Samling av fråsegner

Transkript

1 Samling av fråsegner Planprogram for Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger Alsaker Fjordbruk 1 Austevoll kommune 4 Bømlo kommune 8 Dåfjorden klekkeri 9 Etne kommune 10 Fiskeri- og havbruknæringens landsforening 17 Fiskarlaget vest 18 Fiskeridirektoratet Region Vest 21 Fiskeriforum Vest 26 Forsvarsbygg 29 Friluftsrådet vest 30 Fylkesmannen i Hordaland 32 Havforskingsinstituttet 34 Kvam herad 37 Kystverket vest 39 Marine Harvesst 41 Norges fritids- og småfiskerforbund 43 Noregs vassdrag- og energidirektorat 44 Os kommune 45 Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne 47 Samarbeidsrådet for Sunnhordland 48 Sjøtroll havbruk 50 Vidafjord kommune 52

2 1

3 2

4 3

5 4 Hordaland fylkeskommune regionalavd. - plan 5020 BERGEN Austevoll kommune HORD A LAND FYL-KBS KOMMUN E j Siiknr 2 i JAN 2013 m\ Afkiv«r,'^iiftc>=l- Saksh.l?UATAQ1 Eksp. U.off. Vår ref. 12/ /879/BWE Arkivkode FA-P11,TI-&13 Dykkar ref. Dato Melding om vedtak Høyring av planprogram regional kystsoneplan 2012 Utval for plan og byggesak handsama ovaimemnde sak i møte den , sak (09/13). Utval for plan og byggesak gjorde følgjande vedtak: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Handsaming i møtet: PLA-009/13 Vedtak: Utval for plan og byggesak har vurdert høyringsforslag til regional kystsoneplan for Surmhordland og ytre Hardanger. Utvalet ber fylkeskommunen spesielt ta omsyn til Austevoll sine interesser i det vidare arbeidet med den regionale planen innafor: Akvakultur i^ Sjøtransport og maritim næring Den nye Austevoll fiskerihamn som er under planlegging bør få ein sentral plass der nye sjøareal og farleier kan oppstå som følgje av den nye fiskerihamna. Det same gjeld for aktiviteten i Torangsvåg. Austevoll kommune melder seg interessert i deltaking irmafor den politiske styringsgruppa og i prosjektgruppa. Med helsing / ',-''? Helge Andre Njåstad Ordførar Postadresse Telefon Telefaks Bankgiro E post: postmottak@austevoll.kommune.no 5392 Storebø fo Foretaksreg. NO MVA

6 5 Austevoll kommune Side 2 av 4 Arkivsak:

7 6 Austevoll kommune Side 3 av 4 Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak (Forvaltningslova 27 tredje og Qerde ledd) Mottakar Austevoll kommune 5392 Storebø Epost: postmottak@austevoll.kommune.no Dato Klageinstans Denne meldinga gjev viktige opplysningar dersom De ynskjer å klaga over vedtak De har fått melding om. Kven kan De senda klagen til Fristen til å klage Rett til å kreva grunngjeving Klaga skal først sendast til avsendaren av denne meldinga. Dersom dette organet ikkje endrar vedtaket som følgje av klagen, vil den bli sendt vidare til klageinstansen for avgjerd. Dersom vedtaket er gjort av kommunale eller fylkeskommunale organ, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller det organet desse har gjeve det til. Dersom vedtaket er gjort av kommunestyret eller fylkestinget, er klageinstansen kommunaldepartementet eller det organ det har gjeve myndet til. Klagefristen er 3 veker frå den dag dette brevet kom fram. Det er tilstrekkeleg at klagen er postlagt innan fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vera uklart for oss om De har klaga i rett tid, ber vi om at De oppgjev når denne meldinga kom fram. Dersom klagen vert sendt for seint, er det høve til å sjå bort frå den. Om De har særleg grunn til det, kan De likevel søkja om å fa forlenga klagefi-isten. De bør då i tilfelle nemna grunnen til forseinkinga. Dersom De ikkje alt har fatt grunngjeving for vedtaket, kan De setja fram krav om å fa det. Slik krav må setjast fram i løpet av klagefristen. Klagefristen blir i så fall avbrøten, og ny frist tek til å gå frå det tidspunkt De mottek grunngjevinga. Innhald i klagen Utsetjing av vedtaket Klagen skal nemna det vedtaket det vert klaga på, og den eller dei endringar som De ynskjer. De bør også nemna Dykkar grunn for å klaga og eventuelle andre opp-lysningar som kan ha noko å sei for vurderinga av klagen. Klagen må underteiknast. Sjølv om De har klagerett, kan vedtaket vanlegvis gjennomførast straks. De har likevel høve til å søkja om å fa utsett iverksetjinga av vedtaket til klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Rett til å sjå dokument i saka og til å krevja rettleiing Kostnader ved klagesaka Klage til Sivilombodsmannen Med visse avgrensingar har De rett til å sjå dokumenta i saka. De må i tilfelle venda Dykk til det forvaltningsorganet som har sendt denne meldinga. Der kan De også fa nærare rettleiing om høvet til å klaga, om framgangsmåten ved klage og om reglane for sakshandsaminga elles. De kan søkja om dekking av utgifter til naudsynt advokatbistand etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld imidlertid normalt visse inntekts- og formuegrenser. Fylkesmannen sitt kontor eller vedkomande advokat kan gje nærare rettleiing. Det er også særskilt høve til å krevja dekking av vesentlege kostnader i samband med klagesaka, t.d. til advokatbistand. Dersom vedtaket er blitt endra til beste for ein part, er det også høve til å søkja dekking for vesentleg kostnader i samband med saka. Klageinstansen vil om naudsynt orientera Dykk om retten til å krevja slik dekking for sakskostnadene. Det er også mogleg å klaga til Stortinget sin ombodsmann for forvaltninga (Sivilombodsmannen). Sivilombodsmannen har ikkje høve til å handsama saker som er avgjort av Kongen i statsråd. Dersom De no får Dykkar klage avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De difor ikkje seinare bringa saken inn for Sivilombodsmannen. Særlege opplysningar: Arkivsak: -

8 7 Austevoll kommune Side 4 av 4 Arkivsak:

9 8 Eva Katrine Ritland Taule Emne: VS: Planprogram Regional kystkommuenplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger Fra: Meling, Toralf Sendt: 24. januar :39 Til: Eva Katrine Ritland Taule Emne: Planprogram Regional kystkommuenplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger Hei Sender over nokre innspel som bør vurderast og takast med i det vidare planarbeidet. Friluftsliv i sjø må inn som eit eige plantema. Fiskeri må inn som eit eige plantema på lik linje med akvakultur. Med helsing Toralf Meling Teknisk sjef Dir. tel. : Mobil: heimeside: BØMLO KOMMUNE Rådhuset 5430 Bremnes 1

10 +, "#$ % & ' & % ()*** - % -./ % 0 & % &/* 0& 1 23 & %/*! 4$55 6* * ' ' & %%(* &7.& 0 189:2;<6;;<6 =>??<@ A **0BBB!CDBA/B% *1 & 0 1 Viser til høyringsfrist for Regional kystsoneplan for Sunhordland og ytre Hardanger. I denne samanheng melder eg inn godkjenning frå Bømlo kommune om oppstart av privat reguleringsplan for landbasert akvakultur ved Juskenakken i Bømlo kommune. Nærare informasjon om planområde og kommunal prosess er synt i vedlegg. Med helsing Reidar Aksnes Dåfjorden Klekkeri AS Furulyvegen Stord 9

11 ETNE KOMMUNE Tenestetorget Regionalavdelinga Hordaland Fylkeskommune Planseksjonen Postboks BERGEN 10 r^ HORDALAND FYLKESKOMMUNE Sakm^nC)3b5^ Dok.nr. hl nm. 2QI3 Afkivmrr:j-ia.Tol- Saksh. 6v/)W ju Eksp. U.off. Etne, Dykkar ref.: Vår ref.: / Arkiv: N-perm Sakshandsamar: ELH HØRING. FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGIONAL KYSTSONEPLAN FOR SUNNHORDLAND OG YTRE HARDANGER Saka vart handsama i formannskapet Vedlagt følgjer kopi av saka. Dette til orientering. Med helsing Eva Wiik Hustoft Konsulent Vedlegg: F-sak 013/ Telefaks: E-post: firmapost@etne.kommune.no ETNE Postboks 54 Bankgiro Org.nr.:

12 11 Etne kommune SAKSUTGREIING utval Møtedato Saknr Saksh. Formannskap /13 ERK Sakshandsamar: Erik Kvalheim Arkiv: N-perm Arkivsaknr: HØRING. FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGIONAL KYSTSONEPLAN FOR SUNNHORDLAND OG YTRE HARDANGER. Vedlegg i saka: Planprogram. Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger. Høyringsforslag. Hordaland Fylkeskommune. Utrykte saksdokument: Høyringsbrev for planprogrammet, datert , vedlagt sak 120/12 i Fylkesutvalet, Hnk: caseinfo.asp?utvalg=fuv&caseno=25535&davno=283&year=201 2-ll-21&db source=l Saksgang: Formannskapet Utskrift til: Hordaland Fylkeskommune, Regionalavdelinga, Planseksjonen, pb 7900, 5020 Bergen

13 12 SAKSUTGREIING: 1. Kva saka gjeld: Saka gjeld uttale frå Etne kommune til framlegg til planprogram for regional kystsoneplan. 2. Bakgrunn for saka: Framlegget er vedlagt. Høyringsbrev frå fylkeskommunen datert og sak i Fylkesutvalet er utrykt vedlegg. Saka kom for seint til å rekke politisk handsaming i Høyringsfristen er , men vi har fått utsetting til å gi uttale i formannskapet hifo om planprogrammet og tilhøyrande konferanse på Stord ligg på: Vi klipper litt frå sida: Bakgrunn og føremål: I Regional Planstrategi for Hordaland har Fylkestinget vedtatt igangsetjing av planarbeid om sjø, strandsoneareal og transport i Sunnhordland. Fylkesutvalet vedtok oppstart og organisering av programarbeidet Planområdet er i arbeidet med planprogrammet utvida til også å gjelda kommunane Fusa, Kvam og Jondal. Føremålet med planarbeidet er å sikre ei berekraftig forvaltning av sjøareal i Sunnhordlandsregionen og ytre Hardanger. Planen skal sikre gode rammevilkår for havbruksnæringa som ei stor og viktig næring i regionen, samt maritim sektor med trygge farleier, hamneområde og sjøretta næringsareal. Planprogrammet Fylkesutvalet vedtok å sende forslag til planprogram for Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger på høyring og offentleg ettersyn i 6 veker. Planprogrammet skal danne grunnlag for og setje rammer for planprosessen i høve til føremål, organisering, framdrift, medverknad og trong for utgreiingar etter plan- og bygningslova 4-1 og 8-3. Planterna: Berekraftig kystsoneplanlegging o Strandsona Akvakultur o Sjøtransport og maritim næring på bakgrunn av høyringsinnspela vert det utarbeidd endeleg planprogram som vert lagt fram for Fylkesutvalet til vedtak. Planarbeidet skal vidare gjennomførast i samsvar med planprogrammet. Det er lagt opp til planvedtak i Fylkestinget i juni Deltaking: Hordaland fylkeskommune ønskjer alle høyringsinnspel og merknader velkomen og ber om at ein særleg vurderer føremål, plantema, organisering, medverknad og temagrupper. Ønskjer høyringsparter å delta i temagrupper, ber vi om at ein oppgir aktuelt tema.

14 13 3. Problemstilling: Direktelink til planprogrammet: I planprogrammet står det meir om bakgamn og ramar, nasjonale og regionale føringar, plantema, trong for utgreiingar, konsekvensutgreiing og planprosess inkl. organisering, politisk handsaming, medverknad og framdriftsplan (endeleg vedtak er planlagt i 2015). Etter det som går fram under omtale av plantema, kan det førebels sjå ut å vere overvekt av næringsretta fokus. Det er lagt opp til ein grundig planprosess, så det bør i alle høve vere bra med tid til å gå i djupna på andre tema som også høyrer med i heilskapen, t.d. om natur, landskap, landbruk, kulturminne, mm. Der er også lovar og reglar og overordna føringar som vil fange opp dette, såman med innspela til planprogrammet og seinare høyring av planen. Den regionale kystsoneplanen må ikkje forvekslast med den pågåande interkommunale strandsoneplanen for Sunnhordland. Sistnemnte er ein snevrare plan i høve til sjødelen, sidan han berre tek for seg dei næraste 50 m sjøareala ut frå kystlina. Dei to planprosessane vil i alle høve bli samordna i høve til registreringar, innhald, faglege diskusjonar etc. Kystsoneplanen er ein meir overordna plan, som ikkje vil gå i detalj på same måte som strandsoneplanen, t.d. i høve til planføresegner, byggetiltak langs sjø mm. Meir detaljerte innspel og spørsmål om framtidig arealbruk vil måtte finne si løysing i strandsoneplanen heller enn kystsoneplanen. Førstnemnte skal vedtakast endeleg av den einskilde kommune (som kommunedelplan, ev. samordna med kommuneplan, med tilhøyrande reglar for sakshandsaming og høyring), så vi vil ha noko meir styring på denne enn kystsoneplanen. 4, Vurdering: Som nemnt er det lagt opp til ein grundig planprosess. Framlegg til planprogram ser ut å gi gode ramar for dette og utvikling av sjøretta næringar. Såleis vil rådmannen i det vidare konsentrere seg om innspel som kjem /' tillegg til framlegget. Utover dette er rådmannen positiv til innhaldet i programmet. For å styrke innspela våre, blir dei grunngitte i tilrådinga. Det blir tilrådd nokre konkrete innspel til planprogram og konsekvensutgreiing, men også nokre andre punkt som går meir på planprosess og faglege innspel. Ein del av innspela er sjølvforklarande og blir ikkje omtalt i detalj i saksframlegget. Noko må likevel nemnast: Det er i planframlegget sagt at den nordlege delen av Vindafjord kommune, som soknar til Sunnhordland, inngår i kunnskapsgrunnlaget for planen. Ein tenker altså at dette arealet ikkje vil inngå i den endeleg vedtekne planen, sidan det ligg i Rogaland. Fleire deltakarar på møtet , inkl. ordføraren i Sveio kommune, tok til orde for at Vindafjord kommune må inn i sjølve planen. Der er fleire døme på at Hordalandskommunane på Haugalandet inngår formelt i regionale planar i Rogaland, så då bør det også gå an å få det til andre vegen. Ein mister ein viktig del av heilskapen, når heile gamle Ølen kommune si kystsone ikkje er med i planen. Dette gjeld i særleg grad for Etne kommune (og Sveio = Ålfjorden), t.d. ligg omtalte sjøareal midt i trekkruta til Etnelaksen og innseglinga mot Etne. Som kjent har det dei siste åra gått føre seg ein stor debatt om lakseoppdrett og truslane mot villaksinteressene. Stikkord her er for vår del t.d. Hardangerforskrifta, deltaking i nasjonalt pilotprosjekt/strakstiltak for Hardangerfjorden og planar om fiskefelle i Etneelva. Etne kommune har i einskildsaker både teke omsyn til akvakultur- og villaksinteresser i kommunen, med varierande vektlegging frå sak til sak, alt etter fagleg og politisk innhald. Der

15 er på fleire områder tett samarbeid med oppdrettsnæringa, t.d. om nemnte pilotprosjekt og fiskefelle. Akvakulturinteressene i Sunnhordland og ytre Hardanger ser ut å vere vel tekne i vare i framlagde planprogram, nemnte konferanse synte også dette. Rådmannen er positiv til ei berekraftig oppdrettsnæring (dette er også den statlege målsettinga), men rår til at vi streker under behovet for berekraft og omsynet til villaksen. Det er vedteke at Etnelaksen skal ha eit særleg skydd. Etneelva er nasjonalt laksevassdrag og for tida det viktigaste laksevassdraget i Hordaland; i 2012 blei 34 % av totalvekt fanga laks i fylket tatt her. I tillegg kjem Mosneselva og Fjæraelva i Akrafjorden og stammar med sjøaure i fleire vassdrag. Villaksinteressene vil bli skildra i samband med biologisk mangfald i planen, og vil m.a. bli handsama etter reglane i naturmangfaldlova, inkl. samla påverknad av økosystema. Reiseliv er eit viktig satsingsområde i regionen og i Etne kommune, men er ikkje nemnt særskilt i konsekvensutgreiinga i planprogrammet (s. 14). I tillegg til båtliv og fritidsfiske i alle delar av kommunen, har vi fleire store arrangement i Skånevik og Etne (m.a. blues og marknad), då båttrafikken er særs omfattande. I Akrafjorden er der organisert turistbåttrafikk i indre delar og mye båtliv og fiske knytt til Kyrping Camping. Der er behov for fleire småbåthamnar i kommunen, m.a. på Skånevikstranda. Etne er også ein viktig hyttekommune, og her er framleis rom for nye hytteområde og fortetting av eksisterande. 14 TILRÅDING FRA RÅDMANNEN: Etne kommune har føigjande innspel til framlagt planprogram: Etne kommune er positiv til utarbeiding av kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger, og meiner framlagte planprogram gir høvelege ramar for ein god planprosess. Regionen har gode naturgitte føresetnadene i kystsona, som må kunne nyttast som fortrinn i høve til framtidig samfunnsutvikling. Regional kystsoneplan må avspegle dette. Etne kommune ønskjer ei offensiv utvikling av kystsona og tilstøytande areal, t.d. innan næringsverksemd, bustad- og hyttebygging etc. Vi har på same tid viktige interesser å ta i vare i desse areala; m.a. friluftsliv, kulturlandskap, biologisk mangfald, verneområde, vassdrag og landskapskvalitetar. Særskilte innspel frå Etne kommune til planprogram og planprosess: Akvakultur og villaksinteresser: Etne kommune er positiv til ei berekraftig utvikling av akvakulturnæringa i regionen. Vi vil likevel streke under behovet for berekraft, særskilt sett oppimot villaksinteressene i regionen og i Etne kommune. Norge har inngått internasjonale avtalar for å ta i vare den nordatlantiske laksestamma. Etnefjorden er nasjonal laksefjord og Etnevassdraget nasjonalt laksevassdrag, i tillegg er Etneelva viktig for lokal verdiskaping, friluftsliv og ho er blant dei mest kjente attraksjonane i kommunen. Om nordre del av Vindafjord kommune. Forvaltninga av kystsona i nordre del av Vindafjord kommune er viktig for regionen og for Etne kommune. M.a. inngår areala i trekkruta til Etnelaksen og innseglinga mot Etne. Av omsyn til heilskapleg arealforvaltning, er det naturleg at areala i Vindafjord kommune blir med i den formelle planprosessen og inngår i eit endeleg vedtak. Dersom dette ikkje er mogleg, må planen likevel kunne gi uttrykk for ei meining om arealbruken i området.

16 15 Reiseliv og båtliv: Reiseliv er eit satsingsområde i Sunnhordland, både i kommunane og i regi av Samarbeidsrådet. Kystsona er særs viktig for reiselivet i regionen og i alle delar av Etne kommune. Reiselivsinteressene må såleis registrerast særskilt og få ei grundig vurdering i planprosess og konsekvensutgreiing. Der er behov for fleire småbåthamnar i Etne kommune. Kraftutbygging i standsona: Fleire eksisterande småkraftverk i Etne kommune ligg i strandsona, og like mange søknader ligg til handsaming hos NVE; til såman kring 10 konsesjonar. Såleis er vasskraftsnæringa også ein aktør i kystsona, som må inngå i den regionale kystsoneplanen. Krafthner må også takast med. Vi syner også til Fylkesdelplan for små vasskraftverk i Hordaland Om organisering: Det er viktig med ein breitt anlagt brukarmedverknad og lokal forankring av planprosessen. Aktuelle vasskraft-, reiselivs-, landbruks- og villaksinteresser må også få invitasjon til deltaking. Planføresegner: Etne kommune meiner regional kystsoneplan bør vere ein overordna plan, som skal gi generelle føringar for arealbruk i kommunane, men ikkje juridisk bindande planføresegner. Dette bør overlatast til kommuneplannivået, m.a. utifrå prinsippa om lokal sjølvråderett og medverknad i planprosessen FORIVIANNSKAP F-013/13 VEDTAK: (samrøystes) Etne kommune har føigjande innspel til framlagt planprogram: Etne kommune er positiv til utarbeiding av kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger, og meiner framlagte planprogram gir høvelege ramar for ein god planprosess. Regionen har gode naturgitte føresetnadene i kystsona, som må kunne nyttast som fortrinn i høve til framtidig samfunnsutvikling. Regional kystsoneplan må avspegle dette. Etne kommune ønskjer ei offensiv utvikling av kystsona og tilstøytande areal, t.d. innan næringsverksemd, bustad- og hyttebygging etc. Vi har på same tid viktige interesser å ta i vare i desse areala; m.a. friluftsliv, kulturlandskap, biologisk mangfald, verneområde, vassdrag og landskapskvalitetar. Særskilte innspel frå Etne kommune til planprogram og planprosess: Akvakultur og villaksinteresser: Etne kommune er positiv til ei berekraftig utvikling av akvakulturnæringa i regionen. Vi vil likevel streke under behovet for berekraft, særskilt sett oppimot villaksinteressene i regionen og i Etne kommune. Norge har inngått internasjonale avtaleir for å ta i vare den nordatlantiske laksestamma. Etnefjorden er nasjonal laksefjord og Etnevassdraget nasjonalt laksevassdrag, i tillegg er Etneelva viktig for lokal verdiskaping, friluftsliv og ho er blant dei mest kjente

17 16 attraksjonane i kommunen. Om nordre del av Vindafjord kommune. Forvaltninga av kystsona i nordre del av Vindafjord kommune er viktig for regionen og for Etne kommune. M.a. inngår areala i trekkruta til Etnelaksen og innseglinga mot Etne. Av omsyn til heilskapleg arealforvaltning, er det naturleg at areala i Vindafjord kommune blir med i den formelle planprosessen og inngår i eit endeleg vedtak. Dersom dette ikkje er mogleg, må planen likevel kunne gi uttrykk for ei meining om arealbruken i området. Reiseliv og båtliv: Reiseliv er eit satsingsområde i Surmhordland, både i kommunane og i regi av Samarbeidsrådet. Kystsona er særs viktig for reiselivet i regionen og i alle delar av Etne kommune. Reiselivsinteressene må såleis registrerast særskilt og få ei grundig vurdering i planprosess og konsekvensutgreiing. Der er behov for fleire småbåthamnar i Etne kommune. Kraftutbygging i standsona: Fleire eksisterande småkraftverk i Etne kommune ligg i strandsona, og like mange søknader ligg til handsaming hos NVE; til såman kring 10 konsesjonar. Såleis er vasskraftsnæringa også ein aktør i kystsona, som må inngå i den regionale kystsoneplanen. Kraftliner må også takast med. Vi syner også til Fylkesdelplan for små vasskraftverk i Hordaland Om organisering: Det er viktig med ein breitt anlagt brukarmedverknad og lokal forankring av planprosessen. Aktuelle vasskraft-, reiselivs-, landbruks- og villaksinteresser må også få invitasjon til deltaking. Planføresegner: Etne kommune meiner regional kystsoneplan bør vere ein overordna plan, som skal gi generelle føringar for arealbruk i kommunane, men ikkje juridisk bindande planføresegner. Dette bør overlatast til kommuneplannivået, m.a. utifrå prinsippa om lokal sjølvråderett og medverknad i planprosessen. ETNE KOMMUME Rett utskr.ift ^JJiX. <oucuc JtU^cAstZi/!^

18 17 fiskeri- og havbruksftærinsefts landsforenlnq Hordaland Fylkeskommune Regionalavdelinga, planseksjonen Postboks Bergen HORDALAiND FYLKESKOMMUNI!! - i;)^a^ ^Bergen,, y 6 FEB Arkivnr. 7"/^ ^0> Hksp. U.off. Saksh. 8^/97^ Høyringsinnspel til planprogram for regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Vi viser til utlagt planprogram for regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger med høyringsfrist 25. januar Det er stadig fleire interessentar som konkurrerar om areala i strandsona og dei nære kystområda, og det er difor viktig å ha ein plan for disponering av dei ulike områda. Det er primærkommunane som har den juridiske heimelen til å disponera områda innanfor eiga kommunegrense, men det er etter kvart så mange fellesoppgaver mellom kommunane at det er behov for å utarbeida eit felles planprogram slik det her er gjort. Sett frå havbruksnæringa si side er det særs viktig at eit slikt arbeid vert igangsett, og vi har store forventningar til resultat og verknader av ein slik plan. Planområdet er eit av dei viktigaste områda i Norge for oppdrett av laks og aure, og med dagens lokalitetsstruktur er det sterke restriksjonar på vidare utvikling av denne næringa her. Ein plan for heile området vil kunna leggja til rette for ei bedre tilpassa fordeling av tilgjengeleg areal til dei ulike føremåla. Dette kan føra til at noko av noverande havbruksareal kan overførast til anna verksemd og at nye og betre eigna areal kan tilførast havbruksnæringa. Dagens arealstmktur innan havbruk har etablert seg etter arealsøknad M den enkelte aktør utfra tilgjengelighet og individuell oppfatning om lokalitetskvalitet. Ei meir planmessig tildeling av på førehand egnethetsundersøkte lokalitetar vil kunne gje betre oppdrettslokalitetar på mindre areal enn i dag utan reduksjon i produksjon, det vil kunne gje rom for utviding av produksjon utan behov for meir areal eller meir areal og større auke i produksjon. I dette området som er mellom dei best eigna for havbruk i Norge er det eit mål frå næringa si side å auka produksjonen på sikt. Det er særleg viktig å leggja til rette for forutsigbarhet og vekst, god infrastruktur på sjø og land og ei avklart arealfordeling mellom ulike interesser i strand- og kystsone. Når det gjeld framlegget til planområder, støttar FHL det som kjem fram i høyringsforslaget og vi ber om å verta halden orientert om den vidare framdrifta i saka. J Med helsing FHL Region sør- og stnorge lans Inge ^grøy regionsjef FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS UNOSf ORENING NORWeCIAN SeAfOOD floeration Postadresse Pos rø'atfjress ; ådre^sse Ad^lmsi \ Oi'g,nr- Oig.no Teiefon TeJepftane E-post totemet! Imeme Postboks 547T Majorstuen I Hiddelthuns gate 27 \ N IMVA firmapostg>fhl.no i NO-0303 Oslo 1 Oslo i Internett internet Telefats Fvx Norway i Norway i

19 18

20 19

21 20

22 21 Hordaland Fylkeskommune Saksbehandler: Ingerid Bjørkevoll Postboks7900 Telefon: Seksjon: Region Vest forvaltningsseksjon 5020 BERGEN Vår referanse: 11/ Deres referanse: Vår dato: Deres dato: Att: Elektronisk post HORDALAND FYLKESKOMMUNE - HØYRING AV PLANPROGRAM FOR REGIONAL KYSTSONEPLAN FOR SUNNHORDLAND OG YTRE HARDANGER - UTTALE Syner til brev av om planprogram for Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger. Kystsoneplan eller plan for strandsone, akvakultur og sjøtransport? Tema for tidlegare utkast av planprogrammet har vore strandsona, akvakultur og sjøtransport. Det var meininga at fiskeri skulle takast omsyn til i arbeidet med denne planen. I det utkastet som er sendt på høyring er plantema endra til berekraftig kystsoneplanlegging, strandsona, akvakultur og sjøtransport og maritim næring. Etter vår meining høyrer planlegging av strandsona, akvakultur, sjøtransport og maritim næring under kystsoneplanlegging til like med andre interesser som fiskeri. Ein plan kan enten ta for seg berekraftig kystsoneplanelegging der akvakultur, fiskeri og dei andre interessene i kystsona behandlast på lik linje, eller ta for seg spesielle tema som akvakultur og transport. Vi kan ikkje sjå at ein kan gjere begge deler i ein og same plan. Dette må klarleggjast. I tidlegare utkast til planprogram har fiskeri vore med som ein del av kunnskapsgrunnlaget. Det skulle takast omsyn til fiskeri under utarbeidinga av ein plan for strandsone, akvakultur og transport. Når planen no er gjort om til ein kystsoneplan (som sjølvsagt må tuftast på berekraftig planlegging) seier det seg sjølv at fiskeri må takast med som eit tema på lik linje med akvakultur og dei andre Postadresse: Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Besøksadresse: Gate 1 nr 60 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

23 22 interessene i kystsona, og ikkje berre vere med som kunnskapsgrunnlag, jamfør 1.1 Bakgrunn der det står at fiskeri er ei viktig næring og at fiskeområda må takast vare på saman med areal og infrastruktur til fiske og fiskemottak. Transport og strandsone Vi har ikkje kommentarar til sjøtransport og maritim næring i og med at dette er utanfor vårt kompetaseområde, men det må takast omsyn til fiskeriinteresser når desse tema behandlast i planen. Det takast for gitt at fiskeri vert tatt omsyn til i arbeidet med den interkommunale strandsoneplanen for Sunnhordland og at dette vil gjenspeile seg i denne planen. 1.1 Bakgrunn I utdraget frå planstrategien i 1.1 Bakgrunn står det at dei venta omstillingane (innan akvakulturnæringa) vil kunne auke konfliktane med farleier og sjøtransport. Endringar som å flytte anlegg ut på djupare vatn og å gjere dei større, vil også fort kome i konflikt med fiskeriinteressene i eit område. Fortøyingar kan t.d. kome ut i trålfelt og anlegg kan bli lagt i område som er viktige for fritids- og yrkesfiskarar. 1.3 Geografisk avgrensing av planområdet Dersom det er meininga at dette skal vere ein kystsoneplan bør ein ta med dei indre delane av Hardanger i den geografiske avgrensinga. Dette området heng naturleg saman med ytre Hardanger og Sunnhordland. Føremålet I 1.1 Bakgrunn definerast føremålet med planen slik: I 2. Føremål med planarbeidet definerast føremålet med planen slik: I 1.1 Bakgrunn er ikkje akvakultur tatt med i føremålet medan det er tatt med i kapitel 2. Dette gjer det uklart kva som er føremålet med planen. Det er ikkje i nokon av definisjonane tatt med at framtidig arealstruktur for havbruksnæringa skal bidra til ein balansert og berekraftig sameksistens med andre interesser i kystsona og langs vassdrag, jamfør nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Dette må tydeleggjerast i føremålet.

24 23 Det står også i dei nasjonale forventingane at det skal leggast til rette for å oppretthalde og vidareutvikle både fiskeri- og havbruksnæringa innanfor ei miljømessig berekraftig ramme. Dette må følgjast under arbeidet med planen. 5.3 Konsekvensutgreiing (KU) Under tema Forureining og utslepp står Planframlegget sine verknader i høve til lakselus må også utgreiast. Denne setninga krev ei nærare konkretisering av kva som er meint med den. Vårt framlegg er at setninga blir tatt ut av teksten. Planframlegget sine verknadar på naturmangfaldet skal synleggjerast. Verknadar på marint naturmangfald må takast med i denne utgreiinga. Under marint naturmangfald kjem blant anna gytefelt, leveområde og oppvekstområde for villfisk, ålegrasenge og korallar. 4. Plantema Her må fiskeri og fiskeressursområde inn som tema, og berekraftig kystsoneplanlegging ut. Det som står under punkt 4.1 Berekraftig kystsoneplanlegging, kan skrivast inn i innleiinga til planprogrammet. Under det nye temaavsnittet Fiskeri må det kome inn ein del fakta opplysningar om fiskerinæringa i området, samt om viktige ressursområde. Moglege konfliktpotensiale mellom fiskeri og andre næringar/ bruksinteresser i kystsona må omtalast. Konkretisering: Viktige fiske- og fiskeressursområde skal visast i plankartet med retningsliner for arealbruk. Fiskerihamnene bør også synast i plankartet. Medverknad og temagrupper Vi ser det som naturleg at Fiskeridirektoratet Region Vest er representert i prosjektgruppa. Vi vil kome tilbake til kva temagrupper vi eventuelt vil vere med i når føremål og tema for planen er meir klarlagt.

25 24 Med helsing Kari Morvik fungerende seksjonssjef Ingerid Bjørkevoll rådgiver Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift

26 25 Kopi til: Fiskarlaget Vest Slottsgt BERGEN Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Kystverket Vest Plan- og Kystforvaltningsavdel ingen 6025 ÅLESUND

27 26 Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Planseksjonen, Postboks Bergen Høringsfrist 25. januar 2013 HØRINGSINNSPILL TIL REGIONAL KYSTSONEPLAN FOR SUNNHORDLAND OG YTRE HARDANGER Viser til høringsbrev datert 22.november 2012, om innspill til ny planprogram for Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger. Fiskeriforum Vest synes det er positivt og viktig at Hordaland tar mål av seg å få utarbeidet et planprogram som har en samordnt og sektorovergripende planlegging for den videre utviklingen av akvakulturnæringen i fylket. Marin sektor er blant våre fem viktigste næringer, men sjømatnæringen er den sektoren der Norge har det største fremtidige potensial for verdiskaping både nasjonalt og globalt. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi har nylig lansert en rapport (Verdiskaping basert på produktive hav i 2050) som viser at sjømatnæringen har et potensial til å seks doble verdiskapingen. Scenarioet indikerer en vekst i verdiskaping fra ca. 90 milliarder i 2011 til 550 milliarder i I den regionale planstrategien er det viktig å ta utgangspunkt i regionene sine komparative marine fortrinn, være visjonær og støtte opp om regionens samfunnsutvikling med tiltak på de enkelte planområdene. Verdiskapingen i marin sektor i fremtiden vil komme både fra tradisjonell oppdrett av laks og ørret, men og fra oppdrett av nye marine arter, alger og skjell. Hordaland er i dag en betydelig fiskeriregion og i det videre planarbeidet er det viktig å ta hensyn til utbygging av regionens infrastruktur, bla med ny fiskerihavn på Bømlo, som støtter opp under regional utvikling. Hordaland fylkeskommune bør i den nye regionale kystsoneplanen bør ta høyde for å legge til rette for en vekststrategi innenfor både fiskeri og akvakultur for å nå de vekstplanene som er satt for den marine næringen. Videre vekst i sjømatnæringen vil kreve et nært samarbeid mellom forvaltning, forskning og næring. Dette setter krav til gode dialoger og prosesser, og vilje til omforente løsninger. Det er godt klima for slike diskusjoner i Hordaland, men samtidig rom for forbedringer. I det videre planarbeidet er det viktig at tiltakene utformes i nærdialog mellom alle partene og at næringen inviteres til å delta i den videre utformingen av gjennomføringen av planarbeidet i regionen. Planarbeidet bør ha fokusområde på tiltak som kan fremme god forvaltning og god næringspolitikk i et langsiktig, forutsigbart og bærekraftig perspektiv.

28 27 Planarbeidet bør bidra til: Stø vekst Nye muligheter innenfor akvakultur God samferdsel og infrastruktur for næringen. Bla samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og statlige fagmyndigheter for prioritering av en ny fiskerihavn på Bømlo Sikre gode akvakulturlokaliteter for videre vekst for oppdrett av laks og ørret Utvikle kunnskapsgrunnlaget for en nasjonalt ledende kystsoneforvaltning for videre bærekraftig vekst av akvakulturnæringen Redusere konflikten mellom ulike næringsinteresser for bruk av kystsonen Vi synes at forslaget som foreligger er et godt utgangspunkt, og Fiskeriforum Vest ønsker å støtte opp under det videre planarbeidet. Bergen, 25. Januar 2013 Fiskeriforum 7(827,*&%&*.$%&$//!"#$%&$'()*+"$+,-./!&*.0)*12&/ *&%.9*)/&! 0)**.$/&! )%31/.$&//4&%.)$3&*%&$,/&55560./!&*.0)*16$) ^2&*+./!9.$%;/&* Y2&*+./!9.$%)%/#//&"/&."&,/&5556>=76$) 9:9*)+1! $.$%'Z)*/!/.=&>=.7[^[,_& $<*.$%7[[,4.$%=.*!$.$%/$"#/&,'Z\]-,5556/.$ `)$%&".%&Z)*/!&2.+&$/!;&*/&"/!9)%Z)*%&/\&!$./!&2. )*0)*:0*&&;<*&!*0.%$<*.$%/1 =.!".$%)%%)+0)*=" &06$) $.$%=+& &$/!9/!+&., *.$& b4&//1*/.$$/ 7[655560!+a*&%&*.$%&$6$) /&$."*.$-)c)%>=;*1!/0)*/!$.$%.7[[d,z'-c7[[d BONTELABO 2, 5003 BERGEN, TLF

29 BONTELABO 2, 5003 BERGEN, TLF

30 29 1 av 1 Vår dato Vår referanse /5814-2/314 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Tiril Wormdal Selboe Til Hordaland fylkeskommune. Regionalavdelinga, Planseksjonen Postboks BERGEN Høring - forslag til planprogram for regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Det vises til høring - forslag til planprogram for regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger. Forsvarsbygg uttaler seg med den hensikt å ivareta Forsvarets arealbruksinteresser i saker som behandles etter plan- og bygningsloven. Forsvaret har virksomhet i regionen, og Forsvarsbygg viser i den anledning til Nasjonale Forventninger til regional og kommunal planlegging (side 22), der det henstilles til at Forsvaret sikres tilstrekkelig areal for sin virksomhet. Forsvarsbygg har ingen merknader til selve planprogrammet, slik dette er lagt frem. Vi søker å bidra positivt i den videre planprosessen. Bjørn Bergesen Avdelingsleder Forsvarsbygg Eiendom Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. Kopi til: Forsvarsstaben Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER Postadresse Fakturaadresse Telefon E-postadresse Org. nr. Postboks 405 Fakturasenteret post@forsvarsbygg.no Sentrum Postboks 4394 Telefaks Internett Bankkonto 0103 Oslo 2308 Hamar

31 30 # Friluftsrådet ^ V E S I HORDALAND FYLKESKOMMIJNE Hordaland fylkeskommune Regionalplanavdelinga, Planseksjonen Postboks 7900, 5020 BERGEN Deres ref: Marit Rødseth Vår ref: Oddvin Øvemes Sakn:JlP{^OM^ Dok.nr J ^ 2 2 JAN 2013 Arkivnr^/^, TjT)^ Eksp. U.off Dato: ,aicsh/f^C? ^ UTTALE TIL PLANPROGRAM FOR REGIONAL KYSTSONEPLAN FOR SUNNHORDLAND OG YTRE HARDANGER. Vi takker for tilsendt forslag til planprogram for kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger, og for at Friluftsrådet Vest vart invitert til å holde eit irmlegg på høyringskonferansen på Stord IT.januar. Friluftsrådet har tidligere gitt en uttale til planprogrammet til den interkommunale planen til Samarbeidsrådet i Sunnhordland, og da det er mange momenter som er aktuelle til denne planprosessen, legger vi ved den uttalen. 1 forhold til forslaget til planprogrammet vil eg gje nokre innspel som gjeld vårt fagområde, friluftsliv. Denne uttalen blir lagt fram for styret til orientering. For at planen skal bli et best mulig verktøy for planlegging av aktivitet i kystsonen i det aktuelle planområdet i når planen er vedtatt, er det viktig at mange ulike interessegrupper og fagmiljøer får gi sin uttale. Når det gjelder hvilke kommuner som bør være med, synes det ganske opplagt av Vinda^ord med si lange sjøgrense mot fleire sunnhordlandskommunar og ein nasjonal lakseljord som Etnefjorden.. Planterna: Som det ble sagt på konferansen, er strandsona er eit svært viktig område for friluftsliv og aktivitet, som turgåing, bading og fritidsfiske. Det er viktig at dette temaet blir grundig vurdert, og at både Fylkesmannen sin miljøvernavdeling, kultur- og idrettsavdelinga hos Hordaland fylkeskommune, samt kommunar og interkommunale Friluftsråd får gje sin uttale til planen. Strandsona bør og innbefatte sjøareal i ein avstand på minimum 200 m frå land, og i enkelte viktige båtutfartsområde bør og sjøarealet setjast av som friluftsområde. 1 forhold til friluftsliv er det registrert viktige friluftsområder i ulike databaser, m.a. Naturbasen, og i kommune og fylkesplanar for friluftliv. Friluftsråda har og utarbeid forvaltningsplanar for dei statleg sikra friluftsområda i Hordaland og Rogaland, og desse kan og være til nytte i det vidare planarbeidet for kystsoneplanen. Postb. 63, 5575 Aksdal - Besøksadresse: Ved Tysvær Rådhus i Aksdal - Tlfnr: E-post: post(g),friluftsradetvest.no - Nettsider: - Org.nr: Friluftsrådet VEST er et interkommunalt organ for 12 kommuner i Nord-Rogaland og Sunnhordland. Vi arbeider for å fremme friluftslivet gjennom informasjonsarbeid, kurs, planarbeid, sikring, tilrettelegging og drift av 90 friluftsområder.

32 31 Det er viktig å ta hensyn til verdfulle landskapsområder i planen, samt biologisk mangfald og registrerte kulturminner. Planprosessen: Det er svært viktig at ulike brukargrupper, fagmiljø og kommunar, og organisasjonar far komme med innspel i planprosessen. Det er over registrert fritidsbåtar i heile Hordaland, det vil være viktig å få uttale frå nokre av båtlaga og i dette arbeidet. Framdrift: Det er postitivt at det vert lagt opp til ein relativ romsleg tidsplan for eit så krevjande planarbeid som dette, men mange aktørar innan fleire fagområder. Så tidsplanen ser ut til å kunne gi rom til ein grundig planprosess. Når det gjeld forslaget om ei eventuell synfaring av nokre oppdrettsanlegg, vil me gjeme støtte det, men og då be om at t.d. nokre viktige friluftsområder blir vitja. Friluftsrådet Vest ønskjer lukke til med eit viktig planarbeid for kystsonen i Sunnhordland og ytre Hardangerfjord, me vil og gjerne gje uttale til sjølve planen når den føreligg. Ta gjerne kontakt hvis me kan bidra med meir info til arbeidet. Med helsing /^riiiiftsrådet Ve )ve Dagleg leiar, Kopi: Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelingen Bergen og Omland Friluftsråd Medlemskommunar.

33 32 Sakshandsamar, innvalstelefon Jostein Klette, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2012/ Dykkar referanse Hordaland fylkeskommune Postboks Bergen Uttale til regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger Vi viser til dykkar brev dagsett Saka gjeld høyring av planprogram for regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger. Planprogrammet klargjer føremål, organisering, framdrift, medverknad og trong for utgreiingar. Fylkesmannen har vore representert i programkomiteen. Føremålet med planen er å sikre ei berekraftig forvaltning av sjøareal og strandsone i Sunnhordlandsregionen og Ytre Hardanger. Planen skal sikre gode rammevilkår for havbruksnæringa som ei stor og viktig næring i regionen, samt maritim sektor med trygge farleier, hamneområde og sjøretta næringsareal. Programmet består av fire plantema: Berekraftig kystsoneplanlegging Strandsona Akvakultur Sjøtransport og maritim næring Planprogrammet er oversiktleg og har fokusert på dei viktigste tema for regionen. For plantema «Berekraftig kystsoneplanlegging» femner dette svært vidt. Ei av utfordringane er å kunne å konkretisera dei ulike elementa slik at planen kan gje føringar og rammer for utviklinga. Fylkesmannen vil spesielt framheva at det er viktig med fokus på utgreiingar og tiltak for villaks og sjøaure i Hardangerfjorden. Vi har eit ynskje om å følgje prosessen tett vidare, og ber om å få delta i temagruppene for kystsoneplanlegging, strandsone og akvakultur. Ut over dette har vi ingen merknadar. Med helsing Rune Fjeld assisterande fylkesmann Else-Kristin Foss Vikenes avdelingsdirektør Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

34 33 Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Kopi til: Mattilsynet Postboks BRUMUNDDAL Kystverket Postboks Ålesund Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN 2

35 +, 2 3 & %1* - % -. %(/!& %* &"& " % 0 $ % &1!*! "& 0!" #$ % & ' & % ()!*** 34 Høringssvar fra Havforskningsinstituttet Forslag til planprogram for regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Planprogrammet foreslår fire plantema; 1) Bærekraftig kystsoneplanlegging, 2) Strandsona, 3) Akvakultur, 4) Sjøtransport og maritim næring. Høringspartene bes om særlig å vurdere formål, plantema, organisering, medvirkning og temagrupper, og om man ønsker å delta i temagrupper. Havforskningsinstituttet eies av FKD, og vi driver kartlegging, overvåkning og forskning i havets og kystens økosystemer. Et viktig mål er å gi gode, kunnskaps- og forskningsbaserte råd til egen sektor, men også til annen forvaltning, for en bærekraftig forvaltning av de marine økosystemene, ressursene og akvakultur. Vi har to stasjoner innenfor det aktuelle planområdet, en større akvakulturstasjon på Austevoll, og en mindre feltstasjon i Rosendal. Vi har videre, som nevnt under kap.5.1 Eksisterende kartlegginger, hatt et stort forskningsprosjekt i Hardangerfjorden, EPIGRAPH, og også en del annen forskning- og overvåkning i fjorden gjennom årene, ikke minst knyttet til effekter av fiskeoppdrett. Vi kan derfor være en sentral bidragyder i prosessen Kunnskapsinnhenting, som planlegges å gå fram til medio Vi ser særlig for oss å bistå Fiskeridirektoratet og Mattilsynet i deres medvirkning. Så til noen synspunkter på Forslag til planprogram. Formål Planarbeidet skal sikre bærekraftig forvaltning av sjøareal og strandsone og gode rammevilkår for havbruksnæringa, samt for maritim sektor med trygge farleder, havneområder og sjørettet næringsvirksomhet. Det er en sammensatt utfordring, hvor kunnskap om de marine, naturgitte forhold og verdier vil være sentralt. Det trengs både god kunnskap om hva naturgrunnlaget faktisk er, og hvilke fortrinn det gir for verdiskaping, som fiskerier (høsting), akvakultur og annet, og det trengs god kunnskap om hvilke påvirkninger som truer dette naturgrunnlaget. Plantema Programmet foreslår 4 plantema. Plantema 1: Bærekraftig kystsoneplanlegging.

36 35 Her skal det lages retningslinjer for arealbruk i sjø med fokus på bærekraftig bruk og til støtte for kommunal planlegging i sjø. Det er mange interesser som krever sjøarealer og til svært ulike formål, som havbruk, sjøtransport, fiskeri, forsvaret, næringsinteresser som skjellsandopptak og reiseliv, friluftsliv og fritidsbruk.. Ny kunnskap peker på at det innenfor planleggingsområdet finnes mange naturverdier, som eks. gytefelt for fjordtorsk og brisling,viktige oppvekst- og beiteområder og et rikt biologisk mangfold fra grunne til svært dype sjøområder. Det er viktig å ta med seg at mange forhold må være intakte for at et økosystem skal kunne produsere fisk og andre forny- og høstbare, marine ressurser. Derfor behøves en helhetlig forvaltningsplan, ikke minst av stedegne ressurser, slik at eks. både gytefelt, oppvekstområder og beiteområder ivaretas Levende marine ressurser og biologisk mangfold gir verdi til nordmenns fritidsliv og friluftsbruk og gir også konkurransefortrinn for reiseliv og turisme. Samtidig kan disse aktivitetene også være et press mot de naturverdier de bruker. Havforskningsinstituttet har nylig dokumentert at i Agder tar fritidsfiskerne mer enn yrkesfiskerne av stedegne arter som hummer og fjordtorsk. Både betydningen av, og trusler mot, de marine verdier i planområdet, knyttet til fritidsbruk, reiseliv og turisme, er derfor en viktig del Plantema 1. Plantema 2: Strandsona I forhold trusler mot marine verdier i planområdet, så må i første rekke eventuelle ringvirkninger i sjøsonen av de inngrep og tiltak som gjøres i strandsona (på land) utredes og vurderes. Plantema 3: Akvakultur Man er godt kjent med at påvirkning fra akvakultur, gjennom rømning av fisk og spredning av lakselus, er en stor utfordring for villaks og sjøørret i planområdet. Fiskeoppdrett kan også, i noen tilfeller, tenkes å bidra til eutrofiering, gjennom utslipp av organisk materiale, og evt. påvirke adferd og tilgjengelighet av fisk som torsk og sei. Bruk av leppefisk til avlusning er også en problematikk som burde trekkes inn, både i et ressursperspektiv under fiskeri/ressursgrunnlag under plantema 1 foran, men også under plantema 3 ved å vurdere problemer rundt flytting og annen håndtering av leppefisk og selve bruken av leppefisk i merdene. På oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet har Havforskningsinstituttet akkurat gitt ut: Risikovurdering norsk fiskeoppdrett I denne, og oppfølgende rapporter, vil man finne vår oppdaterte kunnskap og rådgivning til støtte for en bærekraftig fiskeoppdrettsnæring i Norge. Plantema 4: Sjøtransport og maritim næring Mulige ringvirkninger av utbygginger og aktiviteter knyttet til disse plantema på marine naturverdier bør vurderes i et planprogram. Det kan eks. tenkes at strøm- og sirkulasjonsforhold eller vannkvalitet kan påvirkes ved inngrep/tiltak/utslipp knyttet til sjøtransport og maritim næring. Organisering Denne ser ryddig og fornuftig ut. Medvirkning

37 36 Havforskningsinstituttet har ikke økonomi og andre ressurser til å sitte fast i noen av de aktuelle temagruppene eller referansegruppen. Vi ser for oss å gi råd og innspill gjennom våre kontakter i Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Ved evt. behov/ønske om mer omfattende konsulenttjenester fra oss, så må innhold, omfang og kostnader forbundet med det, forhandles separat. Vi er ferd med å publisere de viktigste resultatene fra EPIGRAPH i Hardangerfjorden i et vitenskapelig tidsskrift. Denne kunnskapen vil være nyttig for den kunnskapsinnhentingen som skal gjøres frem til midten av Her kan også nevnes at Havforskningsinstituttet, sammen med andre, utvikler en Strømkatalog for strøm langs kysten, som kan brukes som et verktøy ved utarbeidelse av endelig planforslag. Temagrupper og tema Temagruppene dekker i store trekk aktuelle plantema. Vi synes tema som det marine naturgrunnlaget og fiskeri imidlertid er litt bortgjemt under Plantema 1: Bærekraftig kystsoneplanlegging. Et par påvirkninger, som særlig gjelder de indre deler av Hardangerfjorden, innenfor det aktuelle planområdet, burde likevel vært trukket inn i det foreliggende planprogram. Det gjelder industripåvirkning og virkninger av vassdragsreguleringer. Behov for utredninger og analyser og konsekvensutredninger Det pekes på tidligere, pågående og noe planlagt kartleggingsarbeid og kunnskapsinnhenting, som det endelige planforslaget vil bygge på (se 5.1). I lys av at det skal lages en konsekvensutredning hvor vi oppfatter at planforslagets konsekvenser for blant annet naturmangfoldet skal utredes (se 5.3), så vil vi påpeke at dagens kunnskap om marine naturtyper og naturverdier i planområdet, utfra den nasjonale kartleggingen, som finnes i Naturbasen, er noe tynn. Noe mer omfattende kartlegging kunne tenkes utført gjennom en samkjøring med den kartleggingen av sjøbunn som er bestilt fra Sjøkartverket, eks, etter mønster av det samarbeidet Sjøkartverket, NGU og Havforskningsinstituttet har gjennom et stort kartleggingsprosjekt, kalt MAREANO. Vennlig hilsen for Havforskningsinstituttet Karin Kroon Boxaspen og Einar Dahl Forskningsdirektør Programleder, Forsknings- og rådgivningsprogram økosystem kystsonen

38 KVAM HERAD 37 HORDALAND FYLKESK(};VlMl'NL Hordaland fylkeskommune Regionalavd., Planseksjonen Pb BERGEN Saknr.Ooi/e^'^'^ Dok.nr. éo I ^ m, 2013 Arkivnnl/^-T*^"^ Saksh. B ^^ T^O U Eksp, U.off. Vår ref. Dykkar ref. Dato: 12/180-93/N-000//LEIKAA 24.0L2013 Innspel til planprogram for Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Me viser til brevfi-ådykk datert der de ber om innspel til forslaget til planprogram for Regional kystsoneplan for Sunnhordland og Ytre Hardanger. Me viser og til samlinga i Leirvik der planarbeidet vart diskutert. Planarbeidet har si forankring i vedtatt planstrategi for Hordaland og hovudfokus vil vera på berekraftig kystsoneplanlegging, strandsona, akvakultur og sjøtransport- og maritim næring. For Kvam herad er det særskilt endra behov og utfordringar iimanfor akvakulturnæringa som gjer det aktuelt med ein regionalplan for sjøområdet i Suimhordland og Ytre Hardanger. Mange verksemder i Kvam er knytta til akvakultur og heradet er opptatt av å sikra rammevilkåra for ei berekraftig og miljøvenleg utvikling av næringa framover. Auka kunnskap om akvakultur er avgjerande for å oppnå dette. Kvam herad er i ferd med å utarbeida ein ny kommuneplan og det må vera eit mål at den regionale kystsoneplanen legg gode føringar for korleis næringa kan utviklast vidare i dei enkelte kommunane. For å oppnå dette er det viktig med god lokal forankring og me oppmodar fylkeskommunen til å reisa rundt i dei enkelte kommunane undervegs i planarbeidet slik at innhaldet kan formidlast og drøftast nærare. Det er og ynskjeleg at eit slikt overordna planarbeid kartlegg viktige regionale friluftsområde i kystsona, og evt. konflikt/sameksistens mellom akvakulturnæring, landskapsomsyn og friluftsliv. Adresse: Kvam rådhus, Grovagjelet 16,5600 Norheimsund - Telefon: Telefaks: postmottak@kvam.kommune.no - Bankgironr.: Foretaksnr.: NO MVA -