Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør

Transkript

1 Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Oppland fylkeskommune FYLKESMANNEN I OPPLAND Miljøvernavdelingen

2 Forord Dette notatet er utarbeidet som en del av prosjektet Villrein og ferdsel, som er et samarbeidsprosjekt mellom Hedmark og Oppland fylkeskommuner, Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen i Oppland, samt KS. Oppland fylkeskommune har hatt prosjektansvaret, med Hilde Bye som prosjektleder. Styringsgruppe for prosjektet har vært Planrådet for villrein i Rondane. Formålet med prosjektet har vært å få en bedre oversikt over ferdselen som skjer innenfor og i nærheten av villreinens leveområde. Notatet oppsummerer hovedresultatene fra én del av prosjektet; en undersøkelse om ferdsel ut fra private hytter i Rondane midt og nord. Den fullstendige rapporten, som bl.a. gir en detaljert oversikt over ferdselen rundt det enkelte hytteområde, vil bli utlagt på: (Plan og miljø) Marit Vorkinn har hatt ansvar for å gjennomføre og rapportere undersøkelsen. Arbeidet ble startet opp i Østlandsforskning og sluttført i Oppland fylkeskommune. Lillehammer juni 2003

3 Innhold 1 Bakgrunn for prosjektet 1 2 Gjennomføring av undersøkelsen 1 3 Et hytteliv i pakt med norske friluftslivtradisjoner 2 4 Bruken av hyttene påvirkes av standard, størrelse og vinterbrøyta vei 2 5 Ferdselen ut fra hyttene er stor 4 6 De nærmeste områdene brukes mest Snaufjellet er mer attraktivt enn skogsområdene Turmål 5 7 Hyttefelt langt fram i fjellet fører til mindre ferdsel i indre områder 6 8 Bruken av bil til turområdene er moderat 6 9 Skiløyper og stier har en sterk kanaliseringseffekt 7 10 Gjennomtenkt planlegging kan redusere de negative effektene av ferdsel ut fra hyttene 8 3

4 1 Bakgrunn for prosjektet 2 Gjennomføring av undersøkelsen Villreinen i Snøhetta og Rondane er sammen med villreinen i Sølnkletten den siste rest av den opprinnelige europeiske fjellreinen. Norge har et særlig ansvar for å ivareta villreinen bl.a. gjennom Bernkonvensjonen. I Rondane er villreinens leveområder samtidig attraktive for mange former for friluftsliv. Den store bruken av området til rekreasjonsformål har også ført til en utbygging av overnattingsmuligheter i randsona, både i form av hytter og reiselivsbedrifter. Det offentlige har sett et behov for å regulere bruken av villreinens leveområde og randsonene til dette, ut over de områder som ble vernet som nasjonalpark i Rondane i Etter et lokalt initiativ påla Miljøverndepartementet i 1990 fylkeskommunene i Hedmark og Oppland å gjennomføre et felles fylkesdelplanarbeid for Rondaneregionen. Målet med planen var å sikre villreinens leveområder i Rondane, men også å ivareta andre naturverdier. Den første fylkesdelplanen ble vedtatt av Miljøverndepartementet i 1992 og revidert i Det har i det seinere vært en diskusjon mellom enkelte kommuner, fylkeskommunene, fylkesmennene og Planrådet for villrein i Rondane knyttet til effekten av kanaliseringstiltak og betydningen av enkeltinngrep som størrelsen på hytter, antallet og nærheten til villreinområdet. For å få et bedre beslutningsgrunnlag for framtidig planlegging, utbygging og forvaltning i området, har Planrådet ønsket å skaffe til veie en bedre oversikt over ferdselen som skjer innenfor og i nærheten av villreinens leveområde. Undersøkelsen omfatter hytteeiere i ulike områder i Rondane midt og sør (Mysuseter, Furusjøen-/Kvamsfjellet, Venabygdsfjellet/ Trabelia, Ringsakerfjellet øst for Åstadalen (Skvaldra, Gammelskolla, Øyungen), Myklebyseter, Gunstadsteter, Øksendalen, Hirkjølen og Skramstadseter. I disse områdene fikk 1954 hytteeiere tilsendt et spørreskjema i posten av disse, eller 64%, returnerte det tilsendte spørreskjemaet. Svarandelen er høy, sammenlignet med hva som er oppnådd i tilsvarende hytte-undersøkelser tidligere. Antall respondenter er stort når en ser hytteområdene under ett (N=1255), slik at materialet gir et godt utgangspunkt for å undersøke sammenhenger mellom variabler i materialet som helhet. Når en kommer ned på det enkelte hytteområde, blir antall respondenter generelt få, og usikkerheten ved resultatene større. Konsistensen i materialet har imidlertid vist seg å være høy, dvs. at det er godt samsvar mellom resultatene for beslektede spørsmål, de sammenhenger vi har funnet går i forventet retning, og en ser også at resultatene er svært entydige på tvers av områdene. Selv om det er få respondenter i det enkelte området, peker resultatene i de ulike områdene med andre ord i samme retning. Dette tyder på at hovedkonklusjonene i undersøkelsen har en høy grad av pålitelighet. 4

5 3 Et hytteliv i pakt med norske friluftslivtradisjoner 4 Bruken av hyttene påvirkes av standard, størrelse og vinterbrøyta vei Hyttene i undersøkelsen har jevnt over en nøktern standard. Gjennomsnittsstørrelsen er på 64 m², og de fleste hyttene har mellom 4 og 8 sengeplasser. 28% har innlagt strøm, mens bare 9% har innlagt vann og avløp. De fleste (80%) har bilveg fram til hytta sommerstid, men vinterstid er det få som kommer helt fram til hytta med bil (14%). Nesten to tredjedeler av eierne har eid hytta i mer enn 10 år. De aller fleste hytteeierne (88%) kommer fra Oppland, Hedmark, Oslo eller Akershus. Over en femtedel av hytteeierne er innebygdsboende. Det er mange erfarne friluftslivutøvere blant hytteeierne og interessen for tradisjonelt friluftsliv er stor. De hytteeiere og de hytter som omfattes av undersøkelsen ser med andre ord ut til å være godt forankret i de norske hytte- og friluftslivtradisjonene. Ut fra bruken av hyttene, ser det ut som om det er få hytteeiere i dette området som betrakter hyttene som investeringsobjekter. Få av fritidshuseierne har brukt hytta til inntektsbringende formål. Bare 1.5% av hyttene har vært leid ut på åremål det siste året, og 1% har vært utleid. De fleste hyttene (94%) har vært brukt av husstanden selv. En tredjedel har også lånt ut hytta til slekt og venner. Kun 3% av fritidshusene har ikke vært brukt i det hele tatt. 55% av husstandene har vært på dagstur til fritidshuset de siste 12 månedene, i gjennomsnitt 7.6 turer. Dette snittet dras opp av et fåtall som har tatt mange dagsturer. Blant de hytteeiere der bruken ble kartlagt i sin helhet 1 (N=1154), ble hyttene brukt i gjennomsnitt 37.6 netter siste år. Med en antatt overestimering av bruken på 10%, tilsvarer dette en bruksfrekvens pr. hytte på 34 netter pr. år. Bruken av hyttene påvirkes både av standard, størrelse og om det er vinterbrøyta vei helt fram til hyttene. På årsbasis brukes hytter med innlagt strøm og vann/avløp mest. Sommerstid ser det imidlertid ikke ut som om det har noe å si for bruken om hyttene har innlagt strøm eller kun solcellepanel. Når det gjelder innlagt vann og avløp er det få hytter med dette, men det ser ut til at også vann og avløp kun slår ut på vinterbruken. Store hytter brukes mer enn mindre hytter. Særlig brukes de minste hyttene (boareal under 40 m²) lite, sammenlignet med større hytter. Det er for imidlertid verdt å merke seg at mellomstore hytter med strøm (40-79 m²), brukes omtrent like mye som større hytter (se figur på neste side). 1 Åremålshytter og ubesvarte/ufullstendig besvart er ikke med. Hytter som ikke har vært i bruk og hytter kun brukt til dagsturer er inkludert. 5

6 Antall overnattinger sett i forhold til standarden på hyttene (Hytter under 40 m² er beholdt som én gruppe pga. få respondenter. Hytter 80 m² uten strøm/solcelle er utelatt av samme grunn) ,2 29,3 30,4 24, ,4 16,4 12,7 18,5 19, ,4 0 Under 40 m² (N=71) m² m. strøm (N=188) m² m. solcelle (N=503) m², ingen av delene (N=109) >80 m², m. strøm (N=111) >80 m², m. solcelle (N=102) Sommer Vinter Også vei helt fram til hytta vinterstid øker bruken av hyttene. De som har bilvei helt fram til hytta vinterstid brukte den i gjennomsnitt 18 netter i vinterhalvåret, sammenlignet med netter blant de som må gå et stykke for å komme til hytta. Sommerstid (mai-oktober) synes avstanden fra bilvei å ha liten betydning for bruken av hytta, i hvert fall når avstanden fra hytta til bilvei er mindre enn 500 m. 6

7 5 Ferdselen ut fra hyttene er stor Hele 93% av hyttene har vært brukt som utgangspunkt for friluftsliv siste år. Turer til fots og på ski er de mest utbredte aktivitetene, men en stor andel av hyttefolket har også vært på bærplukking. Friluftslivutøvelsen ut fra hyttene ble blant annet registrert i form av antall turer som hytteeierne tok i ulike soner rundt hytta. (7 soner for de fleste hytteområdene). Denne framgangsmåten ble valgt for å få fram det geografiske bruksmønsteret på en best mulig måte. Respondentene ble i spørreskjemaet instruert om at turer som gikk over flere soner, skulle registreres som en tur i hver av sonene. Dette gir et godt bilde på bruken av hver sone. Dersom en legger sammen alle turer som er registrert, vil imidlertid antall turer totalt for alle sonene bli overestimert. Dette fordi én tur som går over f.eks. tre soner i totalantallet blir tellende som tre turer. Hvor stor denne overestimeringen blir, er det vanskelig å si noe om. Men med en beregningsmåte som her er beskrevet, er det registrert i gjennomsnitt 22 turer pr. hytte i tidsrommet 1. november t.o.m. påska 2002, i gjennomsnitt 1.5 skiturer etter påske pr. hytte, og i gjennomsnitt 23.5 turer pr. hytte i barmarksesongen. Som nevnt er dette anslaget noe høyt, men det er rimelig å anta at det tas i hvert fall 30 turer ut fra hver hytte hvert år. 6 De nærmeste områdene brukes mest En stor del av bruken er konsentrert til nærområdet og ett eller to dagsturområder. I 8 av hytteområdene utgjør turer i nærområdet mellom 40 og 60% av alle registrerte turer. I fem områder (Skvaldra, Øyungen, Myklebyseter, Trabelia og Furusjøen) utgjør bruken i nærområdet + en av dagstursonene (vanligvis den nærmeste) mellom 70 og 80% av alle turer. Ved Gammelskolla, Øksendalen, Venabygdsfjellet, samt fremre og indre deler av Mysusæter, utgjør bruken i nærområdet og de to mest brukte dagsturområdene mellom 75 og 85% av alle turer. Sommerstid var den lengste turen hytteeierne hadde tatt fra hytta i gjennomsnitt 10.2 km. Vinterstid gikk de noe lengre, i gjennomsnitt 14.2 km. Hvor langt folk gikk fra hytta, varierte imidlertid mye. Sommerstid holder to tredjedeler av hytteeierne seg innenfor en 10 km radius fra hytta. Bare 14% er lengre unna hytta på dagstur enn 15 km. Vinterstid går såpass mange som 31% lengre vekk fra hytta enn 15 km. Antall turer øker, ikke uventet, med antall netter hytta er brukt; Jo flere overnattinger det er på hytta, jo flere turer tas det ut fra hytta. Antall overnattinger forklarer om lag en fjerdedel av variansen i antall turer. Siden hyttestørrelse, standard og vinterbrøyta vei påvirker antall overnattinger, påvirker disse faktorene indirekte også antall turer som tas ut fra hyttene. Antall turer ut fra hyttene påvirkes imidlertid også av andre faktorer enn antall overnattinger. Blant annet synes hytteeiernes interesse for friluftsliv å være sterkt utslagsgivende for hvor mange turer som tas ut fra hyttene. De som var svært interessert i turfriluftsliv hadde for eksempel tatt over tre ganger så mange turer ut fra hytta, sammenlignet med de som var ikke/litt interessert i turfriluftsliv. I tillegg synes hytteeierens alder å påvirke bruken, ved at antall turer er minst blant de yngste (20-39 år) og eldste (70+) hytteeierne. 7

8 Lengste dagstur sommer og vinter siste år - de som gikk en slik tur % Inntil 5 km 6-10 km km km > 20 km Sommerstid (N=972) Vinterstid (N=801) Det ser ut til at jo flere hytter en får i et område, desto større blir spredningen av trafikken. Spredningen ser naturlig nok ut til å være størst for de første hyttene i et område, slik at utvidelser av eksisterende hyttefelt dermed er å foretrekke framfor anlegging av nye hyttefelt. Det er imidlertid ikke gitt at utvidelser av tidligere utbygde områder er uproblematisk, fordi ferdselen vil spres ytterligere utover fra hyttefeltet. 6.1 Snaufjellet er mer attraktivt enn skogsområdene Et direkte spørsmål om hvor ofte hytteeierne har brukt ulike naturtyper viser at snaufjellsområdene er den mest attraktive naturtypen. Om lag halvparten svarte at de ofte brukte snaufjellsområder sommerstid når de gikk tur fra hytta siste år. Vinterstid var andelen enda høyere (63%). Spørsmålet om naturtyper viser også at bjørkeskogbeltet klart foretrekkes framfor furuskog/granskog. Preferansen for snaufjellsområder vises også indirekte gjennom bruken. De tre hytteområdene i Ringsakerfjellet (Gammelskolla, Skvaldra og Øyungen) har på nordøstsida en dagstursone med i hovedsak snaufjell, mens på sørvestsida er det i samme avstand fra hytteområdene en dagstursone med i hovedsak granskog. En ser at i alle tre hytteområdene er snaufjellsområdene mer populære enn skogsområdene. Ser en de tre områdene under ett, er det 20-25% flere som bruker de nære snaufjellsområdene sammenlignet med de nære skogsområdene. Dette gjelder både sommer og vinter, og til tross for at det vinterstid er et bedre skiløypenett i sona med granskog. 6.2 Turmål DNTs hytter fungerer som turmål for om lag 30% av hytteeierne. Bruken av DNThyttene varierer naturlig nok sterkt mellom hytteområdene, avhengig av hvor hyttefeltet er lokalisert i forhold til DNTs hytter. Mens ingen på Myklebyseter og nesten ingen på Skramstadseter hadde besøkt noen av DNTs hytter under opphold på hytta, var det svært mange på Mysusæter som hadde besøkt en DNT-hytte (60% i de fremre områdene og 69% i de indre områdene) Bruksmønsteret er imidlertid ganske likt fra hytteområde til hytteområde; DNT-hyttene besøkes av om lag like mange om sommeren som om vinteren, og i all hovedsak til dagsturer. 8

9 7 Hyttefelt langt fram i fjellet fører til mindre ferdsel i indre områder I alle de tre områdene der vi har sammenlignet ulik lokalisering (mellom de tre områdene Gammelskolla, Skvaldra, Øyungen i Ringsakerfjellet, mellom Trabelia og Venabygdsfjellet i Ringebu og mellom indre og fremre deler av Mysusæter i Sel), ser en at avstanden fra hyttefeltet og til friluftsområdene har stor betydning for bruken av disse områdene. I Ringsaker er avstanden mellom de tre hytteområdene om lag 2 km i luftlinje, en del lengre langs veinettet. Disse forholdvis begrensede avstandene fører likevel til forskjeller i bruk av de områdene som ligger et stykke unna. Den dagstursona som ligger lengt sør (Himmelsjøen-Kroksjøen- Dambua) brukes slik sett klart mest av hytteeierne lengst sør i området, dvs. hytteeiere på Øyungen. Mens over 40% av hytteeierne på Øyungen brukte dette området vinterstid, var det bare vel 10% av hytteeierne på Gammelskolla og Skvaldra lenger nord som gjorde det samme. En finner tilsvarende forskjeller i bruk også sommerstid. På samme måte blir den dagstursona som ligger lengst nord (nordvest for Birkebeinervegen), brukt nesten bare av hytteeiere i det nordligste hytteområdet på Gammelskolla. Sommerstid var det 37% av hytteeierne ved Gammleskolla som hadde brukt den nordligste dagstursona, sammenlignet med 8% på Skvaldra og 1% ved Øyungen. Dette til tross for at det sommerstid er mulig å bruke bil for å komme til dagstursone 5 (Birkebeinervegen danner deler av yttergrensa for denne dagstursona). Resultatene fra Ringebufjellet og Mysusæter viser det samme, nemlig at eierne i hytteområder som er lokalisert inn mot snaufjellet bruker områder lengst inn i fjellet mer enn eiere i hytteområder lokalisert i skogbeltet/lengre vekk fra snaufjellet. Mens f.eks. halvparten av hytteeierne i de indre deler av Mysusæter brukte dagstursone 4 (områdene øst og vest for veien til Rondavassbu, rundt Randen og Illmannhø) og dagstursone 5 (Gjetarbue-Vulufjell) vinterstid, gjorde bare 30% av hytteeierne i de fremre områdene det samme. Regnet i gjennomsnittlig antall turer pr. hytte tar hytteeierne i de indre deler av Mysusæter dobbelt så mange turer i disse områdene både sommer og vinter, sammenlignet med hytteeiere i de fremre områdene. Tilsvarende forskjeller finner en på Venabygdsfjellet. Regnet i gjennomsnittlig antall turer pr. hytte pr. år tar hytteeierne på Venabygdsfjellet nesten dobbelt så mange turer i alle de fire dagstursonene som ligger innenfor Spidsbergseter, sammenlignet med hytteeiere i Trabelia. Dette gjelder til tross for at områdene lett kan nås med bil sommerstid for hytteeierne på Trabelia (rv. 27 går gjennom/tangerer alle de fire dagstur-områdene innenfor Spidsbergseter, men vinterstid er det stoppforbud langs veien). Både på Mysusæter og Ringebufjellet er det samtidig slik at det er et utstrakt løype- og stinett i de områder som er lengst fram mot Gudbrandsdalen, slik at dette antakelig forsterker avstandseffekten. 8 Bruken av bil til turområdene er moderat For å skjerme indre deler av planområdet er det med andre ord en fordel om hyttfeltene legges lengst mulig ut mot hoveddalførene. En ulempe ved en slik lokalisering er at det kan medføre økt bruk av bil for å komme seg lengre inn i fjellet. Resultatene om bruk av ulike områder blant hytteeierne i Ringsakerfjellet, Venabygdsfjellet/Trabelia og på Mysusæter tyder imidlertid på at dette bare delvis er tilfelle. Når det gjelder bilbruk totalt blant de hytteeierne som utøvde friluftsliv siste år (93%), hadde to tredjedeler en eller annen gang brukt bil fra fritidshuset for å komme seg til turområdet sommerstid. Dette skjedde likevel ikke så ofte (se figuren på neste side). Når en i tillegg tar med at en stor andel av turene ut fra hyttene tas i nærområdet, dvs. uten bruk av bil, må bilbruken ut fra hyttene sommerstid betegnes som forholdsvis begrenset. Et tilsvarende spørsmål ble ikke stilt for vintersesongen, men det er grunn til å anta at den da er enda mindre, tatt i betraktning av at en rekke fjellveier er vinterstengte. 9

10 Hvor ofte brukte husstanden bil fra fritidshuset for å komme seg på tur sommerstid? - Turer tatt utenom nærområdet, de som hadde utøvd friluftliv siste år (93%) % Aldri Sjelden Av og til Ofte Alltid 8 1 Sammenligner en Trabelia og Venabygdsfjellet, ser en at bilbruken til turutgangspunkt er en noe større i Trabelia enn Venabygdsfjellet. Mens 20% på Trabelia ofte brukte bil til turutgangspunktet sommerstid, var tilsvarende andel på Venabygdsfjellet under halvparten (8%). Når det gjelder fremre og indre deler av Mysusæter var resultatene mindre entydige. Andelen som bruker bilen ofte til turutgangspunkt utenfor nærområdet er riktignok større i de fremre deler av Mysusæter enn de indre (11 vs. 4%). Andelen som bruker bilen til turutgangs-punktet av og til er imidlertid størst i de indre deler av Mysusæter (39 vs. 31%). Resultatene tyder på at en lokalisering av hytteområder lengre ut mot hoveddalførene vil føre til noe større bilbruk, sammenlignet med en lokalisering lengre inn i fjellet, men at økingen i bilbruk er moderat. Resultatene om bruken av områdene understøtter dette, nemlig at de nærmeste områdene brukes mest, uansett lokalisering. 10

11 9 Skiløyper og stier har en sterk kanaliseringseffekt Mange hytteeiere følger stier og løyper. Blant de som hadde tatt en skitur fra hytta siste år, svarte 80% at de ofte/alltid gikk i oppkjørte skiløyper. Andelen som alltid/ofte går utenom merka/oppkjørte løyper varierer mye mellom områdene. I områder med et godt løypenett, er andelen som går utenfor løypene liten (1-8% av alle hytteeiere). Også sommerstid ser en at mye av trafikken kanaliseres til stier og veier. Om lag en tredjedel går imidlertid utenfor alle slags stier av og til sommerstid, men bare mellom 10 og 15% av alle hytteeiere gikk ofte/alltid utenfor alle slags stier. Dersom en ser på hvilken gruppe som ofte går utenom de merka løyper og stier, er det friluftslivinteressen som slår sterkest ut. 22% av de som var svært interessert i turfriluftsliv gikk f.eks. ofte/alltid utenom merka/oppkjørte løyper siste år, sammenlignet med bare 10% av de som bare var litt interessert i friluftsliv. Hvor lenge eierne har eid hytta synes å ha minimal betydning for bruk av stier og løyper. Vi fant heller ingen signifikante forskjeller mellom ulike aldersgrupper i forhold til sti- og løypebruken. 11

12 10 Gjennomtenkt planlegging kan redusere de negative effektene av ferdsel ut fra hyttene Det er ikke mulig å forutsi nøyaktig hvordan bruken ut fra et nytt hyttefelt vil bli, siden bruken varierer med en rekke ulike faktorer. Det er heller ikke alle forhold forvaltningen har muligheter til å påvirke, som friluftsliv-interessen blant fritidshuseierne. Ved gjennomtenkt planlegging er det likevel mulig å redusere de negative effektene på naturgrunnlaget av friluftsliv ut fra hyttene. De viktigste tiltakene er: Hytteutbyggingene trekkes så langt vekk fra sårbare områder som mulig: Avstanden fra hytta påvirker helt klart bruken av de ulike områdene, ved at de nærmeste områdene brukes mest. I alle områder ser en at hoveddelen av bruken skjer i nærområdet og et fåtall dagsturområder. Dersom det er ønskelig å minimere bruken av de indre deler av fylkesdelplanområdet, vil det være en fordel å trekke hyttefeltene så langt fram mot hoveddalførene som mulig. Begrense bruken av hyttene: Både størrelse og standard på hyttene påvirker hvor ofte hyttene brukes, som igjen påvirker antall turer som tas ut fra hyttene. Indirekte kan derfor ferdselen ut fra hyttene begrenses ved at en setter maksimumsstandarder for størrelse og standard. Vinterstid vil det være viktig å begrense brøyting helt fram til hyttene. Kanalisering av ferdselen gjennom skiløyper og merking/skilting av stier: Med den frie ferdselsretten og de friluftstradisjonene en har i Norge vil det aldri være mulig å kanalisere og styre all ferdsel i fjellet. Resultatene viser imidlertid at mange hytteeiere i hovedsak følger stier og særlig skiløyper når de er på tur, og at stier og skiløyper derfor utvilsomt er viktige tiltak for å styre ferdselen. Slik tilrettelegging må imidlertid ta utgangspunkt i hva som er naturlig turmål og attraksjoner i det enkelte område. I de tre områdene i Ringsaker-fjellet; Gammelskolla, Skvaldra og Øyungen, ser en at snaufjellsområder foretrekkes framfor granskogområder når de ligger i samme avstand fra hytteområdet. 12

13 I en slik situasjon, med både snaufjell og granskogområder, kan det imidlertid vurderes om noen deler av snaufjellsområdene tåler større belastning enn andre, og tilrettelegge stier/løyper til naturlige turmål i disse områdene, som topper eller buer. Disse turmålene bør ligge i rimelig avstand fra hyttene. Siden avstanden folk går fra hytta varierer mye, er det aktuelt med turmål i ulik avstand fra hytteområdene. Det bør vurderes ved større utbygginger om slik tilrettelegging bør kostes av utbygger. Ved utarbeiding av reguleringsplaner/ kommunedelplaner som omfatter hyttebebyggelse, bør områder for stier/løyper avsettes i planen. Også omlegging av stier og skiløyper bør vurderes dersom det er behov for å endre ferdselsmønsteret ut fra eksisterende hytteområder. Det er sannsynlig at omlegging av skiløyper vil ha større effekter på ferdselsmønsteret enn omlegging av stier på kort sikt. Dette fordi stiene fortsatt vil ligge der om merkingen fjernes, slik at den fysiske framkommeligheten fortsatt er god. Skal omlegging av stier ha noen effekt blant brukere som er erfarne friluftslivutøvere og godt kjent i området slik mange hytteeierne er, bør omleggingen suppleres med informasjon (f.eks. om at ferdsel bør unngås i området i bestemte perioder), og de nye rutene bør gå til attraktive turmål. Når det gjelder skiløyper påvirker disse den fysiske framkommeligheten såpass mye, at en omlegging sannsynligvis vil ha en relativt stor effekt også på kort sikt. 13