Flere fisker i havet Evaluering av Vestlandsprogrammet

Transkript

1 Flere fisker i havet Evaluering av Vestlandsprogrammet

2 Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita Kristiansand Norge Telefon: (+47) SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) office@oxfordresearch.dk BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax secretariat@ensr.eu

3 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Flere fisker i havet Evaluering av Vestlandsprogrammet Vestlandsrådet Prosjektperiode: September november 2010 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: Tore Neset Tore Neset, André Flatnes Vestlandsprogrammet skal bidra til å legge til rette for næringsutvikling innen feltet oppdrett av nye marine arter. Programmet har vært operativt siden Denne evalueringen beskriver og vurderer programmets organisasjon og arbeidsmåte, resultater og merverdi, basert på gjennomgang av relevante dokumenter og intervjuer med involverte aktører. 3

4 Forord Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter har vært i operativ drift siden Programmet er et samarbeid mellom de fire fylkene på Vestlandet og har som visjon at Vestlandet skal være internasjonalt ledende på utvikling og kommersialisering av nye marine oppdrettsarter. Hovedmålet er at programmet aktivt skal bidra til å legge til rette for næringsutvikling innen feltet oppdrett av nye marine arter. Programmet finansieres gjennom RUP-midler fra de deltakende fylkene og har en årlig økonomisk ramme på omlag fire millioner kroner. Denne evalueringen er del av en midtveisevaluering av Vestlandsprogrammet. Midtveisevalueringen består også av en intern evaluering av programmets organisatoriske design og funksjon, som er fasilitert av Oxford Research. Programmet er evaluert av Oxford Research AS. Oxford Research har omfattende erfaring med evalueringer og analyser innen temaer som næringsklynger, forskning og utvikling, innovasjon, regionalutvikling, globalisering og kompetanseutvikling. Evalueringen har vært gjennomført i perioden fra september til november Vår tilnærming har vært å benytte kvalitative metoder for å analysere programmets måloppnåelse og resultater. Arbeidet med evalueringen har vært utført av senioranalytiker Tore Neset og analytiker André Flatnes. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med Lisbeth Nervik i sekretariatet for Vestlandsprogrammet. Vi takker henne og Programgruppen for et godt samarbeid. Vi vil også takke alle som har stilt opp til intervjuer. En lang rekke personer har bidratt til å gi informasjon og synspunkter som denne evalueringen bygger på. Kristiansand, november 2010 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS

5 Innhold Kapittel 1. Sammendrag... 8 Kapittel 2. Bakgrunn og metode Evalueringens bakgrunn og formål Rapportens oppbygning Evalueringsmetode Litteraturstudie Intervjuer Kapittel 3. Beskrivelse av Vestlandsprogrammet Bakgrunn for Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter Beskrivelse av Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter Visjon, innsatsområder og strategier Marine arter Utlysning og tildeling av midler Programmets økonomiske ramme Aktivitet Finansieringsordninger Arealbruk Kompetanse og rekruttering Nettverk og FoU Kapittel 4. Organisasjon og arbeidsmåte Programmets oppstart og bakgrunn Utvalget av arter Utlysning og søknadsevaluering Oppfølging Koordinering med virkemiddelapparatet forøvrig Generelt om samfinansiering Samfinansiering med SkatteFUNN VRI og Regionale forskningsfond Programgruppens karakter Innovasjon Norges posisjon i Vestlandsprogrammet

6 Kapittel 5. Resultater og merverdi Finansieringsutfordringer Investeringsfond Utredninger Finansieringsgruppen Arealbruk Kompetanse og rekruttering Nettverk og FoU Merverdi av Vestlandsprogrammet Øremerking av midler til nye arter Arena for fylkeskommunene Synliggjøring Arena for bransjeaktørene Kapittel 6. Vurdering av Vestlandsprogrammet Målstrukturen Styrker og svakheter ved programmets funksjon Måloppnåelse og forbedringstiltak Overordnede perspektiver Komplisert, langsiktig utvikling med begrensede midler Programmets eksistensberettigelse Administrative merkostnader VPs posisjon i virkemiddelapparatet Mellom næring og forskning Mellom faglig og politisk arbeid VP i virkemiddelporteføljen Mulige modeller for VP VP i tilretteleggende rolle Samarbeid uten budsjettmidler Integrering av VP i andre ordninger... 33

7 Tabelliste Tabell 1: Informanter Tabell 2: Status for prioriterte arter Tabell 3: Inntekter Tabell 4: Utgifter Tabell 5: Utgifter fordelt på programområde og år Tabell 6: Prosjektoversikt Tabell 7: Måloppnåelse i forhold til strategier Tabell 8: Tiltak for forbedring av Vestlandsprogrammet Forkortelser FG FHL FKD HI KRD MVP NFR NHD PG RFF RUP SG VRI VP... Finansieringsgruppen (i Vestlandsrådet)... Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening... Fiskeri- og kystdepartementet... Havforskningsinstituttet... Kommunal- og regionaldepartementet... Marint verdiskapningsprogram... Norges forskningsråd... Nærings- og handelsdepartementet... Programgruppen (i Vestlandsprogrammet)... Regionale forskningsfond... Regionalt utviklingsprogram... Styringsgruppen (i Vestlandsprogrammet)... Virkemidler for regional FoU og innovasjon... Vestlandsprogrammet 7

8 Kapittel 1. Sammendrag Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter har som visjon at Vestlandet skal være internasjonalt ledende på utvikling og kommersialisering av nye marine oppdrettsarter. Hovedmålet er at programmet aktivt skal bidra til å legge til rette for næringsutvikling innen feltet oppdrett av nye marine arter. Programmet, som har vært i operativ drift siden 2007, finansieres gjennom RUP-midler fra de fire deltakende fylkene og har en årlig økonomisk ramme på omlag fire millioner kroner. I programmet er det utviklet en funksjonell struktur for utlysning, evaluering og oppfølging av prosjekter. Samfinansiering mellom VP og SkatteFUNN har forekommet i flere prosjekter. Vestlandsprogrammet er en ambisiøs satsing med mange aspekter. Satsingen ble forankret i de fire programområdene finansieringsutfordringer, arealbruk, kompetanse og rekruttering og nettverk og FoU. VP har utarbeidet dokumentasjon og arbeidet mot sentrale styresmakter på politisk og administrativt nivå. Totalt sett kan det imidlertid ikke vises til konkrete og betydelige resultater på dette området. VP har finansiert FoU-prosjekter gjennomført av nærings- og FoU-aktører i bransjen, og det er innen disse prosjektene resultatene av VP er tydeligst. Gjennom VPs innsats er bransjen kommet nærmere kommersialisering av nye marine arter. VP har effektivt bevilget midler til der utfordringene eller flaskehalsene har vært, som yngelproduksjon, sykdom etc. Et resultat av VP er at en rekke relasjoner mellom bedrifter og FoU-miljøer er etablert og styrket gjennom konkret samarbeid. Samtlige tilsagnsmottakere rapporterer at det aktuelle prosjekt ikke ville blitt gjennomført uten tilsagnet fra VP, slik at addisjonaliteten knyttet til midlene er stor. VP har resultert i at et budsjett er blitt allokert og øremerket til marin sektor og næringsutvikling innen nye arter. Uten VP ville ikke like mye RUP-midler i de fire fylkene på Vestlandet blitt bevilget til prosjekter på feltet nye arter. Gjennom programmet er det etablert en samarbeidsarena der fagpersonene på marin sektor i fylkeskommunene, samt representanter fra Innovasjon Norge, NFR og FHL, kan møtes, koordinere innsats og utveksle kunnskap. Denne koordineringen er funksjonell og forhindrer parallelle utviklingsprosesser i de fire fylkene. Andre merverdier av programmet er synliggjøringen av bransjen knyttet til nye marine arter, samt etablering av en arena bransjeaktørene og andre kan henvende seg til. Det å løfte frem nye arter som et bærekraftige og kommersialiserbart produkt er en langsiktig prosess, og kombinasjonen av biologisk utvikling og næringsutvikling gjør prosessen svært komplisert. I tillegg er midlene fra VP til dette arbeidet svært beskjedne. Økonomisk sett har oppdrettsnæringen knyttet til nye arter hatt en negativ utvikling siden oppstarten av VP i Det er nødvendig å være tålmodig hva angår resultater av innsatsen til VP, men det kan reflekteres over innen hvilken tidshorisont det bør forventes resultater. Marginaliseringen av næringen må få konsekvenser for VP. Bransjen har endret seg og VP bør være

9 fleksible hva angår målsetninger, strategier og innsatsområder. Det bør være et vedvarende kritisk fokus på programmets eksistensberettigelse, ved at det vurderes om det er riktig å bruke offentlige midler på en nisjesektor som nye marine arter. Administrasjonskostnadene knyttet til VP er høye i forhold til programmets totale budsjett. VP arbeider faglig ved å gi tilsagn til utvalgte FoU-prosjekter, bestille utredningsprosjekter og kommunisere med oppdrettere for å holde seg orientert om bransjens behov. Samtidig har VP et politisk aspekt ved at politikere i Vestlandsrådet er engasjert i finansieringsgruppen for å påvirke nasjonale, politiske aktører og embetsverk. VP er innrettet mot et rom mellom næringsutvikling og forskning. VP er et nyttig virkemiddel for et lite og avgrenset næringssegment bestående av finansielt svake bedrifter med et betydelig behov for kapital og kunnskapsutvikling. De aktuelle bedriftene befinner seg i utviklingsprosessene som kjennetegnes ved at de er langsiktige og har stor risiko. Bedriftene vil normalt ikke være kvalifiserte som mottakere av andre offentlige virkemidler, med unntak av RUP. I denne settingen bidrar VP med et budsjett som totalt sett er relativt beskjedent. Det finnes imidlertid betydelig kompetanse i VPs organer og programmet er fleksibelt, hvilket gjør det mulig å rette midlene mot flaskehalser i utviklingen av næringen, slik at programmet kan ha større effekt enn budsjettstørrelsen skulle tilsi. Evaluator ser tre typer modeller for hvordan VP bør være organisert og innrettet. VP kan velge, i sterkere grad enn i dag, å ha en tilretteleggende rolle der det stimuleres til samarbeid mellom aktører i bransjen. I samsvar med SGs ønsker kan PG initiere flere prosjekter selv. Dette kan være forprosjekter, som tas videre av andre virkemiddelordninger og dermed utløser supplerende finansiering. En annen mulig struktur for programmet kan være at fylkeskommunene selv bevilger midlene, til prosjekter i sine respektive fylker, samtidig som man har et faglig samarbeid mellom fylkene. Vestlandsprogrammet vil da bestå som en samarbeidsarena, uten å ha ansvar for bevilgning av midler. En tredje mulighet er å samordne VP med den øvrige havbrukssatsingen i virkemiddelapparatet. Flere virkemiddelaktører som tilbyr delvis overlappende ordninger gjør strukturen uoversiktlig og er med på å skape forvirring blant potensielle brukere av ordningene. Dette taler for en samordning av virkemidler, selv om en samordning av budsjetter vil kunne innebære at midlene ikke lenger er allokert til nye arter. 9

10 Kapittel 2. Bakgrunn og metode I dette kapittelet beskrives evalueringens bakgrunn og formål og den praktiske metoden benyttet i gjennomføringen av evalueringen. 2.1 Evalueringens bakgrunn og formål Vestlandsrådet ønsket å få utført en ekstern evaluering av Vestlandsprogrammets organisering og arbeidsmåte og oppnådde resultater. Formålet med evalueringen er å bidra til læring på programnivå. Evalueringen vurderer Vestlandsprogrammets organisering, bedømmer mål- og resultatoppnåelse innenfor de fire programområdene, og gir anbefaling for forbedringer av programmet. De konkrete problemstillingene er listet opp i boksen ved siden av. 2.2 Rapportens oppbygning Datagrunnlaget for evalueringen presenteres i kapittel 3-5, mens evaluators vurderinger fremkommer i kapittel 6. I kapittel 3 beskrives Vestlandsprogrammets bakgrunn, målsetninger og aktivitet basert på dokumenter produsert av prosjektledelsen selv. I kapittel 4 og 5 presenteres en syntese av synspunktene på Vestlandsprogrammet som er fremkommet i de gjennomførte intervjuene. Kapittel 4 omhandler organisering og arbeidsmåte og kapittel 5 omhandler resultater. I kapittel 6 presenteres evaluators vurderinger av Vestlandsprogrammet. Problemstillinger 1. Organisering og arbeidsmåte: Hvordan har utlysning og tildeling av midler fungert? Hvordan er prosjektene fulgt opp? Krav til styring i prosjektene? Hvordan er VP koordinert mot andre finansieringsordninger som SkatteFUNN, MVP, VRI o.a.? Ser man noen merverdi av VP (dvs. et tett faglig samarbeid på tvers av fylkene og i sammen med IN, NFR og FHL) sammenliknet med at hvert fylke hadde benyttet sine midler til prosjekt i eget fylke eller i samfinansiering? 2. Resultat: Hvilke resultater har en oppnådd innenfor de fire programområdene? Spesielt, hva er resultatet av finansgruppens arbeid med å etablere bedre finansieringsverktøy? Har satsingen på de fire programområdene vært riktig? Har programgruppen klart å sette rett fokus på tema, dvs. er det de rette prosjektene som har fått støtte og har det vært hensiktsmessig vekting? Har programmet jobbet med de riktige artene? Er det for mange eller er det for få? Hvordan har måloppnåelsen vært for programmet (jf. visjon)? Er vi blitt bedre i forhold til utvikling og kommersialisering av nye marine oppdrettsarter? 3. Oppsummert: Har det vært en rasjonell og riktig bruk av offentlige virkemidler, sett i forhold til visjonen og målene til programmet og i forhold til oppnådde resultater? Er det noe som bør endres/forbedres?

11 2.3 Evalueringsmetode I evalueringen av Vestlandsprogrammet har Oxford Research benyttet seg av litteraturstudier og intervjuer som metoder for datainnsamling Litteraturstudie De mest sentrale dokumentene som er gjennomgått av evaluator er: Vurdering av utvikling av nye arter i oppdrett og bruk av offentlige virkemidler for kommersialisering på Vestlandet (Norconsult, 2004) Bakgrunnsdokument - Finansieringsutfordringer (SINTEF MRB AS, 2006) Bakgrunnsdokument - Nye arter (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 2006) Handlingsplan Handlingsprogram 2008 Referater fra møter i programgruppen Referater fra møter i styringsgruppen Strategi- og handlingsprogram 2009 Strategiplan 2006 Strategiprogram og Handlingsprogram 2010 Årsrapporter 2007, 2008 og Intervjuer Prosjektteamet intervjuet et utvalg sentrale aktører i Vestlandsprogrammet. Programgruppen ble intervjuet i plenum, og et utvalg nåværende og tidligere medlemmer av Styringsgruppen og Finansieringsgruppen ble også intervjuet. Videre ble det gjennomført intervjuer med et utvalg eksterne eksperter og en rekke tilsagnsmottakere. Intervjuene ble delvis gjennomført som telefonintervjuer. Informantene ble valgt ut delvis på grunnlag av innspill fra oppdragsgiver. Informantene fremgår av tabell 1. Tabell 1: Informanter Navn Aktør Posisjon 1 Roar Solbakken Lena Søderholm Siri Hanson Arne Berge Trude Nordli Lisbeth Nervik Møre og Romsdal fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening Koordinator Programgruppen 2 Egil Henning Ytrøy Innovasjon Norge Programgruppen 3 Harald Sveier Norges forskningsråd Programgruppen ( ) 4 Lars Hustveit Sogn og Fjordane fylkeskommune Styringsgruppen ( ) 5 Norvald Skretting Rogaland fylkeskommune Styringsgruppen 6 Halvor Flatland Innovasjon Norge Sogn og Fjordane Styringsgruppen 7 Trond Ueland Vestlandsrådet Finansieringsgruppen/Sekretariatet 8 Janne Johnsen Vestlandsrådet Finansieringsgruppen 9 Leif Grønnevet SINTEF MRB Finansieringsgruppen/Tilsagnsmottaker 10 Svein Hallbjørn Steien Innovasjon Norge Avdeling for Akvakultur 11 Andreas Stokseth Fiskeri- og kystdepartementet Seniorrådgiver 12 Tor Solberg Uni Research VRI kompetansemegler 13 Jone Engelsvold Hordaland fylkeskommune Regionale forskningsfond Vestlandet 14 Inge Døskeland Hordaland fylkeskommune Næringsseksjonen 15 Asbjørn Drengstig Norwegian Lobster Farm Tilsagnsmottaker 16 Martin Steines Sea Urchin Farm Tilsagnsmottaker 17 Tor Kristian Stevik Oldermann Tilsagnsmottaker 18 Sigurd Handeland Uni Research Tilsagnsmottaker 19 Gunvor Øie SINTEF Fiskeri og Havbruk Tilsagnsmottaker 20 Grete Hansen Aas Møreforskning Marin Tilsagnsmottaker 21 Jørgen Borthen Norsk Sjømatsenter Tilsagnsmottaker 22 Anne A. Hageberg CMR Tilsagnsmottaker Kilde: Oxford Research AS 11

12 Kapittel 3. Beskrivelse av Vestlandsprogrammet I dette kapittelet gis en beskrivelse av bakgrunnen for Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter og innholdet i og utformingen av programmet. Beskrivelsen baserer seg på dokumenter produsert av Vestlandsprogrammet. 3.1 Bakgrunn for Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter Vestlandet antas å ha en rekke regionale fortrinn for utvikling og kommersialisering av nye oppdrettsarter, hvilket skal forstås som arter andre enn laks og ørret. For de fleste artene av økonomisk betydning er Vestlandet den regionen som har kommet lengst i utvikling og kommersialisering. I 2004 ble det gjennomført en analyse 1 av status innen næringsutvikling av nye arter og tilhørende offentlige virkemidler. Analysen bekreftet tidligere tilbakemeldinger til Vestlandsrådet (samarbeidsorgan for fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal) fra næringsaktørene i regionen om at tilgangen på egenkapital var en flaskehals for utvikling av bedriftene og for å oppnå lønnsomhet i næringen. Analysen konkluderte med at det eksisterte et sterkt behov for ytterligere koordinering og langsiktig innsats fra offentlige myndigheter. Vestlandsrådet besluttet å utarbeide en strategisk handlingsplan for næringsutvikling innen nye oppdrettsarter. I denne forprosjektfasen i ble det også utarbeidet to grunnlagsdokumenter, omhandlende henholdsvis nye arter og finansiering. 2 På denne bakgrunn vedtok Vestlandsrådet i desember 2006 å opprette Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter. Formålet med programmet er å bidra til å legge til rette for næringsutvikling innen oppdrett av nye marine arter. 3.2 Beskrivelse av Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter har vært i operativ drift siden Programmet er et samarbeid mellom de fire fylkene på Vestlandet, og er knyttet til satsingsområdet marine næringer i Vestlandsrådet. Det var fra oppstarten tiltenkt å ha et tidsperspektiv over år. Det er satt ned en styringsgruppe som har det overordnede programansvaret. Denne består av næringssjefene i de fire fylkene, og én representant fra Innovasjon Norge. En bredt sammensatt programgruppe står for den operative ledelsen av programmet. Denne består av en marin medarbeider fra hvert fylke, samt én fagperson fra henholdsvis Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening. Fra og med august 2009 er det leid inn en sekretær i 50 % stilling, med kontorsted Sogn og Fjordane fylkeskommune. Møre og Romsdal hadde ikke deltaker i PG i begynnelsen av programperioden. Programmets strategier og innsatsområder fremgår av en årlig rullerende handlingsplan som gjennomføres av programeieren gjennom 1 Vurdering av utvikling av nye arter i oppdrett og bruk av offentlige virkemidler for kommersialisering på Vestlandet (Norconsult, november 2004). 2 Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter, Strategiplan (Vestlandsrådet, mai 2006); Vestlandsprogrammet for nye oppdrettsarter, Bakgrunnsdokument Nye arter (SINTEF Fiskeri og havbruk, mai 2006); Vestlandsprogrammet for nye opp- drettsarter, Bakgrunnsdokument Finansieringsordninger (SINTEF Fiskeri og havbruk, mai 2006).

13 en strategisk styringsgruppe og en operativ programgruppe. Organiseringen av programmet og arbeidsformen er godt etablert. Programgruppen baserer arbeidet på telefonmøter, dialog på e-post, direkte telefonkontakt og regelmessige fysiske møter. 3.3 Visjon, innsatsområder og strategier 3 Vestlandsprogrammets målstruktur består av en visjon, definerte programområder/innsatsområder og hovedstrategier. Visjon Vestlandsprogrammets formulerte visjon er at Vestlandet skal være internasjonalt ledende på utvikling og kommersialisering av nye marine oppdrettsarter. Programområder/innsatsområder I perioden hadde programmet følgende fire programområder: I II III IV Finansieringsordninger Arealbruk Kompetanse og rekruttering Nettverk og FoU I arbeidet med nytt strategiprogram bestemte programgruppen at området Kompetanse og rekruttering skulle tas ut av programmet fra Bakgrunnen for avgjørelsen var at andre aktører var involvert i rekruttering til marin sektor. Også programområdet Arealbruk ble tatt ut. De øvrige to programområdene ble videreført med kun små justeringer, slik at det formelt sett ble foretatt en spissing av områder Vestlandsprogrammet engasjerer seg i. 3 Beskrivelsen er basert på strategi- og handlingsplaner utarbeidet for Vestlandsprogrammet. I vil programmet ha fokus på to innsatsområder: 1. Rammebetingelser (kapitaltilgang for bedrifter, risikolån/risikoavlastning og politisk påvirkning) 2. Næringsutvikling og FoU Hovedstrategier Vestlandsprogrammet for nye oppdrettarter er Vestlandsrådets redskap for å nå hovedmålet. I strategiplanen fra 2006 ble det foreslått seks hovedstrategier for å realisere hovedmålet: Satse systematisk på utvalgte marine arter Utvikle bedre finansieringsstrategier Sikre oppbygging av kompetanse Utvikle effektive verktøy for arealplanlegging Gjennomføre effektivt påvirkningsarbeid Opprette effektiv organisering av gjennomføringen av Vestlandsprogrammet Under programområdene og hovedstrategiene er det i handlingsplanene beskrevet delprosjekter og konkrete tiltak. Delprosjektene har klare avgrensninger, og er i noen grad direkte målbare. De enkelte effekt- og resultatmålene er i liten grad definert i de årlige handlingsplanene, men presenterer tiltak som samsvarer med målsettingene i den overordnede strategiplanen fra I Vestlandsprogrammets handlingsplan for 2010 uttrykkes et ønske om å arbeide mer politisk og dermed styrke kontakten mellom finansieringsgruppen og programgruppen. Målet for arbeidet er å tilpasse eksisterende finansieringsordninger til nye-arter bedrifter og å få flere nyearter bedrifter inn i de ulike virkemiddelordningene. Det vil i tillegg være fokus på internasjonalt arbeid, ved å etablere internasjonale, faglige 13

14 kontakter og tilrettelegging for internasjonalt samarbeid. I handlingsprogrammene for 2009 og 2010 er listen over hovedstrategier supplert med følgende punkter: Tettere samarbeid med VRI og Regionale forskingsfond Aktiv dialog med bedrifter og bedriftsnettverk innen nye marine arter Samhandling og samarbeid i virkemiddelapparatet Etablere internasjonal kontaktflate Implementering av eksisterende kunnskap i bedriftene 3.4 Marine arter Prioritering av arter er grunngitt og basert på Vestlandet sine fortrinn for produksjon av disse artene og vurdering av økonomisk potensial og markedspotensial. Kveite, torsk, blåskjell, kamskjell, østers og hummer er arter som var med i programmet fra oppstarten. I 2009 ble det gjort vedtak om at kråkebolle også skal være en prioritert art for Vestlandsprogrammet. I 2010 er tang/tare og leppefisk til vurdering. fem faser: 4 1. Idé- og biologisk/teknisk utviklingsfase 2. Utvikling av driftskonsept 3. Prøve og feilefase 4. Aktiv kommersialiseringsfase 5. Normal forretningsmessig drift Fasene kjennetegnes av ulike arbeidsoppgaver, utfordringer og tiltak. Vestlandsprogrammets formål er å bistå ideer/foretak i retning fase fem. Programgruppen vurderte status for de ulike artene i desember Vurderingen fremgår av tabell Utlysning og tildeling av midler Programgruppen lyser ut, evaluerer og avgjør søknader om prosjektmidler fra programmet. Programgruppen iverksetter i tillegg konkrete prosjekter etter eget initiativ. Fylkeskommunene gir årlige tildelinger til Vestlandsprogrammet. Med bakgrunn i godkjent budsjett tar programgruppen hvert år stilling til hvordan budsjettmidlene skal administreres. Finansiering av utvalgte prosjekter skjer innenfor et budsjettår, og tilsagn til flerårige prosjekter skjer med forbehold om budsjettdekning. Utvikling av en ny art fra den spede start til normal forretningsmessig drift kan deles opp i Tabell 2: Status for prioriterte arter Art Fase 2006 Fase 2009 Kveite Nisjeart Prøve og feilefase Normal forretningsmessig drift Blåskjell Volumart Prøve og feilefase Prøve og feilefase Torsk Volumart Aktiv kommersialiseringsfase Aktiv kommersialiseringsfase Kamskjell - havbeite Nisjeart Prøve og feilefase Prøve og feilefase/aktiv kommersialiseringsfase Flatøsters Nisjeart Prøve og feilefase Aktiv kommersialiseringsfase Hummer - landbasert Nisjeart Prøve og feilefase Aktiv kommersialiseringsfase Kråkebolle intensiv Nisjeart Idé- og biologisk/teknisk utviklingsfase Prøve og feilefase Kilde: Vestlandsprogrammet 4 Bakgrunnsnotat Nye arter (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 2006)

15 Den etablerte arbeidsfordelingen mellom Innovasjon Norge som administrerer bedriftsrettede tiltak og fylkeskommunene som administrerer tilretteleggende tiltak, blir lagt til grunn for arbeidet med Vestlandsprogrammet. Innovasjon Norge kan være kontraktspart i bedriftsrettede prosjekter på vegne av Vestlandsprogrammet. Prosjektsøknader som får støtte skal være forankret i konsortia av bransjeaktører. Enkeltbedrifter har kun unntaksvis fått støtte. I 2007 ble midler fra RUP overført til Innovasjon Norge Hordaland, som var operatør for midlene til utviklingsprosjekter (programområde IV) på vegne av Vestlandsrådet og de fire fylkene. Fra 2008 har Hordaland fylkeskommune ved Verdiskaping i kystsona hatt hovedansvaret for regnskap og økonomistyring i programmet. Også tilsagn og utbetalinger til eksterne felles utvikingsprosjekter blir administrert av Hordaland fylkeskommune. Positivt om prosjektet favner over flere fylker Prosjektet må favne om flere bedrifter (dersom næringa består flere aktører) Utviklingsdelen av prosjektet skal være mer fremtredende enn forskingsdelen (næringa må stå bak søknaden) Prosjektet må bidra til å utløse økt verdiskaping for næringen Prosjektet bør være av betydelig størrelse Prosjektet må bidra til kunnskap som kan komme en betydelig del av bedrifter i næringen til gode Prosjektet skal bidra til å løse en flaskehals på veien til kommersialisering for en eller flere av de prioriterte artene Prosjektresultatet må være etterprøvbart Fokus på produktutvikling er ønskelig Prosjektet må ha relevans i forhold til Vestlandsprogrammets målsetninger Det var ekstern utlysning av midler i 2008, 2009 og I 2008 kom det inn sju prosjektskisser, der det til slutt var fire som fikk delfinansiering. Fullstendig prosjektplan ble utarbeidet i etterkant i dialog med søkere. En del av prosjektskissene fra 2008 som ble godkjent fikk ikke tildelt midler før i 2009, fordi denne arbeidsformen var svært tids- og ressurskrevende. Ved utlysningen i 2009 ble det derfor søkt etter fullstendige prosjektplaner. I 2010 ble det også søkt etter fullstendige prosjektplaner, men da med en snevrere utlysningstekst Utlysningen i 2009 var rettet mot større, tilretteleggende utviklingsprosjekter for å bidra til kommersialisering av følgende arter: kamskjell, blåskjell, østers, kveite, torsk, hummer og kråkebolle. Følgende elementer ble vektlagt ved vurdering av søknader: 2010 Utlysningen i 2010 var rettet mot større, tilretteleggende utviklingsprosjekter innen optimalisering og stabilisering av yngelproduksjon i marine klekkeri med vannkvalitet/vannmiljø som tema. Følgende elementer ble vektlagt ved vurdering av søknader: Utviklingsdelen og nytteverdien for bedriftene må være fremtredende Positivt om prosjektet favner over bedrifter i flere fylker og gjerne flere arter Positivt at prosjektet er av en viss størrelse Positivt med samfinansiering med Skatte- FUNN etc. I 2009 kom det inn 11 søknader, med en total søknadssum på i overkant av 15 millioner kroner. En relativt stor andel av prosjektene har 15

16 hatt tilsegnsmottaker i Hordaland, men med deltaking av bedrifter fra flere fylker. 3.6 Programmets økonomiske ramme Programmet finansieres gjennom RUP-midler fra de deltakende fylkene og har i 2010 en økonomisk ramme på omlag fire millioner kroner. De fire vestlandsfylkene har i 2008, 2009 og 2010 bidratt med én million kroner hver til programmet. Programmets inntekter fordelt på år og kilde fremgår av tabell 3. Programmets midler har i all hovedsak blitt bevilget til prosjekter og tiltak. Egeninnsats (tid) som deltakerne i prosjektgruppen legger inn og utgifter i forbindelse med reiser, opphold og møter er ikke synliggjort i budsjetter og regnskap. Disse utgiftene dekkes av den enkelte representants institusjon. Programmets utgifter fordelt på år og budsjettkategori fremgår av tabell 4. Tabell 5 viser programmets utgifter til prosjekter og tiltak, fordelt på år og programområde. Av ca. 13,8 millioner kroner bevilget til denne budsjettkategorien er ca. 13,2 millioner kroner gått til programområdet Næringsutvikling og FoU. Tabell 3: Inntekter Sum Fylkeskommunene Vestlandsrådet Annet Sum Kilde: Vestlandsprogrammet Tabell 4: Utgifter Sum Administrasjon * Prosjekter og tiltak Sum Kilde: Vestlandsprogrammet *Størrelsen på utgifter til administrasjon i 2010 er per tid ikke kjent Tabell 5: Utgifter fordelt på programområde og år Sum I Finansieringsordninger II Arealbruk III Rekruttering og kompetanse IV Næringsutvikling og FoU Sum Kilde: Vestlandsprogrammet

17 3.7 Aktivitet Programmets aktivitet har i stor grad bestått av prosjekter innen de fire programområdene. Tabell 6 gir en oversikt over prosjektene, med prosjekteier, tilsagnsbeløp og programområde Finansieringsordninger Arbeidet med å etablere bedre verktøy for finansiering har høy prioritet i Vestlandsprogrammet, ettersom næringen har identifisert at egenkapitalfinansiering og risikoavlastning er den største flaskehalsen for oppskalering og kommersialisering. Det er gitt tilsagn om to prosjekter under dette programområdet. Begge tilsagnene er gitt til SINTEF MRB, som har produsert to rapporter om finansieringsutfordringer i torskeoppdrett. VP arbeider i tillegg med finansieringsutfordringer gjennom Finansieringsgruppen. Denne består av fire politikere utpekt av Vestlandsrådet, som også har gitt mandatet for gruppen. Finansieringsgruppen var tidligere en permanent gruppe, med en sekretær engasjert fra SINTEF MRB. Tabell 6: Prosjektoversikt Prosjektnavn Prosjekteier Beløp Programområde INCOD (år 1 av 3) Norsk Sjømatsenter IV Stabil produksjon av hummeryngel Norwegian Lobster Farm IV Sesongvariasjon i dypvann og effekt av filtrering på vannkvalitet Sagafjord Sea Farm IV Industriell utvikling av blåskjellnæringen på Vestlandet - Forprosjekt VP/SINTEF Fiskeri og Havbruk IV AkvaVis Brukerundersøkelse CMR II Finansieringsutfordringer for torskeoppdrett 1. VP/SINTEF MRB I Sjømatbar på Sjømat for alle 2008 Norsk Sjømatsenter IV INCOD (år 2 av 3) Norsk Sjømatsenter IV UTSETT- Gytetidspunkt, yngelstørrelse og tetthet (kamskjell) Scalpro IV Informasjonskonferanse - blåskjell Hordaland blåskjelldyrkarlag IV Studentdeltakelse på torskenettverksmøte Norsk Sjømatsenter III Bedre overlevelse og kvalitet på blåskjell fra Vestlandet Oldermann Seafood IV Smak09 kokkekurs Norsk Sjømatsenter III Rekrutteringstiltak - nye arter Forprosjekt VP/Norsk Sjømatsenter III Grenseverdier for CO2 intensive produksjon torsk Norsk Sjømatsenter IV Rotatorier som levende for til torskeyngel SINTEF Fiskeri og havbruk IV Slakting og videreforedling av oppdrettstorsk Møreforskning Marin IV Kommersielt kråkebollefôr Sea Urchin Farm IV Effektiv dyrkingsteknologi konsumøsters (utsatt) Østersnæringa IV Finansieringsutfordringer for torskeoppdrett 2. VP/SINTEF MRB I Status makroalger i Norge VP/Blue Planet IV INCOD (år 3 av 3) Norsk Sjømatsenter IV Vannkvalitet i Vestlandsfjorder og marin yngelproduksjon (VAMP) Scalpro AS IV Overvåkingsprogram og kompetanseheving - vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel og settefisk NIVA Vestlandsavdelinga IV Totalt Kilde: Vestlandsprogrammet 17

18 Finansieringsgruppens organisasjon og mandat ble endret i desember Organet ble da en ad hoc gruppe med et fast sekretariat. Det nye mandatet innebærer en tydeligere tilknytning til Vestlandsprogrammet. Finansieringsgruppens oppgave er å arbeide mot relevante myndigheter for å forbedre rammevilkår og finansieringsmuligheter for bedrifter som driver oppdrett av nye arter Arealbruk Prosjektet AkvaVis Brukerundersøkelse, som ble gjennomført av CMR, fikk støtte fra VP. AkvaVis er et verktøy for arealplanlegging i oppdrettsnæringen med dynamiske data som oppdateres fortløpende. Per tid er verktøyet kun utviklet til å være en demonstrator, med finansiering fra HI og RUP-midler fra Hordaland. I brukerundersøkelsen evaluerte man funksjonaliteten og innholdet i verktøyet gjennom intervjuer med aktører i bransjen. Dette ga viktig informasjon for den videre utviklingen av verktøyet. Prosjektet var en kvalitetssikring, og er den eneste evalueringen som er gjennomført av produktet. CMR ser nytte i å kunne vise til denne når man flagger ønske om et operasjonelt prosjekt. Det gir retning og referanse for videre arbeid Kompetanse og rekruttering Under programområdet kompetanse og rekruttering er det gjennomført tre mindre prosjekter, der Norsk Sjømatsenter har vært tilsagnsmottaker Nettverk og FoU Det aller meste av VPs budsjett har gått til programområdet Nettverk og FoU. Det er iverksatt en lang rekke prosjekter ledet av aktører i bransjen. Det er igangsatt prosjekter innen samtlige arter som VP omfatter, og det har vært en geografisk spredning av prosjektene som dekker alle de fire fylkene. Prosjektene har i all hovedsak vært gjennomført av konsortier bestående av både næringsaktører og FoU-aktører.

19 Kapittel 4. Organisasjon og arbeidsmåte I dette kapittelet presenteres synspunkter på Vestlandsprogrammets organisasjon og arbeidsmåte fremkommet i de gjennomførte intervjuene. Vestlandsprogrammet har utviklet et verktøy for prosjektutlysning og søknadsbehandling, og har prosedyrer for oppfølging av prosjekter. Disse beskrives og diskuteres i dette delkapittelet. Videre omtales VPs koordinering med virkemiddelapparatet for øvrig. 4.1 Programmets oppstart og bakgrunn Temaet nye marine arter har vært arbeidet med i lang tid fra fylkeskommunenes side, og i begynte man å arbeide med en plan om å koordinere innsatsen på dette feltet i de fire vestlandsfylkene. Blant annet på bakgrunn av erfaringer med konjunktursvingninger for lakseprodusentene var det enighet om at man ønsket en differensiering av innsatsen for næringsutvikling på flere arter, for å sikre større stabilitet i bransjen. Man ønsket dessuten å utnytte potensialet som finnes i marin sektor. Premissene for programmet ble lagt i rapporten fra Norconsult i I tillegg leverte SINTEF to bakgrunnsnotater på bestilling fra Vestlandsrådet. Det ene bakgrunnsdokumentet definerte et antall arter som man skulle satse på. Viktige kriterier for utvalget var økonomisk potensial og bærekraft. Utvalget var basert på en oppfatning om regionale fortrinn for disse artene i regionen. De naturgitte fortrinnene er mindre viktige enn fortrinn i form av sterke forskningsmiljøer. Havforskningsinstituttet, Nofima Ingrediens, Uni Research og Christian Michelsen Research er eksempler på sterke miljøer i Hordaland, mens Møreforsking Marin og Nofima Marin er et sterkt miljø i Møre og Romsdal. Sterke miljøer i Rogaland er Universitetet i Stavanger, BluePlanet og International Research Institute of Stavanger. I Sogn og Fjordane er det ingen sterke miljøer innen marin forsking. Totalt sett lå grundige analyser til grunn for programetableringen, og det ble gjennomført en lang forprosjektfase. Programmet var solid forankret, både i næringen, som etterspurte og hadde behov for programmet, og formelt og politisk i Vestlandsrådet. Dette er klare styrker ved etableringen av VP. Samtidig var det manglende strategisk/politisk forankring, ved at det ikke var entusiasme om fagfeltet på politisk nivå, og temaet anses som faglig tungt og noe som administrasjonen håndterer. Budsjettmidlene var dessuten små i forhold til ambisjonene for programmet. Visjonen til programmet er meget ambisiøs. En analyse av budsjettbehovet i forprosjektet tilsa at det var behov for 200 millioner kroner for å kommersialisere de utvalgte nye artene. VP hadde håp om at flere aktører ville bidra til programmets budsjett, men man endte med kun de fire fylkene som finansiører. VPs innretting er komplementær med nasjonale strategier for oppdrettsnæring, og det har vært dialog mellom FKD og VP i departementets strategiarbeid. FKD har arbeidet med de nye artene i lang tid og ser torsk og kveite som særlig interessante arter i regionen. 4.2 Utvalget av arter Nye marine arter defineres som arter det ikke drives kommersiell oppdrett på, og som ikke er 19

20 tilstrekkelig etablert til å stå på egne bein. Det ble gjort et grundig arbeid med å velge ut artene som man har valgt å satse på. De utvalgte artene er de samme som Innovasjon Norge satser på, mens FKD prioriterer arbeid med torsk. Det har ikke vært kommunisert noe ønske om en ytterligere spissing av midlene hva angår antall arter. At artene er definert som arter VP vil satse på gjør at man kan støtte utviklingen av den enkelte art om relevante, gode prosjekter dukker opp. Man har klart å fordele midlene på alle de utvalgte artene. VP satset stort på torsk i tidlig fase, og selv om denne næringen er sterkt redusert kan mye av kunnskapen være relevant å benytte for oppdrett av leppefisk. Det har vært betydelig diskusjon om torsk som en av artene det satses på. Sentrale myndigheter arbeider med torsk, og det har derfor vært argumentert for at VP bør avvente resultater av denne satsingen og ikke arbeide parallelt. Eventuelt kunne programmet hatt en spissing mot for eksempel torsk. 4.3 Utlysning og søknadsevaluering I begynnelsen av programperioden (2007 og 2008) skjedde utvelgelsen av eksterne prosjekter løpende, og PG var mer proaktiv i initiering av konsortier og prosjektsøknader. Det enkelte medlem i PG benyttet da sine nettverk til å innhente skisser til prosjekter fra aktørene i bransjen. Skissene hadde varierende kvalitet, og man gikk videre med de mest interessante. Det er betydelig nærhet mellom fagpersonene på det marine feltet i fylkeskommunene og nærings- og forskningsaktørene i regionen. Gjennom forprosjektet til VP var det følgelig en avstemming av behov og utfordringer i bransjen som ledet frem til definering av fire programområder. Det er viktig at midler blir utlyst og at det er likebehandling av søknader. Samtidig er det ikke grunn til å tro at søknader ikke ble likebehandlet i den første tiden, men det er ønskelig å ha klare strukturer slik at beslutninger kan etterprøves. I løpet av programperioden er det utarbeidet et verktøy for utlysning og behandling av søknader. Metoden er basert på systemet til NFR og ble første gang benyttet ved utlysningen i Verktøyet er en forenklet versjon av det NFR bruker, men ligger nært opp til kravene som NFR har. Det er generell enighet om at denne metoden fungerer godt, og at søknadsskjemaet som benyttes er funksjonelt for evaluering av søknader. Metodikken sikrer objektivitet i søknadsbehandlingen. Programgruppen brukte mye tid på å etablere systemet, men det var riktig og nødvendig å få denne strukturen på plass. Samtidig er det mulig å forbedre systemet ytterligere. Det kan med fordel utvikles en prosedyre med noe større grad av saksforbereding og innstilling i søknadsbehandlingen, i stedet for en bred prosess som involverer hele PG. Samtidig blir prosessen preget av betydelig kvalitet når den skjer i plenum, da medlemmene har differensiert kompetanse. I utvalget av prosjekter som støttes vektlegges næringsutvikling, verdiskaping og fylkesoverskridende samarbeid, samtidig som prosjektene som mottar støtte i stor grad er FoU-prosjekter. PG iverksetter fremdeles egne prosjekter, basert på ønsker om å løfte frem bestemte temaer. I slike tilfeller vil det i hovedsak innhentes anbud fra flere aktører. PG har hatt en diskusjon om hvordan balansen mellom eksternt og internt initierte prosjekter bør være. Søknader fra enkeltbedrifter som man har valgt å støtte er rent teknisk håndtert av Innovasjon Norge, som i virkemiddelapparatet tar seg av

21 bedriftsrettede prosjekter. Dette har skjedd med to prosjekter i VP. Utlysningene i 2009 og 2010 ble offentliggjort på Vestlandsrådets og fylkeskommunenes nettsider, og utlysningen ble i tillegg promotert av programgruppens medlemmer på ulike vis i deres nettverk. Det kan vurderes å offentliggjøre utlysningen i fagblader etc., da dette kan gi en bredere søkergruppe. Det kan tenkes at man vil fange opp andre typer aktører med en annen type utlysning. Det var stor aktivitet innen artene i 2007, men aktiviteten har blitt redusert siden den gang på grunn av store utfordringer i bransjen. Det har gått i motbakke for næringen innen samtlige nye arter, men det fåtall aktørene som er igjen innen torsk er relativt sterke. Man er avhengig av å få frem gode prosjektsøknader, og søknadsmengden har den senere tid vært lav fra marin sektor (nye arter) fordi næringen sliter. Det er samtidig ikke noe poeng i å ha utlysninger dersom man ikke har et substansielt beløp til utdeling. I 2010 var det noe begrenset med tid mellom søknadsfrist og første møte i PG for vurdering av søknader. PG ønsket dette året å utsette utlysningen til 2011 og å overføre budsjettmidlene til neste budsjettår slik at man ville få et større budsjett for eksterne prosjekter i PG fikk ikke medhold av styringsgruppen til å gjøre dette og dermed ble det en noe hektisk prosess i Da PG fikk pålegg om å gjennomføre en utlysning i 2010, ønsket den å spisse utlysningen og ikke motta et stort antall søknader. Utlysningsteksten i 2010 var relativt spisset. Basert på en vurdering av hvor det var mest nødvendig å rette innsatsen, valgte man ut vannkvalitet som tematisk fokus. I 2010 mottok VP tre søknader (inkludert en avtalt forlengelsessøknad fra prosjektet INCOD), mens man i 2009 mottok omtrent 15 søknader. Tilsagnsmottakerne opplever i hovedsak søknadsprosessen i VP som god. Tilsagnsmottakerne verdsetter at søknadssystemet er oversiktelig og ubyråkratisk og at søknadsbehandlingstiden er relativt kort. FoU-aktører fremhever at det er positivt at de kan søke på denne ordningen. En tilsagnsmottaker peker imidlertid på at tilsagnet til dem ble offentliggjort på nett før søker ble informert, og at dette er uheldig. 4.4 Oppfølging Det eksisterer krav til hvilken styringsstruktur prosjektene skal ha. I 2009 ble ansvaret for de enkelte nye prosjektene formelt fordelt på PGs medlemmer. Det var gjerne PGs representant fra det fylket prosjektet var lokalisert i som var ansvarlig. VP ville ha muligheten til å gå inn i styringsgruppene til de store prosjektene i porteføljen. Man hadde en rolle som observatør og kontrollør i styringsgruppen, og var ikke aktivt styrende. Det er meget ressurskrevende å følge mange prosjekter ved regelmessig å delta i fysiske møter. Noe oppfølging har foregått per telefon. Videre var det rapporteringskrav i prosjektene. PGs medlem fra Hordaland fylkeskommune har hatt ansvaret for den tekniske oppfølgingen av prosjektene. Dette innebærer utbetaling av midler og innhenting av midtveis- og sluttrapporter. I forbindelse med dette har det også vært en mer generell og uformell oppfølging av de ulike prosjektene fra denne personens side. Styringen i VP-prosjekter har ikke vært sterkere enn i andre RUP-prosjekter. Reelt ble ikke alle prosjekter fulgt opp slik det var tiltenkt. PG har selv ikke vært aktiv i å sørge for at kravene et- 21

22 terleves. PG har ikke alltid fulgt opp kravene om å etablere prosjektstyrer, der PGs representant deltar. Muligens er det viktigst å følge opp prosjektene i den første fasen, slik at prosjektoppstarten blir god. En aktiv oppfølging fra PG kan medføre mer aktive prosjekter, samtidig som PG vil være mer informert og i forkant ved eventuelle problemer i prosjektene. Enkelte prosjekter kunne vært bedre med en sterkere tilstedeværelse av PG. Det er ikke realistisk for PG å ha en faglig rolle i forskningstunge prosjekter. Forskningsmiljøene blir gjerne drivende krefter i konsortiene, mens næringsaktørene i større grad har fokus på daglig drift. Prosjektene tar gjerne kontakt med PG dersom det er behov for justeringer i prosjektplanen. PG har ikke stoppet noen prosjekter, men man har bedt enkelte prosjekter om å informere om status for prosjektet. VP mottar underveisrapporter og sluttrapporter fra prosjektene, og noen av disse er blitt underkjent og krevd forbedret. VP oppfattes som velvillige når de får forespørsler om justering av prosjektplaner og er opptatt av at bedriftenes interesser ivaretas. Det oppfattes å være lav terskel for å ta kontakt med VP, og PG oppleves å ha kompetanse på mange områder (fag og prosjektadministrasjon). Ressursen som ligger i VP er i all hovedsak finansielle midler, slik tilsagnsmottakerne oppfatter det. VP bidrar kun i begrenset grad med aktiv oppfølging av prosjektene, utenom å innhente påkrevd rapportering, og tilsagnsmottakerne etterspør heller ikke rådgivning fra VP i vesentlig grad. Kun et lite antall prosjekter betrakter PG som en ressurs når det gjelder prosjektstyring. Resultatene fra prosjektene skal være offentlig tilgjengelig. I VP er der imidlertid lite utveksling av informasjon på tvers av prosjektene. Tilsagnsmottakerne etterspør mer informasjonsutveksling for å oppnå synergi mellom prosjektene. 4.5 Koordinering med virkemiddelapparatet forøvrig Generelt om samfinansiering Prosjekter som er støttet av VP har ikke vært samfinansiert med andre offentlige virkemidler, med unntak av SkatteFUNN. Prosjektet Rotatorier som levende fôr til torskeyngel, ledet av SINTEF Fiskeri og havbruk, er i tillegg støttet av NCE Aquaculture og dermed indirekte av virkemiddelapparatet. Det er ikke krav om supplerende finansiering fra andre virkemidler for å få tilsagn fra VP, men det blir oppmuntret til at prosjektsøker søker for eksempel SkatteFUNN. Det eksisterer heller ikke prinsipielle barrierer mot samfinansiering fra flere offentlige kilder, så lenge krav om egenfinansiering oppfylles. VPs krav om egenfinansiering innebærer at private midler blir kanalisert til utvikling av nye marine arter gjennom tilsagnene. Tilsagnsmottakerne har i noen grad mottatt støtte fra andre virkemiddelaktører i forbindelse med andre prosjekter. Særlig i programmets tidlige fase var VP aktiv i å koble aktører sammen og initiere konsortier, som senere har vært involvert i søknader til andre virkemiddelaktører. En tilsagnsmottaker peker på at tilsagnet fra VP ga viktige signaler til potensielle investorer om at det lå noen midler til grunn i foretaket, slik at risikoen i forretningsvirksomheten ble redusert. Det kan argumenteres for at det ikke er hensiktsmessig å motta støtte fra flere virkemiddelaktører på ett og samme prosjekt, da dette vil kreve rapportering til flere institusjoner. Det skjer en del uformell samhandling i virkemiddelapparatet der prosjektideer kanaliseres til

23 ulike virkemiddelkilder basert på hva som anses hensiktsmessig. Noen søknader til VP er kanalisert videre til Innovasjon Norge, ettersom de er ansett å være interessante og mer egnet for Innovasjon Norge enn for VP. Aktiviteten til VP er primært tilretteleggende, og tilsagnene er gitt til konsortier som inkluderer både næringsaktører og FoU-institusjoner. Ved to tilfeller er det gitt tilsagn til enkeltbedrifter, fordi disse bedriftene var de eneste som arbeidet med en bestemt art (henholdsvis hummer og kråkebolle). For å hensynta statstøtteregelverket ble disse tilsagnene rent teknisk formidlet via Innovasjon Norge. Der aktiviteten er bedriftsrettet samarbeider VP med Innovasjon Norge, som har bedriftskompetanse som er nyttig for VP. Innovasjon Norge har programmet Marint verdiskapningsprogram (MVP), som retter seg mot samme sektor som VP. MVP har laks og torsk definert som sitt fokusområde, og er også rettet inn mot markedsmuligheter, slik at dette programmet kun i begrenset grad overlapper med innsatsområdene til VP. Fylkeskommunene har nøkkelposisjoner som regionale virkemiddelaktører, ettersom de eier VP gjennom Vestlandsrådet, har eierandeler i Innovasjon Norge og bevilger RUP-midler til Innovasjon Norge med tilsagnsbrev med føringer. Fylkeskommunene varierer i sin styring av RUP-midlene til IN. Fylkeskommunene har også sentrale posisjoner som prosjekteiere i VRI (i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane) og Regionale forskningsfond. I Møre og Romsdal er det Møreforskning, ikke fylkeskommunen, som eier og styrer VRI. RFF, og de fleste fylkesvise VRI, er forankret i fylkeskommunene Samfinansiering med SkatteFUNN VP oppfordrer sine prosjekter til koordinering med SkatteFUNN-ordningen, og har uttrykt dette ønsket i utlysningstekstene. Flere prosjekter har benyttet SkatteFUNN i samfinansiering med VP. SkatteFUNN-midler er offentlige penger og dermed del av den offentlige støtten som må matches med 50 % egenfinansiering. Enkelte tilsagnsmottakere har oppfattet den kompetansemessige terskelen for å kunne benytte SkatteFUNN som for høy. Oppfatninger om at kriteriene for SkatteFUNN er noe uklare gjør at enkelte søkere til VP ikke ønsker å benytte ordningen. Det er en betydelig utfordring for mange aktører i bransjen at SkatteFUNN refunderer midler lenge etter at de er benyttet. Betaling på etterskudd gir likviditetsutfordringer for de nye og kapitalsvake bedriftene i bransjen VRI og Regionale forskningsfond Programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) og Regionale forskningsfond (RFF) kom opp som ordninger etter implementeringen av VP, og ble operative i henholdsvis 2007 og De regionale forskningsfondene skal mobilisere til økt FoU-innsats og styrke forskning for regional innovasjon og utvikling. Fondsregion Vestlandet, som dekker fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, er en av syv fondsregioner i landet. Møre og Romsdal fylke er del av Fondsregion Midt-Norge. Forskningsfondene skal støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder, og møte regionenes FoU-behov gjennom å støtte FoU-prosjekter initiert av bedrifter og offentlige virksomheter. Begge de relevante fondsregionene har marin sektor som ett av sine innsatsområder. RFF bevilger større beløp, og stiller relativt strenge krav til søkerne. VRI er Forskningsrådets særskilte satsing på forskning og innovasjon i norske regioner. VRI skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i 23