Marit Kirkevold, Universitetet i Oslo og Aarhus Universitet

Transkript

1 Marit Kirkevold, Universitetet i Oslo og Aarhus Universitet

2 Sykepleiefagets største utfordring Økende misforhold mellom antall pasienter med sykepleiebehov og tilgjengelige sykepleieressurser Økt antall eldre og kronisk syke Økte sosiale forskjeller Flere med fremmedkulturell bakgrunn Økte krav til kunnskapsbasert praksis Endringer i helsevesenets organisasjon Mangel på pleiepersonale Økt konkurranse om studentene

3 Illustrasjon Fremskrevet økning i antall pasienter Fremskrevet økning i antall (syke)pleiere

4 (Statistics Norway 2010) Antallet personer over 80 år vil dobles de neste 35 årene i Norge

5 Brukerne av helse og omsorgstjenester nøkkeltall De eldste (80+) en rekke kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser hyppigste mottagere av pleie og omsorgstjenester hyppigste brukere av kommunale legetjenester Personer 80+ er største gruppen pasienter i sykehus I 2007 ble hver 7. seng i den somatiske spesialisthelsetjenesten brukt av en utskrivingsklar pasient Om trenden fortsetter vil hver 4 5 seng brukes av en utskrivingsklar pasient i 2030

6 Fordeling av pleie og omsorgstjenester i kommunene Kommunale pleie og omsorgstjenester Norges største helsestjeneste Ca Ca Ca (Statistics Norway 2009)

7 * Fra Tidsskriftet Sykepleien.no ( ), B.A. Østby, E.M. Sundt

8 Fordeling av pleie og omsorgstjenester i kommunene Kommunale pleie og omsorgstjenester Norges største helsestjeneste Ca Ca Ca (Statistics Norway 2009)

9 Illustrasjon Fremskrevet økning i antall pasienter Fremskrevet økning i antall (syke)pleiere

10 * Fra Tidsskriftet Sykepleien.no ( ) Østby, E.M. Sundt

11 Illustrasjon Hvordan skal vi løse dette problemet? Fremskrevet økning i antall pasienter Fremskrevet økning i antall (syke)pleiere

12 Illustrasjon Hvordan skal vi løse dette problemet? Fremskrevet økning i antall pasienter Fremskrevet økning i antall (syke)pleiere

13

14 Sykepleie må målrettes og behovet begrenses Støtte kompetanse og kapasitet til egenomsorg og mestring blant pasienter og pårørende Profesjonell helsefremmende og forebyggende virksomhet må intensiveres være i forkant Være tilstede på nøkkeltidspunkter i pasientens sykdomsforløp Støtte utviklingen av helse og mestringsfremmende omgivelser Arbeide gjennom andre

15 world

16 Myndigheter, finansiører, store firmaer, maktpersoner og fagorganisasjoner kontrollerer helsevesenet, inklusive introduksjon av nye teknologier og tjenester

17

18 Christensen, Bohmer & Kenagy, Harward Business review, 2000

19 Er dette oss?

20 Lillian Wald is considered to be the mother of public health nursing. At the end of the century, In the United States, Wald was beginning her public health crusade. She was a nurse, social worker and feminist. She discovered first-hand the squalid conditions in which many immigrants suffered, and in 1895, Wald created the Henry Street Settlement, determined to live among the poor to better provide a variety of volunteer services. Nursing was central to Wald's idea of neighborhood service, and she introduced the pioneering concept of "public health nursing," which placed medical care within the reach of the poor. By, 1940, nearly 300 nurses worked from 20 branches throughout New York City.

21 Recapitulating the mission of public health nursing Promoting the health of communities Individuals Groups Communities Assuring conditions in which people can be healthy Environmental safety Everyday structures that facilitate health (easy access to healthy foods, physical activity, limited access to unhealthy foods) Social inclusion Psychosocial support Reduce stress, excessive demands

22 Health promotion/ Health surveillance Prenatal care, neonatal care, mother/child health & development Public health nurses Health promotion/ Occupational Disease health prevention promotion Adolescent health & development Public health nurses/ Psychiatric nurses Life span Workers health, working environment (safety) Occupational health nurses Home nursing care Care of people with health problems Home care nurses Institutional care Care of frail elders, dementia, rehab, respite, endof-life Nurses Health Stations Health Stations / School health service Occupation al health service Private homes, care homes Nursin g homes

23 What are the current priorities within public health nursing in Norway? General maternal and child health monitoring and health promotion has high priority Health promotion among adolescents high priority Caring for chronically ill and older people at home a major community nursing priority Managing complex and medically demanding patients at home and in nursing homes an increasing priority Major focus is on individuals, with some focus on families

24 What are the current priorities within public health nursing in Norway? (2) Less explicit work directed towards health promotion, disease prevention and self care strategies for persons suffering from chronic illness Identifying major risk groups in need of public health efforts does not seem to be a nursing priority Life style changes (healthy eating, increased activity, smoke and alcohol reduction, stress management) seem to get limited attention Limited attention towards promoting health and preventing disease among older people

25 What are the current priorities within public health nursing in Norway? (3) Mental health promotion and illness prevention receive limited attention Reduced emphasis on occupational health Limited focus on community health (systems focus)

26 Challenges for the future Are our priorities right given current and future public health issues? Are our approaches and interventions adequately supported by research? Are the different subgroups of public health nurses collaborating effectively to promote health and prevent disease? Did we forget our responsibility for promoting health and prevent disease at the group and community system level? Are we adequately prepared for the future of public health nursing? Are we politically astute enough to promote public health from a nursing perspective?

27 Avansert geriatrisk sykepleie ett eksempel på disruptive innovation? Utvidet sykepleiekompetanse innenfor følgende områder*: 1. Helsefremming, helsebeskyttelse, sykdomsforebygging og behandling (vurdere helsestatus, diagnostisering, utforme plan) 2. Sykepleier pasient relasjonen 3. Undervisende og støttende funksjon 4. Håndtering av/tilgang til helsetjenesten 5. Overvåking og fremming av tjenestekvalitet 6. Kulturell og åndelig kompetanse 7. Profesjonell rolle * Adult-gerontology NP competencies. American Ass. Of Colleges of Nursing, JA Hartford foundation, NONPF

28 Avanserte geriatriske sykepleiere (UiO programmet): avanserte kunnskaper om hvordan sykdom, helse og funksjonssvikt påvirker den gamles fysiske, psykiske og sosiale livssituasjon analyserer og forholder seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvender disse til å formulere faglige resonnementer anvender kunnskaper og ferdigheter til å gjennomfører selvstendige systematiske undersøkelser og analyser av den gamles helsemessige situasjon utøver avansert helsehjelp til den gamle ut fra et individuelt tilpasset og helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og/eller rehabiliterende perspektiv innehar en reflektert holdning og anvender kunnskaper og ferdigheter i kommunikasjon og samhandling med den eldre og hans pårørende

29 Avanserte geriatriske sykepleiere (2) kommuniserer og drøfter faglige problemstillinger med andre medisinske og helsefaglige faggrupper tar initiativ til og deltar i tverrfaglig samhandling analyserer relevante fag, yrkes og forskningsetiske problemstillinger bidrar til nytenking og innovasjonsprosesser og arbeider målrettet for å styrke smidige og sammenhengende pasientforløp, helsehjelp på riktig nivå og økt pasientsikkerhet initierer og gjennomfører selvstendig, avgrensede utviklingsprosjekter deltar i forskning for å forbedre helsetjenestetilbudet generelt og sykepleietilbudet spesielt til eldre med helse og funksjonssvikt

30 Studieprogrammet Modul A: Avansert klinisk sykepleie (25 sp) Emne A1: Avansert klinisk geriatrisk sykepleie I (10 sp) Emne A2: Avansert klinisk geriatrisk sykepleie II (15 sp) Modul B: Sykepleievitenskapens idégrunnlag (20 sp) Emne B1: Sykepleievitenskapens teori og verdigrunnlag (10 sp) Emne B2: Kvalitetsarbeid i sykepleietjenesten (10 sp) Modul C: Vitenskapelig tenkning og metoder (15 sp) Emne C1: Vitenskapsteori (5 sp) Emne C2: Metode (10 sp) Modul D: Basalfag og sykdomslære (30 sp) Emne D1: Normal aldring (fysisk og psykososialt) (5 sp) Emne D2: Patofysiologi, sykdomslære, utredning og behandling (20 sp) Emne D3: Farmakologi (5 sp) Modul E: Masteroppgave (30 sp)

31 Avansert geriatrisk sykepleie en ressurs i framtidens helsevesen? Systematisk helsekartlegging kan identifisere helseproblemer tidlig (redusere behov for mer omfattende tjenester) Økt geriatrisk og sykepleiefaglig kunnskap kan gi bedre helsefremmende, forebyggende og behandlende tiltak Økt kunnskap og vekt på opplæring av pasienter og pårørende kan bedre mestring og egenomsorg Økt kompetanse og vekt på veiledning kan styrke kompetanse og effektivitet blant det øvrige personale Bedre kvalifisert til å jobbe i tverrfaglig team og i selvstendig, utvidet rolle i primærhelsetjesten

32 Utfordringen Sykepleien må fronte mismatch problemet som vi vet kommer (og allerede er her) Sykepleien må tenke hvordan vi skal møte samfunnets mandat i en ny tid Kan vi fremdeles bidra med distruptive innovations som tar tak i de store utfordringer i vår tid? Eller kommer andre inn fra under oss fordi vi ikke kjenner vår besøkelsestid?