Entusiasme og avventende forventning Tredje undervegsrapport fra evalueringen av forsøk med enhetsfylke i Møre og Romsdal

Transkript

1 Entusiasme og avventende forventning Tredje undervegsrapport fra evalueringen av forsøk med enhetsfylke i Møre og Romsdal Roald Lysø Terje Skjeggedal Trøndelag Forskning og Utvikling Steinkjer 2006

2 Tittel Forfatter Notat : 2006:3 Prosjektnummer : 1660 : ENTUSIASME OG AVVENTENDE FORVENTNING Tredje undervegsrapport fra evalueringen av forsøk med enhetsfylke i Møre og Romsdal : Roald Lysø Terje Skjeggedal ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Referat Emneord : Evaluering av enhetsfylket Møre og Romsdal : Kommunenes Sentralforbund : Terje Skjeggedal, Østlandsforskning (ØF) : Christian Wendelborg, NTF Anders Sønstebø, NTF Espen Køhn, ØF Svein Erik Hagen, ØF : Solrun F. Spjøtvold Dato : Juni 2006 Antall sider : 33 Pris : 50, Utgiver : Arbeidsnotatet oppsummerer resultatene fra dialogkonferanse desember 2005, intervju med fylkespolitikere, intervju med tillitsvalgte, intervjuer i to departementer, intervjuer i seks kommuner, dokumentstudier og samtaler som ledd i følgeevaluering av forsøket med enhetsfylke i Møre og Romsdal : Enhetsfylke, Evaluering, Oppgavefordeling. Forsøk : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 4057, Nordsia, 7726 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Dette er tredje undervegsrapport i prosjektet Enhetsfylke fylkeskommune og stat i skjønn forening? som er ei evaluering av forsøket med enhetsfylke i Møre og Romsdal. Forsøket foregår i perioden Evalueringa startet opp i august 2004 og skal avsluttes 1. oktober Oppdragsgiver er Kommunenes Sentralforbund. I den første undervegsrapporten gjorde vi rede for hva enhetsfylket er og hvilke visjoner og mål som er etablert for forsøket. Rapporten fokuserte på prosess og på det en kan kalle interne forhold. Den andre undervegsrapporten tok for seg oppfølgingen av konklusjonene i den første rapporten og dreide fokus i noen grad over mot eksterne forhold. Denne tredje undervegsrapporten handler også om oppfølging av innspill fra evalueringsarbeidet og eksterne aktørers oppfatninger av forsøket. Evalueringsprosjektet blir gjennomført av Nord-Trøndelagsforskning (NTF), i samarbeid med Østlandsforskning (ØF). Prosjektet blir utført av ei prosjektgruppe med Roald Lysø, Christian Wendelborg og Anders Sønstebø fra NTF og Espen Køhn, Svein Erik Hagen og Terje Skjeggedal fra ØF, med sistnevnte som prosjektleder. Fra høsten 2005 har vi også utvida samarbeidet og koordineringen med Norsk institutt for by og regionforskning, v/inger Marie Stigen og Gro Sandkjær Hanssen, som også evaluerer forsøkene med enhetsfylker på oppdrag fra Kommunal- og Regionaldepartementet. Denne tredje undervegsrapporten er skrevet av Roald Lysø i samarbeid med Terje Skjeggedal. Kontaktperson i enhetsfylket har vært administrasjonsdirektør og prosjektleder for enhetsfylket, Turid Reiten Huse, når det gjelder selve forsøket, og Frank D. Madsøy, som leder av ei intern evalueringsgruppe, når det gjelder evalueringsarbeidet. Dessuten har vi hatt jevnlig kontakt med Ingunn Bekken Sjåholm, som er rådgiver i administrasjonsavdelinga med spesielt ansvar for å følge opp og dokumentere arbeidet i forsøket. Steinkjer/Lillehammer, april 2006 i Terje Skjeggedal prosjektleder Roald Lysø prosjektmedarbeider

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD i iii 1. OM EVALUERINGEN AV ENHETSFYLKET 1 2. SIGNALER FRA DE FORRIGE EVALUERINGSRAPPORTENE Noen sentrale punkter fra den første undervegsrapporten Noen sentrale punkter fra den andre undervegsrapporten 5 3. DIALOGKONFERANSE 1. DESEMBER Oppsummering fra dialogkonferansen 19. mai Dialogkonferansen 1. desember Oppsummering OPPFATNINGER OM ENHETSFYLKEFORSØKET Introduksjon Tillitsvalgte Fylkespolitikere Kommuner Departementer SAMHANDLINGARENAEN Innledning Prosjekt i Samhandlingsarenaen Vurderinger OPPSUMMERING OG VURDERING VIDERE EVALUERING 27

6

7 1. OM EVALUERINGEN AV ENHETSFYLKET Forsøket med enhetsfylke i Møre og Romsdal ble satt i gang 1. januar 2004 og skal vare ut Forsøket innebærer at fylkeskommunen og fylkesmannen i Møre og Romsdal får felles administrasjon i forsøksperioden. Nord-Trøndelagsforskning, i samarbeid med Østlandsforskning, er engasjert av Kommunenes Sentralforbund til å evaluere forsøket. Avtalen om evaluering: Enhetsfylke fylkeskommunen og regional stat i skjønn forening, ble gjort i august 2004 og evalueringsarbeidet skal avsluttes og oppsummeres i 1. oktober Det er to overordna problemstillinger for evalueringa: Intern organisering av enhetsfylket. Oppgavehåndtering i den nye organisasjonen. 1 Følgeevaluering Evaluering av enhetsfylket er ei følgeevaluering. Det som skiller følgeevaluering fra annen evaluering, er at evalueringa skal bidra til kunnskapsutvikling og læring undervegs for å forbedre prosesser og resultater. Forskeren skal følge prosjektet, gi innspill og delta i diskusjoner, men likevel ikke styre eller ha ansvar for prosjektet. I følgeevaluering vil dermed forskeren til en viss grad måtte vurdere sin egen virksomhet, og det kan være vanskelig å få en nødvendig kritisk distanse til forsøket. På den andre sida fører deltakelsen til bedre kunnskap om prosjektet og et bedre datagrunnlag. Følgeevaluering innebærer også et kritsk perspektiv på prosjektet som evalueres, for å finne fram til og belyse sider ved prosjektet, både positive og negative, som ellers ikke hadde kommet for dagen. Dersom evalueringen skal kunne bidra til å utvikle prosjektet, må kritikken formuleres og framføres på en konstruktiv måte. Det forutsetter en dialog mellom forskere og prosjektdeltakere som bygger på en felles ambisjon om å påvirke prosjektet i en gunstig retning. Følgeevalueringen baserer seg på tradisjonelt datagrunnlag som dokumentstudier, spørreundersøkelse og intervjuer. I evalueringsopplegget inngår dessuten dialog og drøftinger med evalueringsgruppe, prosjektledelse og administrativ ledelse for å drøfte innhold, prioriteringer og for å gi tilbakemeldinger og innspill til forbedringer. I tillegg blir det arrangert egne dialogkonferanser. Dialogkonferanser er en arena for læring, og har som formål å utvikle og spre kunnskap gjennom tolkning av innhenta informasjon og data. Det er en arena for formidling og kunnskapsutvikling, og gir også informasjon og data til evalueringa. I evalueringsopplegget er det lagt opp til å arrangere en dialogkonferanse pr. halvår. I denne andre undervegsrapporten har vi brukt følgende datakilder: Dokumenter Vi har gått gjennom skriftlig materiale fra nettsider, saksdokumenter og referater fra ledermøter, årsmeldinger fra Fylkesmann og enhetsfylket samt diverse publikasjoner. Denne dokumentgjennomgangen blir det ikke gjort spesielt rede for her, men den ligger som et grunnlag for våre beskrivelser og analyser.

8 2 Intervju/samtaler i administrasjonen i enhetsfylket Vi har i perioden etter den første evalueringsrapporten hatt samtaler med fylkesdirektør, administrasjonsdirektør, rådgiver i administrasjonsavdelingen, evalueringsgruppa og intervjuet to av lederne som ikke var intervjuet i forbindelse med første evalueringsrapport. Vi har ikke laga en egen presentasjon av innholdet i intervjuene/samtalene, men de er brukt som en del av grunnlaget for våre beskrivelser og analyser. Intervju/samtale med tillitsvalgte Den 23. mars 2006 ble det gjennomført et møte med 6 representanter for tillitsvalgte som en samtale/intervju om erfaringene med enhetsfylket så langt. Dette gruppeintervjuet er i april 2006 supplert med tre telefonintervjuer av tillitsvalgte. Intervju/samtale med fylkesutvalget Den 27. februar 2006 ble det gjennomført intervju/samtale med fylkesutvalget v/gruppelederne, pluss fylkesordføreren. Som en del av samarbeidet mellom NTF og NIBR er intervjuene i Møre og Romsdal utført av NIBR, men gjort fullt tilgjenglige også for oss. Intervjuer i 6 kommuner Det er gjennomført intervjuer av rådmann og ordfører i 6 kommuner i mars Intervjuene i Smøla, Kristiansund, Tingvoll, Ålesund og Stranda ble gjennomført pr. telefon, mens intervjuene i Molde foregikk i møte. Som en del av samarbeidet mellom NTF og NIBR er intervjuene i Møre og Romsdal utført av NIBR, men gjort fullt tilgjenglige også for oss. Intervjuer i to departementer I november 2005 ble det gjennomført intervjuer i Utdannings- og forskningsdepartementet (fra Kunnskapsdepartementet) og Moderniseringsdepartementet (fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet). Intervjuene ble gjennomført av forskere fra NTF og NIBR i samarbeid. Dialogkonferanse Som ett av elementene i følgeevaluering av enhetsfylket skal det arrangeres dialogkonferanser der en setter problemstillinger som er viktige for utviklinga av forsøket i fokus, utveksler erfaringer, drøfter utfordringer og muligheter samt søker å finne løsninger eller tiltak som kan bidra til at en når de måla som er satt for forsøket. Det ble arrangert dialogkonferanse den 1. desember 2005, og denne omfattet referansegruppa, fylkesdirektør og administrasjonsdirektør og den interne evalueringsgruppa.

9 3 2. SIGNALER FRA DE FORRIGE EVALUERINGSRAPPORTENE Nedenfor gjentar vi noen av de signaler som ble gitt i de to første evalueringsrapportene. Hensikten med dette er å etablere en sammenheng i resultater fra evalueringen og vise noe av grunnlaget for våre vurderinger av tiltak for oppfølging, forbedring og for å nå målsettinger både internt og eksternt. Problemstillingene i en undersøkelse gjennomført av Møreforskning i 2006, er i noen grad sammenfallende med vår undersøkelse i Resultatene fra denne undersøkelsen samsvarer med og underbygger våre funn så langt. I perioden fra den første evalueringsrapporten ble presentert til den andre var det tydelig at en hadde lært av egen praksis og tatt våre anbefalinger seriøst. Det var gjennomført eller satt i gang forbedringstiltak, men vi konkluderte med at det fremdeles var forbedringspotensial på flere sentrale områder: ledelse, ekstern og intern informasjon, måloppfølging, egenevaluering og læring. 2.1 Noen sentrale punkter fra den første undervegsrapporten Ansattes oppfatning Omfattende informasjonsopplegg, men små muligheter for påvirkning. Stort sprik med hensyn til opplevd virkning av enhetsfylket på arbeidsmiljøet. Beskjedne forventninger til å nå målsettingene. Beskjeden tro på at brukernes oversikt over fylkets tjenester, kompetansen i fagavdelingene, fylket som pådriver i samfunnsutviklinga, fylket sin rolle i partnerskap for regional utvikling, samhandlinga mellom fylket og kommunene, næringslivet, organisasjonene og staten vil bli bedre. Forventninger om at det vil bli bedre samhandling på tvers av fagavdelingene. Ulik oppfatning om at forsøket vil gi flere gråsoner som ingen tar ansvar for. Ulik oppfatning om at det vil bli vanskeligere å holde kontroll og tilsynsoppgaver atskilt fra andre oppgaver. Fylkeskommunens ansatte er for forsøket, fylkesmannens ansatte er skeptiske. Lederne er mer positive enn andre ansatte til forsøket. Kommunens oppfatning Kommunene har forventninger til at enhetsfylket skal kunne styrke fylkets rolle i partnerskap for regional utvikling. Kommunene ser utfordringene som enhetsfylket har med å skille kontroll- og tilsynsoppgaver fra utviklingsoppgaver, og med gråsoner hvor det ikke er klart hvem som har ansvaret.

10 4 Synspunkter fra deltakerne på Dialogkonferansen 1. desember 2004 For å skape legitimitet utad er det viktig å være konkret mht. målene. Det må rettes oppmerksomhet på hvor det er ønskelig at omgivelsene skal merke forskjeller. For å få til en bedre forankring innad i hele Møre og Romsdal fylke er det viktig å sørge for god informasjon til både interne og ytre etater, etablere felles forståelse av målene for forsøket, og sikre at lederne viser at de arbeider lojalt i retning av å nå mål. Sikre god kommunikasjonen innad i avdelingene. Fylkesmannen må mer aktivt med i prosessen. Satse på lederutvikling - gode lederroller, god ledelse og utvikle lederavtaler. Synlig fylkesdirektør. Inkluderende holdning i ledelsen. Vise at en tar problemene som kommer opp på alvor. Fokusere på å skape en organisasjonskultur og identitet som forflytter fokus fra "vi og de andre" til i større grad å være "oss". Viktig å ha et fokus på å avklare uklarheter, roller og arbeidsoppgaver. Fokus på intern organisering Vi valgte å spissformulere tittelen på den første undervegsrapporten: "Skjønn forening eller okkupasjon?". Vi pekte på at to organisasjoner med ulik myndighet og ulike oppgaver neppe kan smeltes sammen i "skjønn forening" uten konflikter, og at det for ledelse, tillitsvalgte og ansatte handler om å finne ut hvordan konflikter skal håndteres. Den store forskjellen mellom de fylkeskommunalt ansatte og de statlig ansatte i oppslutningen om enhetsfylket var etter vårt syn den største utfordringa for utvikling av forsøket. Vi anbefalte innsats for å utjevne forskjellene og stimulere til felles innsats. Videre pekte vi på at det er et felles ansvar for ledelsen av enhetsfylket og fylkesmannen å bidra med konstruktive innspill til utviklinga av forsøket. Vi anbefalte å fortsette diskusjonene om fylkesmannes rolle i forsøket, ikke bare fylkesmannen personlig, men hele embetet. Vi reiste også spørsmål ved ledelsesfunksjonene på avdelingene, ikke som en generell kritikk av lederne, men mer et spesielt spørsmål om hvorvidt det gjøres nok for å informere innad i avdelingene om hva enhetsfylket innebærer og for å skape oppslutning internt om de beslutningene som er tatt omkring gjennomføring av forsøket.

11 5 2.2 Noen sentrale punkter fra den andre undervegsrapporten Oppfølging av ledere Det er utarbeidet eget opplegg for utvikling av ledere som skal gjennomføres i perioden oktober 2005 september Vi pekte på at det er en lederoppgave å promotere, støtte, etterspørre og lede arbeidet med å utvikle organisasjonskultur, og vi anbefalte at en har fokus på dette i opplegget for leder-/ledelsesutvikling som nettopp er startet. Videre anbefalte vi at det burde arbeides målrettet for å utnytte ledermøtet som en arena for utvikling, samhandling og samordning av organisasjons-, policy- og kulturbyggingen i organisasjonen. Fylkesmannens rolle i forsøket Fylkesmannen er fremdeles lite involvert i forsøket. Det er laget en oversikt over bruk av årsverk i organisasjonen, både i forhold til enhetsfylket, fylkesmannen og helsetilsynet. I forbindelse med fokuseringen på legalitetskontroll og habilitet, vil det internt i enhetsfylket bli arbeidet med/fokusert på alternative måter å behandle interne klagesaker. Vi pekte på at det er viktig å involvere fylkesmannen i vurdering av tjenestene og avklare behov slik at en kan sikre god nok tilgang til og kvalitet på de tjenester som leveres fra fylket. Debatten om habilitet gjelder i stor grad klage og tilsyn med egen virksomhet. Så langt i evalueringsarbeidet er det ikke kommet fram eksempler på saker som viser at enhetsfylket ikke håndterer slike saker på en forsvarlig måte. Vi anbefalte at en som del av fylkets interne kvalitetssikringsarbeid sørger for å kartlegge status og foreta nødvendige justeringer dersom en avdekker avvik. Informasjonsvirksomheten Vår oppfatning var at det arbeides målrettet med å bedre både intern og ekstern informasjon. I tillegg til informasjon pekte vi på at det er viktig å fokusere på kommunikasjon, både internt og i forhold til samarbeidsparter og brukere av enhetsfylkets tjenester. Informasjon, kommunikasjon og erfaringsdeling er sentrale elementer i en organisasjons læringsaktiviteter for å utvikle organisasjonen og skape enda bedre tjenester, samhandling og rutiner.

12 6 Oppfølging av planer og tiltak egenevaluering Det er nå tilsatt en rådgiver som har et spesielt ansvar for dokumentasjon av virksomheten. Rapporten fra rådgiveren indikerte en positiv utvikling i organisasjonen som tyder på at ledelsen har prioritert å følge opp forhold vi pekte på i den første undervegsrapporten, i seinere dialogkonferanse og gjennom dialoger med ledergruppe og ledelse. Kulturgruppas oppsummering styrket inntrykket av at det arbeides målrettet med å utvikle organisasjonen. Vi anbefalte at en i det interne evalueringsarbeidet spesielt fokuserer på: Hvordan en legger til rette for erfaringsdeling, læring og nyskaping i organisasjonen, særlig med tanke på å utvikle den eksternt retta virksomheten. Oppfølging av resultatmål i konkrete prosjekt, tiltak eller innsatser rettet mot eksterne brukere. Intern samhandling, samordning og ressursutnytting.

13 7 3. DIALOGKONFERANSE 1. DESEMBER Oppsummering fra dialogkonferansen 19. mai 2005 Nedenfor foretar vi en kort oppsummering av hovedpunkter fra dialogkonferansen 19. mai Dette er nødvendig for trekke linjer fra denne og til den oppfølgende dialogkonferansen 1. desember Bakgrunn for denne konferansen var årsrapporten fra Møre og Romsdal fylke, årsrapporten fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal og evalueringsnotatet fra Nord-Trøndelagsforskning og Østlandsforskning. Møtet ble organisert og gjennomført dialogbasert der det etter en innledning fra fylkesdirektør og evaluator ble fokusert på utfordringer for Møre og Romsdal fylke slik referansegruppas medlemmer ser det, hvilke utfordringer det er viktigst å fokusere på og råd fra referansegruppa. Rettssikkerhet/habilitet Deltakerne på dialogkonferansen mente det var viktig å skape trygghet for at en hadde forsvarlig behandling av saker og at rettssikkerheten ble ivaretatt. Det ble dessuten pekt på at både Fylkesmann og Fylke har ansvar for å bidra til klarhet og omforent forståelse av hvordan slike saker skal håndteres. Viktig med dialog på alle nivå i organisasjonen For å sikre større grad av deltakelse og medvirkning fra ansatte mente deltakerne på konferansen at en burde skape arenaer for dialog på alle nivå i organisasjonen for å skape forståelse for mål, aksept for ulikhet og grunnlag for å skape lagånd. Resultatene må "flagges" ekstern Når en har "gode saker" eller resultater er det viktig å synliggjøre dem og på den måten markedsføre effekten av det regionale nivået, skape nærhet til brukerne og stolthet hos tjenesteyterne. Lokal handlefrihet forutsetter dialog For at en skal lykkes i rollen som regional utviklingsaktør må det etableres dialog med de aktører som skal ha nytte av fylkets tjenester, kompetanse og ressurser slik at disse aktørene opplever fylket som en kritisk, konstruktiv og aktiv støttespiller. Næringslivet Næringslivet har forventninger til samhandling om næringsutvikling i fylket. Særlig innen transport og kommunikasjon, men også samhandling om det 13-årige skole-

14 8 løpet, etter- og videreutdanningstilbudet i fylket, på opplæring i entreprenørskap og arbeidet med å etablere ungdomsbedrifter. Noe er allerede vellykket Det ble pekt på at en allerede opplever administrativ forenkling og at servicen er blitt bedre. Samtidig er det et behov for å tydeliggjøre ansvar og oppgavefordeling mht fylkesoppgaver og statsoppgaver. Det er viktig å være tydelig på at en har et eksternt fokus Deltakerne i dialogkonferansen understreket at det både for forsøket og evalueringen nå er viktig å konsentrere seg om de overordnede målene for forsøket, tiltakene, de eksterne forholdene og grad av måloppnåelse for forsøket. 3.2 Dialogkonferansen 1. desember 2005 I dialogkonferansen var det lagt opp til deltakelse fra referansegruppa, fylkesdirektør, prosjektleder, representanter fra den interne evalueringsgruppa, samt forskere fra Nord-Trøndelagsforskning og Østlandsforskning. Innledningsvis ble det gitt en orientering om hva som er gjort i enhetsfylket i løpet av det siste halvåret interne prosesser og tiltak som er satt i verk for å nå målet for enhetsfylket. Denne sekvensen ble avsluttet med en dialog omkring status, utfordringer og forventninger til enhetsfylket. Deretter ble det lagt opp til dialog omkring to problemstillinger: a) Hvordan gjøre enhetsfylket kjent for brukere og nettverk? og b) Hvilke er de viktigste målgruppene for informasjon og de rette å spørre ved evaluering av enhetsfylket. Forvaltningsreform Referansegruppens medlemmer var opptatt av at en i forsøket måtte holde et tydelig fokus på forvaltningsreformen. Erfaringene fra dette forsøket er viktige for framtidig regional organisering, og det ble fra flere sagt at de mente at "Vi har det mer travelt enn vi tror". Derfor er det viktig at forsøket kan bidra til gi noen svar på både prinsipielle og praktiske sider, herunder forholdet mellom statlig og fylkeskommunal styringslinje demokrati, makt og fordeling. Dette er et forsøk eller en modell - som også kan brukes andre steder ble det sagt. NAV-reformen ble nevnt som et viktig element å ta med i tenkingen om den regionale forvaltningsutviklingen. Her har fylkesmannen hatt en sentral rolle, noe som bør danne utgangspunkt for et konkret samarbeid. Synliggjøring og informasjon Et tilbakevendende tema er hvordan en skal kunne gjøre enhetsfylket synlig for brukerne og hvordan en på best mulig måte skal informere. Det er en informasjons-

15 9 utfordring å nå fram til målgrupper med informasjon om det mangfoldet av oppgaver, aktiviteter, satsinger og tiltak som kjennetegner avdelingene i enhetsfylket. Både kommuner og andre brukere er interesserte i hva fylket har ansvar for, hva som gjøres og hva fylket kan bidra med. Det ble derfor gitt som råd at det bør arbeides med å få fram gode historier enkeltresultater, konkrete tiltak som kan formidle bredde og mangfold samt bidra til å skape forståelse for de oppgaver fylket er satt til å løse. Det er viktig å synliggjøre resultater og helhetlige grep overfor ulike målgrupper, både internt i organisasjonen, i fylket og nasjonalt/utenfor fylket i Resultater årsak, sammenheng og virkning Referansegruppen mente at en i resultatformidlingen burde være bevisste på hva som skyldes forsøket med enhetsfylket og hva som ville ha vært gjennomført med tidligere organisering. De var oppmerksomme på at dette i mange tilfeller var vanskelige å gjøre, men at det var viktig med bevissthet i forhold til problemstillingen. Fra enkelte ble det uttalt at selv om dette er viktig å vite hva som skyldes hva, bør alle gode resultat formidles som et bidrag til å uttrykke den samlede innsatsen og resultatene fra enhetsfylket. Eksempler på resultater som er oppnådd på grunn av enhetsfylket kunne f.eks. knyttes til saksbehandlingstid, fylket som en effektiv samarbeidspart for brukere og publikum, en henvendelse inn ett brev ut og at en er opptatt av spørsmål som er relevante for brukergruppene. Det er viktig å skape resultater gjennom konkrete satsinger, ble det sagt konkrete prosjekter/satsinger er nødvendig, og referansegruppen hadde stor tro på samhandlingsarenaen som en nyttig måte å organisere felles innsatser på. Viktig å være resultatorientert og få fram de gode historiene knyttet til konkrete tiltak. Det ble nevnt at det fort kan bli en "krampaktig" leiting etter resultat, og at det derfor er viktig å fokusere både på og synliggjøre både små "seire" og mer helhetlige grep som har ført fram til gode resultat. Det ble dessuten sagt at en viste at en ikke er redd for å ta tak i utfordringene selv om det er en risiko for å ikke lykkes. Fra noen ble det dessuten pekt på sett i relasjon til debatten om oppgaver til regionene at en til nå har øvd seg på de oppgaver som allerede er lagt til enhetsfylket. Erfaringene fra forsøket bør kunne benyttes i forhold til samhandling om mulige nye oppgaver lagt til regionene. Regional utviklingsaktør Enhetsfylket som regional utviklingsaktør ble fokusert både muligheter og begrensninger i forhold til eksempelvis fylkesplan, kommunale planprosesser, næringsutvikling, integrering av administrative og politiske prosesser.

16 10 Også her ble det påpekt viktigheten av å skape resultater gjennom helhetlige grep og konkrete satsinger og samarbeidsløsninger og at enhetsfylket er et virkemiddel til nytte for brukerne. Flere er fremdeles avventende og det er i noen grad en utfordring å skape interesse og engasjement. Som tiltak ble det nevnt at det var viktig å videreføre den positive og aktive satsingen på nettverksbygging og samarbeidsløsninger som bl.a. kommer til uttrykk gjennom samhandlingsarenaen, men også i arbeidsstrategi og -måter som preger det brukerrettede arbeidet i avdelingene. Struktur/kultur Når en skal vurdere positive og negative effekter av enhetsfylket er det vanskelig å vite hva som skyldes struktur og hva som skyldes kultur. Fra referansegruppa ble det framhevet at det er viktig å være ærlige på at noe er vanskelig, men at målet er å lykkes. Internt i organisasjonen er det nødvendig å opprettholde og styrke forståelsen for at alle må bidra til at det blir et bra resultat og at alle må gjøre det beste ut av det. I den sammenhengen ble nødvendigheten av både et godt lederskap og et godt medarbeiderskap fremhevet. Når det gjelder hvordan referansegruppa ser på nødvendigheten av kulturbygging kan ett utsagn trolig være dekkende "kjør det på høygir!" Identitet og legitimitet Enhetsfylket er avhengig av legitimitet, tilslutning både internt og eksternt. Fra enkelte i gruppa blir det formidlet et inntrykk av at det i kommunene er varierende tilslutning til enhetsfylket noe likegyldighet. Det kan også skyldes at ikke alle har konkret erfaring med fylket ut over det som tradisjonelt har vært kontakten. Slik er det trolig hos de fleste av fylkets brukergrupper. Dette understreker behovet og utfordringen mht. å synliggjøre hva enhetsfylket er, gjør og kan bidra med for ulike brukergrupper. For mange er både fylkesmann og kommune uklare eller utydelige instanser som den enkelte innbygger har et distansert forhold til og slik skal det kanskje være. Fylkeskommunen/Fylkesmannen har ikke topp legitimitet i dag, eller som en av møtedeltakerne sa det: "Ola gjennomsnitt er skeptisk til disse vesenene". Det er derfor en utfordring å spørre innbyggerne om hva fylket skal drive med når de i utgangspunktet ikke vet hvilke oppgaver som løses. Kommuner, institusjoner, organisasjoner etc. er heller ikke en entydig brukermasse, de representerer et mangfold med til dels svært ulike interesser. Deltakerne i referansegruppe er opptatt av at forsøket skal bli vellykket. Samtidig ser de at det er vanskelig å gå tilbake til det som var. At dette er et forsøk og ikke en permanent løsning, kan påvirke holdninger og motivasjon hos enkelte. Det er derfor viktig at en både internt og eksternt mobiliserer til innsats for et bra resultat. Internt er det viktig at ledere og ansatte bidrar til å "gjøre det beste ut av det".

17 11 Internt blir det hevdet at mange fremdeles har en uklar oppfatning av organisasjonsmessig identitet. Dette blir forklart med at fylkesmannen er utenfor og at det fremdeles er en form for lojalitetskonflikt. Her kan det være viktig å inkludere og synliggjøre fylkesmannens oppgaver og rolle samt fortsette informasjonsarbeidet om hva som er løsningen på klage og tilsynsproblematikken. Internt fokus Referansegruppen mente at det var greit at evalueringen også har et internt fokus, både fordi det er viktig å fokusere på ledelse og på om det i organisasjonen er et godt lederskap og et godt medarbeiderskap. Det er dessuten viktig å vite noe om de ansattes opplevelse nå det er de ansatte som skal bidra til å nå målene med enhetsfylket. Eksternt fokus Referansegruppa mener at dreiningen fra internt til eksternt fokus virker positivt og at det er viktig å følge med på og forholde seg til det som er dagsorden utenfor fylket. Det er selvfølgelig viktig å se på interne prosesser, men enda viktigere er det nå å se på resultatene av forsøket i forhold til de eksterne målgruppene. Her ble det pekt på at det er nødvendig at kommunene gir sin tilslutning til enhetsfylket. Dette kan bare skje gjennom at en lykkes med å skape resultater gjennom konkrete prosjekter/satsinger og at det velges en dialogbasert samarbeidsform. Fra enhetsfylkets side ble det orientert om at det er valgt flere satsingsområder etter bl.a. innspill fra referansegruppa, her ble det nevnt a) Energi, der interne fagmiljø brynes mot hverandre og utvikler seg faglig, b) Reiseliv, en vekstnæring der det utvikles nye innsatser og gode partnerskap, c) Tredje sektor, der en gjennom samarbeid og partnerskap bidrar til å bygge samfunnet nedenfra og d) Ung i Møre og Romsdal, der engasjement og tiltak for å videreutvikle skole, utdanning og kultur står sentralt. 3.3 Oppsummering Referansegruppa er bredt sammensatt, representerer ulike virksomheter/organisasjoner og nettverk. Gruppas medlemmer har en erfaringsbakgrunn og innsikt det er fornuftig å trekke veksler på. Ser en disse to dialogkonferansene under ett kan vi i strekpunkts form oppsummere de viktigste utfordringer og hovedpunkter slik: fokus på resultater internt og eksternt og som direkte eller indirekte skyldes forsøket synliggjøring og formidling av hvilke utadrettede oppgaver enhetsfylket har, prioriteringer, hvilke resultater en ønsker å nå og hva en oppnår kobling til arbeidet med forvaltningsreformen

18 12 fylkets rolle som regional utviklingsaktør lederskap og godt medarbeiderskap

19 13 4. OPPFATNINGER OM ENHETSFYLKEFORSØKET 4.1 Introduksjon I dette kapitlet presenterer vi oppfatninger om enhetsfylket som vi har registrert gjennom intervjuer/samtaler i løpet av høsten 2005/våren Formålet med disse intervjuene/samtalene på dette tidspunktet har ikke vært å få fram oppfatninger som er endelige eller nødvendigvis representative for de gruppene som oppfatningene kommer fra. Det hadde krevd et mye mer omfattende opplegg. Formålet er å få fram synspunkter som innspill til en prosess. Her kan kritiske synspunkter gi grunnlag for vurderinger om justeringer og/eller endringer som grunnlag for forbedringer selv om synspunktene ikke nødvendigvis er representative. 4.2 Tillitsvalgte På et møte med 6 representanter for tillitsvalgte 23. mars 2006 ble det gjennomført gruppeintervju/-samtale om erfaringer med enhetsfylket så langt. For å få større grupper av de ansatte representert, er denne gruppesamtalen supplert med 3 telefonintervjuer i april Samtalen viste at flere av utfordringene som ble påpekt på og etter den første dialogkonferansen 1. desember 2004 fremdeles oppfattes som aktuelle og noe som bør arbeides videre med. Vi oppsummerer samtalene i følgende hovedpunkter: Begrensninger er begrensninger! I forsøksperioden beholder de ansatte arbeidsforhold som statlig eller fylkeskommunalt ansatt, det er fortsatt atskilte arkivsystemer og økonomisystemer m.m.. Alt dette er avklart i forskriften for enhetsfylket, men det gir likevel stadig praktiske utfordringer i hverdagen. Det begrenser mulighetene for å ta ut effektiviseringsgevinster fra forsøket og gir ulikheter for eksempel i lønnsnivå på avdelinger som nå har både statlig og fylkeskommunalt ansatte. Ressurskonflikt mellom rutineoppgaver og utviklingsoppgaver. Flere påpeker det problematiske med å få tid til nye utviklingsoppgaver som det blir stimulert til og søkt lagt til rette for gjennom enhetsfylket, men som det er vanskelig å finne tid til når de pålagte rutineoppgavene også må gjøres. Dette ser særlig ut til å gjelde statlig ansatte og forsterkes ved at det ved flere avdelinger har vært reduksjoner i bemanninga. Problemer med å få forsøket fra lederne og ned i avdelingene. Det blir fremdeles etterlyst hvordan lederens deltakelse i forsøket og lederutviklinga i den forbindelse skal forplante seg nedover i avdelingene. Det blir etterlys prosesser på avdelingsnivå som tar fatt i endringer og nye oppgaver og hvordan disse i fellesskap kan løses. Fortsatt diskusjoner om habilitet. Habilitet er fortatt et tema som blir oppfatta som problematisk av enkelte, selv om både forskriftene for

20 14 enhetsfylket og praktiske ordninger for saksbehandling er lagt til rette slik at kravene til habilitet etter forvaltningsloven og kommuneloven kan tilfredsstilles. Det er en viss frykt for at det ute i fylket kan bli sådd tvil om ansattes integritet og habilitet. Fylkesmannens passive rolle er problematisk. Den passive rollen til fylkesmannen hemmer utvikling av nye samarbeidsformer. Det er dels fordi det kan gi grunnlag for lojalitetskonflikter, og dels fordi det kan bidra til å redusere oppmerksomheten omkring fylkesmannens oppgaver og deres rettmessige plass i enhetsfylkets virksomhet. Et breiere faglig fellesskap. Mange avdelinger opplever et breiere faglig fellesskap, som i noen grad også kunne vært skapt uten enhetsfylket, men som nå er vesentlig mer omfattende hva det ellers ville blitt. Forventninger til samhandlingsarenaen. Det er forventninger til samhandlingsarenaen, men det ser ut til å være litt uklart i hvor stor grad den blir prioritert. Positiv holdning til forsøket. De fleste er positive til forsøket, også de som i utgangspunktet var skeptiske, om enn med noe forskjellige begrunnelser. Dessuten forsvinner likevel ikke uten videre de kritiske oppfatningene, som for eksempel at det er et forsøk på fylkeskommunenes premisser og at det er problemer med å skille roller som eier og kontroll/tilsyn. Det ser ut til å være små konflikter på det personlige plan, men det er fortsatt misnøye med hvordan deler av tjenesteproduksjonen i den nye organisasjonen fungerer. 4.3 Fylkespolitikere Det er gjennomført et gruppeintervju med gruppelederne i fylkestinget og fylkesordføreren Intervjuet var planlagt utført i samarbeid mellom NTF og NIBR, men pga. sykdomsforfall fra NTF ble intervjuet utført av NIBR. Fra intervjuet vil vi her trekke fram følgende hovedpunkter: Enhetsfylket er et enklere fylke. Den gjennomgående oppfatningen er at enhetsfylket representerer en forenkling ved at brukere forholder seg til ett fylke. Også fylkespolitikerne framhever samordninga som har skjedd i arealplansaker med ett felles brev til kommunene. Dette har også frigjort ressurser som kan brukes til veiledning i stedet for til kontroll. Fylket er blitt mer utadrettet mot kommunene og har fått et større og mer samordna kompetansemiljø. Fylkesdirektøren håndterer sin to styringslinjer. Fylkepolitikerne er stort sett av den oppfatning at fylkesdirektøren håndterer den krevende balansegangen mellom statlige oppgaver og oppgaver underlagt fylkestinget på en profesjonell og godt fungerende måte. De er også klar over de kravene dette setter til fylkespolitikerne og ikke å blande seg inn i de statlige oppgavene.

21 4.4 Kommuner Det er gjennomført intervjuer i 6 kommuner: Smøla, Kristiansund, Tingvoll, Molde, Ålesund og Stranda. Alle intervjuene er gjennomført pr. telefon, bortsett fra i Molde hvor intervjuene forgikk i møte. Som en del av samarbeidet mellom NTF og NIBR i evaluering av forsøkene med enhetsfylke, er intervjuene i Møre og Romsdal utført av NIBR, men gjort fullt tilgjengelige også for oss. Til sammen er 11 personer intervjuet, fordelt på 4 ordførere, 5 rådmenn og 2 avdelingsledere. Det vil si at det i hovedsak er ledere i kommunene vi har intervjua, og ikke saksbehandlere. I mange sammenhenger er det saksbehandlere som er mest i kontakt med fylkesadministrasjonen, og de kan derfor godt ha andre oppfatninger enn ledelsen. Dette vil vi fange opp i spørreundersøkelsen som er planlagt i mai Denne undersøkelsen vil også omfatte alle kommunene i fylket, og ikke bare et utvalg på 6 som selvfølgelig ikke nødvendigvis gir grunnlag for generalisering. Vi oppsummerer resultatene fra intervjuene i følgende hovedpunkter: Ikke store endringer, men enklere og mer koordinert. De fleste kommenterer at enhetsfylket framstår som enklere og mer oversiktlig enn den todelte fylkesadministrasjonen, men at endringene gjennomgående ikke er så store. Koordinert saksbehandling innen arealplanlegging, med ett felles svarbrev, framheves av mange som et godt eksempel på forbederinger. Effektiviseringsgevinster etterlyses! Bedre og mer prosessorientert samhandling med kommunene. De fleste oppfatter enhetsfylket som mer aktivt i forhold til kommunene, mer prosessorientert og mer innstilt på dialog enn tidligere. Dette gjelder i større grad de små kommene enn de store. Små problemer med å kombinere de to styringslinjene. Det er registeret få problemer med å skille mellom de to styringslinjene, den ene statlige fra departementene og den andre fylkespolitiske fra fylkestinget. Både fylkesdirektøren og de ansatte oppfattes som bevisste og tydelige på hvilken "hatt" de til en hver tid har på seg. Enhetsfylket en mer aktiv regional utviklingsaktør. Det er delte meninger om i hvor stor grad enhetsfylket lykkes i rollen som regional utviklingsaktør, men hovedinntrykket er at enhetsfylket oppfattes som mer proaktivt og tydeligere som regional utviklingsaktør enn tidligere. Positiv oppfatning av enhetsfylket. Kommunene har gjennomgående en positiv oppfatning av erfaringene fra forsøket med enhetsfylke. Oppfatningene varierer, men de aller fleste har flere positive kommentarer enn negative Departementer I november 2005 gjennomførte NTF og NIBR i samarbeid intervjuer på saksbehandlernivå i Kunnskapsdepartementet og i Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

22 16 I Fornyings- og administrasjonsdepartementet er de godt kjent med konfliktene mellom fylkesmannen og fylkesdirektøren i starten av forsøket, men inntrykket er at dette har roet seg og mye av kritikken fra fagmiljøene har forstummet. Mulige konflikter mellom saksbehandling i 1. instans og tilsyns- og klagebehandling er tatt inn og tilfredsstillende ivaretatt gjennom vedtektene. Departementet har ikke registrert at det har vært problemer med å håndtere balansen mellom regional politikk og statlig politikk. Fylkesdirektøren ser etter departementets oppfatning ut til å håndtere denne balansegangen godt. I Kunnskapsdepartementet har det helt fra ideen om forsøk med enhetsfylke kom opp vært stor oppmerksomhet omkring mulige konflikter mellom å blande drift og tilsyn av videregående skoler. Dette spørsmålet er formelt løst ved utforming av vedtektene og etablert praksis. Det blir likevel påpekt at fylkesmannen i enhetsfylket ikke har egne faglige ressurser til å kontrollere behandling av klage og tilsyn, men bare må stole på at vurderingene er riktige og "skrive under". Derfor kan det være betenkeligheter ved ordningene som er valgt i enhetsfylket.

23 17 5. SAMHANDLINGARENAEN 5.1 Innledning Samhandlingsarenaen blir omtalt som en organisatorisk nyvinning der en ønsker å utnytte, videreutvikle, koordinere og vitalisere tverrsektoriell og tverrfaglig samordning i den nye organisasjonen. Samhandlingsarenaen beskrives som en av de viktigste arenaene for programmessig gjennomføring av satsingene i fylkesplanen og som et handlingsorientert bidrag til at mål og strategier konkretiseres og følges opp. Fylkesdirektørens ledergruppe avgjør hvilke program og prosjekt som skal inn i samhandlingsarenaen. På den måten ønsker en å sikre forankring i ledergruppen, både mht. satsing, økonomi, ansvar og forventninger om resultat. Det er lagt noen føringer for de aktiviteter som kan legges inn i samhandlingsarenaen: Oppgåva må ha stor regional interesse og vere eit naturleg arbeidsfelt for fylket som regional utviklingsaktør. Oppgåva må vere av stor verdi for fylket (busetting, kultur, næring, samferdsel m.v.) og synleggjere fylket som utviklingsaktør. Oppgåva egnar seg for å løyse i prosjekt der fleire fagområde i fylket deltar gjerne i partnarskap med eksterne aktørar. Det er eit mål med prosjekta at dei skal generere ytterlegare kompetanse/meirverdi i fylket og i det partnarskapet som er involvert i prosjekta. 5.2 Prosjekt i Samhandlingsarenaen Nedenfor foretar vi en kort oppsummering av enkeltprosjekt på bakgrunn av dokumenter som er presentert og drøftet i ledergruppa, deretter foretar vi en kortfattet vurdering av samhandlingsarenaen slik vi ser den. Fiskarbonden sin arv. Dette prosjektet startet i juli 2005 og skal vare ut juni Prosjektet har Skogselskapet i Møre og Romsdal som prosjekteier med Landbruksavdelinga i Møre og Romsdal fylke som prosjektansvarlig. Fem kommuner deltar i prosjektet (Averøy, Fræna, Haram, Giske og Herøy). I tillegg til landbruksavdelinga bidrar også kulturavdelinga, regional- og næring, og til en viss grad areal- og miljøvern faglig i prosjektet. Det sies i rapporten fra prosjektet at en i større grad ønsker å trekke disse tre avdelingene med fordi "skal prosjektet lukkast så er det viktig med ein tverrfagleg innsats og deltaking frå desse avdelingane, og dette vil gje auka måloppnåing for fleire". Vi har også merket oss at en har knyttet FoU-miljø til dette prosjektet gjennom Norsk senter for bygdeforsking og Bioforsk Fureneset.

24 18 Hovedmålet for prosjektet er å styrke næringslivet og bygdesamfunnene på kysten i Møre og Romsdal. Det satses innen tre områder 1) Kulturlandskapet og kulturminna på kysten, 2) Kystmat og 3) Ferdsel og turisme langs med kysten. Gjennom konkrete tiltak innen disse områdene vil en synliggjøre verdiene på kysten. Arbeidet og resultatene knyttet til konkrete eksempler skal benyttes som grunnlag for regionale og lokale miljømål, og for lokal forvaltning. Rapporteringen fra prosjektet viser at flere underprosjekt innen de tre temaene er i gang. I prosjektlederens rapport heter det I kommunane som har vist engasjement i frå starten av i prosjektet byrjar ein no å få fram gode underprosjekt som skal fylgjast opp. Grunneigarane i desse underprosjekta viser stort engasjement. Slike konkrete underprosjekt har og ført til interesse frå politikarar og media. Relativt stor mediadekning fører til at prosjektet vert meir kjend, og at einskildpersonar ynskjer å knytta seg opp mot prosjektet. I eit av prosjektet utalte eine grunneigaren til presse og lokalpolitikarar at det var fyrst når fylket ved "Fiskarbonden sin arv" kom inn i biletet at prosjektet bygda hadde tenkt lenge på fekk framdrift. Slikt sett så er prosjektet ein god ambassadør for Møre og Romsdal fylke. Likevel sier prosjektlederen at: Hovudutfordringa framover vert å sikra ei betre involvering frå samarbeidskommunane. I nokre av kommunane har prosjektet kome godt i gang på grunn av at kommunane har vist engasjement. Det digitale fylket. Dette prosjektet startet 1.januar 2005 og ble avsluttet 30.juni Møre og Romsdal fylke var prosjekteier, prosjektansvarlig og rådgivingsgruppa for prosjektet besto av interne ledere. Driftsmessig var prosjektet et internt prosjekt med eksterne effekter. Hovedformålet er å samordne aktivitetene innenfor arbeidet med kart- og faginformasjon for å styrke og effektivisere det faglige arbeidet internt, og styrke dialogen/videreutvikle det faglige veiledningsansvaret overfor kommunene og eksterne samarbeidsparter. I følge prosjektrapporteringen har prosjektet bekreftet at det er mulig å ta ut en samordningsgevinst. Samtidig blir det pekt på at det å få til samordningsaktiviteter krever at noen har ansvar for å drive fram. Prosjektleder mener at samhandlingsarenaen er egnet til formålet og den modellen en har benyttet i dette prosjektet kan videreutvikles innen andre fagfelt. I følge prosjektleders rapport lyktes en ikke med å få til en god samarbeidsløsning med fylkesplansekretariatet.

25 19 Frå kratt til kroner. Dette prosjektet startet i august 2005 og skal avsluttes i juli Prosjekteier er Skogselskapet i Møre og Romsdal med Landbruksavdelinga som prosjektansvarlig. Hovedsamarbeidsparter er kommunene Halsa, Surnadal, Sunndal, Nesset, Rauma, Volda og Vanylven samt Statens Vegvesen og Møre og Romsdal Bondelag. Følgende avdelinger fra Møre og Romsdal fylke samarbeider med prosjektet: Regional og næringsavdelinga, Areal og miljøvernavdelinga, Kulturavdelinga, Bygg og vedlikehaldsseksjon. Målet for prosjektet er å sette fokus på areala som ressurs og å utvikle metoder og rutiner som gjør at prosjektet lever videre etter prosjektslutt. Det er dessuten et mål å skape og trygge lokale arbeidsplasser. Bakgrunnen for prosjektet er at det er et øket fokus på gjengroing av kulturlandskapet, og langs det veinære arealet. En ønsker å vri dette fokuset fra problem til ressurs med tanke på a) Bioenergi, b) Fremtidig virkesproduksjon, c) Penere landskap og d) Tryggere veier. Så langt har en hatt positive erfaringer og en har oppnådd noen resultat og det er stor interesse blant media og i prosjektkommunene. Fylkestinget har i egen sak om bioenergi som ressurs i Møre og Romsdal fattet vedtak om satsing. I prosjektrapporteringen blir det sagt at den økte satsingen på bioenergi allerede har ført til at det er planer om flere anlegg i fylket. Prosjektledelsen peker også på at det i tida framover er en ufordring å få til bedre involvering i prosjektet i noen av prosjektkommunene slik at en kan komme i gang med tiltak. En har også sett at det er nødvendig med sterkere involvering av bondelaget, reiselivsnæringen, Statens Vegvesen og andre samarbeidsparter i det videre arbeidet ikke minst med tanke på kobling til satsingen på reiseliv i fylket. Også denne prosjektlederen mener at det kreves tverrfaglig innsats og deltakelse fra flere avdelinger for at en skal lykkes med prosjektet. Modernisering og omstilling i kommunane plan- og styringssystem. Dette prosjektet startet 1. januar 2005 og skal avsluttes 1.mai Prosjekteier er kommunal og beredskapsavdelinga, prosjektansvarlig er intern og det er deltakelse fra helse- og sosialavdelinga, utdanningsavdelinga, areal- og miljøvernavdelinga (prosjektgruppe). Prosjektet innebærer ulike tiltak for utvikling av plan- og styringssystemet i kommunene. Sentral målsetting er utvikling av lokaldemokratiet, brukartilpassing, kvalitet og effektiv ressursbruk. Fylket har en ambisjon om å a)stimulere til lokalt omstillings- og utviklingsarbeid og bidra til å skape en sterkere kultur for omstilling i kommunene og b) skape økt forståelse i fylket for omstillingsbehovet i kommunene og c) bygge opp kompetanse i fylket på omstillingsarbeid, herunder kunnskap om aktuelle virkemidler.

26 20 Det har vært høg aktivitet med fagsamlinger og utadrettet virksomhet. I arbeidet er det etablert samarbeid med ulike avdelinger i fylket, kommunene og det er etablert en egen samarbeidsavtale med Høgskolen i Molde som bidrar med faglige innlegg og rådgiving. Fra prosjektledelsen blir sagt at det er viktig at fylkets samordningsfunksjon framstår enhetlig overfor kommunene, og at det her er et område for forbedring. Plannettverket. Dette er et prosjekt som skal vare ut forsøksperioden. Prosjekteier er Møre og Romsdal fylke, Areal- og miljøvernavdelingen og er internt ledet. I tillegg til Areal og miljøvernavdelingen deltar Kulturavdelingen og Landbruksavdelingen i prosjektet. Utgangspunktet for prosjektet er at mange kommuner sliter med å opprettholde nok "fagfolk", at flere sitter i kombinasjonsstillinger der en også må ta hånd om andre krevende saksfelt og at det er krevende å følge med og tilpasse seg nye lov- og forskriftsendringer innafor planlegging. Målet er å skape nettverk, bygge opp relasjoner mellom kommunene, bygge opp relasjoner mellom planleggere og plansaksbehandlere slik at informasjonsflyten blir bedre. I tillegg skal kommunene kunne oppnå bedre faglig standard gjennom erfaringsutveksling. Fra prosjektledelsens side blir det sagt at avdelingene i fylket må passe seg så samlingene ikke bare blir et redskap for å spre informasjon fra fylket. Samlingene må ha tema som kommunene ser som nyttige i forhold til de utfordringene de står overfor. En evaluering gjennomført av Møreforskning har som hovedkonklusjon at det er positive tilbakemeldinger og vurderinger fra kommunene. Det oppleves som positivt at fylket koordinerer nettverket, det er et effektivt og relativt rimelig tiltak, det fungerer faglig godt, gir tilgang til kompetanse og gir mulighet til erfaringsutveksling. Nettverket har virket kompetanseutviklende, motiverende og faglig inspirerende. Kompetansesenter for petroleumsutdanning i Kristiansund. Dette er et prosjekt med oppstart høsten 2005 og som skal avsluttes i mai Prosjekteier er Kristiansund videregående skole og KOM Vekst (olje/gass-gruppa). Andre deltakere er Utdanningsavdelinga og Regional og næringsavdelinga i Møre og Romsdal fylke. Mål et for prosjektet er å utvikle Kristiansund videregående skole til å bli et regionalt kompetansesenter for petroleumsutdanning gjennom samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. Det er gjennomført en markedsundersøkelse omkring "Rekrutterings- og kompetansebehov" der 54 bedrifter aktuelle bedrifter innen olje/gass og prosessindustri var med. Undersøkelsen viste at behovet for faglært arbeidskraft innen olje- og gassnæringen er stort, at Helse miljø og sikkerhet, IKT samt teknisk engelsk er viktige områder arbeidskraften må beherske og at bedriftene i næringen ønsker arbeidskraft. med prak-

27 21 tisk erfaring, og vektlegger behovet for å utplassere elevene slik at de ser "virkeligheten" tidlig. I tillegg ønsker mange bedrifter kompetanseheving blant egne ansatte. Viktige milepæler i prosjektet har vært markedsundersøkelsen, justering av studieplaner, ansettelse av en person til opplæring innen Subsea/Norske Shell, etablering av nye tilbud i tråd med næringslivets behov, tilbud av nye kurs som bransjen etterspør, kompetanseheving av lærere og samarbeidskontrakter med aktuelle bedrifter. Prosjektledelsen oppgir at de møter positivt respons for prosjektet i næringslivet og at studenter og elever viser entusiasme og stolthet ved å ha valgt disse studieretningene. Kompetanseheving av lærere er en utfordring, dette er kostbart og krever ekstra ressurser. Matglede og matmangfald i skulen. Dette er et prosjekt som startet 15. februar 2005 og som ble avsluttet 15. november samme år. Prosjekteier og prosjektansvarlig var Landbruksavdelinga i Møre og Romsdal fylke. Prosjektet hadde følgende interne samarbeidspartnere: Kulturavdelinga, Utdanningsavdelinga, Helse- og sosialavdelinga, Regional- og næringsavdelinga. Eksterne samarbeidsparter var faglagene i landbruket, NORSØK, Kokkenes mesterlaug Møre og Romsdal, Regional kostholdsgruppe i Møre og Romsdal, kommunene, skoler og samvirkeorganisasjoner. Målgruppen for prosjektet var elever i 1.- til 10.klasse, med hovedfokus på ungdomsskoletrinnet. Målet var å etablere sunne matvaner og skape gode matopplevelser i skolen. Det var deltakelse fra 12 kommuner og 22 skoler - Molde (3 skoler), Kristiansund (1 skole), Sande (1 skole), Herøy (3 skoler), Volda (1 skole), Sykkylven (1 skole), Haram (3 skoler), Vestnes (2 skoler), Nesset (1 skole), Fræna (2 skoler), Tingvoll (2 skoler), Sunndal (2 skoler). Utgangspunktet for prosjektet var en forståelse av at et sundt kosthold og glede ved mat skaper gode forutsetninger for læringsmiljøet og gir trivsel i skoledagen. Det ble derfor satt i gang aktiviteter for å fornye skolemåltidet, for eksempel: a)tilbud av mat til elever som ikke har med mat hjemmefra, b)tilbud av melk, frukt og grønnsaker til nistepakken, c) tiltak for å skape trivsel og glede ved å samles rundt et måltid, d) trekke lokale matprodusenter og frivillige organisasjoner inn i skolen og e) fokusere på kokkekunst og matkultur. "Matglede og matmangfald i skulen" er lagt inn under kulturavdelinga sitt arbeid. Det arbeides nå med å få til et tettere samarbeid med det nettverket av skoler og personer som "Fysisk aktivitet og kosthold i skolen" (Utdanningsdirektoratet) har her i fylket. For å sikre samordning også på fylkesplan, vil det i 2006 gå ut en fellesinvitasjon om å delta i henholdsvis "Fysisk aktivitet og kosthold i skolen" og "Matglede og matmangfald i skulen". Satsingen vil fremdeles være forankret i Samhandlingsarenaen.