SAKSLISTE 5/12 11/1459 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE - TROMSKOMITEEN FOR JERNBANE

Transkript

1 Berg kommune Gi Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 4/12 12/40 FORSLAG TIL GRENSEREGULERING I "LENVIKREGIONEN" SAMMENSLÅING A V LENSMANNSDISTRIKTENE, LENVIK, SØRREISA OG BERG 5/12 11/1459 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE - TROMSKOMITEEN FOR JERNBANE 6/12 11/1620 SØKNAD STØTTE TIL UNDERVISNING A V KORTFILMEN "ET ROM UTEN UTSIKT'' 7/12 12/61 DISPENSASJON FRA UTDANNINGSKRAVENE. 8/12 12/64 SØKNAD OM STØTTE TIL VIDEREUTDANNING Skaland, 31. O 1.12 Guttorm Nergård ordfører

2 Sak 4/12 FSK-Sak 4/12 FORSLAG TIL GRENSEREGULERING I "LENVIKREGIONEN" SAMMENSLÅING AV LENSMANNSDISTRIKTENE, LENVIK, SØRREISA OG BERG Saksbehandler: Berit Skogland Arkivsaksnr.: 12/40 Arkiv: X31 Saksnr.: l 2/ Utvalg Kommunestyret Eldrerådet i Berg F o:rm~skapet Møtedato Innstilling: Berg kommune har ingen innvendinger mot sammenslåing av lensmannsdistriktene Lenvik, Berg og Sørreisa - fra tre til ett distrikt. Skaland, RoJf Erik Søreide rådmann ide 2 av 13

3 Sak 4/12 Vedlegg: Skriv fra Politiet av Saksopplysninger: Fra Politiet er det kommet henvendelse om forslag til grenseregulering. Dette ble sendt til kommunene i regionen i mars Alle kommunene i regionen, bortsett fra Berg har sendt inn svar. Dessverre har ikke henvendelsen blitt tatt tak i tidligere, men lensmann Arnold Nilsen har i dag send purring til undertegnede og bedt om at saka behandles også hos oss da direktoratet venter på å få behandlet saka. Som det fremgår av brevet så vurderer Politimesteren i Troms å fremme forslag om sammenslåing av lensmannsdistriktene Lenvik, Berg og Sørreisa fra tre til ett distrikt. (Se brev av ) Politimesteren mener at politioppgavene og andre tjenestetilbud ivaretas best ved at det etableres et nytt lensmannsdistrikt i hele regionen med kontorsted Finnsnes. Til slutt i brevet understrekes igjen at en eventuell endring av distriktsgensene ikke påvirker polititjenesten negativt. Alle beredskap organisere fra Finnsnes uavhengig av grensene. Det vises tij inn tillingen. Skaland, Berit Skogland formannskapssekretær Side3 av 13

4 {' I.l. ' ' POLITIET. l) MM UNE is:.):.:.ru -;n.tts 4 l. 2 ~ -...:-;: - ~... _... Lenvik kommune Tranøy kommune Torsken kotnmune Berg kommune Sørreisa kommune Dyrøy kommune Dcm~ftratiJ'e t;, rar rejermm \l/ oosi-0- } Dato HØRING- FORSLAG l'il GRENSEREGULERING I "LENVIKREGIONEN" O. Innledning l)olitimeste:ten i Troms vutderer å fremme forslag o1r1 sanunenslåing av lensmannsdistriktene Lenvik, Berg og Søtteisa ~ fra tre til ett distrikt. Bakgrunnen for forslaget er å få etablert en bærekraftig enhet som kan ivareta polititjenesten og gi god publikumssetvice innenfor rammen av tildelte budsjettranune.t og ivareta nærpolit:imodellen på en best mulig måte. For regionene Målselv og Nordreisa må det gjennomføres andre tiltak for å oppnå ønsket effekt, blant annet videreutvililing av tjenestelistet og gjennomføre omfordefu1g av tessu.tsene internt i enhetene. Foreløpig er det 1kke aktuelt å foreslå ytterligere satntnenslåingex i disse regionene. Troms politidistrjkt har evaluert dagens organisasjonsmodell og politidistriktets første skisse. ble presentert fot og diskutert i fellesmøte mellom regionrådet og politidisttiktets ledelse den Sørreisa kommunestyre hat i tillegg i møte den oppfordret politidlstciktet til å opprettholde Sørreisa lensmannskontor som et eget tjenestested. Eventuell uttalelse fra kommunen sendes Troms politidistrikt innen den Etter fristens utløp blir saken oversendt Politidirektoratet fot videte behandling og oppfølging Troms politidistrikt Ttotns politidistrikt har over tid vært gjennom relativt store organisatoriske og acl.mi.n.istrative endringer. Tidlig på 90-tallet hadde hvert lensman!lsdistrikt ansvar for vakttjenesten i egne distt1kt. Fra tnidten av 90-tallet ble det etablert ulike fonner fof vaktsamarbeid mellom lensmannsdistriktene. Fta rapport "vaktsatnarbeid i Troms politidistdkt" som ble utatbeidet som en del av polititefortn.ens fase 2 refereres: Troms politidistrikt

5 2 Vaktsamarbeid i Troms politidistn'kt ble beha11dlet som en del av omorgarzism'ngsprosjektet i 1994/1995. På dette tidspunktet var det etablert folgende vaktsamarbeid e ll Bardu og Målselv lmsmamzsdistrikt ~ngm og Balsfford lensmanmdistrikt I tillegg ble det etablert vaktsamarbeid høsten 1995 mellom Nordreisa og Kvænangen lensmanmdistrikt og Skjemflj!emmamzsdisttikt. Vaktsamarbeidet ble av?jiklet og gjenopptatt Etter omorganimingen i fomt.ratte man at le11s1j2amzen i Karlsøy skulle få stotte fra politikammeret. Ettet at Tranf!)l og Bet:g lensmannsdistrikt ble overført til Troms politidistnkt, er Trani!Jl kommune overjøtt til lensmannen i Lenvik. (Iidligere) Tranøy Jmsmamzsdzstrikt er orgamsert som S øn eisa lemmannsdisttikt med kommtmene S orreisa og Dyrf!)l. To tjonestemamzstillinger er o ve tjort fra Sørreisa til Lenvik. Det er etablert vak/samarbeid mellom Sømisa, Lenvik og Be1:g lensm amzsdistrikt. Endringer i arbeidsmiljøloven, ny særavtale om arbeidstid for politi~enestemenn, økt kompetansebehov, effektiviseringskrav, samt arbeidstakernes generelle behov og ønsker for tilrettelagt ~eneste i et felles arbeidsmiljø har gradvis ført til etablering av større enheter. Dette er utviklingstrekk som vi ser i hele landet og ikke bare lokalt i Troms. Dagens organisering gjengis nedenfor. - P~hli~"OsiCrl Ad ;.; lnlst;~ ilv 1~ enhet j ' i i ::J ) =::c -- =:i.. - l ;:-;!... -J.. - Aells og : 1 iro1)1so j 1Forvallnlngs l i PST J! Namsloodon j ; Lenvik Målselv Nordrolsal : påtolo! i s:~~::o ~ onho ~en i l l I'TK~;~y09! : lmk lmk Kvæ 1 ~kngon! -_:)=_-_ =.-~-=L-....!~: ~-~~~--=L.- i-= 1 ~.. :{_- Korlsoy : Berg l ' Sorrelso 1 B.ardu! 'Balsfjord l i Sk)arvoy Lyngen ; ~ ollllp o~l lmk tm~ i : 'rr.'~. _' ~.. ~~~ ' lmk i tm~! Fra midten av 2000-tallet har Troms utviklet en lokal regionmodell der lensmennene i Lenvik, Målselv og Nordreisa har fått ansvar for }lensmannskontor hver, jfr. modellen foran. Som driftsenhetsledere har de et selvstendig resultat--, personal- og økonomisk ansvar for hele regionen. Etablering av lensmannsregioner ble gjennomført til tross for motforestillinger fra fylkesutvalg, regionråd og flere konununestyrer. Modellen har i ettertid vist seg å være vellykket og verken ledelse, fagforeninger eller ansatte har tatt til orde for å reversere utviklingen. Det er derimot fretnkollltnet flere interne ønsker om evaluering og videreutvikling av dagens organisasjonsmodell. I regionrådsmøtet den O uttrykte også regionrådets medlemmer tilfredshet med dagens organisering. De politiske signalene om

6 3 framtida var noe varierende - fra å beholde dagens organisering til utvikling av en modell som sikrer mest mulig aktiv tjeneste på bekostning av den tradisjonelle hjetntnevaktordningen. Utviklingen viser at politiet hat økende behov for å tilpasse strukturer, ~enesteproduksjon og samhandlingsformer til samfunnsutviklingen, endringer i kriminalitetsbildet og kravet til en moderne personalpolitikk. Selv om v.i mener å ha lyktes i arbeidet med å utvilcle gode tjenester erfarer vi likevel at dagens rammevilkår og strukturer gir oss for store begrensninger. Politidistriktet må i framtida ha stor fokus på effektiv ressursutnyttelse for å sikre tilstrekkelig kapasitet til kriminalitetsbekjempelse og oppsøkende tilstedeværelse- hurtig utrykning ved behov og patrulje*neste til alle tider på døgnet fremfor tilgjengelighet innen de forvaltningsmessige oppgavene Behov for utvikling og tilpasning Driftsenhetene forutsettes i størst mulig grad å være selvgående. De fleste oppgavene skal løses lokalt og terskelen for intern bistand blir stadig høyere. Dette fordter optimal ressursutnyttelse og oppbygging av kapasitet og lokal spesialkompetanse. Verken Berg eller Sørreisa lensmannskontor er bærekraftig og har ilclce kapasitet til å løse alle forventede oppgaver innenfor eget distrikt. Mange politioppgaver og annen tjenesteyting er derfor samlet i Lenvik Økonomiske rammebetingelser I etatens styringsmodelllegges det til grunn at politidistriktene skal tilby kvalitativt god polititjeneste og nå fastsatte mål innenfor tildelte budsjettranuner og andre faste rammevilkår. Etaten har de siste årene hatt behov for foreta helt nødvendige investeringer i felles infrastruktur, for eksempel kostbare datasystem. Som en konsekvens av dette har alle landets politidistrikt bidratt i et "spleiselag". Til nå har vår årlige andel av utgiftene kommet opp om lag 7 mill kroner. Troms politidistrikt må forholde seg til realitetene og kontinuerlig tilpasse driftsnivået til de årlige budsjettene. Politidistriktet har til nå valgt å redusere investeringsnivå og justere andre driftsaktiviteter for å utsette reduksjon av antall årsverk. Det er ikke mulig å skyve permanente innsparinger foran seg og politidistriktet gjennomfører derfor en rekke tiltak for å tilpasse framtidig drift til driftsforutsetningene. Noen eksempler: 11 Det er iverksatt spareplan som innebærer stillingsreduksjoner tilsvarende 4 årsverk pr år i perioden totalt 16 årsverk eller en stillingsreduksjon på veis% av dagens stillingsmasse. Innsats innenfor flere ~enesteområder kan ikke opprettholdes på ønsket nivå. Dette fører igjen til lavere måloppnåelse enn ønsket. Fortløpende evaluering og utvilcling av politidistriktets ~enestelister. Effektivisering av ledelse og administrasjon for å silae mest mulig ressurser til tjenesteproduksjon- herunder samle administrasjon og ledelse på færrest mulig hender og profesjonalisere uw{.e fag ved å samle fagmiljøene.

7 4 Politiet må kontinuerlig utvikle tjenestene og ta i bruk nye og ressurskrevende metoder for å møte nye kriminalitetstyper, grenseoverskridende kriminalitet og godt organiserte kriminelle miljø. Denne innsatsen må fmansieres innenfor dagens økonomiske rammer. Som for alle andre offentlige instanser krever økt satsning innen noen otntåder intern effektivisering og/ eller nedprioritering av andre gjøremål. Effektivisering i form av færre tjenestesteder vil frigjøre husleieutgifter, redusere intern administrasjon og ledelse, redusere behovet for utstyrsanskaffelser, gir rom for stordriftsfordeler og påkrevd kompetanseutvikling Begrensninger i arbeidsmiljølov og særavtale for arbeidstidsbestemmelsene Etaten har lange tradisjoner med å ha unntak fra arbeidsmiljølovens generelle arbeidstidsbestemmelser. Dagens besterrunelser er nedfelt i en egen særavtale som gir flere begrensninger i mannskapsdisponeringen og mindre fleksibilitet til å løse beredskapen med hjemmevaktordning (reservetjeneste) enn det som var mulig tidligere. Gjeldende arbeidstidsbestemmelser setter strengere krav enn tidligere til antall polititjenestemenn, med nødvendige operative godkjenninger, for å dekke en løpende liste. I merknad til særavtalens 4, pkt 1 heter det blant annet: Vilkåret for at reservetjeneste/ beredskap.rvakteiz!itenjor arbeidsstedet kan settes opp pd!jenestelistm er at reserve!jenesten/ beredskapsvakten utenfor arbeidsstedet er reell, dvs. at det ku11 skal være arbeid ipåkonme ti(fe!ler. &servetjenesten/ beredskapsvaktm utenfor arbeidsstedet må zkke framstå som ordit1ært aktivt arbeid. For å ta høyde for normalt fravær (utdanning, opplæring, permisjoner m.m.) planlegger vi med 12 operative politi*nestemenn for å fylle en liste som kombinerer aktiv tjeneste og hjemmevakt. Aktiv tjeneste døgnet t.undt er atskillig mer ressurskrevende. Pågående forsøksordning med en felles aktiv døgn~eneste i Midt-Troms forutsetter over tid minst 24 operative *nestemenn. Effekten av døgnkontinuerlig ~eneste blir i løpet av året evaluering opp mot forventninger og tilgjengelige ressurser. Politidistriktet er på nåværende tidspunkt fornøyd med at det har vært mulig å ha døgnkontinuerlig aktiv tjeneste i området gjennom hele uken med en patruljebil til tider hvor det er færrest hendelser og minst 2 patruljer når det erfaringsmessig er størst aktivitet. Denne prøveordningen anses som en "liten revolusjon" i vårt politidistrikt og bidrar til bedring av politiets tilgjengelighet og medvirker til synlig politi uken og døgnet rundt. Ressursgrunnlaget for a opprettholde forsøksordningen er i dag marginal. Det er derfor viktig at bemanningssituasjonen blir stabil og at vi lykkes med å frigjøre mer ressurser fra ledelse, administrasjon, anskaffelser og husleie. 2.3 Kompetansebygging Politi.~enesten blir stadig mer ressurs- og kompetansekrevende. Det bygges opp høy kompetanse gjennom en aktiv videreutdanningspolitikk og daglig ~enesteutøvelse. Videreutdanning er svært ressurskrevende og vedlikehold av kompetansen krever sterk faglig styring og et bredt sakstilfang (antall saker innen fagfeltet). Driftsenheten har samlet all faglig koordinering og spesialistfunksjoner i Lenvik. I dag er det etablert egne faglig koordineringsfunksjoner på Finnsnes: a) straffesaksansvarlig, b)

8 5 trafikkansvarlig, c) narkotikakontakt, d) voldskontakt, e) miljøkontakt, f) politioperativ spisskompetanse og g) kri.minalteknikk. Videre har all ordenstjeneste sitt utgangspunkt fra Finnsnes. Likeledes er mange publikumstjenester som for eksempel pass, utlending, våpen og saksbehandling i gjeldsordningssaker av kapasitets- og kompetansehensyn samlet på Finnsnes. Mange oppgaver et altså av faglige og kapasitetsmessige årsaker allerede lagt til Finnsnes. Polititjenesten ytes i stor grad herfra og publikum har i lang tid fått det meste av sine tjenester fra Finnsnes Bemanning og rekruttering Lensmannsdistriktene har over tid hatt til dels store rekrutteringsproblemer med spesielt store problemet ved de små kontorene. I det siste halvåret har rekrutteringssituasjonen riktignok bedret seg som følge av stramt arbeidsmarked i sentrale strøk av landet. Men erfaringsmessig er dette noe som svinger svært fort. Blant annet er det bevilget budsjettmidler til opprettelse av nye politistillinger i flere store politidistrikt allerede i år. Det er viktig å holde bemanning stabil over tid fordi vaktlistene er i utgangspunktet sårbare. Av erfaring ser vi at rekruttering og stabilitet i bemanningen sikres lettest i store enheter som kan tilby variert arbeidsmiljø, godt fagmiljø og gode muligheter for kontinuetlig kompetansebygging. Dette er noe unge politi~enestemenn søker etter Ledelse og administrasjon Gjennom regionalisering har politidistriktet effektivisert og profesjonalisert ledelse og administrasjon. Men opprettholdelse av tre tjenestesteder fører fortsatt til ressursbruk til stedlig ledelse og administrasjon som med fordel kunne ha blitt brukt direkte til politi- og tjenesteproduksjon Nærhet til publikum Nærpolitimodellen har mye positivt ved seg som må ivaretas når polititjenesten videreutvikles. Organiseringer må tilpasses dagens samfunnsstrukturer som for eksempel kommunikasjonsforhold, bosetningsmønster samt service- og arbeidsmarkedet- innenfor rammen av formelle begrensninger som lovgivning, avtaleverk og budsjetter gir oss. Publikum må betjenes med riktig kompetanse når behovet oppstår. Til Gryllefjord har politidistriktet over tid ikke klart å rekruttere politiutdannet personell. Og i lange perioder har det ikke vært tilsatt i den sivile kontorstillingen. Som en følge av kontorets størrelse må det meste av tjenesten uansett ivaretas fra Finnsnes. På samme måte får innbyggerne i kommunene Sørreisa og Dyrøy mange tjenester på Finnsnes. Hovedtyngden av befolkningen bor i Lenvik eller i nærliggende områder eller i områder som bruker Finnsnes som sitt servicesenter.

9 6 I nn b yggeranta Il pr ill ustrerer d ette: Lensni.clistrikt Komtnune Antall i.nnbiggere pr Lenvik Lenvik Lenvik Tranøy Sørreisa Sørreisa Sørreisa Dyrøy Berg Berg 906 Berg Torsken 912 Totalt Nærhet og tilgjengelighet for publikum må ikke forveksles med antall kontorer og deres lokalisering. Publikums~enester utenom politi~enesten løses i stor gtad fra hovedkontoret siden det kreves spisskompetanse og relativt dyrt utstyr for å håndtere oppgavene. Dette er tjenester som publikum etterspør sjelden og kan planlegges i god tid. Internett, telefon og brev kombinert med planlagte besøk på lensmannskontoret representerer etter vår oppfating et godt tilbud. Vi får sjelden klager på vår tilgjengelighet innen det forvaltningsmessige tjenestetilbudet. Publikum som utsattes for kriminelle handlinger eller involveres i ulykker har naturlig nok andre forventinger til politiets tilstedeværelse. Politiet i Troms har alltid forsøkt å holde lav utrykningsterskel. Her har imidlertid reservetjenesten vært en begrensende faktor - både av tilgjengelighetshensyn og uuykningstid. Fra politiet side oppleves dagens forsøksordning å være bedre siden vaktmannskapet kan rykke ut på flere oppchag og patruljen er mer tilgjengelig enn tidligere. Vi tror også at mer synlighet har forebyggende effekt. Dette er etter våt oppfatning en god nætpolititnodell. Lensmannsdistriktene Sørreisa og Berg har ikke ressursgrunnlag til å ivareta egen vakttjeneste- verken i form av aktiv tjeneste eller reservetjeneste (hjemmevakt). Siden all vakttjeneste organiseres fra Finnsnes er ikke utrykningstiden avhengig av antall kontorsteder i regionen. Utrykningstiden vil alltid være fra det stedet patruljen befinner seg ved aktiv ~eneste eller fra mannskapets oppholdssted (for eksempel hjemmet) ved reserve~eneste. I de fleste tilfeller er avstandsproblematikken relativt selv om det er visse avtander fra Finnsnes til ytterkanten av dt.iftsenhetens grenser. I tabellen nedenfor har vi gjengitt noen avstander internt i regionen. Fra Til Avstand Finnsnes Finnsnes - Sørreisa 18 Brøstadbotn 43 Dyrøy hamn 60 Skrolsvik 67 Gryllefjord 67 Husøy 61 Siden vakttjenesten er organisert sli};: den er kan ikke et eget kontor i Gryllefjord avhjelpe eventuelle vinterstengte veger. Uuykning vil uavhengig av værforholdene skje fra det stedet patruljebilen til enhver tid befinner seg.

10 7 Nærpolitimodellen blir etter vår vurdering bedre ivaretatt i et nytt lensmannsdistrikt med samlet spisskompetanse og grunnlag ressursgrunnlag for aktiv døgn~eneste enn i en driftsenhet med spredte ressurser. 3. Avslutning Vi er overbevisste om politioppgavene og andre tjenestetilbud ivaretas best ved at det etableres et nytt lensmannsdistrikt i hele regionen med et samlet kontorsted på Finnsnes. Politi*nesten blir mer tilgjengelig enn i ganunelmodellen som innebærer 3 kontorsteder og reservetjeneste. Tjenestetilbud utover polititjenesten blir lett tilgjengelig og løses på en god måte gjennom en kombinasjon av mail, telefon, skriftighet og oppmøte på kontoret på Finnsnes. Innbyggere som sokner til kontoret i Sørreisa får 18 km lengre reiseavstand til nytt felles lensmannskontor på Finnsnes. Vurdert ut i fra dagens situasjon hvor mange oppgaver allerede løses på Finnsnes og lav besøksfrekvens gir den foreslåtte flyttingen marginale endringer for publikum. Mange som har Berg lensmannskontor som sitt distrikt hat Finnsnes som sitt naturlige servicested. Alle oppgaver løses allerede fra Finnsnes og flytting vil ha liten eller ingen negativ effekt for publikum. Det understrekes igjen at en eventuell endring av distriktsgrensene ikke påvirker polititjenesten negativt. All beredskap organiseres fra Finnsnes uavhengig av grensene. Alt i alt anser vi det som mindre hensiktsmessig å opprettholde kontorene i Sørreisa og Gryllefjord ut i fra de krav som stilles for å drive en faglig god politi*neste. Med hilsen

11 Sak 5/12 FSK-Sak 5/12 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE - TROMSKOMITEEN FOR JERNBANE Saksbehandler: Berit Skogland Arkivsaksnr.: 11/1459 Saksnr.: Utvalg 5/12 Formannskapet A.rlciv: 223 Møtedato Innstilling: øknaden fra Tromskomiteen av landsdelsutvalget for Jernbane avslås. Berg fotmannskap mener dette arbeidet skal ivaretas av sentrale myndigheter og støtter av den grunn ikke driften av komiteen økonomisk. kaland Rolf Erik Søreide rådmann Side 4 av 13

12 Sak 5/12 Saksopplysninger: Tromskomiteen av Lansdelsutvalget for Jernbane søker nå om støtte til drift av komiteen. Det hevdes at sentrale politiske miljøer ennå ikke mener så mye om nordornrådesatsingen og miljøsatsingen at forlengelse av Nord-Norgebanen blir prioritert, Det er derfor nødvendig med aktivt frivillig pressarbeid. Tromskomieen har ikke noe fast budsjett og heller ikke andre inntektskilder enn midler som kommuner og fylkeskommuner gir. Tromskomiteen skriver videre at et bidrag fra mange vil være til stor hjelp i det frivillige arbeidet som gjøres overfor sentrale myndigheter og politikere. Det er et krav at det skal utarbeides en Hovedplan for banen, En hovedplan er et beslutningsdokument som må ligge til grunn når Nasjonal Transportplan blir revidert. Nord-Norgebanen kan bli viktig for infrastrukturen og utvikling i Nord-Norge, men det er likevel slik at dette bør være en oppgave for sentrale myndigheter. Søknaden fra Tromskomiteen av Lansdelsutvalget for Jernbane avslås. Skaland, 13. O 1.12 Berit Skogland formannskapssekretær Side 5 av 13

13 TROMSKOMITEEN AV LANDSUTVALGET FOR JERNBANE B.A. Løvoldsveg 108, 9022 Krokelvdalen Telefon Tromsø, Til " " Troms Fylkeskommune Kommunene i Troms Fylke Narvik Kommune SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE. Tromskomiteen av Landsutvalget for Jernbane tillater seg herved å søke om økonomisk støtte til driften av komiteen. Vi opplever dessverre at sentrale politiske miljøer enda ikke mener så mye med nordområdesatsinga og miljøsatsinga at spørsmålet om forlengelse av Nord-Norgebanen blir prioritert. I Østlandsområdet satses det for tiden milliarder på jernbane. Dette innebærer at det fortsatt er nødvendig med aktivt frivillig pressarbeid i Nord. Det er fattet positive politiske vedtak i ulike politiske organ i vårt fylke, og dokumentasjon for en betydelig miljøgevinst og økonomisk gevinst ved en baneforlengelse her nord. Det ser også ut til at sentrale politiske miljøer ikke tar inn over seg det økte transportbehov som vil komme ved bl.a. åpning av transportkorridoren fra det fjerne Østen til Narvik. Tromskomiteen har ikke noe fast budsjett. Komiteen har ingen andre inntektskilder enn de midler kommuner og fylkeskommuner bevilger. Den aktivitet vi skal drive bestemmes derfor ut fra bevilgede midler. Vi takker de som har bevilget noen kroner slik at arbeidet har kunnet fortsette. Vi er selvsagt kjent med at det for tiden er trange offentlige budsjetter. Det er imidlertid ikke de store summene som skal til fra hver kommune for at vi, som gjør arbeidet på fritid og idealistisk grunnlag, skal kunne drive et betydelig arbeid. Et bidrag på noen hundre, eller noen tusen kroner, vil kunne ha betydning for hvor stort trykk vi vil kunne øve overfor sentrale politikere. Vårt krav er likt med det bl.a Troms Arbeiderparti, Senterpartiet, SV, Kristelig Folkeparti og andre har vedtatt: Det må utarbeides en Hovedplan for banen. En Hovedplan er det beslutningsdokument som må ligge til grunn for videre politisk behandling. Ettersom saken og vi er godt kjent blant politikerne skriver vi ikke noen lengre utredning. Vi sier på forhånd takk for enhver bevilgning til vår konto nr " Landsutvalget for Jernbane l l 'l 2011

14 Sak 6/U FSK-Sak 6/12 SØKNAD STØTTE TIL UNDERVISNING AV KORTFILMEN "ET ROM UTEN UTSIKT" Saksbehandler: Ivar Mortensen Arkivsaksnr.: 11/1620 Saksnr.: Utvalg 6/12 Formannskapet Arkiv: 223 Møtedato Innstilling: l. Berg formannskapet stiller seg svært positivt til Genesis Fi.Lm als sitt ønske mn å produsere kortfilmen "et rom uten utsikt' som baserer seg på konsekvenser av vedvarende mobbing. 2. Formannskapet gir tilsagn om kr ,- i støtte til produksjon og påfølgende rett til visning av filmen ved skolene i Berg. Midlene utbetales når tiltakshaver dokumenterer at produksjonen blir gjeru10mført samt at den tilgjengehggjøres fo r Berg kommune som skisseti i søknaden. 3. Midlene bevilges over kto til formannskapets disposisjon. Skaland, Rolf Erik Søreide Rå dm atm. Side 6 av 13

15 Sak 6/12 Vedlegg: Søknaden fra Genesis Film AS. Saksopplysninger: Søknaden dreier seg om støtte til produksjon samt påfølgende tilgang til å se filmen. Slik tilgang fås gjennom et passordbelagt filmområde på intemett i perioden Produsenten sørger for å formidle passord og praktiske opplysninger om streaming til kommunen, som må sørge for å videreformidle til skolene sine. Filmen tar utgangspunkt i ei sann historie om en person som fikk ødelagt l O år av sitt ungdomsliv gjennom vedvarende mobbing. Denne personen er i dag "friskmeldt" og lever et tilnærmet normalt liv. Filmen skal baseres på hennes historie og forhåpentligvis gi et usminket bilde av hvor alvorlig slike situasjoner er. Det søkes om et produksjonstilskudd på kr , som også gir rett til å benytte filmen i undervisningsøyemed. Søknaden gir nærmere opplysninger om dette. Det tas sikte på at filmen skal være tilgjengelig for de kommunene som velger å støtte produksjonen i perioden Det opplyses ikke om filmen kan benyttes ved seinere anledninger, noe som vil være viktig. Vurdering: Bakgrunnen for søknaden knytter seg til det økende fokus på mobbeproblematikken i samfunnet. En elevundersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet konkluderer med at minst elever mobbes eller har blitt mobbet. Sentrale skolemyndigheter har svært sterk fokus på denne problematikken og forventer at skoleeier sørger for gode undervisningsopplegg og prosedyrer for å hindre/begrense mobbing. Verdensdagen for psykisk helse er 10. oktober hvert år. Dette kan være en svært høvelig anledning til å vise filmen for våre elever. Det er selvfølgelig viktig med et godt for- og etterarbeid. Dette har særlig relevans hos oss fordi det for kort tid siden har vært stor fokus på mobbing samt manglende planer for å håndtere dette. Det foreslås derfor å støtte dette prosjektet- dog gjennom tilsagn. Dette betyr at tiltakshaver må dokumentere at prosjektet igangsettes og blir realisert innenfor de rammer som er skissert i prospektet. Skaland, Ivar Mortensen Kons.oppvekst Side 7 av 13

16 Berg Kommune 9385 Skaland Genesis Film AS- Produsent Linda May Kall tlf ' Søknad om støtte til visningen av kortfilmen "Et rom uten utsikt" et konkret tiltak for å forebygge mobbing Like før sommeren offentliggjorde Utdanningsdirektoratet Elevundersøkelsen, hvor elever svarte at de har blitt mobbet. (se -rapport.no:bo/artikkel/30000 el ever opplever mobbing ) Å ha en klar holdning om å ta avstand mot alle former for mobbing på høyeste politisk plan, i samarbeid med andre som jobber mer direkte der mobbing kan forekomme, er en fantastisk støtte til alle som har opplevd mobbing. Forhåpentligvis vil mange bli spart for å oppleve det disse allerede har. Forebygging av mobbing er et av de viktigste redskapene vi har. Barn, unge og voksne må lære seg å være bevisste på at deres ord og handlinger kan ha dypt sårende og skadelig effekt på andre. Det kan være ren tankeløshet, det kan være overlagt og bevisst for å ramme. Begge deler er like ille for den som utsettes for det. I tillegg har de som jobber med barn og unge et særdeles skjerpet ansvar for ikke å gjøre mobbing til noe mindre farlig enn det den faktisk er eller å snu seg bort for ikke å erkjenne at den foregår. Statssekretær Lisbeth Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet sier det så sterkt at et landsomfattende tilsyn viser at det er flere mangler ved kommunene og skolenes systemer. Dette er noe vi alle i fellesskap må ta på alvor og ta ansvar for. En del av de som blir mobbet blir nemlig svært syke. I noen tilfeller så syke at de ikke lenger klarer å leve. Ett slikt eksempel er Silje Marie Strandberg. Hun ble alvorlig mobbet på barneskolen. I løpet av ungdomskolen ble skadevirkningen av mobbingen åpenbare: hun fikk anoreksia og drev med alvorlig selvskading ved å kutte seg. Som 16 åring ble hun tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus. De neste 10 årene var hun innlagt så å si sammenhengende under tvang. Spiralen gikk nedover. Hun var utagerende, så syner, hørte stemmer. Hun 1

17 karakteriserer "øynene" som fulgte henne i synene som blikkene til barna som mobbet og stemmene hun hørte som hviskingene og hånlig latter fra barneskoledagene... Mobbingen er den direkte årsaken til et tiårig levende helvete for Silje Marie, som ikke klarte å la være å skade seg selv. Barna som mobbet tenkte neppe over at deres ord og handlinger skulle få så dypgående konsekvenser. De voksne som burde ha beskyttet henne, som så det som foregikk, sviktet på en meget kritikkverdig mate. Slikt skal ikke kunne skje. Hvor mange andre som er i samme situasjon som Silje Marie i dag, er ikke godt å vite elever landet over har nylig sagt fra om at de er i faresonen. Silje Maries historie endte godt. Ett menneske i sær så henne og klarte etter lang tid å nå inn til henne. Hennes gode ord og omsorg hadde en helbredende effekt på Silje Marie. For ca 3 år siden ble Silje Marie så frisk at hun kunne flytte fra sykehuset til et bofellesskap. I mars i år kjøpte hun egen bolig. Hun jobber på Bohus, har kjæreste, trener og fungerer som andre friske mennesker. Hun er nå friskmeldt og ute av "systemet". Våre ord og handlinger har konsekvenser. De kan være ødeleggende og livstruende, eller de kan virke helbredende og gi et menneske håp. Dette er et enkelt, men viktig budskap å nå ut med. Genesis Film jobber nå med Silje Marie Strand berg for å produsere en kort fiksjonsfilm som baseres på sanne historier som hennes. En kortfattet prosjektbeskrivelse er vedlagt som forteller mer om filmen. Vi ønsker at flest mulig skal få sett filmen "Et rom uten utsikt". Filmen vil kunne være et sterkt visuelt verktøy som kan brukes av skoler i undervisningen, slik at både barn og voksne kan få et utilsminket innblikk i hvor alvorlig mobbing er. Den vil være et utmerket springbrett til å kunne taes inn i læreres egne undervisningsopplegg. Vi mener at visningen av "Et rom uten utsikt" i så mange klasser som mulig, kombinert med lokale opplegg, vil være et godt steg i retningen mot å bevisstgjøre barn og voksne om alvoret i mobbing. Fordi mobbingen i Silje Maries tilfelle førte henne inn i en alvorlig psykisk sykdom, ønsker vi å koble filmen opp mot Verdensdagen for psykisk helse i For å kunne realisere produksjonen av filmen, søker vi nå etter økonomisk støtte til produksjon. En måte å sikre dette er allerede på dette tidlige stadium å inngå avtaler om visning av filmen. 2

18 Vi søker derfor om økonomisk støtte til realiseringen av "Et rom uten utsikt" fra deres kommune. Som gjengjeld vil alle skoler i deres kommune få elektronisk tilgang i et passordbelagt filmområde på internett fra Verdensdagen for psykisk helse er 10. oktober hvert år. Skolene som ønsker det kan koble filmvisningen opp mot denne dagen om ønskelig, men det er ingen krav om dette. I løpet av en 6 ukers periode regner vi med at lærere skal ha rikelig tid til å se filmen flere ganger først for å innpasse i eget opplegg, samt finne passende tid til visning. Elektronisk streaming gjør det også praktisk mulig å nå samtlige klasser og skoler, uten å være avhengig av et begrenset antall dvd kopier som sirkulerer. Vi formidler passord og praktiske opplysninger om streaming til kommunen, som må sørge for å videreformidle til skolene sine. Genesis Film søker med dette om kr til visningsrett av kortfilmen "Et rom uten utsikt" (visningsrett som beskrevet i denne søknaden). Vi håper at denne beskjedne summen vil gjøre det mulig for kommunen å behandle søknaden ganske umiddelbart og imøtekomme søknaden. Gode holdninger er en bra start. Handling er imidlertid det kritisk springende punktet. Vi håper at dere anser kortfilmen "Et rom uten utsikt" som et verktøy til å handle. Til å understreke kommunens forpliktelse til ansvar ovenfor barn og unge som mobbes eller er i faresonen. Ønskes ytterligere informasjon for å kunne behandle denne søknaden, kan undertegnede kontaktes på linda@genesisfilm.no eller tlf Vi ser frem til å høre fra dere i nær fremtid. l tillegg til prosjektbeskrivelsen er det også vedlagt kopi av noen avisartikler om filmen. Vi håper på å få mer pressedekning på filmen og kommer til å kontakte aviser i deres omegn, i håp om at kan bruke dette som et springbrett til å løfte frem mobbing. Hjemmesiden til filmen er Med vennlig hilsen, l o6r{;tt Mcuo%JL~HJ~ Linda May Kallestein, produsent 3

19 Sak 7/12 FSK-Sak 7/12 DISPENSASJON FRA UTDANNINGSKRAVENE- RANDI WANG, 9385 SKALAND Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Ivar Mmtensen 12/61 Arldv: NAVN Wang Saksnr.: Utvalg 7/12 Formannskapet Møtedato Innstilling: l. Ihht.gjeldende delegasjonsreglement.itmvilger formannskapet dispensasjon fra utdanningskravene. om føtskolelærer for Randi Wang 9385 Skaland. 2. Dispensasjonen hjemles i barnebagelovens 18 og gis fra tiltredelse meclio januar tom. 14.august Skaland RolfErik Søreide Rådmann. Side 8 av l3

20 Sak 7/12 Vedlegg: Uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg.(tas med til møte) Uttalelse fra styrer(tas med til møte) Saksopplysninger: Pga. økt etterspørsel etter barnehageplasser ved Skaland barnehage har det vært nødvendig å øke stillingshjemlene. Rent konkret har dette skjedd ved at en 60% stilling som førskolelærer/ped.leder samt en 40% st.som assistent ble lyst ledig like før jul. 2 nye barn i barnehagen - l under 3 år - har utløst en ny avdeling. 40% stilling som assistent skyldes enkeltbarn med særlige behov-jfr.egne rapporter fra PPT. Ihht.barnehagelovens bestemmelser-jfr. 18- skal pedagogiske ledere ha førskolelærerutdanning eller tilsvarende for å bekle slike stillinger. Ved søknadsfristens utløp hadde ingen søkere med slike kvalifikasjoner meldt seg. Ifølge lovens bestemmelser er det barnehageeier som kan søke om dispensasjon fra utdanningskravene. Det ligger til kommunen som barnehagemyndighet å vurdere om en slik søknad skal innvilges-jfr. 18 i barnehageloven samt pkt. 5.3 i r.skr. F-04/2011 fra KKD "veileder om kravene til pedagogisk bemanning i barnehageloven med forskrifter." I de fleste tilfeller er barnehageeier og barnehagemyndighet samme organisasjon- nemlig kommunen. Det er da nærliggende å anføre at dette blir "bukken og havresekken". Barnehageeier er kommunen v/kommunestyret- barnehagemyndigheten likeså. Det avgjørende her er likevel hvilke rolle man har i utøvelsen av disse. Ihht.gjeldende delegasjonsreglement har kommunestyret gitt f-skapet kompetanse til å gi dispensasjon i slike saker-jfr.delegasjonsreglementets 3 pkt. 3. Tilsettingsmyndighet er rådmannen ihht.kommunens reglement- dispensasjon fra utdanningskravene er tillagt f-skapet å avgjøre. En dispensasjon er knyttet til den personen det søkes dispensasjon for og til en konkret stilling i en konkret barnehage. Det er av den grunn ikke adgang til "å ta med seg" en dispensasjon fra en barnehage til en annen. Ved behandling av slike søknader skal de reelle kvalifikasjonene til den det søkes for vurderes av kommunen. Andre relevante momenter som kan tillegges vekt er for eksempel hvor lenge vedkommende har utført relevant arbeid i barnehage, og hvor sannsynlig det er at barnehagen innen rimelig tid kan få tilsatt pedagog i stillingen. Det følger av barnehagelovens 17 tredje ledd og 18 tredje ledd at kommunens vedtak vedrørende dispensasjon kan påklages til Fylkesmannen. Behovet for denne løsninga er midlertidig og er gitt utfra dagens situasjon med antall barn i barnehagen. Det økte stillingsbehovet er ikke nødvendig fra neste barnehageår utfra den kunnskap vi i dag har. En dispensasjon trengs derfor ikke lenger enn tom. 14. august Dispensasjon kan innvilges for inntil l år om gangen. Side 9 av 13

21 Sak 7/12 Vurdering: Fordi ingen kvalifiserte søkere meldte seg, og heller ingen uten godkjent utdanning, besluttet undertegnede i samråd med styrer å vurdere inteme rokkeringer blant de ansatte. Randi Wang har ved flere tidligere anledninger vært midlertidig tilsatt som både styrer og pedagogisk leder. Hun kum1e tenke seg å være tilsatt som førskolelærerlped.l.eder i 60% stilling og assistent i 40%. Dette ble vurdert som den beste løsninga i den gitte situasjonen. Barnehagens behov ville da være å tilsette assistent i l 00% st.som vikar for Randi Wang. Dette ble gjort blant søkerne. R. Wang har vist solide evner tidligere til å påta seg oppgaver som leder. l-1 un har vært ansatt i barnehagen i svært mange år og kjenner organisasjonen og regelverket svært godt Det er derfor ingen overdrivelse å si at hun er godt skikket til oppgaven som pedagogisk leder. Det ligger også i sakens natur at hun tar nødvendig veiledning av styrer. Skaland, Ivar Mortensen Kons.oppvekst Side lo av 13

22 Sak 8/12 FSK-Sak 8/12 SØKNAD OM STØTTE TIL VIDEREUTDANNING Saksbehandler: Arki vsaksnr.: I var Mortensen 12/64 Arkiv: NAVN Karlsen Saksnr.: Utvalg 8/12 Formannskapet Møtedato Innstilling: l. Hilde Karl en og Linda Tjosås, Skaland barnehage, innvilges permisjon med lønn i forbindelse med deltakelse på studiet' pedagogisk utvjklingsarbeid ijmen kommunikasjon språk og tekst ved universitetet i romsø. 2. Vikarutgiftene-kr bevilges slik: a) kr dekke over eget budsjett. b) kr bevilges fra bamehagefond øremerket barn med nedsatt funksjonsevne - art Skaland Rolf rik Søreide Rådmann. ide l 1 av 13

23 Sak8/12 Vedlegg: Søknad fra Hilde Karlsen og Linda Tjosås, Skaland barnehage Saksopplysninger: Styrer Hilde Karlsen og pedagogisk leder Linda Tjosås- begge tilsatt v/skaland barnehageønsker å satse på etterutdanning. Det dreier seg om studiet "Pedagogisk utviklingsarbeid innen kommunikasjon, språk og tekst" ved universitetet i Tromsø. Kurset tar til nå i februar og avsluttes i november gjennom 6 samlinger a 2 dager. For begge utgjør dette et fravær på 24 dager. De søker om å få permisjon med lønn disse dagene. Øvrige utgifter dekker de selv. Kunnskap om dette fagfeltet er særlig aktualisert gjennom at flyktningebarn gjør arbeidet i barnehagen mer utfordrende og krevende. I den grad det bevilges midler fra fond, er det k-styret som har kompetanse til bevilgning. Vurdering: Berg kommune som barnehageeier bør applaudere initiativ fra tilsatte om å ta etter- og videreutdanning. Innenfor pro og skole har kommunen mottatt statlige midler til dette siden det har vært satsingsområder rikspolitisk. Innenfor barnehage er ikke dette tilfelle. Skaland barnehage har den siste tida erfart at flere barn bidrar til økte utfordringer rnht.at de har sammensatte problemer. Dette fører til økte krav og dermed utfordringer for de ansatte. Noen av disse elementene har med språkutvikling og flerkulturell kompetanse å gjøre- for andre gjelder det delvis nedsatt funksjonsevne på bakgrunn av sterke allergiplager. Berg kommune har tilrettelagt for de aller fleste som har søkt om å få dekket/delvis dekket videreutdanning. Innenfor barnehagesektoren finnes det fond hvor det kan forsvares å bevilge penger fra til slike formål. Det dreier seg om 2 fond: l. Barnehagefond øremerket tilskudd nedsatt funksjonsevne(saldo pr kr ) 2. Barnehagefond for språkutvikling og flerkulturell komp.(saldo pr kr ) I tillegg har Skaland barnehage egne midler over vikarbudsjett, hvor deler av vikarutgiftene kan bevilges fra. Vikarutgifter for 24 dager estimeres til kr ,-. Dett er satt ut fra erfaringstall- avhengig av hvilke vikarer som benyttes. Rådmannen foreslår å imøtekomme søknad fra de 2 ansatte. Finansiering av ekstrautgiftene - kr foreslås bevilget gjennom ,- over eget vikarbudsjett samt kr ,- fra barnehagefondet øremerket tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne. Skaland, 31. O 1.12 Ivar Mortensen Kons.oppvekst Side 12 av 13

24 Page l of l Ivar Mortensen Fra: Hilde Karlsen Sendt: 30. januar O: 1 O Til: Ivar Mortensen Emne: etterutdanning for Hilde og Linda Hei Ivar! Kan du ta med dette til formannsskapet? Hilde og Linda i Skaland barnehage ønsker å undersøke muligheten for å få permisjon med lønn for å ta etterutdanning (tilsvarer 30 studiepoeng) i studiet "Pedagogisk utviklingsarbeid innen kommunikasjon, språk og tekst". Studiet er via Universitetet i Tromsø. Det er lagt opp til 6 samlinger: februar, mars, mai, september, oktober og november. Barnehagealder er en særlig viktig utviklingsperiode for tilegnelsen av talespråk, forberedelse til skriftspråket og kommunikasjon gjennom kroppsspråket. "kommunikasjon. språk og tekst" er et fagområde som vi jobber spesielt mye med i barnehagen, det er et av barnehagens satsningsområder. Vi ønsker i den forbindelse å fornye vår kunnskap og utvikle nye ideer til arbeid med språkmiljø i barnehagen. Spør hvis noe er uklart. Semesteravgift, opphold i Tromsø og læremateriell dekker vi selv. Hilsen Hilde og Linda BERG KOMMUNE ~----~