Nord-atlantisk fersk torsk I Europa Muligheter og utfordringer. Slag av verkætlan. Umbiðið arbeiðið (Sintef, Noreg) Ábyrgdarhavi.

Transkript

1 Frágreiðing Fiskaaling P/F Við Áir FO-430 Hvalvík Føroyar (Faroe Islands) Tlf (phone) (+298) Fax (+298) Heiti Nord-atlantisk fersk torsk I Europa Muligheter og utfordringer. Høvundi Regin Arge Status Opin Frágreiðing nr Slag av verkætlan Umbiðið arbeiðið (Sintef, Noreg) Dato 15. januar 2011 Ábyrgdarhavi Regin Arge Tal av síðum 14 Góðkent Øystein Patursson Lýsing: Umbiðið arbeiðið til Sintef Bedriftsutvikling AS í verkætlan stuðlað av NORA. Frágreiðingin lýsir føroyska fiskivinnu og aling við atliti til tosk. Leitorð

2 Nord-atlantisk fersk torsk i Europa Muligheter og utfordringer. -Færøyene 1.0 INNLEDNING 2.0 Utvikling av torskeoppdrett på Færøyene 2.1 Yngelproduksjon og Prosjekter vedr forskning og utvikling av torskeoppdrett pr i dag. 2.3 Forventet utvikling av torskeoppdrett på Færøyene. 3.0 Generelt om villfanget torsk på Færøyene. 3.1 Markedet for oppdrettstorsk. 4.0 Oppdrett på Færøyene. 4.1 Lovgivning. 4.2 Oppdrettsforhold og forutsetninger på Færøyene med tanke på torsk. 4.3 Vekstsammenligning mellom færøysk og norsk/islandsk oppdrettet torsk. 5.0 Avl genetisk fremgang. 6.0 Offentlige finansieringsordninger, 6.1 Granskinarráðið. 6.2 Andre finansieringsordninger. 7.0 Referanser.

3 1.0 Innledning. Færøyene er et selvstyrende område i det danske kongeriket. Lagtinget har lovgivende makt i færøyske særanliggender, mens Folketinget har lovgivende makt på andre områder. Færøernes Landsstyre, som består av lagmanden og landsstyresmedlemmer, har den utøvende makt i færøyske særanliggender. Selv om Danmark er medlem av EU, har Færøyene valgt å stå utenfor. Derfor forhandler Færøyene selv f.eks. fiskeriavtaler med EU og andre land og deltar aktivt i en rekke internasjonale fiskeriforvaltnings arrangementer og organisasjoner. Av andre områder innenfor færøysk lovgivning kan nevnes: forvaltning av levende marine resurser innenfor fiskerigrensen, bevaring av marint miljø, undervanns resurser, handel, næringsrelasjoner, transport, kommunikasjon, kultur, utdanning og forskning. Færøysk fiskerigrense er 200 nautiske mil. Færøysk område er ca km 2, med ca km 2 innenfor m dybde. Det er her mesteparten av fiskeriet finner sted. Fiskeriet bliver ikke basert på kvoter, men hovedsakelig regulert med såkaldte fiskedager basert på fem grupper fartøy -alt etter kapasitet. Fiskedagene innenfor hver gruppe bliver deretter fordelt på et antal individuelle lisenser innen hver gruppe. Dette skjer en gang i året (august-september), som er definert som fiskeåret. I tillegg reguleres fisket med avstengelse av spesifikke områder i perioder. Fangst av torsk på Færøysk område har vært oppe i over 40 tus tonn i 2002, men har i de siste fem årene ligget omtrent på 10 tus. tonn. Nedgangen i fangsten har vært satt i forbindelse med overkapasitet i enkelte fartøysgrupper. På politisk nivå pågår diskussjon omkring begrensning av antal fiskedager til neste fiskeår. Færøysk oppdrettsnæring startet i midten av seksti-tallet dvs omtrent på samme tid som eks næringen i Norge. De første årene ble regnbueørret oppdrettet, men tiltok oppdrett av atlantisk laks på 1980-tallet. I dag står oppdrett for mer enn en tredjedel av færøysk eksportverdi. På nittitallet vokste interessen for torsk som oppdrettsart og sattes i gang forsøk med yngelproduksjon, samt vekstforsøk. Kommersiel oppdrett av torsk begrenser seg imidlertid til en enkelt utsetting i sjø, samt forsøk i resirkuleringskar på land.

4 2.0 Utvikling av torskeoppdrett på Fæøyene. P/F Fiskaaling er det forskningsinstituttet på Færøyene som arbeider med problemstillinger innenfor oppdrett av torsk. Fiskaaling får en årlig bevilling fra det færøyske landsstyret i tillegg til midler fra ulike forskningsfonder på Færøyene og utenlands. De siste årene har bevillingen fra det offentlige til Fiskaaling ligget omkring 10 millioner DKK, som fordeles mellom forskning og til produksjon av lakse- og ørretrogn. Fiskaalings forskning er for det meste næringsrelatert og dette gjenspeiler den fokus næringen har. Derfor har forskning og forsøk med torsk blitt nedtonet de siste årene til fordel for blandt annet laks. 2.1 Yngelproduksjon og Den færøyske forskningsstasjonen Fiskaaling har gjort forsøk med yngelproduksjon av torsk ved forsøksstasjonen i Nesvík siden I perioden ble omkring yngel produsert i bassinene i Nesvík. I perioden ble omkring produsert. I 2006 var yngelproduskjonen , men var i de følgende årene noe lavere pga sykdom og problemer med den semi-intensive metoden. Den produserte yngelen fra begge periodene stammede hovedsaklig fra stamfisk fra Færøy-Banken (FB) og en mindre andel av kysttorsk (KT). Produksjonsmetoden har vært den semi-intensive metoden (Van der Meeren et al. 2005). 2.2 Prosjekter vedr forskning og utvikling av torskeoppdrett pr i dag. Forskning og utvikling av torskeopprett på Færøyene per i dag fokuserer seg på to områder: Småskala vekstforsøk og genetikk. I vekstforsøk ser man på vekstforskjeller mellom de to torskestammene (FB vs KT). I tillegg ser man på ulikt levendefor i startforingsfasen, dvs naturlig dyreplankton eller dyrkede rotatorier, kan ha betydning for vekst og kjønnsmodning senere i livsfasen. På den genetiske siden ser en PhD-student på mulige vekst- og genetiske forskjeller mellom kysttorsken og torsk fra Færøy-banken. Dette skjer i samarbeide med Universitetet i Stirling i Skotland. I tillegg er det etablert et samarbeide mellom Fiskaaling og Danmarks Tekniske Universitet hvor hovedfokus er spesielle vekstgener i torsk og betydningen av disse. I 2011 starter et PhD prosjekt hvor man vil se på spesifikke sakkaridkjeder som kalles glykosaminoglykaner (GAG) og, hvis festet til proteiner kalles proteoglykaner (PG), samt degradering av bindevev i filet av blandt annet villfanget torsk. Prosjektet er i samarbeide med bla universitetet på Færøyene, University of Boston (USA) og Universitetet UMB i Ås (Norge).

5 2.3 Forventet utvikling av torskeoppdrett på Færøyene. Fremtidig satsing på torskeoppdrett på Færøyene avhenger av oppdrettsnæringen selv. Selv om man har hatt gode resultater i påvekstforsøk (Fjallstein & Magnussen 1996, Kolbeinshavn et al. 2011), planlegges ikke noen utsett av torsk i de færøyske fjordene i de kommende årene. Uheldig sammenfall med lave torskepriser på markedet i 2009, gjorde at nye forsøk med opprett av torsk ikke ble til noe. Biologisk vurderes torskeoppdrett på Færøyene som intressant for næringen, men økonomisk vurderes denne arten ennå for å være for usikker og risikabel. Hovedfokus i næringen er per i dag oppdrett av laks, hvor det planlegges enda større vekst. Det foregår forskning vedrørende nye oppdrettslokaliteter på mer utsatte områder. Lykkes man med å ta i bruk nye lokaliteter, er mulig at næringen vil satse på nye oppdrettsarter eks torsk på mindre utsatte lokaliteter. Derfor vil oppdrett av torsk i noen større skala på Færøyene, ligge noe inn i fremtiden. På den andre siden, er torsk en veldig kjent fiskeart for både færøysk prosessindustri og salgsledd og derfor vil oppdrettet torsk som råvare sannsynlig lett kunne få innpass i nåværende næring. 3.0 Generelt om villfanget torsk på Færøyene. Fangst av torsk i færøysk fiskerisone (200 naut.mil) har siden 2004 ligget langt under gjennomsnittet. Basert på estimater fra det færøyske havforskningsinstituttet (Havstovan) var gytebestanden i 2007 på sitt laveste noensinne. Tilgangen av fisk har vært under middel fra 2002 til 2007, men var i over middel og synes veksten på fisken å være god de siste par årene. Dette betyr i utgangspunktet, at fangst av torsk i færøysk område sannsynlig vil være oppadgående i kommende år fra 10 tus tonn i (fig.1). Dette er dog betinget av at fiskepresset på bestanden reguleres nedover ifølge Havforskningsinstituttet og ICES. Fiskepresset ifølge lovvverket, skal ikke overstige 33%, men har i de siste årene ligget omkring 41%. Fisk og fiskeprodukter står for over 90 prosent av verdien av færøysk eksport. Eksportverdien i 2005 og 2009 var henholdsvis 3.6 og 4.1 milliard DKK. Andel verdi av villfanget torsk har faldt fra over 18% i 2005 til knapt 10% i 2009 (fig.3). Størst økning i verdi er for oppdrettet laks og ørret og sto disse fiskeartene for over 33% av eksportverdien i 2009.

6 DKK/kg Tonn DKK/kg 50,000 40,000 30,000 20,000 10,000 Fangst Fær.omr. Snittpris DKk/kg Fig.1. Villfanget torsk (tonn/rund og snittlig pris DKK/kg) i færøysk fiskerisone Kilde: Færøysk Statistikk/Hagstovan Fig.2. Snittlig pris (DKK/kg) villfanget torsk, vektklasse 4-7kg (rund). Kilde: Færøysk Statistikk/Hagstovan. Snittlig pris pr kg villfanget torsk i 2009 var omtrent på 15 DKK og var dette laveste i flere år. I prisgruppen torsk 4 til 7kg som kann sammenlignes med størrelsen på slakteklar oppdrettet torsk, ses samme nedgang (fig.2).

7 Torsk tot Hyse tot Sei tot Laks/ørret tot Kolmule tot Sild tot Makrel tot Reker tot Andre fiskeslag tot Torsk tot Hyse tot Sei tot Laks/ørret tot Kolmule tot Sild tot Makrel tot Reker tot Andre fiskeslag tot Fig.3. Færøysk eksport av fisk i 2005 og 2009 (verdi % av total eksportverdi). Kilde: Færøysk Statistikk/Hagstovan.

8 fersk hel fryst fersk hel fryst filet fersk filet fersk filet fryst filet fryst 29.0 saltet filet saltet saltet filet saltet 18.9 Fig.4. Eksport av bearbeidet færøysk villfanget torsk 2005 og 2009 (verdi % av total eksportverdi av torsk). Kilde: Færøysk Statistikk/Hagstovan. Mesteparten av verdien av villfanget torsk i 2009 var frossen eller saltet filet, samt saltet hel (rund) fisk (fig.4). Sammenlignet med 2005 er økningen i verdi størst i frossen filet. Andel verdi av fersk og frossen rund torsk har gått ned i den nevnte perioden. I det store bildet kan sies at man har en økning i verdi av bearbeidet torsk i perioden i forhold til rund torsk. 3.1 Markedet for oppdrettstorsk. Det er mange ulike aktører i salgsleddet på Færøyene, noen selskaper er intergrert fra fangst til bearbeidning og salg, mens andre bearbeider og selger selv og en tredje gruppe driver kun med salg. Hjemmemarkedet er begrenset og mesteparten av villfanget- og oppdrettsfisk blir eksportert. Villfanget fisk blir hovedsaklig eksportert som fersk (hel iset), saltet eller som frossen filet (fig.4). Spesielt saltet fisk har vært et av Færøyenes varemerker og begynte salting av fisk tidlig i det 19. århundredet med henblik på det sydeuropæiske marked, spesielt Spanien. Andel saltet og tørka villfanget fisk har gått ned de siste årene og har andel fersk og frossen fisk gått opp. Markedserfaring med færøysk oppdrettstosk er begrenset til salg av godt 300 tonn (rund) i Denne oppdrettstorsken stammede fra forsøket til selskapet Faroe Salmon, som nevnt ovenfor. Derfor har salgsleddet begrenset markedserfaring med færøysk oppdrettet torsk, men lang erfaring med villfanget torsk, torskeprodukter og noen erfaring med oppdrettet torsk fra eksempel Norge og Shetland.

9 Erfaring i salgsleddet tilsier, at når pris på torsk generelt er høy, er etterspørgsel på oppdrettet torsk større. Men er prisen lav, bliver den billigere villfangede torsken fortrukket, dvs pris er avgjørende i siste ende. Marketmessigt menes oppdrett torsk å ha sin styrke i forutsigbarhet i leveranse, med tanke på kvantum og vektklasser, samt stabil kvalitet og bedre innpakking over tid enn villfanget torsk. Noen mente at utvendig farge (hel fisk) kunne variere og gi negativt utslag, men kjøttet er som regel hvitere enn hos villfanga fisk, men kjøttsmaken ganske neutral. Derfor menes, at supermarketsegmentet ville passe best til oppdrettet torsk. Grunnene er særlig stabil leveranse av eksempel fryst hvitfisk med neutral smak. Tilbudet av hvitfisk menes å bli større med tiden, dels på grunn av voksende import av annen oppdrettet hvitfisk som eks seabream, seabass fra middelhavet og pangasius fra asien. 4.0 Oppdrett på Færøyene Færøysk oppdrettsnæring består i dag av fem aktører, fordelt på ca 30 lokaliteter i sjøen. Atlantisk laks er den dominerende oppdrettsarten og vil man fra 2011 formentlig basere seg ekslusivt på denne arten. Produsert tonnage av laks og ørret var i 2010 ca 39 tus. tonn (fig.5) og står oppdrettsfisk i dag for mer enn en trediedel av færøysk eksportverdi Ørret Laks Fig.5. Færøysk produksjon av laks og ørret fra (tonn/rundvekt). Kilde: Færøysk Oppdretterforening/Havbúnaðarfelagið.

10 4.1 Lovgivning. Etter alvorlige utbrudd av sykdommen ILA i tidsrommet , ble det laget ny og mye strengere lovgivning for færøysk oppdrett. Dette ble gjort av oppdrettsaktører og myndighetene i fellesskap. Hovedprinsippene i lovgivningen, kan kort oppsummeres til generasjonskille på lokalitetene (all inn/all out), brakklegging av lokalitetene mellom utsett, betydelig oppstramming av desinfiserningsrutiner og inspeksjon, samt loft på tetthet i biomasse. Dette har medført en generell betydelig forbedring i helsesituasjonen, eksempelvis har dødelighet på sjøen faldt drastisk og er generell vekst på oppdrettslaks i tillegg forbedret sammenlignet med forholdene for eks. 10 år siden. Ser man på lovverket med hensyn til torskeoppdrett, er lovverket ikke noe hinder for å oppdrette marin fisk sammen med eks laks på samme lokalitet. Eneste betingelse er, at samme årgang benyttes og at det foretas brakklegging på 2-3 måneder etter utslakt. En annen betingelse er, at utsatt fisk i sjøen skal være produsert på landbaserte anlegg. Dette betyr i praksis, at evt færøysk torskeyngel må produseres i kar på land og utelukkes derfor den semi-intensive produksjonsmetoden av yngel. Veterinærmyndighetene har dog myndighet til å gi dispensasjon i enkelte tilfeller. 4.2 Oppdrettsforhold og forutsetninger på Færøyene med tanke på torsk. Færøyene ligger midt i den atlantiske Golfstømmen og gir denne plasseringen et fordelaktig temperaturregime i sjøen med tanke på oppdrett. Snittlig sjøtemperatur rundt Færøyene ligger omkring 8 o C året rundt og små temperaturvariasjoner synes fordelaktige for torskeopprett, spesielt for større fisk. Snittlig temperatur i den kaldeste måneden mars, ligger omkring 6 o C og snittlig temperatur for varmeste måned september er omkring 10 o C (Larsen et al. 2008). En evaluering av de beste oppdrettsforhold for torsk i den nord atlantiske regionen kom frem til at Færøyene hadde de beste forutsetninger for torskeoppdrett, mest på grunn av temperaturforholdene (Gunnarsson & Gunnarsson 2007). De spesielle naturgitte forholdene på Færøyene gir dog noen utfordringer med tanke på utsatte lokaliter. For at gi plass til en årlig produksjon av laks på tons har det vært nødvendigt at bruke lokaliteter med til dels kraftig tidevannstrøm, op til 75cm/s (1.5 knob), og andre lokaliteter med store bølgehøyder, maksimum signifikant bølgehøyde på op til 5m.

11 4.3 Vekstsammenligning mellom færøysk og norsk/islandsk oppdrettet torsk. I desember 2006 ble yngel fra Færøy-Bank torsk produsert av P/F Fiskaaling satt i sjøen i merdanlegg hos P/F Faroe Salmon sin lokalitet i Árnafjørður. En gruppe fisk ble det brukt tillegslys (24t) og en gruppe uten lys. Snittvekt etter 20 måneder i sjø med 24t tillegslys var 4kg og uten tilleggslys 3kg. Total vekstperiode var 28 måneder fra klekking. Ved bruk av tilleggslys ble kjønnsmodning utsatt til fisken veidde over 4kg. En vekstmodel (Bjørnsson et al. 2007) som tar utgangspunkt i en temperatur- og størrelsesavhengig vekst for torsk ble brukt til sammenligning av torsk fra dette forsøket og oppdrettet torsk fra Island og Norge. Ifølge vekstmodellen, var optimal vekst fra 30gr til 4kg 708, 779 og 897 dager for henholdsvis Færøyene, Vest-Norge og Island. (Kolbeinshavn et al. in prep). Vekstmodellen passer rimelig bra overens med norske vekstdata, men synes å underestimere vekst på Færøyene. Dette vekstforsøket som sluttet i 2009, var i det store og hele ganske vellykket. Snittvekt (rund) ved slakt var omtrent 5000g og ble det produsert 370 tonn. Oppnådd fôrfaktor (biologisk) og vekstfaktor err sammenligningsbare med oppdrettet laks på på Færøyene. Dette er spesielt merkverdig, da det brukte fiskematerialet ikke stammer fra noe avlsprogram, men fra villfanget fisk. 5.0 Avl genetisk fremgang Torsk er den økonomisk viktigste marine fiskearten på Færøyene og har spesielt torsk fra Færøy- Banken hatt størst interesse. Bakgrunden er, at undersøkelser av torsk fra denne stammen har gitt lovende resultater mht å bruke fisk fra denne stammen som stamfisk til et avlsprogram (Fjallstein & Magnussen 1996, Steingrund et al. 2005). P/F Fiskaaling har i noen år holdt stamfisk fra Færøy- Banken og kysttorskstammen både for å få tak i rogn til forsøk og til undersøkelser relatert til stamfiskarbeide. I et pågående PhD-prosjekt i regi av Fiskaaling ser man på henholdsvis miljø- og genetiske faktorer, som kan avdekke bank-torskestammens tilsyneladende bedre vekst (fig.6). I tillegg undersøker forskere hos Fiskaaling spesielle gener i stamfiskmaterialet relatert til bedre vekst. Dette er i tett samarbeide med DTU i Danmark. Pga at man per i dag ikke har noen etterspørgsel av yngel, har man ikke gjort noe regulært utvalg av fisk til videre vekstforsøk og har man av samme grund heller ikke etablert noe avlsprogram for torsk på Færøyene. Når de nevnte prosjektene er avsluttet, vil man forhåpentlig være kommet mye lengere i arbeidet med å definere kriterier for de genetiske egenskapene til kommende stamfisk.

12 Figur 6. Snittlig lengde ved alder på færøysk kysttorsk ( ) og torsk fra Færøy-Banken ( ). (Steingrund et al. 2005). 6.0 OFFENTLIGE FINANSIERINGSORDNINGER Det er mulig å søke midler fra ulike fonder til eks forskning, gründere, utvikling innen oppdretts- og fiskerinæringen. Det er ikke etablert fordelaktige skatteordninger for bedrifter som eks Skattefunn i Norge. På den andre siden, er mulig for bedrifter i etableringsfasen og etablerte bedrifter å søke midler til tidsbegrensede prosjekter, enten i samarbeide med forskningsiden eller bedriftene imellom. 6.1 Granskinargrunnurin. Forskningsfonden på Færøyene har som formål å støtte forskning på Færøyene. Fonden har to arbeidsområder: Å rådgi landsstyret og næring i forskningspolitiske spørmål og forvalte Forskningfonden, som utdeler midler til forskning og utvikling. Styret i fonden består av folk fra landsstyret, arbeidsgiverforeningen og arbeiderforeningen. Forskningsnemda tar avgjørelser i forhold til ansøkninger om midler til fonden. Nemda består av folk fra både næring og forskningsmiljøet. Alle ansøkninger blir sendt til vurdering av eksterne rådgivere innen- som utenlands. Støtte gis til diverse PhD-prosjekter, samt næringsrelaterte prosjekter. Det legges vekt på at prosjektene legger opp til samarbeide mellom forskere, forskningsmiljøer og næring. I 2010 utdelte Forskningsfonden 6.7 millioner DKK til tolv prosjekter.

13 6.2 Andre finansieringsordninger. Vinnuframagrunnurin Færøysk offentlig fond som gir støtte til bedrifter og privatpersoner opp til 500 tus. DKK årlig, dog ikke til drift eller investeringer. Fiskivinnuroyndir Fiskeridepartementet forvalter fonden Fiskivinnuroyndir med midler på finansloven. Denne fonden støtter forskningrelaterte eller mer praktiske prosjekter innen fiskerinæringen på land eller sjø til eks. bærekraftig fiskeri, teknologiutvikling, verdiøkning og fiskeri og samfund. Maks støtte er 300 tus DKK årlig. Framtaksgrunnur Føroya Færøernes Erhvervsudviklingsfond ble stiftet av den danske regeringen og det færøske landsstyre i Fonden arbeider på markedsøkonomiske vilkår ved dels å investere i nye eller udvidede erhversaktiviteter i bedrifterr og projekter. Det er en betingelse, at et eller flere pengeinstitutter og/eller at andre investorer indskyder egenkapital eller ansvarlig lånekapital af tilsvarende omfang som fonden. Fonden avhender investeringer, når disse har vist sig levedyktige og salgbare. Fondens egenkapital er 101 million DKK. Felles for de nevnte fondene over er, at ansøkeren selv bidrar med en trediedel eller halvparten av finansieringen av det aktuelle prosjektet. FP7 (The Seventh Framework Programme for Research and Development). I 2010 kom Færøyene med i FP7 forskningssamarbeided i EU. Fra og med høsten 2010 har færøyske forskningsinstutioner og forskere samme rettigheter som andre i EU. Samlet budsjett er 50.5 milliarder euro fordelt på årene

14 Referanser. Björnsson, B., Steinarsson, A., Àrnason, T., 2007: Growth model for Atlantic cod (Gadus morhua): Effects of temperature and body weight on growth rate. Aquaculture 271; Gislason, H. (2008): Gunnarsson, V.I., Gunnarsson, K. (2007): Staða þorskeldis á Íslandi, samkeppnishæfni og stefnumótun rannsókna- og þróunarstarfs (in Icelandic). Umhverfismál og eldistækni. Bls Í, Valdimar Ingi Gunnarsson (ritstjórn). Útgefandi, Sjávarútvegsþjónustan ehf. ISBN Fjallstein, I. and Magnussen, E. (1996): Growth of Atlantic cod (Gadus morhua (L.)) of Faroe Bank strain and Faroe Plateau strain in captivity. ICES-CM F(12); Kolbeinshavn, A., Vestergaard, P., Patursson, Ø., Gislason, H. (2011): Rapid growth of farmed cod in optimal sea temperatures, numerical predictions and a cod farming trial in Faroe Islands. In prep. Larsen, K. M. H., Hansen, B., Svendsen, H. (2008). Faroe Shelf Water. Cont. Shelf Res. 28 (14); Steingrund, P., Hansen, B., and Gaard, E. (2005): Cod in Faroese waters. ICES Cooperative Research Report, No Van der Meeren, T., Pedersen,J.P., Kolbeinshavn, A.G. (2005): Yngelproduksjon-larvefase. I: Oppdrett av torsk-næring med framtid. Otterå, H., Taranger,G.T., Borthen, J. (red). Norsk Fiskeoppdrett AS. ISBN

15 Internettresurser: Færøysk Statistik: Færøysk Oppdretterforening: Havforskningsinstituttet på Færøyene: Forskningsrådet på Færøyene: Forskning på torsk på Færøyene: