SpareBank 1 SMN: finanshus som tilbyr de tjenestene kundene i regionen har behov for

Transkript

1

2 SpareBank 1 SMN: finanshus som tilbyr de tjenestene kundene i regionen har behov for Datterselskaper SpareBank 1 Gruppen Direkte investeringer Eierandeler ODIN SMN Finans Skadeforsikring Oslo/Akershus SMN Regnskap Liv og pensjon Boligkreditt Såkorninvest Midt-Norge Bilplan Markets Næringskreditt SMN Invest Finans Holding Kvartalet LTO

3 Best på kundeopplevelser ; Tidenes omstillingsprosjekt for SMN Hvordan skal vi komme dit? Hva kjennetegner oss i dag og hva må vi ta tak i for å skape ønsket endring? Potensial ved utfordring i forhold til: Preferanse SMB Samhandling Produktivitet Kostnader Hva skal kjennetegne SpareBank 1 SMN i 2015? I 2015 Best på kundeopplevelser Styrke markedsposisjon i byene Sterk interesse for de vanlige bedriftene Prestasjonskultur Høy rådgivningskompetanse Økt kostnadseffektivitet Økt produktdekning Høyere kundetilfredshet Engasjerte medarbeidere Ming-kurs reflekterer underliggende verdier 3

4 Vi reorganiserer for å skape ytterligere konkurransekraft og innretter ressursene mot kundenes behov Konsernsjef Finn Haugan Finans Kjell Fordal Produkt og Prosess Wenche Seljeseth HR/Prestasjon/ Direktebank Tina S. Sund Kontorer Svein Tore Samdal Konsernkunder Vegard Helland Datterselskaper Invest Kvartalet Card Solution 4

5 Har mannen blitt gal?

6 Med landsdelens desidert størst rådgivningsmiljø for næringslivet har SpareBank 1 SMN bygd opp seks unike kompetansesentre i Midt-Norge Eiendom Bygg/Anlegg Fiskeri/Havbruk Forskningsbasert industriutvikling Kunnskap om bransjer og sektorer Analyser og bransjerapporter Landbruk Olje/Offshore Offentlig Dialog med kunder og samarbeidspartnere

7 Utrolig stolt av våre døtre; EiendomsMegler 1 i en særstilling EiendomsMegler 1 Resultat på 41,5 mill (41,9 mill) Solgte i 1. halvår enheter (3.232 enheter) med salgsverdi på 8,6 mrd (7,7 mrd), og har en markedsandel på ca 40% i regionen Fokus på synergier mellom bank og megler SpareBank 1 SMN Finans Resultat på 29,1 mill (30,3 mill) God inntektsutvikling Leasing på 1,8 mrd og billån på 1,3 mrd, vekst på billån SpareBank 1 SMN Regnskapshuset Resultat på 12,1 mill (8,6 mill) Oppkjøp av 5 regnskapsselskaper i løpet av 2012 Vekst på 30% (3x bransjeveksten) og markedsleder i Midt Norge. SpareBank 1 Regnskapshuset etablert som nasjonal merkevare 7

8 Økonomisk utvikling Eiendom, bygg og anlegg Finansmarkedet og fremtid Ny regjering, hva så?

9 Gitt anslag fra økonomiske fagmiljø antar vi at verdensøkonomien får en positiv utvikling i årene fremover BNP utvikling verden BNP utvikling prognose ,2% 2,8% 4,0% 3,2% 3,3% 3,8% 4,4% 4,5% 4,5% -0,6% Kilde: IMF.org, World Outlook

10 Størrelse på sirkel angir befolkningsmengde for hver økonomisk region, posisjon angir befolkningsmengde og befolkningsvekst Sterk befolkningsvekst i Trondheim og på Sunnmøre frem mot 2020, Trondheim i en særstilling og vil vokse til over innbyggere Befolkning 2013 og anslag på vekst i de økonomiske regionene fra 2013 til % Befolkningsvekst mot % 9% 6% 3% NORDMØRE ROMSDAL NAMDALSREGIONEN Rest SØR-TRØNDELAG INNTRØNDELAG SUNNMØRE TRD OG OMENG 0% Innbyggere Kilde: SSB Befolkningsvekst høyt anslag, inndeling av markedsområder på geografi SMN Data Grønn sterk vekst, Hvit nøytral vekst, Rød svak vekst Befolkning 2013

11 Størrelse på sirkel angir antall bedrifter i hvert område (vekst i antall bedrifter i prosent antall bedrifter 2013) Tilvekst av bedrifter på 8% i kjerneområdet. Sterkest er veksten i Trondheim og på Sunnmøre. Deretter kommer Romsdal og Rest Sør-Trøndelag. Vekst bedrifter (%) ST-INNLANDET ROMSDAL NORDMØRE NAMDALSREGIONEN ST-KYSTEN INNTRØNDELAG SUNNMØRE TRD OG OMENG Antall bedrifter Sterk vekst i antall bedrifter i Trondheim og omliggende kommuner samt på Sunnmøre. Noe svakere tilvekst i øvrige geografiske områder. I Trondheimsregionen er 8 % av bedriftene innenfor kategori industri, på Sunnmøre er andelen 19% Møre og Romsdal står for merparten av eksporten fra markedsområde Midt

12 SpareBank 1 SMN er så stor BM-aktør i markedsområdet at våre interne tall godt illustrerer de Økponomiske situasjonen her.

13 Ikke noe trendbrudd enda

14 Regionens og bankens fremtid knyttes til regionens komparative fortrinn og vår evne til å utnytte den kunnskap og de ressurser vi har her KUNNSKAP MULIGHETER Europas beste utdanning og forskningsmiljø Nærhet og kunnskap om olje og gass aktiviteten i Norge FORUTSETNINGER SKJEBNEFELLESSKAPET Råvarer og kystlinje med verdens beste kvalitet En bank som vil bidra med kunnskap og kapital

15 Verdiskaping handler først og fremst om personer og om initiativ Vi kan tilrettelegge infrastruktur og kapital, men til slutt handler det om personlig initiativ og gjennomføringskraft.noe denne regionene har mange gode eksempler på:

16 Økonomisk utvikling Eiendom, bygg og anlegg Finansmarkedet og fremtid Ny regjering, hva så?

17 Eiendom, Bygg og Anlegg : Sterkt undervurdert som viktig verdiskapende aktivitet i Midt-Norge Trondheim ca 1860 Trondheim i dag 52 mrd i omsetning og ca arbeidsplasser i regionen samlet Stort antall nye prosjekter på planstadiet, fra jagerflybase til nye veitraseer

18 Regionen: positiv verdiskaping og sterkere vekst i perioden enn forrige femårsperiode til tross for finanskrisen, bygg og anlegg har sterk økning BNP for regionen 2000 til 2010 BNP for utvalgte bransjer i regionen samlet 2010 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Industri % Nord-Trøndelag +37,8% ,4% Vare handel Tjenesteyting Bygg og anlegg % 44% 109% Jordbruk, fiske Hotell og restaurant % 65% Olje og gass %

19 Positiv utvikling, spesielt innenfor næringseiendom og boligmarkedet Veksten i bygge- og anleggsinvesteringene stoppet tilnærmet helt opp i 2008 og falt kraftig i 2009 og I løpet av 2011 snudde trenden og det var igjen vekst i bygge- og anleggsnæringen. Dette forsterket seg i løpet av 2012, og vi ser fortsatt gode ordrereserver innenfor både bygg- og anleggssektoren Aktiviteten holder seg stabilt høy, spesielt innenfor boligutbygging i de sentrale strøk. Alle større aktører har høy aktivitet og gode ordrereserver Men, bransjen er fortsatt preget av konkurser. Statistikken viser at det er en økning i antall konkurser de siste 2 årene. Kraftigst er veksten i antall i Møre og Romsdal og i Sør-Trøndelag

20 Bygg og anlegg Men, økning i antall konkurser innen bygg og anlegg de siste årene. I Møre og Romsdal er veksten i antall konkurser sterkest. Utvikling i antall konkurser Økt antall konkurser siste periode Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Sterk økning i antall konkurser gjennom finanskrisen, både for landet og i vår region. Nedgang i antall konkurser fra 2009 men har økt i siden Særlig Møre og Romsdal har hatt en sterk økning de siste 2 årene, men også tiltagende økning i Sør-Trøndelag E2013 E2013 er en fremskriving av konkurser basert på at man får like mange konkurser resten av året som første halvår Kilde: SSB Åpnede konkurser etter næring og fylke

21 Eiendom, bygg og anlegg er viktig for banken, og er den største enkeltbransjen 75% av bankens utlån er knyttet til bolig, eiendom, bygg og anlegg Utlån til privatpersoner 2007 og 2012 I millioner +66% Utlån til eiendom, bygg og anlegg 2007 og % Andel av bankens totale utlån 75% Utlån til privatmarkedet er hovedsakelig knyttet opp mot bolig og lån med sikkerhet i bolig, med tillegg av bransjen eiendom, bygg og anlegg utgjør disse to sektorene 75% av bankens utlån

22 Økonomisk utvikling Eiendom, bygg og anlegg Finansmarkedet og fremtid Ny regjering, hva så?

23 Regulatoriske forhold: en tsunami av regler treffer bankene. Høyt trykk i forhold til implementering og fortolkning av regulatoriske pålegg EU-Krav ICAAP Høyere kapitalkrav Risikostyring IFRS Stresstester LLL IRB AIRB Med og uten gulv BASEL III RECOVERY PLAN Pilar I Pilar II Pilar III Likviditets indikatorer Markedsrisiko CRD-IV MIFID Flere ulike buffere SOLVENCY II

24 Myndighetene er bekymret for boligboble og stresser økonomien med 40% fall i boligverdier kommende år. Bankene pålegges restriksjoner for å redusere aktiviteten.

25 I tillegg bekrefter avgående regjering mål om at Norge skal ha verdens mest solide banker. Vel og bra, men transformasjonen er krevende og får konsekvenser Skisse til opptrappingsplan 9,0 9,0 2,0 2,5 +61% 12,5 2,5 3,0 2,5 13,5 2,5 3,0 1,0 2,5 14,5 2,5 3,0 2,0 2,5 Konj. Buffer Systemrisk SIFI Bev. Buffer Findepartementets opptrappingsplan er ambisiøs, gitt at konjunkturbufferen blir slått på Utfordringen i dag er at reglene ennå ikke er konkretisert og myndighetene stadig utsetter kommunikasjon av endelige regler 4,5 4,5 4,5 4,5 Egenkapital Nåværende krav Fra styrets strategikonferanse og frem til første kritiske dato er det bare 278 dager 25

26 Opererer finanssektoren med umoralsk høye marginer? Nei. Rentenivå bedrifter og husholdninger Norge Rentemargin norske banker 2002 til 2013 Bedrifter Husholdninger Ulik risiko knyttet til bedrifter og privatpersoner Reflekteres ikke tilstrekkelig i prising av lån Rentemarginene for utlån/innskudd er på et historisk forholdsvis moderat nivå Kilde:

27 Nye regulatoriske kapitalkrav kan føre til konkurransevridning der de utenlandske aktørene underlegges andre regler og får konkurransefortrinn. Vil kunne få utilsiktede konsekvenser..de som fristes av svenske marginer: Les kontraktsvilkårene grundig! Hovedbankandeler regionen 2013 Vil få ulike rammevilkår 28% Ett sett med regler for de norske 19% 24% Annen bank 9% 8% 5% 5% 1% 0% Et annet sett med regler for utenlandske Andelen som betrakter banken som sin hovedbank i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Kilde: TNS Gallup juli 2013

28 Slik reglene for risikovekter er utarbeidet er det betydelig forskjell på hvilke vekter de ulike bankene må benytte Risikovekter på næringslivslån og gulv (80%) Risikovekter på boliglån og gulv (40%) SMN Swedbank DNB Nordea Danske Handels Bank banken SMN Swedbank DNB Nordea Danske Bank Handels banken 28 Kilde: SpareBank 1 gruppen, data per

29 Reguleringsmyndighetene har satset sterkt på interne modeller for beregning av kapitalbehov, men tviler i økende grad på disse modellenes fortreffelighet. Nå har vi beregnet modeller med utgangspunkt i internasjonale krav og modeller som viser at vi trenger å binde mindre kapital i forhold til risikoen i utlånsporteføljen vår Hører hva du sier, men du må benytte de kapitalkravene vi utarbeider uansett om disse blir strengere enn internasjonale regler Bankene Myndighetene

30 Alle interessentgrupper vil merke konsekvensene av nye krav Banken/ansatte Eiere Kunder Redusere antall ansatte fra 800 til 725 ansatte Selge/avvikle områder som ikke er kjernevirksomhet Redusere utbytte i en periode på 4-5 år for å styrke kapitalen Skyte inn ny kapital i de bankene som velger emisjon (eksempelvis SPB Møre) Økte renter som konsekvens av mer kapital bak hvert lån Krav til egenkapital

31 Økonomisk utvikling Eiendom, bygg og anlegg Finansmarkedet og fremtid Ny regjering, hva så?

32 Veldig fornøyd med det vi har sett så langt. Grunn til optimisme!

33 Høyre og Frp er enige om åtte hovedprosjekter Hovedprosjektene: 1. Å styrke norsk konkurransekraft 2. Avbyråkratisering 3. Høyrere utdanning og forskning 4. Trygghet i hverdagen og styrket beredskap 5. Samferdsel 6. Helse og omsorg 7. Et sterkere sosialt sikkerhetsnett 8. Levende lokaldemokrati

34 Regjeringen om verdiskaping: satsing på infrastruktur, bygge mer vei og bane samt øke innsatsen på innovasjon, forskning og utvikling Regjeringen vil bygge sin politikk på at verdier må skapes før de kan deles Infrastrukturen i Norge må rustes kraftig opp Det må bygges ut mer vei og bane Det må satses på innovasjon og forskning Legge bedre til rette for privat eierskap

35 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN

36

37 Nye muligheter for selskaper innen bygg og anlegg i regionen Blir veksten i økonomien dempet kan regjeringen slå på vekstmotoren

38 Statsbudsjettet 2014: noe hovedpunkter Noen hovedpunkter fra statsbudsjettet 2014 Anslag på 2,7% vekst i BNP neste år Senker selskapsskatten fra 28% til 27% Forenklet selvangivelse for næringsdrivende Det innføres 10 pst. startavskrivninger for driftsmidler (maskiner mv.) Skattefunn styrkes med 90 millioner kroner Fradraget for gjeldsrenter på lån mellom nærstående selskap begrenses Øke bunnfradraget for formueskatt fra til 1 million Øke fribeløpet for arveavgift fra til 1 million Øke ligningsverdien av næringseiendom og sekundærbolig fra 50% til 60% Utdrag for enkelte departement: Samferdsel foreslås økt fra 39,6 mrd til 42,5 mrd (en økning på 16,3%) Utdanning økes fra 75 mrd til 79 mrd (+5,4%) Helse økes fra 146 til 155 mrd (+5,7%) Forsvar 42,2 til 43 mrd (+1,9%)