Trondheim kommune Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim Årsregnskap 2013

Transkript

1 Årsregnskap 213

2 Trondheim kommune, mars 214. Design: JJ Design AS. Foto: Carl-Erik Eriksson

3 1 Innledning 1.1 Om regnskapsavleggelsen Årsoppgjørsdokumentene Årsoppgjørsdokumentene for Trondheim kommune består av 3 deler: Årsregnskapet (dette dokumentet) Dokumentet inneholder drifts-, investerings- og balanseregnskap og noter i henhold til god kommunal regnskapsskikk. Trondheim kommune legger også inn revisjonsberetningen som en del av dokumentet når denne er mottatt fra revisor. Årsrapporten (årsberetningen) Dokumentet inneholder rådmannen sin redegjørelse for kommunens økonomiske utvikling og status, spesielt om de forhold som påvirker kommunens regnskapsresultat og finansielle stilling. Årsberetning for finansområdet i hht kommunens finansreglement Dokumentet omhandler en rapportering om utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året vedrørende kommunens finansielle aktiva og passiva. Der det er nødvendig er det gitt henvisninger mellom de enkelte dokumentene for utfyllende opplysninger. Dokumentene samt egen årsoppgjørssak for bystyret er de offisielle årsoppgjørsdokumentene for Trondheim kommune Om behandlingen av årsregnskapet og årsberetningen Trondheim kommune avlegger årsregnskap etter kommuneloven 48 og bestemmelser i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) av nr. 24. Det følger av 1 forskrift om årsregnskap og årsberetning at årsregnskapet skal være avlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Tidsperioden mellom 1.1. og er svært kort. Trondheim kommune er en stor og kompleks organisasjon. Avleggelse av regnskapet så tidlig som den medfører derfor risiko for feil. For å redusere denne risikoen har Trondheim kommune tidligere hatt en rutine der det parallelt med revisors gjennomgang av regnskapet også foretas egen kvalitetssikring av problemstillinger i regnskapet også etter Fra og med regnskapsåret 212 har Trondheim kommune endret praksis slik at regnskapet ikke avlegges før dette har en slik materiell kvalitet at dette kan anses som endelig. Som en følge av dette skjer regnskapsavleggelsen for 213 den , 5 dager etter den formelle fristen. Hvis det avdekkes feil eller mangler ved regnskapet, har Trondheim kommune hatt som praksis å korrigere regnskapet. Dette ut i fra en målsetting om at regnskapet som framlegges til politisk behandling skal være så riktig som mulig. Det er også et poeng at økonomiske data som rapporteres til KOSTRA skal være så korrekte som mulig. I forhold til KOSTRA kan rapporterte data korrigeres fram til Endringen i praksis fra og med regnskapsåret 212 innebærer at terskelen for å gjøre endringer i regnskapet etter at det er framlagt er mye høyere enn tidligere. Unntaket er interne omposteringer for å få frem korrekte data til KOSTRA som ikke påvirker tallene i det fremlagte offisielle regnskapet for Trondheim kommune. Årsrapporten skal avgis innen Revisjonsberetningen fra Trondheim kommunerevisjon skal foreligge innen ÅRSREGNSKAP 213 3

4 4 ÅRSREGNSKAP 213 Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret senest 6 måneder etter regnskapsårets slutt, dvs. innen Før behandling i kommunestyret skal årsregnskapet behandles i kontrollkomiteen Rapportering av regnskap til KOSTRA Bevilgningsregnskapet (drifts- og investeringsregnskapet) og balanseregnskapet skal rapporteres elektronisk til Statistisk sentralbyrå innen Det jobbes med innsending av denne rapporten den Det er likevel slik at tall kan korrigeres frem til siste frist. Korrigerte tall skal rapporteres innen Rapportering av regnskap til Oslo Børs Fordi Trondheim kommune har obligasjonslån har kommunen også rapporteringsplikt til Oslo Børs. Kommunen skal foreta finansiell rapportering til Oslo Børs så snart regnskapet foreligger, i praksis pr , med rapportering av endelige tall innen Rapportering til Oslo Børs for 213 blir foretatt Merknader til regnskapsavleggelsen for 213 I tråd med den tilpasningen av praksis som kommunen har gjort med virkning fra og med regnskapsåret 212 ble avleggelse av regnskapet forskjøvet fra til Et fullstendig regnskap for 213 i kommunelovens forstand foreligger derfor først Når det gjelder materielle forhold og hendelser for øvrig av betydning for regnskapet for 213 viser vi til note 2 Vesentlige transaksjoner. Trondheim,

5 ÅRSREGNSKAP 213 Innhold 1 Innledning 3 Del 1 7 Driftsregnskapet for 213 Del 2 11 Investeringsregnskapet for 213 Del 3 15 Balanseregnskapet for 213 Del 4 17 Noter til regnskapet for 213 Note 1 18 Regnskapsprinsipper Note 2 2 Vesentlige transaksjoner og andre forhold Note 3 22 Spesifikasjon av endring i arbeidskapitalen Note 4 23 Spesifikasjon av kapitalkonto (259.9) Note 5 24 Organisasjonskart Note 6 26 Pensjon (F 5 nr 2) Note 7 28 Garantier Note 8 31 Kortsiktige fordringer, kortsiktig gjeld og mellomværende med egne foretak Note 9 32 Aksjer og andeler pr Bykassen Note 1 34 Fond Note Avgiftsbalansen for tjenestene vann, avløp, renovasjon, feiing og slam, regnskapet for 213 Note 12 Selvkostfeltene byggesaksbehandling, 1 del planbehandling og oppmålingsarbeider etter matrikkelloven, regnskapet for

6 6 ÅRSREGNSKAP 213 Note 13 4 Spesifikasjon av investeringsregnskapet delregnskaper Note Liste over investeringsprosjekter med sum over 15 millioner siste 2 år Note Anleggsmidler og avskrivninger Note Minimumsavdrag Note Lånegjeld Note 18 5 Trondheim kommunes kraftfond (TKK) Drifts- og balanseregnskap med tilhørende noter Note 18A 5 Drifts- og balanseregnskap Note 18B 54 Aksjer og andeler i TKK Note 18C 58 Finansielle omløpsmidler. Obligasjoner og sertifikater Note 18D 61 Finansielle omløpsmidler. Aksjer og andeler Note Interkommunale samarbeid Note Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS - interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA) Note Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS - Sør-Trøndelag 11-sentral Note 2 71 Hendelser etter balansedagen, rettssaker pr med mulige forpliktelser/tap for Trondheim kommune Note 21 Interkommunale selskaper 73

7 ÅRSREGNSKAP 213 Del 1 Driftsregnskapet for 213 Obligatoriske oversikter Innhold: Økonomisk oversikt driftsregnskapet Regnskapsskjema 1 A Regnskapsskjema 1 B 7

8 8 ÅRSREGNSKAP Driftsregnskapet Økonomisk oversikt drift Alle tall i hele millioner (1..) kroner Regnskapspost (Kostra-art) Brukerbetalinger Note (6:619) Regnskap i år Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap i fjor Andre salgs- & leieinntekt (62:669) Overfør. med krav motytelse (7:789) Rammetilskudd (8:89) Andre statlige overføringer(81:829) Inntekts- og formueskatt (87:873) Andre overføringer (83:869;88:899) Eiendomsskatt Kjøp inng komm tjpr(1:159;17:285) Kjøp erstatn komm tj.prod (3:399) (874:876) Andre dir/indir. skatter (877:879) * Sum Driftsinntekter Lønnsutgifter Sum(L3:L11) (1:89;16:169) Sosiale utgifter (9:99) Overføringer (4:499) Avskrivninger (59:599) Fordelte utgifter 6 15 (29x,69x,79x) * Sum driftsutgifter Sum(L14:L2) ** Brutto Driftsresultat L12-L Renteinntekter og utbytte (9:98) Gevinst finansielle instrum. (99) Mottatte avdrag på utlån (92:928) * Sum ekst. finansinnt. Sum(L24:L26) Renteutg. og låneomkostn. (5:58) Tap finansielle instrum. Avdrag på lån Utlån (59) (51:519) 16 (52:528) * Sum ekst. finansutg. Sum(L28:L31) ** Res eksterne finanstrans. Motpost avskrivninger *** Netto driftsreultat L27-L32 (99:999) L23+L34+L Disp tidl års mindreforbruk (93:939) Bruk av disposisjonsfond (94:947) Bruk av bundne fond (95:959) Bruk av likviditetsreserve (96:969) 1 * Sum bruk av avset. Sum(L38:L41) Overført til invest.regn. (57:579) Dekn. tidl. års RM merforbr(53:539) Avsetn. disposisjonsfond (54:547) Avsetninger bundne fond (55:559) Avsetninger likv.reserven (56:569) * Sum avsetninger Sum(L44:L48) RM mer-/mindreforbruk Negativt resultat = mindreforbruk Positivt resultat = merforbruk

9 1.2 Regnskapsskjema 1A - Driftsregnskapet ÅRSREGNSKAP 213 Alle tall i hele millioner (1..) kroner Regnskap i år Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap i fjor Skatt på inntekt og formue (87:873) Ordinært rammetilskudd Regnskapspost (Kostra-art) Skatt på eiendom (8:89) (874:876) Andre direkte/indir skatter (877:879) Andre gen. statstilskudd (81:829) Sum frie disponible innt. Sum(L1:L5) Note Renteinntekter og utbytte (9:98) Gevinst finansielle instrum (99) Renteutg, prov, and fin.utg (5:58) Tap finansielle instrum Til ubundne avsetn (54:547+56:569) Til bundne avsetninger (55:559) Bruk tidl.års RM min.forb (93:939) Bruk ubundne avsetn(94:947+96:969) Bruk av bundne avsetninger (95:959) Avdrag på lån (59) (51:519) Netto finansinnt/-utg Sum(L7:L11) Til dekn tidl.år RM merforb(53:539) Netto avsetninger Sum(L13:L18) Overført til invest.regn (57:579) Til fordeling drift (L6+L12+L19+L2) Sum fordelt til drift (skjema 1B) Regnmessig mer-/mindreforbr. L22+L Negativt resultat = mindreforbruk Positivt resultat = merforbruk 9

10 1 ÅRSREGNSKAP Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet Alle tall i hele millioner (1..) kroner Tekst Regnskap/ 213 Rev. budsjett/213 Vedtatt budsjett/213 Regnskap/ 212 Sum fordelt til drift (skjema 1B) Skoler Barnehager B&f tjenester Botiltak & dagtilbud HO-tjenester eldre Oppfølgingstj HV Forv.tjenester HV Næring og samfunn Tiltak Innvandrere Kulturformål Idrett og friluftsli Miljøretta tjenester Plan-og bygningstj Tekniske tjenester Eiendomstjenester Rådmann/strategisk/annet Folkev./bystyresekr Interne finansieringstransaksjoner

11 ÅRSREGNSKAP 213 Del 2 Investeringsregnskapet for 213 Obligatoriske oversikter Innhold: Økonomisk oversikt investeringsregnskapet Regnskapsskjema 2 A Regnskapsskjema 2 B 11

12 12 ÅRSREGNSKAP Investeringsregnskapet 2.1 Økonomisk oversikt investeringer Alle tall i hele millioner (1..) kroner Regnskapspost (Kostra-art) Note Salg driftsmidler & eiendom (66:679) Andre salgsinntekter -39 (6:659) Overfør m/krav til motytelse(7:789) Statlige overføringer (81:829) Andre overføringer (83:869;88:899) Renteinntekter og utbytte (9:99) * Sum inntekter Lønnsutgifter Sum(L3:L8) (1:89;16:169) Sosiale utgifter (9:99) Kjøp inng komm tjpr(1:159;17:289) Kjøp erstatn komm tj.prod (3:389) Overføringer Regnskap i år (4:499) Regulert budsjett -57 Opprinnelig budsjett -47 Regnskap i fjor Renteutg. og omkostninger (5:59) Fordelte utgifter * Sum utgifter Sum(L11:L17) Avdrag på lån Utlån (51:519) (52:528) Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidl.års udekket(53:539) 1 Avsetn.ubundne invest.fond (548:549) Avsetn. til bundne fond (55.558) Avsetn. likviditetsreserve (56:569) * Sum finansieringstrans. Sum(L2:L26) ** Finansieringsbehov Bruk av lån L18+L27-L9 (91:919) Mottatte avdrag på utlån (92:928) Salg av aksjer og andeler Bruk av tidl års min.forbr (93:939) Overføringer fra driftsregn(97:979) Bruk av disposisjonsfond (94:947) 1 Bruk av ubundne invest.fond(948:949) Bruk av bundne fond (95:959) Bruk av likviditetsreserve (96:969) * Sum finansiering Udekket/udisponert Sum(L3:L38) (*) Negativt resultat = mindreforbruk (udisponert) Positivt resultat = merforbruk (udekket)

13 2.2 Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet ÅRSREGNSKAP 213 Alle tall i millioner kroner Regnskapspost (Kostra-art) Investeringer anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger (52:529) (51:519) (53: :569) Noter Regnskap i år Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap i fjor 13, * Årets finansieringsbehov Sum(L1:L4) Bruk av lånemidler (91:919) 13 Salg anleggsmidler (66:679)+929 9,15 Tilskudd til investeringer Mottatte avdr utlån (7:789+92:928) Andre inntekter 13 (6:659;9:99) * Sum ekstern finansiering Sum(L7:L11) Overført fra driftsregn. (97:979) Bruk av avsetninger ** Sum finansiering Udekket/udisponert (93:969) Sum(L12:L14) (L5-L15) (*) Negativt resultat = mindreforbruk (udisponert) Positivt resultat = merforbruk (udekket) 13

14 14 ÅRSREGNSKAP Regnskapsskjema 2B - Investeringsregnskapet Alle tall i hele millioner (1..) kroner Regnskap i år Regulert budsjett Opprinnelig budsjett Regnskap i fjor Fra Regnskapsskjema 2A - Investeringsregnskapet: Investeringer anleggsmidler Netto utgift til fordeling Til fordeling Fordelt slik: Avløp Barnehager Foreb./beredskap mot branner/ulykker Friluftsliv Grønt Husholdningsavfall HVS, oms.bolig Idrett Interne tjenester Kirke Kom.boliger Kultur Skoler Ubebygd bolig-/næringsareal Vann Uplassert Veg Sum fordelt

15 ÅRSREGNSKAP 213 Del 3 Balanseregnskapet for Innhold: Hovedoversikt balanse 15

16 16 ÅRSREGNSKAP Balanseregnskapet Alle tall i hele millioner (1..) kroner Regnskapspost (Kostra-art) * Anleggsmidler Noter Kap. 2.2 Regnskap i år Regnskap i fjor Faste eiendommer og anlegg ( ) Utstyr, maskin, trans.midl ( ) Utlån ( ) Aksjer og andeler (2.21) 9,18B Pensjonsmidler (2.2) Kap ( ) D * Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik (2.19) Aksjer og andeler (2.18) Sertifikater (2.12) Obligasjoner (2.11) Kasse, postgiro, bankinnskudd 18C C (2.1) ** Sum eiendeler * Egenkapital Kap Disposisjonsfond ( ) Bundne driftsfond ( ) 1,11, Ubundne investeringsfond ( ) 1, Bundne investeringsfond (2.55) Regn.messig mindreforbruk (2.595) Regn.messig merforbruk (2.59) Udisponert i investeringsregn. (2.596) 1, Udekket i investeringsregn. 1, Kapitalkonto (2.597) (2.599) Endr. regn.prin. påvirker AK dri (2.581) * Langsiktig gjeld Kap. 2.4 Pensjonsforpliktelse (2.4) Ihendehaverobligasjonslån ( ) Sertifikatlån ( ) Andre lån ( ) * Kortsiktig gjeld Kap. 2.3 Kassakredittlån (2.31) Annen kortsiktig gjeld Premieavvik ( ) (2.39) ** Sum egenkapital og gjeld , , Kap Ubrukte lånemidler (2.91) Andre memoriakonti ( ) * Memoriakonti Motkonto for memoriakontiene (2.9999)

17 ÅRSREGNSKAP 213 Del 4 Noter til regnskapet for Innhold: Note 1: Regnskapsprinsipper Note 2: Vesentlige transaksjoner Note 3: Spesifikasjon av endring arbeidskapital Note 4: Spesifikasjon av kapitalkonto Note 5: Organisasjonskart Note 6: Pensjon Note 7: Garantier Note 8: Kortsiktige fordringer og gjeld Note 9: Aksjer og andeler Note 1: Fond Note 11: VARF ote 12: Selvkostområdet byggesaker m.m. N Note 13: Spesifikasjon investeringsregnskapet delregnskaper Note 14: Prosjektliste investeringsregnskapet Note 15: Anleggsmidler Note 16: Minimumsavdrag Note 17: Lånegjeld Note 18: Kraftfondet Note 19: Interkommunale samarbeid Note 2: Hendelser etter balansedagen Note 21: Interkommunale selskaper 17

18 18 ÅRSREGNSKAP 213 Note 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investerings-regnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitets-nivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 5 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jfr kl 5 nr 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld.

19 Vurderingsregler Den finansielle omløpsporteføljen verdivurderes etter to ulike prinsipper, jf forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner 8 og GKRS-notat om klassifisering av finansielle instrumenter som omløps- eller anleggsmidler av Ordinære omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi, dvs etter laveste verdis prinsipp. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler er vurdert til virkelig verdi, og er å anse som et unntak fra hovedregelen. Finansielle investeringer i omløpsobligasjoner, norske aksjefond, utenlandske aksjefond, norske egenkapitalbevis og hedgefond er verdivurdert til virkelig verdi. Fondsobligasjoner, private equity og eiendom er verdivurdert etter laveste verdis prinsipp. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Finansielle anleggsmidler består av anleggsobligasjoner, aksjer og andeler. Anleggsobligasjoner er obligasjoner som er besluttet å holde til forfall. Disse oppføres til pålydende under balanseposten aksjer og andeler. Eventuell over-/underkurs på kjøpstidspunktet oppføres som kortsiktig fordring/gjeld og periodiseres over obligasjonens løpetid. Aksjer og andeler vurderes til kostpris. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Låneomkostninger (gebyrer, provisjoner mv.), samt over- og underkurs er finansutgifter og inntekter. Over- og underkurs periodiseres over lånets løpetid som kortsiktig fordring/gjeld etter samme prinsipp som gjelder for obligasjoner som er besluttet holdt til forfall. Utestående fordringer er vurdert til pålydende verdi med fradrag for forventet tap. Selvkostberegninger Innefor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-214, januar 23. For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Mva-plikt og mva-kompensasjon Kommunen følger reglene mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen mva-kompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. ÅRSREGNSKAP

20 2 ÅRSREGNSKAP 213 Note 2 Vesentlige transaksjoner og andre forhold Vi gjør oppmerksom på følgende poster/transaksjoner som er av en slik karakter at disse bør tas hensyn til ved vurdering av driftsregnskap og balanse: Trondheim kommunale kraftfond (TKK) TKKs regnskapstall inngår som for tidligere år i tallene for Trondheim kommunes årsregnskap for 213. Dette gjelder både for driftsregnskapet og balanseregnskapet. Egne tall for TKK er samlet og spesifisert i egen note. Dessuten framlegges egen rapportering for TKK ihht kommunens finansreglement. Investeringsregnskapet Avvik i de økonomiske oversikter mellom regnskapstallene og regulert budsjett vedr investeringsregnskapet skyldes dels transaksjoner vedr Kraftfondets kjøp og salg av anleggsmidler, dels avvik mellom budsjettert nivå og faktisk nivå på investeringsutgiftene for 213. Bruk av lån Hovedregelen for regnskapsføring av bruk av lån til investeringsformål er at budsjettert beløp skal regnskapsføres så langt investeringsregnskapet har behov for dette, men ikke ut over budsjettert beløp. Dette utgangspunktet begrenses likevel av udisponerte lånemidler. Det er ikke anledning til å regnskapsføre mer som bruk av lån enn det kommunen faktisk har i udisponerte lånemidler. I en situasjon der rådmannen har fullmakt fra bystyret til å regulere låneopptaket i tråd med faktisk aktivitetsnivå (jf. ordlyden inntil kr i vedtaket), vil en slik regulering også få konsekvenser for inntektsføring av bruk av lån i investerings regnskapet. Bruk av lån i investeringsregnskapet for 213 er satt til det nivå som er tilstrekkelig til å sikre full finansiering av aktivitetene i investeringsregnskapet for 213. Ubrukte lånemidler pr er etter denne disponeringen ca 82 millioner kroner. Momskompensasjon 213 er siste året hvor mva-kompensasjon vedr investering posteres på drift, for så å overføres med minimum 8% til investering. Det foreligger også et økende press for overføring av kompensasjon til investeringsprosjekter. Dette har også sammenheng med behov for å kjenne den eksakte kostnaden på investeringsprosjekter som skal betales av andre. Videreutlån - startlån Trondheim kommune har pr en utlånsportefølje knyttet til videreformidling av Husbankmidler (startlån) på ca 1,2 milliarder kroner. I investeringsregnskapet regnskapsføres både avdrag Trondheim kommune betaler på sin gjeld til Husbanken og de avdragene som låntakerne betaler til Trondheim kommune. I tillegg til ordinære avdrag mottar Trondheim kommune også betydelige beløp knyttet til innfrielser av slike lån. Vi velger å legge til grunn et prinsipp om at en krone inn i avdrag skal være lik en krone ut i avdrag slik at det kun er i de tilfellene det oppstår en reell underdekning at avviket må finansieres av andre kilder.

21 Vi ønsker å unngå overføring fra drift til investering for å finansiere denne utgiften av flere grunner. En slik finansiering vil skape ubalanse mellom innlån og utlån på ordningen. Samtidig innebærer overføringen av disse midlene en permanent overføring til investerings-regnskapet. Disse midlene kan med dagens regelverk ikke tilbakeføres til driftsregnskapet. Midlene kan i praksis heller ikke brukes til noe annet enn å betale gjeld. Driftsregnskapet Pensjon Spesielle regler for behandling av pensjonsutgiftene i kommuneregnskapet gjør at det er et vesentlig avvik mellom kommunens faktiske utgift til pensjonspremie og den premien som belastes driftsregnskapet. Følgende oversikt viser forskjellen siste 5 år: Tall i millioner (1..) kroner Tekst Balanseført premieavvik, akkumulert inkl aga Se note 6 for mer informasjon om pensjon. Anordning En utfordring i forhold til årsoppgjøret er om inntekter og utgifter er korrekt anordnet og om anordningene er fullstendige. Feil her kan relativt raskt gi store utslag i resultatet. Samtidig er antall personer som jobber med regnskapet i årsoppgjøret stort, og transaksjonsvolumet er betydelig. Innenfor de tidsrammene som foreligger er det vanskelig å få noen fullgod oversikt som kan si noe om hvorvidt alt som skal anordnes er anordnet. For 21 ble det foretatt en sentral anordning på 1 millioner kroner knyttet til usikkerhet om anordningenes fullstendighet og riktighet. Denne anordningen ble opprettholdt også i 211. Samtidig ble det i 211 foretatt en sentral anordning på 24 millioner i investerings-regnskapet, på grunn av manglende anordning er. Det er i forbindelse med årsavslutningen for 212 også satt fokus på kravene til anordning i investerings regnskapet, noe som er videreført i 213. Informasjon fra enhetene og tall fra regnskapet indikerer at vi i 213 har oppnådd en høy grad av fullstendighet på anordningene. Samtidig har vi påvist en del forhold knyttet til investeringsregnskapet der det er sannsynlig at deler av utgiftene egentlig skulle ha vært regnskapsført på drift. Dette medfører en usikkerhet i forhold til driftsregnskapet som det må tas hensyn til. Dette knyttes spesielt til anordninger hvor faktura er en internfaktura. Dette er forhold vi i stor grad har fått avvist eller endret. Det er likevel en mangelfull bevissthet i mange ledd om at slike anordninger kan være ensidige og medføre en økning eller reduksjon i resultat for kommunen samlet. Vi har også registrert en del feilføringen hvor det er brukt feil fortegn. Ressurskrevende brukere I regnskapet for 213 er det foretatt en periodisering som, i motsetning til 212, er basert på korrekt antall personer og satser og skal være en mer nøyaktig og høyere anordning av inntekt. Et alt for forsiktig estimat for 212 har medført betydelige ekstrainntekter på 213 som følge av høyere refusjon enn hva vi hadde anordnet på 212. ÅRSREGNSKAP

22 22 ÅRSREGNSKAP 213 Note 3 Spesifikasjon av endring i arbeidskapitalen Endring arbeidskapital basert på bevilgningsregnskapet Kostra-art L2 Inntekter driftsdel (Kto.kl 1) L3 Inntekter investeringsdel (Kto.kl ) Regnskap i år Regnskap i fjor L4 Innbet. eksterne fin.trans (Kto.kl 1) L5 Innbet. eksterne fin.trans (Kto.kl ) L1 Utgifter investeringsdel (Kto.kl ) L11 Utbet. eksterne fin.trans (Kto.kl 1) * L6 Sum anskaffelse av midler L9 Utgifter driftsdel (Kto.kl 1) L12 Utbet. eksterne fin.trans (Kto.kl ) * L13 Sum anvendelse av midler ** L15 Anskaffelse - anvendelse av midler L16 Endring i ubrukte lånemidler *** L17 Endring i arbeidskapital Endring arbeidskapital basert på balanseregnskapet Kostra-art L2 Betalingsmidler (2.1:2.12) L3 Kortsiktige fordringer (2.13:2.19) Regnskap i år Regnskap i fjor Endring * L4 Sum omløpsmidler L6 Kortsiktig gjeld (2.31:2.39) ** L8 Endring arbeidskapital i balanseregn. Kontroll: Endring i arbeidskapital i bevilgningsregnskapet Endring i arbeidskapital i balanseregnskapet Korreksjon pga lånefondet Avvik 2-

23 Note 4 ÅRSREGNSKAP Spesifikasjon av kapitalkonto (259.9) KAPITALKONTO PR KREDITPOSTER I ÅRET Saldo pr ,27 Betalte avdrag på eksterne lån ,99 Aktivering av investeringer ERV ,63 Aktivering av investeringer ,2 Aktivering av investeringer 212 (Tilbakeføring) ,73 Nye utlån til Tr.heim Parkering KF Nye utlån til boligformål Nye utlån til sosialformål/ums 11 5, , ,8 Egenkapitalinnskudd TKP 286 5, Egenkapitalinnskudd KLP , Kjøp av aksjer og andeler Anleggsobligasjoner Kraftfondet , , Anleggsobligasjoner Kraftfondet-Kollfond , Anleggsobligasjoner Kraftfondet-Kultfond , Anleggsobligasjoner Kraftfondet-Nærfond , ,44 DEBETPOSTER I ÅRET Mottatte avdrag på boliglån ,61 Mottatte avdrag på sosiallån/ums ,47 Avdrag Nidarøhallen - LF , Avdrag Trondheim havn - LF 89 74, Avdrag fra Tr.heim Pirbad , Avdrag lån fra fra Tr.heim Kino AS 1 9, Avdrag lån fra Trondheim Parkering KF , Avdrag lån fra Pro Venture Seed Avdrag lån fra Munkvollh BL Bruk av lånemidler Avskrevet etableringslån , , , ,5 Anleggsobligasjoner Kraftfondet , Netto pensj.forpliktelse KLP , Netto pensj.forpliktelse SPK , Netto pensj.forpliktelse TKP , Arb.giver avgift - Netto pensj.forpliktelse KLP , Arb.giver avgift - Netto pensj.forpliktelse SPK , Arb.giver avgift - Netto pensj.forpliktelse TKP Saldo pr , , ,44