Om å peke ut mulige retninger for å gå videre på veien mot mer tilpasset opplæring ( fra: Forskjell på folk, Thor Heyerdahl Vidergående skole).

Transkript

1 Tromsø oktober 2013

2 Om å peke ut mulige retninger for å gå videre på veien mot mer tilpasset opplæring ( fra: Forskjell på folk, Thor Heyerdahl Vidergående skole).

3 Opplæringsloven 9a. 9a 1. Generelle krav. Alle elever har rett til godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a 3. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

4 Inkluderende læringsmiljø Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel Udir

5 2 Perspektiver Individ system samtidighet. Skole PPT gjensidighet. Dette handler generelt om hvordan skole og PPT kan arbeide med systemendringer for å forbedre elevenes læringsmiljø. Det handler spesielt om å arbeide systemisk med læringsmiljøet for å forhindre frafall.

6 Individperspektivet. Hva er vi vant til å gjøre? Eleven lærer dårlig eller oppfører seg dårlig. Eleven henvises til PPT. Eleven utredes kan få diagnose. Det skrives sakkyndig vurdering. Eleven får spesialundervisning. Eleven skal få hjelp med sine vansker og bli frisk/bedre? Undersøkte vi læringsmiljøet?

7 5 6 Pedagogisk-psykologisk teneste Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov...sørgje for at det blir utarbeidd sakkunning vurdering der lova krev det.

8 Det dobbelte blikk Kartlegging/arbeid med læringsmiljøet Kartlegging/tilrettelegging for enkeltelevene - læring. Fokus både på systemtiltak og differensiering/tilpassa opplæring i klasserommet. Læringsmiljøet -høst 2011 Utviklingssamtalen vår 2012 Læringstrategier vår 2013 (kurs)

9 FOKUS PÅ LÆRINGSMILJØET/KLASSEN

10 Klasseledelse AMILIER ELEVKOLLEKTIVET LATENT MANIFEST a F K b F F A R B TILSKUERNE c d P

11 Klassemiljøanalyse Relasjonskartlegging (A B) Elevroller pos./neg. ledere Atferdstrekk pro/reaktiv aggresjon Passive/ensomme elever mobbing? Lærevansker/problem Elever med spesielle behov utredes! Elevenes oppfatning av eget læringsmiljø (K)

12 PROAKTIV OG REAKTIV AGGRESJON Elever med pro-aktive og reaktive aggresjonsmønstre reagerer forskjellig og trenger ulike tiltak. Elever som ofte preger klassemiljøet med sin atferd.

13 Re-aktiv aggresjon Lar seg lett provosere Lav frustrasjonsterskel Overtolker ofte på en fientlig måte Grensesetting tolkes negativt Blir ofte avvist fra jevnaldrende

14 Tiltak re-aktiv aggresjon Rydd vekk frustrasjonsutløsere Trygg relasjon elev lærer Lære sinnekontroll Små grupper Få, stabile lærere

15 Pro-aktiv aggresjon Er ikke så synlig Ytrer seg gjennom komplekse realsjons- og gruppeprosesser Ofte status blant jevnaldrende Kombinerer ofte aggresjon og prososial atferd Eks. utesstegning, ryktespredning, maktdominans

16 Tiltak pro-aktiv aggresjon Samtale tydeliggjør grenser, følge opp, tett samarbeid med foreldre. Gi samtig ros til positiv atferd Lærere må være konsistent

17 Relasjonskart - oppgave Lag et fiktivt klassekart med 15 elever. Merk av relasjoner, tydelige og utydelige Merk av signifikante roller; ledere (neg. og pos.), passive elever (skjema) Pro-aktiv og reaktive atferdstrekk Ensomme elever/mobbing? Elever med lærevansker/diagnoser?

18 Elever med spesielle behov som en kan trenge å vite noe om Asberger syndrom Autisme Tourettes syndrom NVL Non-verbale lærevansker AD/HD (se heftet Folk er forskjellige m/ nettadresser.) I tillegg: elever med mattevansker, lese/skrivevansker Elever med sosiale og emosjonelle vansker.

19 Relasjonsledelse: KLASSELEDELSE Det autoritative perspektiv Felles rutiner/regler (R) oppstart og avslutning av time, bruk av digitale medier, organisering i klasserommet. Teamarbeid - konsistens

20 Kunnskapsdepartementet 2008 (Elevundersøkelsen 2008) Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærernes didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag. (Nordenbo, 2008)

21 Relasjonskompetanse. evne til å bygge opp positive relasjon til hver enkelt elev. Det autoritative perspektiv: relasjon - kontroll Se hver elev Anerkjennelse, interesse, støtte, krav Lese samspillet i elevgruppa Intervenere ved behov Team-samarbeid

22 R- Rutiner I klasser med dårlig læringsmiljø kan det være svak struktur, uryddig start og avslutning av timen, og svake overganger Konsistens i lærerteamet om ledelse av klassen rutiner/regler (se Mjølan)!

23 K-Klassekoden Klassekoden i klasser som har dårlig læringsmiljø er ofte basert på kollektive illusjoner Kartlegge trivsel i klassen elevene vurderer eget læringsmiljø Kartlegge kollektiv bevissthet hva mener elevene om sin egen klasse ( fyller ut relasjonskartet.) (spørreskjema)

24 Handlingsplan Målsettinger Detaljert plan for ENDRINGSDAG Systemtiltak faglig/sosialt. Tiltak reaktive/proaktive elever Videre arbeid

25 Videre arbeid Sette begrepet Godt Læringsmiljø på agendaen. La elevene skrive tekster uttrykke meninger, forslag til tema/tiltak, hva kan jeg gjøre? Undervisningsopplegg gruppe-diskusjoner, skjult/åpen mobbing, digital mobbing, tekster, film.etc. Arbeide med tema. Godt samarbeid, god kommunikasjon, empati, respekt for hverandre, verdighet, verdivalg, demokrati osv.

26 REFLEKSJONSOPPGAVE Hva tenker du/dere om denne måten å arbeide på i videregående skole? Hva vil være de største utfordringene for deg/dere/ditt kontor/din skole å jobbe systematisk med læringsmiljøet i vg.skole?

27 Utviklingssamtalen If you can dream it, you can do it! M. Disney Kartlegging av Læringsstil Samtale med elevene om mål, faglig og sosialt. Coachende samtale (GROW-modellen) elevene setter egne mål og lager en plan for hvordan de skal nå målene (se heftet ). Oppfølgingssamtaler.

28 TILTAK MOT FRAFALL Klasseledelse og samarbeid i klasseteam Elevsamtalen - eleven setter seg egne mål Vurderingspraksis i tråd med forskriften med fokus på elevenes kompetanse Varierte metoder læringsstrategier Foresatte trekkes aktivt inn i arbeidet Fleksible opplæringsforløp og alternative opplærings - arenaer Kvalitetssikre spesialundervisning. Pedlex Et mangfold av tiltak mot frafall

29 LÆRINGSSTRATEGI Definisjon: Læringsstrategier er fremgangsmåter elevene bruker for å organiserer sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. (Opplæringsloven 1 1-2, og LK 06, generell del). PedKom 29

30 Det konstruktiviske klasserommet..legge avgjørende vekt på at eleven skal ha hovedrollen i de prosessene hvor kunnskap skal konstrueres av den som skal lære. Den mest sentrale faktor for de pedagogiske aktivitetene er elevens bakgrunnskunnskap og læringsgrunnlag. Læring er også en sosial og kulturell prosess vi har ikke forstått før vi muntlig eller skriftlig kan forklare noe for oss selv og andre vi lærer mest ved å være i prosessen.

31 Flinke svake elever Flinke elever: fleksible lesestrategier, bruker bakgrunnskunnskap, aktive i læreprosessen, metakognitive. Svake elever: ikke oppmerksom på læringsstrategier, ingen plan for forståelse, passive lesere avkoder, hjelpeløse gir opp. NB! Som oftest inadekvate fremgangsmåter. PedKom 31

32 Nyborg: SPRÅKOPPLÆRING Forståelsen av grunnleggende begreper erbasis for all læring. Arbeide med begrepsforståelsen via aktiv bruk av talespråket. Bygge opp begreper og begrepssystemer med bakgrunn i elevenes bakgrunnskunnskap åpne spørsmål og dialog PedKom 32

33 SOSIAL KONSTRUKTIVISME En undervisning med vekt på sosialt samspill vil hjelpe elevene til ikke bare å tilegne seg brokker av andres strukturer, men tilpasses til ens egen forståelse og slik gjøre kunnskapen meningsfull: Læresamtalen og IGP. Betydning av godt læringsmiljø, god samhandling elev-elev, og elev-lærer PedKom 33

34 LÆRINGSSTRATEGIER - HOVEDPRINSIPPER Lære å lære aktiv involvering i egen læring bakgrunnskunnskap organisering av lærestoffet metakognisjon skriving diskusjon/dialog læreren som veileder og modell PedKom 34

35 Læringsstrategier: Tankekart (strukturerte/friform) Styrkenotater Rammenotater Spoletekst Tokolonnenotater VØSL-skjema Grunnleggende ferdigheter Læringsstiler

36 DEN RØDE TRÅDEN OVERVÅKE EGEN LÆRING PedKom 36

37 Litteratur Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø : Midthassel, Bru, Ertesvåg, Roland (red.) Universitetforlaget. Høyt spill om samspill Å snu vanskelige klasser. Vaaland (red.), SAMTAK. Coaching i skolen personlig veiledning : Klyve, Kristiansen, Riis, Pedlex Klasseledelse. Varme og tydelighet. Bergkastet, Andersen. Pedlex Tiltak mot frafall i videregående opplæring. PedLex