Innhold. Velkommen til Finansnæringen Statusoversikt 5. Temaartikler 23 FNO 45

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Velkommen til Finansnæringen 2011 4. Statusoversikt 5. Temaartikler 23 FNO 45"

Transkript

1 FINANSNÆRINGEN 2011

2 Innhold Velkommen til Finansnæringen Statusoversikt 5 Farten tilbake i norsk økonomi 6 Finansmarkedene preges av gjeldskrisen i Europa 8 En milliard BankAxept-transaksjoner 10 Brüssel hviler ikke 12 Oppgang i aksjer ga bedret resultat 14 Overskudd tross mange vannskader 18 Temaartikler 23 Nye regler utfordrer arbeidsplasser 24 Ekstrem vannskade-rekord 26 Register over autoriserte finansielle rådgivere 28 Ungdom trenger bedre økonomiforståelse 30 En karriere i Futuras ånd 31 Morgendagens næringsliv 32 Ikke likegyldig hvordan avkastning skapes 33 Nye internasjonale regnskapsregler 34 Råere og mer organisert kriminalitet 36 Sikringsfond i støpeskjeen 38 På vei mot europeisk harmonisering 39 Nytt regelverk for forsikringsselskaper 40 Strammere regulering av finansnæringen 42 Et ektefødt barn av finanskrisen 44 FNO 45 Dette er FNO 46 Organisasjonskart 47 Styringsstruktur 48 Styre, bransjestyrer og hovedutvalg 49 Medlemsoversikt 50 3

3 Velkommen til Finansnæringen 2011 Skjerpet regulering for norsk finansnæring Finanskrisen har satt søkelyset på finansnæringen og dens rolle i økonomien. Over hele verden varsles ikke bare strengere kontroll, men i mange land også en nedbygging av næringen. Finanskrisen avdekket svikt i en rekke store internasjonale bankers risiko styring, men også i offentlig regulering og tilsyn med finansnæringen. Norske banker kom seg imidlertid godt igjennom krisen. Internasjonalt har det oppstått et sterkt politisk ønske om å skjerpe reguleringen av bankene. Målet for den regulatoriske reformen er at det finansielle systemet for fremtiden skal være mer motstandsdyktig i økonomiske nedgangsperioder, samtidig som sannsynligheten for nye kriser skal reduseres. En målsetting vi deler. I EU arbeides det med regelverksendringer både innenfor bank (Basel III), skade- og livsforsikring (Solvens II). Mange av endringene i det samlede regelverket for forsikringsselskaper er knyttet til nytt soliditetsregelverk Solvens II. Innføringen av det nye solvensregelverket vil medføre store utfordringer for forsikringsselskapene. Ikke bare i form av krav til kapital, men også når det gjelder interne prosesser og krav til styring og kontroll. Det vil bli stilt strengere krav til organisering og dokumentasjon, overvåking og rapportering. Vi må følge Europa Det er avgjørende at myndighetene finner den riktige balansen mellom regulering, tilsyn og kontroll på den ene siden, og hensynet til å bevare næringens rolle som medspiller, mellommann og risikobærer for næringsliv, husholdninger og kommuner. Lærdommen fra finanskrisen var at en krise skapt internasjonalt påvirker Norge i stor grad. Slik er det også med rammebetingelser og reguleringer. Det vil påvirke norsk finansnæring negativt dersom vi får særnorske reguleringer og dårligere rammebetingelser i Norge enn resten av Europa. Oppfølgingen av finanskriseutvalgets rapport og de tiltak som der skisseres vil få stor betydning for norske finansbedrifter. Norsk finansnæring er ikke for stor, og trenger som andre bedrifter konkurransedyktige rammevilkår! Sterk og veldrevet Norsk finansnæring er en sterk, effektiv og veldrevet næring. Den utgjør en helt nødvendig del av infrastrukturen i et moderne samfunn den er samfunnets «blodårenett» og lever i et nært skjebnefellesskap med samfunnet rundt seg. Med om lag to prosent av sysselsettingen og seks prosent av samlet verdiskaping (BNP) i Fastlands-Norge er norsk finansnæring en vesentlig bidragsyter inn i samfunnsmaskineriet. Tar samfunnsansvar Som en del av infrastrukturen i samfunnet hviler det et betydelig samfunnsansvar på finansnæringen. Dette samfunnsansvaret tar næringen på alvor. Selve kjernen i næringslivets samfunnsansvar dreier seg om å skape verdier og være lønnsom uten at dette går på bekostning av mennesker, etikk eller miljø. Samfunnsansvaret er integrert i bedriftenes ordinære virksomhet det kommer ikke i tillegg til, og det ligger ikke ved siden av, forretningsvirksomheten. Å ta et aktivt samfunnsansvar innebærer at bedriften svarer på samfunnets utfordringer gjennom sin egen kjernevirksomhet. I 2011 har FNO utarbeidet publikasjonen «Penger forplikter». Vi håper og tror at denne kan gi en nødvendig starthjelp til de finansbedriftene som ikke har kommet skikkelig i gang med sitt strategiske arbeid med samfunnsansvar. FNO har på flere områder, sammen med medlemmene, iverksatt tiltak for å imøtekomme utfordringer innenfor klima, sosialt ansvar og etisk forretningsdrift. Ett eksempel er autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Over autoriserte finansielle rådgivere fra 140 ulike finansbedrifter har bestått de krevende prøvene som dokumenterer at rådgiveren er skikket til å drive finansiell rådgivning. Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere er tidenes kompetanseløft i finansnæringen. I underkant av kandidater er innmeldt til autorisasjonsordningen. Kvalitets arbeidet skal komme kundene til gode gjennom bedre rådgivning. En brobygger Finansnæringen skal ikke sitte stille og vente på at myndighetene stiller krav og vedtar reguleringer i forhold til å opptre samfunnsansvarlig. Vi skal finne løsningene, være en brobygger og være i forkant av utviklingen. Gjennom åpenhet, dialog og en forståelse av samfunnsutviklingen skal vi være med på å skape en bærekraftig utvikling som tar hensyn til klima, arbeidstakerrettigheter, lokal samfunn, mangfold og etikk. Myndigheter, forbrukere og samfunnet for øvrig skal også på dette området ha tillit til at finansnæringen er en sterk, veldrevet og effektiv næring. Arne Hyttnes adm.dir Finansnæringens Fellesorganisasjon 4

4 STATUSOVERSIKT

5 NORSK ØKONOMI Farten tilbake i norsk økonomi Veksten i norsk økonomi tok seg opp i andre halvår av Virkningene av finanskrisen i Norge var mildere enn i de fleste andre land, og arbeidsledigheten økte mindre enn mange fryktet. I Fastlands-Norge økte BNP, som er et mål på samlet verdiskapning, med drøyt 2 prosent i fjor, etter en nedgang på i overkant av 1 prosent i Arbeidsledigheten har holdt seg på lave nivåer i et historisk perspektiv, og sammenliknet med andre land er arbeidsledigheten i Norge meget lav. Økt kjøpekraft Norske husholdninger har merket lite til finanskrisen, med unntak av en moderat økning i arbeidsledigheten. For husholdningene samlet sett har den kraftige rente nedgangen og reallønnsveksten bidratt til en solid forbedring i kjøpekraften de to siste årene. I etterkant av finanskrisen valgte mange husholdninger likevel å øke sparingen og holde igjen på forbruket, til tross for den positive utviklingen i kjøpekraften. I andre halvår i fjor snudde imidlertid utviklingen og forbruket har vokst kraftig den siste tiden. Privat konsum står for en stor andel av aktiviteten i norsk økonomi. Norge er en liten og meget åpen økonomi med en betydelig andel eksport og import. Utviklingen internasjonalt har derfor stor betydning for aktiviteten i norsk økonomi, og særlig for næringer som eksporterer til utlandet. I Norge så man derfor de største virkningene av finanskrisen innen eksportrettet industri, i tillegg til i bygg- og anleggsbransjen. Nedgangen i norsk industriproduksjon har imidlertid vært mildere enn i en rekke andre land, og aktiviteten tok seg opp igjen i løpet av fjoråret. Høyt kostnadsnivå Kostnadsnivået i Norge er høyt sammenliknet med andre land, noe som særlig skyldes det høye lønnsnivået. I 2010 var gjennomsnittlig timelønnskostnader for ansatte i industrien 50 prosent høyere enn hos våre handelspartnere i EU, målt i felles valuta. Norge har en relativt komprimert lønnsstruktur, slik at forskjellene er langt mindre for arbeidsgrupper med høyere utdannelse, herunder industrifunksjonærer. Samtidig har Norge lenge hatt sterk produktivitetsvekst, som isolert sett bidrar til å styrke konkurranseevnen og gjør at vi lettere tåler et høyt lønnsnivå. For å opprett holde et høyt lønnsnivå er det avgjørende med høy produktivitetsvekst også fremover. Det krever satsing på blant annet forskning, utvikling og kompetanseheving. Økt investeringsaktivitet Mange norske bedrifter ble rammet av den internasjonale resesjonen som fulgte etter finanskrisen. Investeringene i fastlandsforetakene falt med 20 prosent fra slutten av 2008 til begynnelsen av I andre kvartal i 2010 snudde utviklingen. Hittil er det bygg- og anlegg og kraft forsyning som har hatt sterkest oppgang. Høy etterspørsel fra både offentlig og privat sektor har bidratt til oppgangen i bygg- og anlegg, mens det i kraft sektoren nå er økt satsing på oppgradering og utbygging av elektrisitetsnettet. Utviklingen av elektrisitetsnettet vil bidra til høy aktivitet i kraftsektoren også i Petroleumsaktiviteten falt kraftig Petroleumsinvesteringene har falt markert de to siste årene. Det kraftige fallet skyldes i hovedsak at mange store oljeplattformer ble ferdigstilt i 2009, og at nye prosjekter fremdeles er i en tidlig fase. Samtidig har leteaktiviteten avtatt i etterkant av oljeprisfallet i begynnelsen av De siste kvartalene har det blitt igangsatt flere nye prosjekter. Sammen med store investeringer i felt i drift, vil dette bidra til å trekke oljeinvesteringene opp fremover. Etterspørsel etter kreditt Investeringsoppgangen i fastlandsøkonomien har bidratt til økt etter spørsel etter kreditt blant de ikke-finansielle foretakene. Kredittveksten falt kraftig i 2008 og 2009, men tok seg opp gjennom I januar i år hadde kreditt veksten i foretakene økt til 3,8 prosent på års basis. Den pågående oppgangen i norsk økonomi vil trolig bidra til en ytterligere økning i foretakenes kredittetterspørsel fremover. Stabilt arbeidsmarked Tiltak fra myndighetene og den kraftige rentenedgangen bidro til at finanskrisen ikke ga markerte negative utslag i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten steg med om lag ett prosentpoeng fra bunnen i 2008 til 3,5 prosent i begynnelsen av Utslagene i sysselsettingen var noe større, særlig innen næringer som industri og bygg- og anlegg. I 2010 holdt arbeidsledigheten seg relativt stabil, mens sysselsettingen økte noe mot slutten av året. Sysselsettingsveksten har vært sterkest innen personlig tjenesteyting og helse- og sosialtjenester. Lønnsveksten i Norge er meget konjunkturfølsom og falt fra 6 prosent i 2008 til 3,5 prosent i Endelige tall for lønnsveksten vil trolig vise en vekst på om lag 3,5 prosent også i Lønnsveksten vil trolig ta seg noe opp fremover, i takt med bedringen i økonomien. I tidligere oppgangstider har lønns veksten først tatt seg opp i industrien, mens tjenesteytende sektor har fulgt noe etter. 6

6 NORSK ØKONOMI Åpner lommeboken Etter en svak start på 2010 tok husholdningenes forbruk seg kraftig opp i andre halvår. Den svake utviklingen i første halvår skyldes trolig en kombinasjon av høye strømpriser og at mange husholdninger var usikre på den videre økonomiske utviklingen, blant annet som følge av gjeldskrisen i flere europeiske land. Til tross for solid vekst i disponibel inntekt valgte derfor mange husholdninger å øke sparingen og nedbetale gjeld i stedet for å øke sitt konsum. Siden 2009 har husholdningenes gjeldsvekst vært relativt stabil i overkant av 6 prosent. Det var imidlertid tegn til økt gjeldsvekst mot slutten av Høy etterspørsel i boligmarkedet vil trolig bidra til en viss økning i husholdningenes gjeldsvekst fremover. Gjeldsbelastningen i norske husholdninger er nå på et rekordhøyt nivå på om lag 200 prosent av disponibel inntekt. Den høye gjelds belastningen må imidlertid ses i sammenheng med at om lag 80 prosent av norske husholdninger eier sin egen bolig. Nær 80 prosent av husholdningenes gjeld er lån med pant i bolig. I tillegg har norske husholdninger i gjennomsnitt høy inntekt og betydelige buffere til å klare økte rente- og avdragsforpliktelser på boliggjelden. Boligmarkedet Boligbyggingen falt kraftig i kjølvannet av finanskrisen, men tok seg opp igjen i Tilgangen av nye boliger er imidlertid for lav til å møte den økte etterspørselen etter boliger, særlig i sentrale strøk. Sammen med lave renter bidrar dette til høy boligprisvekst. Boligprisene økte kraftig mot slutten av 2010, og samlet steg prisene med over 8 prosent fra 2009 til Et lavt rente nivå og bedring i arbeidsmarkedet vil trolig bidra til fortsatt vekst i boligprisene fremover. Boligprisene ligger nå på et høyt nivå historisk sett. Dersom en ser på bolig priser i forhold til inntektsnivået i økonomien er boligprisene nå over 15 prosent høyere enn gjennomsnittet de siste 25 årene. Høy boligetter spørsel og liten tilgang av nye boliger, gjør det imidlertid vanskelig å kunne konkludere med at boligprisene avviker fra et normalnivå. Den svært gunstige skattemessige behandlingen av bolig bidrar til at husholdningene plasserer en betydelig andel av sin formue i boligmarkedet. Dette bidrar til høye boligpriser. Motstykket er at relativt mindre av formuen plasseres finansielt, i bankinnskudd, verdipapirer og aksjer. Mangelen på dype og likvide finansmarkeder har implikasjoner for finansiell stabilitet. Kombinert med fortsatt lave renter kan dette skape risiko for prisbobler i boligmarkedet fremover. Et eventuelt markert prisfall på boliger, for eksempel som følge av en kraftig konjunkturnedgang og økende arbeidsledighet, vil kunne ha betydelige negative fordelingsvirkninger. Pris fallet vil særlig ramme de som har kjøpt bolig når prisene var på et toppnivå og som av ulike grunner må selge. Historisk har imidlertid en meget liten del av husholdningene misligholdt sine boliglån. I stedet har husholdningene strammet inn på andre kostnader, slik som varige forbruksgoder og reiser. For total økonomien vil derfor et boligprisfall også kunne ha store negative etterspørselsvirkninger. Renteoppgang rykker nærmere Norges Bank reduserte styringsrenten markert i 2008 og 2009 for å dempe virkningene av finanskrisen. Styringsrenten nådde en bunn på 1,25 prosent i juni 2009, det laveste nivået noensinne. Siden har Norges Bank økt styringsrenten med i alt 0,75 prosentpoeng, til 2 prosent. Dette er fortsatt langt under det som må anses som et langsiktig normalnivå. Pengepolitikken gir derfor fortsatt kraftige stimulanser til realøkonomien. Norges Bank legger opp til rente økninger fremover, i tråd med bedringen i økonomien. Hovedmålet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Den underliggende prisveksten i norsk økonomi falt gjennom 2010 og var ved utgangen av året på om lag 1 prosent. Svakere prisimpulser fra utlandet, avtakende lønnsvekst, valuta effekter og lav kapasitetsutnytting bidro til fallet. Isolert sett bidrar den lave prisveksten til å skyve renteoppgangen ut i tid. Mot mer nøytral finanspolitikk Finanskrisen ble møtt av kraftige finanspolitiske tiltak og dermed en meget ekspansiv finanspolitikk. Regjeringens handlingsregel for finanspolitikken er en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 prosent. Bruken av petroleumsinn tektene i 2009 og 2010 ble brakt betydelig over 4-prosentbanen. I lys av bedringen i økonomien beveger regjeringen seg nå mot en mer nøytral finanspolitikk, og har indikert at de vil være tilbake på 4-prosentbanen allerede i Innfasingen av oljeinntekter i tråd med handlingsregelen gir imidlertid betydelige vekstbidrag til norsk økonomi, også i perioder med sterkt press i økonomien. Samtidig står vi fremover overfor betydelig økte kostnader knyttet til aldringen av befolkningen, både fordi stadig flere pensjonister skal motta stadig høyere pensjoner, og fordi behovet for helseog omsorgstjenester vil øke i en stadig eldre befolkning. Spørsmålet er derfor reist om handlings regelen bør revideres i retning av en noe langsommere innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi. n 7

7 FINANSMARKED Finansmarkedene preges av gjeldskrisen i Europa Internasjonale finansmarkeder har det siste året vært preget av gjeldskrisen i Europa. Norsk banknæring har liten direkte eksponering mot gjeldslandene, men rammes indirekte. Myndighetene i en rekke land gjennomførte ekspansive finanspolitiske tiltak under finanskrisen. Dette førte til en sterk økning i offentlig gjeld, og investorer er bekymret for at flere av disse landene ikke vil klare å betjene sin gjeld fremover. Særlig er det bekymring knyttet til de såkalte «PIGS-landene»; Portugal, Irland, Hellas og Spania. De gjelds tyngede landene har derfor opplevd en markert økning i rentene på sine innlån. Uroen smittet også over på penge- og obliga sjonsmarkedene, der risikopåslagene økte. I mai 2010 ble Hellas nødt til å motta økonomisk krisehjelp fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). Dette bidro til å berolige markedene noe, men på høsten økte uroen igjen som følge av usikkerhet knyttet til den statsfinansielle situasjonen i Irland og Portugal. I slutten av november ble det klart at Irland var avhengig av økonomisk krisehjelp, og det er tegn til at Portugal kan følge i samme retning. Svingninger i aksjemarkedet Også aksjemarkedene har det siste året vært påvirket av gjeldskrisen, noe som har gitt store svingninger gjennom året. For 2010 har det samlet sett likevel vært en klar oppgang i aksjemarkedene. Den internasjonale børsindeksen S&P Global 1200, som inkluderer om lag 70 prosent av verdens aksjemarkeder, økte med 12 prosent i 2010, og Oslo Børs hovedindeks økte med 18 prosent. Det norske aksjemarkedet er lite og preges av større svingninger enn de store internasjonale aksjemarkedene. Dette må ses i sammenheng med at utenlandske investorer søker til store og mer likvide markeder i usikre tider, og motsatt i perioder med høyere risikovilje. Obligasjonsmarkedet Etter å ha falt betydelig i forbindelse med finanskrisen, økte statsobligasjonsrentene noe gjennom 2009 og inn i På forsommeren i fjor blusset imidlertid uroen opp igjen. Til tross for en oppgang mot slutten av 2010, er de lange stats rentene fortsatt på historisk lave nivåer i mange land. Norske statsobligasjoner ses på som en meget sikker plassering. Rentene på norske statsobligasjoner har falt til rekordlave nivåer. I gjennomsnitt var renten på tiårs stats obligasjoner på 3,5 prosent i Økt risiko knyttet til stats obligasjoner i enkelte land smittet over på markedet for foretaksobliga sjoner, og særlig til bankobliga sjoner. Dette skyldes at flere store europeiske banker har betydelig eksponering overfor statsgjeld i eurolandene. Norske banker har lite direkte eksponeringen mot «PIGSlandene», men ble likevel rammet av mer generelle smittevirkninger. Blant annet steg kostnadene ved å finansiere seg langsiktig som følge av økte risikopåslag. Risikopåslagene på norske bankobligasjoner har imidlertid vært betydelig lavere i 2010 enn under finanskrisen. Etter innføringen av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) har norske banker hentet betydelige mengder finansiering i dette markedet. Risikopåslagene på OMF har vært klart lavere enn i det vanlige obligasjonsmarkedet, og OMF utgjør en stadig viktigere finansieringskilde for bankene. Byttelånsordningen, som ble innført i 2008, vil fases ut i løpet av de nærmeste årene. Avviklingen av bytteordningen medfører et økt behov for plasseringer av obligasjonene i markedet. Investorsiden vil være tjent med at refinansiering og frigjøring av OMF til markedet skjer tidligere, og over en lengre periode, enn det som vil følge dersom samtlige bytteordninger holdes til forfall. FNO har derfor tatt initiativ til at bankene skal kunne avslutte bytteavtalene før forfall. Forutsatt at OMF anerkjennes som likviditet i den fremtidige reguleringen av bankenes likviditetskrav, vil OMF kunne spille en viktig rolle i det norske markedet. Som følge av et meget begrenset volum av norske stats obligasjoner er det behov for alternative rentepapirer med lav risiko og med et likvid marked. FNO og OMF-forum har som formål å forbedre gjennomsiktigheten og likviditeten i det norske markedet. Pengemarkedet En vesentlig del av bankenes finansiering er kortsiktige innlån i pengemarkedet. Pengemarkedsrenten følger normalt styringsrentene, med tillegg av et risikopåslag. Risikopåslaget på kortsiktig finansiering økte som følge av uroen knyttet til gjeldslandene, men falt noe tilbake mot slutten av Påslaget er imidlertid fortsatt høyere enn før finanskrisen. Penge- og kredittmarkedet i Norge er lite, og norske banker henter betydelige mengder finansiering internasjonalt. Gjennom en årrekke har nettogjelden til utlandet derfor økt. I 2009 stanset denne utviklingen opp, og i 2010 har nettogjelden holdt seg relativt stabil. Per 3. kvartal 2010 hadde norske banker, kredittforetak og finans institusjoner netto gjeld mot utlandet på 1100 milliarder kroner. Det høye nivået på internasjonal finansiering gjør norsk finansnæring sårbar overfor ny uro i internasjonale finansmarkeder. Innskuddskvoter i Norges Bank Norges Bank vedtok i desember 2010 å innføre en kvoteordning for innskudd i Norges Bank. Ordningen innebærer at foliorenten kun gjelder innskudd opp til 8

8 FINANSMARKED en kvote på foliokontoen. Folioinnskudd utover denne kvoten forrentes med en lavere rentesats. Formålet er å utvikle et bedre og mer aktivt norsk pengemarked. I en høringsuttalelse fra FNO ble det pekt på en rekke negative effekter av Norges Banks forslag. FNO mente forslaget vil treffe dårlig i forhold til det som var målsettingen med tiltaket, og viste i høringsuttalelsen til at pengemarkedets funksjonsmåte kan bedres gjennom andre tiltak. Generelt ble det vurdert som meget uheldig at Norges Bank legger drastisk om på sin likviditetspolitikk i en periode der markedet og reguleringsmyndighetene krever at bankene holder mer likvide reserver, samt at bytteordningen utfases. n Sterke bankresultater Bankene kan vise til sterke resultater for Resultatet etter skatt økte fra 20,6 milliarder kroner i 2009 til 28,8 milliarder kroner i Målt mot gjennomsnittlig forvaltnings kapital (GFK) ble resultatet etter skatt 0,78 prosent i 2010, mot 0,56 prosent i Resultatforbedringen skyldes blant annet lavere nedskrivninger for tap på utlån og lavere kostnader. I tillegg er tallene påvirket av en betydelig engangsgevinst fra fusjonen mellom Nordito og danske PBS. Stabil rentenetto Pengemarkedsrentene økte i første halvår 2010, men falt litt tilbake mot slutten av året. Ved utgangen av 2010 var pengemarkedsrenten 0,4 prosentpoeng høyere enn ved inngangen til Tall til og med 3. kvartal viser at bankenes utlåns renter har steget noe mindre enn pengemarkedsrenten. I 2010 utgjorde rentenettoen i norske banker 50 milliarder kroner, noe som tilsvarer 1,35 prosent av GFK. I 2009 var rente nettoen for norske banker 49 milliarder kroner og 1,33 prosent av GFK. De siste seks årene har rente nettoen ligget relativt stabilt på mellom 1,30 og 1,50 prosent av GFK. Utlånstapene reduseres Tap på utlån og garantier utgjorde 3,8 milliarder kroner i 2010, eller 0,10 prosent av GFK. Tilsvarende tall for 2009 var henholdsvis 9,1 milliarder kroner og 0,24 prosent av GFK. Lavere tap på utlån har sammenheng med den generelle bedringen i økonomien. Positiv kostnadsutvikling Bankenes kostnader har i flere år vokst langsommere enn bankenes balanser. I 2010 utgjorde andre kostnader 40,8 milliarder kroner, som tilsvarer 1,10 prosent av GFK. Til sammenlikning utgjorde andre kostnader 42,5 milliarder kroner i 2009, eller 1,15 prosent av GFK. Nedgangen fra 2009 til 2010 må ses i lys av at tidligere AFP- forpliktelser ble inntektsført i 2010 uten at ny avsetning ble beregnet. Dette har medført en reduksjon i driftskostnadene. Verdipapirer og valuta I 2010 hadde bankene en nettogevinst på verdipapirer og valuta på 4,5 milliarder kroner, tilsvarende 0,12 prosent av GFK. Året før hadde bankene gevinst på verdipapirer og valuta på hele 10,4 milliarder kroner, eller 0,28 prosent av GFK. Nedgangen fra 2009 til 2010 må ses i sammenheng med store gevinster i 2009 knyttet til gjeninnhentingen i internasjonale finansmarkeder. Andre viktige inntektsposter for bankene er provisjoner og inntekter fra banktjenester og betalingsformidlingen. Bedret soliditet De større bankene benytter interne metoder for å beregne minstekravet til kapital. Disse bankene hadde en gjennomsnittlig kjernekapitaldekning på 9 prosent i tredje kvartal 2010, en økning på 0,5 prosent sammenlignet med samme kvartal året før. Banker som beregner kapital etter standard metoden hadde en gjennomsnittlig kjerne kapitaldekning på 13,7 prosent, opp 1,1 prosent fra tilsvarende kvartal året før. Innskuddsdekningen øker Bankinnskudd er bankenes viktigste kilde til finansiering. Gjennom 2009 og 2010 har innskuddsdekningen økt betydelig. Dette skyldes hovedsakelig innføringen av obligasjoner med fortrinnsrett. Ved utgangen av 2010 var innskudds dekningen på 77 prosent, mot 71 prosent ved utgangen av

9 BETALINGSFORMIDLING En milliard BankAxept-transaksjoner I 2010 passerte bruken av BankAxept-kort en milliard transaksjoner. Vi er i verdenstoppen når det gjelder kortbruk og en milepæl er nådd i betalingsformidling. I alt ble det betalt varer og tjenester for 364 milliarder kroner med BankAxeptkort i fjor. Veksten kommer blant annet av at vi i økende grad bruker kort til småkjøp. Gjennomsnittsbeløpet for kortkjøp har det siste året gått ned med fem kroner. Mer enn ni av ti kortbetalinger i Norge skjer med BankAxept. Norge har et velutviklet og effektivt betalingssystem. Et effektivt betalingssystem er kjennetegnet ved at det kan levere et stort antall betalinger raskt, sikkert og med god stabilitet til lave kostnader. Vårt nasjonale kortsystem, BankAxept, har disse kjennetegnene. Dette bidrar til at Norge ligger i verdenstoppen i kortbruk. Bruk av kort ved kjøp av varer og tjenester bidrar til effektivitetsgevinster både for banken, kundene og samfunnet for øvrig. Bruk av kontanter fører med seg kostnader til produksjon, opptelling, sortering, lagring, transport, sikkerhet osv. Fortsatt økning i kortbruk vil bidra til ytterligere gevinster for samfunnet. Bankene ønsker å bidra til en slik utvikling og gjør det gjennom produktutvikling, prising og nye betalingstjenester. Slutt med magnetstripe Fra 1. desember 2011 er det slutt på BankAxept-transaksjoner gjennom magnetstripen. Da vil kun chip bli akseptert ved bruk av BankAxept-kort. Magnetstripen vil ikke lenger fungere i butikker som aksepterer BankAxept. Overgang fra magnetstripe til chipteknologi vil øke sikkerheten ved bruk av BankAxept-kort og opprettholde tilliten til BankAxept som en trygg betalingsløsning. Med over butikkterminaler og vel seks millioner BankAxept-kort i markedet har overgangen vært et betydelig løft for banknæringen, brukersteder og terminalleverandører. Antiskimminglov vedtatt Skimming eller kopiering av kortenes magnetstripe har blitt et økende problem de siste årene. I desember 2010 tettet imidlertid Stortinget et hull i straffeloven. Dette skjedde etter at Høyesterett slo fast at straffeloven ikke rammer den som besitter utstyr som kan brukes til kopiering av magnetstripe på betalingskort, såkalt skimming. I det nye straffebudet er det straffbart å tilvirke, innføre, utføre, overdra, besitte eller oppbevare skimmingutstyr. Raskere betalingsformidling Høsten 2010 ble det foretatt endringer i driftsmønsteret i næringens felles avregningssystem (NICS). Endringene innebar at det ble innført oppgjør for en ny, tredje nettoavregning om ettermiddagen samtidig som tidsfristene for innlevering av transaksjoner til siste nettoavregning ble forskjøvet med en time. Dermed øker hurtigheten i betalingssystemet samtidig som flere transaksjoner kan gjennomføres samme dag. Enda enklere å bytte bank De norske interbankreglene om bytte av bank ble fra 1. januar 2011 tilpasset internasjonale prinsipper. European Banking Industry Committee (EBIC) lanserte i desember 2008 felles prinsipper for bankers bistand til kunder ved bytte av bank. Det nye er tydeligere og eksplisitte krav til kundeinformasjon om bank bytteordningen, plikt for den nye bankforbindelsen til å bistå kunden ved flyttingen dersom kunden ber om det, samt at kunder som ikke er fornøyd med en banks overholdelse av bankbyttereglene kan klage til Bankklagenemnda. 2,4 millioner BankID-brukere BankID er en elektronisk legitimasjon som utstedes av banker i Norge til personkunder og til juridiske enheter. BankID benyttes av de fleste banker i Norge for sikker pålogging i nettbank. BankID kan også benyttes til å signere dokumenter elektronisk i stedet for håndskrevet underskrift. I løpet av 2010 har antall personkunder som bruker BankID økt med ca til over 2,4 millioner. Antall brukersteder utenom nettbank som benytter BankID for sikker autentisering og signering, ligger på om lag 200. Det er en klar målsetting å øke antall bruker steder fremover. Totalt for året ble det utført nær 300 millioner BankIDtransaksjoner. Dette tilsvarer rundt transak sjoner per dag. Håper fortsatt på Difi Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) gjennomførte i 2010 en konkurransepreget dialog for tilknytning av eid-løsninger til felles infrastruktur for eid i offentlig sektor. BankID deltok i anbudsprosessen, men vant ikke frem. Avslaget var begrunnet med at tjenester for meldingskryptering ikke er inkludert i produktet. Banker i Norge har ikke sett behovet for å inkludere dette i produktet så langt. Ut fra Difis uttalte behov, ser banknæringen likevel på muligheten for å inkludere meldingskryptering i løsningen i løpet av året slik at BankID kan bli akseptert til bruk i Difis ID-port. 10

10 BETALINGSFORMIDLING BankID på mobil I regi av banknæringen og Telenor har eid-løsningen BankID på mobil vært i markedet i nærmere to år. Så langt har over kunder etablert BankID på mobil i de to bankene som tilbyr løsningen til sine kunder. I løpet av 2011 forventer en kraftig økning i antall brukere, når nye banker lanserer BankID på mobil. Effektiv nett- og mobilbetaling BankAxess er en samordnet banktjeneste for betalinger i forbindelse med nett- og mobilhandel. Til forskjell fra betaling med internasjonale kort krever ikke betaling med BankAxess inntasting av kort- eller kontonummer kun autorisasjon med BankID. I 2010 var omsetningen gjennom BankAxess 239 millioner kroner, mot 67 millioner kroner året før. Foreløpig brukes BankAxess primært i forbindelse med netthandel. Fremover ventes også stigende bruk av BankAxess på mobil. Gevinster med e-tinglysing Elektronisk tinglysing vil gi samfunnet store gevinster. Banknæringen har derfor gitt støtte til myndighetenes lovinitiativ for å legge til rette for elektronisk tinglysing. Elektronisk tinglysing innebærer at rettsvern for panteretter etableres raskere og mer kostnadseffektivt. Videre vil det muliggjøre at bankene kan utvikle rasjonelle og brukervennlige måter å inngå låneavtaler på. Lovforslaget omfatter både ting lysing av fast eiendom og løsøre. I henhold til forslaget vil elektroniske gjeldsbrev og husleieavtaler kunne inndrives uten søksmål. Felles klagenemnd Finansklagenemnda ble opprettet 1. juli 2010 som felles klagenemnd for forsikring, bank, finans og verdipapirfond. Eierne er Forbrukerrådet, Finansnæringens Fellesorganisasjon, Finansieringsselskapenes Forening og Verdipapirfondenes forening. Bankklagenemnda og Forsikringsklagenemnda er videreført som uavhengige, utenrettslige tvisteløsningsorganer. Bankklagenemnda og Forsikringsklagenemnda har klargjort retts tilstanden i mange spørsmål og bidratt til at banker, forsikrings selskaper og andre finansforetak har lagt om sine rutiner og avtalepraksis. Sekretariatenes veiledningsfunksjon til kunder og foretak har bidratt til å formidle og spre kunnskap om rettsregler og nemndspraksis. Behandling av personopplysninger Datatilsynet har fra 1. januar 2011 fastsatt nye konsesjonsvilkår for banker og finansinstitusjoners behandling av personopplysninger. De nye konsesjonsvilkårene omfatter blant annet kundeadministrasjon, kundeoppfølging, risikoklassifisering av kunder og kredittporteføljer og utvidet lagringstid for bildeopptak fra kameraovervåking. I de nye konsesjonsvilkårene skal banken sørge for at generell informasjon om bankens rutiner for behandling av personopplysninger er lett tilgjengelig for kunder og publikum til enhver tid. Betaling via bank For å redusere omfanget av svart arbeid ble skatte- og avgiftslovgivningen endret fra 1. januar Privatpersoner som betaler for tjenester med verdi over kroner kontant, kan nå bli medansvarlig for den næringsdrivendes skatte- og avgiftskrav, hvis den næringsdrivende tjeneste yteren har unndratt seg slik beskatning. Kjøperen vil da ha et insentiv til å betale for tjenesten via bank. Tilsvarende vil det ikke bli gitt fradragsrett for kostnader som ikke er betalt via bank for beløp over kroner. Forbud mot betaling til ulovlige spill Lotteriloven ble i fjor endret slik at betalingsformidling av innsats og gevinst til ulovlige spill er forbudt. Med hjemmel i loven har Lotteritilsynet truffet vedtak om at bankene skulle stanse betalingsoverføringer til og fra nærmere angitte kontoer, både i Norge og i utlandet. Lotteritilsynet har senere presisert at bankene skal legge til grunn at betalingstransaksjoner til eller fra de angitte kontoer skal stanses uansett om betalingen gjelder spillvirksomhet eller ikke. Videre har tilsynet tatt til etterretning at bankenes oppfølging av tilsynets vedtak for innenlandske betalinger skjer i den bank som fører kontoen som omfattes av Lotteritilsynets vedtak og ikke av den bank som sender penger til angitte konto. Det rammes av straffebestemmelsen hvis en bank etter å ha sagt opp en konto på Lotteritilsynets liste, overfører innestående fra den oppsagte konto til kontohaver. Tilsynet har likevel uttalt at de ikke vil reagere mot en slik overføring. Organisert kriminalitet Finansnæringen spiller en betydelig rolle i å avdekke og forebygge økonomisk kriminalitet, og næringen er innstilt på et fortsatt bredt samarbeid for å bekjempe økonomisk kriminalitet. I stortingsmeldingen «Kampen mot organisert kriminalitet en felles innsats» fra 2010, tar regjeringen til orde for et tettere samarbeid mellom næringslivet og politiet for å forebygge og bekjempe organisert kriminalitet. Dette er et initiativ finansnæringen støtter og som næringen har tatt til ordet for i kontakt med myndighetene. n 11

11 VERDIPAPIRMARKED Brüssel hviler ikke Mange og store lovreformer har de siste årene preget verdipapirmarkedet. Lovreformene har sin bakgrunn i EU-retten. Endringene har medført et skifte i handelsmønstre og bruk av nye markeds plasser, noe som igjen fører til nye reguleringer. Finansnæringen opplevde store utfordringer med å tilpasse seg de nye reglene da de kom, men harmoni seringen av regelverket har også styrket konkurranseforholdene med et mer åpent marked. En annen konsekvens er et skifte i handelsmønstre og bruk av markedsplasser. De tradisjonelle børsene har fått strenge krav om offentliggjøring av priser og handler (pre- and post transparency), samtidig som det er åpnet for alternative markedsplasser som i mindre grad er regulert. Et eksempel på en slik markeds plass er frem veksten av meglernettverk og investorers direkte bruk av megleres medlemskap på de regulerte markedsplassene. Begreper som «dark pools» og uformelle meglernettverk er begreper som stadig oftere dukker opp. Dermed har de tradisjonelle børsene mistet betydelige markeds andeler til mer uformelle handelssystemer, hvor det er mindre grad av innsyn og offentliggjøring av informasjon. Teknologisk utvikling Samtidig har det skjedd en teknologisk utvikling som påvirker markedene. Handler skjer i større grad gjennom såkalt «robothandel», det vil si gjennom forhåndsprogrammerte datamaskiner, og i mindre grad gjennom meglere. Datamaskinene tar gjennom store handelsvolum ut marginer som i sum gir stor fortjeneste. Dermed utfordres også de tradisjonelle markeds misbruksreglene. Blant annet føres det straffesak mot personer som klarte å knekke en robots handelsmønster. Dette kan igjen ha aktualisert spørsmålet om ikke slike roboter i seg selv kan sies å drive med markedsmanipulasjon. Det er neppe tvil om at tilsynsmyndigheter og markedsaktører følger med på det som nå skjer. Siste års lovendringer Den største og mest omtalte reformen var gjennomføring av verdipapirmarkeds direktivet, Markets in Financial Instruments Directive (MiFID). Reglene om investorbeskyttelse har fått mye oppmerksomhet. Verdipapirhandelloven som gjennomfører MiFID, har utfyllende regler til beskyttelse av investor og krav til god forretningsskikk. Et sentralt prinsipp er at verdipapirforetakene plikter å ivareta kundenes interesser på beste måte. Det er særlig foretakenes rådgivning, eller mer presist investeringsrådgivning som har vært i fokus. Prinsippet om at et råd skal være i kundenes interesse er imidlertid ingen nyvinning. Både tidligere rett og rettspraksis har slått fast et strengt profesjonsansvar. Det nye med MiFID var nye kjøreregler for hvordan råd skal gis, særlig den såkalte «egnethetstesten». AFR Finansnæringen var allerede før MiFID i gang med å etablere Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR). AFR går lenger i sitt anvendelsesområde enn kravene i verdipapirhandelloven og MiFID tilsier, både når det gjelder produktspekteret og rådgivningssitua sjonen. I løpet av 2011 får de autoriserte rådgiverne muligheten for en oppdateringsprøve for å vedlikeholde kompetansen og holde seg oppdatert på lovendringer. Finansnæringen har lagt ned betydelige ressurser på å øke medarbeideres kompetanse for å ivareta kundenes interesser. Flere endringer fra Brüssel EU-kommisjonen er allerede godt i gang med å revidere MiFID, slik verdipapirmarkedsdirektivet forutsetter. En konsultasjon ble publisert 8. desember 2010, omtalt som «MiFID Review», og er planlagt gjennomført i løpet av våren Hovedelementene i MiFID Review er: utvikling i markedsstrukturen i form av nye og ulike handelsplattformer offentliggjøring av informasjon («pre and post transparency») koordinert markedsdata varederivatmarkedet transaksjonsrapportering investorbeskyttelse effektivisering av tilsynskompetanse og sanksjoner tredjelands foretak sin adgang til EUmarkedene Kommisjonen tar her tak i markedsutviklingen, og arbeidet er en naturlig del av EUs oppfølging av finanskrisen. PRIPs EU-kommisjonen jobber videre med en samlet lovgivning for rådgivning og salg av spareprodukter. Tanken er at dette skal gå lengre enn MiFID ved at også andre spareprodukter enn finansielle instrumenter skal omfattes. Prosjektet omtales som Packaged Retail Investment Products (PRIPs). Kommisjonen publiserte 26. november 2011 en konsultasjon. Hovedretningen er at salg og rådgivning skal følge reglene om investorbeskyttelse og god forretningsskikk i MiFID, mens informasjonskravene vil bygge på reglene for verdipapirfond. Kommisjonen retter oppmerksomheten på «pakkede» instrumenter, og ikke på investering som sådan. Som et utgangs punkt foreslås det å definere PRIPs som: A PRIP is a product where the amount payable to the investor is exposed to fluctuations in the market value of those assets or payouts from assets, through a combination or wrapping of those assets, or other mechanisms than a direct holding. 12

12 VERDIPAPIRMARKED Arbeidet med PRIPs passer godt inn i rammene som allerede er satt under AFR. Andre tiltak Det er også en rekke andre tiltak på gang i EU som omfatter: handelssystemer verdipapirregistre derivathandel rettigheter i verdipapirer over landegrensene oppgjørssystemer endringer av reglene om dekning under Verdipapirforetakenes sikringsfond Tiltakene går parallelt med næringens egne initiativ for å skape et mer samordnet marked for handel og rettigheter i verdipapirer. Veien videre Etter dette er det neppe tvil om at næringen i nær fremtid vil bli stilt overfor nytt regelverk fra EU. Trenden er at reglene som kommer, er mer detaljerte og i større grad skal være harmoniserte innen EU/EØS området. En ser at det stadig oftere benyttes forordninger som skal gjennomføres som sådan i de enkelte land. Forordninger gjennomføres i norsk rett ved at det i lov eller forskrift vises til at forordningen gjelder som norsk rett. Denne henvisnings metoden skaper utfordringer for næringen ved at reglene ikke er like tilgjengelig som når reglene transformeres til egne norske regler. Det er også en utfordring at det ofte tar tid før slike forordninger blir oversatt til norsk. Manglende tilgjengelighet og forsinket oversettelse, har en konkurransemessig side ved at norske foretak i realiteten får tilgang til regel verket senere enn foretak hjemmehørende i EU-landene. Særnorske regler De omfattende og detaljerte regelverksreformene i EU reiser også et spørsmål i forhold til handlingsrommet for nasjonale myndigheter. Adgangen til, og behovet for, å fastsette særnorske regler blir stadig mindre. Særnorske regler reiser for det første spørsmål om like konkurransevilkår. Dernest vil det også være et spørsmål om hvilke regler som kommer til anvendelse for filialer av utenlandske foretak i Norge, og for filialer av norske foretak i utlandet. Et alminnelig prinsipp er at særregler skal være proporsjonale i forhold til det de skal regulere. Et tiltak skal således ikke gå lenger enn det som er nødvendig. Lydopptak - et eksempel Norske regler om lydopptak av telefonsamtaler mv. i tilknytning til investerings tjenester under verdipapirhandelloven er et godt eksempel på en særnorsk regel. Ved endring av verdipapirforskriften 16. desember 2009 ble lydopptaks reglene utvidet til å omfatte alle typer investeringstjenester, herunder investeringsrådgivning. Ikrafttredelse av reglene er utsatt to ganger, men skal tre i kraft 1. april 2011 med mindre de endres eller utsettes på ny. Disse reglene går langt lengre enn pliktene under MiFID, og ventelig også lengre enn det som vil kunne komme under MiFID-review. Reglene vil skape betydelige utfordringer for banker og andre med sammensatt virksomhet. I bankenes filialnett drives det blant annet med alminnelig bankvirksomhet som for eksempel konto åpning og lån. I tillegg gis det råd om produkter som faller utenfor tjenesten investeringsrådgivning og lydopptaks reglene etter verdipapirhandelloven. Denne forretningsmodellen samsvarer med AFR, og vil ventelig også samsvare med ovennevnte PRIPs regulering. For bankene vil det for det første være vanskelig å finne tekniske løsninger som er tilstrekkelig gode ved bruk av mobiltelefon. For det andre er det en betydelig utfordring å oppfylle personopplysningslovens krav til behandling av overskuddsinformasjon, noe som fremgår tydelig av Datatilsynets veileder av november 2010 til de nye reglene. Lydopptaksreglene skal også gjelde for filialer av utenlandske foretak i Norge. Er det greit at norske myndigheter stiller strengere krav enn det som følger av MiFID overfor utenlandske filialer? Formelt kan nok dette gjøres, men dette må ses i sammenheng med at norske regler og Finanstilsynet stiller strenge krav til dokumentasjon for øvrig. Er lydopptaks reglene da et nødvendig og proporsjonalt tiltak og derved tillatt? Dernest er reglene også gjort anvendelig for filialer av norske foretak i utlandet. Hva gjelder hvis det er forbudt eller restriksjoner på å foreta lydopptak i vertslandene. Må en da slutte å bruke telefon for å kunne oppfylle reglene? FNO har bedt om at de nye reglene revurderes og det er å håpe at dette skjer innen varslet ikrafttredelse 1. april Det er neppe tvil om at det alt mer omfattende regelverket som kommer fra EU medfører utfordringer, både for næringen og myndighetene. Fordelen er at felles regler skaper likere rammevilkår. Dette er viktig i et åpent og konkurranse utsatt verdipapirmarked. For FNO er det viktig at norske foretak ikke stilles ovenfor strengere vilkår enn utenlandske foretak, men sikres like rammevilkår. n 13

13 LIVSFORSIKRING Oppgang i aksjer ga bedret resultat Livsforsikringsselskapene oppnådde gode resultater i 2010, særlig som følge av oppgangen i aksjemarkedene høsten Resultatet for året, sett under ett, før kundeoverføringer og skatt, var på 12,8 milliarder kroner mot 9,6 milliarder kroner i Verdien av finansielle eiendeler steg med 11,1 milliarder kroner etter oppgang i aksjemarkedet og verdiøkning på obligasjoner som følge av fall i rentene. Dette viser Finanstilsynets rapport for finansinstitusjoner (2010). Videre viser rapporten at selskapene har økt sin aksjeeksponering fra 2008, noe som bidro til at selskapene kunne oppnå en høyere avkastning som følge av oppgangen i aksjemarkedene. Bokført avkastning i kollektivporteføljen var 5,3 prosent, omtrent på samme nivå som Verdijustert avkastning var 6,8 prosent mot 6,3 prosent i Avkastningen var dermed tilbake på samme nivå som i perioden 2003 til 2007, dvs. før den internasjonale finanskrisen. Den positive utviklingen førte til en økning i bufferkapitalen på over 13 milliarder kroner i 2010, og denne utgjorde ved slutten av året 5,8 prosent av forvaltningskapitalen. Bufferkapitalen er likevel fortsatt lavere enn før finanskrisen. Selskapene hadde en samlet kapitaldekning på 14,8 prosent ved nyttår. Investeringssammensetningen av kollektiv porteføljen endret seg i liten grad i løpet av året, men aksjeandelen økte med 3 prosentpoeng til 17 prosent, mens beholdningen av obligasjoner falt, ifølge Finanstilsynet. «Selv om bufferkapitalen har økt i 2010, må likevel livsforsikringsselskapene sikre et nivå på kapitalen som gir tilstrekkelig handlingsrom i kapitalforvaltningen. Innføringen av Solvens II setter økte krav til oppbygging av bufferkapitalen» uttaler Bjørn Skogstad Aamo, Finanstilsynsdirektør. Endringer i regelverket Finanstilsynet besluttet i 2010 å sette ned den maksimale beregningsrenten i livsforsikring til 2,5 prosent for alle livsforsikringskontrakter som etableres etter 1. januar Videre ble det besluttet at høyeste tillatte beregningsrente, som norske livsforsikringsselskaper og pensjonskasser kan anvende ved beregning av premier og forsikringsmessige avsetninger for ny pensjons opptjening for kollektive renteog pensjonsforsikringer, skal være høyst 2,5 prosent fra 1. januar Eventuell justering av denne renten gjøres våren 2011 dersom renteutviklingen skulle bli vesentlig annerledes enn det som var lagt til grunn da Finanstilsynet fattet beslutningen. Ikrafttredelsen av et nytt europeisk solvensregelverk, Solvens II i 2013, vil skape utfordringer for norske livsforsikringsselskaper. Den femte runden med konsekvensberegninger av det nye regelverket (QIS 5) ble utført høsten I Finanstilsynets årlige rapport om tilstanden i norske finansinstitusjoner for 2010, sier tilsynet at konsekvensberegningene viser et betydelig skjerpet kapitalkrav for livselskapene. I den sammenheng la tilsynet frem forslag til endret regelverk for livsforsikring. Tilsynet foreslår blant annet en sammenslåing av tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond til et nytt og utvidet bufferfond, en ny overskuddsmodell m.m. FNO har i flere år arbeidet med å finne løsninger på livsforsikringsselskapenes utfordring knyttet til årlig tildeling av overskudd og beregninger av solvenskapital etter Solvens II. Noe av det som vurderes er å åpne for mer fleksibel bygging og bruk av buffer kapital, samt mulige endringer i produkt reglene. Dette arbeidet vil fortsette i 2011 og vil i stor grad bli samkjørt med arbeidet i Banklovkommisjonen, som har fått utvidet sitt oppdrag som følge av «NOU 2011:1 Bedre rustet mot finanskriser». Det nye oppdraget går bl.a. ut på at det raskt påbegynnes et arbeid «med å gjennomgå regelverket for å løse de særskilte norske soliditets- og kostnadsutfordringene knyttet til rentegarantien, samt bruk av tilleggsavsetninger og andre forhold i så vel kollektive tjenestepensjonsordninger som i fripolisebestanden». I denne sammenhengen mener FNO at forslagene fra Finanstilsynet om endringer i regelverket er interessante og at de må utredes videre i Banklovkommisjonen. For øvrig gir ny kapitalforvaltningsforskrift fra 2011 livsforsikrings selskaper og pensjonskasser et større handlingsrom i kapitalforvaltningen ved at: det gis økt adgang til å investere i unoterte verdipapirer sekkeposten utvides fra 7 til 10 prosent av forsikringsmessige avsetninger det gis økt adgang til å investere i aksjer utstedt av selskaper som eier eller driver infrastruktur det gis økt adgang til å investere i obligasjoner og bilaterale lån sikret med pant i realregistrerte formuesgoder som inngår i infrastrukturinvesteringer 14

14 LIVSFORSIKRING RESULTAT INNEN FORSKJELLIGE BRANSJER Individuell kapitalforsikring Ettersom 2010 var et forholdsvis godt finansår har beholdningen av individuelle kapitalforsikringer økt med 8 prosent i Dette produktet er følsomt overfor renteendringer, og investeringene varierer som oftest en del fra år til år. For eksempel var brutto forfalt premie nesten dobbelt så stor i 2005 som i Antall investeringer holdt seg imidlertid stabilt i Det er stadig økende interesse for risikodekninger knyttet til død og uførhet for dette produktet. Stadig flere aktører konkurrerer kun om dette markedet og i 2010 er nær 30 prosent av brutto forfalt premie i bransjen risikopremier knyttet til død og uførhet. Individuell pensjonsforsikring Forbrukerombudet lanserte i 2010 nye retningslinjer for markedsføring av individuell pensjonssparing i samarbeid med næringen. Hovedmålet er å sikre at markedsføringen skal gi et så riktig bilde av produktet som mulig til forbrukerne. For øvrig er det innført mulighet til å ta ut individuell pensjonssparing fra 62 år, mot at utbetalingsperioden økes. Dette gjør at utbetalingene for eksempel kan kombineres med tidlig uttak av alderspensjon fra folketrygden, privat tjenestepensjon og AFP i privat sektor. Det var en nedgang i forvaltningskapital i individuell pensjonsforsikring i 2010 i forhold til Det ble tegnet om lag nye ordninger for individuell pensjonssparing i livsforsikringsselskapene i 2010, mens brutto forfalt premie falt til 239 millioner kroner. Det er utfordrende å markedsføre produktet som følge av asymmetriske skatteregler, lavt innskuddstak og negativ kritikk i media. Videre medførte nye regler for pensjonistbeskatning fra 2011 at markedsføringen av produktet ble enda vanskeligere. Mange livselskaper sluttet derfor å markedsføre individuell pensjons sparing i Samtidig kan selvstendig næringsdrivende alternativt velge å spare til pensjon innenfor lov om innskuddspensjon med høyere innskuddstak enn etter lov om individuell pensjonsordning, og denne sparingen kommer til uttrykk gjennom tallene for kollektiv pensjonsforsikring. Forvaltningskapital per for IPA og IPS 1) Beløp i millioner NOK År IPA Livselskaper Banker Verdipapirfond 2) IPS Livselskaper n.a. n.a. 1) IPS og IPA er slått sammen for banker og verdipapirfond fra og med ) Forvaltningsselskap for verdipapirfond Kilde: Livselskaper; FNOs «Foreløpig livstatistikk» for 2010 og 2009 og «Markedsandeler endelige tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år. Banker; Statistisk sentralbyrå fra og med Forvaltningsselskap for verdipapirfond; Verdipapirfondenes forening. Tallene er avrundet. Kollektiv pensjonsforsikring Fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden og i forhold til private tjenestepensjonsordninger ble innført fra Snart en million personer har nå innskuddspensjon. Antall ordninger og personer som har private ytelsesordninger avtok, mens antall personer med innskuddsordninger tiltok i Det ble tegnet ca innskuddsordninger i livselskaper i 2010, mens det i innføringsåret for obligatorisk tjeneste pensjon i 2006 ble tegnet ordninger. Nesten all nytegning innen privat tjenestepensjon skjer i form av innskuddspensjon. Slik har det vært siden obligatorisk tjenestepensjon ble innført. Innskuddspensjonsordninger via arbeidsgivere selges i hovedsak gjennom livselskaper, men det selges også noe gjennom forvaltningsselskaper for verdipapirfond og i banker. En stor andel av salget foregår imidlertid via banker, der livselskapene står som ansvarlig pensjonsinnretning. Det er fortsatt en tendens i det private tjenestepensjonsmarkedet at flere ytelsesordninger går over til å bli innskuddsordninger. Tall fra FNO viser at 374 ytelsesbaserte ordninger ble omdannet til innskuddsbaserte ordninger i Fra 2002 er dermed ca ytelsesbaserte ordninger omdannet til innskuddsbaserte ordninger. Samtidig medfører en slik omdanning ofte at medarbeidere som allerede er i en ytelsesordning blir stående i en såkalt «lukket» ytelsesordning, og dermed er det først og fremst nyansatte som går inn i innskuddsordningen. Statistikk fra FNO (foreløpige tall) viser at 70 prosent av innskuddsordningene i livselskaper, banker og verdipapirfond ved utgangen av 2010 har innskudd på minstekravet. Tilsvarende har nærmere 7 prosent disse ordningene på maksimal tillatt innskuddssats. Andelen som har maksimal tillatt innskuddsgrense har vært svakt tiltakende fra 2008 (siden statistikken startet), mens andelen som har minste innskuddssats har vært avtagende. Dette kan indikere at mange av de som omdanner sine ordninger, innfører satser som ligger over minstekravet. Tall for antall forsikrede viser at 52 prosent har laveste innskuddssats, og 23 prosent har maksimal innskuddssats. Av antall forsikrede har om lag 37 prosent tilknyttet uførepensjon til sin innskuddsordning. Data fra FNOs medlemsselskaper viser for øvrig at antallet fripoliser og pensjonskapitalbevis øker vesentlig. Dette skyldes både omdanninger fra ytelsesordninger til innskuddsordninger, og som følge av at mange skifter arbeidsplass. t 15

15 LIVSFORSIKRING t Forvaltningskapital per for innskuddsbaserte ordninger innenfor skattereglene Beløp i millioner NOK År Livselskaper Banker Verdipapirfond* * Forvaltningsselskap for verdipapirfond Kilde: Livselskaper; FNOs «Foreløpig livstatistikk» for 2010 og 2009 og «Markedsandeler endelige tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år. Banker; Statistisk sentralbyrå. Forvaltningsselskap for verdipapirfond; Verdipapirfondenes forening. Tallene er avrundet. Resultattall 1) Livselskap Beløp i millioner NOK År Premieinntekter 2) Nettoinntekter fra finansielle eiendeler i kollektivporteføljen Erstatninger 3) Forsikringsrelaterte driftskostnader Endring i kursreguleringsfond Resultat før fordeling og skatt Balansetall per Beløp i millioner NOK År Forvaltningskapital herav tilleggsavsetninger ) Innføringen av ny årsregnskapsforskrift i 2008 medfører at det ikke kan lages sammenlignbare tall for tidligere år 2) Premieinntekter = brutto forfalt premie + overførte reserver - gjenforsikring 3) Erstatninger = brutto utbetalt + endring i avsetninger + overførte premiereserver til andre - gjenforsikring Kilde: Finanstilsynet for 2010, «Markedsandeler endelig tall og regnskapsstatistikk» fra FNO for tidligere år. Statistikken omfatter kun norske livsforsikringsselskaper. I tidligere «Finansår» har tradisjonelle livselskap og fondsforsikringsselskap vært splittet. I tall fra FNO inngår kun FNOs medlemmer. Tallene er avrundet. Aktivaplassering av kollektivporteføljen av forvaltningskapitalen per 31.12, prosentvis andel av totalen År Aksjer, verdipapirfond 39,5 29,8 28,5 43,6 34,1 Eiendom 0,2 0,7 0,8 3,0 8,1 Utlån 6,0 9,1 6,0 3,8 3,0 Obligasjoner 50,5 56,7 58,5 39,3 45,9 - herav sertifikater 2,7 2,5 2,8 n.a. n.a. Bankinnskudd 2,0 2,7 4,1 4,8 3,7 Annet 1,8 0,9 2,1 5,5 5,3 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Statistikken omfatter alle norske livselskaper. F.o.m.2008 vises kun tall for kollektivporteføljen. For tidligere år inngår også tall for selskapsporteføljen. 16

16 LIVSFORSIKRING Premier og erstatninger i livprodukter Beløp i millioner NOK År Individuell kapitalforsikring Brutto forfalt premie Brutto utbetalte erstatninger Individuell pensjonsforsikring Brutto forfalt premie herav IPA herav IPS n.a. n.a. Brutto utbetalte erstatninger Gruppeliv Brutto forfalt premie Brutto utbetalte erstatninger Kollektiv pensjonsforsikring Brutto forfalt premie Brutto utbetalte erstatninger Kilde: «Foreløpig livstatistikk» for 2010 og 2009, «Markedsandeler endelig tall og regnskapsstatistikk» for tidligere år, samt erstatningstall fra FNO. Statistikken omfatter FNOs medlemmer, inklusive filialer og skadeselskaper som selger livsforsikring. Forsikringsytelser fordelt på årsak Beløp i millioner NOK År Dødsfall Utløpt forsikringstid Pensjoner, ekskl. uførepensjon Engangsbetalte uføreytelser Uførepensjon Gjenkjøp Totalt Kilde: FNO. Statistikken omfatter FNOs medlemmer, inklusive filialer og skadeselskap som selger livsforsikring. Antall livsforsikringer per År Individuelle kapitalforsikringer Gruppelivsforsikringer (antall medlemmer) Individuelle pensjonsforsikringer Forsikringer som ikke er under utbetaling Forsikringer under utbetaling Kollektive pensjonsforsikringer Aktive medlemmer Pensjonister Aktive, utgått fra kollektive ordninger (fripoliser og pensjonskapitalbevis) Kilde: FNOs statistikk «Antall forsikringer og antall forsikrede». Statistikken omfatter FNOs medlemmer, inklusive filialer og skadeselskap som selger livsforsikring. For 2010 og 2009 er foreløpige tall benyttet. Tall for foreningsforsikring inngår i tall for Individuelle pensjonsforsikringer. 17

17 SKADEFORSIKRING Overskudd tross mange vannskader Norske skadeforsikringsselskaper viser til gode resultater for Resultatene viser overskudd til tross for store utbetalinger etter vannskader vinteren 2010 på bolig og næringsbygg. Resultatetene for norsk skadeforsikring i 2010 er gode til tross for mange vinterrelaterte skader og er bedret i forhold til Finansinntektene er noe svakere enn i 2009, men markert bedre enn i 2008 hvor det var et negativt finansresultat. Resultatgraden, resultatet av ordinær drift i forhold til premieinntekten, i 2010 er på noe over 20 prosent og er på linje med Soliditetsgraden (egenkapital, sikkerhetsavsetninger og skattefrie avsetninger i forhold til premieinntekten) er styrket fra året før og er tilbake på samme nivå som i Naturskadefond, garantiavsetning og administrasjonsavsetning ble en del av selskapenes egenkapital fra 2009, slik at egenkapitalen økte med nesten 16 milliarder fra Egenkapitalen i 2010 utgjør nesten 50 milliarder kroner, en økning på rundt 6 milliarder fra året før. Etter katastrofeåret 2008 for finansinntektene, ble 2009 og 2010 to gode år, på linje med Kostnadsprosenten (kostnader i forhold til premieinntekt) er redusert i en tiårsperiode ved at selskapene har gjennomført tiltak for effektivisering av driften. Kostnadene innen skadeforsikring totalt utgjør nå rundt 22 prosent av premien, mens de i 2000 utgjorde rundt 26 prosent. I forhold til en årlig premieinntekt på rundt 50 milliarder kroner betyr dette over 2 milliarder lavere kostnader nå enn i Premienivået i forsikring i samme periode har vist en svakere økning enn den generelle prisvekst på grunn av sterk konkurranse. Økte skader på bolig og næring Den kalde vinteren i 2010 medførte stor økning i erstatningene på bransjene villa, hjem og hytte. For hver premiekrone som kom inn i 2010, ble nesten 90 øre betalt til forsikringstakere som hadde skade, mens det i 2009 var rundt 74 øre per premiekrone i erstatning. Når kostnadene legges til på rundt prosent av premien, gir dette et tap på prosent for denne bransjegruppen i

18 SKADEFORSIKRING Frost økte vannskadene Kulden førte til mange frostskader i hele landet på villa, hjem og hytte. I vanlige år som 2008 og 2009, varierer frostskadene fra landsdel til landsdel, mens de i 2010 stort sett rammet hele landet fra sør til nord. Særlig var økningen stor på Vestlandet og Nord-Norge. Dermed økte utbetalingene på villa-, hjem- og hytteforsikringene. På hyttene var det en økning med over 150 prosent fra året før i antall vannskader, mens økningen på de andre produktene var på drøye 50 prosent. Av alle vannskadene som inntraff i 2010, utgjorde frostskadene rundt 35 prosent, mens andelen var 5 prosent i 2008 og 10 prosent i Større brannskader Vinteren 2010 ga også stor økning av erstatning etter brann. I gjennomsnitt økte brannerstatningene med 40 prosent fra 2009 til 2010 på de private bransjene villa, hjem og hytte. Brannskadene på disse forsikringene utgjør en stor andel av de totale erstatningene innenfor denne bransjegruppen. FNOs statistikk over brannkilder viser at nesten 30 prosent av alle branner skyldes elektrisk husholdningsutstyr. I tillegg fremstår annet elektrisk materiell, som blant annet PC-er, med sine 15 prosent som en hyppig brannkilde. Eldre mer utsatt De mange og store brannskadene oppstår i villa, hjem og hytte, og rammer ofte de eldre. Ifølge tall fra Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap (DSB) døde 63 personer etter brann i 2009 og 67 i Til sammen har over 200 personer i Norge omkommet i branner i perioden Dette gjelder i stor grad eldre mennesker. Selv om personer over 70 år bare utgjør rundt 11 prosent av befolkningen, er andelen som omkom i brann på mellom 30 og 40 prosent. I 2010 er andelen på hele 62 prosent. Tiltak reduserer innbrudd Etter en erstatningsvekst på boliginnbrudd fra 2007 til 2009, er det nedgang i Mye tyder på at ulike tiltak har medvirket til reduksjon. Flere boliger har fått boligalarm, og politiet har gjennomført aksjoner på tvers av distriktene. En del av innbruddene og tyveriene har vært knyttet til organisert kriminalitet fra Øst-Europa. Både antall og erstatninger etter boliginnbrudd og tyverier er fortsatt høyere i 2010 enn for to år siden. I snitt ble det i 2010 stjålet verdier for kroner fra villaer, kroner fra hjem, og høyeste verdi er fra hytter med kroner. Det kan også se ut til at tyvene er mer målrettet ved at de stjeler mer verdifulle gjenstander enn tidligere. Brannskader per fylke i forhold til folketall og andel eldre 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Brannskader i prosent av folketall Andel eldre over 80 år Næringsliv Mange vannskader rammet også næringsrettede bygninger vinteren Totalt beløp vannskadene seg til nesten 1,6 milliarder kroner i 2010, en økning på drøye 400 millioner kroner fra året før. I 2010 var det også en del større branner, mens antallet skader var færre enn i Brannskadeerstatningene økte med noe over 500 millioner kroner og 21 prosent fra året før. Skade prosenten for bygninger og løsøre innen nærings livet økte fra rundt 80 prosent i 2009, til rundt 90 prosent i I snitt var erstatningene etter brann på rett over kroner per skade, og for vannskadene var det noe over kroner per skade i erstatning. Figuren viser sammenheng med brannrisiko og eldre, når man beregner antall branner per innbygger fylkesvis og sammenligner det med andelen eldre innenfor fylket. Bortsett fra i Finnmark hvor andelen eldre er lav, viser tallene at der brannrisikoen er høy er også andelen eldre høy. Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Brannskader 2010 i forhold til folketall t 19

19 SKADEFORSIKRING Konjunkturer og påkjøring bakfra t Motorvogn stabilt Til tross for vanskelige kjøreforhold på grunn av en streng vinter, har ikke motorvognskadene økt mye fra 2009 til Skadeprosenten er svakt lavere enn året før og ligger nå på rundt 73 prosent for personbiler. Med en kostnadsprosent på rundt 23, gir dette en fortjenestemargin på 3-4 prosent av hver premiekrone, før eventuelle finansinntekter er medregnet. Forskjellene er store mellom landsdelene i hvor stor grad vinteren preger skadebildet. I Troms har perioden januar til mars vanskelige kjøreforhold og fører til mange skader. I Oslo er det mer jevnt fordelt, men også der er antall kollisjoner i trafikken større om vinteren enn om sommeren. Den måneden med desidert færrest kollisjonsskader, er juli. Oslo i juli har mindre biltetthet, noe som gir lavere sannsynlighet for kollisjon. Analyser fra FNO viser sammenheng mellom nybilsalg og antall kollisjoner. Gode tider med høyt nysalg av biler, fører til flere kollisjoner i trafikken. Særlig gjelder dette kollisjoner etter påkjøring bakfra. Analysen omfatter skadene om sommeren, siden det er varierende innslag av vinter relaterte skader. Figuren under viser utviklingen av konjunkturmålene arbeidsledighet og nybilsalg og skadefrekvensen for påkjøring bakfra. Skadefrekvensen er antall skader relatert til antall forsikringer. Både skadefrekvensen og konjunkturmålene er indeksert til basisår 1992 (lik 100). Nybilsalget for 2010 ble nesten like høyt som i 2007, mens det var en stor reduksjon i 2008 og Det kan se ut til at finans krisen i 2008 gjorde at mange utsatte kjøpet av ny bil til Antall tyverier av bil hadde en svak vekst fra 2008 til 2009, mens det igjen er reduksjon fra 2009 til Det stjeles rundt færre biler årlig nå enn for fem år siden, dette til tross for at antall forsikrede biler har økt. Reduksjonen skyldes formodentlig nyere og sikrere biler. Personskadene innen motorvognforsikring har gjennom de siste årene vist en klar økning. Fra å utgjøre rundt 14 prosent av erstatningene innen motorvognforsikring på slutten av 1990-tallet, utgjør de nå rundt 17 prosent. Samlet erstatning på personskadene er nå anslått til å koste rundt 1,9 milliarder, mens de var en milliard lavere på slutten av 1990-tallet. Noe av økningen kan tilskrives flere forsikrede biler og vanlig inflasjon, men selv korrigert for dette blir veksten årlig på rundt 3 prosent utover normal vekst. Veksten ser ut til å ha stagnert fra 2007 og fram til nå, mens økningen var størst i perioden Denne sterke økningen kan til dels tilskrives retts utviklingen og større erstatning knyttet til framtidige utgifter. Med nyere og sikrere biler som forsikres, kan stagna sjonen fra 2007 av delvis forklares. Indeks År Påkjøring bakfra Nybilsalg Ledighet Arbeidsledighet og ulykker etter påkjøring bakfra er motsykliske. 20

20 SKADEFORSIKRING Utvikling av erstatning i reiseforsikring Mill. kroner, KPI-justert År Reisesyke Syk på ferie gir økte skader Skadeprosenten på reiseforsikringer økte igjen og ligger nå på rett under 70 prosent. Av figuren over kan en se at tyveri og tap av reisegods har stabilisert seg fra 2004 og fram til i dag, mens erstatninger etter reisesykdom har vist en eksplosjonsartet økning fra Økningen skyldes at flere eldre reiser mer, samtidig som mange oppsøker mer eksotiske reisemål der risikoen for skader er høyere. Økt konkurranse i yrkesskadeforsikring Resultatene for yrkesskadeforsikring er relativt stabile i de siste fem årene, men med en noe økende skadeprosent. Dette skyldes at premienivået de siste par årene er redusert på grunn av økt konkurranse. De største forsikringsselskapene mister markedsandel, og de mindre øker. For fem år siden hadde Tyveri/tap av reisegods mm. de største selskapene rundt 95 prosent av markedet, mens de nå er nede i 70 prosent. Samtidig har premienivået reelt sett blitt redusert med nærmere 20 prosent (korrigert for prisstigningen). Naturskader I Norge er det en egen utlignings ordning for naturskader på brann forsikrede bygninger og anlegg, Norsk Naturskadepool. Naturskadepremien blir beregnet likt uavhengig av hvor i landet forsikringsobjektet befinner seg, uavhengig av type virksomhet, og uavhengig av hvilket forsikringsselskap kunden er i. Det er det enkelte forsikringsselskap som gjør opp skadene for sine kunder, men beredskapen er koordinert ved større hendelser. I 2010 var det få, men store naturskader i Norge. Den største hendelsen var skredet i Lyngen som samlet er anslått til rett under 30 millioner kroner. Slike hendelser gir erstatning utover Norsk Naturskadepool, slik som avbruddstap og andre utgifter ved å måtte flytte fra boligen. Eventuelle skader på kjøretøy og annet omfattes heller ikke av utligningsordningen for naturskader. Utredningen «NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring» anbefaler å gjennomgå Norsk Naturskadepool slik at den kan dreies i mer forebyggende retning. Næringen ønsker å bidra til og møte de framtidige klimautfordringene, ved å se nærmere på Norsk Naturskadepool og andre tiltak. Markedsutviklingen Konkurransen innen skadeforsikring er fortsatt stor, og antall aktører i det norske markedet er økende. De fire største selskapene har redusert sin markeds andel fra 92 prosent i 2005 til 81 prosent i Med økt konkurranse har snittpremien på forbruker forsikringer reelt sett blitt redusert i perioden. Samtidig vil premienivå også ha sammenheng med skadeutviklingen og endret verdi på forsikrede objekter. Premien på villaforsikringer økte en del fra 2009 til 2010 som følge av økte brannerstatninger fra 2007 og gjennom Med den utviklingen vi har sett i 2010 på økning av vannskader etter frost og økte nivå på brannerstatningene, forventes et ytterligere økt premienivå i t 21

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario

Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. Utfordringene under lave renter Forpliktelsene Renteutsiktene Avkastningen

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Oslo Pensjonsforsikring RAPPORT ETTER 2. KVARTAL 2010 Hovedpunkter Selskapsresultat på 197 millioner kroner hittil i år, mot 132 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet i andre kvartal var

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011

Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Basispunkter Statsfinansielle utfordringer Budsjettunderskudd og offentlig

Detaljer

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 22.10.2014 Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Nordea Livs kunder med innskuddspensjon der 50 prosent av midlene er plassert i aksjer

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Actuarial and economic analysis Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Frokostseminar i regi av Pensjonskontoret 17.11.2011

Detaljer

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene

Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Årsresultat i Storebrand 1998: Godt konsernresultat tross svak utvikling i finansmarkedene Konsernet sto godt i gjennom finansuroen p.g.a. solid bufferkapital Styrket forsikringsteknisk resultat i skadeforsikring

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk og utfordringer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, 3.

Finansielle utviklingstrekk og utfordringer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, 3. Finansielle utviklingstrekk og utfordringer Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, Disposisjon Den internasjonale finansuroen hvordan påvirkes vi? Husholdningenes

Detaljer

Pensjonssparing med svært god avkastning

Pensjonssparing med svært god avkastning Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.01.2014 Pensjonssparing med svært god avkastning Salget av pensjonsspareprodukter med investeringsvalg øker kraftig. Hos Nordea Liv økte innskuddene

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011

Finanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011 Finanstilsynets årsmelding 2010 Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 2010 Norge har så langt kommet bedre fra finanskrisen enn de fleste andre land. I 2010 førte heller ikke ettervirkningene av

Detaljer

Livsforsikringsselskapenes utfordringer

Livsforsikringsselskapenes utfordringer Livsforsikringsselskapenes utfordringer Pensjonskassekonferansen Sandefjord, 13. mai 2014 Åmund T. Lunde, Direktør, Oslo Pensjonsforsikring AS Leder, bransjestyre for livsforsikring og pensjon i Finans

Detaljer

Råd om sparing / investering hva er utfordringen?

Råd om sparing / investering hva er utfordringen? Oslo, 14. oktober 2010 Eirik Bunæs NFF seminar: Nye rammebetingelser for Finansiell rådgivning Råd om sparing / investering hva er utfordringen?.informere, evt advare, i forhold til: Avkastning / forrentning

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer

DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN. LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer DEN FREMTIDIGE STRUKTUREN I FINANSNÆRINGEN LO Finanskonferanse 16.april 2013 Adm. Direktør Idar Kreutzer Oslo, 16.04.2013 1990K1 1991K3 1993K1 1994K3 1996K1 1997K3 1999K1 2000K3 2002K1 2003K3 2005K1 2006K3

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011. Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011. Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011 Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Hovedpunkter fra resultatet etter tredje kvartal 2011 Selskapsresultat

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Pressemelding 9,0 prosent avkastning for kundene i i 2009 (OPF) hadde et selskapsresultat på 371 millioner kroner i 2009. Resultatet i fjerde kvartal var 99 millioner kroner. Verdijustert avkastning var

Detaljer

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. halvår

Detaljer

Solid drift og styrket innskuddsdekning

Solid drift og styrket innskuddsdekning F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

Fripoliser med investeringsvalg

Fripoliser med investeringsvalg Fripoliser med investeringsvalg Verdipapirfondenes Forening Øistein Medlien, 18. mars 2015 Livselskapene stenger butikken Snart slutt på ytelsespensjon i privat sektor Lave renter (og forventninger om

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010 Finansiell stabilitet /1 Pressekonferanse, 3. november 1 Bankenes resultat før skatt Prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Årstall. 9. 1. - 3. kv. 9 og 1 3 1-1 - -3 1 3 5 7 8 9 1. - 3. 1. - 3.

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Status aktuar og kapitalforvaltning

Status aktuar og kapitalforvaltning Status aktuar og kapitalforvaltning 28.03.2012 Rapportering av stresstester Pålegg om rapporteringen av stresstester kom ved forskriftsendring i desember 2011. Pensjonskasser som har over to mrd. kroner

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

Nordea Liv fortsetter fremgangen

Nordea Liv fortsetter fremgangen Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2013 Nordea Liv fortsetter fremgangen Nordea Liv, som er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet

Detaljer

Finansielt utsyn 2015

Finansielt utsyn 2015 Pressekonferanse Finansielt utsyn 2015 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fung. direktør for bank- og forsikringstilsyn Erik Lind Iversen Finansiell stabilitet utfordringer Kraftig fall i oljeprisen

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen)

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 1 cr'-3-1- (t Deres ref. 12/185 KSj Vår ref. Dato 8.5.2012 Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Det vises

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2013. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2013. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2013 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

Noen klikk sikrer pensjonen din

Noen klikk sikrer pensjonen din av: Øyvind Røst flytt! Har du en fripolise, bør du flytte den til et annet forsikringsselskap. Det sikrer den opptjente pensjonen din, og du kan øke avkastningen på fripolisen og dermed pensjonen din.

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Andre kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Andre kvartal 2003 Bankia Bank ASA Utvikling i Bankia går som planlagt. Kvartalet er det første med overskudd siden bankens oppstart. Resultat etter skatt på 0,4 mill. kroner for andre

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

Nordea Liv stanser tilflytting av fripoliser

Nordea Liv stanser tilflytting av fripoliser Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 25.04.2012 Nordea Liv stanser tilflytting av fripoliser Nordea Liv, som er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2012 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni 2013. Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni 2013. Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn Pensjonsforum, 14. juni 2013 Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Innhold Sentrale rammebetingelser: Nytt dødelighetsgrunnlag (K2013)

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

Innhold. Statusoversikt. Temaartikler FNO

Innhold. Statusoversikt. Temaartikler FNO FINANSNÆRINGEN 2010 Innhold 04 Forord: Veien ut av finanskrisen Statusoversikt 06 Ny vekst etter svak start på året 08 Et begivenhetsrikt år i bank- og finansmarkedet 12 Markedet på vei ut av krisen 14

Detaljer

Pensjonssparingen når nye høyder

Pensjonssparingen når nye høyder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 23.10.2013 Pensjonssparingen når nye høyder Pensjonssparingen i Norge når nye høyder i 2013. Stadig flere oppdager at de må spare på egen hånd

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

Forutsetning for nyskaping og vekst

Forutsetning for nyskaping og vekst Regulering og tilsyn -betydning for nyskaping og vekst Anne Merethe Bellamy Forutsetning for nyskaping og vekst Næringslivet må ha tilgang på kapital til riktig pris! 2 6. juni 2014 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 3. kvartal BALANSEN Pr. 30.9.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.844 mill., en økning på kr. 4 mill. fra samme periode for ett år siden.

Detaljer

Finanskrisen og forsikring. Forsikringskonferansen 2010 Emil Steffensen, Finanstilsynet

Finanskrisen og forsikring. Forsikringskonferansen 2010 Emil Steffensen, Finanstilsynet Finanskrisen og forsikring Forsikringskonferansen 2010 Emil Steffensen, Finanstilsynet Tilstanden i internasjonal økonomi og markeder Den internasjonale finanskrisen er den alvorligste siden 1930-tallet,

Detaljer

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO

FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER. Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO FINANSNÆRINGENS UTFORDRINGER Sparebankforeningens medlemsmøte, 1. November 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft 1990 1991 1992 1993

Detaljer

Styrets beretning RESULTAT PR. 31.03.2014

Styrets beretning RESULTAT PR. 31.03.2014 1. kvartal 2014 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE BANK-KONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. VI ER I DAG 90 ANSATTE. VÅRT DANSKE MORSELSKAP DANICA PENSION FORVALTER CA. 320 MRD. KRONER PÅ

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009

Landkreditt Bank. Delårsrapport 3. kvartal 2009 Landkreditt Bank Delårsrapport 3. kvartal 2009 REGNSKAP PR. 30. SEPTEMBER 2009 Generelt Resultatet av den underliggende driften i Landkreditt Bank AS viser en god utvikling sammenlignet med tilsvarende

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Pressekonferanse. 9. april 2014. Finansielt utsyn 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen

Pressekonferanse. 9. april 2014. Finansielt utsyn 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen Pressekonferanse 9. april 2014 Finansielt utsyn 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen Norsk realøkonomi Arbeidsledighet, sysselsetting og BNP-vekst Vekst i BNP Fastlands-Norge

Detaljer

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET

Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET Tilsyn med finansmarkedet FINANSTILSYNET 1 2 FINANSTILSYNEt Finanstilsynets rolle og oppgaver Finanstilsynet er et selvstendig myndighetsorgan som arbeider med grunnlag i lover og vedtak fra Stortinget,

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Finanskomiteen. Dato: 22.11.2012

Finanskomiteen. Dato: 22.11.2012 Finanskomiteen Dato: 22.11.2012 Innspill til behandling av Prop. 11 L (2012-2013) Endringer i finanstilsynsloven, banksikringsloven og foretakspensjonsloven LO, Unio, YS og Akademikerne viser til Prop.

Detaljer

Produksjon av pensjon

Produksjon av pensjon Produksjon av pensjon Forvaltning av gammel og ny kapital fripoliser med og uten investeringsvalg, farvel til overskuddsdeling m.m. og betydning for forvaltningsstrategier Kjetil Svihus 14.06.2013 1 Mitt

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013 Oslo, 23. april 2013 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat 1. kvartal 2013 - hovedpunkter Selskapsresultat på 138 millioner

Detaljer

FINANSMARKNADSMELDINGA 2012

FINANSMARKNADSMELDINGA 2012 FINANSMARKNADSMELDINGA 2012 Adm. Direktør Idar Kreutzer Finans Norge Stortinget, 21. mai 2013 Gjeldsvekst i husholdningene Gjeldsbetjeningsevnen øker med realinntektsvekst Dekomponering av gjeldsvekst

Detaljer

Resultater for DnB NOR-konsernet 3. kvartal 2010. Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans

Resultater for DnB NOR-konsernet 3. kvartal 2010. Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans Resultater for DnB NOR-konsernet 3. kvartal R Bj k k j f Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans 3. kvartal God utvikling i rentenetto og andre kundeinntekter Solid fremgang i

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2011. Oslo, 12. mai 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2011. Oslo, 12. mai 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2011 Oslo, 12. mai 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Hovedpunkter fra resultatet etter første kvartal 2011 Høyt selskapsresultat

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2011. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2011. Nordea Liv Norge Rapport per 2011 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per et resultat før skatt på 92

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Fremtidens tjenestepensjoner Odd Arild Grefstad Konsernsjef Nordisk forsikringskonferanse 17. september 2014 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1

Detaljer

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2014 design og ombrekning: Morten Hernæs, 07 Media 07.no foto. Colourbox Trykk: 07 Media 07.no Innskuddspensjonsordning

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Et godt underliggende resultat for bankdriften

Et godt underliggende resultat for bankdriften F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

BOLIGMARKEDET: ER VI PÅ VILLE VEIER? Boligdagene 2016 Strømstad, 28. mars 2016 Tom Staavi, Informasjonsdirektør

BOLIGMARKEDET: ER VI PÅ VILLE VEIER? Boligdagene 2016 Strømstad, 28. mars 2016 Tom Staavi, Informasjonsdirektør BOLIGMARKEDET: ER VI PÅ VILLE VEIER? Boligdagene 2016 Strømstad, 28. mars 2016 Tom Staavi, Informasjonsdirektør Agenda Er boligprisene rasjonelle eller euforiske? Priser og fundament Husholdningenes gjeldssituasjon

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning... 8 1 1 Nøkkeltall

Detaljer

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret.

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret. Dato: 5.mai 2011 Byrådssak 128/11 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2010 GOMI SARK-0870-200900099-110 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer