Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Transkript

1 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Bjørnen Møtedato: Tid: Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. NB! Møtet gjennomføres i tilknytning til felles formannskapssamling med Nordre Land kommune, jfr. eget program som følger vedlagt. Eventuelt forfall meldes hit snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 111/10 10/890 TERTIALRAPPORT 1. TERTIAL /10 08/2402 TOMTEPRISER 113/10 10/501 DELING AV GRUNNEIENDOM - TIDLIGERE KÅRBYGNING PÅ GBNR 38/4 -SØKNAD OM DISPENSASJON 114/10 10/871 UTREDNING PERSONALAVDELINGEN ODNES SKOLE 115/10 10/872 NYMOEN VANNVERK 116/10 10/878 VANNMÅLERE I KOMMUNALE BYGG 117/10 10/285 Saken ettersendes. BRANN VESTSIDA SKOLE - PROSJEKTGRUPPE Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 118/10 10/526 ODNESBOKA I SERIEN BOKA OM LAND 119/10 10/3 REFERATSAKER TIL FORMANNSKAPSMØTE Hov, den Reidar Eriksen Ordfører Knut Viset kontorsjef

3 Sak 111/10 TERTIALRAPPORT 1. TERTIAL 2010 Saksbehandler: Odd Arnvid Bollingmo Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 10/890 Saksnr.: Utvalg Møtedato 111/10 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner foreliggende tertialrapport per 30. april Bakgrunn: I henhold til kommunens reglement for budsjettoppfølging / rapportering skal det legges fram en tertialrapport pr. 30. april og 31. august. Dokumentet ettersendes. Vurdering av kommunens økonomiske stilling og statusen i forhold til budsjett og handlingsprogrammet framgår av dokumentet. Konklusjon - forslag: Kommunestyret godkjenner foreliggende tertialrapport per 30. april Side 3 av 27

4 Sak 112/10 TOMTEPRISER Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 08/2402 Saksnr.: Utvalg Møtedato 83/10 Formannskapet /08 Formannskapet / Formannskapet / Kommunestyret / Formannskapet 101/10 Formannskapet /10 Formannskapet Innstilling: Kommunestyret vedtar: Priser for de ulike arealkategoriene som vist i tabellene 1,2,3 og 4. Det innføres byggeplikt innen to år for regulerte næringsarealer. Det innføres påkoblingsplikt for vann og avløp i regulerte næringsarealer Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 83/10 Behandling: Vedtak: Kommunestyret vedtar: Priser for de ulike arealkategoriene som vist i tabellene 1,2,3 og 4. Det innføres byggeplikt innen to år i regulerte næringsarealer. Det innføres påkoblingsplikt for vann og avløp i regulerte næringsarealer. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 313/08 Behandling: Side 4 av 27

5 Sak 112/10 Representanten Terje Odden deltok ikke ved behandling på grunn av inhabilitet som følge av ansettelse i firma Bjørn Struksnæs. Representanten Tom Jevnesveen fremmet forslag om at prisen i pkt 1 og 2 i innstillingen settes til kr pr. m2 Ved alternativ avstemming ble innstillingen vedtatt med 4 stemmer mot 2 stemmer som ble avgitt for Jevnesveens forslag. Punktene 3 og 4 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet vedtar følgende : 1. Sølve AS tilbys å få kjøpe ca 2 dekar i Fagerlund for 50 kroner pr kvadratmeter. Salgsomkostninger kommer i tillegg. Kjøpekontrakt inngås umiddelbart, med forutsetning om at fradeling av areal godkjennes. 2. Bjørn Struksnæs AS tilbys å få kjøpe tomta som er fradelt til en pris på 50 kroner pr kvadratmeter. Salgsomkostninger kommer i tillegg. 3.Uendret pristilbud til Westrum og Bjørkebakke, som ønsker å kjøpe festetomt på gnr 18 bnr kroner pr kvadratmeter pluss salgsomkostninger. 4. Formannskapet ber om at tidligere vedtatte retningslinjer for prissetting av arealer blir revidert med sikte på konkret prisfastsettelse i de ulike kategorier. Saken forelegges formannskapet til endelig behandling. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 101/10 Behandling: Saken ble enstemmig utsatt til neste møte. Side 5 av 27

6 Sak 112/10 Vedtak: Saken utsettes. Bakgrunn: Vedlegg 1 Sammenligning av tomtepriser på næringsareal og boligtomter med nabokommuner. Formannskapet har tidligere bedt om at vedtatt retningslinjer for prissetting av arealer blir revidert, med sikte på konkret prisfastsetting i de ulike areal kategorier. På denne bakgrunn har administrasjonen utarbeidet forslag til reviderte tomtepriser, og sammenlignet priser for næringstomter i nabokommuner. Kostnader i Fagerlund: Det skal i investeres 2 millioner for å etablere veg, vann og avløp i Fagerlund. Av disse kostnadene regnes ca kroner å tilhøre etablering av veg, gatelys og fjerning av overvann for næringsområdet. De resterende kostnadene knytter seg til vann og avløp, og er en investering som over år vil bli refundert gjennom generelle vann og avløpsavgifter og tilknytningsavgifter ved etablering. Disse kostnadene er derfor holdt utenom ved beregning av selvkost for tomtene. Næringsområdet sin del av reguleringsplan for Fagerlund anslås til en kostnad på kroner. Salgbart areal, regulert til industritomter for salg, var tidlig på tallet ca 9348 kvadratmeter. Dette tilsier selvkost på 85 kroner pr kvadratmeter med investeringer i Fagerlund industrifelt. Siden da er det solgt unna 2 tomter uten veg, vann og avløp på til sammen 4360 kvadratmeter til 13 og 50 kroner pr kvadratmeter. Kostnader i Fluberg: I kommunens balanse er Fluberg Næringsområde oppført med ,4 kroner i kostnad, påløpt i perioden Kostnadene ved etablering av vann og avløp er her lagt inn i sjølkost kalkylen, da vann og avløp her ble etablert spesielt for næringsområdet, og ikke som et ledd i vann og avløpsplanen for boligområdet. Kostnaden må fordeles på ca kvadratmeter, som ligger i regulerte tomter for feste og salg. Dette gir en sjølkost for kommunen på 57,3 kroner pr kvadratmeter tomt. Prisen ble i 2003 satt til 50 kroner pr kvadratmeter for Fluberg næringsområde. Pris pr kvadratmeter for selve grunnen: Fagerlund-området ble kjøpt i 1992 og Fluberg prestegård i Pris pr kvadratmeter anskaffet grunn er vanskelig å finne tilbake til. Det er derfor tatt utgangspunkt i prisen som kommunen bruker ved grunnerverv. Side 6 av 27

7 Sak 112/10 Ved grunnerverv av Kvernmoen / Sørmoen ble prisen på areal som skulle brukes til utbygging satt til 25 kroner pr kvadratmeter. Dette legges til grunn som pris på grunnareal i Fluberg. Næringsarealer i Hov er priset 10 kroner høyere, altså 35 kroner pr kvadratmeter. Bakgrunnen for dette er at arealene i Hov ansees å være mer verdt, på grunn av mer sentral beliggenhet, og større press på disponering av områdene rundt sentrum. Årlige festeavgift på eksisterende festetomter, ved fornying av kontrakt, settes til 4 % av tomteverdien. Tabell 1 Næringsarealer, f eks Fluberg næringsområde, Fagerlund Industrifelt NÆRINGSAREALER GAMLE SATSER 2010 SATSER REGULERINGSFORMÅL : BRUK : Kroner pr kvadratmeter Regulert til næring/industri uten investeringer, LNF + påstående skog Tilleggsareal: Tomt: Regulert til næring/industri med investeringer Fluberg Tilleggsareal: Tomt: Regulert til næring/industri med investeringer Fagerlund Tilleggsareal: Tomt: Vurdering tabell 1: Prisene på næringsarealer Fagerlund:Tabell 1, er satt ut fra estimerte kostnader ved etablering av veg, gatelys, system for fjerning av overvann og reguleringsplan. I tillegg kommer prisen på grunnareal i Hov området. Tilrettelegging for påkobling av vann og avløp er en investering som vil bli refundert gjennom generelle vann og avløpsavgifter og tilknytningsavgifter ved etablering. Disse kostnadene er derfor holdt utenom. Prisene på næringsarealer Fluberg: Tabell 1, er vurdert ut fra totale anleggskostnader for feltet i Prisindeksreguleringen fra viser en prisstigning på 11,4 % som er lagt til. Prisen på grunnareal i Fluberg/Odnes er lagt til. Beløpet rundet opp til 100 kroner pr kvadratmeter med investeringer. Byggeplikt og påkoblingsplikt for regulerte næringsområder: Det bør innføres byggeplikt og påkoblingsplikt for de regulerte næringsområdene. Dette fordi kommunen har investert store summer i etablering av veg, vann og avløp til områdene. Investeringer av denne størrelsen bør ha en avkastning i form av næringsetableringer som har produksjon av noe størrelse. (Egenerklæring om konsesjonsfrihet, som kjøpere av bolig og fritidstomter må fylle ut, betinger at tomta blir bebygd innen 5 år) Side 7 av 27

8 Sak 112/10 Tabell 2 Kommuneskogens hyttefelt. Nye tomter og bebygde festetomter. Veiledende priser. KOMMUNALE HYTTEFELT (KOMMUNESKOGEN) TOMTER: GAMLE SATSER SATSER 2010 Kroner pr tomt Lomvika hyttefelt, veg, pumpevann, reguleringsplan Tomt nr Trevassdammen, eksisterende festetomter i fortetningsfelt Tomt nr Tomt nr Tomt nr Tomt nr Tomt nr Tomt nr Tomt nr Tomt nr Tomt nr Benevnelsen viser til reguleringsplan (ikke festenr) E (1 dekar) 150 Alle tomtene er bebygd, derav lavere verdi en E (1 dekar) 150 De ubebygde tomtene. E (1 dekar) 150 Trevassdammen fortetningsfelt, ubebygde tomter E (1 dekar) 150 E (1 dekar) 150 E (1 dekar) 150 E (1 dekar) 150 E (1 dekar) 150 Tomt nr 1 (festetomt SLJFF) Veg, vann og reguleringsplan Tomt nr Kroner pr kvadratmeter Lienvegen hyttefelt, bebygde festetomter Feste nr 67/2/ (1 dekar) /303 (fradelt festetomt) (1 dekar) 150 Vurdering tabell 2: Kommuneskogens hyttefelt, Tabell 2. Prisene er satt ut fra hva andre hyttetomter selges for i nærområdet, og godheten på tomtene. Festetomter er også vurdert i forhold til prisene ellers i området. Verdien er satt litt lavere for festetomtene, da disse er bebygd. Prisene er minstepriser. Kommunen kan til en hver tid følge markedet, og ta ut en høyere pris. Prisene bør legges ut på nett på en måte som viser at de er veiledende, og ikke som endelige priser. Side 8 av 27

9 Sak 112/10 Tabell 3 Priser på tomter i regulerte boligfelt PRISER PÅ TOMTER PÅ REGULERTE BOLIGFELT RABATT I KRONER PR TOMT SATSER 2009 SATSER 2010 Kroner pr kvadratmeter Kvernmoen-Sørmoen Røbergvegen boligfelt Hov-syd Framnes-feltet Eid-feltet Lille Odnes Granholtet Øvre Fall Vurdering tabell 3: Pris ved salg av allerede festede tomter på boligfelt fastsettes ved å se på priser på tomter tilsvarende tomter i tabellen over, og gjøre et skjønnsmessig fradrag for at tomta er bebygd. Tilleggsareal til tomter på regulerte boligfelt, tilbys til samme pris pr kvadratmeter som for kjøp av tomt. Det er ikke foreslått noen prisjusteringer her. Tabell 4 Prinsipp for priser på tilleggsarealer REGULERINGSFORMÅL GAMLE PRISER Regulert til utbygging, bolig og fritid uten investeringer kroner pr kvadratmeter for tilleggsareal LNF landbruksmark + eventuelt verdien av påstående skog 1-25 kroner pr kvadratmeter for tilleggsareal 1 25 Når tilleggsareal blir så stort at det utgjør en tomt i seg selv: 50 kroner pr kvadratmeter 50 Vurdering tabell 4: Prisen har et spenn for å fange opp godheten på tilleggsarealet. Regulert til utbygging, uten investeringer: god og sentral beliggenhet, middels sentral beliggenhet, usentral beliggenhet. Side 9 av 27

10 Sak 112/10 LNF Skogsmark: lettdreven med god bonitet, normalt tilgjengelig med god bonitet, vanskelig tilgjengelig lavere bonitet. LNF - Dyrka mark, anna kulturmark: gjennomsnitts leiepriser for Østlandet, kapitalisert Tilleggsareal er de arealene som folk gjerne vil ha kjøpt inntill tomta si. Kommunen har en del henvendelser på slike arealer. Det er ofte skogsmark, eller landbruksarealer som ikke er regulert til bebyggelse. Det er ikke gjort justeringer i forhold til forrige utkast til retninglinjer. Alle priser budsjett justeres hvert år, første gang i budsjettåret 2011 Alle priser er å forstå uten salgsomkostninger (behandlingsgebyr, oppmåling og tinglysingskostnader mm) Dette kommer alltid i tillegg. Konklusjon - forslag: Prisen på næringsarealer økes, som foreslått i tabell 1. Tabellen legges ut på kommunens internettside. Det innføres byggeplikt innen to år i regulerte næringsområder. Det innføres påkoblingsplikt for vann og avløp i regulerte næringsområder. Prisen på kommunale hyttefelt økes, og gjøres veiledende, som foreslått i tabell 2. Veiledende priser legges ut på kommunens internettside. Prisen på regulerte boligfelt opprettholdes som tildligere vedtatt, tabell 3. Tabellen legges ut på kommunens internettside. Prinsipper for priser på tilleggsareal holdes på samme nivå som før, tabell 4. Tabellen legges ut på kommunens internettside. Side 10 av 27

11 Sak 113/10 DELING AV GRUNNEIENDOM - TIDLIGERE KÅRBYGNING PÅ GBNR 38/4 -SØKNAD OM DISPENSASJON Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 38/4 Arkivsaksnr.: 10/501 Saksnr.: Utvalg Møtedato 113/10 Formannskapet / Formannskapet / Formannskapet Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven; plandelen av 27. juni og bygningsdelen av 14. juni h, jordloven av 12. mai og gjeldende delegasjonsfullmakter gir Søndre Land kommune dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser og godkjenner fradeling av 2 daa bebygd boligtomt fra landbrukseiendommen Lysen, gnr 38 bnr 4 i Søndre Land som omsøkt. Vedtaket kan påklages, jf. forvaltningslovens bestemmelser. Klagefristen er tre uker fra melding om vedtak er mottatt. En eventuell klage sendes via Søndre Land kommune, tjenesteområde Plan, miljø og næring. Bakgrunn: Eiendom : Lysen, gnr 38 bnr 4, Tranholtvegen 23 Søker/hjemmelshaver : Hans Lysen Tiltak : Deling av grunneiendom Areal : Ca 2000 m 2 Formål : Boligtomt (areal bebygd med kårbolig og garasje) Beliggenhet : Tranholtvegen 21 og 23 i Lausgarda, se kart neste side Arealressurser : 27, 6 daa fulldyrka jord : 14,6 daa overflatedyrka areal : 61,6 daa skog Søker skal ovedra eiendommen Lysen, gnr 38 bnr 4, til sin datter. Hun skal flytte inn i det gamle våningshuset på gården. Bygningen har behov for en god del oppussing og utbedringer. Hun trenger da å ta opp lån med pant i gården. Side 11 av 27

12 Sak 113/10 Søker bor i kårbygningen på gården. Denne ønsker han nå å skille ut, slik at hans bopel er sikret og ikke blir en del av pantegrunnlaget. Oversiktskart. Eiendommen Lysen, gnr 38 bnr 4, består av to parseller (markert med grønt omriss i kartet) og ligger i Lausgarda. Den nordligste parsellen består i hovedsak av dyrka mark og noe skog. Den sørligste parsellen består av både dyrka mark, beite, skog og tun (se også markslagskart neste side) Side 12 av 27

13 Sak 113/10 BEITE TUN DYRKA SKOG BEITE Markslagskart. Omsøkt parsell markert med rødt omriss i kartet. Side 13 av 27

14 Sak 113/10 Kårbolig Garasje 38/4 Driftsbygning Stabbur Våningshus Flyfoto. Tunet består i dag av kårbolig og garasje (lengst nord), våningshus, driftsbygning, stabbur og noen mindre uthus. Det er egen atkomst fra Tranholtvegen til kårboligen. Krav og hensyn: Kommuneplan for Søndre Land Arealdelen med tilhørende bestemmelser: Det er egne bestemmelser knyttet til planens LNF-områder (landbruks-, natur- og friluftsområder). I disse områder skal det tas spesielt hensyn til landbruk, natur, friluftsliv, kulturlandskap og vassdrag. Arbeid og tiltak nevnt i plan- og bygningsloven 81, 84, 86 a og 93 tillates kun i forbindelse med stedbunden næring i LNF-områder. Andre arbeid og tiltak i henhold til de samme paragrafene, samt fradeling til slikt formål, er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel, og kan bare godkjennes ved dispensasjon eller endring av planen. Plan- og bygningslovens bestemmelser om dispensasjon: Søknad om dispensasjon Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i 1-8. Side 14 av 27

15 Sak 113/ Dispensasjonsvedtaket Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Delingsforbudet i jordloven: Deling av landbrukseiendom kan ikke skje uten samtykke fra landbruksmyndighetene etter jordlovens 12. Formålet med delingsforbudet er å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere. Samtykke til deling kan gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, jf. jordloven 12. Videre heter det at det bl. a. skal tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessig ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer som ligger til grunn for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensyn til kulturlandskapet. I rundskriv M-4/2003 står det om fradeling av bygninger: Når det gjelder fradeling av bygninger, tar delingsforbudet sikte på å hindre fradeling av bygninger som er nødvendig for drift av eiendommen Kårboliger som bidrar til å sikre en kontinuerlig drift av eiendommen vil heller ikke kunne fradeles etter dette alternativet (hensyn til den avkastning eiendommen kan gi). Også ved behovet for kårbolig må en ta hensyn til samfunnsutviklingen. I brev om praktisering av delingsbestemmelsene og om endringer i Jordloven mv fra daværende mat- og landbruksminister Terje Riis-Johansen heter det bl.a.: Kårbolig som Side 15 av 27

16 Sak 113/10 ligger i tunområdet eller med grense til dyrket jord bør normalt uansett ikke fradeles. Kårboligen blir etter fradeling en fritt omsettelig eiendom, og det er erfaring for at enkelttomter med slik beliggenhet medfører ulemper for landbruket. Kommunene må generelt vurdere nøye om det ved fradeling av enkelttomter i landbruksområder oppstår drifts- eller miljømessige ulemper som gjør at fradeling bør nektes. Det er eksempler på at gode landbruksområder gradvis har blitt bebygd med bolighus og at grunnlaget for landbruksdrift har blitt vanskeliggjort. Fradeling av enkelttomter bør derfor i utgangspunktet skje etter en samlet plan og som ledd i prosesser etter plan- og bygningsloven. Det er anledning til å sette vilkår for delingstillatelsen som er nødvendige av hensyn til de formål som loven skal fremme. Vurdering: Det er et delingsforbud i kommuneplanens LNF-områder, og det skal ikke opprettes nye boligeller fritidseiendommer som kommer i konflikt med landbruks-, natur- eller friluftsinteresser. Søndre Land kommune har tidligere praktisert en liberal holdning til etablering av nye boligtomter i spredt bebyggelse av hensynet til å opprettholde bosettingen i kommunen. De viktigste kriteriene har vært sikker veg-, vann- og avløpsløsning og at tiltaket ikke er i konflikt med landbruks-, natur- eller friluftsinteresser. I utgangspunktet bør ikke nye boligtomter etableres i tilknytning til gårdstun og i randsonen til dyrka mark, da en ofte kan få konflikter i forhold til både støv og lukt. Kårbygningen på Lysen er plassert i forlengelsen av tunet, men med egen atkomst fra Tranholtvegen. Omsøkt parsell vil grense mot dyrka mark i sør, men ellers være omsluttet av beitemark og vegareal. Boligen har i dag tilfredsstillende løsning for vannforsyning og avløpsrensing. Eiendommens størrelse og driftsform, og det faktum at jordarealene på Lysen er bortleid, viser at Lysen primært tjener som bosted for eierne og tilsier videre at kårboligen ikke lenger har noen funksjon for forvaltningen av landbrukseiendommen. I området er det et lappeteppe av skog og dyrket mark, der eiendommen Lysen ligger nærmest utmarka i et attraktivt sørvendt område med god utsikt, øverst i Lausgarda, men likevel nært Hov. Omsøkt fradelt tomt har egen adkomst til privat veg uavhengig av tunet på Lysen. Det er en ulempe at fradelt tomt ligger inntil dyrket mark pga erfaring for at dette ofte medfører ulemper for landbruksnæringen. I dette området er jorbruksinteressene noe beskjedne slik at momentet om eventuelle drifts- og miljømessige ulemper kan tones noe ned i forhold til i de mer aktivt drevne jordbruksområdene. Fradeling av kårboligen og eventuell risiko for konflikter ved fremtidig fri omsetning av boligen bør i denne saken trolig tillegges mindre vekt enn samfunnsnytten som ligger i å opprettholde bosetningen, ta vare på bygningene og for eierne å etablere et hensiktsmessig pantegrunnlag i eiendommene. Side 16 av 27

17 Sak 113/10 Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland Ut over de momentene som kommer fram i saksutredningen ovenfor, peker også fylkesmannen på følgende: De minner om at selv om det ikke er drift på eiendommen i dag er det viktig å sikre muligheten for at driften kan gjenopptas på eiendommen. Kårbolig er etter fradeling fritt omsettelig og det er erfaring for at enkelttomter med slik beliggenhet fort kan medføre ulemper for landbruket. De påpeker også at landbrukseiendommen ligger i et sammenhengende landbruksområde bestående av dyrket mark, beite og skogsmark og eiendommen ligger nærmest utmarka. Etablering av en fritt omsettelig boligtomt i dette området vil stykke opp et sammenhengende landbruksområde, samtidig som det kan føre til økt utbyggingspress på omkringliggende arealer. Det er derfor viktig at fradeling av enkelttomter skjer etter en samlet plan, og ikke som dispensasjoner. Fylkesmannen minner også om at vedtak i enkeltsaker fort kan bli oppfattet som presedensskapende. Kommunen må være bevisst dette i behandlingen av saken. Fylkesmannen konkluderer med å frarå at det blir gitt dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og ber om at kommunens vedtak i saken blir oversendt Fylkesmannen. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune, Regionalenheten I vurdering av om dispensasjon skal gis må kommunen ta stilling til om hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller om lovens formålsbestemmelser, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale ramer og mål skal tillegges særlig vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når direkte berørte statlige eller regionale myndigheter har uttalt seg negativt tl dispensasjonen. Retningslinjer for planlegging og saksbehandling i henhold til planen i kommuneplanens arealdel for Søndre Land sier i punkt 1: Av hensyn til å opprettholde bosetting i alle deler av kommunen ønsker en å ha en liberal holdning til dispensasjon i LNF-omr der. Den foran nevnte retningslinje fritar ikke fra kravet til a fordelene skal være klart større enn ulempene ved vurdering av dispensasjoner. LNF-formålet omfatter og skal brukes for områder som skal nyttes eller sikres til landbruksproduksjon og/eller skal bli liggende som naturområder og naturområder med spesiell betydning for friluftslivet. En fradeling av kårboligen gjør den til en fritt omsettelig eienodm, noe som kan medføre ulemper for landbruksdriften på hovedbølet. Et framtidig behov for kårbolig på ovedbruket vil kunne gi et press på etablering av denne på eller i Side 17 av 27

18 Sak 113/10 nærheten av dyrkbare arealer. Regionalenheten viser ellers til brev av fra landbruks- og matministeren. Fylkesmannens landbruksavdeling sin vurdering blant annet i forhold til jordloven 12 må i denne saken tillegges stor vekt. Det er viktig at vedtak i denne saken ses i forhold til den presedens den kan skape for seinere saker. Fagenhet for Kulturvern har ingen merknader i denne saken. Vurdering og konklusjon - forslag: Fylkesmannens syn oppfattes som noe generelt formulert og ikke helt tilpasset de problemstillingene som er aktuelle øverst i Lausgarda, slik kommunens administrasjon ser på saken. Her er det altså to boliger knyttet til et lite gårdsbruk der det ikke lenger er behov for egen kårbolig. Det er heller ikke økonomisk rasjonelt når en tar utgangspunkt i hva som er hensiktsmessig for landbrukseiendommen og eieren av denne. Men husene ligger der de ligger og det er ønskelig å finne en løsning som ivaretar hensynet til økonomisk trygghet for de to familiene som bor der. Eventuelle konflikter som erfaringsmessig kan oppstå er trolig ikke betinget av at den ene eiendommen blir fritt omsettelig. Den som velger å bosette seg i dette området vil være innforstått med både fordeler og ulemper med et slikt bostedsvalg. Det er også mange erfaringer med at utleie som på sikt kan bli alternativet, heller ikke alltid er noen god løsning. Administrasjonen mener utbyggingspresset i området er beskjedent og at dette heller er et argument som tilsier at dispensasjon bør kunne innvilges. I denne saken mener administrasjonen at fordelene ved å opprettholde bosettingen i kommunen og sikre at bygningene blir tatt vare på bør vektlegges sterkere enn faren for framtidige drifts- og miljømessige ulemper og eventuelle konflikter som følge av omsøkte parsells nærhet til tun og dyrka mark på Lysen. Administrasjonen mener omsøkt fradeling av kårbolig bør godkjennes som omsøkt. Side 18 av 27

19 Sak 114/10 UTREDNING PERSONALAVDELINGEN ODNES SKOLE Saksbehandler: Morten Normann Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 10/871 Saksnr.: Utvalg Møtedato 114/10 Formannskapet Innstilling: 1. Det bevilges kr til utredning av administrasjonsdelen på Odnes skole 2. Prosjektet finansieres med lånemidler hvis en ikke kan omdisponere midler fra andre vedtatte investeringsprosjekter. Økte lånemidler vil øke den totale investeringsrammen. Bakgrunn: Personalavdelingen på Odnes Skole er i hovedsak lokalisert i 2. etg. i den gamle delen. I denne etasjen finner en alle arbeidsværelser, kontor, spiserom for lærere og andre ansatte ved skolen. Adkomsten til denne etasjen er kun via trapp. Krav til universell utforming er ikke oppfylt I første etasje i denne delen er det klasserom. Utfordringene med disse lokalene er senest tatt opp i vernerunde Vurdering: Administrasjonsfløyen på Odnes skole er i dag kun tilgjengelig via en trapp. Elever, lærere og foreldre med bevegelseshemming har i dag ikke tilgang til denne delen av skolen. Iflg. forskrifter til plan og bygningsloven skal byggverk som er tilgjengelig for publikum og som er en arbeidsplass være universell utformet. Slik bygningen er i dag er dette ikke oppfylt. Det er heller ikke tilfredsstillende toalett og garderobeforhold. På arbeidsværelsene til lærere er det meldt om dårlige lys- og temperaturforhold. For å kunne gjøre en vurdering av alternative løsninger må det foretas en utredning. Denne vil bidra til å se hvilke alternative muligheter som finnes. Kommunen har ikke egne ressurser til å foreta disse utrednngene, og må kjøpe tjenesten. Side 19 av 27

20 Sak 114/10 Konklusjon - forslag: Det er nødvendig å bevilge midler til utredning av administrasjonsdelen på Odnes skole. Utredningen må gjøres innen en kostnadsramme på kr Side 20 av 27

21 Sak 115/10 NYMOEN VANNVERK Saksbehandler: Øystein Somby-Solaas Arkiv: 027 Arkivsaksnr.: 10/872 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/10 Formannskapet Innstilling: 1. Formannskapet viser til saksutredningen og vedtaket i Med de investeringene kommunen står ovenfor på vannsektoren finner Formannskapet ikke å kunne overta ansvaret for vannforsyningen i Nymoenområdet på nåværende tidspunkt. 3. Formannskapet oppfordrer abonnentene ved Nymoen vannverk til å etablere en driftsform som gjør at driften av vannverket kan tilfredsstille kravene i drikkevannsforskriften. 4. Formannskapet er innstilt på at kommunen kan bistå ved drøftinger av aktuelle løsninger dersom dette er ønskelig. Bakgrunn: Søndre Land kommune har fått henvendelse fra eieren av Randsfjorden gjestegård om videre drift av Nymoen vannverk. Vannverket var eid av golfklubben som ble slått konkurs tidligere i år. Vannverket har slik administrasjonen har forstått situasjonen, ingen formell eier og ingen som kan drive vannverket på permanent basis. Vannverket har etter den informasjonen vi innehar 8 abonnenter inklusiv gjestegården. Fra tidligere politisk behandling har vi funnet følgende: Formannskapet behandlet den en sak om vannforsyningen Randsfjord Gjestegård mv hvor innstilling fra rådmannen var: 1. FSK finner ikke å kunne overta ansvaret for vannforsyningen for dette området på nåværende tidspunkt. 2. Formannskapet er innstilt på at teknisk etat kan delta i drøftinger av aktuelle løsninger dersom vannverkseier/bruker ønsker det. I kommunestyret møte den er referert til brev fra Stein B Olsen hvor det fremgår at de har kjøpt Nymoen vannverk. Slik vi forstår det må de forstås som Randsfjorden Gjestegård. Daværende Teknisk Etat har ifølge et internt notat fra Jens Chr Køhler til rådmannen vært involvert og laget plan for oppgradering av vannverket (i henhold til FSK vedtak). Side 21 av 27