C i v i t a - n o t a t

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "C i v i t a - n o t a t"

Transkript

1 nr.7 / 2008 KAPITALISMEN ETTER FINANSKRISEN Artikkel i FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale kulturelle rettigheter fastslår retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret. Det er bred enighet over hele det politiske spektrum om at fattigdomsbekjempelse bør tillegges stor betydning. Derimot er uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handler om den nasjonale eller den globale fattigdommen. Formålet med dette notatet er ikke å vurdere virkningen ulike tiltak mot fattigdom, men bare å diskutere hva vanligvis menes med Ikke begrepet uventet fattigdom. finanskrisen Jeg konkluderer den med påfølgende at mest brukte globale fattigdomsdefinisjonene resesjonen ført til er en lite opphetet debatt hensiktsmessige, om dagens rådende at det er grunn økonomiske til å tro at system. det globale I de fattigdomsproblemet dramatiske dagene er etter større konkursen at til investeringsbanken det norske fattigdomsproblemet Lehman Brothers mindre i september enn hva 2008, vanligvis kunne hevdes. man høre spådommer om at markedsliberalismens tid var omme. Den franske presidenten Nicolas Sarkozy var blant markedets Fattigdom mest politisk høylytte problem kritikere spådde den frie kapitalismens død. Den ellers så markedsvennlige amerikanske rettsteoretikeren Ricd Posner karakteriserte krisen en I 979 uttalte Odvar Nordli at man for svikt i det kapitalistiske system. 2 første gang i Norges historie kunne si at fattigdom sosial Her hjemme investor Øystein Spetalen levert en nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han derimot oppmerkheten mot situasjonen for fattige omfattende kritikk vår tids økonomiske system. Han mener dagens form for kapitalisme er barn i Norge, i 2007 uttalte han i en fjernsynsdokumentar usunn, at vi trenger et nytt finansielt system. 3 at det var en skam at regjeringen Stoltenberg II gjorde så lite for å bekjempe fattigdomsproblemet. Nordlis uttalelser er antagelig ganske representative for både politikere befolkningen for øvrig: På slutten 970-tallet trodde Krisen dekket alvorlige mangler ved dagens økonomiske system, men påstandene til de fleste at det i det store hele ikke fantes noe vesentlig fattigdomsproblem i Norge, mens Sarkozy, Posner, Spetalen uttallige andre kommentatorer leder oss til et mer oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva skjedd på disse tre tiårene? Man kan grunnleggende spørsmål: Hva slags kapitalisme? Med andre ord, hva slags kapitalisme var det neppe hevde ledet at opp det til krisen, funnet sted hva en slags dramatisk kapitalisme forverring ser vi situasjonen for oss etter for krisen? de dårligst stilte i det norske samfunnet. Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene Dette at praktisk er neppe talt alle et rent så akademisk dårligst stilte spørsmål. fått Det en er betydelig nødvendig bedre å materiell identifisere levestandard hvilke brister i i det perioden. økonomiske Hvis vi ser systemet på inntekt isolert, ledet er til det finanskrisen heller ingen for grunn å kunne til å tro finne at fattigdomsproblemet fram til reformer kan forverret redusere seg de sannsynligheten siste tiårene. 2 for lignende kriser i framtiden. Det er med andre ord nødvendig å stille en diagnose på dagens kapitalisme for eventuelt å komme fram til hvilken form Det for system endret seg, vil er bringe snarere en forståelsen større grad hva stabilitet fattigdom innebærer. bærekraft. Levekår få år tidligere ikke ville blitt betraktet fattigslige, blir nå betraktet nettopp det. Det ført Kapitalisme til en markant kan opptrapping synes den et forvirrende politiske diskursen, begrep, hvor fordi ulike det regjeringer gis ulikt innhold synes å konkurrere ulike tenkere med politiske hverandre kommentatorer. i å vise hvem Den tar problematikken østerrikske økonomen mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene samfunnsfilosofen Friedrich Hayek til de fire mente siste regjeringene begrepet var er så eksempler ullent på misvisende slik opptrapping. at det burde I tiltredelseserklæringen forkastes helt. Et problem til er at regjeringen det gir assosiasjoner Bondevik I, var til ikke et økonomisk problematikken system nevnt med beriker annet enn kapitaleierne at man skulle på arbeide bekostning for resten en mer rettferdig befolkningen. fordeling Dette mellom er fattig neppe rik tilfeldig. i verdenssamfunnet. Begrepet ble opprinnelig I tiltredelseserklæringen skapt benyttet til regjeringen kapitalismens Stoltenberg fremste I var kritikere økonomiske fattigdom bare trukket frem tenkere i forbindelse Karl med Marx bistand, Werner ikke Sombart. et problem i Norge. (Dette var en smule overraskende siden Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets Marx landsmøte vektla i 2000 hvordan hadde kapitaleiere uttalt i forlengelsen utnyttet det politiske Nordlis utspill systemet om de til fattige sin egen barna fordel. at Men det er ikke arbeiderbevegelsen i denne forstand hadde liberale brukt tenkere det 20. århundre ser for seg til å det skaffe kapitalistiske den åpne system. fattigdommen, De snarere foreskrevet at man nå måtte et system gå sammen der økonomiske om å skaffe relasjoner den skjulte.) er Regjeringen separert fra Bondevik politisk II makt. sa at den Et system preget skulle bekjempe statsinngrep fattigdomsproblemene bør snarere bli i Norge, karakterisert mens regjeringen blandingsøkonomisk blanding Stoltenberg II gikk lenger stat i sin tiltredelseserklæring: marked. Et liberalt Det skal system, ikke være derimot, fattigdom er i verdens preget rikeste at land. staten Regjeringen setter generelle vil Som rapportert, uttalte Sarkozy følgende kort tid etter Lehman-kollapsen: The idea of the all-powerful market that must not be constrained by any rules, by any political intervention, was mad. The idea that markets were always right was mad. Laissez-faire is finished. The all-powerful market that always knows best is finished. Business Week (2008), France: Laissez-Faire Capitalism Svaret på Is Over, spørsmålet 29. september om hvor mange fattige finnes, henger helt fullt hvordan du definerer fattig. Du kan få antall fattige ned mot null eller opp mot 00 prosent hvis du 2 Ricd Posner (2009), A Failure of Capitalism: The Crisis of '08 and the Descent into Depression, Harvard University Press 3 Øystein Spetalen (200), En verden full pakker, Dagens Næringsliv, 0. juni

2 rammevilkår for den økonomiske aktiviteten overlater økonomiske beslutninger nr.7 til aktører / 2008 i markedet så lenge de opererer innen dette rammeverket stort sett består i å opprettholde grunnleggende eiendoms- kontraktsrett. 4 Blandingsøkonomien tatt mange former gjennom historien. Ett slikt system er merkantilismen sammenblandingen stat marked for å hjelpe klassen handelsmenn produsenter. Det var denne formen for politisk økonomi Adam Smith gjorde seg til hovedkritiker da han skrev HVA Nasjonenes ER FATTIGDOM? Velstand (776). 5 I Artikkel likhet med i FNs Marx internasjonale unnlater dagens konvensjon kapitalismekritikere om økonomiske, sosiale gjerne å kulturelle gjøre et rettigheter analytisk skille mellom fastslår retten den rene for enhver frie til kapitalisme å ha en tilfredsstillende den politiserte levestandard kapitalisme. for seg selv En merkelappdebatt sin familie, er imidlertid herunder tilfredsstillende lite oppklarende mat, når klær man bolig, skal forstå samt til hvordan fortløpende et lands å få sin økonomi levemåte fungerer forbedret. eller hva Det er gikk bred galt enighet med over det globale hele det finanssystemet politiske spektrum på om 2000-tallet. at fattigdomsbekjempelse Alle økonomiske bør systemer tillegges er i dag stor betydning. blandingsøkonomiske Derimot er uenigheten (med mulig stor om unntak hvordan for dette enkelte best bør sosialistiske skje, enten økonomier), det handler men blandingen om den nasjonale varierer eller fra den land globale til land fattigdommen. blandingen Formålet varierer med så dette fra notatet marked er ikke til marked å vurdere innen ett virkningen land. ulike tiltak mot fattigdom, men bare å diskutere hva vanligvis menes med begrepet fattigdom. Jeg konkluderer med at de mest brukte fattigdomsdefinisjonene er lite Kombinasjonen hensiktsmessige, at ulike det er sett grunn med til å reguleringer tro at det globale fattigdomsproblemet hvordan de virker er inn større på markedets at virkemåte det norske fattigdomsproblemet er langt viktigere enn er mindre antall enn reguleringer, hva vanligvis fordi ulike hevdes. former for statsinngrep kan være lite tilpasset hverandre sånn sett skape utilsiktede virkninger. 6 Viktigere enn merkelapper Fattigdom er derfor politisk analyse problem konkrete systemer for å se hvordan blandingen stat marked I 979 uttalte skaper Odvar ulike Nordli incentiver at man for ulike første økonomiske gang i Norges resultater. historie kunne si at fattigdom sosial nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han derimot oppmerkheten mot situasjonen for fattige Debatten barn i Norge, om i hva 2007 slags uttalte han økonomiske i en fjernsynsdokumentar modeller at det er var mest en skam samfunnsgunstige at regjeringen bærekraftige Stoltenberg II gjorde over så tid lite er for ideolisk å bekjempe fattigdomsproblemet. ofte svært nasjonalistisk. Nordlis uttalelser Politiske er antagelig ledere innbyggere ganske representative støtter for både opp om politikere status quo befolkningen i hjemlandet, for øvrig: liker På gjerne slutten å tenke 970-tallet på sitt trodde lands modell fleste at det den i det aller store beste. hele Norge ikke fantes er intet noe unntak. vesentlig Sarkozy fattigdomsproblem tok tidlig krisen i Norge, til inntekt mens for at den oppfatningen angloamerikanske tre tiår senere modellen er den stikk var motsatte. død, Hva at den skjedd kontinentaleuropeiske på disse tre tiårene? modellen Man kan var framtidens neppe hevde kapitalisme. at det funnet Den sted europeiske en dramatisk bankkrisen forverring situasjonen oppsto kort for de tid dårligst etter, stilte for ikke i det å snakke norske samfunnet. om den omfattende Tvert imot tilsier europeiske de omfattende statsfinansielle norske levekårsundersøkelsene krisen i 200, i disse imidlertid årene satt spørsmålstegn at praktisk talt alle ved så den økonomiske de dårligst stilte modellen fått til en de betydelig gamle EU-landene. bedre materiell levestandard i perioden. Hvis vi ser på inntekt isolert, er det heller ingen grunn til å tro at fattigdomsproblemet Spetalen forverret seg mener de siste på sin tiårene. side at vinnerne finanskrisen, i det ofte blir portrettert et globalt økonomisk kappløp, 2 er de autoritære regimene i Russland, Kina Sørøst-Asia. Men det er for tidlig å si noe om hvilke land vil komme best ut krisen, fordi den ennå ikke Det endret seg, er snarere forståelsen hva fattigdom innebærer. Levekår få år er over. Likevel kan vi forsøke oss på noen enkle spådommer, basert på en mer tidligere ikke ville blitt betraktet fattigslige, blir nå betraktet nettopp det. Det ført grunnleggende forståelse hvordan de ulike landenes økonomiske systemer fungerer dynamikken i verdensøkonomien. med hverandre i å vise hvem tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene Kina opplevd imponerende vekstrater de siste tiårene. Denne utviklingen funnet sted etter at Mao skapte økonomiske kriser menneskelige lidelser man sjelden sett maken en mer rettferdig fordeling mellom fattig rik i verdenssamfunnet. I tiltredelseserklæringen til i verdenshistorien. Kina startet med andre ord ut fra et svært lt utviklingsnivå. 7 til regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, ikke For et problem at Kina i Norge. skal kunne (Dette ta var igjen smule de land overraskende ligger siden i front Jens Stoltenberg den økonomiske på Arbeiderpartiets utviklingen, heriblant landsmøte USA, i 2000 hadde må landets uttalt i forlengelsen økonomiske Nordlis politiske utspill om system de fattige gjennomgå barna at omfattende endringer. arbeiderbevegelsen Den veksten hadde landet brukt det 20. oppnådd århundre hittil, til å skaffe kommet den åpne følge fattigdommen, en større grad at man nå måtte gå sammen om å skaffe den skjulte.) Regjeringen Bondevik II sa at den skulle bekjempe fattigdomsproblemene i Norge, mens regjeringen Stoltenberg II gikk lenger 4 i Friedrich sin tiltredelseserklæring: Hayek skrevet flere Det verker skal om nettopp ikke være en slik fattigdom liberal samfunnsorden i verdens der rikeste lover er land. generelle, Regjeringen allmenne vil forutsigbare. legge fram Se en for helhetlig eksempel F.A. plan Hayek for å The skaffe Constitution fattigdom of Liberty i (960) Norge. trilien Spørsmålet Law, Legislation er akkurat and hva Liberty det volum er -3 (973-79). 5 Smith ga opph til begrepet det merkantile system senere fikk nnet merkantilisme. pdfs/friedman_intro2_23.pdf Svaret på spørsmålet om hvor mange fattige finnes, henger helt fullt hvordan du definerer fattig. Du kan få antall fattige ned mot null eller opp mot 00 prosent hvis du 6 Se Did Friedman A Crisis of Politics, not Economics Complexity, Ignorance and Policy Failure, i Critical Review 2(2-3) for en omfattende kritikk reguleringsstaten delvis inspirert Hayek. Esayet kan lasts ned her: 7 Dette er så tragisk med tanke på at Kina så sent slutten 700-tallet lå helt i framkant den globale økonomiske utviklingen. 2

3 økonomisk frihet desentraliserte beslutninger. Men Kina vil aldri kunne oppleve nr.7 Vestens / 2008 velstandsnivå med mindre det gjennomføres ytterligere liberaliseringer nødvendige omstruktureringer kan sikre en mer balansert vekst. Et hovedproblem er den politiserte finanssektoren, er på vei inn i en alvorlig krise. Et annet problem er vekststrategien, basert på fortsatt høyt amerikansk konsum vilje til å ta i mot kinesernes spareoverskudd. Når det gjelder Russland er landets økonomi vanlig hengig utviklingen i oljeprisen. Det Artikkel er verdt i FNs å minne internasjonale om at det konvensjon var fallet i om de økonomiske, internasjonale sosiale oljeprisene kulturelle rettigheter til slutt satte den siste fastslår spikeren retten for i kisten enhver til til sovjetregimet. å ha en tilfredsstillende Fallet i levestandard oljeprisen for den seg tilhørende selv sin svekkelsen familie, statsfinansene herunder tilfredsstillende den økonomiske mat, klær bolig, bærekraften samt til fortløpende var nok blant å få faktorene sin levemåte forbedret. bidro til spede reformforsøk Det er bred enighet mot slutten over hele det sovjettiden. politiske spektrum Motsatt, om når at oljeprisen fattigdomsbekjempelse er høy, kan man bør tillegges forvente en mer stor betydning. undertrykkende Derimot statsmakt er uenigheten stor er mindre om hvordan opptatt dette best genuin bør skje, økonomisk enten det vekst handler frihet. Så om den selv nasjonale om høy eller oljepris den globale hjelper fattigdommen. landet på kort Formålet sikt, med vil det dette bidra notatet til at er ikke den å økonomiske vurdere utviklingen virkningen stagnerer ulike tiltak på mot lengre fattigdom, sikt. men bare å diskutere hva vanligvis menes med begrepet fattigdom. Jeg konkluderer med at de mest brukte fattigdomsdefinisjonene er lite Verken hensiktsmessige, Kina eller Russland at det er grunn i til dag å tro en at det bærekraftig globale fattigdomsproblemet utviklingsmodell. er Det større er så at høyst usikkert det norske hva fattigdomsproblemet vil skje med er mindre de internasjonale enn hva råvareprisene, vanligvis hevdes. etter faren for en ny økonomisk nedgang i verdensøkonomien blir stadig mer sannsynlig. Fattigdom politisk problem En I 979 årsak uttalte til dette Odvar er Nordli den at ustabile man for økonomiske første gang i Norges utviklingen historie i USA, kunne Europa si at fattigdom Kina. USA sosial hittil nød var vist utryddet liten vilje i Norge. til å innse I 2000 realitetene rettet han derimot ble oppmerkheten dekket finanskrisen, mot situasjonen nemlig for at fattige dagens økonomiske barn i Norge, modell i 2007 i for uttalte stor han grad i en er fjernsynsdokumentar kjennetegnet ikke-bærekraftig at det var en skam gjeld, at regjeringen både i privat offentlig Stoltenberg sektor. II gjorde så lite for å bekjempe fattigdomsproblemet. Nordlis uttalelser er antagelig ganske representative for både politikere befolkningen for øvrig: På slutten 970-tallet trodde Videre fleste at det i pengepolitiske det store hele regimet ikke fantes fungert noe for vesentlig dårlig. fattigdomsproblem Det man trodde i ville Norge, skape mens stabilitet sentralbankens oppfatningen tre tiår inngrep senere er i markedet den stikk motsatte. hver gang Hva en nedtur skjedd fant på disse sted tre enten tiårene? i finanssektoren Man kan eller neppe i hevde resten at det økonomien funnet sted en finjusteringer dramatisk forverring renten situasjonen ut fra for et de ønske dårligst om stilte å i styre det sysselsetting, norske samfunnet. produksjon Tvert imot tilsier priser de omfattende isteden norske ført til levekårsundersøkelsene for le renter, for rask i disse kredittvekst, årene for at praktisk mye gjeld, talt alle ustabile så priser de dårligst på eiendom stilte fått verdipapirer en betydelig bedre en befolkning materiell levestandard forventer i at staten perioden. redder Hvis vi dem ser hver på inntekt gang isolert, noe går er det galt. heller En ingen slik form grunn for til kapitalisme, å tro at fattigdomsproblemet der man stimulerer oppsiden forverret seg samtidig de siste tiårene. man fjerner den potensielle nedsiden, skaper kortsiktighet, dårskap perverse incentiver. 2 Det endret seg, er snarere forståelsen hva fattigdom innebærer. Levekår få år Europa gjennomgår for tiden en alvorlig statlig gjeldskrise. Le renter over lang tid gjort tidligere ikke ville blitt betraktet fattigslige, blir nå betraktet nettopp det. Det ført det fristende for enkelte land å ta opp stadig mer lån ved utstedelse statsobligasjoner. Manglende evne eller vilje til å gjennomføre økonomiske reformer svekket med hverandre i å vise hvem tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene konkurranseevnen gjort landene sårbare for økonomiske nedturer. Finanskrisen svekket statsfinansene ytterligere, noe økte det umiddelbare finansieringsbehovet. Store deler denne gjelden er kortsiktig, hvilket innebærer at myndighetene må refinansiere med jevne en mer rettferdig fordeling mellom fattig rik i verdenssamfunnet. I tiltredelseserklæringen til mellomrom ved å utstede nye statspapirer. regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, ikke Denne et problem formen i Norge. for (Dette pyramidefinans var en smule er overraskende den samme siden Jens fant Stoltenberg sted blant på Arbeiderpartiets europeiske amerikanske landsmøte i 2000 finansselskaper hadde uttalt i forlengelsen i forkant Nordlis finanskrisen. utspill 8 om Men de fattige når barna den underliggende at sikkerheten arbeiderbevegelsen for lånene hadde viser brukt seg det 20. å være århundre mindre til å sikker skaffe enn den myndigheter åpne fattigdommen, markedsaktører opprinnelig at man nå måtte antok, gå blir sammen følgene om å en skaffe nedgradering den skjulte.) kredittverdigheten, Regjeringen Bondevik lere II sa at etterspørsel den etter skulle gjeldsinstrumentene, bekjempe fattigdomsproblemene høyere rentekostnader i Norge, mens ved regjeringen utstedelse Stoltenberg ny gjeld II gikk kredittørke. lenger USA legge er fram i ferd en helhetlig med å plan gjennomgå for å skaffe en tilsvarende fattigdom i statsfinansiell Norge. Spørsmålet utvikling er akkurat den hva det man er ser i Europa. Regjeringen Men foreløpig lovet å skaffe. kan amerikanske Kort sagt: Hva myndigheter er fattigdom? nyte godt le kostnader ved utstedelse statsgjeld på grunn den privilegerte, svært usunne, posisjonen USA i den Å definere globale fattigdom finansielle orden. Fordi dollaren er den internasjonale valutaen, er etterspørselen Svaret på spørsmålet om hvor mange fattige finnes, henger helt fullt hvordan du definerer fattig. Du kan få antall fattige ned mot null eller opp mot 00 prosent hvis du 8 Begrepet pyramidefinans, eller Ponzi finance, er hentet fra kapitalismekritiker Hyman Minsky. 3

4 høy etter sikre verdipapirer utstedt i dollar. Når det oppstår problemer i verdensøkonomien, nr.7 / 2008 strømmer det penger inn i amerikanske statspapirer. Utviklingen i USAs statsfinanser er imidlertid ikke bærekraftig over tid. Før eller senere vil internasjonale investorer innse dette redusere etterspørselen etter amerikanske statspapirer, med mindre omfattende statsfinansielle reformer iverksettes snarlig. Det er lite tyder på at det er politisk vilje til en slik omstillingsprosess med det første, noe øker sannsynligheten for en gresk HVA krise ER så i FATTIGDOM? USA om enn noen år fram i tid. Når Artikkel det gjelder i FNs internasjonale Kina, landet konvensjon inne om i en økonomiske, ustabil kreditt- sosiale kulturelle investeringsboble rettigheter myndighetene fastslår retten for i Beijing enhver nå til å gradvis ha en tilfredsstillende forsøker å slippe levestandard luften ut for. seg Dette selv vil sin bli familie, et interessant eksperiment, herunder tilfredsstillende siden ingen mat, statsmakt klær bolig, noen samt sinne til fortløpende klart en å slik få sin manøver. levemåte Som forbedret. regel ender slike Det er bobler bred enighet med et over smell hele det i politiske tårer. Uansett spektrum om om det at blir fattigdomsbekjempelse en myk eller d bør landing tillegges for den kinesiske stor betydning. økonomien, Derimot vil er uenigheten det legge en stor demper om hvordan på den dette globale best bør økonomiske skje, enten veksten det handler framover. om den nasjonale eller den globale fattigdommen. Formålet med dette notatet er ikke å vurdere Både virkningen utviklingen ulike i tiltak Europa mot fattigdom, i Kina kan men trekke bare å diskutere verden inn hva i en ny vanligvis resesjon. menes Om med så skjer, vil myndighetene begrepet fattigdom. i de store Jeg konkluderer økonomiene med ha at brukt de mest opp brukte kruttet. fattigdomsdefinisjonene Finanspolitiske krisepakker er lite kan vanskelig hensiktsmessige, iverksettes, at det fordi er grunn statsfinansene til å tro det allerede globale er fattigdomsproblemet nær bristepunktet. er større Det eneste at eventuelt det norske gjenstår, fattigdomsproblemet er sentralbankene er mindre enn lar hva pengepressen vanligvis gå hevdes. monetariserer gjeld. 9 Dette vil stimulere økonomien på kort sikt, men skape enda større kriser på lenger sikt: En ustabil spiral Fattigdom stadig høyere politisk inflasjon problem statlig pengebruk samt flyktige investeringsbobler. I 979 uttalte Odvar Nordli at man for første gang i Norges historie kunne si at fattigdom sosial Det nød var er utryddet kun én i Norge. vei ut I 2000 uføret. rettet han Verken derimot Kinas oppmerkheten statsdirigerte mot kapitalisme, situasjonen for Russlands fattige råvarebaserte barn i Norge, despotisme i 2007 uttalte eller han USAs i en fjernsynsdokumentar gjeldsbefengte kompiskapitalisme at det var en skam er at løsningen. regjeringen Vi må ha Stoltenberg genuin II gjorde kapitalistisk så lite for orden en å bekjempe der fattigdomsproblemet. myndighetene sørger Nordlis for et uttalelser mer stabilt er antagelig pengevesen, holder ganske statsgjelden representative på for bærekraftige både politikere nivåer befolkningen unngår for å hjelpe øvrig: På investorer slutten når 970-tallet de går på trodde store tap. de fleste at det i det store hele ikke fantes noe vesentlig fattigdomsproblem i Norge, mens oppfatningen tre tiår senere er den stikk motsatte. Hva skjedd på disse tre tiårene? Man kan Den neppe nødvendige hevde at det omstillingsprosessen funnet sted en dramatisk er smertefull. forverring Verdensøkonomien situasjonen for de synes dårligst å være stilte i inne det i en norske omfattende samfunnet. strukturkrise, Tvert imot tilsier ikke de ulikt omfattende det skjedde norske levekårsundersøkelsene på 70-tallet i mellomkrigstiden. i disse årene En slik at praktisk krise kan talt alle vare i så årevis de dårligst vil være stilte preget fått en usikkerhet, betydelig bedre lere materiell vekst, mindre levestandard konsum i mer perioden. sparing. Hvis Den vi ser overhengende på inntekt isolert, statlige er det gjeldsbyrden heller ingen grunn vil dempe til å tro privat at fattigdomsproblemet investeringsaktivitet i lang forverret tid framover seg de siste tiårene. dermed 2 dempe vekstpotensialet. Myndighetene kan enten lette eller forvanske denne omstillingsprosessen. Ved å ty til Det endret seg, er snarere forståelsen hva fattigdom innebærer. Levekår få år kortsiktige virkemidler, slik monetarisering gjeld, vil man kjøpe litt smertereduksjon i tidligere ikke ville blitt betraktet fattigslige, blir nå betraktet nettopp det. Det ført dag på bekostning en forlenget forverret krise. Til slutt vil myndigheter befolkning måtte se realitetene i øynene endre sin innstilling til gjeld, risiko, forbruk langsiktighet med hverandre i å vise hvem tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene for ikke å snakke om en overdreven tro på at statlig styring kan stimulere stabilisere den økonomiske utviklingen. Kun da vil verden bevege seg i mer bærekraftig retning. en mer rettferdig fordeling mellom fattig rik i verdenssamfunnet. I tiltredelseserklæringen til Det følgende vil se nærmere på noen krisens årsaker. Disse er å finne både i den regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, ikke amerikanske, kinesiske europeiske økonomiske utviklingen. Slik sett er krisen global både i et sin problem opprinnelse i Norge. (Dette i sine var virkninger. en smule overraskende De neste delene siden vil Jens ta for Stoltenberg seg den på ustabile Arbeiderpartiets utviklingen i noen landsmøte verdens i 2000 hadde viktigste uttalt økonomier, i forlengelsen for så Nordlis å trekke utspill noen om de konklusjoner fattige barna for at utviklingen framover. arbeiderbevegelsen hadde brukt det 20. århundre til å skaffe den åpne fattigdommen, at man nå måtte gå sammen om å skaffe den skjulte.) Regjeringen Bondevik II sa at den skulle bekjempe fattigdomsproblemene i Norge, mens regjeringen Stoltenberg II gikk lenger Svaret på spørsmålet om hvor mange fattige finnes, henger helt fullt hvordan du definerer fattig. Du kan få antall fattige ned mot null eller opp mot 00 prosent hvis du 9 Monetarisering gjeld innebærer at sentralbanken kjøper gjeldspapirer ved å trykke nye penger. 4

5 Noen krisens årsaker nr.7 / 2008 I kjølvannet finanskrisen det vært en stor mengde litteratur forsøkt å forklare hva gikk galt. Vi kan muligens dele denne litterære tsunamien inn i tre store bølger. Den første bølgen besto detaljerte, journalistiske beretninger om hva hadde funnet sted på innsiden bankene. Det ga et visst innblikk i hvordan bankfolk tenker, men ga neppe noe særlig innsikt i hvordan HVA det ER kunne FATTIGDOM? gå så galt med økonomien. Den Artikkel neste i bølgen FNs internasjonale tok for seg konvensjon hvordan finanssektoren om økonomiske, (i sin sosiale helhet) kulturelle bar skylden rettigheter for det skjedde. fastslår retten Beretningen for enhver om til å grådighet ha en tilfredsstillende kortsiktighet levestandard dominerte, for seg selv med vekt sin familie, på feilaktige incentiver herunder tilfredsstillende i næringen selv. mat, Det klær er dette bolig, samt bildet til fortløpende synes å få ha sin festet levemåte seg forbedret. blant politikere, journalister Det bred enighet folk over flest. hele Problemet det politiske er at spektrum denne tilnærmingen om at fattigdomsbekjempelse i liten grad søker bør å tillegges belyse eller forstå stor betydning. de underliggende Derimot drivkrefter uenigheten stor utløste om hvordan den dette omfattende best bør globale skje, enten krisen. det handler om den nasjonale eller den globale fattigdommen. Formålet med dette notatet er ikke å vurdere For virkningen å bøte på ulike dette, tiltak mot det fattigdom, kommet men en bare tredje å diskutere bølge hva kriselitteratur, vanligvis menes søker med et mer overordnet begrepet fattigdom. perspektiv Jeg konkluderer på hvordan med det at de globale mest brukte økonomiske fattigdomsdefinisjonene systemet i samspill er lite med amerikansk hensiktsmessige, politikk at det økonomi er grunn til la å forholdene tro at det globale til rette fattigdomsproblemet for en ikke-bærekraftig er større boble at påfølgende det norske fattigdomsproblemet krise. Her søker man er mindre isteden enn å hva finne fram vanligvis til svikt hevdes. i systemets virkemåte. Det er slike bristepunkter man må forsøke å identifisere, hvis man vil prøve å reformere systemet slik Fattigdom det blir mer politisk stabilt problem bærekraftig. I 979 uttalte Odvar Nordli at man for første gang i Norges historie kunne si at fattigdom sosial Et nød godt var eksempel utryddet i Norge. på den I 2000 siste rettet typen han kriselitteratur derimot oppmerkheten den nylig publiserte mot situasjonen Fault Lines for fattige (200) barn Raghuram i Norge, G. i 2007 Rajan, uttalte tidligere han i en sjefsøkonom fjernsynsdokumentar i det internasjonale at det var en pengefondet skam at regjeringen (IMF). 0 Her fremsetter Stoltenberg han II gjorde en tese så lite om for hvordan å bekjempe bruddlinjer fattigdomsproblemet. i verdensøkonomien Nordlis uttalelser skapte ubalanser antagelig til slutt ganske gjorde representative økonomien for både gikk politikere overende. befolkningen Han vektlegger for øvrig: hvordan På slutten amerikanske 970-tallet politikere, trodde gjennom de fleste at omfattende det i det store inngrep hele i markedet ikke fantes for noe boligkreditt, vesentlig fattigdomsproblem stimulerte til stadig i Norge, mer mens uforstandig økonomisk oppfatningen adferd tre tiår blant senere amerikanske den stikk husholdninger, motsatte. Hva skjedd han viser på disse til hvordan tre tiårene? vedvarende Man kan høy ledighet neppe hevde i kjølvannet at det funnet økonomiske sted en dramatisk resesjoner forverring fikk sentralbanken situasjonen til for å de holde dårligst styringsrenten stilte i det alt norske for l samfunnet. for lenge. Tvert imot tilsier de omfattende norske levekårsundersøkelsene i disse årene at praktisk talt alle så de dårligst stilte fått en betydelig bedre materiell levestandard i På perioden. et globalt Hvis vi nivå, ser på viser inntekt Rajan, isolert, i likhet er det med heller mange ingen grunn andre til økonomer, å tro at fattigdomsproblemet til de internasjonale ubalanser forverret seg de siste oppsto tiårene. i vare- kapitalstrømmene i stor grad grunnet intervensjoner myndighetene i de østasiatiske 2 landene for å øke eksporten, dempe importen bygge opp omfattende valutareserver. Dette førte til såkalte spareoverskudd, ble pløyd tilbake inn i Det endret seg, er snarere forståelsen hva fattigdom innebærer. Levekår få år amerikanske finansmarkeder. USA, på sin side, tok villig i mot dette spareoverskuddet tidligere ikke ville blitt betraktet fattigslige, blir nå betraktet nettopp det. Det ført skapte press i økonomien gjennom ekspansiv penge- finanspolitikk. Resultatet ble en pengebruk langt oversteg nasjonalinntekten dermed ble finansiert ved med hverandre i å vise hvem tar problematikken mest alvorlig. Tiltredelseserklæringene kapitalimport fra utlandet. Til sammen skapte disse forholdene en tidebølge billig kreditt på jakt etter god en mer rettferdig fordeling mellom fattig rik i verdenssamfunnet. I tiltredelseserklæringen til tilsynelatende sikker kastning. Svaret ble komplekse verdipapirer basert på amerikansk regjeringen Stoltenberg I var fattigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, ikke boliggjeld. Slike finansinstrumenter gjorde det mulig for investorer kloden rundt å satse pengene et problem sine i Norge. på (Dette det amerikanske var en smule boligmarkedet. overraskende siden Dermed Jens Stoltenberg fikk amerikanske på Arbeiderpartiets boligkjøpere tilgang landsmøte på i enda 2000 hadde lettere uttalt finansiering, i forlengelsen noe Nordlis drev utspill prisene om de ytterligere fattige barna opp at økte etterspørselen arbeiderbevegelsen etter hadde boliggjeldbaserte brukt det 20. århundre verdipapirer. til å skaffe Samtidig den åpne forsikret fattigdommen, eiendomsmeglere, banker, at man nå reguleringsinstanser måtte gå sammen om å politikere skaffe den om skjulte.) at et boligkrakk Regjeringen ikke Bondevik var et mulig II sa at scenario. den De få skulle stemmene bekjempe fattigdomsproblemene stilte kritiske spørsmål i Norge, eller mens advarte regjeringen mot Stoltenberg utviklingen II ble gikk stemplet lenger festbremser i sin tiltredelseserklæring: så lenge kredittkalaset Det skal ikke pågikk. være fattigdom i verdens rikeste land. Regjeringen vil Et Regjeringen godt eksempel lovet på å skaffe. kritiske økonomer Kort sagt: Hva er ikke fattigdom? ble tatt alvorlig er den tidligere nevnte Raghuram Rajan. I 2005 deltok han på den årlige konferansen til den amerikanske sentralbanken i Jackson Hole, Wyoming. Temaet for konferansen var en hyllest til Svaret på spørsmålet om hvor mange fattige finnes, henger helt fullt hvordan du definerer fattig. Du kan få antall fattige ned mot null eller opp mot 00 prosent hvis du 0 Raghuram G. Rajan (200), Fault Lines: How Hidden Fractures Still Threaten the World Economy, Princeton University Press 5

C i v i t a - n o t a t

C i v i t a - n o t a t HVA ER FATTIGDOM? HVA GÅR SKATTEKRONENE TIL? Artikkel i FNs intnasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettighet fastslår retten for enhv til å ha en tilfredsstillende levestandard for

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld Oversikt Del 1 Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser utenlandsgjeld Gjeldskriser innenlandsgjeld Statsgjeldskriser

Detaljer

Økonomiens tyngdelover og politikkens grenser: Perspektiver på verdensøkonomien. Grow, Bergen 15.03.2012. Øystein Thøgersen, Professor, NHH

Økonomiens tyngdelover og politikkens grenser: Perspektiver på verdensøkonomien. Grow, Bergen 15.03.2012. Øystein Thøgersen, Professor, NHH Økonomiens tyngdelover og politikkens grenser: Perspektiver på verdensøkonomien Grow, Bergen 15.03.2012 Øystein Thøgersen, Professor, NHH 1 Krisen og økonomiske modeller for fall Lærdom fra finanskrisens

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina?

Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina? Sparebanken Hedmarks lederkonferanse Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina? 1. Finanskrisen er over oss 2. Noen gode nyheter 3. Kina siden1978 4. En dag med China Daily 5. Hva skjer

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Markedsrapport. Mars 2010

Markedsrapport. Mars 2010 Markedsrapport Mars 2010 Utvikling i Februar Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Februar -3,4% 2,9% 1,0% -0,2% 8,5% -1,2% Hittil i år -5,7% -1,0% -3,4% -3,8%

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN Seminar for Elektroforeningen, torsdag 3. desember 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN 1. Finanskrisen 2. Globale ubalanser 3. Vil det likevel gå bra

Detaljer

Lærdommer fra finanskrisen

Lærdommer fra finanskrisen Lærdommer fra finanskrisen I kjølvannet av finanskrisen nedsatte Finansdepartementet et utvalg for å drøfte finanskrisens årsaker, vurdere virkningen av de krisetiltak som ble iverksatt, samt se på hvilke

Detaljer

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME) Månedsbrev 07/2014 Kina trenger en gradvis liberalisering av

Detaljer

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014 Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Ukens Holberggraf 30. oktober 2009

Ukens Holberggraf 30. oktober 2009 Ukens Holberggraf 30. oktober 2009 Norges Bank satte renten opp fra 1,25% til 1,50% (som ventet) og jekket opp rentebanen (litt mer enn ventet) Det er ikke lett å spå Kilde: Norges Banks pengepolitiske

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var:

Med dette som bakteppe valgte Norges Bank å holde renten uendret på 0,75 % 17.desember. Hovedpunktene som ble nevnt i pressemeldingen var: Oljeprisen faller videre Uendret rente fra Norges Bank men nedjustering i rentebanen Svak forventet produksjonsvekst Svak konsumentindeks Litt opp på arbeidsledigheten Lave / Fallende renter Svak NOK og

Detaljer

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk Om finansielle ubalanser og pengepolitikk Direktør Birger Vikøren, Norges Bank Pengepolitikk Valutaseminaret 2013, Soria Moria Hotell 7. februar 2013 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Finansforskning i kriseperspektiv

Finansforskning i kriseperspektiv Finansforskning i kriseperspektiv Aksel Mjøs Stavanger Næringsforening 2. november 2011 www.snf.no Hvorfor forske på finanskriser? To sett av spørsmål: -Om krisen: Hva skjedde, hvordan forhindrer vi slike

Detaljer

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET?

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET? 1. BAKGRUNN 2. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 3. RUSK I MASKINERIET? BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør?

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Porteføljeforvalter Torgeir Høien Revidert og oppdatert 25. april 28 Hovedpunkter Boligprisfallet i USA har medført sterk uro i kredittmarkedene, spesielt

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010 NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene Finanskrisen utløste høyere risikopåslag Er rentene lave? Risiko

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Handelspartner Securities

Handelspartner Securities Handelspartner Securities Sektorrapport uke 24. 12. juni 2006 Tilbakeblikk på uke 23. Det ble en ny volatil uke på Oslo Børs der først og fremst torsdagen vil gå inn i historiebøkene etter et fall på hele

Detaljer

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015

MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 MARKEDSKOMMENTAR APRIL 2015 TIDSÅNDEN NORCAPs investeringsråd Klikk her for å lese mer» Utvikling sist måned og hittil i 2015 Klikk her for å lese mer» Råvarer - det som går ned, kommer ikke alltid opp

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

Finanskrisen i historisk perspektiv

Finanskrisen i historisk perspektiv Finanskrisen i historisk perspektiv 19.05.2009 Ola H Grytten Professor NHH Hva er en finansiell krise? Signifikant reduksjon i finansielle nøkkelstørrelser, som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger,

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09.

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09. ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Ti temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Bergens Næringsråd, 11. november 2011 Olav Chen Senior porteføljeforvalter Storebrand Kapitalforvaltning Fremvoksende økonomier med Kina i spissen holder farten,

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: JANUAR 2015

BREV TIL INVESTORENE: JANUAR 2015 BREV TIL INVESTORENE: JANUAR 2015 Markedsutvikling Verdensindeksen for aksjer endte opp 1,9 % målt i norske kroner. Det var ingen entydig valutaeffekt i januar da amerikanske dollar styrket seg kraftig

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 Markedsutvikling November så lenge ut til å bli en bli en måned uten store hendelser i finansmarkedene. Mot slutten av måneden ga imidlertid Oslo Børs etter for trykket

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

NORCAP Markedsrapport

NORCAP Markedsrapport NORCAP Markedsrapport Februar 2009 Januareffekten uteble selv om det begynte hyggelig Oslo børs: +0,2% S&P 500-9,6% FTSE World -9,9% FTSE Emerging -7,6% Oljepris: +3,6% Like ille som 30-tallet? Gjentatte

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010 NORCAP Markedsrapport Mai 2010 Utvikling i April Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. April 1,7% 0,7% -1,1% -0,4% 3,3% -1,44% Hittil i år 3,1% 6,4% 2,6% 4,7%

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 2. april 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Balansekunst Siden 2008 har balansene til Federal Reserve (Fed), den europeiske sentralbanken (ECB) og

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. April 2010

NORCAP Markedsrapport. April 2010 NORCAP Markedsrapport April 2010 Utvikling i Mars Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Mars 4,7% 4,8% 5,5% 6,1% 5,8% 9,27% Hittil i år 1,4% 4,9% 2,7% 3,4% 4,5%

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?

Detaljer

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle Til diskusjon/øving 6 (del 1): Økonomien på kort sikt: Pengepolitikk og sentralbankene Formål: sentralbankenes rolle i pengepolitikken moderne sentralbanker (er "fristilte") litt om Norges bank (en moderne

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9)

Finans- og realøkonomi McDowell m.fl. (21), Frank & Bernanke (8-9) Forelesning 5: Sparing, kapital, finansmarkeder og finanskrise / penger og priser Formål: å gi ei innføring i koplingene mellom finanssida i økonomien og investeringer (og dermed vekst) ei innføring i

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice 2015 ble et godt år for aksjeinvestorer som hadde investert i en veldiversifisert portefølje, både som følge av positiv børsutvikling, og ikke minst

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Rammebetingelser for norsk økonomi

Rammebetingelser for norsk økonomi Seminar 2. april 2003 Rammebetingelser for norsk økonomi 1. Innledning 2. Det store spillet 3. Trekk fra internasjonal økonomi 4. Konjunkturutviklingen i Norge 5. Nærmere om Oljefond og Finanspolitikk

Detaljer

Fortsatt norsk idyll i en stormfull verden?

Fortsatt norsk idyll i en stormfull verden? Fortsatt norsk idyll i en stormfull verden? Finansmøte Bergen Næringsråd, 18.01.2013 Øystein Thøgersen, Professor, NHH 1 Fortsatt norsk idyll? Hovedscenario: JA! Risikofaktorer: Kinesisk vekst som er viktigste

Detaljer

Investeringsåret 2011: Status halvveis

Investeringsåret 2011: Status halvveis Investeringsåret 2011: Investeringsåret 2011: Status halvveis HVA SKAL MAN EIE FREM TIL NYTTÅR GODE INVESTERINGER DÅRLIGE INVESTERINGER HIGH-YIELD OBLIGASJONER BANK-AKSJER (SELSKAPS)OBLIGASJONER RÅVARER

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer