Knutepunkt for mange eller tullball for færre 30 ÅR 30 ÅR. Grøntareal til topps side meter å bade i side 50. Må ut av dvalen side 16.

Transkript

1 B NORGES STØRSTE UAVHENGIGE BYGGEMAGASIN NR GFAKTA YG 30 ÅR B «Byggfa kta byr på interess ante em ner som en gasjerer.» Ben GFAKTA YG dek Maa rtmann daglig le der, Bun -Moe, debygg 30 ÅR Knutepunkt for mange eller tullball for færre side 8 Må ut av dvalen side 16 Grøntareal til topps side meter å bade i side 50

2 Vi gjør en befaring for omtekking av taket ditt - uten forpliktelser!

3 Kunsten å ha kvalitetstid på jobben FORD TRANSIT CUSTOM Den setter en ny standard. For både effektivitet, lasteplass, drivstoffsøkonomi og komfort. Med utstyr som du ellers bare finner på personbiler som filskiftevarsler, ryggekamera, navigasjon, SYNC med nødhjelpsassistanse, automatisk klimaanlegg Og utstyr du knapt har sett maken til, som nedfellbart takstativ. En bil som senker driftskostnadene, øker produktiviteten og gjør arbeidstid til ren kvalitetstid. Valgfrie teknologier og utstyr for kr 7.000,- Uten tillegg i prisen inkl. MVA Fra kr ,- eks. MVA, frakt og levering. CO 2 -utslipp fra g/km (2.2 TDCi, 100 HK 2.2 TDCi, 155 HK). Blandet drivstofforbruk fra 0,63 0,7/mil (2.2 TDCi, 100 HK 2.2 TDCi, 155 HK).

4 Vibroplater Betongutstyr Mørtel-gysepumper Betongsprøyter Staver og omformere Gulvslipemaskiner besøk oss på: stand nr. B16

5 Byggfakta Docu AS Værftsgaten 7, Postboks 1024, 1510 Moss Telefon sentralbord: Ansvarlig redaktør Pål Engeseth, ple@byggfakta.no Redaktør Geir Hasle, gha@byggfakta.no Journalist Tore Kubberød, tku@byggfakta.no Teamleder Merethe Brattsti Songli, mbr@byggfakta.no Seniorkonsulent Solveig Storlien, sgs@byggfakta.no Markedskonsulent Anita Sohlman Lund, asl@byggfakta.no E-postadresse: Adminstrasjon; post@byggfaktamedia.no Annonser; annonse@byggfaktamedia.no Abonnement; abo@byggfaktamedia.no Internett-adresse: Årsabonnement: I Norge: kr. 745,-. Utenfor Norge: kr. 895,-. Løssalg eksl. porto: kr. 79,- Produksjon og layout: Svenska Media Docu AB, tlf Trykk: V-TAB Vimmerby. ISSN X (trykt utg.) ISSN (online) 30. årgang. Utgiver: Byggfakta DOCU AS. Organisasjonsnummer: NO MVA. Forsidefoto: Shutterstock Leder Mai 2015 Hodejakten starter nå Nasjonalmuseet, Regjeringskvartalet, Campus Ås og Munchmuseet er bare noen få av pågående byggeprosjekter i Statsbygg-systemet. For tiden håndterer kjempeaktøren rundt 130 små og store bygg. Og dette er altså bare Statsbygg. Til dette trengs det folk, masse folk. Fagutdannede og ingeniører. Nasjonalmuseet alene vil få behov for tusen hoder om kort tid. I dag er de 120. Samtidig mister mange ingeniører jobben i oljeindustrien. Ja, du ser hvor jeg vil? Ok, ikke alle derfra kan uten videre plasseres i byggeprosjekter, men mange kan det. Slik er det gjerne med konjunkturer. Det går i sykluser. Her er et eksempel: I 2012 sa en engstelig oljeindustri at den manglet tusenvis ingeniører, 5500 i tallet. Nesten like mange trengtes i bygg og anlegg. For oljeansatte ble de nærmeste årene helt annerledes, og sjokkerende, enn de hadde tenkt seg, mens byggeriet ber om flere. Sånn er det: Når en dør lukkes igjen, åpnes en annen. For eksempel har Vegvesenet begynt å snappe ingeniører som AS Olje ikke lenger vil ha. Rekrutteringsfolk kan plukke fra øverste hylle. Fra Byggenæringens Landsforening og Entreprenørforeningen-Bygg og Anlegg meldes det om stort framtidig behov for fagarbeidere, fagskoleutdannede og ganske særlig ingeniører. Om det må utdannes stadig flere til bygg og anlegg, ja, åpenbart. Men på kortere sikt gjør byggeriet antagelig lurt i å støvsuge personellistene fra oljebasert virksomhet. Det kan neppe bli annet enn vinn-vinn. Tar vi Nav med i oppsummeringen blir det tre dobbeltvinn. La oss håpe det løser seg, slik mange mener. En undersøkelse fagforeningen Tekna gjennomførte i fjor høst viste at tre av fire høyt utdannede oljeingeniører mente de har kunnskap som passer til andre virksomheter. Ikke fullt så mange hadde lyst til å bytte beite, riktignok. Nå kanskje de blir nødt til det. Av olje er de kommet, i bygg skal de bli. Og, hvem vet, kanskje vil de trives der også. GEIR HASLE redaktør OPPLAGSKONTROLLERT Best i byen på LISTVERK over 300 profiler på lager Mandag - fredag 06:00-17:00. Lørdag stengt. Storo: Vitaminv. 5, 0485 Oslo. Abildsø: Enebakkv. 292, 1188 Oslo. Felles: Telefon E-post: post@thaugland.no Proffenes valg i over 100 år! 5

6 8 18 Innhold 8 KNUTEPUNKT FOR FASTE SPALTER: INNSPILL 11 CAMPINGBIL FOR ENØK 44 TALLKNUSERIET 16 BYGGEVAREHANDELEN ER BAKPÅ 58 NYTTEBILEN 18 STORKONTRAKT I HONG KONG 60 SINTEF BYGGFORSK 28 KATEDRAL OG LANDEMERKE 62 PRODUKTNYHETER 30 BREMSER BYGGINGEN 65 PÅ LOVLIG VIS TEMA BYGG: TAK, GLASS OG FASADE 66 AKTIVITETSKALENDEREN TEMA ANLEGG: OSLOS BADEGIGANT RADON OG VANNTETTING Med oss kan du sove trygt over og under Radon og vanntett i et strøk.. Kan sprøytes på 1000m2 på en arbeidsdag.. Gir en hel og sømløs membran.. Ingen skjøter eller sveisinger, samme hvor mange gjennomføringer det er.. Fortsett byggeprosessen straks det er sprøytet.. Vannbasert og Miljøvennlig. Til nybygg og rehabilitering! Noen av våre samarbeidspartnere i Norge er: 6

7 Din totalleverandør på presenningsprodukter Lettpresenning 90 g/m 2, 130 g/m 2, 180 g/m 2 Lagerførende størrelser fra 2x3 m opp til 15x20 m Kun hos O.B.Wiik 10x15-12x18-15x20 PVC- Presenninger 450 g/m 2, 650 g/m 2 Lagervarer: Størrelser fra 2x3 m opp til 8x10 m O.B.Wiik lager presenninger også etter kundens spesifikasjoner Snøseil kjøp eller leie 5,8 x 5,8 m CE merket Bruddlast 14 T Legg ut x antall snøseil med overlapp om kvelden neste dag fjerner du seil og snø på noen minutter. God økonomi! Stillaspresenninger Stillasnett 3,2x20 m 210 g/m 2 3x20 m 70 g/m 2 3,2x20 m 210 g/m 2 flammehemmende 3x100m 110 g/m 2 4x20 m 210 g/m 2 O.B.Wiik ankerstropp > Leiepresenning O.B.Wiik tilbyr leiepresenninger med god kvalitet i mange størrelser til bruk for midlertidige overdekking av varer og utstyr, for eksempel på bygg- og anleggsplasser. Fallsikringsnett og containernett (Tilfredsstiller EN1263-1) Monteres horisontalt eller vertikalt for sikring av personer ved fall fra store høyder kombinert med finmasket nett sikres også verktøy og annet utstyr. Se våre nettsider for mer informasjon og størrelser. O.B.Wiik AS Industriveien 13, 2020 Skedmokorset Telefon: , faks: E-post: obw@obwiik.no O.B.Wiik AS avd. Trondheim Industriveien 75, 7080 Heimdal Telefon: , faks: E-post: obw@obwiik.no

8 Knutepunkt for innbyggere minimum Vi trenger ikke mange byer som ligger tett. Toget bør ikke stoppe dersom det ikke bor rundt mennesker rundt stasjonen, oppfordrer Erling Dokk Holm. Tekst: Tore Kubberød Førsteamanuensis ved Markedshøyskolen i Oslo og forsker ved Arkitekthøyskolen, Erling Dokk Holm, har sterke meninger om knutepunktpolitikken, hvor steder som for eksempel Vestby og Ås langs Østfoldbanen har ambisjoner om å utvikle seg til småbyer. Spørsmålet er hvor store disse knutepunktene skal være. Dersom det ikke bor mennesker i nærheten av togstasjonen, bør ikke toget stoppe der. Dette er Dokk Holms hovedmelding til de som jobber med overordnede retningslinjer. Der heter det at videre utbygging skal skje i nærheten av kollektive knutepunkter. Helt feil strategi, etter hans mening. Får lite igjen Follobanen er tidenes største samferdselsprosjekt i Norge. I tillegg skal det i løpet av få år bygges dobbeltspor til både Fredrikstad og Tønsberg. Det jobbes også med planene for dobbeltspor og firefelts vei til Hønefoss. Vi får lite igjen for disse store investeringene, dersom ikke infrastrukturen korresponderer med byutviklingen. Min skepsis til denne politikken er stor, fordi det 8

9 Erling Dokk Holm mener at vi ikke trenger små byer i både Hønefoss (bildet), Ski, Ås og Vestby. (Ill.: Superunion.) ikke bor så mange mennesker i Norge. Jeg mener at vi ikke trenger små byer i både Hønefoss, Ski, Ås og Vestby. Det er mye bedre at vi satser på Oslo, og at Moss og Drammen blir dobbelt så store, sier Dokk Holm. Han mener det mest lønnsomme innen infrastruktur er å sørge for ny t-banetunnel og ny togtunnel under Oslo. Et annet lønnsomt prosjekt ville vært å forlenge Ellingsrudbanen noen få kilometer til Lørenskog. Der er det plass til nye innbyggere, og dette ville tatt det meste av forventet befolkningsutviklingen i Oslo. Dårlig stasjonsløsning Dokk Holm mener også at ny stasjon på Ski er en dårlig løsning. Selv om Ski stasjon er et prosjekt det er jobbet lenge med så ble løsningen ikke god. Investeringen kaster lite av seg. Den skulle vært større og mer omfattende, og skulle knyttet øst og vest bedre sammen med store næringslokaler og et stort antall boliger. Den store befolkningsøkningen som er forventet i Norge de neste ti årene skal komme uten at biltrafikken øker. Det er en av årsakene til at det nå satses på jernbaneutbygging på Østlandet. En jernbaneutbygging til Hønefoss kunne hatt en effekt, men så lenge det samtidig bygges en firefelts vei vil flere velge bilen. Dermed vil den nye veien være full fra dag én. Dersom målsettingen er at biltrafikken ikke skal øke, kan man ikke fortsette å bygge ut veiene. Fra et jernbaneprosjekt eller man starter arbeidet med en veiutbygging tar det mange år før spaden stikkes i jorda. Mange ønsker å gjøre noe med denne årelange saksbehandlingstiden, hvor sakene skal innom en rekke forskjellige høringsinstanser før en kan sette sluttstrek. Varige prosjekter Det går ikke fort, og det kan det heller ikke gjøre. Så store prosjekter får konsekvenser for veldig mange mennesker, og alle bør få si sine meninger. At byggeprosessene tar lang tid skyldes som regel målsettingen om å opprettholde trafikken på strekningen i anleggsperioden. Jeg vil heller ikke si at alle kommentarer som kommer er såkalte innsigelser, men snarere forslag som kan være gode for prosjektet. At prosesser tar tid viser at demokratiet fungerer. Vi lever tross alt ikke i Kina. Planperiodene kan sikkert reduseres noe. Samtidig er det viktig at planene blir best mulig, for det som legges nå av jernbane og veier skal ligge i 300 år, sier Dokk Holm. Ingen kommentar Byggfakta har flere ganger bedt om samferdselsminister Kjetil Solvik Olsens kommentar til Erling Dokk Holms meninger. Men verken statsråden eller hans politiske rådgivere ønsker å kommentere saken. Det er mye bedre at vi satser på Oslo, og at Moss og Drammen blir dobbelt så store, sier Erling Dokk Holm. (Foto: Geir Hasle) 9

10 For en stor del enig med Dokk Holm Vi må snart forstå at vi må bygge ut kollektivløsningene i sammenheng med byog stedsutvikling. Det betyr at jernbane må prioriteres før veier, sier adm. direktør i ROM Eiendom, Petter Eiken. Tekst: Geir Hasle Petter Eiken tror veksten kommer i byer som Drammen, Tønsberg, Moss og Fredrikstad. Her er en skisse fra Moss. (Ill.: Dark arkitekter og Vismo) Eiken sier videre til Byggfakta at vi kan ikke gjøre begge deler, men må våge å bygge gode kollektivløsninger. Noen byer har åpenbart bedre forutsetninger for å vokse enn andre. Det er viktig å bygge videre på dette grunnlaget. Må prioriteres ROM Eiendom har analysert alle potensielle stoppesteder i Inter City-nettverket, og det framkommer tydelig at enkelte steder har bedre vekstbetingelser enn andre. Ski er ett av disse stedene, men det forutsetter en politisk vilje til å fortette og utnytte sentrumsnært areal. Politikerne i Ski synes å ha denne forståelsen. Det samme gjelder Drammen, som bruker befolkningsveksten aktivt til å skape en enda mer attraktiv by. Jeg tror veksten kommer i byer som Drammen, Tønsberg, Moss og Fredrikstad, og at utvikling og kommunikasjonsløsninger må prioriteres der. Et blindspor Eiken mener også at infrastrukturbyggingen i Oslo «selvsagt må fortsette». Dette er viktig både for byen, men også for at nabokommunene skal utvikle seg videre. Mange ønsker flere og bredere veier, men det er et blindspor. Veiene vil alltid fylles opp. Dessuten står personbiler for 43 prosent av CO2-utslippet i all transport i Oslo, og øker. Kollektivtrafikken står for tre prosent. Dette kan ikke fortsette, konstaterer Eiken. Klar for Abels Hus Abels Hus skal miljøklassifiseres som «Excellent» etter Breeam-NOR og energimerkes i klasse A. (Ill.: Narud Stokke Wiig) NCC Construction skal bygge Abels Hus i Trondheim for KLP Eiendom. Prosjektet er fjerde etappe av totalt fem i Teknobyen Trondheim. Abels Hus utvikles som et fleksibelt kontorbygg med svært høy miljøstandard. Bygget skal miljøklassifiseres som «Excellent» etter Breeam-NOR og energimerkes i klasse A. Overlevering vil skje i mars Abels Hus omfatter kvadratmeter brutto, og består av seks etasjer og kjeller for parkering og lager. Kontorlokalene har mulighet for 800 arbeidsplasser. Abels Hus vil blant annet få sedumtak, som absorberer støv og luftforurensing, og reduserer avrenning til overvannsnettet. Samtidig er det positivt for biomangfoldet, fordi det gir et positivt miljø for sommerfugler og fugler. 10

11 Bilen er blant annet utstyrt med gasskomfyr, tv med digitalt bakkenett, trådløst internett og en solid kontorprinter. Campingbil for enøk Å energieffektivisere 37 bygg i en og samme kommune krever god logistikk og fleksibilitet av entreprenørene. For GKs byggautomasjonsavdeling i Bodø ble løsningen å parkere hjemmet ved jobben. Tekst: Magnus Brattset Drabløs Marius Aleksander Johnsen forteller at det har ikke vært noe hærverk på bilen, men noen hadde nappet ut strømledningen en dag. Sammen med Martin Strand Ellingsen har han parkert en Mercedes Rimor bobil rett utenfor Parken ungdomsskole i Narvik. Vi kaller den for «Rigmor», gliser Johnsen. Stor jobb for GK Narvik kommune skal bli nesten 40 prosent mer energieffektiv i løpet av de neste ni årene. Det har GK Norge garantert gjennom en energisparekontrakt. Kontrakten er nå i fase 2, hvor 177 tiltak skal gjennomføres. Med alle tiltak på plass, skal Narvik ha redusert sitt samlede energibruk med åtte GWh i året. Dette er en stor jobb for GK, og det krever at flere avdelinger samarbeider for å få på plass alle de 177 smarte løsningene. Derfor skal byggautomasjonsavdelingen i Bodø bidra. Trives i bobil I vårt langstrakte land er det ofte lange avstander. Ikke minst i Nord-Norge er dette en realitet, også innenfor kommunegrensene. Den smarte løsningen ble å skaffe seg en egen bobil som kan parkeres rett utenfor arbeidsstedet. I utgangspunktet var kanskje ikke bobil det mest populære alternativet. Vi diskuterte leilighet, leie hus, hybler og flere alternativer. Men når bobilen var på plass og etter omtrent hele avdelingen hadde hatt en finger med i installeringen av fasilitetene virker det som gutta trives godt i bobilen, sier prosjektingeniør i GK, Snorre Kantun. Det er utfordrende med mange gamle automasjonstavler, forteller Marius Aleksander Johnsen. Det er ofte trangt om plassen i de fleste bobiler, og «Rigmor» er i tillegg ikke av de største. Det gjør ikke så mye for Martin og Marius, ettersom de tilbringer det meste av tiden på jobb. Vi tilbringer ikke så mye tid i bobilen. Det blir lunsj, middag og rett i seng etter arbeid, sier Marius. Det er ikke plass til flere der inne, det holder med to. I utgangspunktet var kanskje ikke bobil det mest populære alternativet. Vi diskuterte leilighet, leie hus, hybler og flere alternativer 11

12 På papir På nett på hugget

13 GFAKTA YG 30 ÅR R Å B 1 5 BY R Å GFAKTA G Y 30 ÅR 19 FAKTA G G FAKTA G G 5 BY B 5 01 Fotos: Geir Hasle R Å

14 Fauske Eiendom KF mener at samhandlingen i byggeprosjekter er sikret. (Foto: Bård Gudim) Samhandling for alle bygg Fauske Kommune og Fauske Eiendom KF satser på samhandling, og har valgt en leverandør for alle framtidige byggeprosjekter. Fauske Eiendom KF er et kommunalt foretak som tar vare på kommunens interesser innen eiendomsforvaltning. Foretaket har ansvaret for både små og store byggeprosjekter, samt forvaltning, vedlikehold og rehabilitering av nye bygg med budsjetter på alt fra små prosjekt til større opp til 400 millioner. JOINT Collaboration vant en anbudskonkurranse, der i alt tre ulike tilbydere ble evaluert. Trond Heimtun, leder for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) i Fauske Eiendom KF, er godt fornøyd med valget. For oss er det viktig at både store og små prosjekter har en oversiktlig prosess, god arbeidsflyt og sporbarhet. Dette tilrettelegger INTERAXO for. Uten et godt samhandlingsverktøy er faren stor for at viktig informasjon ikke når alle parter. Det kan føre til avvik og overskridelser av budsjett. Nå er vi sikret et svært brukervennlig verktøy med full juridisk sporbarhet og historikk, sier Heimtun. Første prosjekt ut for Fauske Eiendom KF er av betydelig størrelse, med bygg av storskole for nesten 1000 elever. Samhandlingsløsningen skal implementeres for å sikre kontroll og sporbarhet i prosjektet, et godt samarbeid og oversikt over alle bestillinger og samarbeidspartnere. Bransjekrim Tekst: Pål Engeseth Steinbryteren heter den nyeste krimromanen fra byggebransjen i Oslo, skrevet av NRK-mannen Per Erik Borge, som har skrevet både romaner og sakprosa også tidligere. I kriminalromanen «Steinbryteren» henter Borge handling fra innsiden av Oslo rådhus og maktens korridorer. Romanen løfter en rekke aktuelle problemstillinger. Vi får innblikk i korrupsjon, svart arbeid og smøring. Ukultur, maktmisbruk, spisse albuer og mord får også del i en historie knyttet til Oslo rådhus, Oslo kommunes prosjektavdeling, eiendomsavdeling og finansavdeling. Det er blitt en god krimroman. En mann blir funnet hengende i klokketårnet i Oslo rådhus. Den døde er prosjektdirektør for det nye hovedbiblioteket som bygges i Bjørvika. Tre av Rådhusets ansatte som arbeider med byutviklingsprosjekter, får tak i hemmeligstemplede dokumenter som antyder økonomisk kriminalitet rundt byggingen av biblioteket. De varsler internt, men saken blir henlagt. «Steinbryteren» handler også om et Oslo i forvandling og den langvarige striden om hva slags by landets hovedstad skal være, og hvordan den skal se ut. 14

15 Norskprodusert aluminiumstillas Rammestillas 15,30m x 6,0m (ca 92 kvm) Tilbudspris kun ,- Rammestillas 18,35m x 6,0m (ca 110 kvm) Tilbudspris kun ,- Verdens raskeste! Arbeidshøyde 7 m Arbeidshøyde 7 m Gavlevegg, norskprodusert aluminiumstillas, rammestillas 9,2m x 8,1m Tilbudspris kun ,- Montering Utleie Produksjon og salg Habitat og teltløsninger Frakt og mva. kommer i tillegg. Forbehold om prisendringer. Ring for nærmere informasjon. post@stillasgruppen.com

16 Hvis ikke norsk byggevarehandel forbereder seg på netthandel, vil det endre markedet ganske mye, sier Kjuus Johanne Kjuus i Virke. (Foto: Caroline Roka) 16

17 Byggevarehandelen er bakpå og treg Hva gjør norsk byggevarehandel den dagen en utenlandsk storaktør etablerer seg med netthandel i Norge? Virke og en dansk framtidsforsker retter spørsmålet til en bransje som har en lang vei å gå. Tekst: Geir Hasle Hvis du lurer på hva som vil skje i byggevarebransjen, og hvilke utfordringer den vil møte, bør du spørre seniorforsker Anders Bjerre og fagsjef Handel Johanne Kjuus, henholdsvis fra Instituttet for Fremtidsforskning i København og Hovedorganisasjonen Virke. De stiller et ubehagelig borende spørsmål til norsk byggevarehandel og -industri: «Er din virksomhet klar?» Alle med overlevelsesinstinktet i orden gjør klokt i å forholde seg til spørsmålet. Liten og umoden I følge Virkes ehandelsbarometer handlet nordmenn på nett totalt for 69 milliarder kroner i fjor. Varer sto for 40 prosent av dette. Byggevarehandelen er nede på usle fire (4) prosent. Verst er det i forbrukermarkedet, noe bedre på proffsiden. Betyr dette at byggevarehandelen mildest talt har et stort potensiale, Kjuus? Ja, definitivt. Og tallene forteller oss at byggevarer på nett er en liten og umoden virksomhet. Foreløpig, vil jeg understreke. Det er et drøyt stykke opp til aktører innen tekstil, elektro, sportsartikler og kosmetikk, som har møtt nye tider med iver og glød. Bildet er likevel ikke svart-hvitt. Fortsatt er det slik at fire av ti klesbutikker ennå ikke tilbyr nettkjøp. Byggevarehandelen befinner seg på jumboplass, men Coop kommer etter sigende med nettbutikk i løpet av våren. Det meste handler om å skape lojalitet gjennom hele kjøpsopplevelsen. Utbredt nettresearch Johanne Kjuus trenger ikke særlige oppfordringer for å beskrive nettinnsatsen i bransjen som bakpå og treg. Så langt har man stort sett nøyd seg med å presentere produkter på nettsiden, i håp om påfølgende salg i butikk. De fleste er nok enig i at forbrukerne trenger mer råd og veiledning for å handle byggevarer enn en genser. Ni av ti gjør research på nettet før de drar av gårde til byggvarebutikken. Kan det være at netthandel rett og slett egner seg dårligere i denne bransjen? På noen områder, ja, for eksempel planker og andre ting man helst vil ta nærmere i øyesyn før betaling. Men butikkene har store mengder nettvennlige artikler også, slik som verktøy og maling. Spørsmålet om nett eller ikke er egentlig irrelevant, for det er bare et tidsspørsmål før større, internasjonale byggevareaktører kommer til Norge med digitalt basert handel. Her er det snakk om når det skjer, ikke om. For andre bransjer er dette allerede en realitet. Hvis ikke byggevarehandelen forbereder seg på netthandel, vil markedet i Norge endre seg ganske mye, sier Kjuus. Komponentbyggeriet Framtidsforsker Anders Bjerre ved Instituttet for Fremtidsforskning i København er forundret over norsk byggevarehandels tilbakeholdenhet på netthandel. Han er særlig opptatt av netthandelens muligheter på innholdssiden i framtidens byggeri. Blant annet peker han på 3D-print, som gir en rekke uante muligheter for totalt spesialtilpassede komponenter. Dette åpner for individualisering på et helt annet nivå enn i dag, både ved nybygg og reparasjon, der mange komponenter kan spesialproduseres enkelt, presist og tilpasset. Det kan godt være at spesialkomponenten koster mer å produsere, men det spares avanse på kanskje tre, fire, fem komponenter. Dessuten vil mye avhenge av hvor gode og hurtige logistikkløsninger bransjen kan oppdrive, sier Bjerre, og legger til at kjøkkenleverandørene har kommet langt på dette området, mens byggevarehandelen ligger langt tilbake. Videre; i framtiden vil vi for alvor skjønne hva som ligger i begrepet «smarthus». Bjerre spår at nær sagt alle deler av huset vil inneholde IT som både kommuniserer seg imellom og til oss. I framtidens byggevarer vil sensorer fortelle oss om fukt og lekkasjer, om vinduet bør skiftes ut, ja, i prinsippet alt mulig. Smarthuskomponenter stiller nye kompetansekrav, både til produsenter, forhandlere og brukere. Vi vil se at komponentprodusenter blir nesten like mye kursog konsulentvirksomheter, sier Bjerre. I framtidens byggevarer vil sensorer fortelle oss om fukt og lekkasjer, om vinduet bør skiftes ut, ja, i prinsippet alt mulig, sier Anders Bjerre. 17

18 Rørene som skal leveres, tilsvarer avstanden Drammen-Asker. Storkontrakt i Hong Kong Vi er blant selskapene i verden som leverer ventilasjonsrør med høyest duk-kvalitet Drammensbaserte Protan har sikret seg ny kontrakt. 20 kilometer ventilasjonsrør skal leveres fra Norge til Hong Kong. Ikke det minste rart at adm. direktør i Protan, Erik Øyno, er veldig fornøyd med å ha dratt seieren hjem. Konkurransen er tøff, og er vi dyktige vinner vi flere slike kontrakter i året. Det at vi allerede har landet en så stor kontrakt er gledelig. Nå ser vi frem til å levere ventilasjon til den storstilte infrastruktursatsningen i Hong Kong. Ventilasjonsrørene Protan leverer, kalt Ventiflex, brukes i anleggsperioden for å sikre god luftkvalitet under arbeid med eksempelvis tunneler. Hong Kong-kontrakten innebærer leveranse av meter rør, med 2,5 meter i diameter. Det tilsvarer avstanden mellom Drammen og Asker. Avgjørende kvalitet Kontrakten i Hong Kong har en verdi på rundt 3,5 millioner kroner, og inngår i de to Hong Kong-prosjektene Liantang og Tuen Mun. Rolf Gunnar Halvorsen, Technical Sales Manager i Protan var ansvarlig for å sikre kontrakten i Hong Kong. Han mener det ikke er tilfeldig at nettopp Protan vant. Vi er blant selskapene i verden som leverer ventilasjonsrør med høyest duk-kvalitet. Det har vi merket er viktig for entreprenører, og det er derfor vi vinner slike kontrakter. Dersom rørene ikke fungerer, stopper alt arbeid. Da er det mer lønnsomt å kjøpe kvalitet, enn å gamble og ende opp med å måtte betale for store forsinkelser, sier Halvorsen. Ventilasjonsrør står for rundt seks prosent av Protans årlige omsetning, tilsvarende rundt 70 millioner kroner. Drammen Hong Kong Ventilasjonsrørene Ventiflex er et produkt som har blitt videreutviklet fra Protans kjernevirksomhet; produksjon av takbelegg. Den PVC-belagte duken rørene lages av, produseres i Drammen før rørene sveises sammen på Protans fabrikk i Nesbyen. Totalt skal hele ni 40-fots containere, med omtrent 2500 meter ventilasjonsrør i hver, sendes fra Norge til Hong Kong innen Den første containeren er underveis, og vi sender også noe med fly ettersom arbeidet allerede er godt i gang, sier Halvorsen. 18

19 Luftslott ble isslott Dette er verken sirkus eller nattklubb, men det nye konserthuset i polske Szczecin. Det er oppført på den bombeherjede tomten fra krigens dager. Tekst: Geir Hasle Den italiensk-spanske arkitektduoen Barozzi og Veiga har tegnet det oppsiktsvekkende Szczecin Philharmonic Concert Hall, og ikke alle er like begeistret. Blant annet har noen av byens egne arkitekter brukt tid på å «snakke ned» resultatet. De forutgående diskusjoner og krangler tok uvanlig mange år, selv til kulturbygg å være. Men konserthus ble det, og bygningen er allerede døpt «Isslottet». Andre assosierer til Hanseat-byenes rekker med spisse saltak, eller til og med orgelpiper. De kvadratmeterne ligger i umiddelbar nærhet til skipsverft og industri. Og arkitektenes hensikt var å skape en åpenbar kontrast til dette ved å lage en gjennomskinnelig glassfasade. Deres forslag vant arkitektkonkurransen for åtte år siden med sin «fragmenterte, urbane profil», som det het. Nytt og hvitt på utbombet tomt, der også det gamle konserthuset lå. Universalrekkverk Weland universalrekkverk lagerføres både i barnesikker og industriutførelse. Finnes i standardlengdene 2000,1500,1000,700,400 samt hjørneseksjon på 400x400mm, noe som gjør at de enkelt kan kombineres til ønsket totallengde. Også sparkelister lagerføres. Rekkverket produseres i store serier med rasjonelle metoder som gjør dette til ett svært prisgunstig rekkverk. Weland A/S Postboks Skedsmokorset Tlf Fax weland@weland.no

20 Bygningsintegrerte solceller for Norge Bygningsintegrerte solceller, også kalt bygningsintegrerte fotovoltaiske (BIPV) systemer, er en av de lovende løsningene for framtidens bygg. BIPV-systemene erstatter den ytre delen av bygningskroppens værbeskyttelse, og fungerer både som en klimaskjerm og strømgenerator som utnytter solstrålingen. Dermed kan BIPV føre til besparelser i både materialer og arbeidskraft, i tillegg til elektrisitetsbesparelsene. Slagregntesting av BIPV i laboratoriet. De fargede ellipsene viser lekkasjepunkter fra over- og undersiden av taket. (Kilde: SINTEF og NTNU) Et nyoppstartet forskningsprosjekt, «Bygningsintegrerte solceller for Norge» (BIPV Norway), skal i følge pressemelding fra SINTEF identifisere og utvikle robuste BIPV-løsninger for Norge og framskaffe en vitenskapelig basert kunnskapsbase for framtidig utvikling av nye materialer, komponenter og løsninger som kan skreddersys for det norske klimaet og solinnstrålingsbetingelsene. Nøkkelaktiviteter To PhD-kandidater vil arbeide med fokus på eksperimentelle laboratorieundersøkelser av BIPV-systemer med hensyn til bestandighet og robusthet, og avansert materialoverflateutvikling for å hindre snø- og isdannelser på BIPV-systemene. Ulike nøkkelaktiviteter for BIPV Norway vil være (WP1) datainnsamling og dokumentasjon, vurdering av systemytelsen, teknisk og arkitektonisk integrasjon, (WP2) utvikle robuste komponenter og løsninger, akselerert aldrings- og bestandighetstesting ved nordisk klimaeksponering, undersøkelser av koblingen mellom estetisk kvalitet og solcellevirkningsgrad, vurdering av miljøpåvirkning og karbon fotavtrykk, (WP3) snø- og iseffekt på solenergiutbyttet, snø- og ispåvirkning på overflaterobusthet og -bestandighet, avansert materialoverflateutvikling for å unngå snø- og isdannelser, (WP4) effekt av diffus og variabel solinnstråling på energiproduksjonen, og avanserte materialer og løsninger for bedre utnyttelse av solstrålingen. Støttes av Norges forskningsråd Prosjektet BIPV Norway med støtte fra Norges forskningsråd, er i oppstartsfasen, og er et samarbeid mellom forskningspartnerne SINTEF Byggforsk, SINTEF Materialer og kjemi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Teknova og Institutt for energiteknikk (IFE), samt bedriftspartnerne Statsbygg, Glass og fasadeforeningen, Omsorgsbygg, Backegruppen, Rambøll, Asplan Viak, NorDan, Isola, Getek Solar og FUSen. MILJØVENNLIG VANNTETT MASSE Umiddelbar effekt. Tilfredsstiller BREEAM NOR emisjonskrav. Du finner R -produktene hos byggevare-, trelast-, rør- og fargehandlere. Mer info: _x_30_TEC7 AQUASTOP7_2015.indd :34:

21 Fundamentering med boring og montering av stålkjerner. RD-peler og ramming av RR-peler. Energiboring for lønnsom og miljøvennlig oppvarming og kjøling. Termisk responstest. Horisontalboring for gjennomføring av kabler, vann-og avløpsrør uten graving og sprenging. Brønnboring med komplett vannløsning i fjell og løsmasser. Kjerneboring for geologiske undersøkelser og grunnundersøkelser. Tlf.: Epost: snb@boring.no At du er trygg når du jobber i høyden bør være en selvfølge. I tillegg skal du vite at utstyret du trenger blir levert raskt, er av topp kvalitet, og at du får den servicen du trenger for å gjøre din jobb på et høyt nivå. Helt på høyden Enebakkveien 441 B, NO-1290 OSLO, Tlf Oslo Bergen Trondheim 21

22 I TEK 17 anbefaler vi også å vurdere strengere krav til totale klima gassutslipp fra bygg, sier Katharina Th. Bramslev. (Foto: Enova) For mange diffuse krav Ut fra innspillene jeg har fått fra medlemmene våre, er det spesielt to områder, brann og akustikk, hvor minimumskravene er en utfordring I dag er det for mange diffuse krav i TEK å forholde seg til, sier daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Th. Bramslev. Tekst: Bjørn Laberg Alliansen ønsker at TEK 17 skal tilrettelegge for så bærekraftige bygg som overhode mulig. Men en del av dagens diffuse krav gir for mye rom for tolkninger, og gjør det personavhengig av hvilke konsulenter og saksbehandlere rundt om i kommunene man involverer. Bramslev i Grønn Byggallianse ønsker entydige, etterprøvbare krav i TEK 17. Ofte blir det til at enkelte fagområder vil stramme inn kravene på sine områder, noe som fører til en suboptimalisering, dersom disse minimumskravene blir for strenge. Stor forskjell Ut fra innspillene jeg har fått fra medlemmene våre, er det spesielt to områder, brann og akustikk, hvor minimumskravene er en utfordring. Dette innebærer at prosjekt blir unødvendig dyre. Jeg sier ikke at man skal gå på akkord med brannsikkerhet, la det være klart. Men i den utstrakte bruken av for eksempel massivtre, er det stor forskjell på brennbarhet på tynt reisverk og massivtre. Å bare skille mellom «brennbart» og «ikke-brennbart» er kanskje ikke like relevant lenger, mener hun. At trekonstruksjoner ofte må kles inn med to lag gips, er ikke bare fordyrende, men gir også større klimagassutslipp, understreker hun. Et annet område våre medlemmer har trukket frem, er kravene til akustikk. Å kle inn frilagt betong for å oppfylle akustikk-krav fører i praksis til at man kanskje må bygge mer kjøletak, siden man mister evnen til å ta «peaken» på kjølingen. Mer kjøletak gir dermed høyere energibruk og er også kostnadskrevende, sier Bramslev. Tiden er moden I TEK 17 anbefaler vi også å vurdere strengere krav til totale klimagassutslipp fra bygg. I TEK 07 var det faktisk et krav om å velge materialer og produkter, hvor fremstillingsprosessen var energieffektiv og utslippsfattig. Selv om det har blitt økt fokus på klimagassutslipp, ble dette punktet likevel tatt ut av forskriften, sier Bramslev. Nå har hun god tro på at et slikt krav vil komme tilbake i TEK 17. Det gjøres klimagassberegninger i mange byggeprosjekt i dag, så et forskriftskrav hadde vært på sin plass. Vi tror også tiden vil være moden for å skjerpe dokumentasjonskravene til byggematerialer. Dagens TEK 10, med krav til lavemitterende materialer, blir sjeldent fulgt opp. BREEAM-NOR har derimot gitt positive utslag, ved at produsenter i langt større grad har blitt flinkere til å dokumentere materialene sine. I TEK 17 bør man bli enda mer konkret på dette, mener Katharina Th. Bramslev. 22

23 Innspill Ill.foto: Geir Hasle Utfordringer som hagl Byggevarehandelen, i likhet med alle faghandelsbransjer, er presset fra mange kanter. Vi ser en mengde utviklingstrekk, som påvirker oss. De største av dem har å gjøre med «trusler utenfra»: Privatmarkedet møter e-handel nasjonalt og internasjonalt, bransjeglidning til butikker med bredt vareutvalg, spesialforretninger med monteringskonsepter og et gjør-det-selv-marked som forvitrer, fordi kundene gjør mindre selv og i større grad kjøper sine tjenester. Lavprisaktørene i byggevaremarkedet har hyllepriser rettet direkte mot forbrukere og rommet for spesialpriser til proffkundene er redusert. Det lokale proffmarkedet er truet gjennom svak rekruttering til maler, murer og tømrerfagene som i økende grad overtas av billigere arbeidskraft som til dels jobber utenfor lovverket eller importerer egne varer og modulløsninger. Det regionale og riksdekkende storkundemarkedet etablerer egne direkte innkjøpsløsninger med produsenter i Norge og hele verden samt prefabrikkerte moduler og elementer. Større eiendomsutviklere profesjonaliseres og krever nye, krevende løsninger for sine bygg der driftsaspektet i byggets levetid og miljø får stadig større oppmerksomhet. Dette krever god dokumentasjon og den må baseres på elektroniske løsninger. Det offentlige har et voksende vedlikeholdsetterslep som nylig er dokumentert i State of the Nation fra RIF og det offentlige overlater i beste fall innkjøpene til entreprenørleddet og pris på produkt blir altfor ofte viktigste parameter. Nye samarbeidsformer i byggenæringen er i ferd med å tvinge seg fram gjennom ny teknologi, og myndighetene har gjennom Stortingsmeldingen «Gode bygg for eit betre samfunn» og Bygg21-satsingen vist at bygg- og eiendomsnæringen er en viktig næring å jobbe med. Konkurransen mellom aktørene i byggevarehandelen er knallhard med en rekke utfordringer som må tas hensyn til lokalt. Lønnsomheten i bransjen er for dårlig og bærer preg av overetablering. Konsolidering vil vi se mer av fremover. For å lykkes i markedet må byggevarehandelen se utfordringene, og finne sin verdiskapende rolle. Man kan ikke være god mot alle målgrupper, så det gjelder å velge satsingsområdene med omhu. Det er viktigere å velge en strategi, enn hvilken strategi som velges. Heldigvis er mange i byggevarehandelen klar over utviklingen. Derfor ser vi en tydeligere differensiering mellom de ulike aktørene. Noen går mest mot proffmarkedet, mens andre velger privatmarkedet. Husbygging vokser i et tett kjedesamarbeid, moduler og elementer produseres og importeres, ny teknologi og elektroniske hjelpemidler presenteres, kjeder får internasjonale eiere med stor innkjøpsstyrke, multikanalkonsepter utvikles og utsalgsstedene tilpasser sine konsepter og sortiment til det kundene vil ha for å nevne noe. Byggevarekonglomeratet blir enda mer fasettert. Det er hovedtrenden. Bengt Herning, Virke Byggevarehandel For å lykkes i markedet må byggevarehandelen se utfordringene, og finne sin verdiskapende rolle 23

24 Energiberegningsprogram nå med klimadata SINTEF Byggforsk lanserer en ny versjon av energiberegningsprogrammet TEK-sjekk Energi sammen med klimadata for ni nye steder. Energiberegningsprogrammet TEK-sjekk Energi er nå oppdatert etter siste versjon av NS 3031, og man kan automatisk sjekke hvilket energimerke bygningen får. Både programmet og bruksanvisningen har gjennomgått en rekke forbedringer. TEK-sjekk Energi TEK-sjekk Energi kan brukes til å kontrollberegne energibehov og inneklima i både nye og eksisterende Beregningsprogrammet TEK-sjekk Energi kan brukes til å få fram dataene som trengs for å få energimerke fra NVE. (Ill.foto: SINTEF Byggforsk) boliger etter TEK10, og samtidig kontrollere bygningen mot kriteriene i NVEs energimerkeordning. Energiberegningsprogrammet er oppdatert i henhold til NS 3031:2014. Endringene omfatter oppdaterte systemvirkningsgrader, beregning av behovsstyrt ventilasjon, og avtrekksvarmepumper inkludert kompaktaggregater. Programmet har nå mulighet for å ta hensyn til følgende data: jordart, spesifikk vifteeffekt (SFP) utenfor driftstid, og det er lagt til et nytt inndatafelt for matrikkeladresse som relateres til Energimerkeordningens nye porteføljeløsning. BIM-kompatibelt Brukergrensesnittet er også forbedret med mer robust import av bygningsgeometri fra BIM-filer, og mer brukervennlig input av geometri for utspring og vindussmyg. Programmet er utvidet med nye dynamiske modeller for beregning av energiforsyning med solvarmesystemer, solceller, luft/luft-varmepumper og luft/ vann-varmepumper for gjeldende lokalklima. SINTEF Byggforsk utgir også en revidert bruksanvisning til hjelp ved beregning med programmet; Bruksanvisning for energiberegningsprogrammet TEK-sjekk Energi. Klimadata for flere steder Tidligere har TEK-sjekk Energi hatt med klimadata kun for Oslo. SINTEF Byggforsk har nå utarbeidet nye klimadatafiler med timesverdier for ni steder i landet: Oslo, Rygge, Kise i Hedmark, Kjevik, Sola, Flesland, Værnes, Bodø og Tromsø. Stedene er valgt ut fra folketall og tilgang på observasjoner for solstråling. Klimadataene benyttes i TEK-sjekk Energi til blant annet energiberegninger i henhold til NS Filformatet er EPW (EnergyPlus Weather). Klimadataene inneholder timesverdier for både lufttemperatur, luftfuktighet, trykk, solstråling og illuminans. Det siste er nyttig for dagslysberegninger. Lønnsom eller konkurransedyktig? En treffsikker kalkyle er første bud. Det hjelper deg å finne balansen mellom å være lønnsom og konkurransedyktig på pris Se eller kontakt Stig Solem, tel , stig@nois.no 24

25 Er lavere vekt på betongen viktig? Er lavere vekt, OG isolasjon viktig? vekt fra kg pr m3 brukes innendørs og utendørs kan leveres fra alle betong-stasjoner pumpes 30 meter vertikalt og 120 meter horisontalt - telefon: er problemløseren! 25

26 «Alkalisilika-ormer» som sveller ut av et prøve stykke i laboratoriet. Under den kjemiske reaksjonen dannes en alkalisilika-gel. Gelen kan trekke til seg vann og ekspandere, og betongen kan risse opp. (Foto: SINTEF Byggforsk) Bedre tester hindrer dyre betongskader Mer pålitelige testmetoder vil både gjøre det tryggere å ta i bruk nye materialer og muliggjøre bedre utnyttelse av naturressursene. Alkalireaksjoner er en vanlig skademekanisme for betongkonstruksjoner, og er årsak til store og kostbare skader, både i Norge og resten av verden. Skaden forårsakes av en kjemisk reaksjon der såkalte alkalireaktive bergarter reagerer i det høye ph-miljøet i betongen. Påfølgende utvidelse og oppsprekking av betongen kan gi alvorlige skader, spesielt på viktig infrastruktur som bruer og dammer. Kan ta tiår Den kjemiske reaksjonen og skadeutvikling går langsomt. Det kan ta tiår før en skade blir synlig i konstruksjonen. Derfor er det nødvendig å bruke akselererte metoder for å dokumentere betongens egenskaper, i følge en rapport fra COIN; betongindustriens senter for forskningsdrevet innovasjon. Laboratorieforsøk avslørte mangler ved flere av metodene som benyttes for å teste materialers evne til å hindre alkalireaksjoner. Kan hindre alkalireaksjoner Alkalireaktive bergarter finnes i de fleste regioner i Norge, og av hensyn til miljø og økonomi er det viktig å utnytte disse lokale ressursene i betong. Ved å bruke nye, mer miljøvennlige sementtyper eller tilsetninger, kan de alkalireaktive bergartene utnyttes. For eksempel kan en stor andel av sementklinkeren erstattes med 26

27 -et sikkert valg eple-p.no LOBAS Garasjeporter er en komplett portløsning bestående av isolerte stålporter og portåpnere av ypperste kvalitet. Sammen med våre norskproduserte beslag utgjør dette en sterk, sikker, stillegående og energiøkonomisk portløsning. Komplette portløsninger Garasjeporter (Foto: Geir Hasle) flygeaske (et restprodukt fra kullfyrte kraftverk), slik Norcem gjør i flere av sine sementer. De nye materialenes evne til å hindre alkalireaksjoner må imidlertid dokumenteres ved akselerert laboratorieprøving («funksjonsprøving»), fordi egenskapene varierer. Ulike testmetoder blir brukt internasjonalt, men dessverre er det feilkilder i noen av metodene, og det er ikke alltid testresultatene er pålitelige. Flere upålitelige tester Derfor er det gjennomført omfattende laboratorieforsøk for å avdekke mulige feilkilder i testmetodene. Ved de fleste testmetodene har det vist seg at alkaliinnholdet i betongen sank relativt mye, og dermed også ph-nivået. En tilsvarende reduksjon i alkaliinnhold og ph-verdi vil ikke finne sted i konstruksjoner utenfor testlaboratoriet. Det høye ph-nivået i betongen er nettopp det som forårsaker alkalireaksjoner og påfølgende oppsprekking av betongen, og dermed blir testresultatene upålitelige. I verste fall kan testene godkjenne materialer som kan forårsake store skader i betongkonstruksjoner. Som en direkte følge av denne oppdagelsen ble to foreslåtte internasjonale testmetoder trukket tilbake. Metoden som kom best ut i forsøkene, er metoden som er brukt i Norge siden 1990-tallet. TIMER SKJEMA Bedre oversikt, mindre papirarbeid VARER SPRENGSTOFF KJØRETØY VERKTØY ORDRE RODELISTE salg@smartdok.no 27

28 Nordlyskatedralen lyses opp av rent, hvitt lys mesteparten av tiden. Katedral og landemerke Den to år gamle Nordlyskatedralen i Alta ble vigslet for to år siden. Nå er det spektakulære bygget lyssatt for å gjenskape nordområdenes unike fargeprakt. Belysningen er totalfinansiert av Finnmarks rikeste ektepar. Tekst og foto: Halvor Gudim 28

29 Mange har ønsket seg en grønn park i Alta sentrum, og det er blitt et stort område rundt katedralen som nå er tatt i bruk. Området var skog, men det er nå opparbeidet flere tusen kvadratmeter med gressareal, kvadratmeter med skifer, nesten 700 kvadratmeter granitt, 60 trær og noen hundre busker. Et landemerke og ikonisk bygg som Nordlyskatedralen fortjener utendørsbelysning, og her har flere løsninger vært under lupen. Valget falt på et belysningskonsept designet av lysdesignerne Silje Thorsager Østby og Martin Holmberg, og levert av Philips Professional Lighting. Dermed har kirkebygget funnet sin form. Finansieringen er litt uvanlig. Hele belysningsløsningen er sponset av ekteparet Ingrid og Harald Ingebrikt Volden, byen og fylkets største investor, med rikdommen basert på laks- og ørretoppdrett. Volden, mener bestemt at både Alta kirke, Nordlysbyen Alta, Finnmark og Norge kan være stolte av lysprosjektet og byens landemerke. Ekteparet kan se kirken fra leiligheten sin i Alta sentrum. Etter gavekonserten fikk ekteparet Volden selv styre kontrolleren og starte de ulike lysscenariene. Gjengi hukommelsen Belysningens hovedhensikt er å skape et stilrent og verdig uttrykk, med statiske farger, primært i hvitt, men også dynamiske scenarier med farget lys for spesielle anledninger. Bygningskonstruksjonen, bestående av matte titanplater som går opp i en spiral, ga uvante utfordringer på grunn av vanskelige skyggeeffekter som en lysberegning ikke kunne forutse. Målet var aldri å flombelyse katedralen eller lage et helt homogent, hvitt lys. Målet var å understreke bygningskroppens karakter og klokketårnet som strekker seg mot nattehimmelen, sier Martin Holmberg. Silje Thorsager Østby laget en modell av kirken i Dialux for å sjekke om prosjektet i det hele tatt var realiserbart innen gitte rammer. Simuleringen viste at prosjektet var innenfor det mulige, men måtte prøves ut i praksis. Martin Holmberg reiste til Alta for å prøvelyssette deler av fasaden. Han brukte også et digitalkamera som verktøy for å gjengi det øyet oppfattet for å huske inntrykkene. Silje gjennomførte deretter en ny runde med detaljert lysberegning og simulering i Dialux EVO, hvor også refleksjonen fra fasadens overflate ble nøyaktig spesifisert og endelig armaturplassering ble satt. Silje brukte en kombinasjon av direkte lys mot fasade, direkte lys fra lange avstander mot tårnet og vasking av lys langs fasaden der avstandene var veldig små. To scenarier Scenariene styres fra en iplayer3 DMX kontrollenhet. Enheten har et astronomisk ur tilpasset lengde og breddegrad, samt kalender. Endringer kan programmeres hos Philips i Oslo og ny programversjon lastes enkelt inn på systemet i Alta. Det er også programmert to dynamiske scenarier med varighet på cirka ett minutt hver, og de kan kjøres i en uendelig sløyfe. Det ene kalles Nyttårsaften, og man opplever fyrverkeriet som reflekteres i mange farger oppover kirketårnet. Det andre scenariet heter Aurora Borealis, eller nordlys, og endrer seg slik som skiftningene og fargenyansene i et virkelig nordlys. Programmene er hierarkisk oppbygget med Nyttår som nummer én. Det er muligheter for å starte alle de ulike scenariene automatisk med et astronomisk ur, og det har vært diskutert å kjøre nordlysprogrammet i fem minutter hver time i helgene. Lysdesignerne prøvde ulike løsninger for å lage nordlysscenariet. Vi prøvde å mappe inn noen videoer av virkelig nordlys, men det så ikke helt ut som belysning. Dette måtte gjøres «stereotypt», slik vi forestiller oss nordlys, for å få det til å fungere, og endte opp med et sirkelmønster lignende en dråpe som faller i vann, sier Holmberg. Målet var aldri å flombelyse katedralen eller lage et helt homogent, hvitt lys. Målet var å understreke bygningskroppens karakter og klokketårnet som strekker seg mot nattehimmelen Lyset har scenarier for kirkeårets farger. 29

30 Vi bygger for stort og for dyrt, kravet om minimum boareal på 35 kvadratmeter må senkes til 25, sier Kjell Senneset. (Foto: Kjell Brustad) NIMB bremser byggingen «Not In My Backyard», NIMB, er en av de største utfordringene for boligutbyggere. Vi har for mange klageinstanser, mener sjeføkonom Kjell Senneset. Da mobiltelefoner ble allemannseie i 1995 gikk produktiviteten drastisk ned Tekst: Cecilie Feen I fjor ble det bygd rundt nye boliger her i landet, men Norge har et behov som tilsier rundt nye boliger i året. Det er spesielt i storbyene boligutbyggingen går for langsomt, og det gir økte boligpriser. Antall nybygde boliger i pressområdene er på nivå med år 2000, mens tilflyttingen er sterkt økende. Hvorfor er det sånn, og hva kan vi gjøre med det? 22 innsigelsesinstanser kan stoppe et byggeprosjekt, og naboen er en av de største bremseklossene innen boligutvikling. Sjeføkonom Kjell Senneset ved Prognosesenteret har i en årrekke fulgt utviklingen på boligmarkedet i Norge, nå er han spent på om regjeringen lykkes med å effektivisere klagemulighetene. Flaskehalser Det er en rekke flaskehalser som bremser byggingen av nye boliger, og spesielt går dette utover pressområdene og de store byene. Vi bygger for stort og for dyrt, kravet om minimum boareal på 35 kvadratmeter må senkes til 25, sier Senneset, og utdyper: 35 kvadratmeter er for lite for to personer, og for dyrt for én. Bygges det mindre leiligheter får de unge råd til å bo der de vil, nemlig innenfor ring 2. Vi har en samfunnsutvikling der den sosiale kulturen flyttes til det offentlige rom. Vi møtes mer ute enn hjemme, og vi vil bo med nærhet til studier og jobb, sier sjeføkonomen. Satse i høyden Det snakkes om manglende tomter for utbygging i pressområdene, noe han ikke opplever er tilfelle. Men hvis det ikke kan bygges i bredden, mener han vi må tørre å satse høyt. NORSK PRISBOK 2014 BYGGEKOSTNAD, CARBON FOOTPRINT & LCC [først i verden i sitt slag] ALLTID TILGJENGELIG [bok, web, iphone, ipad] FOR FLEST MULIG [over 6000 nå]

31 Men her i landet er vi livredde for å bygge mer enn seks etasjer, fordi vi har begrenset med sol noen måneder i året. Men med riktig planlegging mener jeg det er rom for høyhus, også i lille Norge, sier han. Enkelt å være seriøs Vi støtter dessuten Byggenæringens Landsforenings rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det skal være enkelt å være seriøs, fullt ut. Mens alle andre næringer forbedrer effektiviteten, har byggebransjen opplevd det motsatte. Produksjonskostnadene har økt, og mange utbyggere mener det blant annet skyldes at det i stor grad blir lagt ut tomter som gir byggmessige utfordringer, forklarer Senneset, som også ser andre faktorer som gir høye kvadratmeterpriser. Da mobiltelefoner ble allemannseie i 1995 gikk produktiviteten drastisk ned. Håndverkerne kastet seg på sms-bølgen, men så ble det gitt restriksjoner på telefonbruken, og nå er det selvfølgelig ikke et problem lenger, men produktiviteten er nok ikke tilbake på samme nivå. tt bygga på! Kvalifisert arbeidskraft Han mener også at det er mangel på kvalifisert arbeidskraft som blant annet bremser effektiviteten. Rekrutteringen av ingeniører har vært en utfordring fordi de fleste har funnet olje- og energibransjen mer spennende, og mangelen på norske håndverkere har medført at vi benytter fremmedspråklig arbeidskraft. Det gir utfordringer innen kommunikasjonen mellom byggeleder og håndverker, noe som heller ikke fremmer produktiviteten. Det er alt for mange eksempler på feil som skyldes misforståelser grunnet manglende språkforståelse. Optimisme Til tross for spådommer om vanskeligere økonomiske tider i et fallende oljeprismarked, er sjeføkonomen optimistisk for norsk byggeindustri de kommende årene. Hvis vi er smarte overfører vi den overflødige kapasiteten fra olje- til anleggsindustri. Det er et skrikende behov for utbygninger i Norge, og regnestykket tilsier at tap fra olje og energi kan hentes inn i byggenæringen. Men da må folk være villige til å flytte på seg, og myndighetene må tilrettelegge for betydelig raskere behandling av byggesaker, sier Kjell Senneset, og legger til: Vi har alle et ansvar for at ikke boligprisene skal stige for mye, og vi må innse nødvendigheten av å bygge tett i pressområdene. For de som praktiserer NIMB-regelen, kan jeg opplyse om at det er ledige tomter på landsbygda! (Saken er gjengitt med tillatelse fra GLAVAs magasin «Effekt») Det er alt for mange eksempler på feil som skyldes misforståelser grunnet manglende språkforståelse En ny måte å bygge på! Det tynne bjelkelaget Kombinasjonen som skaper et stillere bomiljø til lavere kostnad. Våre bjelkelag har meget bra lyddemping og brannhemmende egenskaper. Perfekt som etasjeskille i leilighetskompleks. Med vår teknikk får du en tynn konstruksjon til en pris som er merkbart lavere enn tilsvarende bjelkelag av heltre eller betong. Vil du vite mer om våre bjelkelag, besøk