Refleks. Har bestått prøven NR Side 4-5. SIDE 7 Basen en viktig leder

Transkript

1 Refleks 2 - Februar Dette er en stor utfordring, sier ny regiontillitsvalgt i sørøst, Jan Eriksen. Godt likt reklamefilm s 3 NR Sparer tid med Mestarigg s 8-9 Egenkontroll av sikkerhet s 12 Ny regiontillitsvalgt s 16 Refleks Internavis for Mesta as Totalleverandør av sikker vei 4. ÅRGANG Har bestått prøven Over en treårsperiode har alle statlige vedlikeholdskontrakter vært ute på anbud, og i siste anbudsrunde som nylig er g jennomført, var Mesta lavest på 20 av 30 kontrakter. Selskapet hevder seg godt i et tøft konkurransemarked. - Vi har også tapt flere viktige kontrakter i denne perioden. Nå ser vi fram til neste runde hvor vi har mulighet til å vinne tilbake tidligere tapte kontrakter, sier Mestas regiondirektør i nord, Harald Rostad. Side 4-5 RETURADRESSE: Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss SIDE 7 Basen en viktig leder

2 2 Refleks 2 - Februar 2006 LEDER I dag må Mesta se bort fra oppdrag for mer enn to milliarder kroner årlig fordi vi ikke har nok ledere som kan drive g jennom prosjektene. Stolthet og nødvendig styrke Det er lov å være stolt når man lykkes med vanskelige oppgaver. I de tre årene som er gått siden Mesta ble etablert har det vært arbeidet hardt. En viktig utfordring har vært å finne riktig plass og form i et tøft, konkurranseutsatt marked og så skape resultater av det. Mye tyder på at vi har klart oppgaven bedre enn mange turte håpe. Det skal vi være stolte av. Og nettopp stolthet er en viktig del av den store Mesta-kampanjen i tv og i aviser. Vår annonsekampanje er lagt merke til over hele landet, og målinger viser at tv-seerne mener Mestas reklamefilm er en av de aller beste som noen gang er laget i Norge. En halv million mennesker mener Mesta er en mer attraktiv arbeidsplass etter å ha sett reklamefilmen. Det har vært viktig for oss å få fram at de ansatte i Mesta er en stolt g jeng som utfører viktige samfunnsoppgaver. Likevel er kampanjen først og fremst et verktøy for å møte en av våre viktigste utfordringer: Å sikre nødvendig antall kvalifiserte ledere til å styre og drive fram oppdragene vi påtar oss. I dag må Mesta se bort fra oppdrag for mer enn to milliarder kroner årlig fordi vi ikke har nok ledere som kan drive g jennom prosjektene. Når vi så vet at antall kvalifiserte ledere er begrenset, er det viktig å få så mange som mulig inn i våre rekker. Derfor er en slik kampanje avg jørende for at Mesta skal kunne vokse, og vi begynner allerede å se resultater ved at mange spennende kandidater melder sin interesse. Og selv om vi i dag er riktig bemannet ut fra nåværende aktivitetsnivå, er målet å skaffe flere oppdrag. Det vil gi selskapet ekstra styrke, og på sikt vil det også bety at vi vil trenge flere fagog veiarbeidere. Gjennom de siste tre årene har samtlige av de statlige vei- og vedlikeholdskontraktene vært ute på anbud. Mesta har i år vunnet flere funksjonskontrakter enn noen gang, selv om vi også i år mistet enkelte viktige kontrakter. Lokalt vil tapene kunne få konsekvenser, selv om vi håper å unngå oppsigelser. Noen må kanskje regne med å få tilbud om jobb andre steder i Mesta. Slik er det i vår bransje. Svingningene krever endringsvilje i alle ledd. Men skal vi kunne tilby arbeid til dem som er berørt av kontraktsbortfall, må vi ta flere kontrakter på andre områder og kanskje andre steder. Skal vi få til det, må vi bruke den positive energien vi har bevist eksisterer i bedriften. Vi må vise at vi både har krefter, kompetanse og slagkraft til å vinne og g jennomføre nye, lønnsomme kontrakter. Kristian E. Just konstituert daglig leder MESTA akkurat nå: Rekruttering Mesta startet i januar en omfattende rekrutteringskampanje. Målet med kampanjen er å skaffe flere ledere og fagfolk, slik at bedriften kan påta seg flere kontrakter. Mesta har g jennomført en omfattende spørreundersøkelse blant jobbsøkere, hvorav 125 er ingeniører. Målet med undersøkelsen har vært å avdekke hvilke faktorer som er utslagsgivende ved valg av ny jobb. Nesten syv av ti ingeniører mener bedriftens arbeid med verdier, miljø, etikk og samfunnsansvar er viktigere eller vel så viktig som lønn og betingelser ved valg av arbeidsgiver. Flere kvinner enn menn mener arbeidet med ikke-økonomiske verdier er viktigere eller vel så viktig som lønn og betingelser Ikke viktig i det hele tatt Kvinne 41 Litt viktig, men Like viktig som lønn Vel så viktig som mindre viktig enn lønn og betingelser og betingelser lønn og betingelser Avg jørende Hvor stor vekt vil du legge på bedriftens verdisyn og konkrete arbeid med ikke-økonomiske verdier som f.eks. miljø, etikk og samfunnsansvar når du skal velge arbeidsgiver? 37 Mann REDAKSJON: Ansv. redaktør Grunde Fredriksen, Redaktør Mikkel Friis, Tor Heimdahl, Erik Riste, Kjetil Ekkeren Redaksjonen ble avsluttet tirsdag 21. februar ADRESSE: Refleks, Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss Telefon: , E-post: refleks@mesta.no Layout: TRIKdesign, Trykk: Merkur Trykk, Opplag: 7 150

3 Refleks 2 - Februar 2006 AKTUELT 3 Blant Norges best likte reklamefilmer Dette mener TV-seerne om filmen Hvor godt mener du følgende utsagn beskriver din oppfatning av filmen? 1. passer svært dårlig passer svært godt Filmen etterlater et positivt inntrykk av Mesta Det er lett å forstå budskapet i filmen Filmen er sjarmerende Filmen er troverdig Mestas reklamefilm slår godt an hos befolkningen. Hele 76 prosent mener filmen etterlater et positivt inntrykk av selskapet. Foto: Mesta Ingen over. Én ved siden. Mestas reklamefilm går hjem som en av de best likte i Norge. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no En undersøkelse g jennomført av Norges største analyseselskap, TNS Gallup, viser at Mestas reklamefilm oppnår historisk god respons blant TV-publikum. 76 prosent av befolkningen mener filmen etterlater et positivt inntrykk av Mesta. Ca nordmenn mener at Mesta er en mer attraktiv arbeidsplass enn før. Strategisk rådgiver Pål Drage i mediebyrået Mediacom betrakter Mestas film som en reklamejuvel. Ekstreme resultater - Disse resultatene kan karakteriseres som ekstreme. Jeg kjenner ikke eksempler på at andre reklamefilmer har etterlatt et mer massivt positivt inntrykk av bedriften, enn hva denne filmen har g jort, hevder Drage. Sammenlignet med flere andre kjente og anerkjente norske reklamefilmer, er det bare Akers Nøtteknekker som oppnår like positiv respons blant publikum. Nøtteknekkeren, en rockevideo med reklame for Aker, ble av TV2-seerne kåret til beste reklamefilm i Men på flere områder oppnår Mestas film, etter hva Refleks har grunn til å tro, bedre resultater enn noen annen reklamefilm i Norge. - Det er flere likhetstrekk mellom Akers og Mestas reklamefilmer. Ett av de fremste likhetstrekkene, er at reklamebransjen stilte seg kritiske eller likegyldige til filmene. TV-seerne, derimot, har tatt bølgen for det de har fått se, sier Drage. Drage mener Mestas film skiller seg ut ved at den forteller en god og troverdig historie. - Det er vanlig at bedrifter bruker mangedobbelt så mye penger på TV-reklame, uten å være i nærheten av å oppnå de samme resultatene som Mesta, sier Drage. Høy liking Ikke mindre enn 96 prosent av TV-seerne oppgir at de liker Mestas film bra eller svært bra. Drage, som har mange års erfaring med evaluering av reklamekampanjer, mener det er mulig å tangere samme nivå, men urealistisk å få høyere score enn Mesta. Også på spørsmål om hvorvidt TV-seerne liker Mestas film bedre enn andre reklamefilmer, er Aker og Mestas filmer i en egen divisjon. 63 prosent sier de liker Mestas film bedre enn andre reklamefilmer de har sett. Bare seks prosent liker filmen dårligere enn andre filmer de har sett. 31 prosent har ingen formening om Mestas film sett opp mot andre reklamefilmer. - Fra et kommunikasjonssted er det påfallende hvor raskt Mesta har inntatt en positiv plass i folks bevissthet. Fra å være et ungt, ukjent selskap, er Mesta i løpet av tre år blitt et populært og folkekjært selskap. Mestas reklamefilm er en bekreftelse på at bedriften er en av få innovatører på omdømmebygging g jennom massekommunikasjon, sier markedsanalytiker Pål Drage. Et normalt fenomen ved reklamefilmer, er at de ofte slites ut. Folk går lei av dem. - Markedsundersøkelsen som er foretatt, indikerer at Mesta ikke trenger å være bekymret for slitasjefaktoren. Filmen er såpass sterk og den tåler visninger over lang tid, sier Drage. Kommunikasjonsdirektør Grunde Fredriksen i Mesta er tilfreds med resultatene. - Det er flott at folk liker det de har fått se. Vi har mottatt mange positive reaksjoner på kampanjen både internt og eksternt. Men det viktigste med hele kampanjen er likevel at vi klarer å rekruttere tilstrekkelig med ledere og fagfolk til å ta ut det oppdragspotensialet som finnes i markedet. Søkermassen er tilfredsstillende, men det er tydelig kamp om de flinkeste folkene, sier Fredriksen.

4 4 Refleks 2 - Februar 2006 AKTUELT Står sterkt Etter årets anbudsrunde med funksjonskontrakter er vedlikeholdet av alle de statlige veiene konkurranseutsatt. Mesta framstår som en konkurransedyktig entreprenør og ligger an til å vinne 20 av de 30 kontraktene i årets runde. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Årets 30 anbudskonkurranser var tøffe, og to nye entreprenører har i år kommet inn i markedet og vunnet funksjonskontrakter. Mesta er den eneste entreprenøren som har levert anbud på alle funksjonskontraktene. - Vi er en riksdekkende entreprenør med lokal tilstedeværelse over hele landet. Det er naturlig at vi viser interesse for alle funksjonskontraktene. Drift og vedlikehold av vei er en del av vår kjernekompetanse, sier regiondirektør Kjell Inge Davik. Tøff konkurranse På funksjonskontrakten Vinje var Mesta den eneste entreprenøren som viste interesse. Også i fjor var det én kontrakt som ingen andre enn Mesta la in anbud på. Davik mener likevel ikke at dette betyr at det ikke er nok konkurranse. - Vi møter tøff konkurranse i hele landet. Mesta har effektivisert og redusert kostnadene i egen organisasjon for å oppnå konkurransedyktige priser. Jeg tror ikke vi vil se lav interesse for kontraktene i de kommende rundene, sier Davik, som tror flere lokale entreprenører vil fatte interesse for funksjonskontraktene og delta i konkurransen. Sterk konkurranse i vest I år er det spesielt Mestas region vest som får merke den sterke konkurransen, og regionen Mestas regiondirektører om funksjonskontraktene: Region nord - I region nord fremstår Mesta som en konkurransedyktig entreprenør g jennom å vinne sju av ti kontrakter. Vi har effektivisert og redusert kostnadene og har lagt inn en pris vi mener var riktig. At andre mener dette arbeidet kan utføres enda rimeligere, må vi bare ta til etterretning, sier regiondirektør Harald Rostad. - Etter fire runder med konkurranseutsetting av funksjonskontrakter, har vi et særdeles godt fotfeste i regionen. Dette, sammen med vår kompetanse og konkurranseevne, skal vi ta med inn i de områdene vi ikke har funksjonskontrakter i dag. Vi gleder oss allerede til neste runde hvor vi har muligheter for å vinne tilbake kontrakter, sier Rostad. Region vest - Vi er selvsagt ikke fornøyd med at vi ligger an til å tape tre kontrakter, men vi må glede oss over at vi ser ut til å vinne Nordfjord og Indre Sogn. Når vi har kalkulert funksjonskontraktene, så har vi snudd hver stein for å komme fram til de prisene vi mener er riktig. Vi må bare akseptere at våre konkurrenter har kommet frem til lavere priser på tre av kontraktene, sier regiondirektør Terje A. Totland. - Funksjonskontraktene vi vinner i distrikt Leikanger gir oss et godt fotfeste og flott utgangspunkt for videre satsing. Når det g jelder Stavanger, Hardanger og Indre Romsdal, som vi ser ut til å tape, så er det muligheter også her. Vi skal jobbe knallhardt for å vinne andre kontrakter i disse områdene, for å holde aktivitetsnivået oppe, sier Totland. Region sørøst - At vi ligger an til å vinne 11 av 15 funksjonskontrakter er svært bra når vi ser på regionen totalt sett. Vi viser at vi i et presset marked klarer å vinne viktige kontrakter. I de områdene vi nå ligger an til å miste kontrakter, må vi fokusere på å vinne andre oppdrag for å kompensere for bortfallet. Vi må snu oss rundt og se om vi kan påta oss andre oppdrag i distriktene det g jelder. Nå må vi fokusere på mulighetene, ikke begrensningene, sier regiondirektør Kjell Inge Davik. Fornøyde konkurrenter Risa as og Kolo Veidekke as er to av Mestas konkurrenter som har markert seg i kampen om årets funksjonskontrakter. Kolo Veidekke ligger an til å få fem kontrakter, mens Risa as trolig får to. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no - Vi er selvfølgelig godt fornøyd med at vi ligger an til å vinne de to kontraktene Stavanger og Sirdal. Fra før har vi Dalane-kontrakten, og vi hadde håpet å vinne én kontrakt til, sier daglig leder Bjørn Risa i Risa as. - Det er over forventning at vi ser ut til å ta to kontrakter, og det kom litt brått på oss. Nå skal vi brette opp ermene og den største utfordringen blir å bygge organisasjoner rundt kontraktene for å takle dem på best mulig måte, sier Risa. Vidar Aarvold, administrerende direktør i Kolo Veidekke as, er også fornøyd med at flere konkurrenter kommer på banen: - Vi er rimelig fornøyd med årets anbudsrunde for vår del. Vi opplever en viss utflating i forhold til hva de ulike aktørene er villig til å utføre kontraktene for. Vi registrerer også at vi møter Mesta i konkurranse over hele landet, og det skulle bare mangle. Økningen i antall konkurrenter er positivt, ikke minst for byggherren. Vi kan konkludere med at konkurransen fortsatt er beinhard i dette markedet, sier Vidar Aarvold. Statens vegvesen ønsker ikke å kommentere anbudsåpningene før de har g jennomført sin analyse. Bjørn Risa, daglig leder i Risa AS. Vidar Aarvold, adm. direktør i Kolo Veidekke AS. Resultatet etter årets runde med funksjonskontrakter MESTA REGION NORD Nordkapp Nord-Troms Fauske Mo Indre Namdal Steinkjer Trondheim/Malvik ANDRE ENTREPRENØRER Alta (Kolo Veidekke) Tromsø (Lemminkäinen) Sortland (Kolo Veidekke) MESTA REGION VEST Nordfjord Midtre Sogn ANDRE ENTREPRENØRER Indre Romsdal (Kolo Veidekke) Hardanger (Opedal&Sønner) Stavanger (Risa) MESTA REGION SØRØST Arendal indre Arendal vest Grenland Vestfold nord Vinje Drammen Østfold sør Romerike øst Solør Land/Hadeland Ottadalen ANDRE ENTREPRENØRER Sirdal (Risa) Rjukan (Trafikk og Anlegg) Romerike midt (Oslo Vei) Kongsvinger (Kolo Veidekke) Statens vegvesen kontrollregner nå anbudene.

5 Refleks 2 - Februar 2006 AKTUELT 5 over hele landet ligger an til å vinne to av fem kontrakter. Entreprenøren Risa ligger an til å vinne kontrakten Stavanger, og fra før har de ansvaret for vedlikeholdet på Dalanekontrakten og ser ut til å få Sirdalskontrakten i region sørøst. Mesta mister også Hardanger-kontrakten, som entreprenøren Opedal&Sønner trolig vinner. Regiondirektør Terje A. Totland er ikke overrasket over den tøffe konkurransen. - Det er flere sterke aktører i markedet og vi vil nok møte flere av disse i de kommende anbudsrundene, sier han. Totland mener likevel regionen står støtt i markedet, og arbeidet med å finne andre oppdrag for å kompensere bortfallet, er startet opp. Som forventet i Nord I region nord står Mesta fortsatt sterkt, selv om selskapet der merker sterk konkurranse. Tre viktige kontrakter ser ut til å forsvinne i denne runden. - Vi merker konkurransen sterkt og det er som forventet. At vi mister kontrakter må vi regne med og tilpasse oss etter. Alle funksjonskontrakter har nå vært g jennom anbudskonkurranse og i neste runde er vi i posisjon til å vinne kontrakter vi nå ikke har. Det er en ny situasjon som kan føre til at Mesta vinner tilbake funksjonskontrakter, sier regiondirektør Harald Rostad. Sju entreprenører Sju entreprenører ligger an til å vinne årets funksjonskontrakter etter Vegvesenets anbudsåpning. Av de sju er det to nykommere: Oslo Vei og Opedal&Sønner. Listene fra Vegvesenets anbuds-åpninger viser at totalt 17 entreprenører deltok i konkurransen om funksjonskontraktene i år. Av de landsdekkende entreprenørene er det kun Kolo Veidekke og Mesta som nådde opp i konkurransen. Møtt 38 konkurrenter En samlet oversikt fra viser at Mesta har møtt 38 forskjellige konkurrenter i anbudskonkurransen om funksjonskontraktene. Salgog markedsdirektør Dag Ketil Grønnesby mener det viser at det er sterk konkurranse om kontraktene. - Vi så i fjor en prisreduksjon på 38 prosent i forhold til overgangskontraktene. I år er prisreduksjonen på 34 prosent, sier han. I snitt har det vært en prisreduksjon på 33 prosent siden første anbudsrunde i 2003, sier Grønnsby Konkurrenter i årets anbudsrunder: Mesta Kolo Veidekke NCC Lemminkäinen Risa NCC Roads Opedal&Sønner Trafikk og Anlegg/Kolo Veidekke ISS Bragerhaug og Beitostølen Veidekke entreprenør Gården Skanska Asfaltverket Mo i Rana Klasvoll Maskin Kongsvinger Asfalt Oslo Vei Antall anbydere: 2006: : : : 16 Så stor del av markedet har Mesta. Entreprenører: Ant. kontrakter:

6 6 Refleks 2 - Februar 2006 DRIFT Kremmerånd blant tillitsvalgte STAVANGER: Å ivareta arbeidstakernes rettigheter er en viktig oppgave for tillitsvalgte, men ikke nødvendigvis det som sikrer arbeidsplassene på sikt. Nå har tillitsvalgte i driftsdistrikt Stavanger satt opp arbeidsmål for 2006 som aktivt og systematisk skal bidra til å øke trivselen og styrke Mestas konkurransekraft. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no Det som blir kalt et samarbeidsprosjekt ble tatt opp som tema i et møte mellom distriktsledelsen og Arbeidsmandsforbundet (NAF) i november De tillitsvalgte i distriktet påtok seg oppgaven å utarbeide forslag til arbeidsmål for 2006 som skulle være de tillitsvalgtes bidrag til utviklingen av Mesta i distrikt Stavanger. Utgangspunktet for utfordringen og senere forslagene var paragraf 9 i Hovedavtalen mellom NHO og LO. Paragrafen viser blant annet til at de ansatte med sin erfaring og innsikt, skal være med å skape de økonomiske forutsetninger for bedriftens fortsatte utvikling. Utvikle Mesta Målet for prosjektet er å øke forutsetningene for videre vekst og sikre gode, framtidige arbeidsforhold. For å få til dette må arbeidsdagen utnyttes effektivt og selvkosten reduseres. - Det er positivt at ledelsen utfordret oss med utgangspunkt i Hovedavtalen. Det g jør det lettere å bringe det videre ut til kollegene og få aksept. Det ville vært noe annet dersom dette kom direkte ovenfra og ble tredd nedover hodene på oss, sier distriktstillitsvalgt Lars S. Simonsen og Erik-Johan Furdal, som er tillitsvalgt for driftslag Hardanger. Med kunden i fokus Simonsen lar det ikke herske tvil om hva som skal til for at Mesta skal slå enda kraftigere fra seg i tiden som kommer. - Hvis vi skal vinne fram i dette knalltøffe markedet, må vi minst stille på samme linje som konkurrentene når det g jelder kostnadsnivå, planlegging og fleksibilitet. Ett av arbeidsmålene er at vi skal sørge for planlegging av arbeidsoppgaver før neste dag. Dette er helt nødvendig for å få en produktiv arbeidsdag, sier han. Et annet arbeidsmål dreier seg om fleksibilitet i arbeidstidsordningene, hvor forslaget fra de tillitsvalgte er å utnytte fleksibiliteten der det er til beste for både arbeidstaker, Mesta og ikke minst kundene. Mer bruk av g jennomsnittsberegninger av arbeidstiden vil gi effektiv maskinutnyttelse, flere produksjonstimer og mer tid hjemme for den enkelte. Lagsmøter som arena Erik-Johan Furdal og Lars S. Simonsen har begge vært ute og presentert de fem Lars S. Simonsen (t.v.) og Erik-Johan Furdal er blant de tillitsvalgte som står bak arbeidsmålene for arbeidsmålene i lagsmøter. Mottakelsen og engasjementet har så langt vært veldig bra. Arbeidsmålene er blitt godt mottatt ute, og ansett som konstruktivt og nødvendig. Det som har skapt høyest temperatur i lagsmøtene er diskusjoner rundt anskaffelse av maskiner. - Folk har meninger om hvordan den maskinen man bruker skal være utstyrt, men samtidig opplever jeg at stadig flere har forståelse for at Mesta må ha en viss grad av standardisering på maskinparken, sier Furdal. Både han og Lars S. Simonsen tror prosjektet vil vise seg positivt for både Mesta og den enkelte. - Dette handler om å bidra til at Mesta blir enda sterkere og om å sikre fremtidige arbeidsplasser. Det er egentlig ikke vanskelig heller. Det dreier seg om planlegging, fleksibilitet, effektivitet og sunt folkevett, og det koster ingenting å g jennomføre dette, sier de. Begge understreker at basen blir en Arbeidsmål De ansatte skal alltid ha planlagt neste arbeidsdag Utarbeide, vise og etterleve planer for alle faste oppgaver Skal være positive ambassadører for Mesta Det skal søkes fleksibilitet i arbeidstidsordningene Effektiv anskaffelse og utnyttelse av maskiner og utstyr nøkkelperson for oppnå målene. Basen har oversikt over mannskapet og oppgaver som skal utføres. Han må oppfordre sine folk til å henvende seg til han hvis noe er usikkert rundt oppmøtested eller oppgaver som skal utføres. Basen - Veldig konstruktivt STAVANGER: Distriktssjef Birger S. Clementsen i distrikt Stavanger er imponert over forslagene som har kommet fra de tillitsvalgte. Ifølge ham vil dette styrke distriktet og han håper det settes i gang flere liknende prosjekter i Mesta. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no - Det eneste vi g jorde var å utfordre de tillitsvalgte i NAF i forhold til deler av det som står beskrevet i paragraf 9 i Hovedavtalen. Selve arbeidet og de gode forslagene har de tillitsvalgte og våre folk i driftslagene kommet med, sier Birger S. Clementsen. Innflytelse og samarbeid I den omtalte paragrafen står det blant annet at de ansatte med sin erfaring og innsikt, skal være med å skape de økonomiske forutsetninger for bedriftens fortsatte utvikling, og skape forutsetninger for trygge og gode arbeidsforhold. - Hvis vi får satt de fem arbeidsmålene skikkelig på agendaen Foto: Kjetil Ekkeren og g jennomført det vi har sagt at vi skal, så vil vi oppnå økonomisk vekst, og trygge arbeidsplasser som følge av det, sier Clementsen. Distriktssjefen gleder seg til å følge utviklingen nøye i tiden som kommer. Han er overbevist om at resultatene vil komme som resultat av det arbeidet som er lagt ned, og at det vil la seg måle både økonomisk og i forhold til trivsel. Distriktssjef Birger S. Clementsen i distrikt Stavanger lar seg imponere over forslagene fra de tillitsvalgte. Foto: Kjetil Ekkeren

7 Refleks 2 - Februar 2006 AKTUELT 7 en viktig leder For at Mesta skal kunne videreutvikle seg og vokse, er det viktig med godt lederskap på alle nivå. Basen i Mesta er den lederen som har mest kontakt med kunder og ansatte, og er dermed en viktig ambassadør for selskapet og en sentral drivkraft i verdiskapningen ute på veien. Basen skal få alle til å dra i samme retning en utfordrende og viktig oppgave. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no Samtidig som basen arbeider sammen med resten av laget, skal han sørge for at kunden får det han skal ha. Han skal også være arbeidsleder, motivator og planlegger. Basen må kunne delegere, håndtere konflikter, drive ressursplanlegging og ha økonomiforståelse. - Som baser i Mesta leder dere flere mennesker enn en g jennomsnitts norsk bedrift, sa adm. direktør i Mesta, Kyrre Olaf Johansen, under et basprogram i Asker i høst. I basprogrammet, som er et opplæringsprogram, tas det utgangspunkt i mange konkrete problemstillinger som basen møter i det daglige. Programmet tar blant annet for seg basens lederrolle og rolle overfor byggherren, forventninger til basen som leder, hvordan g jennomføre vanskelige samtaler og hvordan man skal sette mål og legger planer. Daglig ledelse en utfordring Basene Terje Rasch og Tom Erland Stensmo deltok på basprogrammet som ble avviklet i Asker før jul. De har sammensatte jobber, og det er en stor utfordring for dem begge å få nok tid til både praktisk og administrativ ledelse. - Samtidig som vi har de administrative oppgavene, så ligger det store utfordringer i det å få kabalen til å gå opp bemanningsmessig ute og være tilstede, mener de. De synes ikke det er vanskelig balansegang mellom det å være kamerat og leder, og mener de har den myndigheten som skal til for å få jobben g jort. Stensmo er klar på hva han mener er det vanskeligste: - Det å ta avg jørelser som man vet ikke blir godt mottatt. Spesielt personalsaker er vanskelig, men er en del av det å være bas og leder, sier han. Fra kurs til hverdag Til daglig jobber Rasch og Stensmo i driftsdistrikt Oslo, og begge forventet et nyttig og praktisk rettet kurs. - Jeg savnet mest en del som inneholder kalkulasjon som tema, for det er noe vi jobber mye med. Kurset kunne generelt sett vært litt mer praktisk rettet, men det er mye positivt å trekke fram, sier Tom Erland Stensmo, som satte pris på at Kyrre Olaf Johansen ønsket kursdeltakerne velkommen og holdt åpningsforedraget. Han syntes også det var veldig greit å få praktisk trening i møtesituasjoner med byggherre. Terje Rasch hadde forventninger til at kurset skulle være en utdannelse for lagbaser. - Jeg hadde også ønsket et mer praktisk rettet kurs, mer en utdannelse for baser enn det viste seg å være, sier han. Han mener likevel det er veldig bra at det er tilbud om slike kurs, og både Stensmo og Rasch håper på mulighet til å delta på neste del av basprogrammet mens erfaringene og tankene fra det første fremdeles er ferske. En god begynnelse Tom Erland Stensmo opplever at det kan være en utfordrende lederoppgave å få alle til å dra i samme retning. - Man må være litt menneskekjenner for å få til det. Vi er alle forskjellige og har ulik innstilling til arbeidet vårt. Dermed blir det en utfordring, sier han. Terje Rasch er usikker på om basprogrammet har g jort ham mer bevisst i forhold til lederrollen, men tror lederopplæringen er nyttig å ha med seg videre. - Vi har lært ting om lederskap som vi helt sikkert får bruk for, og det er jo en god begynnelse, mener han. De to Oslo-basene mener det er stor forskjell på det å være bas i en storby og i mer grisgrendte strøk, og mener kursopplegget bør avspeile dette. - Det er kanskje en idé å ha ett kursopplegg for baser som jobber i storby og ett opplegg for de andre. Vi som jobber i storby har kanskje flere oppgaver som er knyttet opp mot kunder, og som medfører mer administrativt arbeid enn baser i andre deler av landet. Basene Terje Rasch (t.v.) og Tom Erland Stensmo mener de har den myndigheten som skal til for å få jobben g jort. Basen i Mesta 238 baser g jennomførte basprogram del 1 i baser skal g jennomføre basprogram i 2006 Del 2 av basprogrammet kommer i løpet av 2006 Foto: Kjetil Ekkeren

8 8 Refleks 2 - Februar 2006 ANLEGG Tønsbergpakken Tønsbergpakken består av tre parseller, hvorav Mesta har fått de to første. Ved anbudsåpning på siste parsell var Mesta eneste anbyder og dermed lavest. Hele prosjektet er kostnadsberegnet til 870 millioner kroner, hvorav tunnelen er beregnet til 285 millioner kroner. Mesta har på det meste hatt i bruk tre borerigger i tunnelen. Nå brukes to borerigger, en injeksjonsrigg og to nye hjullastere på 64 tonn hver. Hjullasterne tar sju kubikkmeter i skuffen. Alt arbeid, bortsett fra utkjøring av masse, g jøres av Mesta. For hver sprengladning bores det rundt 100 hull á fem meters dybde. Tre ladninger i døgnet er maksimum, tilsvarende 15 meter tunnel. På det meste har man greid 90 meter tunnel i uken på de to løpene til sammen. Sparer tid med Foto: Tarjei Hammertrø Johnsen Foto: Tarjei Hammertrø Johnsen Foto: Gaute B. Iversen Den nye injeksjonsriggen kan injisere i tre borehull samtidig. Det går med i snitt 25 tonn sement i hver injisering. Etter at injeksjonsriggen er satt ned på bakken, monteres siloer på lastebilen. Disse fylles med sement som mates automatisk inn i riggen. - Vi sparer mye tid og ikke minst er arbeidet blitt enklere, sier Reidar Løvhaugen, prosjektleder ved byggingen av tunnelen i Tønsberg. Gjenvinner borevannet TØNSBERG: Tunnelene i Tønsberg bygges i nærheten av ømfintlige våtmarksområder. Alt vannet som brukes i boring blir g jenvunnet, renset og brukt på nytt. I Norge er det et trettitalls såkalte Ramsar-områder, altså vernede naturreservater. To av disse områdene ligger i hver sin ende av veianlegget Mesta bygger i Tønsberg. Derfor er det viktig at boreslam og vann fra tunnelbyggingen ikke kommer ut i og ødelegger våtmarksområdene. - Vi kjøper ikke en liter vann fra det kommunale vannverket. Alt vannet som brukes i tunnelen er naturlig innsig, og alt blir g jenvunnet, forteller Reidar Løvhaugen, prosjektleder for byggingen av tunnelen g jennom Frodeåsen i Tønsberg. Boreriggen bruker 300 liter i minuttet, det samme g jør injeksjonsriggen. Vannet blir samlet i grøfter og ført ned til et renseanlegg som ligger like innenfor inngangen på det ene av de to tunnelløpene. - Vannet fra boringen og injiseringen regnes som spesialavfall. Det inneholder sementstøv, fjellstøv, olje og andre stoffer. Derfor skal det ikke slippes ut. Gjennom flere mekaniske renseprosesser blir det nesten helt rent, selv om jeg ikke ville drukket det, sier Løvhaugen. For at vannet skal kunne brukes på nytt må det være så rent som mulig, og nesten helt uten partikler. I flere store tanker skilles partiklene ut før det går g jennom flere filtre og så pumpes tilbake til stuffen der det brukes i boring og injisering.

9 Refleks 2 - Februar 2006 ANLEGG Mestarigg TØNSBERG: Etter mange år med tunge løft og mye søl for å fylle injeksjonsrigger med sement, fikk prosjektleder Reidar Løvhaugen nok. Nå har Mesta utviklet en automatisk injeksjonsrigg som g jør arbeidet lettere og enklere og resultatet bedre. Krav til forbedring gir resultater Mesta har satt strenge krav til forbedringer på funksjonskontrakten Nordhordland. De ansatte tok utfordringen og kan vise til gode resultater. Tekst: Gaute B. Iversen Under Frodeåsen i Tønsberg, omtrent ved foten av sentrum, buldrer og bråker det. To svære borerigger knuser fjellets håp om å få ligge urørt, slik det har ligget i millioner av år. En injeksjonsrigg sprøyter sprekker i fjellet fulle av sement. I forbindelse med det som kalles "Tønsberg-pakka" skal en meter lang tunnel g jennom fjellet gi folket i Vestfold-byen bedre veinett og mindre trafikk i sentrum. I disse dager er det g jennomslag i tunnelen som får to felt i hver retning. I arbeidet med tunnelen har Mesta tatt i bruk noe av det nyeste utstyret som finnes, deriblant en injeksjonsrigg for sement som er utviklet av Mesta i samarbeid med Andersen Mekaniske Verksted (AMV) i Flekkefjord. - Det blir stadig flere tunneljobber hvor det er viktig at man injiserer og tetter fjellet rundt tunnelen. Dette har tidligere vært en tung og møkkete jobb. Med den nye injeksjonsriggen er det blitt mye enklere og mer effektivt, sier Reidar Løvhaugen, prosjektleder på tunnel ved anlegget i Tønsberg. Slutt på sekker Det var med bakgrunn i egne erfaringer at han fikk ideen til den automatiske injeksjonsriggen, som det nå er bygget tre stykker av. Riggen er montert på en lastebil og kjøres inn i tunnelen. Med hydrauliske føtter senkes den helt ned på bakken, dermed slipper man å klatre opp og ned hele tiden. - Det var flere grunner til at jeg begynte å tenke på dette. Injeksjonsrigger har vi hatt lenge, men det var et voldsomt slit for de som g jorde jobben med å frakte og håndtere sementen. Til å begynne med ble det brukt små sekker på 40 kilo, etter hvert ble det store sekker på ett tonn. Men fortsatt skulle det fraktes og helles oppi. Det var slitsomt og tok for lang tid, sier Løvhaugen. Med tanke på at det i tunnelene i Tønsberg i begynnelsen av februar var injisert tonn i fjellet, er det kanskje greit å slippe å løfte all sementen. Det tok ett år fra ideen var unnfanget til riggen var i bruk. Anlegget i Tønsberg er det første stedet riggen ble satt i arbeid, i tillegg brukes to tilsvarende rigger på den undersjøiske tunnelen i Eiksundsambandet. Når lastebilen har satt fra seg injeksjonsriggen, monteres siloer på bilen. Disse fylles med sement som så mates automatisk inn i riggen. Sementen blandes med silica, vann og flytstoff. - I tillegg til at vi er blitt mer effektive, er HMS den store vinneren. Det blir færre tunge løft og det er blitt mye mindre støv når vi jobber med injisering, sier han. Spart fire årsverk Riggen har ført til at det bare på tunnelen i Tønsberg er spart fire årsverk på injeksjonsjobben, og Løvhaugens beskrivelser bekreftes av bas Anders Bratteland. Han har jobbet i tunnelanlegg i 20 år, og savner ikke de tunge løftene. - Det meste har endret seg på disse årene. Før var det veldig mye slit å drive med injeksjon. Vi måtte bære og sprette sekkene. Nå er alt automatisert og det er veldig mye lettere. I tillegg er det blitt lite støv og et bedre miljø. Det er renere luft i tunnelen når vi jobber med dette, sier Bratteland. Strenge krav - Det blir stadig strengere krav til vanninnsig i tunneler. Her bygger vi tunnelene under bebyggelse. Derfor er det viktig at vi greier å tette tunnelene så godt som mulig slik at det ikke blir setningsskader på bygninger på grunn av grunnvannssenking, sier Løvhaugen. I snitt brukes det 25 tonn sement i hver injisering. Fjellet pumpes fullt av sement inntil det nås et trykk på 70 bar eller maksimalt liter per hull. Da regner man med at det er tett. Sprekkene som tettes med sement er fra én centimeter tykke og mindre. - I disse tunnelene er kravet at det ikke skal sige inn mer enn fire liter vann i minuttet per 100 meter tunnel. Det er så godt som knusktørr tunnel. Vi har hatt noen episoder hvor vi har truffet på mye vann. På det meste har vi hatt et innsig på liter i minuttet før injeksjonen starter, sier han. Den nye injeksjonsriggen er spesialdesignet for å oppnå bedre kontroll med tilsetningen av det som kalles akselerator, slik at man har full kontroll på herdingen av sementen. Normalt injiseres sement uten tilsetninger, men ved store sprekker, eller stort vanninnsig, kan det være behov for raskere herding. - Tidligere har det vært vanskelig å kontrollere nøyaktig tilsetningen av akselerator slik at det herder når man vil. Med denne riggen kan vi tilsette helt nøyaktig mengde og dermed styre på minuttet når sementen skal herdes. Det er et stort pluss hvis det er mye vanninnsig eller at vi har nådd grensen på liter per hull. Da tilsetter vi akselerator og det er tett på få minutter, sier Løvhaugen. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Nordhordalandskontrakten er økonomisk utfordrende og behovet for å finne de gode løsningene har vært stor. Så langt har forbedringsarbeidet gitt oppløftende resultater. Forbedringsleder Odd Steinar Viksøy nevner fire forbedringspunkter som har bidratt til forbedrede resultater på funksjonskontrakten: Mannskapet raskere ut på veien Effektivisert logistikk Bedre kjennskap til funksjonskontrakten Omstrukturert veimesterfunksjon Det er store forventninger til forbedringsarbeidet på kontrakten, og Viksøy mener alle ansatte er motiverte til å finne løsninger og bidra konstruktivt. Gjennom hele tiden å få til små forbedringer tror han at Mesta skal kunne møte utfordringene på Nordhordalandskontrakten på en positiv måte. - Det er mulig å spise en elefant, dersom vi spiser den i små nok biter, sier han. Det videre arbeidet handler mye om å forbedre planleggingen i lagene. Årsplaner brytes ned til ukeplaner, noe som gir større forutsigbarhet og bedre planlegging. - Hver mann skal vite hva de skal g jøre i dag, i morgen og neste uke. Slik utnytter vi arbeidstiden best mulig, sier Viksøy. Distriktssjef Roger Skoglie er fornøyd med forbedringsarbeidet så langt, spesielt den nye organiseringen av veimesterfunksjonen. Organiseringen g jør at det kun er de fire veimesterene som er jobber fast på funksjonskontraktene, resten av mannskapsstyrken leies inn ved behov. - Med de forbedringene vi har fått til skal vi etter hvert skal forbedre resultatene og etterleve kontrakten bedre enn vi g jør nå, sier Skoglie.

10 10 Refleks 2 - Februar 2006 MONGSTAD Ny fergekai på Nordmøre Mesta har inngått kontrakt med Statens vegvesen om bygging av ny fergekai i Sandvika i Tustna kommune. Kontraktssummen er på 7,5 millioner kroner. Arbeidet med fergekaien, som skal ha betongdekke, starter opp i mai og skal være ferdig til september Den nye kaien skal betjene fergen mellom Tustna og Smøla, og inngår som en del av Imarsundprosjektet. - Mesta vil ha 4-5 ansatte engasjert på prosjektet. I tillegg er det aktuelt å leie inn underentreprenører til enkelte oppgaver, sier anleggsleder Asgeir Beinset i Mesta. RYGGE Lavest på Måløy Raudeberg Ved anbudsåpning for utbygging av parsellen Måløy Raudeberg på rv 617 i Sogn og Fjordane, hadde Mesta det laveste anbudet med en pris på snaut 74 millioner kroner. Arbeidet omfatter bygging av 2,8 kilometer vei og en tunnel på 660 meter. Videre skal det bygges gangog sykkelvei, graves kabelgrøft og legges vannledning. Mesta vil benytte opptil 15 egne ansatte, og Statens vegvesen kontrollregner nå tilbudene. - Det er gledelig at vi ligger an til å vinne denne store kontrakten, sier regionsjef Gunnar Tunestveit i Mesta. Asfalterer på Mongstad Mesta fikk jobben med oppretting og asfaltering av et område på rundt kvadratmeter på Mongstad Base, et industriområde med hovedsaklig oljerelaterte bedrifter. - Da vi startet var det et par varmegrader og ingen nedbør. Vi hadde en dag vi måtte avbestille båt, men jobben gikk veldig greit og vi ble ferdig i tide, sier prosjektleder Rune Flokenes i Mesta. Arbeidet startet første februar og var ferdig mandag 13. februar. Asfalten ble produsert ved Mestas asfaltverk ved Eikefet og ble fraktet med båt til Mongstad. Arbeidet ble utført for Backer Entreprenør. TUSTNA Bygger gang- og sykkelvei Mesta har fått oppdraget med å bygge ny gang- og sykkelvei mellom Rygge kirke og Pytten i Rygge kommune i Østfold. Kontraktssummen er på 8,4 millioner kroner. Det er to kilometer med gang- og sykkelvei som skal bygges på oppdrag fra Statens vegvesen. I tillegg skal det legges vann- og avløpsledninger langs traseen på oppdrag fra Rygge kommune. På det meste vil seks Mestaansatte være engasjert på prosjektet. - Arbeidene startet i januar og vi skal være ferdig til 1. september, sier driftsansvarlig Terje Vevelstad i Mesta. MÅLØY NOTISER Haukeland nestleder i Arbeidsmandsforbundet Helge Haukeland fra Mesta ble i januar enstemmig valgt til ny nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Helge Haukland er 52 år og er bosatt i Masfjorden kommune. Han kommer fra anleggssektoren med bakgrunn blant annet fra Statens vegvesen og Mesta. Han har også tidligere vært ordfører og er i dag gruppeleder for Arbeiderpartiet i Masfjorden. Helge Haukeland har mangeårig bakgrunn som tillitsvalgt i Norsk Arbeidsmandsforbund og har fram til slutten av januar vært leder av Norsk Arbeidsmandsforbund Avdeling 6 Vest. Mestaklubben tilbyr ferieleiligheter Er du medlem av Mestaklubben? Da har du også muligheten til å leie ferieleilighet på La Manga i Spania og i Hemsedal. Du finner all nødvendig informasjon på Mestaklubbens intranettsider, og dit kommer du via Mestas intranett. På klubbsidene finner du også nyheter og informasjon om ulike aktiviteter som Mestaklubben tilbyr. Kontakt Cecilie Berger (tlf: ) for leie av leiligheter. Det er Mestaklubben som har inngått leiekontrakter på La Manga og i Hemsedal, ikke selskapet Mesta as. Klart for MESTADAGENE i september Før jul skrev Refleks om at Mesta-klubben inviterer alle ansatte til en gedigen storsamling. Nå har alle fått invitasjon i posten, og Mestadagene går av stabelen første helg i september, på 61 grader nord ved Hurdalsjøen. Du kan bli med hvis du melder deg på nå. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Det er et storstilt program som fulgte invitasjonen til alle Mesta-ansatte. Mestaklubben håper å samle så mange som mulig fra hele landet på dette store arrangementet på Haraldvangen ikke langt fra Gardermoen. Mestadagene foregår 1-3. september, og skal først og fremst være et hyggelig og sosialt arrangement der kolleger møtes utenom jobben. Her kan man treffe kjente og ukjente, og ikke minst g jøre nye bekjentskaper. For de som har tilgang til Mestas intranett finner man både påmeldingsskjema og opplysninger om arrangementet på Mestaklubbens sider. Mestaklubben Meld deg på! Frist 1. mars

11 Refleks 2 - Februar 2006 NOTISER 11 Intranett for alle Så langt har kun halvparten av Mestas ansatte hatt tilgang til selskapets intranett. Fra og med 15. mars får alle ansatte i Mesta tilgang til intranettet forutsatt at man har tilgang til en pc. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no På intranettet finnes, foruten daglige nyhetsmeldinger, en mengde informasjon om Mesta. Her får du med få tastetrykk tilgang til forskjellige håndbøker, aktivitetskalendere og mye annet som kan være til nytte i det daglige arbeid. Nå blir altså intranettet tilg jengelig for alle ansatte med tilgang til pc og internett, enten på jobb eller privat. I forbindelse med at tilgangen til intranettet åpnes for alle ansatte, vil påloggingsrutinen for eksisterende brukere, altså de som allerede har tilgang til Mestas intranett, bli endret. Dette g jøres for å sikre automatisk oppdatering av tilgangsregisteret, og for å øke sikkerheten. Til høyre finner du forklaring på hvordan du steg for steg kan logge deg på intranettet. En kortversjon av denne vil også bli trykket på lønnsslippen som sendes ut i forbindelse med lønnsutbetaling i mars. Slik får du tilgang til intranettet fra 15. mars: 1. For å komme inn på Mestas intranett, skriver du først adressen under i adressefeltet på nettleseren (f.eks Internet Explorer): 2. Alle som tidligere har hatt tilgang til intranettet har hatt et brukernavn og et passord for å komme inn på intranettet. Slik vil det fortsatt være, men fra og med den 15. mars er brukernavn lik lønnsnummer, og passord = lønnsnummer. Dette g jelder ved første pålogging. Lønnsnummeret finner du på lønnsslippen din. 3. Du får så beskjed om å legge inn et nytt personlig passord før du kommer inn på Intranettet. Dette vil sikre at alle nyansatte er sikret tilgang til Intranett så snart de er registrert i lønnssystemet. Samtidig innebærer dette at ansatte som slutter blir fjernet så snart det er lagt inn sluttdato for disse. Gjenvalg av ansatterepresentanter Plasthallen i Vibe i Steinkjer, som hadde vært brukt som snekkerverksted, ble helt utbrent. Heldigvis ble ingen mennesker skadet i brannen. - Hallen var overtent på veldig kort tid, det var ingenting vi kunne g jøre, sier driftsansvarlig Ola Anders Rostad i Steinkjer. Valget av ansatterepresentanter til styret i Mesta er nå g jennomført og det ble g jenvalg av de sittende ansatterepresentantene. Erik Riste erik.riste@mesta.no Valgutfallet innebærer at Jens-Petter Hermansen, Ingar Eira og Kjell Erland Eriksen fra NAF/FLT, blir g jenvalgt som styremedlemmer fram til Frode Aalerud, Trine Nordvik Løkås og Sigrid Helene Bjerkli fra NAF/ FLT blir varamedlemmer til styret. Fakta om valget Utsendte stemmesedler 2962 Avgitte stemmer 1452 For sent innkomne stemmesedler 21 (ikke telt opp) Ikke gyldige stemmer 19 NAF/FLT 1171,5 NITO/Tekna/ Uavhengig fellesliste 240,5 Gyldige stemmer 1412,0 Overtent på få minutter Bare få minutter etter at brannen ble oppdaget, var snekkerverkstedet og lageret til Mesta i Nord-Trøndelag overtent. Ingen personer kom til skade under brannen. Tekst: Gaute B. Iversen Det kunne blitt dramatisk dersom noen hadde vært inne i plasthallen på veistasjonen i Vibe i Steinkjer første februar i år. Ved lunsjtider startet en brann inne i hallen, og i løpet av få minutter var den helt overtent. En bas oppdaget brannen og varslet kollegene sine. - Det var ingenting vi kunne g jøre. Da vi nærmet oss så vi at det var helt overtent inni hallen, sier driftsansvarlig Ola Andreas Rostad i Mesta i Steinkjer. Brannvesenet ble varslet, men da de kom frem til hallen ti minutter senere var det nesten ingenting ig jen av hallen. Plasthallen ble satt opp i 1991 og ble brukt som snekkerverksted helt fram til i fjor høst. - Vi skulle brukt den som lager, men hadde ikke fått flyttet inn annet enn litt utstyr. Det var synd, den hadde vært fin å ha som lager, sier prosjektleder i Anlegg, Arve Grannes. Brannårsaken er ikke fastslått ennå, og hallen var så utbrent at det kan bli vanskelig å finne årsaken. Brannen er underlagt intern gransking, ledet av logistikk- og innkjøpsdirektør Leif L. Ludvigsen. Foto: Mesta

12 12 Refleks 2 - Februar 2006 SKADER HMS Foto: Gaute B. Iversen Det er ikke lov å frakte mer enn 330 liter gass, noe Frank Opgård ikke var klar over før Bjørn Bakke fortalte det. Det viste seg at avdelingen ikke hadde fraktet for mye gass, og dermed ikke hadde brutt noen regler. - Vil ha - Vi er ikke fornøyd med HMS-situasjonen i Mesta. Den viktigste grunnen til at vi har satt i gang uanmeldte tilsyn er for å få et riktig bilde av tilstanden, og dermed kunne sette i verk de riktige forebyggende tiltakene, sier regiondirektør for Drift nord, Harald Rostad. Tekst: Gaute B. Iversen Styrker sikkerhetsarbeidet med egenkontroll - Jeg er opptatt av risikovurderingene. Alle skal vite at jobben er vurdert og hva som er g jort for å redusere risikoen. Det er viktig å kunne dokumentere at alt er g jort, og Arbeidstilsynet reagerer blant annet på manglende dokumentasjon. Og har du ikke med verneombudet på rundene, så er det ikke en vernerunde, men en ledelsesinspeksjon, sier Bakke. Opgård har hatt få skader blant sine folk, men kontrollen viste også at ikke alt er på plass. Foto: Gaute B. Iversen BERGER: Bjørn Bakke har tatt turen til Mesta på Berger utenfor Oslo. På oppdrag fra ledergruppen i Mesta skal han som kontrollør g jennomføre det første uanmeldte tilsynet i bedriften. Hvor han dukker opp neste gang, vet bare Bakke. Fokuseringen på sikkerhet intensiveres i Mesta. Tekst: Gaute B. Iversen Bakgrunnen for den nye ordningen med egne uanmeldte kontroller, er blant annet stoppordrene Mesta fikk fra Arbeidstilsynet i fjor høst og at skadetallene fortsatt er for høye blant ansatte. Et styrket sikkerhetsarbeid og skadeforebygging ligger altså til grunn ikke kontroll for kontrollens skyld. På Mestas distriktskontor på Berger i Skedsmo kommune holder avdelingen for bruvedlikehold i region sørøst til. De ansatte har blant annet ansvaret for å vedlikeholde over bruer i Oslo, Akershus og Østfold. Driftsansvarlig Frank Opgård er den første som får kontrollør Bjørn Bakke - Det er sjelden jeg ser et så ryddig verksted og lager, sier Bjørn Bakke (i midten), kontrollør på uanmeldt tilsyn. Jørgen Fischer (t.v.) holder orden på lageret for Frank Opgård (t.h) i bruvedlikehold region sørøst. på besøk for et uanmeldt tilsyn. Det er ledergruppen i Mesta som har satt i gang de uanmeldte tilsynene, og Bakke rapporterer direkte til gruppen. Han er ikke en del av HMSorganisasjonen. Bakke starter med en g jennomgang av HMS-arbeidet generelt, og spørsmålene er mange og direkte før befaringen på lager- og verkstedområdet: Er HMS-planen g jennomgått med de ansatte, og finnes det dokumentasjon på dette? Er risikovurderingene g jennomgått sammen med lagene, og er verneombudet med på risikovurderinger? Har driftsansvarlig gått vernerunder? Dokumentasjon - Den nye planen er til g jennomsyn hos byggherren. Den gamle ble g jennomgått, men jeg har ikke noen dokumentasjon på det. Risikovurderingene blir g jennomgått før vi starter en jobb. Vernerundene går jeg selv, sier Opgård. Bakke påpeker at det er viktig at risikovurderinger g jennomgås med de ansatte på alle jobbene de skal g jøre, og at dette også dokumenteres. Enige om målet - Vi er ikke uenige om målet med kontrollene og sikkerhetsarbeidet, men det er litt forskjell på hvordan ting er og hvordan det teoretisk skulle ha vært. Verneombudet er ikke med på risikovurderingene. Vi har ikke eget verneombud, ingen vil ta på seg vervet. Det er ikke noe poeng med et verneombud som ikke vil være det. I teorien er alt dette vel og bra, men i den virkelige verden er ikke alle disse planene praktisk g jennomførbare, sier Opgård. Bakke gir ros for usedvanlig ryddig og velholdt lager. Ting ligger på plass og det er blant annet hengt opp branntau over vinduet i andre etasje på kontoret på lageret. - Det viktigste her er at de må forbedre arbeidet med risikovurderingene og vernerundene. Det virket som en sammensveiset g jeng som hadde det hyggelig sammen. Lageret var veldig bra, sier Bakke. Opgård ser bare positivt på de uanmeldte tilsynene, og sier det er bra dersom det påpekes ting som kan g jøres annerledes. Han tror det er en fare for at det blir så mye rapportering at det blir g jort for å tilfredsstille systemet. - Jeg har ingenting mot uanmeldte kontroller, det er bra at man tvinges til å tenke g jennom hvordan man jobber og hvordan sikkerheten ivaretas. Vi skal g jøre en skikkelig jobb med sikkerheten, men det må ikke bli så vanskelig at det ikke blir g jort. Da er det bedre at systemene og rapporteringen er enklere og faktisk blir g jort, sier han.

13 et sant bilde Refleks 2 - Februar 2006 SKADER HMS Skader januar Ledergruppen i Mesta har bedt om at det blir g jennomført uanmeldte tilsyn på forskjellige steder i selskapet, og at resultatet blir rapportert direkte i ledergruppens møter. - Det g jennomføres allerede vernerunder, ledelsesinspeksjoner og risikovurderinger, og Arbeidstilsynet foretar også uanmeldte kontroller. Er det virkelig behov for enda flere kontroller? - Vi mener det er behov for disse kontrollene. Det er en erkjennelse av at vi ikke er fornøyd. Det er for mange ulykker og skader i Mesta i dag. Disse tiltakene må til for å få ned ulykkene og å senke akseptnivået i bedriften på hva vi tolererer av farlige hendelser, sier Rostad. Nestenulykker Ledergruppens håp er at tilsynene skal føre til enda sikrere arbeidsplasser og at folk skal få enda mer fokus på HMS i hverdagen. - Man skal ikke være redd når man går på jobb. For meg er det viktig at alle kommer friske og hele hjem fra jobb, sier Rostad, som også ønsker å øke oppmerksomheten rundt nestenulykkene. Rapporteringer om nestenulykker er, ifølge Rostad, nøkkelen til å forebygge mer alvorlige ulykker på lang sikt. - Alle må bli flinkere til å rapportere nestenulykker. Vi må senke akseptnivået. Fokus på dette er kanskje det viktigste vi kan g jøre for å unngå ulykker. Vi må finne de svake punktene og de områdene hvor vi kan bli bedre, sier han Ingen skade Skade uten fravær Ti tiltak for økt sikkerhet 1. Helse, miljø og sikkerhet innføres som fast punkt på agendaen i toppledergruppen. Hvert ledergruppemedlem rapporterer på hvordan det har vært arbeidet med sikkerhet den siste uken. 2. Virksomhetsdirektørene skal innen 48 timer etter ulykke med skade starte opp, og lede, granskningsarbeidet. 3. Alle granskningsresultater ledet av virksomhetsdirektør rapporteres i selskapets toppledergruppe. Logg over iverksatte konsekvenser utarbeides. 4. Det skal g jennomføres minimum ett uanmeldt sikkerhetstilsyn i selskapet hver dag. 5. I tillegg til øvrige uanmeldte sikkerhetstilsyn, gis én person i oppdrag daglig å g jennomføre uanmeldte sikkerhetstilsyn på Mestas anlegg og arbeidsplasser. Resultatet fra disse tilsynene skal presenteres for toppledergruppen. Vedkommende rapporterer for dette formål til adm. direktør. 6. Selskapet iverksetter intern revisjon av sikkerhetsreglementet, og opplæring gis den enkelte der hvor dette er påkrevet. 7. I hvert enkelt tilfelle som fører til skade med fravær, skal konsekvenser vurderes i forhold til nærmeste overordnede og den som skades. 8. Brudd på sikkerhetsreglementene, selv om det ikke fører til personskade, kan ha konsekvens for ansettelsesforholdet. 9. Alle ansatte og underentreprenører skal årlig repetere grunnopplæringen innen Helse, miljø og sikkerhet. Denne grunnopplæringen danner grunnlag for utstedelse av bedriftens sikkerhetskort. 10. Selskapet iverksetter et arbeid med å kartlegge hvordan sikkerhetsarbeidet skal implementeres i framtidig resultatlønnsmodell. 28 måneder uten skade med fravær LEIKANGER: I driftsdistrikt Leikanger har fokus på sikkerhet ifølge distriktssjef Kjell A. Næss blitt en naturlig del av hverdagen. Dette er en av hovedårsakene til at distriktet har lagt to år og fire måneder bak seg uten skader med fravær. Skade med fravær SKADE UTEN FRAVÆR FORSLÅTT ARM Asfalt fasteverk Geitvika Skade: Fall som førte til forslått arm ikke påvist brudd Skadested: Asfalt fasteverk Geitvika SKADE UTEN FRAVÆR BRUDD I TOMMEL Anlegg Tunnel Region vest Skade: Tommel i klem under arbeid med boltepistol Skadested: Seljestad Haukeli tunnelen SKADE UTEN FRAVÆR BRUDD I LILLEFINGER Drift vest distrikt Molde Skade: Under arbeid med å skifte isrivningsskjær på en traktor satt lillefingeren på venstre hånd fast og ble vridd bakover. Skadested: Distrikt Molde SKADE MED FRAVÆR HJERNERYSTELSE Drift nord distrikt Narvik Skade: Fall fra stigtrinn på førerhytta på veihøvel under vedlikehold på verksted Skadested: Narvik SKADE MED FRAVÆR KNEKT RIBBEIN Drift sørøst distrikt Kongsberg Skade: Under arbeid med en plog fikk en person knekt ribbein i det han falt. Skadested: Rjukan SKADE UTEN FRAVÆR BRUDD I LILLEFINGER Anlegg Region vest Skade: En person skled og falt da han skulle sette fra seg propanflaske. Skadested: Austrheimsringen i Haugesund Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no I tillegg kan distriktet skilte med at det har gått 12 måneder siden siste skade uten fravær også. - Jeg føler at dette med sikkerhet har kommet godt under huden på de aller fleste som jobber i distrikt Leikanger, sier Næss. Sterk fokus Han forteller at de har hatt sterk fokus på rapportering av nestenulykker over lang tid. - Vi har terpet og terpet på at det er en entydig sammenheng mellom økt rapportering av nestenulykker og reduksjon i antall skader. Dette har tydeligvis nådd fram til mange, sier han. Næss mener de gode resultatene også skyldes at de ikke hviler på laurbærene, men at alle er klar over og har i tankene at en ulykke kan skje når som helst og hvor som helst. I mange år har distriktet hatt g jennomgang av nestenulykker som en fast post på alle møter, og hver måned har de hatt spesiell fokus på trender og g jengangere når det g jelder farlige situasjoner. Etterspør sikkerhet Når ledere i distrikt Leikanger er ute på besøk hos arbeidslagene, er de nøye med å følge med på farlige situasjoner, og det er en selvfølge at nødvendig verne- og sikkerhetsutstyr er på plass. - Vi som er ledere prøver å gå foran som gode eksempler ved å etterspørre sikkerhet til enhver tid, og sørger blant annet for at det g jennomføres risikoanalyser før jobbene g jennomføres, sier Kjell A. Næss. Han understreker at folkene ute g jør en flott jobb i forhold til å ta sikkerhet på alvor og passe på hverandre. - Jeg merker at det er blitt naturlig å tenke sikkerhet i alt vi foretar oss, sier han.

14 14 Refleks 2 - Februar 2006 ANLEGG Tar grep om sprøytebetong Så langt har Mesta satt ut sprøytebetongarbeider i tunnelvirksomheten til underentreprenører. Nå har Mesta investert i maskiner, utstyr og kompetanse som gir selskapet egen kontroll over denne delen av tunnelvirksomheten. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Investeringene Mesta har g jort omfatter kjøp av fire sprøyterigger og annet utstyr fra selskapet Snemyr & Limm, som tidligere har levert denne tjenesten til Mesta. I tillegg har Mesta g jennom investeringen sikret seg den nødvendige fagkompetanse for å kunne utføre arbeidet, som betyr at ni personer følger med over og blir ansatt i Mesta. - At vi kan ta sprøytebetongarbeidet selv g jør oss bedre rustet i kampen om nye tunneloppdrag. Jeg er veldig fornøyd med at vi nå får denne viktige delen inn i vår tunnelvirksomhet, sier anleggsdirektør Stein Iversen i Mesta. - Naturlig investering - Mens våre konkurrenter i stor grad har hatt kontroll over sprøytebetongarbeidet selv, har vi vært avhengige av å kjøpe dette av underentreprenører. Investeringen betyr at vi fjerner et handikap. Dermed er dette en naturlig og riktig investering for selskapet, sier Iversen. Både maskiner og personell som følger investeringen overføres til Anlegg og blir en del av selskapets totale tunnelvirksomhet. Til sammen handler dette om ni sprøyteoperatører, og de vil alle komme inn under de samme arbeidsavtaler som g jelder andre Mesta-ansatte. - Har investeringen noen betydning i forhold til den reelle konkurransen mellom Mesta og andre selskaper? - Nei, og investeringen er g jennomgått av Konkurransetilsynet. Flere av våre konkurrenter har lenge hatt kontroll på denne virksomheten selv. Gjennom denne investeringen stiller vi nå på lik linje med våre største konkurrenter, sier Stein Iversen, som også understreker den viktige fleksibiliteten som investeringen innebærer: Både maskiner, utstyr og mannskap kan enkelt flyttes dit det er behov når det er behov. Illustrasjonsfoto: Mesta Strømproduksjon i gang i Svartdalen - At vi nå kan ta hånd om sprøytebetongen selv styrker oss i kampen om tunneloppdragene, sier anleggsdirektør Stein Iversen (innfelt). I mars 2004 tok Mesta første spadetak i arbeidet med å bygge kraftstasjonen i Svartdalen, og i midten av januar i år ble de første kilowattimene produsert. Et omfattende og komplisert oppdrag er utført, nærmest på rekordtid. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Det var Svartdalen Kraft, et privateid kraftlag, som ga Mesta oppdraget med å bygge kraftverket ved Andvik nord i Hordaland det første komplette kraftverk Mesta har bygget. Oppdraget omfattet både atkomsttunnel til kraftstasjonen, vannsjakt g jennom fjellet, kraftstasjonen inne i fjellet og fire kilometer atkomstvei. I tillegg til arbeidet i dalen, der selve kraftstasjonen skulle bygges, måtte utstyr og ekstra brakkerigg også fraktes opp på fjellet der arbeidet med vannsjakt og inntakstunnel skulle foregå. Helikopter var eneste løsning for denne type frakt. Alt i alt var det duket for et krevende og spesielt prosjekt som stilte spesielle krav til både utstyr og mannskap. Ikke minst i forhold til logistikk ble prosjektet en stor utfordring. Tidsplanene holdt, og lærdommen er nå verdifull nyttelast. Viktige erfaringer - Vi har lært mye om både egne maskiner, utstyr og arbeidsmetoder. Dette er viktige erfaringer vi kan ta med oss videre til andre og lignende prosjekter, sier prosjektleder Rune Sigmar Lien. - Tverrsnittet på denne tunnelen var mindre enn vanlig, mens vi hadde regnet med at vi kunne bruke standard utstyr. Her måtte vi g jøre en del modifiseringer, og vi hadde nok undervurdert både arbeidsomfang og en del problemstillinger. Men vi løste dem, sier Lien. Nå er sporene etter Mesta fjernet, arbeidene avsluttet og kraftproduksjonen i full gang. I forbindelse med sluttspurten ble det gitt en seks ukers forlengelsesfrist, men den skyldtes merarbeid ikke at Mesta lå etter timeplanen. - Hektisk var det hele veien, helt fra fjellarbeidene startet. Vi kan vel si at vi jobbet i kamp med tiden i halvannet år, sier Lien, som roser arbeidslagene og alle involverte. - Det er deres fortjeneste at vi kom i mål. Merkedag På det meste har rundt 20 mann fra Mesta vært i sving, og tirsdag 17. januar ble en merkedag i Andvik: Da ble de første produserte kilowattimene fra Svartdalen kraftverk levert på strømnettet, og ti år med planlegging, forberedelser og arbeid var historie. Samlet prislapp på prosjektet nærmer seg 60 millioner kroner, og det er Norsk Hydro Produksjon AS som skal motta strømmen.

15 Refleks 2 - Februar 2006 DRIFT 15 en selv Tøff start for nye distrikt Tromsø Foto: Tor Heimdahl Distriktssjef Øystein Nermo. TROMSØ: Distrikt Tromsø står foran store utfordringer etter den siste runden med anbudsåpninger av funksjonskontrakter. Med tapet av kontraktene Sortland og Tromsø, må distriktet tenke konstruktivt. Svartdalen kraftverk Det første komplette kraftverk Mesta har bygget Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Av ni mulige funksjonskontrakter i distriktet vil Mesta fra september ha ansvaret for vedlikeholdet på fire. Nytilsatt distriktssjef Øystein Nermo kunne nok tenkt seg en bedre start i Mesta. Han begynte ved nyttår og må nå se at to meget viktige funksjonskontrakter ser ut til å forsvinne. - Vi har tapt mye, men i hvert tap ligger det også en kime av mulighet til å bli bedre og muligheter for nye kunder og markeder, sier Nermo. Nye distrikt Tromsø er et resultat av sammenslåingen av distrikt Harstad og distrikt Tromsø. Reell omstilling Han vil nå bruke tid på å sette sammen et interessant produktspekter å tilby kundene. Samtidig er han opptatt av at kunden opplever et helhetlig Mesta. Men han understreker at det må jobbes intenst og g jennomføres tunge tak for at distriktet skal lykkes. - Dette er den reelle omstillingen. Vi omstiller oss i forhold til markedet, sier han. Og mener et kompetanseløft må til for at Mesta skal lykkes i å vinne oppdrag i et marked som preget av sterk konkurranse. Nermo mener derfor at Mestas rekrutteringskampanje er viktig for å tiltrekke seg flere dyktige ledere. Anleggets effekt: 7,5 megawatt Oppstart: Mars 2004 Overtakelse: 1. februar 2005 Kontraktsverdi for Mesta: Ca 50 mill kroner Muligheter i Mesta TROMSØ: - Ambisjonen var å vinne ti av ti funksjonskontrakter i region nord. Det klarte vi ikke, fastslår regiondirektør Harald Rostad. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Han mener Mesta ikke kunne gå lavere på Tromsøkontrakten. At Lemminkäinen tilbyr Vegvesenet å utføre oppdraget til en lavere pris, må Mesta ta til etterretning. Det hadde blitt røde tall om Mesta skulle g jøre jobben til den prisen, og det kan ikke bedriften leve med. Ikke jobb til alle Mesta skal fortsatt være tilstede i Tromsø, men Rostad kan ikke love at alle som i dag jobber i Tromsø vil få beholde jobben. - Vi ser muligheter i markedet og vil jobbe for å vinne andre oppdrag for å kompensere for tapet av funksjonskontraktene. Men vi må være realistiske og se at vi ikke kan garantere videre jobb til alle i Mesta i Tromsø. Vi skal ha fokus på å skaffe jobb, men jeg ser det som vanskelig å beholde mer enn mellom fem og ti personer, sier Rostad. Mesta vil jobbe aktivt for å forsøke å vinne anleggsjobber og driftsjobber, som skal sikre fortsatt tilstedeværelse i Ishavsbyen. Blant oppdrag Mesta nå må fokusere på, nevner Rostad i tillegg til tradisjonelle veioppgaver, feltutbygging, vann- og avløpsarbeider og oppdrag for næringsområder. - Vi har ikke tapt Tromsø. Vi har mistet funksjonskontrakten. Vi kan klare å skaffe arbeid slik at vi kan beholde mellom fem og ti arbeidsplasser i Tromsø. Resten må belage seg på å pendle, sier han. Samtidig understreker Rostad at det ikke er aktuelt for Mesta å gå inn i byggmarkedet. Men han viser til at det er en rekke store anleggsprosjekter på gang i Nord-Norge, som er interessante for Mesta i årene fremover. Regiondirektør Harald Rostad

16 16 Refleks 2 - Februar 2006 Sistesiden Fram med heltene Mesta har mange helter. Hverdagshelter kledd i knasende oransje på og langs veien, godt fordelt over hele landet. Men hvem er de, og hvor? Du peker, forteller og begrunner. Refleks deler ut premeien som heltene fortjener: En gratis flybillett for to personer med Norwegian. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Ny regionstillitsvalgt i sørøst Jan Eriksen er valgt til ny regionstillitsvalgt for Drift region sørøst. Foto: Tor Heimdahl Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Foto: Tor Heimdahl Foto: Mesta De er mange, og vi ser dem hver eneste dag: Mesta-ansatte som brøyter og høvler, borrer og sprenger, som snekrer og støper. Hverdagshelter med like og ulike oppgaver, med lik og ulik bakgrunn. De er menn og kvinner i full sving, og de har ett felles mål: Å få folk fram. Nå ønsker Refleks å fortelle de gode historiene om noen av selskapets mange hverdagshelter. Til det trenger avisen lesernes hjelp, og utfordringen går til alle ansatte i selskapet. Ved å fylle ut skjemaet under og sende inn din begrunnelse, bidrar du til å løfte fram enkeltpersoner som du mener fortjener ekstra oppmerksomhet for sitt arbeid og engasjement i hverdagen: En kollega som du mener g jør en helt spesiell innsats. En medarbeider som tenker helhet, Navn:... Adresse:... Stilling:... Telefonnummer:...Hvor jobber du:... Mitt forslag til hverdagshelt (navn/stilling):... Begrunnelse: I FOKUS Mesta tapte kontraktene på Sortland, i Tromsø og Alta. Hvordan er stemningen? - Stemningen er spent, men tålelig edruelig. Selvfølgelig er enkelte redde for jobbene sine, for tidligere har det nesten vært automatikk i at folk har mistet jobben når Mesta har mistet kontrakter. Men vi har hatt møter med driftslagene og det virker som om folk ble litt beroliget da de fikk høre ambisjonen om ikke å si opp folk. Hva betyr dette for deg som tillitsvalgt? - Jeg håper at vi unngår nedbemanning, og det beste vil være å bruke ressursene tar ansvar og bidrar til å g jøre det vi alle skal bidra til på hver vår måte: Å utvikle og bygge Mesta sterkere som selskap. Den du foreslår kan vinne en tur-retur billett for to personer med Norwegian til et hvilket som helst av flyselskapets reisemål, både innenlands og utenlands. Til sammen velges det ut fem personer, og vinnerne vil bli presentert g jennom egne artikler i Refleks. Post og e-post Du kan enten bruke kupongen under til å sende inn svarene, eller du kan sende en e-post med samme oppsett til Refleks. Ved bruk av e-post bruker du adressen: refleks@mesta.no Velger du å sende inn kupongen per post er adressen: Mesta as, Refleks, Postboks 5133, 1503 Moss TAKK for oppmerksomheten! Vil g jerne takke arbeidskolleger for godt samarbeid g jennom mange år og lykke til videre. Per Klausen, (tidl. Mesta, Asker og Bærum.) Jeg vil takke arbeidskolleger og Mesta for oppmerksomheten jeg fikk i anledning min 50-årsdag. Gunnar Holm, Bitumentankanlegget Greåker. Takk til arbeidskamerater og Mesta for oppmerksomheten ved min 50-årsdag. Roy Kristiansen, Drift sørøst, Halden til å skaffe alternative oppdrag. Det ville være galt om vi fjernet den ressursen og kompetansen som disse menneskene representerer. Nå har vi bedt om at det blir kartlagt hvem som er villige til å pendle, og hvem som ikke kan eller vil pendle. Hvordan kan Mesta ta vare på dem som har mistet oppdraget? - Jeg håper Mesta kan finne annet arbeid til dem. Noen har også sagt seg villige til å pendle lenger for å være i jobb. Samtidig må vi være klar over at ikke alle har det så enkelt at de kan Eriksen har jobbet som distriktstillitsvalgt ved distrikt Tønsberg siden etableringen av Mesta, og før det som plasstillitsvalgt i Vegvesenet fra Jeg begynte i Vegvesenet i 1987 og jobbet da med vedlikeholdsoppgaver om sommeren og kjørte brøytebil på E-18 om vinteren, sier Eriksen. Det siste året har han jobbet med salg for distriktet og med å koordinere salget mellom to av funksjonskontraktene. - Dette er en stor utfordring, og jeg regner med at hverdagen blir mindre forutsigbar enn den har vært fram til nå. Men jeg får god støtte fra de andre tillitsvalgte, sier Eriksen som er gift, har tre barn og er bosatt i Hof kommune i Vestfold. Espen Sørlie fra Svarstad i Vestfold overtar som distriktstillitsvalgt. Han jobber som veimester i distrikt Tønsberg. Tusen takk for gaven etter 40 år i Vegvesenet og siden Mesta. Anund Færstaul, Drift sørøst, Åmot. Jeg vil g jerne takke Mesta og arbeidskolleger for gaver og oppmerksomhet i anledning min 50-årsdag. Kjell Toralf Hammer, Drift vest, Voss Jeg takker for gaver og oppmerksomheten i forbindelse med min 50 årsdag. Reidar Hestmo, Anlegg Nord. Odd Lyngås, regiontillitsvalg Drift nord Aktuell som: Mesta mistet flere funksjonskontrakter i region nord. pendle langt. Det er viktig at Mesta også jobber for å skaffe andre oppdrag. Hvordan tror du fremtiden i Mesta ser ut etter at vi vant 20 av 30 anbud? - Flere kontrakter som vi tapte nå har nabokontrakter som kommer ut om ikke lenge. Blant annet i Tromsø skal kontrakter i Bardu og på Senja snart lyses ut på nytt. Vi må satse på å vinne tilbake kontrakter vi har tapt tidligere. Vi har også jobbet for å få fjernet begrepet sidemarked, vi må se hele markedet under ett.