RINE AQUACULTURE AS. Lokalitetesklassifisering. Uføro. Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS

Transkript

1 RIE AQUACULTURE AS Lokalitetesklassifisering Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Marine Aquaculture AS Telefon: Org.no mva Sigvat Skaldsveg 12 Telefaks: Haugesund Mobil: ev5h(aonline.no

2 IHOLD Innledning 3 Sammendrag klassifisering 4 Lokalitetsklasser og lokalitetskategorier 5 Strøm klasse 6 Bølgeklasse 7 Sjøkart M = 1:

3 Innledning Lokaliteter som brukes til oppdrett, skal klassifiseres i henhold til eksponeringsgrad. Hensikten med lokalitetsklassifisering er å redusere risikoen for rømming av fisk som følge av teknisk svikt og feilbruk av anlegg. Hovedkomponenter og totalanlegg som brukes på lokaliteten skal være klassifisert til å tåle maksimalverdiene for eksponeringsparametrene i henhold til den klassen lokaliteten er plassert i. På vegne av Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS har vi gjennomført klassifisering av lokaliteten Uføro. Lokaliteten ligger på østsiden av Stord mot Langenuen (se vedlagt kart). Klassifiseringen av lokaliteten er gjort ved hjelp av strømmålinger utført i henhold til S og vinddata hentet fra S Klassifiseringen er gjennomført i henhold til S 9415.

4 SAMMEDRAG KLASSIFISERIG Klassifiseringen av lokaliteten tjføro viser at denne har følgende lokalitetsklasse for signifikant bølgehøyde og strømhastighet i henhold til Tabell 1 Strømklasse Måledyp Max strøm 10-års strøm Hovedstrøms Klasse 1 retning 5m 0,258 m/s 0,427 m/s V b 15m 0,225 m/s 0,371 m/s V b Bølgeklasse Lengste Vindretning 50-års Hs Tp Klasse 1 strøklender vind m S 2500m SØ 26 m/s 0,998 2,872 B Lokalitetsklasse B b Dette gir at lokaliteten har moderat eksponering for bølger og moderat eksponering for strøm. Ut fra Tabell 2 får Uføro Lokalitetskategori 2. 1 den videre rapporten vises sammenhengen mellom lokalitetsklasser og lokalitetskategorier, tallmateriale og formler som ligger til grunn for beregningene.

5 Lokalitetsklasser og lokalitetskategorier Lokalitetsklasser er klassifikasjon av lokalitet på bakgrunn av signifikant bølgehøyde og strømhastighet. Alle lokaliteter skal klassifiseres i henhold til klassene i tabell 1 - Lokalitetsklasser. Flytekrager som skal brukes skal være klassifisert i henhold til denne tabellen. Hs angir signifikant bølgehøyde tilsvarende 50 års returperiode, mens Ve angir 10 minutters middelverdi av strømhastighet tilsvarende 10 års returperiode. Tabell 1 Lokalitetsklasser Klassifikasjon av lokalitet på bakhunn av signifikant bølgehøyde og strømhastighet Strømhastighet 1 Signifikant Ve bølgehøyde, m a b c d e Hs m/s I 1 0,3 0,5 1,0 1,5 >1,5 A 0,5 Aa Ab Ac Ad Ae 1 B 1,0 Ba Bb Be Bd Be C 2,0 Ca Cb Cc Cd Ce D 3,0 Da Db De Dd De E >3,0 Ea Eb Ec Ed Ee 1 otposer godkjennes i henhold til lokalitetskategorier. Tabell 2 viser sammenhengen mellom lokalitetsklasser og lokalitetskategorier. Alle notposer skal klassifiseres i henhold til tabell 2. Tabell 2 inngår i grunnlaget for fastsettelse av dimensjonsklasse for notposer. Tabell 2 Sammenheng mellom lokalitetskategori og lokalitetsklasse (tabell 1) Lokalitetskategori Lokalitetsklasse i henhold til tabell 1 Aa Ab 1 Ba Ac Ad Ae 2 Bb Be Bd Ca Be 3 Cb Cc Cd Ce Da 4 Db De Dd De Ea Eb Ee Ed Ee 1

6 Fastsettelse av strømhastighet på lokaliteten Strømmålingene ble gjennomført i forbindelse med lokalitetssøknaden. Måling av strømhastighet innebærer registrering av både fart og retning i hele måleperioden. For å estimere forventet ekstremverdi med returperiode på 10 år skal den høyeste strømhastigheten i måleperioden multipliseres med en faktor på 1,65. Uføro hadde følgende maksimalverdier i måleperioden: Maksimalstrømmen på 5 m dyp på lokaliteten var 0,258 m/s. Dette gir en 10-årsstrøm på 0,258 m/s * 1,65 = 0,425 m/s Maksimalstrømmen på 15 m dyp på lokaliteten var 0,225m/s Dette gir in 10-årsstrøm på 0,225 m/s * 1,65 = 0,371 m/s Klassifisering av lokalitet på bakgrunn av middelstrøm Strømklasser Ve Betegnelse m/s a 0,0-0,3 Liten eksponering b 0,3-0,5 Moderat eksponering 1 c 0,5-1,0 Stor eksponering 1 d 1,0-1,5 Høy eksponering 1 e >1,5 Svær eksponering 10-årsstrøm på 5 m dyp = 0,425 m/s gir strømklasse b moderat eksponering 10-årsstrøm på 15 m dyp = 0,371 m/s gir strømklasse b moderat eksponering

7 Fastsettelse av bølgeparametere Lokaliteten Uføro som ligger på østsiden av Stord i Langenuen er i det alt vesentlige utsatt for lokalgenererte bølger fra vind (V). Beregning av bølger ut fra vindhastighet og strøklengde I områder som primært er utsatt for vindgenererte bølger, skal man beregne bølgene med utgangspunkt i kjente data for vind, samt strøklengde målt opp fra sjøkart. Signifikant bølgehøyde bestemmes ut fra effektiv strøklengde og vindfart for 10 minutters middelvind. 50-årsbølgen skal bestemmes ut fra tilhørende verdi for lokalitetens 50-årsvind. Vindfarten på lokaliteten er bestemt i henhold til S Referansevindhastigheten defineres som gjennomsnittlig vindhastighet over 10 minutter, 10 m over havet med en returperiode på 50 år. Fra S Tabell Al finner vi en referansehastighet i terrengkategori II på 26 m/s for Stord kommune. Dette gir en 50 årsvind tilsvarende iz'fe«.storw. Ut fra oppmålinger fra sjøkart finner vi største strøklengde fra anlegget til land. For Uføro finner vi lengste strøklengde fra anlegget og til land på 3 km i nordøst retning. Med retningsfaktorer etter S Tabell A A2 far vi følgende vindhastigheter med tilhørende signifikant bølgehøyde Retning Vind m/s Strøklengde km Hs Tp ,4 2,5 0,87 2,75 22,5 23,4 2 0,78 2, ,6 3 0,58 2,47 67,5 15,6 2,5 0, ,8 2,5 0,75 2,62 112,5 20,8 2 0,68 2, ,89 2,66 157,5 26 2,5 0,99 2,87

8 Ved kjent vindfart U (m/s) og strøklengde F (m) beregnes Signifikant bølgehøyde Hs ogtilhørende Pikperiode Tp etter følgende formel: Hs = 5, UaF'^ Tp = 6, (UaF)"^ Der Ua er justert vindfart og F er strøklengde i meter. Ut fra disse formlene finner vi at: Signifikant bølgehøyde Hs = 0,998 m. Pikperiode Tp = 2,872 S Bølgeklasser på lokalitet bestemt av signifikant bølgehøyde og bølgeperiode Bølgeklasser Hs Tp Betegnelse 1 A m 0,0-0,5 S 0,0-2,0 Liten eksponering 1 B 0,5-1,0 1,6-3,2 Moderat eksponering 1 C 1,0-2,0 2,5-5,1 Stor eksponering D 2,0-3,0 4,0-6,7 Høy eksponering 1 E >3,0 5,3-18,0 Svær eksponering Hs er den største tredjedelen av bølgene i et bølgespekter. Fastsettelse av påvirkning fra snø og is (nedising og drivis) Lokaliteten er ikke utsatt for nedising eller drivis. Fastsettelse av tidevannsvariasjoner Lokalitetens tidevannsvariasjoner er beregnet utfiratidevannstabeller fra Statens Kartverk. Tidevannsvariasjonene skal innbefatte ekstremverdier for lavvann og høyvann, innbefattet stormflo. Høyeste astronomiske tidevann (HAT) Middel spring høyvann (MHWS) Middel spring lavvann (MLWS) Referansenivå for dybder i sjøkart 137 cm 114 cm 22 cm 0 cm

9 'I* \ ^ -TU so '

10 Resipientundersøkelse MOM-B Lokalitet Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Eystein Hansen Telefon: Org. no mva Sigvat Skaldsveg 12 Telefaks: 5518 Haugesund Mobil:

11 MOM-B Uføro Tittel MOM-B Uføro Oppdragsgiver Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS 1 Lokalitetsnummer Posisjon Kommune Stord Innhold Sammendrag side 3 Kart M 1: side 3 Lokalitetsbeskrivelse side 4 Kart M 1:5000 side 4 MOM-B undersøkelsen side 5 Resultater side 6 Skjema for prøvetaking side 7 Prøveposisjoner side 9 Sjøkart

12 Sammendrag For Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS ble det utført MOM-B undersøkelser på lokaliteten Uføro, lokalitetsnr i Stord kommune. Lokaliteten har en MTB på 3120 tonn. Uføro ligger i Langenuen sør for Jektevik. Langenuen strekker seg fra Bjøma^orden i nord og til Hardangerfjorden i sør og er som et stort nord- sørgående strømsund med dybder ned mot 400 m. Strømmålinger viser at vannutskiftnings- og spredningsstrøm på lokaliteten er god. Prøvene viser at det er forholdsvis bratte bunnforhold på lokaliteten. Bunnsubstratet er for det meste fjell og stein. Undersøkelsene ble foretatt den 26. oktober Ingen av prøvene indikerte at det er noen negativ påvirkning på sedimentene under anlegget fra oppdrettsvirksomheten. Resultatet av MOM-B undersøkelsen ga lokaliteten Tilstand 1. Kartl Uføro M= 1: / < i / : / / r.-a' - 1 j '..] ^^^ --J - a'*' It pl- x *^

13 Lokaliteten Uføro Lokaliteten Uføro ligger åpent til ut mot Langenuen. Langenuen strekker seg fra Bjømafjorden i nord og til Hardangerfjorden i sør og er som et stort nord- sørgående strømsund med dybder ned mot 400 m. Anlegget er plassert ca 100 m fra land og består av et stålanlegg med 6 bur å 25 x 25 m og 2 stk. 160 m plastringer. Lengderetningen på anlegget er nord sør med forflåten plassert i nordre enden av stålanlegget(se vedlagt kart). Det var slaktefisk på lokaliteten. Dybdeforholdene på lokaliteten varierer fra ca 100 m i sørvestre hjørne til 250 m i det nordøstre hjørnet. Bunnen under anlegget skrår bratt østover ned til omkring 300 m dyp. Ved prøvetakingen var det tydelig at grabben skled nedover langs bunnen. år bunntopografien er bratt blir det ofte vanskelig å fa prøvemateriale i grabben. Dybdene på målepunktene varierte fra 188 m til 245 m. Kartl. Lokaliteten Uføro 1:5000 KystverkelJorge'Digitalt

14 Produksjon Antall utsatt smolt Biomasse ved prøvetaking Akkumulert forforbruk stk kg kg MOM-B undersøkelsen MOM-B er en enkel undersøkelse av bunnforholdene på lokaliteten. En MOM-B undersøkelse gjennomføres før oppdrettsvirksomheten starter opp på lokaliteten og i forbindelse med søknad om utvidelse av produksjonen på lokaliteten. Ved senere prøvetaking vil undersøkelsen være et sammenligningsgrunnlag for å se omfanget av påvirkning på lokaliteten fra oppdrettsanlegget. Både tilstanden på de ulike prøvestasjonene og middeltilstanden for lokaliteten blir kartlagt i undersøkelsen. MOM-B undersøkelsen ble gjennomført 26. oktober Til prøvetakingen ble det benyttet en van Veen grabb på 260 cm^, sil med huller på 1 mm i diameter. Til måling av ph/eh ble det benyttet en YSl ph 100 måler. Det ble tatt prøver fra 10 stasjoner på dyp fra 118 m til 245 m. Stasjonene er merket av på vedlagte kartskisse i målestokk 1:1000. Posisjonene og dybdene ble logget med en Garmin 60 Cx og ekkolodd. Det ble tatt 1 til 2 grabbhugg på hver stasjon for eventuelt å få opp en representativ prøve. Undersøkelsen ble gjennomført etter S Prøvetaking Hvert grabbhugg ble undersøkt for tre sedimentparameter og gitt poeng etter påvirkningsgrad fra oppdrettsanlegget. Høy poengsum angir høy påvirkningsgrad. Fauna (Gruppe I) Tilstedeværelse av dyr i grabbprøven. Denne undersøkelsen skal vise tilstedeværelse eller fravær av dyr større enn Imm i sedimentprøven. Prøven blir vasket gjennom sil med huller på 1 mm i diameter. Tilstedeværelse av dyr gir 0 poeng, mens fravær av dyr gir 1 poeng. Kjemisk undersøkelse (Gruppe II) Denne undersøkelsen består i å måle surhetsgrad (ph) og redokspotensial Eh i overflaten av sedimentet. Resultatet av disse målingene gir poeng etter en nærmere angitt skala i S På lokaliteten Uføro ble denne målingen gjennomført på en av prøvestasjonene. Måleresultatet er ført inn i vedlagt skjema. Sensorisk undersøkelse (Gruppe III) Gruppe III, Sensorisk undersøkelse er en kvalitatativ undersøkelse hvor en ser etter gassbobler i prøven og på prøvetakingsstedet, lukt, konsistens og farge på sedimentet, samt grabbvolum og tykkelse på slamlag. Hvert av disse elementene blir så tillagt poeng etter hvilken tilstand den har.

15 RESULTATER FRA MOM-B UDERSØKELSE En fikk opp prøver fra 5 av 10 stasjoner. Prøvene ble tatt inntil anlegget. Prøveinnholdet var lite i mengde, og bar preg av en forholdsvis hard og bratt bunn som skrår nedover mot øst. Prøveinnholdet var for det meste avskrap fra hard bunn, mens prøven fra stasjon 4, 6 og 9 bestod av sand/skjellsand. Prøvene fra de andre stasjonene var tomme. Det ble ikke observert gassbobler i noen av prøvene eller på prøvepunktene. Det var dyr i alle prøvene vi fikk opp. Antall og sammensetning var lite. På det hardere bunnsubstratet var det flere krepsdyr. Gruppe 1: Fauna Vi fant bunngravende dyr i alle 5 prøvene. Indeks for gruppe I er 0 og lokalitetens sin miljøtilstand med hensyn på fauna er A. Gruppe H: ph/eh Prøven fra stasjon 4, 6 og 9 ble brukt til å måle ph og Eh i sedimentet. Her fikk stasjonene henholdsvis 3, 2 og 2 poeng og tilstand 3. Index for gruppe II ble 3. Gruppe III: Sedimenttilstand Alle prøvene kunne nyttes til vurdering av sedimenttilstand. Av disse fikk alle tilstand 1 Indeks for gruppe III ble 0,53 og totalt fikk gruppe III tilstand 1. Middelverdi Gruppe II og III Middelverdien av gruppe II og III ble på 0,96 og tilstand 1.

16 Skjema for prøvetakingssted MOM-B Uføro 1 Prøvetakingssted Dyp Antall forsøk Bobling (i prøve) Grus Skjellsand Sand Mudder Sih Leire I G E Fjellbunn Ja P Ja P P P P 1 Steinbunn R R R R R Pigghuder, antall Krepsdyr, antall 3 V 4 9 V 5 V V 2 V Skjell, antall E E E E E 1 Børstemakk, antall Andre dyr, antall Ja I G E Ja I G E I G E Ja I G E 1 Malacoceros fuliginosa Beggiatoa For Fekalier fkommentarer Ja Tegning av anlegget med prøvestasjonene avmerket 1: ^ I s j 1^1 1 W

17 Prøveskjema for MOM-B undersøkelse ved Uføro 26. november 2009 Lokalitet Uføro Dato Gr. Parameter Poeng Prøve nummer Indeks I Dyr Ja(0)ei(I) o.oo Tilstand gruppe I A ph Målt verdi 7.od II Eh (mv) Målt verdi ref. verdi ph/eh Fra figur Tilstand prøve Tilstand gruppe I I 3 3 Buffertemp 2 Sjizrvsnntemi Sedimentter np: ph sjø: Eh sjø: Referanseel 2lrtrode: Gassbobler Ja (4) ei(o) 0 I 0 0 I 0 I I 0 I Farge Lys/Grå (0) Brun/Sort (2) G 2 G 2 G G G Ingen (0) 0 E 0 E 0 E E 0 E Lukt oe (2) 2 Sterk (4) Fast (0) 0 P 0 P P P P III Konsistens Myk (2) R 2 R 2 R R 0 R Løs (4) Prøvevolum <l/4 (0) 0 V 0 V 0 V V 0 V 1/4-3/4 (1) E E E E E > 3/4 (2) 2 Tykkelse t < 2 cm (0) slamlag 2<t>8cm(l) (t) t > 8 cm (2) Sum Korrigert sum (*0.22) Tilstand prøve Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gru ppe II og III i Tilstand gruppe II og III 1 ph/eh Korr.sum Indeks Middelverdi < 1,1 1,1-<2.1 2,1-<3.1 >3,1 Gruppe 1 Gruppen og III Lokalitetstilstand Tilstand A 1,2,3,4 1,2,3,4 4 1,2,3 1.2, _l LOKALITE TSTILSTAD 1 1

18 Vedlegg Posisjoner prøvestasjoner Uføro, Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS ' ' ' ' '.6 IO ' ' ' ' '.571E 5 3r.588E 5 31'.603E 5 3r.644E 5 3r.629E 5 3r.618E 5 31'.620E 5 3r.E 5 31'.608E ' '.576E

19 -Fornessaata ' Kallnakken 723 >TIO itsmet som referer seg SønOVER oo ositkjfis omained trom sm (WGS-84), tnusl be STWARD to ajree wilh 10