Torskenot- Riktig valg av not i oppdrett av torsk

Transkript

1 Torskenot- Riktig valg av not i oppdrett av torsk Sluttrapport delprosjekt økonomi: Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Ved cand. Oecon. Jørgen Borthen Norsk Sjømatsenter April 2008

2 Torskenot- Riktig valg av not i oppdrett av torsk Sluttrapport delprosjekt økonomi: Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Ved cand. Oecon. Jørgen Borthen Norsk Sjømatsenter 1. Bakgrunn Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom SINTEF Fiskeri og Havbruk, næringen og Norsk Sjømatsenter. Prosjektleder er Heidi Moe, SINTEF. Ansvarlig for denne økonomiske analysen Jørgen Borthen ved Norsk Sjømatsenter. Prosjektet er samlet sett ledet av SINTEF Fiskeri og Havbruk. Det vises til fagrapporten fra SINTEF som oppsummerer resultatene fra prosjektet: Torskenot - riktig valg av not i oppdrett av torsk (SFH80-A Åpen). Prosjektet, heretter kalt Torskenot, er medfinansiert av oppdrettere, notprodusenter, Innovasjon Norge og Fylkeskommunene i Hordaland og Sogn og Fjordane. Denne delrapporten vil oppsummere de økonomiske elementer i rømmingsanalyse, både de bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske vurderinger, med fokus på nøtene. En vil gi en oversikt over hvilke kostnader og inntekter som er knyttet til situasjonen i dag, men også det store forbedringspotensiale som eksisterer. Delrapporten er knyttet til Sluttrapport fra SINTEF: Torskenot - riktig valg av not i oppdrett av torsk ved Heidi Moe, som oppsummerer de tekniske resultater forskerne ved SINTEF har funnet gjennom Torskenot. Både forvaltningen på statlig nivå og næringens organisasjoner har satt Visjon Nullflukt som målet man jobber for i kommersielt oppdrett, også i torskeoppdrett. Alle er enige i at dette er en vinn-vinn satsing. Og næringsaktørene selv sier: torskeoppdrett har 100 muligheter og usikre faktorer på godt og vondt, men rømming er den enkeltfaktor som er umulig å leve med. På denne bakgrunn ønsker man å samarbeide for å oppsummere kunnskap, samt utvikle ny kunnskap på kort og noe lengre sikt. SINTEF Fiskeri og Havbruk har hatt prosjekter på rømmingssikring i mange år, både på torsk og laks. Torskenettverket Sats på torsk har også satt fokus på rømming i flere år. Sats på torsk har identifisert tre hovedtema for veien mot rømmingssikkert torskeoppdrett, på den mer tekniske/praktiske side og med fokus på nøtene: 1. Kartlegging av torskens trang til napping, biting og riving 2. Arbeide med nye materialer og metoder rent teknisk 3. Utarbeide best practise for driftsrutiner Det er imidlertid avgjørende for oppdretters valg av nøter og rutiner at man kan få hjelp til å gjøre de rette valgene, også sett i forhold til den kost/nytte vurdering man alltid må foreta i næringslivet. Dette er utgangspunktet for dette delarbeid; som delvis bygger på det utprøvingsarbeid som foretaes i Torskenot, men som også baseres på innhentede vurderinger fra forvaltning og involverte for øvrig i en samfunnsøkonomisk vurdering. Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Side 2

3 2. Om usikkerhet og risikofaktorer Risiko må diskuteres og reduseres hver time, hver dag. Bedrifter må kunne ta riktige beslutninger om å redusere rømmingsrisiko hver dag. Hva kan vi gjøre med rutiner? Hvor skal vi investere? Hva slags produkt skal vi satse på? Hvilken notleverandør skal vi bruke? Hva slags prisnivå skal vi legge oss på? Ofte handler en ut fra de data en måtte ha for hånden andres data og egen erfaring. Men svært sjelden har en all den fullstendige informasjonen som trengs for å kunne ta den beste beslutningen. Med tanke på alle de scenarioer som må overveies, er det ikke rart at en av og til tar uriktige beslutninger. Å finne og kunne ta den beste beslutningen i enhver situasjon krever at en må kunne utføre risikoanalyser. Den tradisjonelle risikoanalyse forutsetter at en kan nærme seg en sannsynlighetsfordeling for at hendelser inntreffer. Risiko er håndterbart, usikkerhet er verst av alt. Man må kreve at man nærmer seg mer sikker kunnskap om risikofordeling; bara da kan en ta de mest økonomiske beslutninger. Altså må man skille: -Risiko varierer med kjent hyppighet (for eksempel stormflo, vind, bølger etc). Man bygger oft hus nær sjøen for å tåle 100-års-bølgen. Men kan godt velge å gjøre bygget sikrere ved å tenke 200 år..slike vurderinger er stort sett enklere å håndtere. -Usikkerhet- en hendelse varierer uten at man kjenner topper og bunner..hyppighet er også gjerne ukjent. Gnaging på not er et godt eksempel på dette. Forskning må til både for å håndtere kjent og ukjent hyppighet av hendelser. Men det er ofte sistnevnte usikkerhet som er avgjørende å forske på. Det er jo en forutsetning for å kunne gjøre de rette tiltakene. Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Side 3

4 3. Offentlig rolle De offentlige myndigheter har satset mye på rømmingssikring, noe som også må verdsettes i en økonomisk analyse. At dette utgjør flere millioner kroner synes klart: Offentlige kostnader, hovedområder: - Rømmingskommisjon - Saksbehandling søknader konsesjon, risikovurderinger - Kontroll - FoU Havbruksnæringen, særlig torskeoppdrett, er såpass nytt i stor skala, at man må jobbe sammen om dette, både offentlig og næring. Ikke minst Rømmingskommisjonenes leder påpekte dette i sitt foredrag under Sats på torsk-møte august Dersom en spør torskeoppdretterne om hva som er det største behov, er det å finne bedre nøter med bedre materialer som tåler den bitevillige torsken. Man bør fra det offentlige sette av mer midler til FoU på dette felt. Samfunnsdebatten tilsier at man framover vil legge langt større vekt på rømmingssikring i hele torskebransjen. Men hver enkelt oppdretter har ikke verdiskaping nok til å bekoste et slikt arbeid alene. 4. Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Side 4

5 Status i næringen: produksjon og rømming Utviklingsarbeid for oppdrett av torsk har foregått i mange ti-år. Det er imidlertid siste 7 år det virkelig har blitt omfang av produksjonstallene, i 2006 var det omsatt ca tonn torsk til en førstehåndsverdi på 263 mill kr. Ser en imidlertid på de store investeringer som er nedlagt, er det et stykke fram til at bransjen kan omsette verdier som gir avkastning på samlet kapital. Mange av oppdretterne er da også små med en-to konsesjoner. De beste selskapene produserer torsk til en kostpris under 20 kr/kg levende vekt, mens salgspris har vært godt over 20 kr siste år. I snitt er det nok fortsatt et samlet underskudd i næringen. Fiskeridirektoratet har publisert lønnsomhetstall for 2006 som viser et tap på 8 kroner per kg for produksjonen som helhet. Tabellen under viser veksten i produksjon av yngel og matfisk. Tabell 4.1 Utsett av yngel og salg av matfisk de siste 6-7 årene Yngel (antall i tusen) Matfisk (rundvekt i tonn) prognose Sum Kilde: Diverse kilder: EFF, Fiskeridirektoratet, salgslagene, Sats på torsk Fiskeridirektoratet samler også inn tall for årsaker til svinn fra utsett i merd til slakting. Tallene viser at det her er mye forbedringsarbeid å gjøre. Det er mye å hente på bedre rutiner, men også sykdom er en viktig svinn faktor, og næringen venter på bedre vaksiner for flere sykdommer. Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Side 5

6 Go for Cod Antall (1000) Tap som funksjon av beholdning Beholdning Tap % % Fransisella utbrudd Dødelighet og andre tap i matfisk anleggene Tap i produksjonen Tellefeil; 1,4 ; Dødlighet; 33,1 Viktigste årsaker til tap : Annet ; 57 Utkast; 1 Rømming; 7,5 Tabell 4.2 Tap i produksjonen av torsk fordelt på fylke stk Fylker Dødfisk Utkast Rømming Annet Tellefeil Totalt County Mortality Declassifyed Escapees Others Counting Error Total Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker Totalt/Total Kilde: Fiskeridirektoratet Det kan nok antas at en vesentlig del av gruppen andre årsaker er svinn, selv om også bevisst kvalitetssortering også kan inngå her. Sats på torsk har tatt opp med Fiskeridirektoratet at en bør spesifisere spørsmålene her noe bedre. Arbeidet med lønnsomhet er således helt avgjørende for videre vekst, og selv i dette bedriftsøkonomiske perspektivet er rømming selvsagt det mest meningsløse en kan ha av hendelser. Den samfunnsmessige kostnad er minst like stor, ved de negative følger dette kan ha for det omkringliggende miljø. I dette arbeidet har da alle aktører samme mål, noe som gjør gevinsten ved framgang desto større. Som med all annen risiko, er rømming ikke mulig å forhindre helt med dagens kunnskap og teknologi. Men det må kunne nåes rømmingtall på få promille innen et par år. Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Side 6

7 I 2006 har det altså rømt ca 290 tusen torsk, innrapportert til Fiskeridirektoratet (tabell 4.2). En har tidligere kalkulert med at en må oppjustere tallene med 50 %, grunnet urapportert og ukjent rømming. På årsbasis i 2006 utgjør da rømming ca 435 tusen fisk. Dersom hver fisk er i snitt 1 kg, utgjør dette et verditap på ca 17 millioner kroner, da har en beregnet 40 kr/kg i produksjonskostnad (såkalt fasekostnad) fra 0-1 kg. Det er altså snakk om betydelige verdier, ca 6 % av brutto salgsverdi fra næringen i Sett i forhold til den lave bransjelønnsomhet hittil, betyr en bedring på 6 % være eller ikkevære for en del bedrifter. Hva utgjør rømming % av biomasse målt ved antall individer? Tabell 4.3 Beholdning av torsk per 31 desember 2006 fordelt på fylker. Antall i 1000 stk 2006 Fylker Klekket 1) Villfanget 2) Totalt County Produced 1) Wild 2) Totalt Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker Totalt/Total ) Produksjon basert på yngel klekket i fangenskap 2) Produksjon basert på villfanget småfisk 3) Før 2002 er ikke opplysningene om hvorvidt yngelen/småfisk er oppdrettet i fangenskap eller villfanget tilgjengelig Dersom det beregnete tall for rømming på 435 tusen er korrekt, utgjør dette altså knapt 3 % av den total beholdning ved årsskiftet. Tilsvarende ukorrigerte tall for de tidligere år framkommer under: Torsk Antall rømt fisk Antall fisk i sjø Norge Prosent , , , ,2 Rett før dette prosjektet skulle avsluttes, kommer så de hyggelige tall for 2007, som viser at kun ca torsk ble meldt rømt dette året. Dette utgjør ca 5 promille av antall biomasse dette året. Se nærmere detaljer i kapittel 5. Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Side 7

8 5. Rømming av torsk, årsaker og utvikling siste 5 år For å identifisere de økonomiske elementene i rømming som fenomen, må en først se litt på årsakene til at torsk rømmer, samt foreta en vurdering av nytten og kostnadene man har ved tiltak mot rømming. En må altså: - analysere tilgjengelige opplysninger om årsakene og risikobildet knyttet til rømming - analysere kostnadsbildet knyttet til tiltak som reduserer og helst eliminerer rømming for de aktuelle hendelser. En har derfor analysert årsaken som framkommer i statistikken fra Fiskeridirektoratet. Tabell 5.1 Rømming av torsk fordelt på årsaker Sum totalt Prosent av total Årsak Antall Episoder % av fisk % av Episoder Predatorer ,8 % 18,8 % Håndtering ,1 % 3,1 % Påkjørsel 0 0 0,0 % 0,0 % Sleping 0 0 0,0 % 0,0 % Anleggssvikt ,3 % 64,1 % Propellskade, not ,1 % 1,6 % Drivgods ,6 % 4,7 % Annet ,1 % 7,8 % % 100 % 1. Inkluderer også ca stk kveite samlet for de 5 årene. Tabell 5.2 Rømt torsk i prosent av fisk i sjø Torsk Antall rømt torsk Antall torskefisk i sjø Norge Prosent , , , , ,5 Sum ,9 (snitt) 2. Anslag Sats på torsk, endelige tall foreligger juni Hull i not forårsaket av predatorer eller propell er rubriserte under dette. 4. Revner i not under håndtering er rubrisert under anleggssvikt.. Annen rømming som følge av håndtering er rubrisert under håndtering. Ca. 10 av de 75,3 prosentenhetene (ca fisk av fisk) som er rubrisert under anleggssvikt i tabell 5.1, skyldes notskader av predatorer. Dette framgår av en opptelling av enkelttilfellene bak samletallene over. Summerer en således årsakene som knytter seg til not, Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Side 8

9 altså predatorer (13,8 %), anleggssvikt (not) 10 %, samt propellskade, not, 0,1 %; så står en samlet med ca fisk, altså ca 24 % av total rømming. Kilde er Anfinsen, Fiskeridirektoratet. Rømming grunnet stormer og orkaner den aller viktigste årsak til rømming, dersom en ser på antallet rømt torsk. Særlig gjelder dette 2006, med orkanen Narve. Dette tilsier at tiltakene må settes inn for å bedre anleggenes stormsikkerhet. Ofte er menneskelige faktorer involvert, også i stormskadene. Den nylig (2007) nedsatte rømmingskommisjon for havbruk vil sikkert avdekke mange årsakssammenhenger som vil komme rømmingssikringsarbeidet til gode. Det rapporteres nå om at flere torskeanlegg profesjonaliseres, delvis som et resultat av vekst i biomasse i det enkelte selskap, men også grunnet krav fra myndighetene i de nye driftskrav. Gnaging på not er årsaken som oppdretterne rapporterer som den nest-viktigste årsak. Ved direkte undersøkelser av notslitasje, framkommer det ofte en usikkerhet om gnaging av fra fisk/sjødyr som står i not eller på utsiden av not. Pigghå, oter, mink, sel og fisk nevnes alle som mulige eksterne gnagere. Men i denne sammenheng vil SINTEFs delrapport (ref) samle inn opplysninger om slitasje av torskens tenner inne i not, ved at det utplassert sirkulære not- panel, ved ulik notprodusent, som skal analyseres i laboratorium for testing av slitasje etter å ha stått i not. Da vil en få en første kartlegging av gnageresistens for ulik nottråd. Figur 5.1 Rømming i stk torsk etter årsak Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Side 9

10 6. Økonomisk analyse som hjelpemiddel Den viktige jobben med rømmingssikring er å finne en balansert løsning. Det vil si at rutinene må være gode NOK. Det vil si at noten skal være sterk NOK, men ikke sterkere enn nødvendig. Man må søke å unngå å løse et problem med å introdusere nye. For eksempel må vi unngå å ende opp med en overdimensjonert not som er vanskelig å håndtere. Oppgaven er: Finne den løsning som gir sikrest mulige løsning (=minst mulig rømming) i forhold til den investering/kostnad man setter inn. Ideelt sett skal en da se på den totale økonomi for både bedrift og samfunn. I denne sammenhengen er det etablert at oppdretter selv må betale/avhjelpe for mange av de indirekte elementer som innfanging av rømt fisk etc. En økonomisk analyse av rømming av fisk må ta hensyn til både de direkte og indirekte kostnads- og inntektselementer. Ser en på kostnader og inntekter/besparelser hver for seg, er det følgende sammenheng: Samfunnsøkonomi= Bedriftsøkonomi+ korrigert for verdien av produksjonens positive eller negative (eksterne) effekter på forhold som bedriftene ikke tar hensyn til i sine vurderinger. Gitt at de nødvendige dataene lar seg framskaffe, er løsningen et enkelt regnestykke. Men ofte er faktorene svært vanskelige å verdsette, både fordi man kan snakke om fagpolitiske vurderinger (for eksempel genetisk påvirkning), eller også fordi de ikke er kjent eller lar seg gjennomanalysere. A) og C) under er det som tradisjonelt vil være bedriftens vurderinger, mens B) og D) er knyttet til samfunnet generelt. A) De direkte nyttevirkningene av rømmingssikring, er definert som markedsverdien av den torsk som rømmer, samt andre direkte positive effekter. B) De indirekte nyttevirkningene av rømmingssikring er de teoretiske positive virkninger oppdretteren ikke får betaling eller annen kompensasjon for. Andre i denne sammenheng er også samfunnet og vårt felles økologiske miljø. De indirekte nyttevirkningene av rømmingssikring er merinntekter for leveranse av varer og tjenester til rømmingssikring, inklusiv FoU-oppdrag til institusjoner. (Offentlig FoU, som for eksempel dette prosjektet). I tillegg kommer verdien i å unngå: blandet beskatning av rømt fisk og villfisk true små torskestammer sykdomsoverføring overskridelse av bæreevnen i fjorden, ved at naturlig tilhørende fisk får dårligere forhold genetisk påvirkning av kysttorsk Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Side 10

11 Torsk representerer vår viktigste marine ressurs i fiskeriene. Om en stor fremtidig torskenæring representerer en genetisk trussel mot de lokale stammene, er en viktig men vanskelig vurdering. Først må vi ha et korrekt bilde av den faktiske genetiske bestandsstruktur vi har i våre farvann. Rømming fra oppdrettsanlegg kan også sees på som en form for utilsiktet havbeite, og kan ha positive effekter for de som høster fisken, enten det er yrkesfiskere eller norsk eller tysk turistfisker. Tidlig på tallet var det et offentlig finansiert havbeiteprogram- PUSH- programmet, som satte ut 1,2 mill torskeyngel for å studere effekten og mulig lønnsomhet for de som kunne høste av utsettingen. I programmet ble det lagt inn hensyn til uønsket miljøpåvirkning, ved at man søkte å nytte lokale stammer. I Forskriftene til Havbeiteloven som kom 10 år senere, er det innarbeidet krav om bruk av stedegne stamdyr i kommersiell havbeite virksomhet. Her kan en også analysere hvor stor sannsynlighet det er for at en liten rømt torsk overlever, tall fra PUSH viser at denne sannsynligheten kun er få prosent dersom fisken er under 100 gram. C) De direkte negative virkningene av rømmingssikring er kostnadene som påløper for oppdretter ved gjennomføring av tiltak mot rømming. Kostnader ved de gode nøter Kostnader ved de beste rutiner Kostnader ved FoU for anlegget Kostnad for oppdretter. En ny topp not koster kanskje like over 1 kr per kg produsert i første fiskegenerasjons bruk (250 tonn/ kr, Myklebust pers. meddelelse), og tilsvarende mindre per kg om den kan brukes over flere generasjoner. En not brukes i dag fra 3-5 år, avhengig av vedlikehold og svært lokalitetsavhengig (samme ref som over). Prisene for en 90- metring varierer fra ca kr til ca kr (pers. meddelelse Møreforskning, Selstad). D) Indirekte negative virkninger av rømmingssikring er ulemper (kostnader) som påføres andre gjennom rømmingssikring. (jfr havbeiteprogrammets målsetting, fiskeri på rømt fisk, dersom den rømte fisk er vel tilpasset det naturlige miljø). overskudd ved fremmed næringsfiske av eventuell rømt torsk samfunnets innsats i FoU (forskning og utvikling) konsumentoverskudd (teoretisk betalingsvilje) gjennom økt fritidsfiske. Disse forhold vurderes til å ha svært liten betydning, med mindre torsken vurderes som svært attraktiv i dette området. Flere av elementene er lite reelle da de ikke vil framkomme som en verdi i et marked, men taes med som for fullstendighetene skyld. Utgifter til kontroll, dugelighetsbevis og Fiskeridirektoratets arbeid må inn her. Vanskelig å tallfeste per i dag. Dette er altså de fire hovedelementene i en samfunnsøkonomisk nytte/kostnad-analyse. Dersom A+B er større enn C+D, skal tiltak gjennomføres. Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Side 11

12 7. En enklere modell Som nevnt i forrige kapittel er den ideelle hverdag for slik analyse sjelden til stede. En ønsker likevel å komme nærmest mulig noen realistiske kostnads/nytte-vurderinger. En vil da forutsette følgende forenklede modell: En ser kun på oppdretterens egen bedriftsøkonomi, inklusive de tiltak samfunnet lovmessig har pålagt oppdretter ved rømmingssikring. I neste kapittel vil en så drøfte hvordan samfunnets kostnader bør inkluderes. Forutsetninger i dette kapittel: - Kun de bedriftsøkonomiske elementer trekkes inn (A)og C) i forrige kapittel - En trekker kun inn følgende elementer under ( a-d ) Oppgaven er å besvare spørsmålet om kostnaden ved: a. Gode nøter og godt vedlikehold b. Hyppig dykkerkontroll c. Gode rutiner hos røkterne Tilsvarer den reduserte rømming: d. Reduksjon i rømt fisk- ved tiltak som nevnt under a)-d) over sammenliknet uten tiltak. En ser i første omgang på om den reduserte rømming i bedriftsverdi tilsvarer den bedriftsøkonomiske kostnad ved tiltakene. Oppgaven er altså å finne tall for de enkelte elementer over. En må anslå både risikoreduksjon og kostnaden knyttet til denne forbedringen. a. Gode nøter og godt vedlikehold Prisene på en impregnert dyp 90 meter-not til et torskeoppdrettsanlegg kan variere fra 120 tusen til det doble. De dyreste nøter kreves mindre impregnering i levetid, noen klarer seg med hyppig spyling. De dyreste nøter gir også lengre levetid. Hyppige kontroller ved notfabrikant er uansett viktig for levetid og standard. Forutsetninger: 4 uavhengige oppdrettere bekrefter at disse tall kan være realistiske for dype 90 metringer: -Med 5-6 års levetid kan en anslå ca 80 tusen i årlig kostnad, inklusive service og nyimpregnering minst 2. hvert år for de nøter der dette virker godt. -Antar også at rømmingsrisikoen øker for hvert år siden anskaffelse. Gevinsten ved nyere not blir tilsvarende dette. Forutsetter at en spanderer 25 % mer per år ved å bedre vedlikehold samt å kutte siste leveår. Kostnad: kr årlig (25% av ca kr) -Besparelse: 10 % mindre notsvikt-basert rømming per år i snitt ved nevnte tiltak. Dette tallet er umulig å få verifisert, og må taes som et sannsynlig gjennomsnitt. 2 oppdrettere sier at nye nøter også kan gi hull, så her må en analysere sine egne erfaringer mer enn å godta denne forutsetning. Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Side 12

13 b. Hyppig dykkerkontroll De fleste torskeoppdrettere har egne eller innleide dykkere for regelmessig kontroll av nøtene. Hver annen måned bør være et minimum for dykker kontroll eller direkte kontroll av nøtene ved notskifte/vedlikehold, aller helst hver måned. SINTEF har i prosjektet mottatt dykkerrapporter regelmessig fra flere lokaliteter, og en har regnet ut at gjennomsnittlig finnes 1 hull per not per måned. Tallene viser svært stor variasjon. To sentrale forutsetninger må gjøres: Det finnes ikke flere hull fordi om man har dobbel dykkerhyppighet Dykking per not koster ca 1500 kr per besøk ved store nøter (ref. Norsk Marin Fisk og Nærøysund) Men hullene blir i snitt mye mer alvorlig ved sjelden inspeksjon, og en kan tenke seg å regne på effekten av at en reduserer den faktiske rømming med 25% ved å gå fra hver 4. måned til hver 2. måned dykkerinspeksjon. En har ikke datamateriale til å sannsynliggjøre tall på sistnevnte forutsetning. Men for å få inn virkningen av denne avgjørende faktor, må en se det som et sannsynlig regneeksempel. En kan gjøre andre forutsetninger for å se effekten i senere drøfting. Figur 7.1 Rømmingsrisiko forutsettes å øke med tidsintervall mellom dykkersjekk c. Gode rutiner hos røkterne Spyling av nøter, regelmessig ettersyn, kontroll på utsiden av nøtene, ruser utsatt, kamerabruk er alt eksempler på risikoredusering og /eller rømmingsreduksjon. Rømmingskommisjonen, FHL, Fiskeridirektoratet m.fl. diskuterte august 2007 forslag til tiltak som kan redusere rømming. Her er noen av det som framkom som har like stor relevans for torsk: Det presiseres at Fiskeridirektoratet ikke har tatt stilling til forslagene. 417 Forslag, herav mange svært relevante for torsk: 4 Kunnskap, holdninger, lære av feil Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Side 13

14 5 Bedre tekniske løsninger 8 Skikkelig fokus på nesten-uhell, det er de man lærer av 9 Økt fokus på utstyrsprodusentenes ansvar 16 Utvikle sterkere notlin til oppdrettsposer som tåler meir uten at dei får større egenvekt 19 Utstyrsleverandører må utvikle totalkonsepter / løsninger som er spesifisert av 3. Part (akkreditert organ). Oppdrettsse lskapene "leaser" kompetente sertifiserte anlegg fra aktører som tar et slikt ansvar. 20 Tøffere krav til utskifting av slitekomponenter på oppdrettsanlegg 29 Bedre brukerhåndbøker 37 Krav til notleverandører/notvaskerier om kvalitetssikring av handtering av nøter, gjennomgang av not etter utsett 44 Etter storm/uvær SKAL ALLTID dykkere tilkalles for inspeksjon 52 Utvikle nye nøter med sterkere tråd, nye materialer 55 Skjerpede krav store nøter av brønnbåt 68 Flytte fokus vekk fra kontoret, og ut på merdkant 140 Forankre forståelse for problemet hos toppledelsen 141 Finne de kritiske punkt 142 Daglig sjekk av risikoområder/kritiske punkt Mange av disse forslagene krever tiltak fra andre enn røkterne, men de fleste krever røktermedvirkning. En bruker her som forutsetning at en røkter bruker 10 minutter ekstra hver dag per not i forbedret kontroll i forhold til dagens rutiner. Logge de kritiske punkt, studere med kamera litt av noten daglig i en samlet plan. Dersom en bruker rød tråd i not, kan man i god sikt se med eget øye ned mot 10 meter (ref Atlantic Cod Farms). Særkontroll av løse deler i not. Mer kontroll etter uvær. Gevinst: Dette forutsettes å gi som effekt en 20 % reduksjon i rømmingstilfeller grunnet not. Dette er tall som må betraktes som best guess, for å få fram et sannsynlig regnestykke Kostnad: Kr 40 per dag per not (10 minutter). Antall store nøter (90 meter/25x25m) i bransjen: 300, basert på innsamlet informasjon fra 3 av notprodusentene. Derav 150 med normal drift i 2007 (Sats på torsk-anslag høsten 2007). d. Rømt fisk I mangel av bedre tall, bruker en snittet på de rapporterte rømmingstallene for torsk de siste 5 årene. Et slikt tall gir en rømming på 2,9 % av totalt antall fisk i sjø per år (snittet av i tabellen i kapittel 5). Beregningene i kapittel 5 brukes så i forhold til at not som årsak har 24 % av denne totale rapporterte rømming. En forutsetter så at det rømmer mye mer fisk som det som blir rapportert, mest grunnet hull som en ikke har sett og små rømminger over lang tid, og annen underrapportering grunnet notskader. I 2007 ble det rapportert stk rømt grunnet nothull, og her er nok mye ukjent smårømming i nothull som øker dette tall betydelig. Samlet dobles prosentandelen, altså 2,9 % x 24% x 2= 1,5 %. Dette er da rømmingsandel av antall stående fiskebeholdning per år som skyldes notskader/hull etc. Forutsetninger: Sats på torsk har beregnet at det sto 13,5 millioner torskefisk i sjøen ved utgangen av Det forutsettes at det har rømt ca stk torsk hvert år de siste år grunnet notproblemer. De fisk antas å ha en snittvekt på 1 kg, til en kostpris per fisk på 40 kroner. Dette gir en samlet direkte kostnad for bransjen på 8 mill. kr årlig. I tillegg kommer kostnader til Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Side 14

15 innfanging av rømt fisk, samt alle de indirekte kostnadene for bedriften; ved manglende biomasse i forhold til inngåtte salgsavtaler, etc. I en overgangsperiode har noen oppdrettere hatt avtaler med forsikringsselskapene som avlaster egen kostnad. I det lengre perspektiv vil premiene tilsvare risiko for tap, pluss en margin til forsikringsselskapene. Dette gjelder generelt for en levedyktig forsikringsbransje. En bør kunne regne med en samlet kostnad for bransjen på 12 mill. kr årlig med dagens biomasse og rømmingshyppighet. I tillegg kommer den samfunnsmessige kostnad ved rømming, som uønsket miljøvirkning. Av samlete kostnader for oppdretter utgjør dette rømmingstapet på 12 mill kr (kun knyttet til not) ca 1 kr per kg for bransjens salg i 2007 på tonn. Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Side 15

16 Tabell 7.1 Regneeksempel Aktivitet Kostnad per kg Rømmingsreduksjon i %- antar Gevinst ved denne reduksjon i kr/kg Gode nøter og godt vedlikehold Kutte levetid 1 år= årlig kostnadsøkning kr * 150 nøter/12 mill. kg=0,25 kr 10 % av rømming grunnet not (av100 øre) 0,10 kr Hyppig dykkerkontrol Dykkerbesøk 3 ekstra ganger per år* antall store nøter/produksjon i Norge=3*1400 kr*150/12 mill. kg=0,05 kr 25 % av rømming grunnet not (av 100 øre) 0,25 kr Gode rutiner hos røkterne Antall store nøter i Norge * ekstra røkterlønn * antall dager /produksjon i Norge= 150*40 kr*365/12 mill kg=0,18 kr 20 % av rømming grunnet not (av 100 øre) 0,20 kr Samlet 0,48 kr 0,55 kr Tabellen må tolkes ut fra at flere av dataene er realistiske eksempler, men ikke lett å verifisere. Nevnte merutgifter i regneeksempelet (ca 48 øre) reduserer rømmingskostnaden ennå mer (55 øre), selv om en bare medtar de direkte besparelser av rømming for oppdretter. Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Side 16

17 8. Drøfting I denne analyse er flere av forutsetningene vanskelig å verifisere. Foregående eksempler er basert både på gode, dokumenterte tall, og på anslag som kun er flere av mange mulige verdier. En må først og framst ta hensyn til sine egne erfaringer som oppdretter, og kan enkelt korrigere tabellen i forrige kapittel med egne data. Det vil være en nyttig vurdering å gjøre for enhver oppdretter for å sette inn kreftene der det gir mest effekt for hver enkelt. Det nevnes at en kan se at dataene fra Fiskeridirektoratet har en relativt liten andel av den totale rømming som kan henføres til nøter og deres kvalitet. Delvis skyldes dette at en har hatt et par store anleggshavari i orkan som trakk opp gjennomsnittet. Mange mener nok at den ukjente rømming er størst nettopp fra notproblemer. Derved kan gevinsten vise seg å bli ennå bedre enn over. Men det er også mer hyggelige tall for 2007 som trekker andre veien. Som et eksempel på hvor stort utslag dette eventuelt får i regnestykket, har en medtatt et par regneeksempler på begge sider av tallene i kapittel 7. Tabell 8.1 Virkning av andre tall enn eksempelet i tabell 7.1 Aktivitet, samme omfang og kostnad som i tabell 7.1 Rømmingsreduksjon i %- antar 50 % av tallet i tabell 7.1 Rømmingsreduksjon i %- antar 150 % av tallet i tabell 7.1 Gode nøter og godt vedlikehold Hyppig dykkerkontrol Gode rutiner hos røkterne 5 % av rømming grunnet not (av100 øre)=5 øre 12,5 % av rømming grunnet not (av 100 øre)= 12,5 øre 10 % av rømming grunnet not (av 100 øre)= 10 øre 15 % av rømming grunnet not (av100 øre)=20 øre 37,5 % av rømming grunnet not (av 100 øre)= 37,5 øre 30 % av rømming grunnet not (av 100 øre)= 30 øre Samlet gevinst 0,28 kr 0,88 kr En har her sette inn de tall man selv mener gjelder egen virksomhet. Besparelsen ved gitte forutsetninger ligger i størrelsesorden øre dersom en godtar: - +/- 50 % som et variasjonsfelt - Oppdretternes snittanslag i kapittel 7.1 Det bør også sies at det kanskje vil være lønnsomt å ha dykkere tilgjengelig minst månedlig eller oftere på et torskeanlegg. Vi vet at dykkere i snitt finner nesten ett hull (små maskebrudd inklusive) per måned i hver stor not (ref SINTEF). På et stort torskeanlegg vil en heltidsansatt dykker kanskje ta vekk mesteparten av alt notbasert torskesvinn, og erfaringer et stort torskeanlegg på Shetland viser at også dette kan være lønnsomt (NoCatch oktober 2007). Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Side 17

18 9. Konklusjon I både bedrifts- og samfunnsøkonomiske analyser ligger det generelt en utfordring i å etablere et tilstrekkelig og korrekt datagrunnlag for analysen. Det er ikke hensikten her å gjennomføre en større drøfting av alle disse komplekse forhold. Offentlige myndigheter har lansert Visjon Nullflukt som et sterkt virkemiddel, uansett gevinst eller ikke gevinst i den private oppdretters økonomi. Det gode med rømmingssikring er at det kan sannsynliggjøres at besparelsene er store også for hver enkelt oppdretter. Dersom en klarer å sette nytte/kostnad på rømmingssikring kun vurdert ut fra de direkte virkninger for oppdretter, er man iallfall ikke for beskjeden med gevinstene. Beregningene over viser at en kan sannsynliggjøre at forbedringsarbeidet har denne effekt, og vil gi gevinst for alle. I tillegg kommer den store kostnad det er for hele bransjen å ha negativt miljøfokus knyttet til rømming. Slik fokus påvirker både forvaltning og marked, og gir store indirekte kostnader for hele bransjen og samfunnet. Uten tvil er storsamfunnet svært negativ til rømming, så negativ at man er villig til å sette inn store ressurser samlet sett for å hindre rømming. Dersom en spør torskeoppdretterne om hva som er det største behov for framgang, er svaret å finne bedre nøter med bedre materialer som tåler den bitevillige torsken. Man bør fra det offentlige sette av mer midler til FoU på dette felt. Samfunnsdebatten tilsier at man framover vil legge langt større vekt på rømmingssikring i hele torskebransjen. Men hver enkelt oppdretter har ikke verdiskaping nok til å bekoste et slikt arbeid alene. Dersom den samfunnsøkonomiske kostnad samlet ved rømming vesentlig overstiger den betalingsmulighet oppdretter har, bør det være gode argumenter for at samfunnet bør sette inn tiltak; som kanskje både inneholder pisk og gulrot, ved regelverk og støtte i forbedringsarbeid. På lengre sikt vil dette tjene både samfunnet og de levedyktige bedrifter som satser på torskeoppdrett i distrikts-norge. Oppdretterens bidrag på kort sikt bør være: - Daglig ettersyn av røktere etter en plan - Ha god opplæring av de ansatte - Hyppige dykkerkontroller - Godt vedlikehold av nøter - Kjøp de beste nøter til formålet, ikke strekk levetid uten sertifisering Et økonomisk perspektiv på rømming i torskeoppdrett Side 18