Banksparing skyter i været

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Banksparing skyter i været"

Transkript

1 Nr årgang Banksparing skyter i været Side 36 Edgar har hatt elever Side 26

2

3 N Y H E T E R byttet forsikringsselskap kunder skiftet skadeforsikringsselskap i Det er over flere enn i Konkurransen i skadeforsikring er sterk. Flere aktører i markedet bidrar til hard kamp om kundene, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finans Norge. 14 prosent av kundene byttet skadeforsikringsselskap i 2012 i henhold til undersøkelsen Norsk finansbarometer 2013 som TNS- Gallup har gjennomført på oppdrag for Finans Norge. Tilsvarende andel i 2011 var 13 prosent. Det var flest som byttet selskap i aldersgruppen år med om lag 17 prosent. For personer over 60 år var andelen som skiftet 9 prosent. Enkelt å flytte Undersøkelsen viser at det er få som mener at det er høye flyttebarrierer i skadeforsikring. 52 prosent av de spurte oppgir at det er enkelt å bytte selskap, mens bare 13 prosent synes det er vanskelig. 35 prosent oppgir at selskapet gjorde et aktivt forsøk på å forhindre at en byttet. For tre år siden var tilsvarende andel 54 prosent. Regelverksendring I 2006 ble det gjennomført en lovendring som åpnet for at kundene kan bytte forsikringsselskap på en måneds varsel utenom hovedforfall. Tidligere kunne flytting kun skje ved årlig hovedforfall. 36 prosent oppgir at de kjenner til muligheten for flytting på en måneds varsel utenom hovedforfall. Dette er omtrent som i fjor, men klart lavere enn tidligere. Tilsvarende andel for to år siden var 44 prosent og for fire år siden 53 prosent. Flere bruker finansportalen Fire prosent av de spurte oppgir å ha benyttet skadeforsikrings-delen av finansportalen.no. Dette er en økning med 1 prosentpoeng siden forrige undersøkelse. Til sammenligning oppgir 7 prosent å ha benyttet bankdelen av portalen. 1 prosent oppgir å ha benyttet verdipapirfondsdelen av portalen. Undersøkelsen fra TNS Gallup viser at tilfredsheten med finansportalen.no er relativt høy blant de som oppgir å ha benyttet den, både når det gjelder nytteverdi, tilgjengelighet og enkelhet. Skadeforsikringsdelen av finansportalen ble i 2011 videreutviklet som et resultat av et samarbeid mellom finansportalen.no, næringen og Forbrukerrådet. Det er nå Om Norsk finansbarometer lagt inn priskalkulatorer på de fire forsikringsproduktene bil, villa-, innbo- og reiseforsikring, Kalkulatorene dekker over 90 prosent av markedet for skadeforsikringer. Vi tror dette har bidratt til at flere enn tidligere nå benytter portalen, sier Osland. Norsk finansbarometer er en årlig undersøkelse gjennomført av TNS Gallup på vegne av Finans Norge. Den omfatter bank, skadeforsikring og livsforsikring. Undersøkelsen ble gjennomført i januar 2013 blant et representativt utvalg av den norske befolkning over 18 år. Det ble gjennomført om lag 3000 intervjuer. Utgitt av Sparebankforeningen i Norge Redaktør: Ragnar Falck Tlf Mobil Redaksjons-sekretariat/abonnement Hanne Berntsen TIf Mobil Layout og design: Eikli Media og INN as Forsidefoto: Marit Hommedal Annonseansvarlig: Mia Vestgården Berg Flisa Trykkeri Tlf: Dir: Mobil: Fax: Besøksadresse: Finansnæringens Hus Hansteens gate 2, Oslo Postadresse: Postboks 2521, Solli 0202 Oslo Forretningsfører: A/S Sparebankforeningens Driftsselskap Redaksjonen avsluttet: 18. februar 2013 Grafisk produksjon: Maccompaniet AS, Oslo

4 L E D E R At Norge fremstår som et økonomisk lykkeland i forhold til de fleste andre land Europa, er en opplest og vedtatt sannhet. Det er faktisk ikke bare vi som bor her i landet som har denne oppfatningen. Resten av vår verdensdel ser nok med ganske stor undring og aldri så lite sjalusi på den økonomiske tilstanden i vårt kongerike. Å ha «peng på bok» er det ikke mange av våre gode naboer som er forunt. Oljelandet Norge er i en særstilling. Vi har brukt store deler av våre oljeinntekter til å bygge opp et pensjonsfond som nå har en størrelse på milliarder kroner, noe som tilsvarer at hver nordmann har et innskudd i fondet på om lag kroner, og alt tyder på at «Pensjons fond I verdens rikeste land Utland» vil vokse seg større i de årene fremover. Vi har et av de høyeste lønnsnivåene i vår del av verden. Det har vi kunnet opprettholde fordi vi har etterspurte varer, høy grad av deltakelse i et arbeidsliv med høy effektivitet. Nå kommer det imidlertid klare signaler fra finansminister, sentralbanksjef og fremtredene økonomer at dette på sikt ikke er nok til å opprettholde det velferdssamfunnet vi har bygget opp. I god tid før oljeog gasskranene skrues igjen må vi derfor sørge for å foreta viktige økonomiske grep som sikrer at vi kan opprettholde velferdsstaten i fremtidens Norge. Fortsatt har vi bra vekst, men samtidig er befolkningsveksten også høy, det gjør at når vi måler vekst pr. innbygger, går veksten ned. Budskapet fra finansministeren er at vi må jobbe mer og smartere, og vi må utvikle nye næringer som kan overta etter olje- og gassvirksomheten, og etablere nye arbeidsplasser som gir gode inntekter til arbeidstakere og statskassen. Det gjelder både næringslivet og ikke minst det offentlige. Spesielt innenfor statlig og kommunal virksomhet vil det måtte skje endringer. Det er viktig at man i denne sektor prioriterer gode tjenester til befolkningen og ikke bygger opp et stadig voksende byråkrati. Vi må altså snu oss litt rundt for å møte fremtidens oppgaver, og vi er så smått kommet i gang. INNHOLD Terra-bankenes stabsavdeling Det kommer stadig nye og mer krevende krav innenfor risiko - styring, internkontroll og rapportering. For bankene er det en utfordring å besitte nødvendig kompetanse på alle områder. Vår oppgave er å være en slags «stabsavdeling» for bankene i Terra-samarbeidet, sier Torbjørn Johansen, leder for Terra VIS. 6 Gjør det relevant Kristin Voll har funnet sin drømmejobb. I fem år har hun arbeidet med samfunnsansvar og bærekraft i DNB. Dette opplever hun som et stort privilegium rett og slett fordi dette saksfeltet har betydning for alle. Slikt gir innhold og mening i arbeidshverdagen. 28 Sparebankenes kulturkamp Innstilling er eit skuleeksempel på korleis teoretikarar og byråkratar kan klare å uhyrleggjere ei sak og på den måten fråta dei det verkelig gjeld, sjansen til å ta avgjerd ut fra eiga overtydning og ansvar. Det må ikkje gløymast at ein har med enkle jordnære folk å gjere som verkelg veit kva ein bygdas bank er. 31 Luksusfellen Jeg har fått mange nye erfaringer ved å være programleder i Luksus - fellen. Å sitte i gjeldsklisteret smerter mer enn jeg trodde. Siden jeg er sammen med deltak erne nærmest fra morgen til kveld en hel uke blir jeg godt kjent med dem og deres problemer, sier forbruksøkonom Silje Sandmæl i DNB. 38 w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

5 «Vi har ett av de høyeste lønnsnivåene i vår del av verden. Det har vi kunnet opprettholde fordi vi har etterspurte varer, høy grad av deltakelse i et arbeidsliv med høy effektivitet.» En av de største utfordringene vi står overfor er at det blir færre i aktivt arbeid som skal bidra til pensjon for en stadig eldre befolkning. At vi får en stadig eldre og friskere befolkning gjør at vi må stå i arbeid noe lenger for å opparbeide full folketrygd. Nye pensjonsreformer vil føre til at den enkelte i større grad må ta hånd om sin pensjon og plassere pensjonsmidlene slik at avkastningen blir best mulig. Her har blant andre sparebankene en viktig oppgave som rådgivere overfor sine kunder. Selv verdens rikeste land står altså overfor betydelige ufordringer, men det er liten grunn til å tro at Norge blir et dårligere land å leve i fremtiden. Å tro at vi her i landet skal havne i de samme problemer som i flere år har ridd andre deler av Europa har lite for seg. Vi har et innovativt arbeidsliv med høy kompetanse og en befolkning med forståelse av at det å opprettholde velferdsstaten krever at den enkelte stiller opp. Det er heller ingen grunn til å tro at norske politikere, uansett parti, vil føre en så uansvarlig økonomisk politikk at norsk økonomisk kjørers i grøfta. Fremtiden er utfordrende, men vår tro er at Norge også på lang sikt vil være ett av verdens beste land å bo og arbeide i byttet forsikringsselskap 20 ØKONOMISK PERSPEKTIV: Noen utfordringer i bank og finans 6 Verdifullt Terra-samarbeid 22 Viktig bidrag til et bærekraftig pensjonssystem 8 ØKONOMISK PERSPEKTIV: Hvor risikoutsatte er husholdningene 24 Sammenligner avkastning på innskuddspensjon 10 Krev nynorsk i nettbanken 26 Ungdom må lære om sparing og forbruk har forsikring mot helsekø 28 Samfunnsansvar: Gjør det relevant 12 Mobilbank større enn nettbanken 31 Sparebankenes kulturkamp 14 Odal Sparebank satser på de unge 34 Rekordhøy kapital i verdipapirfond 16 Unge og bolig aktuelt som aldri før 36 Banksparing i været 18 Bø og Seljord blir en sterk lokalbank og ser mot Skien 38 Hjelper folk ut av luksusfellen w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

6 A K T U E L T Viktig samarbeid for Terra-bankene Trondheim: Det er blitt stadig mer komplisert å drive bank. I økende hastighet kommer nye og mer krevende krav innenfor risikostyring, internkontroll og rapportering. Det blir da en utfordring for bankene å besitte nødvendig kompetanse på alle områder. «målet var å finne gode områder der bankene kunne samarbeide» Og derfor ser vi på mange måter at vår oppgave er å være en slags «stabsavdeling», gjerne for alle de 80 bankene i Terra-samarbeidet, sier Torbjørn Johansen, leder for kompetansesenteret Terra VIS. Beskjeden start Det begynte beskjedent, med det som tidligere het ViS Midt-Norge AS. Fem banker i Midt-Norge, sparebankene Klæbu, Rindal, Orkdal, Sur - nadal og Hemne var med fra starten. Målet var å finne gode områder der bankene kunne samarbeide. Dette samarbeidet ble etablert for å vurdere områder som ikke førte til direkte kontakt med bankens kunder. Opprinnelig var det til vurdering å etablere en felles regnskaps- og økonomifunksjon. I samme periode kom Basel II-reglene og det ble klart at bankene i løpet av kort tid hadde behov for en enhet som kunne støtte dem innenfor virksomhetsstyring med hovedvekt på risiko - styring. Tanken viste seg å ha livets rett, og etter hvert utviklet samarbeidet seg. Etter hvert kom 21 Terra-banker inn på eiersiden og samtidig som kunder. I dag har man leveranser til alle 79 Terrabanker, forteller Tor - bjørn Johansen. Kompetansesenter: Målet vårt er først og fremst å være et kompetansesenter for bankene, sier Torbjørn Johansen. Plassert i Trondheim 1. februar 2012 ble ViS Midt-Norge AS kjøpt opp av Terra, og er i dag en avdeling i Terra med kontor i Trond - heim. Etter at Terra etablert en felles depotfunksjon og økonomiservicefunksjon i Trond heim, er det 15 ansatte knyttet til dette fagmiljøet. Vi tar etter hvert hånd om en rekke oppgaver for bankene som samarbeider med oss, og en av hovedoppgave for Terra ViS er å tilby et oppdatert rammeverk for bankenes risikostyring. I tillegg hjelper vi både med å utvikle den nødvendige dokumentasjon for den enkelte bank, og bidrar med verktøy og løsninger. Utover dette hjelper vi bankene med å øke sin kompetanse og tilbyr rådgiving innenfor dette området, sier Johansen. Rent praktisk foregår for eksempel det siste i et tett samarbeid med den enkelte bank. Det kan være gjen nom telefon- eller webkonferanser, eller skriftlig via e-post. Man tilbyr også årlige konferanser for banksjefer og andre, der man går gjennom endringer, utviklingstrekk og bankene viser praktiske eksempler. I tillegg tilbys spesialtilpassede kurs og workshop for bankene. Målet vårt er først og fremst å være et kompetansesenter for bankene, der de kan finne den støtten de trenger og kan øke sin kompetanse innenfor området, som etter hvert er blitt ganske komplisert. Dette gjelder spesielt for de som ikke kan ha sine egne ressurspersoner på alle felt. Depotfunksjonen Basert på de gode erfaringene fra samarbeid på virksomhetsstyringsområdet ble en felles depotfunksjon satt på agendaen. Også dette er et område som i økende grad krever spisskompetanse. 6 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

7 Sårbare: Mange mindre banker føler seg etter hvert sårbare, for eksempel når det blir snakk om å rekruttere nye medarbeidere, sier Torbjørn Johansen, leder for kompetansesenteret Terra VIS. Mange mindre banker føler seg etter hvert sårbare for eksempel når det blir snakk om å rekruttere nye medarbeidere og har sett verdien i et samarbeid på dette området. Det var et økende ønske om å «outsource» både disse funksjonene og gjerne også andre oppgaver som ikke berører den enkelte banks «kundegrensesnitt». Ved å samarbeide med andre ser banken mulighet til å oppnå redusert sårbarhet og til å bygge opp et kompetansemiljø med mer spisskompetanse enn det den enkelte bank kan greie alene. Initiativet kom for øvrig fra Klæbu Sparebank, som inviterte flere andre banker til å bli med i et forprosjekt for å vurdere etablering av en felles depotfunksjon. Resultatet ble etablering av en fellesfunksjon som skal være tilgjengelig for alle Terrabankene. Samarbeidet ble en realitet på slutten av Fra starten deltar syv banker, og det er ansatt fem personer til å løse oppgavene. Utover dette har vi klare signaler om at flere andre banker er positivt innstilt til dette, og etter hvert vil flere komme med, sier Johansen. I vekst Han sier også at tanken bak Terra VIS faller helt inn i den overordnede Terra-ideen, nemlig å bidra til at de mindre lokalbankene kan drive sitt arbeid på en effektiv og konkurransedyktig måte. Gruppen leverte på forhånd en rekke tjenester til alliansebankene, for eksempel innen IT, betalingsformidling, opplæring og økonomiservice. Virksomhets- og risikostyring sammen med tjenester innen depotarbeidet vil være et nyttig supplement til dette. Terra er opptatt av å tilby de fellestjenester som bankene etterspør. Dette kan bety at nye oppgaver blir lagt til ViS -miljøet i Trondheim. John Inge Vikan w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

8 Ø K O N O M I S K P O L I T I S K K O M M E N T A R Hvor risikoutsatte er husholdningene? Gjelden i husholdningene har steget gjennom mange år og har nå passert 200 prosent av disponibel inntekt. Myndighetene er bekymret for utviklingen og foreslår tiltak rettet mot bankene for å redusere kredittilførselen. «stor variasjon i forholdet mellom gjeld og inntekt for ulike grupper» Husholdningenes gjeldsvekst var særlig høy i perioden De siste fire årene har veksten avtatt og stabilisert seg nær 6-7 prosent. Veksten i boligpriser og gjeld er åpenbart verken samfunns- eller privatøkonomisk bærekraftig på lang sikt. Men hvor risikoutsatt er egentlig husholdningssektoren? Gir et gjeldsnivå på to ganger inntekten grunn til bekymring? Husholdningenes samlede gjeldsbelastning, gjeld relativt til disponibel inntekt, har økt fra om lag 125 prosent i 2000 til nær 200 prosent i makro, ifølge Norges Bank. En gjeld som utgjør to ganger disponibel inntekt, vil neppe representere en problematisk gjeldsbyrde for det store flertallet av husholdningene. Det er imidlertid stor variasjon i forholdet mel lom gjeld og inntekt for ulike grupper av husholdninger. For å vurdere risikoen i husholdningssektoren, må vi derfor vite hvordan gjelden er fordelt mellom befolkningen. Hvem er det som har tatt opp gjeld og hva er deres evne til å betjene den. Nye grupper opptar lån En vanlig antakelse er at det er husholdninger i etableringsfasen som opptar lån og der formålet er kjøp av bolig og at lånet tilbakebetales over livsløpet. En vil derfor vente at husholdninger i yngre aldersgrupper er de vesentligste bidragsyterne til total gjeldsvekst. En analyse utført i Norges Bank viser derimot, Robust: Myndig - hetene fremstiller husholdningssektoren som utsatt, mens realiteten er at de aller fleste husholdninger er robuste. Og trolig mer robuste enn noen gang, konkluderer Erik Johansen. ganske så overraskende, at på tallet har husholdninger i aldersgruppen over 45 år stått for en betydelig andel av samlede nye lån, i perioder faktisk over halvparten av de nye lånene. Det har trolig sammenheng med fremveksten av rammekreditter, som er et låneprodukt spesielt tilpasset husholdninger i godt voksne aldersgrupper og med god økonomi. Omfanget av ramme- 8 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

9 Pant i bolig: Ramme kreditter gis med pant i boligen, der belåningsgraden normalt ikke overstiger 70 prosent av boligens markedsverdi. kreditter har økt sterkt i andre halvdel av 2000-tallet, men har i senere tid avtatt noe. Rammekreditter gis med pant i boligen, der belåningsgraden normalt ikke overstiger 70 prosent av boligens markedsverdi. Alder i seg selv sier selvsagt lite om betjeningsevne, men det er rimelig å legge til grunn at personer i denne aldersgruppen normalt vil ha gode inntekter og ha opparbeidet seg gode egenkapitalbuffere særlig i form av boligformue. Andre analyser utført i sentralbanken viser at de største bidragene til gjeldsveksten i husholdningene siden 2000, kommer fra de øvre inntektsgruppene. Høyinntekts - gruppene har også en høyere gjeldsbelastning enn andre inntektsgrupper. Høyinntektsgruppene holder faktisk hele 70 prosent av samlet husholdningsgjeld. Vi ser med andre ord tydelig at de husholdningene som tåler en høy gjeld, også er de som bærer mesteparten av gjeldsbyrden. Oppsummert har det altså skjedd store strukturelle endringer i lånemarkedet siden I motsetning til det vi tidligere har antatt, tar også husholdninger i godt voksen alder opp lån. Og ikke nok med det. Det er de med høyest inntekter som låner mest. Hvor stor andel av husholdningene er utsatt? Inntekt er den sentrale størrelsen for å vurdere husholdningenes gjeldsbetjeningsevne. Evnen til å betjene gjeld øker med høyere inntekt, og evnen øker mer enn inntekten så lenge forbruksutgiftene er stabile eller øker mindre enn inntekten. Hus - holdninger med høy inntekt vil med andre ord tåle en høyere gjeldsbelastning enn om inntekten var lav. En god gammel tommelfingerregel sier at en låntaker bør kunne være i stand til å betjene tre ganger sin brutto inntekt. I 2010, som er de nyeste tall vi har på dette området, var det ifølge SSB udramatiske 14,3 prosent av husholdningene som hadde gjeld større enn tre ganger bruttoinntekt. Dessuten viser det seg at en vesentlig del av disse hadde høye og midlere inntekter. Andelen med høy gjeldsbelastning og høy inntekt (de 30% med høyest inntekt), utgjorde 5,3 prosent av husholdningene, mens andelen med tilsvarende gjeldsbelastning og midlere inntekter var 5,2 prosent. Gruppene med høy gjeldsbelastning og lav inntekt (de 30% med lavest inntekt) utgjorde følgelig bare 3,8 prosent. Lavinntektsgruppens samlede gjeld utgjorde 8,6 prosent av total husholdningsgjeld. Robuste husholdninger De husholdningene som er mest sårbare, de med lav inntekt og høy gjeld, er således ikke stor. Den utgjør allikevel ca husholdninger (av totalt 2,2 millioner), og det er liten tvil om at en merkbar renteøkning vil kunne ramme denne gruppen hardt. Det er derfor viktig at både myndigheter og bankene retter sin oppmerksomhet mot disse mest risikoutsatte. Samlet sett er imidlertid norske husholdninger robuste. Faktum er at verdien av husholdningenes finans- og realaktiva samlet sett overstiger om lag tre ganger av gjelden. Dette hovedbudskapet er fraværende i det offentlige ordskiftet. Det er synd at fakta og nyanser ikke kommer klarere fram, særlig når myndighetene fremstiller husholdningssektoren som utsatt, mens realiteten er at de aller fleste husholdninger er robuste. Og trolig mer robuste enn noen gang. Erik Johansen Finans Norge w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

10 A K T U E L T Krev nynorsk i nettbanken Sparebankar i nynorskdistrikt lyt ha nynorsk nettbank! Slik lyder den klåre bodskapen frå banksjef Vidar Homme i Valle Sparebank. Homme har lenge vore ein ivrig talsmann for at Terrasparebanker i nynorskdistrikta landet rundt bør samla seg om å få Terraleiinga til å oppgradere nettbankane slik at nynorsk kjem på linje med bokmål. Sparebankbladet hadde hug til å finne ut litt meir om kvifor spørsmålet kjem opp att no? Difor tok me ein rask telefon til banksjefen for avklaring. Kvifor er dette eigentleg så viktig, Homme, kundane ser jo ut til å være godt nøgde med dagens bokmålutgåve? Jodå, dei fleste av kundane våre handterer bokmål i nettbanken utan særlege problem. Banken har både nynorsk- og bokmålsbrukarar som kundar. Valle Spare - bank har hovudkontor i ein kommune der nynorsken og ikkje minst talemålet står sterkt. Få stader her i landet er det meir sjølvsagt at verksemder nyttar nynorsk. Språket er ein del av identiteten, og for Valle Sparebank er nynorsk det opplagte valet i kommunikasjonen med kundane. I og med at ein svært stor del av denne kommunikasjonen no skjer i nettbanken og via mobilappen, er det avgjerande for oss at språket i desse kanalane samsvarer med dei andre kommunikasjonskanalane. «dei fleste av kundane våre handterer bokmål i nettbanken utan særlege problem» Men ei slik omlegging vil jo auke kostnadene. Kinkige avveiingar mellom auka transaksjonspriser og auka rentemargin for kundane, og redusert avkasting for eigarane, blir vel lett resultatet? Du skriv også sjølv i bloggen din at det er vorte dyrare å driva bank. Er ikkje konkurransen stor nok som den er utan at Terra- bankane skal bli påtvinga ytterlegare konkurranseulempe? Det er rett at dette tidlegare har vore eit kostnadsspørsmål. Det er likevel eit poeng at slike tilleggsopsjonar i røynda ikkje er særleg fordyrande dersom det allereie i planleggingsfasen av innføringa av nye datasystem vert teke omsyn til språkleg valfridom. Sjølve omsetjinga kan gjerast utan den store kostnaden, fleire bankar og andre aktørar har meldt interesse for å bidra i dette arbeidet. Vi spør banksjefen om han er ute i eiga språkpolitisk ærend eller om han har fått klåre signal frå kundegrasrota i Setesdalen? Nynorsk i nettbanken har vore ei kampsak for mange nynorskbankar i Terra-samarbeidet i mange år. I Valle Sparebank får me med jamne mellomrom spørsmål frå kundar om når nettbanken kjem på nynorsk. I det siste har også lokalavisa Setesdølen gripe fatt i problemstillinga, og det var i denne samanhengen avisa laga eit oppslag om saka, seier banksjefen i Valle Sparebank til Sparebankbladet. Realitet: Eg har faktisk tru på at nynorsk i nettbanken vår kan verte ein realitet om ikkje altfor lang tid, seiar Vidar Homme. Når kampen har gått føre seg over så lang tid, kan det jo verka som dere har talt for dauve øyre. Er dere no endeleg i ferd med å oppleve ei positiv utvikling i responsen sentralt i Terra Gruppen? Eg opplever at leiinga i Terra Gruppen har større forståing for spørsmålet no enn tidlegare. Det er eg svært nøgd med! Når kan eventuelt lokale og utflytta setesdøler glede seg over å få nettbanken sin i ny språkdrakt, trur du? Ikkje så lett å seie, men eg har faktisk tru på at nynorsk i nettbanken vår kan verte ein realitet om ikkje altfor lang tid, avsluttar Homme optimistisk. S tein Haakonsen, Finans Norge Fakta om Valle Sparebank Valle Sparebank vart stifta 24. mars i Banken er ein liten, sjølvstendig bank i hjartet av Setesdal. Forvaltningskapitalen var pr på millionar kroner. Kapitaldekninga ligg på 23,4 prosent. Det er godt over kravet frå styresmaktene, som er på 8 prosent. 10 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

11 A K T U E L T har forsikring mot helsekø Stadig flere bedrifter forsikrer sine ansatte mot helsekø. Nær nordmenn har ved utgangen av 2012 en eller annen form for forsikring mot helsekø, ifølge statistikk fra Finans Norge (FNO). Det er en økning på 19 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i Så sent som i 2003 var det bare rundt nordmenn som hadde en slik ordning. Det har i flere år vært klar vekst i behandlingsforsikring som et ansattegode i bedrifter. Det har blitt stadig mer vanlig å forsikre samtlige ansatte i bedriften, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i Finans Norge. Tar vare på ansatte Bedriftene tegner behandlingsforsikring for å redusere sykefraværet, redusere ventetiden for ansatte som står i helsekø, og for å ta vare på ansatte som blir syke, sier Osland. Under har individuelle ordninger, noe som utgjør under ni prosent av totalen. Mange opplever en lengre periode med syke - fravær som følge av problemer med rygg, nakke, skuldre og knær. Behandlingsforsikring tilbudt av forsikringsselskap garanterer rask behandling ved private sykehus i utlandet og i Norge, sier Osland. Rask innsats ved akutte skader Det offentlige er god til å behandle akutte skader som for eksempel benbrudd, raskt, mens det tar lengre tid ved slitasjeskader i rygg, nakke, skuldre og knær, sier Osland. Det som behandlingsforsikring dekker av kostnader, kan være noe varierende fra selskap til selskap, men i hovedsak dekkes utgifter til sykehusopphold og reiseutgifter, spesialist, psykolog/psykiater, fysioterapeut/kiropraktor og lignende og rehabilitering. Den største andelen av erstatninger går til å dekke operasjoner, mens flest saker gjelder fysioterapi og kiropraktor med videre. «under har individu - el le ordninger» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

12 A K T U E L T Mobilbank større enn nettbanken I løpet av første kvartal får vi flere brukere av mobilbanken enn hva vi har av nettbanken vår. Så langt jeg kan se, er vi største bankaktør på mobil, mener Baard Slaattelid, som er mobilbanksjef i SpareBank 1-Gruppen. «vi tror dette er fremtiden» Norgesmestertittelen begrunner han med tilgjengelige tall fra konkurrentene. I fjor hadde vi 25 millioner pålogginger på vår mobilbank. Det er eksempelvis femgangeren i forhold til tall fra landets største bank. Nå kan sikkert andre aktører slå i bordet med temmelig høye tall på sin SMStjeneste og at dette kommer i tillegg til mobilbankbruken. Vi har imidlertid valgt å satse lite på SMS-tjenestene og satset hovedsakelig på mobilbank. Vi tror dette er fremtiden, og tilbakemeldingen fra kundene viser at vi har truffet, sier Baard Slaatte lid. Saldosjekk Over 80 prosent av bruken av mobilbanken til SpareBank 1 er relatert til saldoforespørsler. Det er klart at dette er det geniale med mobilplattformen. Står du i butikken og lurer på om du har nok penger på kontoen din før du trekker kortet, skal det være enkelt å sjekke dette. Samtidig kan du ved hjelp av mobilbanken enkelt overføre penger fra en annen konto til kortkontoen din. Dette er den viktigste bruken av mobilbanken, sier han. Han viser til statistikk som angir tidspunkt på døgnet når mobilbanken og nettbanken er mest i bruk. Nettbanken har sin brukstopp på kveldstid i nitiden. Det er da folk betaler regningene sine, gjerne samtidig som de ser på nyhetene eller et annet TV-program. Mobilbanken har sin brukstopp i firetiden på ettermiddagen. Da er folk på vei hjem fra jobb og er på vei til butikken. Saldosjekk og overføring av penger slik at du er sikker på å ha penger nok på kortet ditt, er det som er det viktigste. Dette illustrerer på et glimrende vis hvordan kundene bruker de ulike kommunikasjonsflatene akkurat på den måten som passer deres hverdagsliv best. Vi som bank må tilpasse oss dette, sier Slaattelid. Markedet endrer seg Før SpareBank 1 etablerte sin mobilbank i 2010, hadde de en wap-versjon, men den var knapt i bruk. All fokus den gangen var på SMS, men så kom Smartphone med Apple høsten 2007, og i Norge begynte dette å skyte fart i Det endret markedet. Bransjen brukte en del tid på å tilpasse seg, men ved utgangen av 2012 har veksten vært enorm. Fordelen med mobilen som bankflate er at det skjermbaserte grensesnittet er dynamisk. Vi kan endre knapper når nye behov oppstår uten å være fastlåst til rammene et tastatur setter. Mobilteknologien vokser enormt. Det gir konseptuelt mange nye muligheter. Derfor er det også viktig at vi som bank etablerer denne flaten overfor våre kunder allerede i dag. Selv om saldosjekk er hovedbruken i dag, er jeg ikke i tvil om at mobilen vil bli en viktig salgskanal for banken i tiden fremover, mener Slaattelid. Han bruker den gamle bankreklamen hvor en kunde puttet sin giro inn i CD-romen på PCen da han skulle bruke nettbank, som et eksempel. En ting er at man lagde moro rundt en kunde som ikke var kjent med å bruke PC og internett, men legg merke til at ingen satte spørsmålstegn ved at han satt på et kontor og betalte regningene sine. Det er ikke lenger virkeligheten. Folk kan likeså vel gjøre dette på bussen som i sofakroken. Folk endrer vanene sine. Utgangspunktet for strategien vår når det gjelder mobilbank er at kundene våre ikke kommer til bare å være ett sted når de skal jobbe mot banken. Vi skal være der kundene er, sier mobilbanksjefen. Må være enkelt Baard Slaattelid mener at nøkkelen for å lykkes med mobilbank er å tilby en enklere løsning enn den du får i den tradisjonelle nettbanken. Vi mener å ha løst dette på en mer kundevennlig måte. Påloggingen er enkel ved at «appen» du har lastet ned husker personnummeret ditt. Det eneste du trenger å gjøre for å få tilgang til det vi kaller nivå 1-tjenester, er å taste inn din egen personlige kode. Da får du med en gang opp saldo, og du kan utføre tjenester som å flytte penger mellom egne kontoer og du kan be- 12 N R w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

13 inn i vår mobilbank-app. Bruker du BankID for mobil, får du koden din opp i et vindu, og så må du lukke dette for å åpne Mobilbank-appen. Da er det lett å glemme koden, og brukeren opplever det som komplisert. Alt som lukter vanskelig, har vi styrt unna, sier Slaattelid. I front: 47 prosent av all vår mobil- og nettbank-trafikk er mobilbank. Vi tror mobilbank blir størst i løpet av første kvartal i år. Det betyr antagelig at vi ligger i front i Norge et land der aktørene samlet allerede ligger helt i toppen internasjonalt, sier SpareBank 1s mobilbanksjef Baard Slaattelid. tale e-fakturaer. Skal du betale regninger ut fra ditt eget engasjement, må du logge deg på et nivå med engangskalkulator. Det blir mer komplisert, men sikkerheten krever det. Nettopp derfor er kanskje en annen flate som nettbrett eller PC mer egnet for dette. Forenklet kan vi si at nettbank er bank hvor du finner alt av funksjonalitet, mens mobilbank er tilpasset bank. Mobilbank har ikke regningsbetaling som hovedbruk. Her er hovedbruken hurtig saldotilgang, sier han. Bruker ikke BankID Grunnen til at de har valgt å bruke egne engangskoder for å logge seg på nivå 2 i mobilbanken og ikke BankID, er at BankID blir for omstendelig i bruken. BankID krever Java, og det får du ikke kjørt på mobil. Derfor får du ikke automatisk kjørt BankID-koden Enkle produkter Allerede i dag tilbyr SpareBank 1 enkle betalbare tjenester via mobilbanken. Hovedbruken, som for eksempel sjekk av saldo og overføring av penger mellom egne kontoer, er kostnadsfritt for kunden. Dette i motsetning til tilsvarende tjenester via SMS, hvor kundene må betale for bruken. Vi skal også tjene penger på mobilbank, men det er ikke på trafikken. Vi skal selge produkter også der. I dag har vi enkle produktsalg som for eksempel ladetjenester for kort og mobil og kjøp av kvitteringsoblat. Vi tilbyr også tapsbegrensende tjenester som regionsperring av kort eller for noen som står i utlandet og skal betale, oppheving av regionsperre. Vi øker bredden på tilbudet etter hvert. Fondssparing er ikke inne ennå, men kommer sikkert. Spørsmålet blir også om det har hensikt å utvikle tjenester for mobilbanken som er bedre egnet for nettbanken, eller om vi skal se etter noe helt nytt, sier han. Slaattelid tror samtidig at det ikke er lenge før mobilbanken slik den er i dag er borte. Om ikke lenge vil det bli en felles løsning for nettbank og mobilbank. Flaten vil bli tilpasset dingsen du bruker til å logge deg på. At kundene vil bruke mobilen til å utføre banktjenester er det imidlertid ingen tvil om. Våre målinger viser at kundene er vesentlig mer fornøyd med oss i mobilbank enn i nettbank. 25 prosent av kundene våre bruker i dag mobilbank, og gjennomsnittsbruken for disse er 19 ganger i måneden, forteller Baard Slaattelid. E ddy grønset «vi skal også tjene penger på mobilbank, men det er ikke på trafikken» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 3. kvartal BALANSEN Pr. 30.9.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.844 mill., en økning på kr. 4 mill. fra samme periode for ett år siden.

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 29/2011 DATO: 01.12.2011 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Sparebanker Forretningsbanker Filialer av utenlandske kredittinstitusjoner

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal BALANSEN Pr. 31.3.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.857 mill. som gir en økning på kr. 91 mill. (5,2%) på de siste 12 måneder.

Detaljer

Noen klikk sikrer pensjonen din

Noen klikk sikrer pensjonen din av: Øyvind Røst flytt! Har du en fripolise, bør du flytte den til et annet forsikringsselskap. Det sikrer den opptjente pensjonen din, og du kan øke avkastningen på fripolisen og dermed pensjonen din.

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen)

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 1 cr'-3-1- (t Deres ref. 12/185 KSj Vår ref. Dato 8.5.2012 Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Det vises

Detaljer

Pensjonssparingen når nye høyder

Pensjonssparingen når nye høyder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 23.10.2013 Pensjonssparingen når nye høyder Pensjonssparingen i Norge når nye høyder i 2013. Stadig flere oppdager at de må spare på egen hånd

Detaljer

Pensjonssparing med svært god avkastning

Pensjonssparing med svært god avkastning Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.01.2014 Pensjonssparing med svært god avkastning Salget av pensjonsspareprodukter med investeringsvalg øker kraftig. Hos Nordea Liv økte innskuddene

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal Kvartalsrapport 2013 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal ble 4,07 millioner kroner, som er en økning på 1,32 millioner kroner sammenlignet med samme periode i

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Boliglånsrisiko Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Vi vet litt om hvordan finanskriser kan se ut, og hva det betyr for kreditttilførselen

Detaljer

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Husholdningenes gjeldsbelastning og rentebelastning 250 12 200 10 8 150 Prosent

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q2 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q2 2015 Oppsummert Utlånsvekst på 242 MNOK (87 MNOK Q2 2014) Resultat etter skatt på 35 MNOK (19 MNOK Q2 2014) Egenkapitalavkastning på 33

Detaljer

Forbrukere om forsikring 2001

Forbrukere om forsikring 2001 Forbrukere om forsikring 1 Innledning ACNielsen har på vegne av Finansnæringens Hovedorganisasjon våren 1 gjennomført en omfattende opinionsundersøkelse om forbrukernes holdninger til forsikringsnæringen

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester

Nordmenns byttevaner finansielle tjenester Nordmenns byttevaner finansielle tjenester Byttefrekvenser og bruk av offentlige digitale sammenligningstjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup februar 2015 Utvalg

Detaljer

Pro forma delårsrapport for Skandiabanken AB NUF. Første halvår 2011

Pro forma delårsrapport for Skandiabanken AB NUF. Første halvår 2011 Pro forma delårsrapport for Skandiabanken AB NUF Kort oppsummering: Forstatt vekst på innskudd Fortsatt kundevekst og fornøyde kunder Vekst i brutto fondssalg Økt mobilsatsing God likviditet Skandiabanken

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q1 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q1 Oppsummert Utlånsvekst på 370 MNOK i kvartalet (+ 14 % fra Q4 2014) Resultat etter skatt på 32 MNOK (+ 95 % fra Q1 2014) Sterk aksjekursutvikling

Detaljer

Fremtid for garanterte pensjoner?

Fremtid for garanterte pensjoner? Fremtid for garanterte pensjoner? Geir Holmgren Adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 13. januar 2015 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1 % av

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

Solid drift og styrket innskuddsdekning

Solid drift og styrket innskuddsdekning F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft?

Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft? Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft? Er dette mulig med dagens regelverk? Kjetil Svihus, Grieg Investor 13. Juni 2014 Grieg Investor Uavhengig investeringsrådgiver

Detaljer

Regnskap 1. halvår 2007

Regnskap 1. halvår 2007 Regnskap 1. halvår 2007 2 SAMMENDRAG Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,76 millioner. Egenkapitalavkastning etter skatt 11 %. Rentenettoen økt med 2,8 mill. sammenlignet med fjoråret. Netto

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk 2011

Finansielle utviklingstrekk 2011 Pressekonferanse 28. september 2011 Finansielle utviklingstrekk 2011 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Økonomi og markeder Uro i internasjonale finansmarkeder Risiko for kraftig økonomisk tilbakeslag

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 22.10.2014 Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Nordea Livs kunder med innskuddspensjon der 50 prosent av midlene er plassert i aksjer

Detaljer

Presentasjon v/ adm dir Rune Fjeldstad 1. Kort om banken 2. Finansiell informasjon 3. Fremtidssyn. Oslo, 20. oktober 2015

Presentasjon v/ adm dir Rune Fjeldstad 1. Kort om banken 2. Finansiell informasjon 3. Fremtidssyn. Oslo, 20. oktober 2015 Presentasjon v/ adm dir Rune Fjeldstad 1. Kort om banken 2. Finansiell informasjon 3. Fremtidssyn Oslo, 20. oktober 2015 Rune Fjeldstad 2015 - Adm.dir Sparebank 1 BV 2013-2015 Partner, Bene Agere 2009-2012

Detaljer

Nordea Liv tar ledertrøyen i pensjon

Nordea Liv tar ledertrøyen i pensjon Danica Pensjon DNB Liv Frende Livsfors Gjensidige Pensj KLP KLP Bedriftsp Nordea Liv SHB Liv Silver SpareBank 1 Storebrand i 1000 kr. Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2014

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Enklere bank. snn.no/bruk

Enklere bank. snn.no/bruk Enklere bank Internett, telefon eller mobil er i praksis din nærmeste bank. Her finner du en oversikt over hvordan du enkelt kan logge inn i nettbank og mobilbank, sjekke saldo, betale regninger og avtale

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 2. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 2. kvartal Kvartalsrapport 2013 2. kvartal DRIFTSRESULTAT 2. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i andre kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 3,1 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.10. GENERELT. Året 2010 generelt har vært preget av god drift i Rindal Sparebank. 3. kvartal har ikke vært noe unntak. Låneetterspørselen totalt

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

Slik tar du i bruk nettbanken

Slik tar du i bruk nettbanken NETTBANK Slik tar du i bruk nettbanken For nybegynnere 1 Enklere hverdag med nettbank Innledning I nettbanken kan du selv utføre en rekke banktjenester når som helst i døgnet. Fordeler med nettbank Full

Detaljer

Kvartalsrapport 2014. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2014. 1. kvartal Kvartalsrapport 2014 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal 2014 ble 3,3 millioner kroner, som er en reduksjon på 0,8 millioner kroner sammenlignet med samme periode

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen Regnskap 1. halvår 06 God å ha i ryggen Regnskap for 1. halvår 2006 SAMMENDRAG - Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,7 millioner ca. 5,6 millioner bedre enn foregående år. -Egenkapitalavkastning

Detaljer

SPAREBANK 1 TELEMARK - DIN BANKFORBINDELSE. Merverdi i medlemskapet

SPAREBANK 1 TELEMARK - DIN BANKFORBINDELSE. Merverdi i medlemskapet SPAREBANK 1 TELEMARK - DIN BANKFORBINDELSE Merverdi i medlemskapet Velkommen som kunde i SpareBank 1 Telemark Vi ønsker å gi deg et forslag på finansiering, forsikring og sparing tilpasset din økonomiske

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 213 DATO: 17.12.213 Boliglånsundersøkelsen 213 2 Finanstilsynet Boliglånsundersøkelsen 213 Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Nedbetalingslån 6 3.1 Porteføljens

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Bankhjørnet ved Arne Gravdal Gold kredittkort Sommerkonkurranse BSU - spar mer med BSU Pluss App for bedriftskunder Aktiv Eiendomsmegling Jæren

Bankhjørnet ved Arne Gravdal Gold kredittkort Sommerkonkurranse BSU - spar mer med BSU Pluss App for bedriftskunder Aktiv Eiendomsmegling Jæren INFORMASJON FRA TIME SPAREBANK Bankhjørnet ved Arne Gravdal Gold kredittkort Sommerkonkurranse BSU - spar mer med BSU Pluss App for bedriftskunder Aktiv Eiendomsmegling Jæren Juni 2014 Bankhjørnet Time

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Hva har BankID betydd for bankene? Premisser og drivere Utfordringer og konsekvenser Muligheter og effekter

Hva har BankID betydd for bankene? Premisser og drivere Utfordringer og konsekvenser Muligheter og effekter Hva har BankID betydd for bankene? Premisser og drivere Utfordringer og konsekvenser Muligheter og effekter Bakgrunn eksterne drivere Endrede krav og forventninger fra kundene fra digital talk til digital

Detaljer

For deg over 60: Lån med garantert borett en suksess

For deg over 60: Lån med garantert borett en suksess For deg over 60: Lån med garantert borett en suksess 6 Gjeldfrie boliger med store verdier, stigende boligpriser og større aksept for at eldre folk kan ta opp lån gjør at seniorene låner som aldri før.

Detaljer

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning

Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Forvaltning av pensjonsmidler og årlig garantert avkastning Fripoliser med investeringsvalg livbøye for næringen eller til beste for kundene? Innlegg fra Silver på medlemsmøte 21. november 2012 i Den norske Forsikringsforening Forvaltning av pensjonsmidler og årlig

Detaljer

21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine

21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine 21 stegs guide til hvordan du får full kontroll på de dyre smålånene dine Slik kan du bli gjeldfri! Å komme seg ut av tung forbruksgjeld er vanskelig. Du må være motivert til å klare det og innstilt på

Detaljer

ODIN Konservativ ODIN Flex ODIN Horisont

ODIN Konservativ ODIN Flex ODIN Horisont ODIN Konservativ ODIN Flex ODIN Horisont Fondskommentarer februar 2014 Bra februar Øker i Europa og forsikring ODIN-fond i topp Gode resultater i Februar Februar var en positiv måned for kombinasjonsfondene,

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Om ya Bank ya Bank har drevet bankvirksomhet i Norge siden oppstarten i 2006. Banken har kontoradresse i Oslo og Trondheim. Banken henvender seg til privatmarkedet

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19.

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19. Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse Finans Norge - Finansnæringens dag v/finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bakgrunn for retningslinjene Forsvarlig

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Bank. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Bank 1. Kvartal 2012 Landkreditt bank Beretning 1. kvartal 2012 Resultatet i Landkreditt Bank pr 31. mars 2012 utgjør 6,0 millioner kroner (14,6 millioner kroner pr 31. mars 2011).

Detaljer

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef SpareBank 1 Ringerike Hadeland Den anbefalte og ledende banken i en region med sterk vekst

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

FINANSBRANSJENS SYN PÅ SITUASJONEN OG FORSLAG TIL VIRKEMIDLER

FINANSBRANSJENS SYN PÅ SITUASJONEN OG FORSLAG TIL VIRKEMIDLER FINANSBRANSJENS SYN PÅ SITUASJONEN OG FORSLAG TIL VIRKEMIDLER Konferansen Kjøp nå - betal senere 21. November 2011 Direktør Jan Digranes, FNO 21.11.2011 Finansnæringens Fellesorganisasjon Representerer

Detaljer

Sparebankforeningens årsmøte 2009. Pressekonferanse 21.oktober. Adm. direktør Arne Hyttnes

Sparebankforeningens årsmøte 2009. Pressekonferanse 21.oktober. Adm. direktør Arne Hyttnes Sparebankforeningens årsmøte 2009 Pressekonferanse 21.oktober Adm. direktør Arne Hyttnes Solid økonomi i husholdningene Oppsummering av undersøkelsen: 3 av 10 husholdninger har fått bedre økonomi det siste

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Finansnæringens dag 19. mars 2013

Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens betydning i samfunnet Radisson Blu Plaza Hotel Sonja Henies plass 3 Konferansen starter kl. 09.00 Kaffe serveres fra kl. 08.15 Finansnæringens betydning

Detaljer

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for første kvartal 2012 før skatt ble på 5,9 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2013

Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2013 Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2013 Resultatregnskap Driftsresultat før tap (Beregning i % av gjennomsnittelig forvaltningskapital) Resultat før tap og nedskrivninger for de tre første

Detaljer

Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper. 1. Hvem er du? 2. Hva er din alder?

Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper. 1. Hvem er du? 2. Hva er din alder? Verdien av eierskap blant ansatte i børsnoterte selskaper 1. Hvem er du? 10 9 88.8% 7 5 4 3 1 11.2% 1 2 1 Kvinne 2 Mann Kvinne 11,2% Mann 88,8% N 169 2. Hva er din alder? 10 9 7 5 4 3 29.2% 38.7% 1 15.5%

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Høring - innskuddsbasert kollektiv pensjon - forslag om utvidet forbud mot produktpakker i finansnæringen

Høring - innskuddsbasert kollektiv pensjon - forslag om utvidet forbud mot produktpakker i finansnæringen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 05/2315 fm gk Vår ref.: 2005/972 MAB-M2 JOAA 544.0 Saksbeh.: Dato: 19. september 2005 Høring - innskuddsbasert kollektiv pensjon - forslag om

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

FINANSMARKNADSMELDINGA 2012

FINANSMARKNADSMELDINGA 2012 FINANSMARKNADSMELDINGA 2012 Adm. Direktør Idar Kreutzer Finans Norge Stortinget, 21. mai 2013 Gjeldsvekst i husholdningene Gjeldsbetjeningsevnen øker med realinntektsvekst Dekomponering av gjeldsvekst

Detaljer

Finansnæringens dag 24. mars 2010

Finansnæringens dag 24. mars 2010 Finansnæringens dag 24. mars 2010 Radisson Blu Scandinavia Hotel Holbergsgt 30 Konferansen starter kl. 09.30 Kaffe serveres fra kl. 09.00 VELKOMMEN På vegne av Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO)

Detaljer

Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige. v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1

Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige. v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1 Bankenes bidrag til digitalisering av arbeidsprosesser i næringslivet og det offentlige v/direktør Eldar Skjetne, SpareBank1 Fra kontor til applikasjon Internett har revolusjonert all tjenestedistribusjon

Detaljer

Årsrapport 2011. Om banken

Årsrapport 2011. Om banken Om banken 1 av 9 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

SEMINAR FOR STORTINGETS FINANSKOMITÉ. Hvilken rolle bør staten ha i å sikre kapitaltilgangen for norske bedrifter?

SEMINAR FOR STORTINGETS FINANSKOMITÉ. Hvilken rolle bør staten ha i å sikre kapitaltilgangen for norske bedrifter? Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 6. mai 2003 SEMINAR FOR STORTINGETS FINANSKOMITÉ Hvilken rolle bør staten ha i å sikre kapitaltilgangen for norske bedrifter? I. Glimt fra et Gardsbruk II. Fra et

Detaljer

Livsforsikringsselskapenes utfordringer

Livsforsikringsselskapenes utfordringer Livsforsikringsselskapenes utfordringer Pensjonskassekonferansen Sandefjord, 13. mai 2014 Åmund T. Lunde, Direktør, Oslo Pensjonsforsikring AS Leder, bransjestyre for livsforsikring og pensjon i Finans

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Oslo Pensjonsforsikring RAPPORT ETTER 2. KVARTAL 2010 Hovedpunkter Selskapsresultat på 197 millioner kroner hittil i år, mot 132 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet i andre kvartal var

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

FinansbyenBergen FINANSMILJØET I BERGENSREGIONEN EN KARTLEGGING

FinansbyenBergen FINANSMILJØET I BERGENSREGIONEN EN KARTLEGGING FinansbyenBergen FINANSMILJØET I BERGENSREGIONEN EN KARTLEGGING Ressursgruppe Finans i Bergen Næringsråd Anders Skjævestad, Adm. dir., DNB Liv Leder Hogne L. Tyssøy, Partner og Porteføljeforvalter, Holberg

Detaljer

Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi. Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB

Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi. Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB Visjon, strategi og mål for DNB Utfordringer på veien Foretaksrapportering i DNB

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015 ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER Pr. 3. kvartal 2015 Sammendrag Bankenes resultater er samlet sett lavere enn for tilsvarende periode i fjor. Resultat etter skatt endte på 24,4 milliarder kroner, noe

Detaljer