid med tanke på vurdering av landskapsvirkninger nå. Et område (ID100) vil bli redusert da det ligger på et høydedrag. I tillegg vises til til 6.6 i planbestemmelsene. Se også vurdering i kap Naturmangfold Kommentaren om kartlegging før reguleringsplanarbeid starter opp tas til etterretning. Klima og energi Kommunen er enig i at vi skal kreve at utbyggere velger energiøkonomiske løsninger innenfor rammene av dagens lovverk, jfr. kap. 4.1 i samfunnsdelen. Varehandel Det vises til vår vurdering under kap og Dispensasjonspraksis Side 56

57 Listen over hvilke saker som skal på dispensasjonshøring, jfr. del 2 i planbestemmelsene rettes. Område 1b og 1C Det etterlyses nærmere vurdering etter naturmangfoldsloven 10, for samla belastning. Dette er en liten utbygging og en vil under planlegging av områdene ha fokus på å begrense avrenning til kalksjøene. Område 2D Det påpekes viktighet av å hensynta landskap og friluftsliv. Landskap er vurdert i konsekvensutredningen og som en følge av det er østre området tatt ut. Hensyn til friluftsliv vil måtte følges opp mer konkret i reguleringsplansammenheng. Dette vil også henge sammen med kulturminneregistreringer i området, jfr. kap Område 6 og 49 ved Solheimstorget Det vises til vurdering under kap Område 7D Solobservatoriet Arealet som ligger inne i kommuneplanforslag er 22 daa omfatter eksisterende bygningsmasse ved Solobservatoriet. Kartet til høyre viser kommuneplanavgrensingen med svart strek og eksisterende bygningsmasse er blå. Det er derfor bare tilhørende arealer til bygningsmassen som ligger inne i kommuneplanforslaget. Område 7H Harestua Forholdet til Klemma og tilgjengelighet for allmennheten må være et tema i senere detaljreguleringsfase. Planbestemmelser Vi takker ja til tilbudet om at Fylkesmannen gjør en juridisk utsjekk av planbestemmelsene før nytt offentlig ettersyn. Samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpassing vektlegges tydeligere i ROS-analysen. Når det gjelder flom, vises det til vår vurdering under kap ID166 Uttalelse fra Egil Grua (13/516-53) Side 57

58 Arealdelen Eiendommen 67/25 ønskes omgjort fra tjenesteyting til bolig. Eiendommen er nylig solgt av kommunen. Arealet er sentrumsnært og en ser ikke at det medfører uheldige konsekvenser om denne eiendommen avsettes til boligformål i ny kommuneplan ID167 Uttalelse fra Egil Waaia (13/516-55) Arealdelen Uttalelsen går på ønske om etablering av fortau i Voldstadbakken på Grua. Et slikt ønske innebærer at det må fremmes forslag til endring av reguleringsplan for Sveafeltet, og at tiltaket prioriteres i Kommunedelplan Teknisk ID168 Uttalelse fra Elsa Helgeland (13/516-56) Arealdelen Foreslått utbyggingsområde på eiendommen 26/1 nord i Lunner. Det er elgtrekk i området for hovedinnspillet i forrige kommuneplanfase, og denne muligheten for viltet til å trekke over Viggadalen er viktig da det er eneste gjenværende brukbare passasje. Det er allikevel usikkert hvor mye en begrenset utbygging av 3 boliger helt sørøst i hovedinnspillet mot Bjørgevegen vil påvirke leveområde for elgen som er markert der (dette arealet er utenfor den markerte trekkvegen). Det aktuelle byggeområdet ligger ikke inntil eksisterende bebyggelse, men som hjemmelshaver påpeker i høringsuttalelsen er det en del boligbebyggelse i området, bl.a feltet Helgelandsbråten og spredte boliger ellers. Høringsuttalelsen gir ikke grunn for å endre vurderingene i selve konsekvensutredningsskjemaet, men utfra en ny vurdering av betydningen av leveområdet for elgen sørøst i området legges det til grunn at en begrenset utbygging av 3 boliger ikke vil påvirke leveområdet i vesentlig grad. Det vil ved en utbygging være viktig å gjøre evt tilpasninger i forhold til at dette er leveområde for elg. Området lengst sørøst i innspillet anbefales bygd ut med inntil 3 boliger ID169 Uttalelse fra Oslo kommune (13/516-61) Arealdelen Lunner kommune er bevisste på at ny stor boligutbygging skal skje nært kollektivknutepunktene langs Gjøvikbanen, og er klar over de transportutfordringer man står overfor i hovedstadsområdet ID170 Uttalelse fra Nina Hoff Dahl, Pia Dahl og Henrik Linders (13/516-64) Arealdelen Se vurdering under kap ID171 Uttalelse fra Johan Liæker (13/516-65) Arealdelen Uttalelsen går ut på å etablere en hyttetomt inntil eksisterende hytteområde ved Kongell på eiendommen 30/3. Det er ikke de store negative konsekvenser ved å Side 58

59 bygge èn hytte på det foreslåtte arealet siden dette er et inneklemt areal i et eksisterende hyttefelt. Det er bratt i området og adkomst kan være vanskelig å etablere. Det er ikke veg fram til det aktuelle arealet i dag. Lavstandardhytte uten innlagt vann vil være det som er aktuelt her da det ikke ligger til rette for tømming av avløpsanlegg i dette området pga bratt adkomst. Det anbefales at det foreslåtte arealet avsettes til fritidsformål under forutsetning at det etableres lavstandardhytte uten innlagt vann ID172 Uttalelse fra Jorun L. Høiby (13/516- Arealdelen Det ønskes etablert hyttetomter inntil et regulert område på 107/1 (Lindstad). Dette er et justert område i forhold til det som ble spilt inn tidligere i kommuneplanprosessen, men dette medfører ikke at vurderingene i forhold til opplysningene i konsekvensutredningen endres vesentlig. Nye opplysninger i høringsuttalelsen er at det er solgt flere tomter i det allerede regulerte hyttefeltet ved siden av og dette er derfor i ferd med å realiseres. Argumentet i konklusjonen fra høringsutkastet er derfor ikke holdbar lenger. Endret plassering av det nye hyttefeltet gjør at feltet vil bli liggende bedre i terrenget, noe som er positivt. Området anbefales utbygd under forutsetning av at det kan etableres tilfredsstillende avløpsløsning og at det blir lagt vesentlig vekt på tilpasning til terrenget ved utbygging. 3. Høringsuttalelser fra kommunens råd og komiteer Uttalelser fra kommunale råd og komiteer er sammenstilt i eget vedlegg. Administrasjonens vurderinger av disse uttalelsene er gjort nedenfor. 3.1 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (13/516-63) Rådet har ingen uttalelse til kommuneplanen. 3.2 Eldrerådet Befolkningutvikling Kommunen har tro på at planavklarte områder realiseres og at dette innebærer den veksten det er lagt opp til i kommuneplanen. Økning i de kommunale tjenestene må følges opp gjennom kommunedelplanene. Disse rulleres årlig og en må da justere seg inn etter konkret vekst og igangsatte utbyggingsprosjekter. Tettstedsutvikling Det er i kommuneplanen pekt på særlig utvikling av tettstedene Roa og Harestua. Dette kan balanseres bedre ved at kap. 4.5 Tettstedsutvikling 1. kulepkt. også omfatter Roa, jfr. diskusjonen om lokalisering av sykehjem. Dette gjelder lokalisering av tjenestetilbud. I tillegg bør det settes fokus på fortetting i området på Roa. Hvis kommunen skal markedsføre seg som bo- og næringsområde, jfr. kap. 4.1 i samfunnsdelen, mener vi det er riktig å ha et spesielt fokus på Harestua som ligger Side 59

60 nærmest Oslo. Det er i Oslo og Akershus den store veksten kommer og som søndre del av Lunner grenser mot. Det er behov for å utarbeide en boligsosial handlingsplan. Dette skal fastlegge det behovet som finnes for boliger og leiligheter. Bruk av tomt ved Bergosenteret må vurderes i den sammenheng. Det er behov for klargjøring av arealer for kollektivtransport sentralt på Roa i nærheten av rådhuset (rv4/e16). Dette vil bli tatt opp i arbeidet videre med i rv4- planleggingen. I gjeldende reguleringsplaner på Roa er det avsatt betydelige arealer til næringsformål i tillegg til nye områder som kommer til som følge av ny trase for rv4. Sistnevnte område vil ligge svært sentralt i forhold til E16/rv4. I tillegg settes det nå i gang arbeid med regulering av nytt kryss på Roa syd som vil lette tilgangen inn mot denne delen av tettstedet. Vi mener dermed at planverket ivaretar potensiale for utvikling framover. Roa har ulike delområder som kan egne seg til sentrumsfunksjoner som småhandel og leiligheter og mer plasskrevende næring. I tillegg er det lagt til rette for store næringsområder både ved Grua sør og Harestua i arealdelen. Arealer rundt E16 mellom tunnelen og Nannestad vurderes som uaktuelt å utrede som nærings- og boareal. På Roa er det planreserver på boligsiden (Martetunet, Sand/Lindstad/Bakkehaugen, Roshov, Roa syd, Frøisligutua) og kommunen vil jobbe for fortetting sentralt i tettstedet. Det er også planreserver på Grindvoll, Nordre Oppdalen, Lunner og Kalvsjø Endring av innkjøring til Bergosenteret må vurderes i Kommunedelplan Teknisk. Arbeid for å redusere uønsket deltid faller inn under Kommunedelplan Kommuneorganisasjon. 3.3 Helse- og omsorgskomiteen Følgende punkter bør innarbeides i Kommunedelplan Omsorg : Det etableres nytt sykehjem med tilhørende bemannede omsorgsboliger og base for hjemmetjenester nord i kommunen. Alternativer for lokalisering er på Kalvsjø, i tilknytning til dagens sykehjem, eller på Roa i området sør for Roalinna og vest for Hadelandsvegen. Side 60

61 På Harestua skal det etableres omsorgsboliger, som bemannes fra tilhørende base for hjemmetjenester, og dagaktivitetssenter. Dette legges til den planlagte Sagparken på Harestua. 3.4 Oppvekst- og kulturkomiteen Administrasjonen har ingen kommentarer til komiteens uttalelse. 3.5 Næringskomiteen Administrasjonen har ingen kommentarer til komiteens uttalelse. 3.6 Eiendom og infrastrukturkomiteen Komiteen behandlet ikke saken. 4. Andre endringsforslag eller problemstillinger 4.1 Reguleringsplaner som gjelder foran kommuneplanen Reguleringsplaner som er vedtatt etter at kommuneplanen ble lagt ut til høring, avsettes til hensynssoner hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde. Følgende soner legges inn på plankartet: Detaljreguleringsplan for Brattvoll hytteområde Detaljreguleringsplan for endring av Skolevegen Detaljreguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen. 4.2 Barnehagebehov nord i kommunen Ut i fra forventet befolkningsvekst vil det bli behov for en ny barnehage nord i kommunen. Det er ikke avsatt arealer til dette formålet i kommuneplanen, men denne bør lokaliseres i området Lunner-Roa. Behovet vil etter våre beregninger komme som en følge av utbygging på Liåker. 4.3 Arealer til evt. lokalisering av sykehjem på Roa Kommunestyret behandlet sak vedr. lokalisering av nytt sykehjem (sak 14/13) hvor det er fattet et vedtak med alternative lokaliseringer på Kalvsjø eller Roa. Det er ikke avsatt egne arealer til dette formålet på Roa i kommuneplanen, men det finnes arealer som er regulert til en annen type byggeformål. Dersom det foreligger noen lokaliseringsalternativer på Roa før kommunestyrets behandling, kan en vurdere å ta hensyn til dette ved et evt. nytt offentlig ettersyn av kommuneplanen. 4.4 Utbyggingsavtaler Planbestemmelsene 1.2 Utbyggingsavtaler utvides til å også omfatte næringsområder. Bestemmelsen om utbyggingsavtale vil framkomme som et eget punkt i vedtaket. Dette tilfredsstiller plan- og bygningslovens krav til at kommunestyret selv skal vedta i hvilke tilfeller utbyggingsavtaler er en forutsetning for utbygging. 4.5 Annet Eiendommene 40/25 og 40/26 i Heierenga i Nordre Oppdalen er nylig opprettet og legges inn i kommuneplanen som eksisterende byggeområde for bolig. Side 61

62 Eiendommen 45/5 endres fra fritidseiendom til boligeiendom da eiendommen ikke er bruksendret bort fra boligformålet tidligere. 5. Oppsummering av forslag til endringer 5.1 Anbefalte forslag til endringer i kommuneplanens samfunnsdel 1. Innledning 2. Visjon Beskrivelse av ønsket utvikling i Lunner kommune mot 2020 Andre avsnitt siste setning endres til: Roa og Harestua er blitt våre gode svar på dette. 3. Målsettinger i forhold til sentrale tema 3.2 Tettstedsutvikling Andre kulepunkt endres til: Roa skal være administrasjonssentrum i kommunen og videreutvikles som tettsted for bo og næring 3.5 Næringsutvikling inkl. landbruk Nytt kulepunkt: Roa sentrum skal videreutvikles med varehandel og annen næring. Plasskrevende næring legges til Roa sør 4. Strategiske valg 4.1 Kommunedelplan Samfunnsutvikling Endring av første kulepunkt under klima og energi: Areal- og transportplanlegging skal bidra til redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og aktiv transport (gå/sykle) Lunners største kilde til klimagassutslipp er biltransport. Det er derfor viktig at planlegging av boligområder, veier, gang- og sykkelveier, snarveier og kommunale tjenestetilbud reduserer behovet for bruk av bil Endring av tredje kulepunkt under klima og energi: Side 62

63 Kommunen skal, innenfor rammene av dagens lovverk, kreve at utbyggere prioriterer energiøkonomiske løsninger. Dette bidrar til å oppfylle målsettinger innen Klima og energi. 4.5 Kommunedelplan Omsorg Endring av første kulepunkt under tettstedsutvikling: Nye tjenestetilbud skal fortrinnsvis lokaliseres til Harestua eller Roa i forbindelse med tettstedsutviklingen. Omsorgsboliger og tilrettelagte boliger skal sentralt lokaliseres mht at innbyggerne i disse boliger har nærhet til annen kommunal tjenesteyting og handel/sosiale arenaer. Videre vil offentlige tjenesteyting som hjemmetjenester bli mer tidseffektiv. Nytt kulepunkt under Folkehelse: Det skal etableres frisklivsentral 5.2 Anbefalte forslag til endringer i kommuneplanens arealdel Endringer på plankartene Område 65 på Harestua endres fra nytt boligområde til LNF-formål. Område 120 endres fra LNF-formål til nytt byggeområde for næring. Område 121 endres fra LNF-formål til eksisterende byggeområde for bolig. Område 122 endres fra LNF-formål til nytt byggeområde for bolig. Område 124 endres fra eksisterende fritidsbebyggelse til eksisterende boligområde. Område 97 endres fra nytt boligområde til LNF-område. Nordre del av Område 100 endres fra nytt byggeområde for fritidsbebyggelse til LNF-område slik at utbygging på topp-punktet av høydedraget unngås. Område 129 endres fra nytt boligområde til eksisterende sentrumsformål. Det avsettes hensynsone på 30m på hver side av Gruatunnelen. Sentrumsformål på Roa syd endres til forretningsformål. Områdene er regulert, og reguleringsplanene gjelder foran kommuneplanen. Næringsområder ut mot rv4 på Harestua endres til kombinert byggeformål næring/forretning. Nye funksjonsklasser for veg avmerkes på plankartet og tegnforklaring Område 104 endres fra nytt boligområde til LNF-område. Område 148 endres fra LNF-område til nytt område for fritidsbebyggelse. Byggeforbudssonen til vassdrag ved eiendommen 64/84 justeres slik at det ligger 50m fra vassdraget. Område 156 (ca 5 daa) endres fra LNF-område til nytt boligområde. Område 108 endres fra nytt område for råstoffutvinning til LNF-område. Vurdering av evt. utvidelse må konsekvensutredes i egen detaljreguleringsplan. Samtidig må eksisterende område for råstoffutvinning reguleres i detaljreguleringsplan slik at krav bruk og istandsetting av området blir fastlagt. Side 63

64 I område 114 tas gravminne med tilhørende sikringssone ut av byggeformålet og avsettes som LNF-område med hensynsone etter pbl 11-8 bokstav d). I område 114 legges bygningsmiljøet inn som hensynsone etter pbl 11-8 bokstav c) med tilhørende bestemmelser om at tiltak innenfor sonen skal forelegges fylkeskommunen for uttalelse. Eiendommen 39/8 endres fra bolig til fritidsbebyggelse hvis det blir gitt avslag på søknad om bruksendring til bolig. Eiendommen 67/25 endres fra offentlig tjenesteyting til boligformål. Sørøstre hjørne av område 168 endres fra LNF-område til nytt boligområde for tre tomter. Område 171 endres fra LNF-område til nytt område for fritidsbebyggelse. Område 172 endres fra LNF-område til nytt område for fritidsbebyggelse Endringer i planbestemmelser 1.4.2: Det settes rekkefølgekrav til utbedring av kryss Nysetervegenxfv16 Hadelandsvegen før utbygging av område 2D , første strekpunkt endres til -Trafikksikker atkomstveg, herunder trafikksikker planovergang, og trafikksikker avkjørsel/kryss , siste strekpunkt, 1. setning, endres til: Det må etableres trafikksikker skoleveg mellom bolig og skole når avstanden er mindre enn 4km. For øvrig må det være trafikksikker skoleveg mellom bolig og nærmeste bussholdeplass : Høyden på boligbygg økes med 1m. Forbudet mot takopplett og arker på garasjer fjernes : Det presiseres at bestemmelsen gjelder for boligområder inntil det foreligger evt. reguleringsplan : Møbler, hvitevarer og brunevarer flyttes over til «lette varegrupper». Det spesifiseres at «varehandel» ikke inngår i begrepet næringsformål. I næring inngår kun industri, lager etc tydeliggjøres slik at sikkerhetskravet i TEK framgår tydeliggjøres slik at sikkerhetskravet i TEK framgår, og med henvisning til hensynsonekart. 6.3 endres til Avkjørsler og kryss. Det settes krav til at utbedring av kryss mellom Nysetervegen og fv16-hadelandsvegen avklares i forbindelse med reguleringsplan for 2D. 6.3 nytt punkt: Felles avkjørsel for byggeområdene 31 avklares i reguleringsplan. Det gis bestemmelser om byggegrenser for de ulike funksjonsklassene på veg. Listen over hvilke saker som skal på dispensasjonshøring, jfr. del 2 i planbestemmelsene rettes Annet Henvisning til støyretningslinje T-1442/2012 rettes opp i plandokumentene. Side 64

65 I forbindelse med 2. gangs offentlig ettersyn anmodes Oppland fylkeskommune om å utføre kulturminneregistreringer i områder avsatt til nye byggeområder. Kulturminnekartlegging av område 2D på Grua i forhold til bergverksdrift og industri må gjennomføres i forbindelse med 2. gangs offentlig ettersyn for at innsigelse fra Oppland fylkeskommune skal bortfalle. I samarbeidet med fylkeskommunen utarbeides retningslinjer for hvilke utbyggingssaker som skal oversendes kulturminnemyndighetene for uttalelse, jfr. kulturminneloven 9. Evt. misforhold mellom konsekvensutredning og plankart når det gjelder størrelse på nye byggeområder kvalitetssikres. Klimatilpassing vektlegges tydeligere i ROS-analysen. Når det gjelder flom, vises det til vår vurdering under kap Plandokumentene for øvrig rettes opp i hht. de endringer som er vedtatt. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt Kommuneplanens samfunnsdel , høringsutgave datert Kommuneplanbeskrivelse , høringsutgave datert Kommuneplanbestemmelser , høringsutgave datert Kommuneplankart , høringsutgave datert Konsekvensutredning av høringsuttalelser til kommuneplanens arealdel 08/ / / / / / / /7 Høringsuttalelse arealdelen 113/12 Høringsuttalelse til arealdel 72/3,4 Innspill til arealdelen 51/4 Ny kommuneplan tomter til boligformål 60/3 Høringsinnspill til varig endret bruk av grunn 113/12 Innspill til kommuneplanen 17/2 Ønsker om avmerket areal til boligformål Avsender:Laila Prytz og Knut Sletta Avsender:Karl Emil Grina Avsender:Ola Lier Avsender:Liv Opsahl Avsender:Jørn Hovland Avsender:Karl Emil Grina Avsender:Hans Morten Hammerud Avsender: Ellen Cathrine Borten Stenstadvold Avsender:Hans Muhle 08/ Høringsuttalelse til kommuneplan. Eiendommene 94/34,94/35 og 94/36 13/ /145 Høringsuttalelse boliginnspill 13/5582 Uttalelse vedrørende kommuneplan for Lunner. Avsender:Hugo Hallum Avsender:Marit og Ottar Nord 13/5603 Uttalelse vedrørende kommuneplan Konsekvensutredning av enkeltinnspill - Boliger i Kilstadgutua. 13/5676 Høringsuttalelse: Kommentarer til Arealdelen Avsender:Iver Frøslie av Kommuneplanen. 13/5711 Innspill til kommuneplan Avsender:Nygaard Eiendomsutvikling AS 13/6207 Vedrørende kommuneplanens arealdel Avsender:Ingeniør Jacob Reme 13/6895 Svar vedrørende offentlig ettersyn Avsender:Forsvarsbygg Side 65

66 kommuneplan Ingen merknader. 13/6899 Svar på offentlig ettersyn av kommuneplan for Lunner kommune , samfunnsdel og arealdel. Avsender:Direktoratet for mineralforvaltning 13/ /30 - Høringsuttalelse til kommuneplan. Avsender:Heggen Bil & karosseri 13/6904 Uttalelse til kommuneplan for Lunner - Avsender:Statens Vegvesen Innsigelse. 13/6926 Høringsuttalelse til kommune planen i Lunner Avsender:Mylla Vel v/leder Kjell Erik Skau 13/6927 Oversender innspill til kommuneplanen. Avsender:Per Rune Krågebakk 13/6928 Oversender innspill til kommuneplan, Avsender:Lene og Karianne konsekvensutredning for enkeltinnspill-område Røskar / /21 - Uttalelse vedrørende kommuneplanens arealdel Avsender:Halvard Henrik Nyland 13/6995 Innspill vedrørende kommunedelplan Avsender:Bjørn Morten Linnerud 13/7007 Uttalelse til kommuneplan -samfunns og arealdel. Avsender:Lunner Fotballklubb 13/7008 Høringsuttalelse til kommuneplanen. Avsender:Lunner Arbeiderforening 13/7009 Høringsuttalelse - Kommunedelplan Avsender:Ester Haga /7011 Høringsuttalelse til kommuneplan. Avsender:Lunner bondelag 13/7012 Høringsuttalelse til kommuneplan for Lunner. Avsender:Lunner og Jevnaker Sauebeitelag 13/7018 Uttalelse kommuneplan for Lunner. Avsender:John Agard 13/7042 Henstilling i forbindelse med befaring av område - Bolig ovenfor Taubanen Avsender:Randsfjordmuseene v/solfrid Myhre 13/7044 Innspill på kommuneplanen Avsender:Nygaard Bygg AS 13/ /1 - Innspill til kommuneplan for Lunner. Avsender:Hans Kristian Bjerkeli 13/ /20 - Innspill til kommuneplanen for Lunner. Avsender:Per Godli 13/7080 Høringsuttalelse til kommuneplanen for Lunner. 13/7081 Uttalelse til kommuneplan for Lunner kommune Innsigelse. 13/7083 NVEs merknader ved offentlig ettersyn - Kommuneplan for Lunner kommune samfunnsdel og arealdel. Avsender:Haakon Kalvsjøhagen Avsender:Jernbaneverket Avsender:Norges vassdragsog energidirektorat 13/7085 Revisjon av kommuneplan for Lunner. Avsender:Tom-Erik Øverlier 13/ /22 Høringsuttalelse til kommuneplanen - Avsender:Steinar Edlund bruksendring av eiendommen. 13/7112 Uttalelse til kommuneplanen Avsender:Øivind Hvinden 13/7123 Innspill til kommuneplanens arealdel. Avsender:Lien Hanne Lene 13/7124 Høringsuttalelse kommuneplan Avsender:Roa næring og velforening v/knut Skollerud Side 66

67 13/7125 Høringsuttalelse til kommuneplanen Avsender:Gran Almenning Hyttefelt på Skjerva. 13/7126 Uttalelser til forslag til kommuneplan Avsender:Per Henrik Haug /7127 Revisjon av kommuneplanens samfunns- og arealdel for Lunner kommune - Avsender:Forum for natur og friluftsliv høringssuttalelse. 13/7129 Høringsuttalelse til kommunedelplan. Avsender:Amund Kveim m/flere 13/7130 Uttalelse fra Oppland fylkeskommune til kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/ /7138 Uttalelse til kommuneplanen. Kommuneplan - høringsuttalelse. Avsender:Knut Sletta og Laila Prytz Avsender:Torbjørg og Jon Erik Raastad 13/7188 Uttalelse til kommuneplan. Avsender:Oslo og omland Friluftsråd 13/7230 Uttalelse til kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 13/ /7285 Hyttefelt Lindstad 67/25 - Uttalelse til kommuneplanens Avsender:Jorun L. Høiby Avsender:Egil Grua samfunnsdel og arealdel. 13/7302 Innspill kommuneplan Avsender:Egil Waaia 13/7393 Høringsuttalelse til kommuneplanen Avsender:Elsa Helgeland 13/ / / / /7605 Konsekvensutredning av enkeltinnspill. Høringsuttalelse - Ny kommuneplan/tomter boligformål/fradeling. Uttalelse til høringsutkast: Kommuneplan for Lunner kommune , samfunnsdel og arealdel. Høringsuttalelse: Ny kommuneplan/tomter boligformål/fradeling. Uttalelse/innsigelse mot forslag å omdisponere LNF område til boligutvikling. 30/3 Uttalelse til kommuneplanen for Lunner Avsender:Mona Opsahl Avsender:Oslo kommune v/byrådslederens kontor Avsender:Mona Opsahl Avsender:Nina Hoff Dahl, Pia Dahl og Henrik Linders Avsender:Johan Liæker Øvrige dokument: 13/6732 Uttalelse til kommuneplanens samfunnsdel Lunner Ber om utsatt frist. Avsender:Oppland fylkeskommune 13/6065 Annonsebestilling. Avsender:Frantz AS 13/7425 Forsinket høringsuttalelse til kommuneplan fra Avsender:Oslo kommune Oslo kommune. 13/ /3-4 Tilbakemelding på innspill til Avsender:Ola Lier kommuneplanen - Veien videre. 13/ /3-4 Vedr. tilbakemelding på innspill til kommuneplanen. Avsender:Ola Lier Side 67

68 7461/13 Uttalelse fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: 2B prosjekt- og eiendomsutvikling AS, Pb 192,, NO-1325 LYSAKER Anders Grua Askersrud, Nedre Ullern terrasse 13A,, NO-0280 OSLO Anders Kasper Raastad, Blistenvegen 126,, NO-2730 LUNNER Anders Oppen, Oppdalslinna 53,, NO-2740 ROA Anders Rabbe v/kari Kåvin, Ryavegen 123,, NO-2740 ROA Anders Østby, Postboks 30,, NO-2713 ROA Andreas Østvold, Korsrudlinna 220A,, NO-2730 LUNNER Anne og Bjørn Krågsrud, Vetsbygdvegen 206,, NO-2743 HARESTUA Arne Øystein Lunner, Elvefaret 2A,, NO-2743 HARESTUA Lene Haakenstad Bakken, Borger Withsgt. 31,, 0482 OSLO Bente Schau og Gudbrand Brandrud, Anna Colbjørnsdatersgate 19,, NO-3510 HØNEFOSS Kristin og Kjell Berge, Garverivegen 63,, 2740 ROA Ole Bjøralt, Oppenvegen 68,, NO-2730 LUNNER Bjørn Gunnar Karlstad, Garntangen 20,, NO-3530 RØYSE Bjørn Hennie, Oppenvegen 27,, NO-2730 LUNNER Bjørn Morten Linnerud, Hadelandsvegen 2396,, NO-2730 LUNNER Bjørn Stokk, Bratvoldgrinda,, NO-3520 JEVNAKER Bjørn-Ole Juul-Hansen, Mørtvet, Maurtvedtgutua 43, NO-2740 ROA Britt Skau, Maria Dehlis vei 36B,, NO-1083 OSLO Det kongelige Miljøverndepartement, Postboks 8013 Dep,, 0030 OSLO Direktoratet for mineralforvaltning, Postboks 3021 Lade,, 7441 TRONDHEIM Egil Skøien, Hønsefaret 20,, NO-1384 ASKER Elisabeth og Jørgen Kjørven, Kjørkevegen 41,, NO-2730 LUNNER Elsa Helgeland, Nedre Ullern terrasse 6,, NO-0280 OSLO Erling Oppen, Oppenvegen 311,, NO-2740 ROA Espen Torvund, Bjørgesetervegen 77,, NO-2743 HARESTUA Ester Haga,,, FAU v/grua skole,,, FAU v/harestua skole,,, FAU v/lunner barneskole,,, FAU v/lunner ungdomsskole,,, FNF Oppland, Pb 368,, 2601 LILLEHAMMER Forsvarsbygg, Postboks 405 Sentrum,, 0130 OSLO Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,, 2626 LILLEHAMMER Gerd Gjørvad Haga og Petter Erik Haga, Hagagutua 60,, NO-2730 LUNNER Gran Almenning, Pb 38,, NO-2711 GRAN Gran kommune, Rådhusvegen 39,, 2770 JAREN Gran-Lunner Brann og redning, Rådhusvegen 39,, 2770 JAREN Grindvoll IL v/grethe Tangen, Korsrudlinna 740,, NO-2720 GRINDVOLL Grindvoll Vel v/chrilles Sjøgren, Kvennvegen 10,, 2720 GRINDVOLL Grua og Harestua Skolekorps v/beate Aslaksen, Blåbæråsen 11,, NO-2743 HARESTUA Grua Ungdoms- og idrettslag v/geir André Olsen, Postboks 47,, NO-2717 GRUA Gruakollen Grendelag v/dag Møller Snellingen, Furustubben 20,, 2742 GRUA Gudbrand Bjøralt, Oppenevegen 77,, NO-2730 LUNNER Gudbrand G. Lunder, Kjørkevegen 181,, NO-2730 LUNNER Haakon Kalvsjøhagen, Kalvsjøhagen33,, NO-2730 LUNNER Hadeland bonde- og småbrukarlag v/arve Høibybråten,,, 2730 LUNNER Side 68

69 Hadeland EnergiNett AS, Jarenvegen 15-17,, 2770 JAREN Hadeland Fotball v/harald Bjøralt, Postboks 37,, NO-2713 ROA Hadeland Friidrettsklubb v/ole J Sørensen, Postboks 1,, NO-2717 GRUA Hadeland Helsesportslag v/gunnuv Stegarud, Postboks 52,, NO-2713 ROA Hadeland MS-forening v/bente Godli, Voldstadbakken 46,, 2742 GRUA Hadeland Museumslag v/knut Sterud, Grinakerlinna 144,, 2760 BRANDBU Hadeland Ride- og kjøreklubb v/kari G. Olstad, Venolumsvegen 7,, NO-2750 GRAN Hadeland Rotary Klubb v/helge Sætre, Nordre Ålsvegen 295,, 2750 GRAN Hadeland sau- og geiteavslag v/karl Ole Egge, Råssumsgutua 51,, 2760 BRANDBU Hadeland Seniorforum v/irene Thoresen, Gamle Møllevegen 14,, NO-2730 LUNNER Hadeland skogeierlag v/olaf Espen, Bjørge,, 2750 GRAN Hadeland Syd Rotary Klubb v/pål Olimb, Ryavegen 119,, 2740 ROA Hadeland Trekkhundklubb, Gjeiteramsen 5,, NO-2743 HARESTUA Hadeland Turlag, Postboks 87,, 2711 GRAN Hadeland Western Riders v/anne Enger, Oppenvegen 429,, 2740 ROA Hadelandshagen, Pb 13,, 2750 GRAN Hugo Hallum, Søndre Skøien veg 25,, 2730 LUNNER Halvard Lunder, Bjørgevegen 11,, NO-2730 LUNNER Halvard Nyland, Nordliagutua 8B,, NO-2740 ROA Halvor Løken, Løkengutua 52,, NO-2720 GRINDVOLL Hamar Bispedømme, Postboks 172,, 2302 HAMAR Hanne Lene Lien, Liavegen 20,, NO-2740 ROA Hans Heier, Grindvollinna 411,, NO-2730 LUNNER Hans Kristian Bjerkeli, Movegen 19,, NO-2770 JAREN Hans-Jørgen Bjøralt, Vangsgutua 46,, NO-2730 LUNNER Harestua Hestesportsklubb v/rune H. Rækken, Postboks 16,, 2716 HARESTUA Harestua IL v/svein Krakk, Hadelandsvegen 818,, 2743 HARESTUA Harestua Vel v/øyvind Brænd, Pb 86,, 2716 HARESTUA Helge Andre Melaas, Leikvinvegen 57,, NO-2740 ROA Henning Bratlie, Lachmanns vei 54,, NO-0495 OSLO Hilde Skøien, Solveien 54,, NO-1170 OSLO Grete Haakenstad Hoelstad, Midtvangvegen 403,, 2324 VANG PÅ HEDMARK Ing. Jacob Reme, Pb 74,, NO-2716 HARESTUA Jarle Skau, Kjelsåsveien 141B,, NO-0491 OSLO Jernbaneverket region øst, Postboks 4350,, 2308 HAMAR Jevnaker Almenning, Hadelandsvegen 853,, NO-2743 HARESTUA Jevnaker kommune, Kirkegata 6,, 3520 JEVNAKER John Agard, Hadelandsvegen 1408,, NO-2743 HARESTUA Johs Roen, Ulvengutua 30,, NO-2720 GRINDVOLL Jorun Lindstad Høiby, Dæhlinvegen 171,, NO-2730 LUNNER Judith og Iver Frøslie, Frøisliegutua 59,, NO-2740 ROA Kalvsjø Vel v/audhild Haugestøl Strømnes, Randsfjordlinna 300,, 2730 LUNNER Kari og Ola Petter Ohren Nordraak, Korsrudlinna 665,, NO-2720 GRINDVOLL Karianne Røskar, Kanadavn,, NO-3520 JEVNAKER Karl Emil Grina, Dæhlinvegen 12,, NO-2730 LUNNER Kjersti Lilan Høglund, Grefsenkollveien 21,, NO-0490 OSLO Kloppa Off Road Klubb, Postboks 9,, 2716 HARESTUA Kommunelegen, Sandsvegen 1,, 2740 ROA La Viggadalen Leve v/petter Erik Haga, Hagagutua 60,, 2730 LUNNER Laila Prytz og Knut Sletta, Moreneveien 47,, NO-2743 HARESTUA Landbrukets fagråd Hadeland v/trond Holt, Sollivegen 7,, 2740 ROA Lene Røskar, Stasjonsveien 1,, NO-2743 HARESTUA Liv og Arne Sandin, Fjellhammervegen 31,, NO-2743 HARESTUA Lunner Almenning, Hadelandsvegen 853,, 2743 HARESTUA Side 69

70 Lunner arbeiderforening v/geir Berge, Postboks 28,, NO-2715 LUNNER Lunner arbeiderparti v/hege Bogfjellmo, Hadelandsvegen 824,, 2743 HARESTUA Lunner beitelag v/morten Haga, Grindvollinna 341,, 2720 GRINDVOLL Lunner bondelag v/eldrid Kjernli Skau, Kongevegen 132,, 2730 LUNNER Lunner Fotballklubb, Postboks 3,, 2715 LUNNER Lunner FRP v/eva Berg, Sveavegen 10,, 2742 GRUA Lunner grunneierlag v/amund Wøien, Kjørkevegen 37,, 2730 LUNNER Lunner Historielag v/karin Time, Hovlandsvegen,, 2740 ROA Lunner Høyre v/anders Larmerud, Larmerudvegen 81,, NO-2742 GRUA Lunner idrettsråd v/marit Horgen, Røsslyngen 12,, NO-2743 HARESTUA Lunner IL Håndball v/sigmund Fallang, Granvegen 42,, 2742 GRUA Lunner Jeger- og fiskeforening, Postboks 1,, 2713 ROA Lunner kirkelige fellesråd, Lunnerlinna 43A,, NO-2730 LUNNER Lunner KRF v/trond Løberg, Klemmaegen 10A,, NO-2743 HARESTUA Lunner Motorsport v/hans Petter Engstrøm, Postboks 66,, 1485 HAKADAL Lunner og Jevnaker sauebeitelag v/geir Midtmoen, Rute 563,, 3520 JEVNAKER Lunner Pensjonistforening, v/solveig Hval, Haakenstadlinna 17C,, NO-2740 LUNNER Lunner pukkverk, Pb 1085 Flattum,, NO-3503 HØNEFOSS Lunner Rideklubb v/gudbrand Brandbu, Anna Colbjørnsdattersgate 19,, 3510 HØNEFOSS Lunner Røde Kors Hjelpekorps v/roar Blyverket, Karimoen 1,, 2743 HARESTUA Lunner Senterparti v/trygve Brandrud, Hovlandsvegen 31,, 2740 ROA Lunner Skolekorps v/gro Jensen, Kapellvegen 241,, NO-2740 ROA Lunner Skytterlag v/tor Munkelien, Nedre Ulven veg 108,, 2720 GRINDVOLL Lunner SV v/mari Kvale Svenbalrud, Dæhlinvegen 210,, 2730 LUNNER Lunner Venstre v/ulf Rogneby, Runden 5,, NO-2740 ROA Lunnerkollen Vel v/trond Hem Stenersen, Lunnerkollen 14,, 2730 LUNNER Marit og Ottar Nord, Kilstadgutua 70,, NO-2740 ROA Marthe Kjersti Strømnes, Randsfjordlinna 237,, NO-2730 LUNNER Mattilsynet - Distriktskontoret for Hadeland og Ringerike, Postboks 383,, 2381 BRUMUNDDAL Mie Mortensen, Sørkedalsveien 11C,, 0369 OSLO Hans Muhle, Nordengveien 104,, 1396 BILLINGSTAD Mylla vel v/leder Kjell Erik Skau, Vollavegen 484,, NO-2740 ROA Nannestad kommune, Teiealleen 31,, 2030 NANNESTAD Naturvernforbundet i Gran og Lunner v/olav Hasle, Briskebyvegen 22,, 2760 BRANDBU Naturvernforbundet i Oppland, Pb 368,, 2601 LILLEHAMMER Nils Christian Haug, Myllavegen 45,, NO-2742 GRUA Nina Rabbe v/kari Kåvin, Ryavegen 123,, NO-2740 ROA Nittedal kommune, Moveien 1,, 1482 NITTEDAL Nordmarka beitelag v/trond Henriksen, Prestlien Olum,, 3520 JEVNAKER Nordre Oppdalen IL v/per Almquist, Postboks 49,, 2713 ROA Norsk Folkehjelp Hadeland, Postboks 68,, 2713 ROA NSB Gjøvikbanen AS, Prinsens gate 7-9,, 0048 OSLO NVE Region øst, Pb 4223,, 2307 HAMAR Nygaard eiendomsutvikling AS, Oppenvegen 75,, NO-2730 LUNNER Odd Magne Heggen, Gamle Møllevegen 8,, NO-2730 LUNNER Odd Slåttland, Maurtvedtgutua 110,, NO-2740 ROA Ola Haakenstad, Haakenstadlinna 109,, NO-2740 ROA Olaf Godli, Myllavegen 47,, NO-2742 GRUA Ole Seigerud, Lygnasæter - Pb 44,, NO-2711 GRAN Omsorgsbygg Oslo KF,,, Oppland fylkeskommune, Postboks 988,, 2626 LILLEHAMMER Opplysningsvesenets fond, Postboks 535 Sentrum,, NO-0105 OSLO Liv Opsahl, Oppdalslinna 490,, 2740 ROA Oslo kommune, Rådhuset,, 0037 OSLO Side 70

71 Oslo og omland friluftsråd, Pb 8896 Youngstorget,, 0028 OSLO Per Godli, Oppdalslinna 361,, NO-2740 ROA Per Henrik Haug, Hadelandsvegen 824,, NO-2743 HARESTUA Per Rune Krågebakk, Stasjonsveien 1,, NO-2743 HARESTUA Pål Lunder, Nedre Frøislievegen 8,, NO-2740 ROA Pårørende/Venneforening LOS, v/geir Berge, Postboks 28,, NO-2715 LUNNER Ragnar Kjørven, Piperveien 23,, NO-2743 HARESTUA Randi og Alf Røskar, Stasjonsvika Terrasse 26,, NO-2743 HARESTUA Randsfjordmuseene v/solfrid Myhre, Kongevegen 92,, NO-2770 JAREN Reidun Opsahl, Oppdalslinna 517,, NO-2740 ROA Ringerike kommune, Postboks 123 Sentrum,, 3502 HØNEFOSS Roa Nærings- og velforening, v/knut Skollerud (Nettservice), Hadelandsvegen 2144, 2740 ROA Roa Salongskytterlag v/per Haakenstad, Kilstadgutua 17,, 2740 ROA Royal Rangers Harestua v/ingar Wold, Kloppasvingen 9,, 2743 HARESTUA Randi Seigerud, H0106, Sorgenfrigata 34,, 0365 OSLO Skiforeningen, Kongeveien 5,, 0787 OSLO Statens vegvesen region øst, Postboks 1010 Skurva,, 2605 LILLEHAMMER Steinar Edlund, Økernveien 218,, NO-0584 OSLO Ellen Borten Stenstadvold, Brennejordet 9,, NO-1339 VØYENENGA Stig Børger Bratlie, Oddenveien 25,, NO-1363 HØVIK Svea Skilag v/terje Olsen, Postboks 24,, 2715 LUNNER Gustav Sverdrup-Thygeson, Sørlivegen 49,, 2743 HARESTUA Synnøve Bølset, Sætergutua 33A,, NO-2770 JAREN Tom Holter, 25 Deepdale, Wimbledon, London Sw19 5ez, Great Britain, Tom-Erik Øverlier, Nordre Fegate 109,, NO-2740 ROA Tom-Kenneth Flemvåg, Blåsbortvegen 16,, NO-2740 ROA Tone og Kjell Kjørven, Kjørkevegen 39,, NO-2730 LUNNER Torgunn Johannessen, Haakenstadlinna 91,, NO-2740 ROA Vestre Lunner Musikkforening v/stine Mari Johnsen, Skjellavegen 11,, NO-2760 BRANDBU Lars Østby, Haakenstadlinna 185,, 2740 ROA Øyvind Hvinden, Kloppavegen 10,, NO-2743 HARESTUA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 71

72 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 11/ MØTEBOK Ark.: 614 A20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 48/13 Kommunestyret /13 Formannskapet /13 Oppvekst- og kulturkomiteen /13 Kommunestyret /13 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Formannskapet Saksbehandler: Idun Eid, Kommunalsjef HELHETLIG LØSNING FOR FRØYSTAD Formannskapets innstilling: 1. Det legges til grunn i det videre arbeidet at innplassering av nytt sykehjem på Frøystad ikke er aktuelt, jfr kommunestyrets vedtak i sak 14/ Frøystadtunet prosjekt 304, foreløpig investeringsramme kr 51,5 millioner, vedtatt i investeringsbudsjettet for 2013, unntatt nybygg dagsenter, fortsetter sin detaljprosjektering frem til vedtak om oppstart i form av P3-vedtak. 3. Vedtak i sak 58/12 Etterbruk Frøystad for Voksenopplæringen, Frivilligsentralen og Tilrettelagte tjenester, og rammer gitt i investeringsbudsjett for 2013, realiseres. 4. Det arbeides videre med å finne løsninger for helhetlig utnyttelse av Frøystadanlegget som beskrevet i saksutredningen, inkludert bibliotek, kulturskole, frisklivssentral, ungdomsklubb og de frivilliges lag og foreningers behov. Oppstart detaljprosjektering, P3, legges frem for kommunestyret senest november Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

73 Sammendrag: Etterbruken av Frøystad har blitt behandlet gjennom en rekke kommunestyrevedtak de siste årene. Det har vært fire tjenester som har vært i fokus gjennom disse behandlingene: Voksenopplæringen, Flyktningtjenesten, Tilrettelagte tjenesters dagtilbud og frivilligsentralen. Disse tjenestene, med unntak av Flyktningtjenesten, har siden nyttår jobbet med å finne løsninger for nødvendige tiltak og utbedringer innenfor en ramme på kr 8,502 millioner. Omtrent på samme tid begynte en rekke andre interessenter å komme med ønsker og forespørsler om det også kunne være plass til dem i Frøystadanlegget. Ordføreren ba rådmannen om å legge frem sak til politisk behandling hvor det vises forslag til en helhetlig løsning. Saksutredningen påpeker at det er nødvendig få gjennomført en utredningsfase, såkalt konseptfase, og dermed få nødvendige økonomiske beregninger, forslag til løsninger med alternativer, tekniske utredninger, i prosess med alle de aktuelle brukerne av et fremtidig Frøystad. Konseptfasen legges frem til for kommunestyret senest november Det vil i denne perioden være nødvendig at Voksenopplæringen og dagtilbudet for Tilrettelagte tjenester får fortsette prosessen med tiltak og utbedringer, slik at flyttingen av Voksenopplæringen ikke blir ytterligere utsatt. Saksutredning: BAKGRUNN: AKTUELLE KOMMUNESTYREVEDTAK VEDRØRENDE ETTERBRUK AV FRØYSTAD: Ungdomsskolestruktur Kommunestyret behandlet sak 45/08. Vedtak: Frøystadanlegget skal fortsatt benyttes til skoledrift for Lunner ungdomsskole. Dette gjelder svømmehall, idrettsanlegg og øvrige lokaler som vurderes hensiktsmessig å benytte etter at ungdomsskolen er flyttet ut. Lokalene skal også samle kjernetjenester som Voksenopplæringen, Tilrettelagte Tjenester, Frivillighetssentralen og Flyktningtjenesten. Prosjekt 101 Utbedring Frøystad og rehabilitering Roa VGS Side 73

74 Kommunestyret behandlet sak 52/11 den 16. juni Vedtak: Punkt 1: Tiltak og utbedringer på Lunner nye ungdomsskole gjøres som eget prosjekt med en ramme på 17,25 mill Punkt 2: Tiltak og utbedringer og etterbruk på Frøystad må fremmes som egen sak. Frøystadanlegget Etterbruk Kommunestyret behandlet sak 58/12 den 21. juni Vedtak: Punkt 1: Punkt 2: Punkt 3: Bygningsmessige utbedringer og tilpasninger i henhold saksutredningen iverksettes. Den økonomiske ramme setter til kr , det vil si tidligere vedtatte midler. Det gis en tilleggsbevilgning på kr til riving av mellombygg samt Fjellstua med stabbur. Denne bevilgningen innarbeides i investeringsbudsjett for Det gis en tilleggsbevilgning på kr til utbedringer og nødvendige tilpasninger (bruksendring påkreves) for å innplassere Frivilligsentralen. Denne bevilgningen innarbeides i investeringsbudsjett for Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett 2013 Kommunestyret behandlet sak 124/12 den 13. desember 2012: Det ble vedtatt at rammen for Etterbruk Frøystad utvides med 1,5 millioner til realisering av frivilligsentral og ny ramme blir 8,502 millioner. Det ble ikke gitt en tilleggsbevilgning til riving av mellombygg samt Fjellstua. Interessenter ved etterbruk av Frøystad Det anbefales å lese vedlegget Milepælplan ved investeringer før man leser videre i saksutredningen. Det vises i saksutredningen til milepæler kalt P1, P2, P3 osv som har sin forklaring i dette vedlegget og som man bør ha satt seg inn i for å få best mulig utbytte av saksutredningen. Det er 4 tjenester som har fått utredet sine muligheter gjennom Etterbruk Frøystad, Voksenopplæringen, Tilrettelagte tjenester sitt dagtilbud, Lunner Frivilligsentral og Flyktningtjenesten. I tillegg har Frøystadtunet kommet inn på området med sine omsorgsboliger. Side 74

75 Voksenopplæringen Voksenopplæringen har gjennom følgende milepæler fått utredet og behandlet sitt behov for lokaler i Frøystadanlegget. P1, Idefase, vedtatt i kommunestyresak 45 i P2, Konseptfase, vedtatt i kommunestyresak 52 i P3 + P4, Oppstart detaljprosjekt, vedtatt i kommunestyresak 58, med ytterligere presiseringen i sak 124, investeringsbudsjettet for 2013, Prosjekt 207 Frøystad, tiltak/utbedringer/etterbruk, desember Siden tiltaket i stor grad kan benytte eksisterende arealer slik de er, uten krav om bruksendring, er det ikke nødvendig med omfattende prosjektdetaljering. Kommunestyrevedtakene i 2012 vil derfor også være et vedtak om oppstart av prosjektet. Budsjettet er basert på bruk av egne håndverkere i hovedsak. Voksenopplæringen har et sterkt behov for at prosjektet realisering så raskt som mulig, slik at det vil være mulig med innflytting i slutten av Voksenopplæringen er et interkommunalt samarbeid med Gran som gir tjenester etter følgende lovverk: 1. Grunnskole for voksne, jfr. Opplæringsloven 4A-1 2. Spesialundervisning for voksne, jfr. Opplæringsloven 4A-2 3. Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere/flyktninger, jfr. Introduksjonsloven Kvalifiseringskurs for flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet, jf 18 Elevtallet ligger mellom elever. Voksenopplæringen har ambisjoner om å kunne tilby flere kvalifiseringskurs for elevene og det vil være aktuelt å se på yrkesretninger som kantine/catering, butikk, vaktmestertjenester etc. Voksenopplæringen vil være en av bærebjelkene i et fremtidig Frøystadanlegg og vil med økt elevtall få behov for ytterligere undervisningsareal. Tilrettelagte Tjenester Tilrettelagte tjenester, utbedringer Dagsenteret, har gjennom følgende milepæler fått utredet og behandlet sitt behov for utbedringer av lokaler i Frøystadanlegget. P1, Idefase, vedtatt i kommunestyresak 45 i P2, Konseptfase, vedtatt i kommunestyresak 52 i Side 75

76 P3 + P4, Oppstart detaljprosjekt med budsjettramme, vedtatt i kommunestyresak 58, med ytterligere presiseringen i sak 124, investeringsbudsjettet for 2013, Prosjekt 207 Frøystad, tiltak/utbedringer/etterbruk, desember Dagsenter aktiviteten ble flyttet fra LUPRO til Frøystad og har hatt mangelfulle arbeidsforhold. Tiltakene som er nødvendige er knyttet til rominndelinger, stellerom, kjøkken og sanitære forhold som er påkrevd. Det er også ønskelig at gjenbruksbutikken blir flyttet til andre lokaler, hvis dette er mulig innenfor den økonomiske rammen. Det er tillegg ønske om å kunne ta i bruk ytterligere areal til aktivitet for brukerne av dagsenteret. Dette vil medføre krav om bruksendring. Dagsenteret har brukere og 5 ansatte som er på dagsenteret 5 dager i uken. Lunner Frivilligsentral Lunner Frivilligsentral har gjennom følgende milepæler fått utredet og behandlet sitt behov for lokaler i Frøystadanlegget. P1, Idefase, vedtatt i kommunestyresak 45 i P2, Konseptfase, vedtatt i kommunestyresak 52 i P3 + P4, Oppstart detaljprosjekt med budsjettramme, vedtatt i kommunestyresak 58, med ytterligere presiseringen i sak 124, investeringsbudsjettet for 2013, Prosjekt 207 Frøystad, tiltak/utbedringer/etterbruk, desember Lunner frivilligsentral ble opprettet i 2010 og har siden oppstarten hatt tilhold ved Bergosenteret. Erfaringen viser at lokalene er svært mye brukt av ulike tjenester, og egnetheten for å drive frivilligsentral er dårlig. Man har derfor ønsket seg nye lokaler for å ivareta den frivillige virksomheten. Etterbruk Frøystad har sett på muligheten for etablering av Frivilligsentralen i underetasjen til det såkalte Handelskolebygget. Frivilligsentralen kan i stor grad benytte eksisterende arealer slik de er, men vil det vil kreves bruksendring. Det må etableres HC toalett, brannteknisk oppgraderinger, universell utforming av inngangsparti, balansert ventilasjon. Budsjettet er basert på bruk av egne håndverkere i hovedsak og prosjektet er klart for oppstart. Flyktningtjenesten Flyktningtjenesten har gjennom følgende milepæler fått utredet og behandlet sitt behov for lokaler i Frøystadanlegget. P1, Idefase, vedtatt i kommunestyresak 45 i P2, Konseptfase, vedtatt i kommunestyresak 52 i Side 76

77 I kommunestyresak 58/12 ble Flyktningtjenesten tatt ut av prosjektet Etterbruk Frøystad, fordi etablering av tjenesten i aktuelle lokaler på Frøystad vil kreve full bruksendring. Planog bygningsloven setter da krav til universell utforming av arbeids- og publikumsbygninger og teknisk standard i henhold til Tek 10. Flyktningtjenesten er et interkommunalt samarbeid med Gran, og har et koordineringsansvar i forhold til å oppfylle Introduksjonsloven. De sørger for bosetting og integrering av flyktninger i Lunner og Gran kommune. I tillegg kommer også familiegjenforeninger. Det betyr at tjenesten til en hver tid må være dimensjonert ut i fra det antall flyktninger som bosettes og er tilknyttet introduksjonsprogrammet. Pr 2013 trenger flyktningtjenesten et areal som er nok til å huse: - 10 kontorer - 1 møterom m/plass til personer - Lagerplass - Forkontor/resepsjon Flyktningtjenesten har et svært tett og sammenvevd samarbeid med Voksenopplæringen gjennom Introduksjonsprogrammet (norsk, samfunnsfag og yrkeskvalifiseringskurs). Det har vært utelukkende positive effekter av samlokaliseringen med voksenopplæringen de siste årene. Frøystadtunet Frøystadtunet er prosjektnavnet for Prosjekt 304 Boliger ved Frøystad, hvor det planlegges å bygge 15 omsorgsboliger beliggende på Frøystad. P1-P2 Idefase og Konseptfase, Vedtatt gjennom Reform Lunner, Samordning og styrking av psykisk helsetjeneste, Kommunedelplan P3 Oppstart detaljprosjektering: Vedtatt i kommunestyresak 124, investeringsbudsjettet for 2013, desember Investering 2013: 16 mill, 2014: 35,5 mill. Prosjekt 304 Boliger ved Frøystad. Ideskissen har i seg en beregning på 12 omsorgsboliger på Frøystad, i tillegg vet vi at flere bruker vil trenge boliger med mulighet for heldøgns omsorg. Det tas dermed utgangspunkt i 15 omsorgsboliger. I tillegg kommer kontorer og fellesarealer, samt nybygg av dagsenter. Det er nedsatt en prosjekteringsgruppe som har start opp arbeidet med detaljeringen av omsorgsboligene, som skal ende opp i et P4-vedtak, Vedtak om oppstart av prosjektet. Planen er at gruppen skal være ferdig med arbeidet i august 2013 og det er planer om byggestart i årsskiftet 2013/2014. Når det gjelder nybygg av dagsenter må dette sees i sammenheng med utbedringer av eksisterende dagtilbud for tilrettelagte tjenester, og prosjektet Boliger ved Frøystad vil bare omfatte omsorgsboligene. Nybygg av dagsenter skal derfor ikke lenger være en del av Frøystadtunet. Side 77

78 Andre aktuelle brukere av Frøystad-anlegget I kjølvannet av at Lunner ungdomsskole skulle flytte fra Frøystad, viste en rekke kommunale tjenester og lag og foreninger sin interesse for også å kunne ta i bruk lokalene og arealene på Frøystad. Lunner Fotball tok initiativ til et fellesmøte for lag og foreninger i januar 2013 for å se på mulighetene for et fremtidig bruk av Frøystad. Flere av disse er brukere av deler av lokalene i dag. De fleste innspillene er på idefase-stadiet, og vil trenge et politisk vedtak, P1, om ytterligere utredninger og en økonomisk ramme før dette før man vet om dette er aktuelt. Frisklivssentral Stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen, fremhever behovet for å styrke de helsefremmende og forebyggende helsetjenestene i kommunen. Helsedirektoratet mener at frisklivssentraler er og vil være et bidrag i arbeidet med dette, og anbefaler opprettelse av frisklivssentraler i alle kommuner i Norge. Lunner kommune har gjennomført en utredning, februar 2013, for å klargjøre innholdet i en slik sentral samt økonomiske og arealmessige forhold. Arealmessige behov: - 2 kontorer/samtalerom - Møterom - Toaletter - Mini-kjøkken - Lager - Tilgang til kurslokaler - Tilgang til treningsareal/gymsal/svømmehall Frisklivsentralen må være lett tilgjengelig for innbyggerne, både kollektivt og med bil. Behovet for en frisklivsentral er synliggjort i kommunedelplan Omsorg. Bibliotek Kommunestyret vedtok i sak 128/12, den , Bibliotekstruktur i Lunner kommune, blant annet følgende: Det skal etableres nytt folkebibliotek på Roa. - Lik tilgang til bibliotektjenester nord og sør i bygda - Dagens lokaler på Roa er av en slik forfatning at det må prioriteres nye lokaler tidligere enn etablering av nytt folkebibliotek på Harestua. - Det nedsettes en administrativ arbeidsgruppe for å utrede innhold, lokalisering og kostnader knyttet til nytt folkebibliotek på Roa, eksempelvis på rådhuset. Arbeidet tar utgangspunkt i denne utredningen. Biblioteket er en av de kommunale tjenestene som retter seg mot hele befolkningen og er et fellesgode i samfunnet vårt. Det er derfor viktig at det er lokalisert slik at det oppleves som en god og naturlig møteplass, med en utforming som er åpen og tilgjengelig. En fordel vil det være om biblioteket ligger i tilknytning til andre kommunale møteplasser, slik at Side 78

79 formidling av ulike kulturaktiviteter som bildende kunst, musikk og historie trekker veksler på hverandre. Et nytt folkebibliotek vil ha behov for et areal i størrelsesorden 350 kvm. Lokaler til ungdomsklubb/møteplass for ungdom Kløvertun ble stengt med umiddelbar virkning i august 2012, og dermed mistet ungdomsklubben på Roa sine lokaler. Kommunen har ikke klart å stable på plass passende lokaler til en møteplass for ungdom etter dette. Kommunestyret vedtok i sak 26/13, 25. april 2013: I forbindelse med at ungdomshuset Kløvertun ble stengt etter branntilsyn, vil ungdomsklubben og dets frivillige organisasjoner bli innlemmet i Frøystadanlegget når det foreligger en helhetlig løsning for etterbruken. Berørte frivillige organisasjoner vil bli involvert i prosessen. En møteplass for ungdom trenger lokaler i et tidsrom hvor de fleste kommunale tjenester ikke er tilstede. Det vil derfor være naturlig å kunne se på løsninger med tjenester som har sin aktivitet på dagtid. En møteplass for ungdom trenger areal til: - Kjøkken/internett-kafe - Ulike aktivitetsrom, spill, dans, Play-Station/X-box, rom til ulike kunstaktiviteter - Møterom - Kontor til ansatte - Lager/garasje - Tilgang til gode aktivitetsarealer ute og inne Kulturskolen, kor og korps Det er et stort og aktivt musikkmiljø i Lunner. En stor utfordring er gode øvingslokaler med tilhørende lagerplass for instrumenter og annet utstyr. Gjennom folkemøtet i januar vedrørende etterbruken på Frøystad, gjennom jevnlig kontakt med rektor for Kulturskolen og gjennom innspill til revideringen av kommunedelplan Kultur, har det fremkommet tydelige ønsker om bedrede lokaliteter for kulturskole, kor, korps og andre kulturaktiviteter: - Stor øvingssal med gode akustikkforhold til korps, kor og dans - Gode lagermuligheter for store instrumenter: slagverk, pauker, xylofoner, i umiddelbar nærhet av øvingssalen. - Lagerplass til utstyr: arkivskap, uniformslager, mindre instrumenter etc - Kontormuligheter - Møterom for rom til gruppeøvelser/undervisning i regi av kulturskolen med nødvendig lyddemping/isolasjon. Side 79

80 Slik bygningsmassen er på Frøystad i dag, må det derfor til en rekke utbedringer for å kunne oppnå dette. Idrett Lunner fotballklubb Lunner FK sine arealer på Myra kan forsvinne i forbindelse med utbygging av ny RV 4 gjennom Lunner. Klubben har derfor opprettet en prosjektgruppe, Gjenanskaffelse, som skal jobbe med ulike alternative løsninger for arealene som går tapt, og se på nye muligheter for etablering av klubbhus og fotballbaner. Dagens areal på Myra er på ca 24 mål. Siden Lunner FK har kunstgressbane på Frøystad er det naturlig at et av alternativene som det sees på er om det er mulig å flytte aktiviteten på Myra til Frøystad. Som et minimum trenger man i tillegg til kunstgressbanen: - 11-bane (60mx110m) - 5-bane (20mx40m) - Klubbhus,ca 300 kvm, som inneholder garderober, kontor, møterom, forsamlingsrom, lager, kiosk/salgslokale, - Garasjeanlegg til anleggsmaskiner etc - Tribuneanlegg - Bedre fasiliteter for trening om vinteren, innen- og utendørs. I tillegg vil det være nødvendig å finne andre egnede steder for etablering av en 7 er-bane. Lunner skytterlag Det eksisterer i dag en innendørs skytebane på Frøystad, og skytterlaget har signalisert at det er behov for utbygging av denne. I forbindelse med arrangement av stevner er det behov for å benytte tilstøtende lokaler for å kunne avvikle stevnet. Norsk Folkehjelp, Hadeland Norsk Folkehjelp har hatt tilhold i Kløvertun, og har siden dette huset ble stengt ikke funnet nye, permanente lokaler til sin møtevirksomhet. Organisasjonen har behov for: - Kurslokaler, øvelser inne og ute - Møterom - Gode lagermuligheter Andre aktuelle brukere av Frøystad Administrasjonen har satt i gang et evalueringsarbeid av det interkommunale samarbeidet om Kulturkontor/kulturskole. Hvis dette arbeidet skulle resultere i en anbefaling om å ta deler av eller hele kulturkontoret tilbake til Lunner, vil Frøystad kunne være et aktuelt sted for dette. Side 80

81 Gjennom arbeidet med å se på lokalisering av et nytt sykehjem i Lunner, er Roa pekt på som et av to aktuelle plasseringsteder. I kommunestyret sitt vedtak 14/13 Lokalisering av nytt sykehjem med tilhørende omsorgsboliger er det vedtatt: 1) Det etableres nytt sykehjem med tilhørende bemannende omsorgsboliger og base for hjemmetjenester nord i kommunen. Alternativer for lokalisering er på Kalvsjø, i tilknytning til dagens sykehjem, eller på Roa i området sør for Roalinna og vest for Hadelandsvegen. I løpet av nær fremtid, 3-5 år, vil det bli behov for en ny barnehage nord i Lunner kommune. Frøystad vil også kunne være aktuell for plassering av en slik barnehage. Drøftinger av synergier og sambruk Som oversikten under viser, er noen av prosjektene kommet lagt i forhold til milepælsplanen for investeringer, mens andre er kun i idefasen. Milepæler Investeringsprosjekt M1 P1/P 2 Voksenopplæringen TT, utbedring dagtilbudet Lunner Frivilligsentral Flyktningtjenesten Frøystadtunet Frisklivsentral Bibliotek Ungdomsklubb/møteplass Kulturskole/korps/kor Lunner fotballklubb Lunner skytterlag Norsk folkehjelp Andre P3 P4 P5 P6 Lunner fotball har i dag en stor aktivitet som ved flytting vil kreve ytterligere utvidelse av baneanlegget ved Frøystad. Dette vil få konsekvenser for både naboer av Frøystad og for fremtidig plassering av Frøystadtunet. Det er derfor av avgjørende betydning at man må konkludere om Lunner fotball skal inn på Frøystad, før man fatter en rekke andre avgjørelser knyttet til Frøystadanlegget i sin helhet. Det vil være plass til både 11 er og 5 er bane, klubbhus, kiosk, garasjeanlegg og tribuner, men det vil kreve en grundig vurdering av hele området. Det må i tillegg vurderes om deler av den gamle ungdomsskolen må rives for å bli erstattet av bygg som vil være mer arealeffektive og som vil egne seg til sambruk, og dessuten oppfylle så vel tekniske krav som krav om universell utforming. De ulike interessentene i Frøystad har en rekke rombehov og funksjoner som er til dels sammenfallende og like, og hvor man kan se for seg at de vil kunne trekke veksler på hverandre. Noen har størst aktivitet på dagtid, mens andre vil være på Frøystad på Side 81

82 ettermiddager og kvelder. Det må derfor sees på hvordan et slikt sambruk skal kunne foregå. For eksempel vil følgende rom vil være egnet til sambruk: Klasserom, møterom, kurslokaler og forsamlingsrom av ulik størrelse Rom for ulike kulturaktiviteter, treningsrom, musikk-/øvingsrom, håndverk- /kunstrom etc Kjøkken/kafé Garderober Toaletter Resepsjonsområde Lager av ulik størrelse Her vil en del tjenester kunne virke på dagtid og kulturskole og friville lag og foreninger rykke inn i de samme lokalene på ettermiddag/kveld/helg. Det er uante muligheter for synergier mellom de ulike kommunale tjenestene, og mellom disse tjenestene og de frivillige organisasjonene, når arealene er tilrettelagt for dette. Flyktningtjenesten- og voksenopplæringens behov for yrkesrettede kurs og språkpraksis kan finne løsninger sammen med dagsenter, frivilligsentral, bibliotek, frisklivsentral og kulturskole. Frisklivssentralens behov for kurslokaler, garderober og treningsområder ute og inne, kan finne løsninger sammen med klubbhuset til Lunner fotball. Den gamle gymsalen på Frøystad kan utbedres for å ivareta musikkens behov for egnede øvingslokaler. Øvingsrom for kulturskolen, biblioteket, kafé, kan sees i sammenheng med ungdommens behov for et sted å være. Biblioteket vil kunne fungere som et møtested for ulike kulturuttrykk og være et hjerte i Frøystad med sine åpningstider både på kvelder og i helger. Et utvidet og utbedret dagtilbud for tilrettelagte tjenester vil kunne være åpent for ungdom, lag og foreninger, og andre på ettermiddag og kveldstid. Frøystad vil være åpent og tilgjengelig for innbyggerne både til fots, med rullestol eller sykkel, med kollektiv transport eller med bil. Her vil alle mennesker, uavhengig av alder, bistandsbehov eller kulturell bakgrunn kunne finne en møteplass for å møte andre mennesker, dyrke en hobby, hjelpe andre, eller bare henge rundt i stedet for å sitte hjemme. Frøystad ligger sentralt til i Lunner og vil kunne bli et kraftsenter for kultur, integrering og mangfold med sine mange møteplasser som vil være tilgjengelig hele dagen og uka igjennom. Dette vil være positivt for folkehelsa til innbyggerne i alle aldre. Veien videre: M2 Konseptfase Arbeidsgruppa knyttet til Etterbruk Frøystad, bestående av voksenopplæringa, tilrettelagte tjenester, frivilligsentralen og kulturskolen samt tillitsvalgte og verneombud, utvides med de andre interessentene som er beskrevet i saksutredningen, og jobber videre i fellesskap for å finne gode helhetlige løsninger i eksisterende bygningsmasse på Frøystad. Arbeidsgruppa skal gjennomføre utredning med følgende innhold: Økonomiske beregninger/analyse, herunder kost/nytte, Side 82

83 Vurdere skisser/tekniske løsninger Risiko for anslagene som gis Synliggjøring av medvirkningsprosessene Driftskonsekvenser, finansieringsmuligheter Prosjektforslag til politisk behandling Det legges frem en sak for kommunestyret senest i november Løsninger på kort sikt Frøystad skal ikke stå ubenyttet i det tidsrommet en utredningen vil ta. Voksenopplæringen må gis anledning til å sette i stand og ta de bruk de arealene som er tiltenkt denne tjenesten. De har stor mangel på plass og har allerede tatt i bruk noen klasserom for å kunne få gjennomført nødvendig undervisning. Det er også av interesse for LUPRO at Voksenopplæringen flytter ut av de lokalene de leier i dag. Det vil ikke være heldig for elever og arbeidsmiljøet til de ansatte at flyttingen utsettes ytterligere. Denne bruken vil ikke være til hinder for det videre arbeidet med å finne helhetlige løsninger for Frøystad. Kulturskoleaktiviteten fortsetter å benytte Frøystad som undervisningssted, slik de gjør i dag. Kulturskolens og musikklivets behov for bedre tilrettelegging/utbedring av øvingssal- og rom tas med inn i den helhetlige utredningen. Frøystadtunet er i full gang med detaljprosjekteringen. Medlemmer fra prosjekteringsgruppen vil også sitte i arbeidsgruppen for helhetlig løsning for Frøystad. Det anbefales at prosjekteringsgruppen fortsetter med arbeidet sitt som planlagt, og at det må være tett samarbeid med arbeidsgruppen. Prosjekteringsgruppen avklarer plasseringen av omsorgsboligene på Frøystad i samarbeid med arbeidsgruppen. Side 83

84 Illustrasjon av mulighetene ved Frøystadanlegget: Konklusjon Det videre arbeidet med etterbruken på Frøystad er avhengig av klare og entydige rammer. Det presiseres derfor at det foreligger et vedtak om at et nytt sykehjem ikke skal innplasseres på Frøystad. Arbeidsgruppen som siden i fjor har jobbet med tiltak og utbedringer ved Frøystad, Prosjekt 207, utvides med representanter for de andre interessentene som er beskrevet i saksutredning, og skal jobbe frem en helhetlig løsning for Frøystad. Siden det allerede er gjort mange vurderinger knyttet til bygningsmassen, vil arbeidsgruppen for den helhetlige løsningen på Frøystad kunne legge frem løsninger for politisk behandling allerede i november. Frøystadtunet fortsetter sitt arbeid med detaljprosjekteringen, men det synliggjøres at nybygg dagsenter ikke er en del av dette arbeidet. Utbedringer og tiltak for dagtilbudet for tilrettelagte tjenester realiseres innenfor det vedtatte investeringsprosjektet 207. Voksenopplæringen fortsetter arbeidet med å komme på plass i lokalene på Frøystad, med de nødvendige utbedringene/tilpasningene som er gitt i rammene til investeringsprosjektet 207. Det anbefales ikke å forsinke dette arbeidet ytterligere, siden situasjonen er slik at tjenesten trenger mer plass enn de har i dag. Side 84

85 Rådmannen vil anbefale at det fattes følgende vedtak. 1) Det legges til grunn i det videre arbeidet at innplassering av nytt sykehjem på Frøystad ikke er aktuelt, jfr kommunestyrets vedtak i sak 14/13. 2) Frøystadtunet prosjekt 304, foreløpig investeringsramme kr 51,5 millioner, vedtatt i investeringsbudsjettet for 2013, unntatt nybygg dagsenter, fortsetter sin detaljprosjektering frem til vedtak om oppstart i form av P4-vedtak. 3) Vedtak i sak 58/12 Etterbruk Frøystad for Voksenopplæringen og Tilrettelagte tjenester, og rammer gitt i investeringsbudsjett for 2013, realiseres. 4) Det arbeides videre med å finne løsninger for helhetlig utnyttelse av Frøystadanlegget som beskrevet i saksutredningen, inkludert bibliotek, frivilligsentralen, kulturskole, frisklivssentral, og de frivilliges lag og foreningers behov. Oppstart detaljprosjektering, P3, legges frem for kommunestyret senest november Alternativ innstilling: 1) Alt arbeid vedrørende Frøystad, inklusiv Frøystadtundet, Etterbruk Frøystad (Voksenopplæringen, tilrettelagte tjenesters dagtilbud og Lunner frivilligsentral) stilles i bero i påvente av en helhetlig samordning av alle interessenter. Ny konseptfase M2, gjennomføres og forslag til oppstart av detaljprosjektering for helhetlige løsninger (P3) legges frem til politisk behandling for sommeren ) For konseptfasen M2, kan det belastes inntil kr ,- fra prosjekt 207 Frøystad, tiltak og utbedringer. 3) Det skal vurderes om nytt sykehjem skal innplasseres på Frøystad. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 12/2463 Vedlegg 1 Møte med byggesak Avsender:Alle rehabilitering av Frøystad. 12/2464 Vedlegg 2 Oversiktskart over Frøystad Avsender:alle anlegget. 11/13252 Frøystadanlegget - etterbruk Presentasjon i KS. Avsender:Alle 11/12599 Vedlegg 1 møtereferat byggesak. Avsender:Alle 12/7144 Rapporter - Inneklima Frøystad. Avsender:Mycoteam 12/14819 Kaldsetting av byggninger på Frøystad. Avsender:alle 12/15386 Inneklima på Frøystad. Avsender:Randem & Hubert AS 13/2213 Midlertidig svarbrev på forespørsel - Avsender:Husbanken Investeringstilskudd - Prosjekt Frøystadtunet omsorgsboliger. 13/2113 Svar - Arbeidstilsynet-tilsyn med pålegg Avsender:Arbeidstilsynet Side 85

86 Frøystad. 13/4018 Svar til NFU Hadeland lokallag om forespørsel Avsender:Husbanken om investeringstilskudd - Frøystadtunet omsorgsboliger - Lunner kommune. 13/3164 Gjennomføring av pålegg - Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet 13/2111 Tilsyn med pålegg - Frøystad. Avsender:Arbeidstilsynet Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 86

87 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 13/757-2 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 53/13 Formannskapet /13 Oppvekst- og kulturkomiteen /13 Kommunestyret Ark.: Saksbehandler: Arild Sandvik, rektor P208 - IDRETTSHALL OG BARNEHAGE HARESTUA Formannskapets innstilling: Den planlagte idrettshallen og barnehagen på Harestua bygges i ett og samme bygg. Det igangsettes nødvendig detaljprosjektering for Prosjekt 208, Klemma hallen/bhg med en samlet antatt kostnad på kr , som innbefatter: - Idrettshall «håndballbane» med garderober og fellesområde. - Barnehage for 136 plasser/barn over 3 år (5 + 2 avdelinger) - Uteområde inkl. parkering og aktivitetspark - En basishall 1(turnhall) - Nytt punkt: Bordtennishall med mulighet for flerbruk/dans etc. min. 12x36m (432 kmv) Nytt punkt: Det utredes mulighet for å knytte Klemmaparken til løypenettet og dermed øke bruksmuligheter for skole og barnehage og bedre trafikksikkerheten. Kommunen bør i dialog med eierne utrede muligheten for å flytte ishockeybanen fra Gamleskolen til Klemmaparken. Nødvendig omreguleringsarbeid gjennomføres. Ombyggingen av ny «Klemmavei» koordineres med Prosjekt 208. Før endelig vedtak (P4) om realisering av prosjektet vil beskrevne prosess bli gjennomført. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

88 Sammendrag: Som rådmannen har orientert om til komiteen og formannskapet/kommunestyre, har vedtaket om realisering av idrettshall blitt satt på vent til det er gjennomført en helhetlig vurdering av kommunalt byggeri i Klemmaparken. Dette ble det redegjort for i Oppvekst og kulturkomiteen og Formannskapet våren I denne redegjørelsen ble det pekt på muligheten av å se på et samlet byggeri av vedtatt idrettshall som også ivaretar behov for økt barnehagekapasitet. Vi viser til konsekvenser av demografisk utvikling i Lunner og i særdeleshet på Harestua. Denne prosessen er så gjennomført som følger (i henhold til adm. forslag til revidert Prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter jmf. kap. 8.3 i økonomireglementet) D2 Økonomiske beregninger/analyser herunder kost/nytt D3 Vurdere skisser/tekniske løsninger, tilgjengelig areal etc. D4 Alternative løsninger D5 Interessentanalyse og plan for brukermedvirkning D6 Risiko for anslag/synliggjøre usikkerhet D7 Helhetlige samfunnskonsekvenser D8 Driftskonsekvenser D9 Prosjektforslag til politisk behandling Denne saken som leder til et P3 vedtak om «Oppstart detaljprosjektering» er bygd på denne strukturen. Side 88

89 Rådmannen har valgt å se samlet på rammen for idrettshall, barnehage og uteområde, i alt 86 mill. som bygger på følgende: 36,4 mill vedtatt ramme til Idrettshall ,2 mill foreslått i økonomiplanen for , innplassert i Ikke medtatt i økonomiplanen for ,4 mill ikke prioritert* investeringsramme for ny barnehage på Harestua. * Innstilt fra komiteen, ikke medtatt i vedtatt økonomiplan for I tillegg vil det være behov for å koordinere bygging av ny vei, med 11 mill investeringsramme, for omlegging av vei rundt Klemmaparken med tilhørende infrastruktur. P 209 er planlagt gjennomført i 2014 Summen 86 millioner ble med den bakgrunn lagt til grunn for det videre arbeidet. Anslaget spesielt for Idrettshallen har etter fastsettelse hatt en prisstigning frem til nå på 16%. (Rammen på 36,4 mill. til idrettshall ble vedtatt på bakgrunn av byggekostnadene knyttet til Kleivhallen i Hole) Vi har derfor sett på muligheter for synergier mellom byggningsdelene og ønske om en helhetlig løsning for byggeriet i Klemmaparken innenfor definerte ramme. Med unntak av idrettshallen vil bygget følge passivhusstandard. Idrettshallen vil bygges etter TEK10-standard og vil sannsynligvis være den best isolerte hallen satt opp i nyere tid. Prosjektgruppa har lagt Pilotveilederen til grunn for byggeriet. Rådmannen innstiller på kr For denne rammen bygges idrettshall, basishall, barnehage, opsjon til barnehage samt infrastruktur og uteområde. Avsatt beløp gir store mulighet for å ivareta skolens og idrettens ønsker tilnærmet full ut. Barnehagen kan få omkring 136 plasser. Det vil bygges en fullverdig idrettshall som oppfyller de nye kravene til aktivitetsflate for håndball med tilhørende garderober. Videre bygges det en basishall i forlengelsen av idrettshallen. Det har noe betydning for byggekostnadene om basishallen, idrettshall og barnehage bygges samlet. Et samlet bygg gir sambruksfordeler ved at barnehagen har tilgang til idrettsfasiliteten og idrettshallen får tilgang til kjøkken og møterom i barnehagens arealer. Det anbefales derfor å bygge basishall, barnehagen og idrettshallen samlet. Videre prosess Videre prosess for prosjektet vil gjennomføre følgende faser før endelig vedtak om igangsetting P4 «Vedta oppstart» (i henhold til oppdatert prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter, jmf. kap. 8.3 i økonomireglementet): D10 Identifikasjon og omfang av aktiviteter Beskrive prosjektets leveranser/produkter i D11 nedbrytningsstruktur Etablere prosjektorganisasjon med D12 inntresenter/tillitsvalgte/vernetj. D13 Gjennomføre brukerprosess og medvirkning Side 89

90 D14 Avrop rammeavtaler rådgivere etc. D15 Kvalitetsplan D16 Utarbeide PA-bok og HMS plan for byggherre D17 Tidsplan og fremdrift Budsjett, kostnadsplan, tilskuddsordninger og D18 oppfølgingsrutiner D19 Kommunikasjonsplan D20 Funksjonell og teknisk løsningsbeskrivelse D21 Plan for usikkerhet/risiko og gjennomføring D22 Fremdriftsplanlegging D23 Planlegge å utarbeide anbudsdokumenter/kontraktsstrategi Gjennomføre og evaluere anbudskonkurranser(ikke D24 kontrahering) D25 Sammenstille og fremlegge politisk saksfremlegg P4 Vedta oppstart, politisk sak i kommunestyret Ny politisk sak P4 kommer da til Oppvekst- og kulturkomiteen, Formannskap og Kommunestyret. Prosjektet vil trolig iverksettes i desember. Saksutredning: FAKTA: Harestua sentrum er et område der det planlegges betydelig utvikling de kommende årene, og kommunen forventer betydelig vekst i antall innbyggere. Lunner Allmenning har vært pådriver i utviklingen av Harestua Sentrum, og har vært forslagsstiller for ny områdereguleringsplan for hele sentrumsområdet. Parallelt med reguleringsplanen er det derfor utarbeidet en pilotveileder som gir retningslinjer for utviklingen. Denne har spesielt lagt vekt på at det skal skapes et miljøvennlig sentrum. Reguleringsplanen har planlagt etablering av barnehage og idrettshall mellom Klemma og boligfeltet øst for Harestua skole, og Lunner kommune ønsker å realisere disse byggene som første utbygging med utgangspunkt i den nye reguleringsplanen. Behovet for barnehageplasser fremkommer av vedlegg til ny kommuneplan: «Kapasitet sosial og teknisk infrastruktur. For barnehage konkret fremkommer det i følgende tabell: Side 90

91 Side 91

92 M2 Konseptfase: D1 - POLITISK MANDAT/JUSTERINGER AV POLITISK VEDTAK Rådmannen gav i oppdrag til Eiendom og infrastruktur ved Prosjektleder Rektor Arild Sandvik, oppgave å utrede følgende alternativer for utbygging: - Ren idrettshall - Idrettshall med barnehage - Idrettshall med bibliotek - Idrettshall med barnehage og bibliotek. Tidlig i prosessen, gjennom politiske avklaringer knyttet til lokalisering av bibliotek og adm. vurdering ble imidlertid oppgaven avgrenset til følgende: - Idrettshall og barnehage bygges separat, som forutsatt i reguleringsplanen. - Idrettshall og barnehage bygges samlet - Prosjektgruppa har gått mange runder for å avklare bestillingen/politisk mandat. Det er utført økonomiske beregninger og analyser, kost/nytte og synergieffekter ved å bygge idrettshall og barnehagen i sammen. - Synergieffekter bygging: - En del av arealene vil kunne benyttes av barnehagen på dagtid og til lag og foreninger på ettermiddag/helg. (Se tegninger) - Avlastningsareal for Harestua SFO - Riggkostander ved samtidig bygging. - Anbudsinnhenting og kontrahering av entreprenører. - Tekniske løsninger samles (SD-anlegg). - Felles teknisk infrastruktur. - Synergieffekter drift og vedlikehold: - En renholds- og vaktmesterbase. - En kompakt bygningskropp. Side 92

93 D2 - ØKONOMISKE BEREGNINGER Bygningsdel m2 BTA Kostnad/kv m Sum Idrettshall og barnehage Idrettshall med garderober kr kr Barnehage 1130 kr kr Uteområde inkl. aktivitetspark kr Opsjon barnehage, 2 avd 334 kr kr Opsjon basishall 400 kr kr Sum - Rådmannens innstilling kr Andre opsjoner Opsjon bordtennishall 436 kr Tilskudd passivhus kr 450/kvm Tilskudd hall: 9 mill Tilskudd basishall: 2,5 mill Tilskudd/spillemidler: For å få spillemidler må en holde seg innenfor et minimumskrav for tiltaket. Størrelse på spillebane, lagerplass, garderober spiller inn. Størrelsen på tilskuddet til basishall/bordtennishall er derfor vanskelig å beregne fordi vi tenker oss fellesbruk av garderobeanlegg. Dialogen/forhandlinger med Kulturdepartementet vil avgjøre omfanget. Ut fra erfaringer vil basishallen kunne få henholdsvis.kr 2,5 mill. Det må også opplyses om at kulturdepartementet vurderer å øke tilskuddet til basishaller (str1) til 4 mill. kroner. Beslutningen om dette vil bli tatt den 20/6 d.å. Prosjektgruppa har lagt til en bordtennishall som en opsjon til idrettshallen. Denne er ikke med i rådmannens innstilling. Det kan likevel være nyttig å vite at det ble bygget en et nasjonalt anlegg for bordtennis på Fornebu i fjor til 8 mill. kroner. Dette prosjektet fikk et tilskudd på 2,6 mill. kroner i spillemidler. Prosjektgruppa ser ingen mulighet for å oppføre en idrettshall med tilsvarende kvaliteter som referansehallen (Kleivhallen i Hole) som forutsatt for 36,4 mill. kroner da det har vært en prisstigning etter ferdigstillelse og frem til i dag på 16%. Prosjektgruppa har sett eksempler på realisering av idrettshaller innenfor kostnadsrammen, men da løst ved reduserte kvaliteter knyttet til materialvalg og estetikk. De har derfor valgt å se på idrettshall 36,4 mill (bevilget), barnehage 44,4 mill. (ikke bevilget/prioritert), parkeringsplass / uteområde 5,2 mill. (ikke bevilget/prioritert) som en samlet pott på til sammen 86 mill. I anslått sum for barnehage var det stipulert et volum på 160 barn. Det er krevende å bygge en barnehage med plass til 160 barn for 44,4 mill. Vi har derfor valgt en løsning med en Side 93

94 sju-avdelings barnehage med plass til 90 barn. Ved å utnytte arealer i idrettshallen økes dette tallet til 100 barn. Ytterligere kan barnehagen utvides, eventuelt i senere byggetrinn, med 2 avdelinger og totalt romme 136 barn. Rådmannens anbefaler i sin innstilling å bygge hele barnehagen i et byggetrinn. Prosjektgruppa har vurdert flere opsjoner, en basishall (turnhall) i tilknytning til idrettshallen og en hall for bordtennis. Idrettslaget har synliggjort et behov for areal til bordtennis som er lagt inn som opsjon. Opsjonene vil gi ytterligere spillemidler og kunne bygges gunstig fordi garderobeanlegget i idrettshallen da vil være tilgjengelig både for brukere av idrettshallen og basishallen/bordtennishallen. Dette er en opsjon Harestua idrettslag vil arbeide for å finne privat finansiering for å delfinansiere deler av anlegget. Dette vil eventuelt kunne komme til fradrag. Prosjektgruppa tror det er mye å vinne på å realisere denne opsjonen i første byggetrinn. Side 94

95 D3 Skisser/tekniske løsninger Side 95

96 Dersom en velger å bygge hver for seg: Ved valg av denne løsningen vil inngangspartiet til idrettshallen bli minimalt og ikke kunne brukes til annet enn passasje. Et felles bygg vil gi mulighet for en foaje som kan være et bruksareal for barnehagen/sfo på dagtid og et møtelokale for lag og foreninger på kveldstid. Ved opsjoner kan det se slik ut: Side 96

97 Planfaglige konsekvenser ved å bygge idrettshall og barnehage sammen (pbl 12-14) Mindre endring av områdereguleringsplanen: Bygging av idrettshall og barnehage i samme bygg, krever vedtak om mindre planendring, forutsatt at andre hovedformål ikke blir berørt. Det betyr at alt byggeri skjer innenfor de arealene som er avsatt til idrett og/eller barnehage, og ikke berører hovedformål «Grønnstruktur». Mindre planendring vil ikke kreve tid og ressurser av betydning. Endring av områdereguleringsplanen: Dersom bygging av idrettshall og barnehage berører arealformålet «Grønnstruktur» som i gjeldende plan ligger mellom arealet avsatt til idrettshall og arealet avsatt til barnehage, kreves det en ordinær endring av områdereguleringsplanen. En ny planprosess krever tid og ressurser: Tid: ca 3 mnd. Dette inkluderer endring av plandokumenter, offentlig ettersyn og politisk behandling. Kostnader: Betaling til konsulent (arealforvaltning) etter medgått tid. Hovedformålet «Grønnstruktur» har flere hensikter, og bør ikke benyttes til ovennevnte bygg: - Den skal tjene som buffer mot eksisterende bebyggelse i Steinbrøttet - Skal sikre areal til uorganisert lek, turskog for barnehagen og sikre areal til for eksempel skateramper, ishockeybane m.m. - Innehar en snarveg (sti) med bru over Klemma som forbinder skolen og boligbebyggelsen rundt skolen med gangvegsystemene ellers i områdereguleringsplanen og i Stoppestedsplanen. Side 97

98 D4 Alternative løsninger 1. Idrettshall med og uten opsjoner 2. Barnehage med og uten opsjon 3. Idrettshall og barnehage i samme bygg 4. Bygge enklere, jfr. hall i Nittedal 5. La være å bygge Å bygge idrettshall og barnehage hver for seg har en viss betydning for byggekostnadene og gir færre sambruksfordeler. Prosjektgruppa har bevisst ikke brukt begrepet idrettsbarnehage, men tror at denne symbiosen gir nye muligheter. Fordelen ved adskilte bygg er at det kan gjennomføres som to prosjekter, men dette antar vi blir dyrere grunnet merkostnader til rigg, prosjektledelse etc. Både Oslo og Nittedal har satt opp haller med en lavere kvadratmeterpris. Dette har bl.a. vært haller ferdigprodusert i metall. Prosjektgruppa mener et slikt bygg ikke er i tråd med vedtatte Pilotveilederen for området både i forhold til estetikk, funksjonalitet, levetid og klima- og energiløsninger. I tillegg er driftskostnader høyere og levetiden kortere. Deler av prosjektgruppa har vært å sett på den nye idrettsanlegget i Rollag. Denne hallen er bygget i massivtre. Rollag har vist at det kan bygges massivtrehaller som kan konkurrere med ferdigproduserte haller. Denne hallen har i tillegg det estetiske uttrykket Pilotveilederen beskriver. Side 98

99 D5 Interessentanalyse og plan for brukermedvirkning: Det er etablert en prosjektgruppe, P208, med rektor ved Harestua skole som prosjektleder i konseptfasen. Det er avholdt 6 prosjektmøter etter at arkitekt ble engasjert. Harestua idrettslag har hatt et fast medlem i gruppa, og Idrettsrådet har vært invitert og fått tilsendt referater. Videre har leder frontet prosjektet i lokalavisen Hadeland for å gi flere muligheter til å komme med innspill. Skolens behov for kroppsøvingsarealer har vært førende for prosjektet. Det er avholdt følgende møter og befaringer: - Orienteringsmøte om bygningsmyndighetenes krav til idrettshall med mer. - 6 prosjekteringsmøter med samlet arbeidsgruppe. - Presentasjon av referanseprosjekter, gitt at Fremtidens bygder* - Møte med ledergruppen vedrørende pilotveilederens krav og intensjoner - Møte med Byggesak og arealforvaltning vedrørende pilotveilederens krav og intensjoner. - Befaringer til idrettshall i Rollag, til idrettshaller og idrettsbarnehager i Osloområdet - Møte med ansvarlige for barnehager vedrørende romprogram og organisering av barnehagen *Harestua er en av sju piloter i det nasjonale prosjektet Fremtidens bygder. Prosjektets har som mål å gjøre bygder og mindre tettsteder til gode og attraktive forbilder ved bruk av bærekraftig- og klimavennlig stedsutvikling. Side 99

100 D6 Risiko for anslag/synliggjøre usikkerhet Faktorer som påvirker byggekostnader: En rekke faktorer vil påvirke prosjektets totalkostnader. Markedssituasjon: Det er forholdsvis store variasjoner i byggekostnader for prosjekter som burde være sammenlignbare. Markedssituasjonene, grad av konkurranse mellom entreprenørene, spiller uten tvil en stor rolle for totalkostnadene. Byggemetode og kvalitet: Kjente løsninger og enkle løsninger gir naturlig nok lavere byggekostnader og motsatt vil pilotløsninger og høy kvalitet normalt øke kostnaden. Entrepriseform: I hvilken grad entrepriseform og gjennomføringsmetode påvirker kostnadene er vanskelig å tallfeste. Arbeidsgruppen har imidlertid merket seg at prosessen som er benyttet ved bygging av Rollaghallen. I den videreprosessen oppfordres det derfor til å vurdere entreprisemodell. Byggetid/ byggefaser: Det vil normalt gi lavere kostnader å bygge hall og barnehage samtidig. Dette er imidlertid ingen absolutt sannhet. Bygging av hall og barnehage separat kan trekke til seg mindre eller mer spesialiserte entreprenører, og dette kan kompensere for stordriftsfordelene. Det vil bli arbeidet videre med å utrede kostnader knyttet til bygging i tre i forprosjektet. Side 100

101 D7 Helhetlige samfunnskonsekvenser Pilotveileder: Etter møte med administrasjonen er det trukket følgende konklusjoner fra Pilotveilederen - Byggene skal ha passivhusnivå. - Hallen skal ha bæresystem av treverk. Tre skal i størst mulig grad benyttes også i resterende bygningselementer, men det skal velges kjente og preaksepterte løsninger. - Det må velges løsninger som gir normale byggekostnader. Dette må imidlertid ses i sammenheng med drift og vedlikeholdkostnader. - Det må lages løsninger som gir sikker og effektiv trafikkavvikling. Det må tas høyde for normalt personbilbruk. Pilotveileder ønsker stedsutvikling der det legges til rette for redusert bilbruk. - Ved utforming av uteareal, herunder parkering, skal det legges vekt på å minimalisere naturinngrep. Parkering må ikke nødvendigvis asfalteres, men må ha tilfredsstillende bærelag, drenering og avrenning og utforming som er gunstig for drift og vedlikehold. Lunner kommune har satt seg mål om sterk befolkningsvekst. For å lykkes med dette, må kommunen framstå som attraktiv i forhold til bosetting av nye innbyggere og vi må evne å gi den økningen i tjenestetilbudet som en vekst i befolkningen tilsier. Utbygging av Sagparken er det som planlegges realisert først. Det er viktig at det aktuelle området oppleves som bra både i forhold til nærhet til barnehage og skole, muligheter for aktiviteter både i idrettshall og på idrettsanlegget ved skolen. Klemmaparken vil kunne utvikles til et område som kan gi rom for fysisk aktivitet i en aktivitetspark og det kan legges til rette slik at det blir en naturlig møteplass for innbyggerne. På denne måten understøtter dette folkehelseperspektivet i samfunnsutviklingen på Harestua. Det er uttrykt i forslag til Kommuneplanens samfunnsdel at kommunen skal understøtte tettstedsutvikling ved fortrinnsvis å lokalisere nye tjenestetilbud til for eksempel Harestua. Kommunale tjenestetilbud lagt til tettsteder skaper i selv aktivitet og grunnlag for videre vekst. Side 101

102 D8 Driftskonsekvenser Bygninger med passivhusstandard, energiklasse A eller B vil ha lavere driftskostnader til oppvarming enn vanlig. Vi antar at vedlikeholdsutgiftene er lavere når en velger tre, som byggemateriale, framfor billige alternative løsninger. P208- OVERSIKT OVER ANTATTE DRIFTKOSTNADER PR. M2 IDRESSHALL/ BARNEHAGE P208 Kontoplan m2 bygg Årlig kostnad pr. m2/ BTA Sum Barnehage Forvaltning , ,50 Drift , ,80 Renhold , ,90 Energi , ,30 Vedlikehold- planlagt , ,60 Vedlikehold- utskiftninger , ,50 Sum FDV 1177, ,60 Idrettshall Forvaltning , ,50 Drift , ,55 Renhold , ,95 Energi , ,85 Vedlikehold- planlagt , ,95 Vedlikehold- utskiftninger , ,05 Sum FDV 1355, ,85 Sum til sammen pr. år ,45 Gjennomsnitt barnehage/ idrettshall pr. m2/ år 1 289, P208- OVERSIKT OVER ANTATTE PERSONALKOSTNADER NYTT BYGGERI Barnehage Sum årlige driftskostnader Side 102

103 Lånekostnader: P 208 Idrettshall Harestua med barnehage Vi forutsetter i disse beregninger at kompensasjon av merverdiavgift på prosjektet gjelder alle utgifter.. Det innebærer liten grad av egenregi Dette innebærer også at bygget ikke skal leies ut nevneverdig mot vederlag. Vi forutsetter videre fullt tilskudd på barnehage for bygging av passivhus. Maksimal støtte er 60% av prosjektets merkostnader oppad begrenset til kr 450 pr m2 Tilskudd Idrettshall 9 mill, basishall 2,5 mill og bordtennis 2,7 mill ifølge prosjektleder Hall, bhg med to ekstra avd.basishall Hall og bhg i ett uten opsjoner Totale utgifter Allerede bevilget Tilleggsbevilgning (prgnose før endelig detaljprosjektering Finansieres som følger Merverdiavgiftskompensasjon Tilskudd passivhus (barnehage) Tilskudd idrettshall, bordtennishall, basishall Lånefinansieres (40 år) Sum finansiering Kapitalutgifter i år 1 ved 4% rente og 40 års levetid (serielån) Gjennomsnittelig kapitalkostnad pr år i 40 år ved 4% rente (serielån) P 208 Idrettshall Harestua med barnehage uten opsjoner Rammekostnad pr kr inkl mva Allerede bevilget til prosjektet Hvorav lån Hvorav mva.komp Tilleggsfinansiering ved valg av prosjekt Side 103

104 MVA - kompensasjon Vi forutsetter momskompensasjon på hele prosjektet. Dette innebærer at bygget ikke skal leies ut nevneverdig mot vederlag. Eks mva Mva Inkl mva Beregning av MVA i prosjektet Totalkostnad med fratrekk av Tilskudd fra Spillemidler og MVA kompensasjon Tilskudd passivhus Totalkostn kr 450 pr m2 Tilskudd idrettshall Mva.komp Lånefinansieres Beregning av renter og avdrag NB: Serielån Avdrag 40 Lånebeløp år Rente 4 % Kap utg år Gjennomsnittlige årlige utgifter og inntekter over prosjektets levetid Lånebeløp Antall år Rente Annuitet Snitt serie ,0 % P 208 Idrettshall Harestua med barnehage og 2 ekstra avdelinger. I tillegg basishall Rammekostnad pr kr inkl mva Allerede bevilget til prosjektet Hvorav lån Hvorav mva.komp Tilleggsfinansiering ved valg av prosjekt MVA - kompensasjon Vi forutsetter momskompensasjon på hele prosjektet. Dette innebærer at bygget ikke skal leies ut nevneverdig mot vederlag. Eks mva Mva Inkl mva Beregning av MVA i prosjektet Side 104

105 Totalkostnad med fratrekk av Tilskudd fra spillemidler og MVA kompensasjon Tilskudd Tilskudd passivhus idrettshall, Totalkostn kr 450 pr m2 basishall og bordtennishall Mva.komp Lånefinansieres Beregning av renter og avdrag NB: Serielån Lånebeløp Avdrag 40 år Rente 4 % Kap utg år Gjennomsnittlige årlige utgifter og inntekter over prosjektets levetid Antall Lånebeløp år Rente Annuitet Snitt serie ,0 % P 208 Idrettshall Harestua med barnehage og 2 ekstra avdelinger. I tillegg basishall og bordtennishall Rammekostnad pr kr inkl mva Allerede bevilget til prosjektet Hvorav lån Hvorav mva.komp Tilleggsfinansiering ved valg av prosjekt kr MVA - kompensasjon Vi forutsetter momskompensasjon på hele prosjektet. Dette innebærer at bygget ikke skal leies ut nevneverdig mot vederlag. Eks mva Mva Inkl mva Beregning av MVA i prosjektet Side 105

106 Totalkostnad med fratrekk av Tilskudd fra spillemidler og MVA kompensasjon Tilskudd Tilskudd passivhus idrettshall, Totalkostn kr 450 pr m2 basishall og bordtennishall Mva.komp Lånefinansieres Beregning av renter og avdrag NB: Serielån Avdrag 40 Lånebeløp år Rente 4 % Kap utg år Gjennomsnittlige årlige utgifter og inntekter over prosjektets levetid Lånebeløp Antall år Rente Annuitet Snitt serie ,0 % Side 106

107 Annet SFO-kapasiteten på Harestua skole er sprengt (bygd for 50 barn, i dag er det 115). Skolen ønsker å se på muligheten for å kunne legge deler av SFOtilbudet til idrettshallen, enten i skolens regi eller drevet av idrettslag e.l. Ved å bygge hall og bhg sammen, øke fellesarealer, samt realisere opsjonen på basishall vil man kunne ha SFO for 3-4 klasse (eller organisere det som todelt SFO, vanlig og idrett) da vil det være rom for både barnehage og SFO samtidig. Idretts-SFO kan enten driftes av skolen, i samarbeid med idrettslaget eller andre ved at idrettshallen fungerer som avlastningsareal for dagens sfo. Om man velger å bygge ut bhg til 7 avdelingers barnehage vil en eller to avdelinger av bhg kunne benyttes som base for SFO inntil det blir behov for barnehageplassene. Side 107

108 Konklusjon med begrunnelse. Prosjektgruppa er enstemmig i forslaget om å legge idrettshall og barnehage i samme bygg, først og fremst på grunn av synergieffekten og mulighetene et slikt felles bygg skaper. Dette vil dessuten bli en annerledes barnehage med uante muligheter. Vi håper også at dette bygget vil kunne berike lokalsamfunnet og bli en møteplass for folk i alle aldersgrupper. Ved å realisere opsjonene nå skaper man muligheter for å løse utfordringene på SFO, håndtere forventet behov for barnehageplasser og bidra aktivt til å understøtte folkehelse og ungdomsarbeid drevet av det lokale idrettslaget. En basishall vil gjøre arbeidsforholdene til læreplanens kompetansemål i kroppsøving særdeles gode. Denne hallen vil barnehagen og sfo også ha stor nytte av. Anbefalt innstilling: Den planlagte idrettshallen og barnehagen på Harestua bygges i ett og samme bygg. Det igangsettes nødvendig deltaljprosjektering for Prosjekt 208, Klemma hallen/bhg med en samlet antatt kostnad på kr , som innbefatter: - Idrettshall «håndballbane» med garderober og fellesområde inkl. - Barnehage for 136 plasser/barn over 3 år (5 + 2 avdelinger) - Uteomeråde inkl. parkering og aktivitetspark - En basishall (turnhall) - Nødvendig omreguleringsarbeid gjennomføres. Ombyggingen av ny «Klemmavei» koordineres med Prosjekt 208. Før endelig vedtak (P4) om realisering av prosjektet vil beskrevne prosess bli gjennomført. Alternativ innstilling: A. Delt løsning mellom barnehage og hall inkl. opsjoner Den planlagte idrettshallen og barnehagen på Harestua bygges hver for seg, slik arealplan viser. Det igangsettes nødvendig detaljprosjektering for Prosjekt 208, Klemma hallen og bhg med en samlet antatt kostnad på kr. 111,9 millioner som innbefatter: - Idrettshall «håndballbane» med garderober og fellesområde inkl. SFO for 3. og 4 klasse. - Barnehage for 136 plasser/barn over 3 år (5 + 2 avdelinger) - Uteområde inkl. parkering og aktivitetspark - En basishall (turnhall) - Et bordtennisrom Ombyggingen av ny «Klemmavei» koordineres med Prosjekt 208. Før endelig vedtak om realisering av prosjektet vil beskrevne prosess bli gjennomført. B. Samlet byggeri innenfor opprinnelig ramme. Den planlagte idrettshallen og barnehagen på Harestua bygges i ett og samme bygg, slik arealplan viser. Det igangsettes nødvendig detaljprosjektering for Prosjekt 208, Klemma hallen og bhg med en samlet antatt kostnad på kr. 86 millioner som innbefatter: Side 108

109 - Idrettshall «håndballbane» med garderober og fellesområde - Barnehage for 100 plasser/barn over 3 år (5 avdelinger) - Uteområde inkl. parkering Ombyggingen av ny «Klemmavei» koordineres med Prosjekt 208. Før endelig vedtak om realisering av prosjektet vil beskrevne prosess bli gjennomført. C. Barnehage og hall realisert hver for seg innenfor opprinnelig ramme. Den planlagte idrettshallen og barnehagen på Harestua bygges hver for seg, slik arealplan viser. Det igangsettes nødvendig detaljprosjektering for Prosjekt 208, Klemma hallen og bhg med en samlet antatt kostnad på kr. 86 millioner som innbefatter: - Idrettshall «håndballbane» med garderober og fellesområde - Barnehage for 90 plasser/barn over 3 år (5 avdelinger) - Uteområde inkl. parkering Ombyggingen av ny «Klemmavei» koordineres med Prosjekt 208. Før endelig vedtak om realisering av prosjektet vil beskrevne prosess bli gjennomført. D. Barnehage og hall realisert i et bygg med redusert krav til kvalitet og estetikk. Den planlagte idrettshallen og barnehagen på Harestua bygges i ett og samme bygg. Pilotveileder krav til kvalitet og estetikk legges ikke til grunn. Det igangsettes nødvendig detaljprosjektering for Prosjekt 208, Klemma hallen og bhg som innbefatter: - Ren idrettshall med garderober bygget etter enkleste standard - Barnehage for 90 plasser/barn over 3 år (5 avdelinger) - Uteområde inkl. parkering Ombyggingen av ny «Klemmavei» koordineres med Prosjekt 208. Eksiterende vei benyttes som den er idag men oppgraderes med gangvei Nødvendig omreguleringsarbeid gjennomføres. Før endelig vedtak (P4) om realisering av prosjektet vil beskrevne prosess bli gjennomført. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Arealskjema Harestua Idrettshall og barnehage Idrettshall og barnehage Et mulighetsstudie. Arkitekt Ove Mork Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 109

110 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/ MØTEBOK Ark.: 614 A10 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 50/13 Kommunestyret /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Kommunestyret /13 Formannskapet /13 Formannskapet Saksbehandler: Berit Westheim, Skole- og barnehagekonsulent ETABLERING AV MIDLERTIDIGE MODUL I EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE OG FAST MODUL I KALVSJØ BARNEHAGE Formannskapets innstilling: 1) Det etableres midlertidig modul i Eventyrskogen barnehage, med plass til 18 barn over 3 år. Modulen blir stående inntil ny barnehage i Klemma er etablert. 2) Det etableres permanent modul i Kalvsjø barnehage, med plass til 18 barn over 3 år. Modulen etableres med saltak. 3) Budsjettjustering investering vedtas i tråd med tabell i saksutredningens konklusjon. 4) Låneramme for 2013 økes med kr knyttet til nytt prosjekt 320 Modulbygg Kalvsjø og Eventyrskogen bhg. Denne delen av låneopptaket skal gjennomføres i ) Driftsmidler opprinnelig avsatt på funksjon 201 Førskole omdisponeres til funksjon 221 Førskolelokaler og til funksjon 870 Renter, utbytte og lån. Dette innarbeides i HPØ Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

111 Saksutredning: FAKTA: Lunner kommune har gjennom det senere hatt en jevn vekst i behovet for etablering av nye barnehageplasser. Dette har blitt hensyntatt ved at det har vært større og mindre utbygginger ved eksisterende kommunale barnehager. I tillegg etablering av 1 ny stor barnehage, Eventyrskogen barnehage. Barnehageåret 2013 er et unntak i så måte da det ikke er planlagt utbygginger noe sted. Det at det ikke ble planlagt utbygging i 2013 var fordi opptaket i 2012 gjorde at vi ikke kalkulerte med at det var et behov arealmessig. Ny oppmåling utført vinteren 2013 viser imidlertid at de eksisterende kommunale barnehager i sum kan tilby 35 færre plasser. I tillegg er en privat familiebarnehage med 8 plasser lagt ned i år. Opptaket viser at vi må etablere ca. 30 nye plasser fra august Alle disse 30 plassene er tildelt barn med rett til plass. D2. Økonomiske vurderinger: Det har vært en åpen anbudskonkurranse ved Eventyrskogen og Kalvsjø barnehager. Innen tilbudsfristens utløp var det kommet inn 3 tilbud. 2 tilbydere kvalifisert til å delta i konkurransen, og en ble avvist. Det mest økonomiske tilbudet ble vinner basert på både tilbud knyttet til leie pr. mnd. opp mot kjøp av komplett ferdige moduler i henhold til beskrivelsen. Det var kun en tilbyder som kunne tilby både kjøp og leie. Godkjent vedtak må foreligge før kontrakt inngås. Forutsetning for ferdigstillelse medio august er godkjent byggemelding innen Grunnarbeid og infrastruktur skal utføres av interne mannskap i Lunner kommune. Det må tas høyde for noen forsinkelser. Kalvsjø Bhg Eventyrskogen Bhg Kommentar * * Engangskostnad fra leverandør(etablering, prosjektering, montering etc.) Engangskostnad grunnarbeider, infrastruktur, egne timer * * Inventar ikke fast * * Uteleker * 0 Kjøp av modul Kalvsjø * * Varmepumper Delsum engangskostnad uten mva Mva av beløp merket * Sum engangskostnad ink.mva Totalsum begge barnehager inkl. mva.(investeringsvedtak må foreligge for denne sum) Leie pr mnd. (kjøp på Kalvsjø og leie på Eventyrskogen- 158 kr pr kvm) Pris for demontering(aktuelt på Eventyrskogen) Driftskonsekvens totalt pr avdeling årlig Leie årlig Eventyrskogen Side 111

112 Delsum driftskonsekvens Tjeneste 2211 I budsjett for 2013 ble det som nevnt tidligere i saken ikke vedtatt utvidelser i form av utbygginger. Imidlertid er det lagt inn driftsmidler til bemanning av 20 plasser fra august Opptaket viser at deler av disse driftsmidlene ikke behøver å benyttes. Driftsmidler lagt inn til økt antall barn er fremskrevet i handlingsprogrammet. De 20 plassene med oppstart fra august har avsatt ca. kr 2,5 mill. til bemanning. Av dette er det benyttet kr ,- til å dekke helårsvirkning i utebase Eventyrskogen bhg. Rest til disposisjon er kr ,-. Utgiften i Eventyrskogen er ca. kr pr år i leie. I tillegg kommer driftsutgifter på kr pr år, samt andel av kapitalutgift på investeringsdelen, kr i år 1. Ved kjøp ved Kalvsjø vil en kalkulert kapitalutgift bli kr i år 1. I tillegg kommer driftsutgifter på kr pr. år. Totalt kalkulert kapitalutgift for begge prosjekter, ved kjøp i Kalvsjø og leie i Eventyrskogen blir ca. kr ,- i år 1. Gjennomsnittlig kapitalutgift er kr ,- pr. år i 40 år. Totalt belaster dette driften med ca. kr. 1 mill. pr år. Driftsutgifter og kapitalutgifter ved både leie og kjøp vil dermed kunne bli dekket av de sparte driftsmidlene ved å slippe å bemanne for alle de 20 plassene nevnt ovenfor. Det bør i tillegg avsettes midler til oppgradering av det estetiske utvendig i Kalvsjø barnehage, for at bygget skal harmonere med eksisterende bygg. D3 Vurdering/drøfting: Formannskapets innstilling den førte til følgende vedtak i kommunestyret samme dag: 1. Det etableres modulbygg med 18 plasser ved Eventyrskogen barnehage og 18 plasser ved Kalvsjø barnehage. 2. Kapitalutgift evt. leieutgift samt øvrige driftsutgifter beregnes nøyaktig og legges frem ved justering av budsjett for 2 tertial Saken legges fram for 2. gangs behandling i neste formannskapsmøte. 4. Modulbyggene søkes å bygges slik at de arkitektonisk harmonerer med eksisterende bygg. Det er tenkt etablert ny barnehage på Harestua i Dette sammen med innstilling, pkt. 4, gjør at leder i Eventyrskogen barnehage vurderer et midlertidig modulbygg som mest hensiktsmessig. I Kalvsjø barnehage vil behovet være permanent, og kjøp av modul er vurdert her som mest hensiktsmessig. Dette gir stabilitet og forutsigbarhet for brukere og medarbeidere. Det vil være behov for de nye plassene i Kalvsjø barnehage uavhengig av en eventuell utbygging av Roa barnehage. D4 Alternative løsninger. Alternativ 2: Side 112

113 Utsette ny arealnorm. Dette vil være uheldig da ny arealnorm har vært etterspurt lenge. Ny arealnorm vil ha stor betydning for både arbeidsmiljø og det pedagogiske opplegget. Velges dette alternativet må de kommunale barnehagene gjøre opptaket på nytt fordi vi har tildelt plassene annerledes enn det som en ønsket og satt opp som prioritet. Alternativ 3: Kjøp evt. leie av Lunby. Det er ikke gjort noen kontakt mot eier av Lunby i denne omgang. Det vil dessuten kreves en god del ombygginger for å tilpasse dette anlegget til barnehage. Det foreslås at Lunby som barnehage tas opp igjen til diskusjon når tomtefelter som blant annet Liåker blir realisert. Alternativ 4: Bygge selv: Alternativ 3 Bygge selv sommer m2 Nytt bygg Eventyr Kalvsjø 20 barn er vel rundt 4 kvm pr barn. Lagt til grunn da 30 barn-kun utkast dette) Engangskost etablering ,- pr kvm (utebasen på Harestua kostet dette og småbarnsavdelingen på Harestua) Uteleker (avrop rammeavtale anslag Inventar (avrop rammeavtale anslag Sum engangskost etablering Dette innebærer at bygget tidligst kan stå ferdig august Selv om denne løsningen vil ivareta det estetiske og brukermedvirkning på en bedre måte, anbefales ikke denne løsningen da en utsettelse av byggingen vil by på store utfordringer for både brukere og ansatte. D8 Driftskonsekvenser: Utvidelse av disse modulene utløser ikke ekstra driftsutgifter mht. bemanning. Konklusjon med begrunnelse Alternativ 1, midlertidig modulbygg i Eventyrskogen og permanent i Kalvsjø barnehage vurderes som den løsningen som best ivaretar brukere og medarbeidere fra august Det vises til begrunnelse under pkt. D3 vurdering/drøfting. Budsjettjustering for nytt investeringsprosjekt 320 Modulbygg Kalvsjø og Eventyrskogen bhg. Art Ansv Tj Pro Tekst Utgift Inntekt Økn. Red Red Økn Modulbygg Kalvsjø og Eventyrskogen Finans m. mva.komp. Overført fra drift Finans m. lån Finans m. mva.komp. Overført fra drift Finans m. mva.komp. Overført fra drift Sum Side 113

114 Låneramme for 2013 økes med kr knyttet til prosjekt 320. Denne delen av låneopptaket skal gjennomføres i Dette innebærer at vi ikke får økte kapitalutgifter for kommunen i 2013, ettersom vi midlertidig finansierer fra lånemidler andre prosjekter. Leie og øvrige driftsutgifter på bygningene i 2013 utgjør kr for august-desember. Dette omdisponeres fra funksjon 201 Førskole til funksjon 221 Førskolelokaler. Budsjettkorrigering på dette i 2013 gjøres administrativt ihht. rådmannens fullmakter. Helårsvirkning alle drifts- og kapitalkostnader må innarbeides i HPØ DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 114

115 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/841-2 Ark.: 614 &41 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 51/13 Kommunestyret /13 Formannskapet Saksbehandler: Knut Eraker Hole, Tjenesteleder UTVIDELSE SFO LUNNER BARNESKOLE/PROSJEKT 308 Formannskapets innstilling: 1. Det bevilges kr , vedtatt budsjettramme på økes til totalt kr SFO kapasiteten ved Lunner barneskole økes med inntil 20 barn. Prosjektet kjøres som egenregi prosjekt (med eget håndverkerlag), avrop fra etablerte rammeavtaler og ferdigstilles høsten 2013/ medio september. 2. Budsjettjustering for nytt investeringsprosjekt 320 Modulbygg Kalvsjø og Eventyrskogen bhg. Art Ansv Tj Pro Tekst Utgift Inntekt Økn. Red Red Økn Modulbygg Kalvsjø og Eventyrskogen Finans m. mva.komp. Overført fra drift Finans m. lån Finans m. mva.komp. Overført fra drift Finans m. mva.komp. Overført fra drift Sum Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

116 Sammendrag: Prosjektgruppa har gjennomført en helhetlig vurdering av SFO. løsning ved Lunner barneskole. Prosessen er gjennomført som følger (i henhold til forslag til revidert Prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter jmf kap. 8.3 i økonomireglementet). D2 Økonomiske beregninger/analyser herunder kost/nytt D3 Vurdere skisser/tekniske løsninger, tilgjengelig areal etc. D4 Alternative løsninger D5 Risiko for anslag D6 Medvirkningsprosesser D7 Driftskonsekvenser D8 Prosjektforslag til politisk behandling Denne saken er bygd på denne strukturen. Synergier mellom bygningsdelene og ønske om en helhetlig løsning er lagt til grunn. Beregnet prosjektkostnad på 2,5 mill. gir store mulighet for å ivareta skolens ønsker tilnærmet full ut. Det blir igjen et gjennomsnittlig kull med 55 førsteklassinger ved Lunner barneskole nå til høsten. Totalt så utgjør 1 4 trinn ca. 225 elever, av disse forventes det at SFO vil få omkring søkere fra skolestart nå i høst. Dette er en økning på omkring 20 plasser fra tidligere år. Tilgang til SFO plass er hjemlet i vedtekter, gjelder også for funksjonshemmede elever til og med 7 trinn. Paviljong A muligheter og innhold U. Etg. Sambruksfordeler oppstår ved at ny SFO. får et utvidet areal med et fullverdig klasserom til aktivitetsrom, dette gjør at arealene også kan benyttes som avlastning for ordinær undervisning på dagtid. 1. Etg. Produksjonskjøkken/ storkjøkken for effektiv tilberedning av varm mat og med en effektiv skylle/ oppvasklinje gjør at personalet får utnyttet sin arbeidstid på en bedre måte. Det nye kjøkkenet kan sågar benyttes til andre større arrangementer i skolens regi ved øvrige tidsrom. Prosjektet har etter prosjektgruppens mening gjennomført nedenstående faser i den grad dette er formålstjenlig i forhold til omfanget og følgelig klargjort prosjektet for endelig vedtak om igangsetting (i henhold til oppdatert prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter, jmf kap. 8.3 i økonomireglementet) : D9 Identifikasjon og omfang av aktiviteter D10 Beskrive prosjektets leveranser/produkter i nedbrytningsstruktur D11 Etablere prosjektorganisasjon med inntresenter/tillitsvalgte/vernetj. D12 Gjennomføre brukerprosess og medvirkning D13 Avrop rammeavtaler rådgivere etc. D14 Kvalitetsplan D15 Utarbeide PA-bok og HMS plan for byggherre D16 Tidsplan og fremdrift D17 D18 Budsjett, kostnadsplan, tilskuddsordninger og oppfølgingsrutiner Kommunikasjonsplan Side 116

117 D19 D20 D21 D22 D23 D24 Funksjonell og teknisk løsningsbeskrivelse Plan for usikkerhet/risiko og gjennomføring Fremdriftsplanlegging Planlegge å utarbeide anbudsdokumenter/kontraktsstrategi Gjennomføre og evaluere anbudskonkurranser(ikke kontrahering) Sammenstille og fremlegge politisk saksfremlegg Saksutredning: FAKTA: Lunner barneskole har manglet tilrettelagte SFO-lokaler fra oppstarten høsten Behovet er fremdeles tilstedeværende siden antall barn stadig øker og det blir mer og mer trangbodd. Det ble fra skolens side gitt et innspill i forbindelse med budsjettprosessen for Vedtaket ble at det settes av 2 mill. kr til nye SFO-lokaler ved Lunner barneskole. Det ble deretter nedsatt en prosjektgruppe, bestående av SFO-leder, FAU-leder, baseleder for trinn, verneombud, vaktmester, Atle Holmstykket fra Eiendom & Infrastruktur, samt arkitekt Ove Mork fra SG-arkitektur og rektor. Det har i tillegg vært høringsuttalelser fra følgende instanser: Forhåndskonferanse med byggesak og kontakt mot vernemyndigheter Mattilsynet, Distriktskontoret for Hadeland og Ringerike Kommunelege 1 (forvaltning av lov om miljørettet helsevern) Renholdsleder tilknyttet valg av overflater og daglig renhold Prosjekterende; RIV, RIB, RIBr, RIE I prosessen har det vært fokus på sambruk skole/sfo., slik at skolen kan bruke lokalene i skoletida. Med utgangspunkt i vedtaket på 2 mill. kr, startet prosessen med å se på alternative løsninger. Først ble bruksendring og tilbygg på rektorboligen vurdert. Med en kostnad på nærmere 5 mill. kr, var dette et uaktuelt alternativ. Deretter ble det sett på en ombygging av nåværende SFO-base, B-paviljongen, som også ble skrinlagt, da denne blant annet manglet heis mellom etasjene. Det endelige forslaget er nå at A-paviljongen bygges om til nye SFO-lokaler, med mulighet for at den kan samtidig kan brukes til ordinær undervisning i skoletida. Begrunnelsen for å velge A-paviljongen er at den ligger ytterst, ikke kommer mellom undervisningspaviljongene og har en enkel adkomst for levering/ henting SFO. Den løsningen som Prosjektgruppa har valgt, vurderes som fremtidsrettet og kan være en god modell for framtidige utbygginger av de øvrige paviljongene med utvidelse av trangbodde klasserom. Det har vært fokus på en bedre romløsning enn dagens SFO. En utvidelse av undervisningsrommet i underetasjen slik at det kan ta en ordinær klasse på elever ser ut til å være en god løsning også for de øvrige paviljongene, da skolen trenger flere store klasserom. I tillegg blir det større garderobeplass i underetasjen med en ny fingarderobe og et ekstra handikap wc. Side 117

118 I 1. etasje planlegges det en egen storkjøkkenløsning, med modell fra Eventyrskogen barnehage. Ved å flytte kjøkkenet inn i et eget skjermet rom, tidligere arbeidsrom for lærerne, frigjøres plassen i det store baserommet, slik at det blir bedre plass til bespisning og aktiviteter for ungene. Prosjektgruppa vurderer denne løsningen som den mest hensiktsmessige, fremtidsrettede. Den er allikevel nøktern og vurdert fra arkitektens side som en minimumsløsning innenfor en beskjeden prosjektkostnad. D2 - ØKONOMISKE BEREGNINGER P308- Budsjett utvidelse av pav. A ny SFO Rev. 21 mai Romnummer Areal Rom- og /eller funksjon Budsjettkalkyle 0,0 Fingarderobe ,0 Tilbygg u. etg ,0 2 etg. Kjøkken mm ,0 Ventilasjon inkl. spredenett ,0 Elektro ,0 Rørlegger ,0 Lås og beslag ,0 Solskjerming ,0 Gebyrer byggesak, fylke og arb. Tilsynet Sette istand pavijong B (tilbakeføre til 0,0 undervisning- lærerarbeidsrom) Påslag rigg og drift, hms, forsikring, reise og diett er satt til 5%, Generelle kostnader, herav prosjektering, byggeledelse, prosjektadministrasjon, anbudsinnhenting, trediepartskontroll, byggemøter og kopiering er satt til 5%, Spesielle kostnader utgjør 25% MVA, prisstigning ikke inntatt., Marginer, reserver / uforutsatte kostnader/ feilkalkulering er satt til 10% TOTAL PROSJEKTKOSTNAD INKL. MVA Prosjektgruppa ser ingen mulighet for å utforme en kapasitetsøkning til en lavere kostnad. Vi har derfor valgt en løsning ved å utnytte arealer som allerede eksisterer med enkle tilpasninger- og et lite tilbygg. Med dette kan antallet SFO barn økes til ca. 80 barn, samtidig som dette gir en mer tilfredsstillende hverdag for de ansatte. Prosjektgruppa har ikke vurdert flere opsjoner/ utbyggingsmuligheter, i påvente av en større utredning frem mot Side 118

119 D3 Skisser/tekniske løsninger Skisse ny løsning u. Etg. Skisse ny løsning 1. Etg. Side 119

120 Sirkel angir pav. A Kjøkkenløsning 1 Etg. med kombidamper og vaskelinje Side 120