Prospekt: TORSKEOPPDRETT/OPPFORING AV TORSK I KÅFJORD

Transkript

1 Prospekt: Oppforing av torsk i merder i Kåfjord kommune Prospekt: TORSKEOPPDRETT/OPPFORING AV TORSK I KÅFJORD KNM / ml / desember

2 Innhold 1 Innledning s. 3 2 Bakgrunn s. 4 3 Ressurssituasjonen s Potensiale s. 5 4 Fangstmåte s. 5 5 Gjennomføring s. 6 6 Organisering s. 6 7 Konsesjon s. 7 8 Marked s. 7 9 Resultat s Utfordringer s Økonomi s Kostnader m 3 anlegg s Finansiering s Konklusjon s Framdrift s Kilder s. 12 Vedlegg 2

3 Prospekt: Oppforing av torsk i merder i Kåfjord kommune TORSKEOPPDRETT/OPPFORING AV TORSK I KÅFJORD 1 Innledning I stortingsmeldingen om havbruk er to av delmålene skissert slik: oppdrettsnæringen skal bidra til økt verdiskaping gjennom ny næringsutvikling, videreutvikling av dagens oppdrett og økt foredlingsgrad. Næringen er en viktig faktor i et aktivt samspill med andre kystnæringer med sikte på å løse samarbeidsgevinster havbruk skal bidra til at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret opprettholdes. Dette skal blant annet gjøres gjennom å utnytte næringens konkurransedyktighet. Variert bedriftsstruktur, mangfold og integrasjon skal etterstrebes I kystsoneplanen vedtatt i k.sak 23/95 er det et tiltak som går ut på å se på muligheten for at fiskere og de som driver med kombinasjonsbruk i Kåfjord kommune kan søke om konsesjon (f.eks. i andelslag) for oppforing av torsk i merder. Samtidig bør en søke om konsesjon for sei. En annen mulighet er å etablere et oppforingsanlegg for torsk med andre eiere hvor fiskere kan levere småtorsk opptil 1 kg.. Lignende tiltak er nevnt i Strategisk næringsplan Et slikt anlegg vil kunne være første steg mot fjordbeite med dressert fisk. Aktuelle arter vil være torsk, kveite og steinbitartene. Kort sagt settes det ut fisk som er dressert på lyd (eks. «Dovregubbens hall») til å oppsøke et foringspunkt. For å få det til må det skapes et oppdrettsmiljø i Kåfjord, og det må etableres kontakt med de rette instanser. Pr. fisker er det en øvre grense på konsesjonen på 1000 m 3 uten at det stilles krav til kompetanse. Som et andelslag kan en søke om konsesjon på m 3. Da er det strengere krav til kompetanse for daglig leder/søker (tilsvarende VKII, fagbrev i akvakultur eller minst 2 års praksis som daglig leder ved fiskeoppdrettsanlegg). I Kåfjord er det flere personer med slik kompetanse. Selskapet (konsesjonsinnehaverne) og daglig leder er da ansvarlig for hele anlegget. Ved å integrere et slikt anlegg med annen fiskeindistri, vil en kunne komme ut med relativt lave investeringer og oppnå gjensidige fordeler. Det vil bli billigere å bli kvitt fiskeavfallet for fiskeforedlingsbedrifter (oppstart i Djupvik i løpet av 1996 og i Manndalen i løpet av 1997). Forkjøkkenet i Djupvik får også avtakere i kommunen i relativt kort transportavstand. Myndighetene har prioritert innsats for større integrasjon mellom disse sektorene. Fiskere Oppforingsanlegg for torsk Slakte-/foredlingsanlegg Forkjøkken KNM / ml / desember

4 Det vil medføre at fiskerne kan få en ekstrainntekt utover det kvotene gir. Samtidig vil det gi økt/ekstra råstofftilgang for evt. mottaks- og foredlingsanlegg for hvitfisk (Djupvik og Manndalen), og dermed økt sysselsetting. Med jevne og sikre leveranser stiller man også sterkere i markedet. Ved Ysteby er det avsatt en av flere lokaliteter til akvakultur i Kåfjord. Denne lokaliteten er ledig, og i og med at myndighetene har godkjent Kystsoneplanen for Kåfjord kommune bør en søknad om konsesjon gå glatt igjennom hvis alle andre formaliteter ellers er i orden. Guorttesjohka er ikke aktuell p.g.a. anlegget som ligger der idag. 2 Bakgrunn Oppforing av torsk (og sei) basert på villfanget fisk skjer med hell flere steder idag. Fisken fores opp i merder. Som for kan sild og fiskeavfall brukes. Tørrfor er ikke spesielt aktuelt å bruke, men våt-/mjukfor er aktuelt. Ved oppforing av torsk/sei kan man levere fisk i høstmånedene fram til jul, og evt. hele året etter behov og pris. Det vil være en styrke for evt. mottaks- og foredlingsanlegg for hvitfisk i Kåfjord, og vil sikre arbeidsplasser i tilknytning til disse. Mange fiskere driver idag kombinasjonsdrift fiske/jordbruk. Et oppforingsanlegg vil gi disse ytterligere et ben å stå på. Det samme vil gjelde heltidsfiskere. 3 Ressurssituasjonen Med beviser for at det finnes en egen kysttorsk bør det være mulig å få tillatelse til å fiske opp småtorsk (0.5-1 kg.) utover kvoten til oppforing, og også bruke småtorsk som tas under ordinært fiske til dette formålet. Minstemålsbestemmelsene bør ikke være begrensende fordi fisken ikke skal dø, den skal vokse videre. Reelt sett er det heller ikke så aktuelt å starte oppforing på små fisk. Med fritt fiske på torsk (1995) er det allerede mulig å fiske med formål å levere til et oppdrettsanlegg. Registrering av fangsten må skje på vanlig måte. Ved kjøp av torsk fra andre fiskere må et anlegg ha kjøpetillatelse fra Råfiskelaget. I følge Fiskerisjefen skal det også være en grei sak. Fiskebestanden i Lyngenfjorden er en fellesressurs for Lyngen, Storfjord og Kåfjord kommuner. Materiaelet fra forskningstokt høsten 1992 viser at det kan være 2800 tonn fjord/kysttorsk i Lyngenfjorden. Høsten 1995 vil det utføres et tokt til som kan underbygge og bekrefte dette. Et uttak av torsk pr. år på 25% av den estimerte totalbestanden gir et torskekvanta på noe i overkant av 730 tonn rund vekt for hele Lyngenfjorden. Totalt uttakspotensiale er 1900 tonn av fiskebestanden i Lyngenfjorden (overslag). Til sammenligning tar fiskere fra Kåfjord opp et samlet kvanta på ca.180 tonn rundt vekt pr. år. Det burde derfor være et stort potensiale m.h.p. oppforing av torsk i tillegg til fiske uten at det vil virke negativt på bestanden. Sildestammen i Lyngenfjorden er estimert til ca tonn. Fiskere på blad B kan fiske 2200 hektoliter sild eller 220 tonn sild (fartøykvote). Fiskere på blad A kan fiske på maksimalkvota og fiskere på blad B fisker på fartøykvote. 4

5 Prospekt: Oppforing av torsk i merder i Kåfjord kommune 3.1 Potensiale Med et anlegg på m 3 og en tetthet i merdene på maks 25 kg/m 3 til enhver tilsvarer det en total teoretisk produksjon på 300 tonn rund vekt. Fangst av levende torsk på 1 kilo rund vekt (kan også være større), totalt f.eks.150 tonn i Kåfjord. Gjennomsnittlig tilvekst på 50% tilvekst gir totalt 300 tonn. krever uttak på 150 tonn levende fanget torsk som er 8% av uttakspotensialet på torsk i Lyngenfjorden krever 375 tonn sild til fòr eller 375 tonn våtfòr (fòrfaktor 2.5.) krever uttak av 22% av sildestammen i Lyngenfjorden til fòr gir 200 tonn sløyd fisk til ferskfiskmarkedet (omregningsfaktor 0.67) gir en omsetning på 4 millioner kroner (kr. 20,- pr. kilo) gir nye årsverk til torskefiske gir 4 nye årsverk (50 tonn pr. årsverk) til oppforing/slakting gir evt. nye årsverk til sildefiske gir nye årsverk til næringer som indirekte berøres (transport m.m.) I 1993 var det 37 fiskere på blad B. Det tilsvarer en totalkvote på 8000 tonn sild. Fangst av 375 tonn sild er under 2 fartøykvoter (blad B). Å få tak i sild til fòr bør ikke være noe problem såfremt silda er i fjorden. Med et oppdrettsvolum på m 3 vil det være mulig å drive oppdrett/oppforing av torsk lønnsomt. Oppdrett av småtorsk (800 g og større) vil være mest lønnsomt under gitte forutsetninger. Det største potensialet for vekst i sjømatproduksjonen ligger innen havbruk. For et oppforingsanlegg/oppdrettsanlegg vil det være en potensiale verdiøkning på fisken på 3-4 millioner kroner. For oppdrettsnæringen generelt i Kåfjord kommune er potensialet for framtiden flere titalls millioner kroner. 4 Fangstmåte Småtorsk ved vanlig fiske tas vare på for videre oppforing. Med henblikk på oppdrett/oppforing skjer fangsten i perioden januar til mai mnd. Fisken som skal fanges må tas på en skånsom måte. Fiske med not teiner og ruser er de beste alternativer. Minstemål bør ikke være gjeldende fordi fisken skal vokse videre. Normal drift pr. båt (20-30 fot) vil være ca. 20 teiner pr. døgn.. Snurrevad (not) har tidligere vært lite egnet til fangst av levende torsk fordi når torsken hales opp fra dypet skjer det indre forandringer (sprengt svømmeblære, negativ oppdrift, trykk- og klemskader) som gir gir stress og dødelighet. Nye forsøk med snurrevad har vist at ny fangstmetode (mer skånsom) og nye mottaksmerder har økt overlevelsen av levendefanget torsk i not. I forsøk som er gjort var overlevelsen over 90% Skadene somfisken får med denne metoden er ikke livstruende for fisken, og med ro og hvile vil sårene i svømmeblæren og bukhinnen heles innen 2-3 uker. KNM / ml / desember

6 Fiskerne må innstallere tanker/kar i båten for føring av levende fisk fra fiskefeltene til oppforingsanlegget. I en sjark på fot kan en aluminiumstank legges i romluka (1mx1mx1m=1m 3 =1000 liter). Det må også være oksygentilsetning og vannutskifting hvis frakteavstanden og fraktetiden blir lang. Sjarkens spylepumpe antas å ha en kapasitet på ca. 300 liter pr. sekund. Torsken krever ca. 0.5 liter vann pr. kg fisk pr. minutt. Det gir en kapasitet på fra kg. torsk pr. tank under gitte forutsetninger. Det tilsvarer ca. 500 fisk à 1 kg. Her er det viktig at vannet som tilføres spres i karet på en måte som sikrer god utskifting og omrøring av sjøvann (m.h.p. oksygen). Før fisken evt. skal transporteres over lengere avstander bør den sultes i flere dager for at mage og tarm skal tømmes. 5 Gjennomføring Erfaringene tyder på at villfanget torsk lett tilpasser seg livet i fangeskap og i merder. Den lærer fort å ta til seg dødt for fra overflaten. Det tar omtrent en mnd. fra innfanging til mesteparten av fisken spiser dødt for. I tilvenningsperioden kan det være en fordel å fòre med naturlig for som lodde eller sild. Torsk lærer seg også at foring skjer på signal. Ved at fiskerne selv står for fiske/fangst av torsk (innenfor egen kvote) vil ikke kjøp av levende torsk være en begrensende faktor økonomisk og lovmessig. Det vil ikke være nødvendig med kjøpergodkjenning på torsk. Det kan også vurderes å kjøpe levende fisk fra andre fiskere, men det kan svekke likviditeten til andelslaget/selskapet. Da må det også søkes om kjøpergodkjenning for innehaverne av oppforingsanlegget. Forutsetningen må være å levere den fisken som ikke holder mål for salg. I tillegg kan det fiskes spesielt etter torsk med formål oppforing. Hver fisker (eller flere) kan eie en eller flere merder i anlegget. Det vil være nødvendig med en tank i båtene med nødvendig utstyr for å holde fisken levende før den leveres på anlegget. Røkting kan skje i turnusordning f.eks. ukesvis eller ved å ansette 2-3 personer fast. Det må ansettes en person som daglig leder og koordinator. 6 Organisering Det hele kan organiseres som et samvirke/andelslag hvor medlemmene finansierer sin egen merd og skyter inn kapital som skal finansiere nødvendige fellesinvesteringer. En eller flere fisker kan eie en merd som denne/de røkter eller så ansettes det folk nok til å tas seg av den daglige røktingen i hele anlegget. Med konsesjon på m 3 må det være daglig leder av anlegget. Det bør også være mulig for et mindre antall personer å etablere et anlegg som baserer seg på at fiskere i Kåfjord leverer småtorsk. 6

7 Prospekt: Oppforing av torsk i merder i Kåfjord kommune Andelslag - totalt m 3 - daglig leder 7 Konsesjon Ved behandling av søknad for denne søkergruppen (fiskere på blad A og B) er gebyret for å søke konsesjon redusert til kr ,-. Størrelsen på anlegget begrenses til m 3 oppdrettsvolum, og tillatelsen gis for bruk i et begrenset tidsrom i løpet av året. For et andelslag som søker om konsesjon på m 3 vil vanlige regler gjelde. Konsesjonssøknad skal fylles ut, og innholdet skal dokumenteres. Søknaden må inneholde: 1. Søkernes eller driftsleder akvakulturfaglige kvalifikasjoner (dette gjelder ikke for fiskere som er registrert på blad A eller B i fiskermanntallet og som sporadisk oppbevarer villfanget fisk i tilknytning til tradisjonell fiskerinæring i anlegg på 1000 m 3 ). 2. Eierform ved anlegget. Hvis det er selskapsdrift må fiskerisjefen få dokumentasjon fra Foretaksregisteret på at selskapet er stiftet før evt. konsesjonspapirer kan skrives ut. 3. Investerings- og finansieringsplan som sannsynliggjør at planen kan oppfylles (gjelder ikke fiskere på blad A og B med inntil 1000 m 3 ) 4. Dokumentasjon for privatrettslig hjemmel for bruk av grunnen hvis anlegget skal ha landfeste Behandlingstiden for en konsesjonsøknad vil være ca. 1 mnd. i kommunen og ca. 3 mnd. hos Fiskerisjefen. Vedlegg 1 viser saksgangen for konsesjonssøknad, og ferdig utfylt konsesjonssøknad for torskeoppdrett på lokaliteten i Ysteby. 8 Marked Merd/andel 1 og 2 Merd/andel 3 og 4 o.s.v Laks har vært og er oppdrettsfisken i Norge. Men produksjonen begynner å bli så stor nå at markedet mettes og prisene synker. Nye arter vil skape nye markeder som kan ekspandere kraftig de nærmeste årene - både i øst og vest. En viktig utfordring som Norge står overfor er å utvikle eksporten av konsumpakket fersk filet til direkte konsum. Med god kvalitet og mulighet til å levere på etterspørsel vil en kunne oppnå god pris på oppforet torsk. En fordel med oppdrett/oppforing er at tiden fra fisken slaktes til den kan være ferdig for videre transport til markedet er kort. En kan utnytte pris- og etterspørselssvingningene i markedet og en får dermed (eksportørene) mulighet til å operere i et tidvis lukrativt ferskfiskmarked. Fersk hvitfisk er sterkt etterspurt. EUmarkedet er det viktigste idag for Norge p.g.a. Nærheten. Avtalt levering vil også kunne være temmelig sikker. Noe kan selges direkte fra anlegget, men det bør også gjøres leveringsavtaler. KNM / ml / desember

8 Erfaring fra Alta Sjøfarm er at etterspørselen bare øker etterhvert som produktet innarbeides i markedet. Potensialet synes å være stort. Undersøkelser som er gjort viser at oppdrettstorsk som produkt er svært pris- /kvantumssensitivt, og påvirkes av kvantum villfanget torsk.. Evt. mangel på vill torsk (svart hav) vil gjøre at prisene på oppdrettstorsk kan bli meget høye. Markedsføring av oppdrettstorsk kan endre dette forholdet slik at prisen på oppdrettstorsk i framtiden ikke vil variere med fangsten av annen vill torsk. I tiden fram mot år 2000 forventes det en økning i etterspørselen etter sjømat på 3% pr. år. En kan ikke forvente vesentlig økt tilgang på vill fisk, derfor må en økning skje gjennom oppdrett. I 1993 ble det produsert ca. 370 tonn oppdrettstorsk i Norge, i hovedsak ved oppforing av villfisk. 9 Resultat Ved oppforing av torsk kan en øke verdien på torskekvotene samtidig som en kan levere når markedet etterspør fisken. En vil da også kunne oppnå en bedre pris enn ellers. Ved «svart» hav vil en kunne levere torsk allikevel, og til en bedre pris enn ellers. Oppforing av torsk vil også gi ringvirkninger i forhold til mottaks- og foredlingsanlegg, og trygge eksisterende arbeidsplasser. Når vi også vet at fiskeindustrien er en viktig arbeidsplass for kvinner, så vil det være med på å styrke bosetting og utvikling i Kåfjord. Det vil også skapes et oppdrettsmiljø i Kåfjord som vil kunne videreutvikle næringen med tanke på kommende arter (eks. steinbit og kveite). Landbasert oppdrett av både anadrom laksefisk og flere arter hvitfisk vil komme i de nærmeste 10-årene. Kåfjord kommune har avsatt lokaliteter til dette i kystsoneplanen. Det kan også bli aktuelt med f.eks. merdeoppdrett av kveite. Ved å samarbeide om å utvikle fiskeri- og havbruksnæringen i Kåfjord vil et godt konsept også bli interessant for kapitalinvesteringer fra andre utenfor kommunen. I perioder med små fiskekvoter betyr bedre kvalitet og høyere pris bedre driftsgrunnlag for fiskebåtene. 10 Utfordringer utvikle egnet tank med nødvendig utstyr for vannutskifting til å ha i båtene finne en strategi/beredskap for å unngå skader på anlegg av evt. drivis få til et samarbeid som gir fordeler for alle aktørene i fiskeribransjen i Kåfjord (samordne aktivitetene i Kåfjord og utvikle en konkurransedyktig struktur basert på Kåfjord kommunes sterke sider) skape stordriftsfordeler få ned variable kostnader bl.a. ved å bruke selvfanget sild som fòr få tillatelse til å fange sild utover kvotene utvikle et oppdrettsmiljø fange nok småtorsk få god nok pris pr. kilo 8

9 Prospekt: Oppforing av torsk i merder i Kåfjord kommune 11 Økonomi 11.1 Kostnader m 3 anlegg Utstyr: Dimensjon: Antall: kr./stk. Sum kr. Levetid, år: PolarCirkel Gigante 60 m omkrets Notposer Nr mm Not-/foringsbåt Høytrykksspyler Div. utstyr, håver, karr, overlevingsdrakt etc Fortøyningsytstyr: Polysteel-tau 36 mm 20x360m Polysteel-tau 24 mm 1000 m Brukte anker 400 kg Brukt kjetting mm 200 m Garnblåser A Div Tank m/utstyr/teiner Foringsanlegg - våt-/mjukfor MVA.: Totalt: ======== For enkelthets skyld er det regnet med en halvering av investeringene i forhold til et anlegg på 6000 m 3 (slakting hvert år) Finansiering Kostnadene ved et anlegg med et volum på m 3 vil være ca. kr Verdien av egen arbeidsinnsats ved montering av merder, legging av fortøyning m.m. kan regnes som egenkapital. Eksisterende driftsmidler kan i enkelte tilfeller også regnes som egenkapital. For brukere som driver kombinasjonsnæring (fiskere på blad A) og har landbrukseiendom over 10 dekar vil det være mulig å oppnå tilskudd fra BU-fondet på kr ,- og rentefrie lån på inntil kr (krav til søker vil endres i 1996). Tiltaket bør også falle inn under Samisk utviklingsfonds vedtekter og virkeområde, og en bør kunne få tilskudd uavhengig av bosted og lokalisering av oppforingsanlegget. SND vil også kunne støtte et slikt opplegg sammen med Statens Fiskarbank. KNM / ml / desember

10 50% tilskudd bør kunne påregnes totalt. Det finnes også midler i Fiskeridepartementet til utviklingstiltak i fiskeri- og havbruksnæringen. Ordningen forvaltes av et eget styre som er oppnevnt av Fiskeridepartementet. Formålet med tilskuddsordningen er å fremme økt lønnsomhet og verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen, og å øke næringens evne til omstilling og videreutvikling. Dette tilskuddet kan ikke gis der andre finansieringsordninger har sitt virkeområde. Følgende områder vil prioriteres ved søknadsbehandling i 1996: uttesting/prøving av utstyr som innebærer ny teknologi kvalitetstiltak fortrinnsvis rettet mot flåten utnyttelse av hittil lite uutnyttede ressurser kommersialisering av nye oppdrettsarter samarbeidstiltak mellom tradisjonelt fiskeri og havbruk Styret ønsker å prioritere samarbeidstiltak mellom tradisjonellt fiskeri og havbruk, med sikte på å legge forholdene til rette for økt innsats innen levendelagring og oppforing av vill-fisk med sikte på å øke verdien av fisken og å kunne tilby fersk fisk over større deler av året. Levendelagring vil kunne stimulere eksporten av fersk fisk over større deler av året. Prosjekter der en eller flere bedrifter står som søker av midlene prioriteres og tilskudd kan gis med inntil 50% av prosjektkostnadene. Søknader må inneholde: beskrivelse av prosjektets bakgrunn og hovedidè beskrivelse av prosjektets mål kostnads-, framdrifts og finansieringsplan økonomiske og markedsmessige forutsetninger opplysninger om søker og siste års regnskap/budsjett opplysninger om andre offentlige institusjoner søkes Det er fire søknadsfrister hvert år. Hovedsøknadsfrist er 15. juni Søknadsskjema og søknad fås/sendes: Området for bioproduksjon og foredling, Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo Vedlegg 2 viser generelle forutsetninger og tilvekst samt investeringsplan. Vedlegg 3 viser driftsplan, driftsbudsjett og likviditetsbudsjett for drift med slakting 2. året. Vedlegg 4 viser driftsplan, driftsbudsjett og likviditetsbudsjett med slakting hvert år. 10

11 Prospekt: Oppforing av torsk i merder i Kåfjord kommune 12 Konklusjon Et oppforingsanlegg på m 3 for oppforing av torsk/sei bør være mulig å få til i Kåfjord kommune. Ysteby er et alternativ sted å loklisere anlegget. Fangst av fisk til utsett skjer i januar-mai mnd. Det er flere driftskonsept. Alternativene er at fiskerne selv fanger levende fisk med slakting allerede 1. året eller slakting 2. året. Overskudd deles mellom eierne. Andre alternativ er at det etableres selskap som kjøper levende fisk hos fiskerne. Det vil føre til større behov for driftskreditt og derav økte driftskostnader. 13 Framdrift stifte andelslag evt. selskap samarbeidsformer søke konsesjon søke kjøpergodkjenning på torsk fra Råfisklaget søke finansiering etablering drift søke tillatelse til sildefiske utover kvotene hvis det er nødvendig KNM / ml / desember

12 14 Kilder - Kystsoneplan - Kåfjord kommune - Fiskeriforskning - Kjell Midling - «Torsk som oppdrettsfisk» - rapport fra Myhreprosjektet Fylkesplan for Troms St meld nr. 48 ( ): Havbruk - en drivkraft i norsk kystnæring 12