HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HANDLINGSPLAN MOT MOBBING"

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VOLSDALEN SKOLE 1

2 Forord av rektor Kjære elever, lærere og foresatte ved Volsdalen skole! Det er en glede å kunne presentere en revidert utgave av handlingsplan mot mobbing. Det er mange som har bidratt for at denne planen har blitt så flott som den er. Jeg er stolt av dette arbeidet. Som rektor er det to ting som jeg er spesielt opptatt av: At elevene skal være trygge på skolen At elevene skal lære mest mulig på en best mulig måte Allerede fra første skoledag i 1.klasse, vil elevene ha både faglige og sosiale mål, som vi jobber med hver eneste dag. Vi jobber systematisk med sosial utvikling og ferdighetstrening. Alle trinn har valgt fokusområder for hvordan elevene skal jobbe med arbeidsvaner, orden, arbeidsinnsats og sosial utvikling. Elevene medvirker i denne arbeidsprosessen, og lærerne og assistentene støtter elevene i å ta gode valg. Foreldrene er viktige medspillere og samarbeidspartnere. I opplæringslova 9a-1 heter det: Alle elevar i grunnskolar og vidaregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Videre heter det i opplæringslova 9a-3 tredje ledd: Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Definisjon av mobbing: «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer, hvor det er ubalanse i faktisk eller opplevd styrkeforhold.» Opplæringsloven slår fast at alle elever har rett til et godt miljø på skolen. Utdanningsdirektoratet mener det er viktig å formidle forskningsbasert kunnskap om hva som kjennetegner et godt læringsmiljø. Kjennetegn og felles regler gir retning for hvilken praksis vi ønsker oss og er noe alle vi som jobber i utdanningssektoren kan strekke oss mot. Derfor er det viktig at vi ved skolestart hver høst definerer kjennetegn for hva som er et godt læringsmiljø på trinnet, og at elevene utarbeider kriterier og tipsplakater for hva som er viktig å jobbe med. Oslo, Ragnhild Skodje Rektor ved Volsdalen skole 2

3 SKOLENS ARBEID MOT MOBBING Innholdsfortegnelse 1. Avdekking av mobbing 1.1 Årlig elevundersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen 1.2 Vakt og tilsynsordninger 1.3 Kommunikasjon lærer elev foresatte 1.4 Ved mistanke om mobbing 2. Løsning av mobbesaker 2.1 Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket 2.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing 2.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid 2.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid 3. Forebygging 3.1 Relasjon lærer elev 3.2 Relasjon lærer klasse/gruppe 3.3 Relasjon elev elev 3.4 Relasjon lærer foresatte 3.5 Skolens samarbeid med hjemmene 3.6 Skolestart 3.7 Klasse/gruppestart 3.8 Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag 3.9 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei 3.10 Fokus på mobbing i det forebyggende arbeidet 4. Kontinuitet 4.1 Ansvarskjede 4.2 Faste tiltak i et årshjul 4.3 Informasjon om handlingsplanen 4.4 Årlig gjennomgang og revisjon av planen 3

4 Skolens arbeid mot mobbing Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland, i Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning, 2003). Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan. Planen bygger på fire innsatsområder: Avdekking av mobbing Løsning av mobbesaker Forebygging av mobbing Kontinuitet i arbeidet 4

5 1. Avdekking av mobbing Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket Skolens prosedyrer for jevnlig å ha tiltak for å avdekke eventuell mobbing av og blant elever. I tillegg til prosedyrene setter en også opp hvilket ansvar ulike aktører har i denne sammenhengen. Aktuelle aktører kan være: ledelse, lærere, assistenter, andre ansatte, elever og foreldre. 1.1 ÅRLIG ELEVUNDERSØKELSE AV OMFANGET AV MOBBING VED SKOLEN Prosedyre ved den årlige undersøkelsen: (Foreslås av ressursgruppa, behandles deretter i kollegagrupper etter beskrevet prosedyre. Kollegagruppene melder tilbake til ressursgruppa som skriver inn anbefalt prosedyre i planen.) Ansvar i forbindelse med gjennomføring og oppfølging av den årlige undersøkelsen: (Foreslås av ressursgruppa, behandles deretter i kollegagrupper etter beskrevet prosedyre. Kollegagruppene melder tilbake til ressursgruppa som skriver inn ansvarshavende i planen.) TILTAK TIDS- PUNKT ANSVARLIG Nettbasert elevundersøkelse for elever på 5.-7.trinn Hver høst Kontaktlærer Resultatene fra elevundersøkelsen gjennomgås og bearbeides i skolens ressursgruppe (spes.ped.team) Resultater av elevundersøkelsen og forslag til oppfølging presenteres i fellestiden Januar Februar Spes.ped.team Ledelsen Vi setter opp tiltaksplan for oppfølging av elevundersøkelsen Mars Spes.ped.team Vi utarbeider en mal for trivselssjekk for 1.-4.trinn Februar-14 Spes.ped.team Gjennomføring av årlig trivselssjekk for elever på 1.-4.trinn Høsten Kontaktlærer Trinnlærere gjennomgår sine resultater av elevundersøkelse og trivselssjekk og blir enige om sosialpedagogiske tiltak Januar Kontaktlærer Gjennomføring av sosialpedagogiske tiltak Hele året Kontaktlærer Evaluering av sosialpedagogiske tiltak og elevgjennomgang på trinnet gjøres jevnlig. 1 gang hvert semester Kontaktlærer 5

6 1.2 Vakt og tilsynsordninger Sjekkpunkt for vakt og tilsynsordninger i friminuttene: (I tillegg til de tre foreslåtte punktene nedenfor, kan ressursgruppa foreslå andre. De behandles deretter i kollegagrupper og konkretiseres etter beskrevet prosedyre. Kollegagruppene melder tilbake til ressursgruppa som skriver inn vedtatt prosedyre i planen.) 1. Alle som har vakt bærer vester som gjør dem synlige i skolegården/uteområde. Med uteområdet menes der elevene skal oppholde seg i friminuttene. Dette inkluderer skolegården og haugen. 6. og 7.trinn har egne avtaler i storefri om bruk av ballbingen, Bingen, på nordsiden av skolen. 6.trinn benytter Bingen tirsdag og torsdag, og 7.trinn benytter Bingen mandag, onsdag og fredag. 2. De som har vakt skal ha tilsyn med alle områdene på skolen, selv om en ikke kan være tilstede overalt hele tiden. Det er viktig å gå innom toalettene/ha oppsyn her. Ytterligere konkretisering: Det er viktig at de som har vakt sirkulerer. Haugen skal bestiges av haugvakten. Vi har en vaktplan for de ansatte som definerer tre områder: Haugen, trærne og ned til fotballmålet Skolegården frem til fotballmålet Bingen på nordsiden av skolen 7.trinn har ansvar for vaktordning i gangene i storefri. Innevaktene følger med toalettene. 2 elever for vestbygningen og 2 elever for nordbygningen - altså 2 par som har vakt en uke av gangen. De som har vakt på vestsiden må være spesielt oppmerksom på gymgarderobene, gangen inn til skolekjøkkenet, trappeoppganger og toaletter. De som har vakt i nordbygningen må være spesielt oppmerksom på ganger, toaletter og trappeoppganger. Se eget vedlegg for vaktinstruks. Ansvarlig: Inspektør setter opp vaktliste for de ansatte. Inspektør har ansvar for å sette inn vikar for utevakt. 7.trinnslærerne setter opp en vaktliste for sine elever. 3. Skolen har et område som er ekstra sikret. Her er det alltid en voksen til stede. Det vet alle elever om. Ytterligere konkretisering: Det skal alltid være en voksen på/ved haugen. Brodder henger i lærergarderoben. Disse kan brukes når det er glatt. Ansvarlig: Inspektør. 1.3 KOMMUNIKASJON LÆRER ELEV FORESATTE 1. Trivselssamtaler gjennomføres jevnlig av kontaktlærer 2. Klassemiljø er tema på klasseforeldremøter. Ansvarlig: Kontaktlærer. 3. Læringsmiljø tas opp på skolens felles foreldremøter årlig. Ansvarlig: Rektor 4. Læringsmiljø og trivsel tas opp i alle faste konferansetimer med elever og foresatte. 6

7 1.4 VED MISTANKE OM MOBBING Prosedyre når mistanke om mobbing er til stede: (I tillegg til de foreslåtte punktene nedenfor, kan ressursgruppa foreslå andre. De behandles deretter i kollegagruppene og konkretiseres etter beskrevet prosedyre. Kollegagruppene melder tilbake til ressursgruppa som skriver inn anbefalt prosedyre i planen.) 1. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer og evt. andre Ytterligere konkretisering: Uformell samtale mellom kontaktlærer og den eleven man mistenker blir mobbet. Forsiktig tilnærming. Andre voksne kan involveres, dersom den utsatte har et nært forhold til for eks. en faglærer, men kontaktlærer har ansvaret. Ansvarlig:Kontaktlærer 2. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon Kontaktlærer og andre lærere som har klassen har spesiell fokus på eleven i overgangssituasjoner og frie aktiviteter. Observasjoner bør skrives ned. Ansvarlig: Kontaktlærer, faglærere og inspiserende lærere i tilknytning til eleven. 3. Samordning av informasjon blant skolens ansatte Ytterlige konkretisering: Etter en periode med observasjon skal alle involverte lærere sette seg ned og samordne observasjonene. Ansvarlig: Kontaktlærer i samarbeid med ledelsen. 4. Systematisk informasjonsinnhenting fra elevene. (Anbefalt verktøy: Innblikk, av Tove Flack. Vedlegg 2-3) Ytterligere konkretisering: Ved mistanke om mobbing skal kontaktlærer samtale med alle elevene i gruppen. Samtale verktøyet «Innblikk» kan benyttes. Se vedlegg 1. Gjennomføringen veiledes og bistås av ledelsen / spes.ped.team/ressursteam. Det er naturlig å involvere alle lærere som har klassen. Ansvarlig: Kontaktlærer i samarbeid med ledelsen/ spes.ped.team/ressursteam. 5. Informasjonsinnhenting fra foreldre. Dersom foresatte ber om at det fattes et vedtak for å ivareta elevens psykososiale miljø 9a-3, skal dette gjøres av rektor. Skolen skal undersøke saken og begrunne om skolen mener det handler om mobbing eller ikke. Ansvarlig: Kontaktlærer / ledelsen / spes.ped.team 7

8 2. Løsning av mobbesaker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen. Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om SKOLENS PROSEDYRER NÅR MOBBING ER MELDT ELLER AVDEKKET Skolens prosedyrer ved en mobbesak er: 1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon. Avdekke omfang og type mobbing. Dersom mobbing avdekkes, skal ledelsen informeres om dette. Man gjør avtaler i forhold til observasjon, logging av observasjon, systematisk informasjonsinnhenting fra elevene og avtaler møtepunkt for samordning av informasjon. Ansvarlig: Kontaktlærer 2. Første samtale med offer. Man kan benytte prosedyre beskrevet i Zero. SAFs program mot mobbing, Lærerveiledning, og som er vist i et eksempel på film. Se vedlegg 4. a) Man kontakter foresatte og forteller at man mistenker mobbing, forteller at man vil ha en samtale med eleven og tilbyr foresatte å være med på denne samtalen. b) Gjennomføring av samtalen. Ansvarlig: Kontaktlærer, eventuelt spes.ped.team/ ledelsen 3. Første samtale med plager. Man kan benytte prosedyre beskrevet i Zero. SAFs program mot mobbing, Lærerveiledning, og som er vist i et eksempel på film. Det er en spesiell prosedyre dersom flere mobber sammen. Se vedlegg 5. a) Man kontakter foresatte, gir konkrete faktaopplysninger om situasjonen uten å anklage eller forvente noe på telefonen. Kontaktlærer forteller at deres barn vil bli innkalt til samtale og tilbyr foresatte å delta på samtalen. b) Gjennomføring av samtale med eleven/elevene. Ansvarlig: Kontaktlærer, eventuelt spes.ped.team/ledelsen 4. Samordning av informasjon, samt tiltaksavklaring. Ansvarlig: Kontaktlærer/ledelsen/spes.ped.team 5. Det fattes enkeltvedtak i henhold til Opplæringslovens 9a-3. Se vedlegg 6. I vedtaket skal det være en klar tiltaksplan i forhold til hvordan eleven skal ivaretas og vedtaket skal fortelle om skolen ser på dette som mobbing eller ikke. Vedtaket skal begrunnes. Det er kun rektor som kan fatte enkeltvedtak. 6. Oppfølgingssamtaler med offer. Ansvarlig: Kontaktlærer/ledelsen/spes.ped.team 8

9 7. Oppfølgingssamtaler med plager Ansvarlig:Kontaktlærer/ledelsen/spes.ped.team 8. Samtaler med foreldrene til offer. Tilbakemeldinger, utveksling av tanker om forståelse av situasjonen, avtaler om videre tiltak. Hvordan kan vi støtte ditt barn på best mulig måte? Ansvarlig: Kontaktlærer/ledelsen/spes.ped.team 9. Samtaler med foreldrene til plager: Tilbakemeldinger, utveksling av tanker om forståelse av situasjonen, avtaler om videre tiltak. Hvordan kan vi støtte ditt barn til å ta gode valg? Ansvarlig:Kontaktlærer/ledelsen/spes.ped.team 10. Evaluering av tiltak. Evaluering av skolens arbeid med denne saken og andre saker. Ansvarlig: Ledelsen/ spes.ped.team 11. Saken avsluttes/ nye tiltak iverksettes. Hensiktsmessige tiltak i enkeltvedtak for å sikre det psykososiale miljøet: Tiltak for å ivareta enkelteleven Tiltak for å forbedre læringsmiljøet i elevgruppen Utvidet inspeksjon, konkrete observasjonsoppgaver Samtaler med enkeltelever og elevgrupper Samtaler med foresatte Kartlegging av miljøet, undersøkelser som Innblikk og Elevundersøkelsen. Innhenting av ekstern kompetanse som helsesøster, BUP, PPT, ressursteam. Foreldresamtaler, foreldremøter og tett foreldresamarbeid. Gjennomgang av skolens rutiner for håndtering av utfordrende saker. Gjennomgang av effekt av skolens program mot mobbing og systemer for forebygging. 2.2 SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER VED MOBBING Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er: Helsesøster, psykiatrisk sykepleier, BUP, PPT, Ressursteamet, eventuelt barnevern. Prosedyrer for samarbeid med parter utenfor skolen: Enkeltsaker drøftes i spes.pedteam, helseteam og på NN-møter med PPT. Spes.ped.team: Møtes ukentlig og samordner spesialundervisning og oppfølging av enkeltelever. Medlemmer: Spesialpedagoger, sosiallærer og rektor. LP-koordniator kan innkalles ved behov. Videre tiltak avtales i møtet. Rektor leder møtet og delegerer ansvar for oppfølging til den som skal følge opp enkeltelevene. Sosiallærer skriver referat. 9

10 Helseteam: Møtes månedlig. Medlemmer: Rektor, sosiallærer, spes.ped.koordinator, helsesøster og barnevern. Helsesøster leder helseteam og skriver referat. Helsesøster kan koble inn psykiatrisk helsesøster ved behov. Videre tiltak avtales i møtet. NN-møter: Møter 2 ganger pr. semester. Medlemmer: PPT, spes.ped.koordinator og rektor. PP-rådgiver (Johannes Drabløs) leder møtet og foreslår videre tiltak. 10

11 2.3 ARBEID I ETTERKANT AV EN MOBBESAK - ELEVARBEID Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å hjelpe den enkelte og hindre mobbing i fremtiden. 1. Prosedyrer for jobbing i etterkant med klasse/gruppe: Samtalegrupper og arbeid med læringsmiljø i klassen. Kontaktlærer legger opp til et arbeid som passer problemstillingen i klassen. Man kan for eksempel bruke opplegg/materiell fra Lions Quest, Steg for steg, Zippys venner (voksne for barn), diskusjonsgrupper, rollespill, pedagogiske leker, dramapedagogiske opplegg, samarbeidsoppgaver, belønningssystem, hemmelig venn og ukens elev. Klassen involveres i utvikling av klasseregler, som også tar høyde for hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Elevene utvikler tipsplakater. Kontaktlærer følger opp reglene og støtter elevene i å ta gode valg. Ansvar for arbeidet: Kontaktlærer 11

12 2.4 ARBEID I ETTERKANT AV EN MOBBESAK ORGANSISASJONSARBEID Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet. Dette må tas opp for å forbedre skolens arbeid. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering, der ledelsen sammen med de aktuelle partene drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge og håndtere mobbing. Prosedyrer for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen: 1. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner, hva som fungerer bra og hva som ikke fungerer godt nok. Ytterligere konkretisering: Involverte voksne har et evalueringsmøte etter at mobbesaken er avsluttet. Hvis ikke saken avsluttes før eleven slutter hos oss, har man likevel et oppsummeringsmøte der man konkluderer i forhold til skolens håndtering. Det skrives et referat som beskriver skolens håndtering av saken. Referatet arkiveres i en mappe i det innelåste arkivet: Håndtering av mobbesaker. Ansvarlig: Rektor 2. Informasjon til andre ansatte og drøfting basert på vurderingene i samsvar med punkt 1 ovenfor. Ytterligere konkretisering: Ledelsen/spes.ped.team orienterer de ansatte i fellestid om større mobbesaker. Evalueringen av saken legges frem med fokus på hvilke rutiner som fungerte bra og hvilke rutiner som må endres/videreutvikles. I noen saker er det hensiktsmessig å legge opp til drøfting i personalet eller på teamene. Ansvarlig: Rektor 3. Eventuell endring av prosedyrer i handlingsplanen. Ytterligere konkretisering: Handlingsplan mot mobbing skal revideres i mai hvert år. Ansvarlig: Spes.ped.team. 12

13 3. Forebygging Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø 3.1 RELASJON LÆRER - ELEV Læreren har alltid relasjonsansvaret. Læreren kan aldri gi opp en elev. Læreren jobber for en god relasjon til hver enkelt elev. Vår oppgave er å kontinuerlig lete etter nøkkelen inn til eleven. Lærer er en tydelig autoritativ voksen som eleven kan ha tillit til. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Som kontaktlærer bør du snakke med alle elever i løpet av en dag. Det kan være at man hilser på elevene når de kommer. Det kan være å skrive navnet på alle elever på ispinner, som trekkes når læreren stiller spørsmål. Dette sikrer at alle elever tar ordet. Det kan være dialogvekslinger i timer, ute i gangen og i friminutt. Et tips kan være å ha en sjekkliste, for å sikre at elever blir sett. Noen elever har større behov for denne kontakten enn andre, og de må følges opp ekstra godt. Elevsamtaler. Hver enkelt elev har ulike sosiale ferdigheter de må trene på. Mål for sosiale ferdigheter tas opp i kontaktmøter. Det er viktig at lærer har uformelle samtaler med den enkelte for å støtte opp om den enkeltes mål. Ved behov kan man også ta med seg enkeltelever ut av skolens område, ta med enkeltelever på oppdrag, eller ta med enkeltelever på spesialrom som musikkrom, gymsal, bibliotek eller kunst og håndverk. Erfaringsdeling i teamene (LP) i forhold til god praksis i relasjonsbygging til enkeltelever. 13

14 3.2 RELASJON LÆRER KLASSE/GRUPPE Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Læreren stiller krav ut fra kjente atferdsnormer. Lærer gjør elevene kjent med skolereglene (Vedlegg 7: Skoleregler ) og sørger for at klassen forstår innholdet og følger opp reglene. Hver klasse/trinn utarbeider kjøreregler for orden og atferd (vedlegg 8: Trinnenes kjøreregler / hvilke sosiale ferdigheter som trinnet arbeider med), og lærerne har felles rutiner for å følge opp reglene. Elevene blir involvert i utarbeiding av regler og i utarbeiding av tipsplakater. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til klassen/gruppen har høy kvalitet: Sørge for at elevene minst en gang hvert semester er på en ekskursjon utenfor skolens område. Under ekskursjonen er lærer bevisst på sosiale ferdigheter som skal ha fokus. På den måten vil relasjonsbygging og det sosiale aspekt være et vesentlig element i ekskursjonen. (Hver klasse vil få dekket transport inntil 3 ekskursjoner per skoleår). Opplevelsespedagogikk. Lærer er bevisst på at elevene som gruppe skal ha en felles opplevelse minst en gang hver måned. Lærer er bevisst på å ha klassens time i forbindelse med elevrådsarbeid. Lærer er bevisst på å legge opp til klassesamtaler, der elevene får øve på å diskutere og legge frem sine meninger. 14

15 Litteratur som tar for seg relasjonen lærer elev og lærer klasse/gruppe: Berger, A-H. (2000). Som elevene ser det: hva får elevene til å bråke eller lære? Oslo. Cappelen Akademisk. Ertesvåg, S. & Størksen, S.(2011). Implementering av skuleomfattande arbeid. SAF, UiS. Ertesvåg, S. K. & Vaaland, G.S.(2007). Prevention and reduction of behavioural problems in school: An evaluation of the Respect-program. I Educational psychology, 27(6), pp Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo. Samlaget. Gordon, T. (1979). Snakk med oss lærer. Oslo. Dreyer. Juul, J. & Jensen, H. (2003). Fra lydighet til ansvarlighet: pedagogisk relasjonskompetanse. Oslo. Pedagogisk forum. Molnar, A. (1993). Skolen og problemelevene. Oslo. Universitetsforlaget. Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. (2008). Klassen som læringsmiljø og lærerens ansvar. I Krejsler, J.B. & Moos, L.(red.) Klasseledelse maktkampe i praksis, pædagogik og politikk. S Nordahl, T., Gravkrok, Ø., Knudsmoen, H., Larsen, T.M.B. og Rørnes, K.(2006). Forebyggende innsatser i skolen. Sosial og helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet. Nordahl, T. & Sørlie, M-A. (1997). Elever som viser problematferd i skolen pedagogiske utfordringer. I I.M. Helgeland (red.). Utfordrende ungdom i skolen. Revidert utgave. Oslo: Kommuneforlaget. Ogden T. (2001). Sosial kompetanse og problematferd i skolen: kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo. Gyldendal, akademisk. Ogden, T. (2002. Klasse- og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6. Oslo. Bedre Skole. Roland E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger. Rebell forlag. Roland, E. & Vaaland, G.S. (2011). Klasseledelse og atferdsvansker. SAF, UiS. Roland, E. & Vaaland, G.S. (2011). Respektprogrammet. SAF, UiS. Roland, E. & Vaaland, G.S. (2003) Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning. Stavanger. Senter for atferdsforskning. Roland, P. (2011). Problematferd i skolen hvordan kan pedagoger håndtere aggressiv atferd? SAF, UiS. Rørnes, K., Overland, T., Roland, E. & Tveitereid, K. (2006). Læreren som leder. I Forebyggende innsatser i skolen. Sosial og helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet. ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Shariff, S. (2008). Cyber-bullying. Issues and solutions for the school, the classroom and the home. London, Routledge. Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2005). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo. Universitetsforlaget. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Utdanningsdirektoratet (2011). Arbeid mot mobbing. Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen. Utdanningsdirektoratet (2008). Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet (2010). Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a. RundskrivUdir Utdanningsdirektoratet. Utvikling av sosial kompetanse. Veileder for skolen. 15

16 Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo. Kommuneforlaget. 3.3 RELASJON ELEV - ELEV Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Det er viktig at læreren tar ansvar for å legge til rette for at elevene utvikler gode relasjoner til hverandre. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksnes stimulering av positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Elevene får trene på å gi hyggelige og positive tilbakemeldinger til hverandre. Hemmelig venn Når elever er syke/borte fra skolen over tid, kan medelevene vise omsorg på forskjellige måter tilpasset alderstrinn, for eksempel noen kommer innom med bøker, klassen lager tegninger og god bedring-kort. Lærer jobber med å bevisstgjøre elevene på både verbal og non-verbal kommunikasjon. Elevene får trening i å uttrykke sin opplevelse av kommunikasjon elevene i mellom. 16

17 Litteratur som tar for seg temaet relasjoner mellom elever: Brunland, O. A. & Eikbu, K. T.(1992). Tren opp motet. Oslo. Universitetsforlaget. Endrerud, T. (1990). Ansvarslæring. Oslo. Universitetsforlaget. Flack, T. (2010). Innblikk. Et sosial analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing. Stavanger, SAF, UiS. Foros, P. B.(1989). Læring av ansvar: Fra handling til holdning. Oslo. Universitetsforlaget. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspel. Oslo. Samlaget. Helseth, H (2007). Kunnskapsstatus om kjønnsrelatert mobbing blant barn og unge. Høgskolen i Nesna. Munthe, E., Auestad, K., Midthassel, S., Roland, K., Midthassel, U.V. & Hetland, I. (2003). Elevrådets idéhefte mot mobbing. Stavanger. Senter for atferdsforskning. Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger. Rebell forlag. Roland, E. (2007). Mobbingens psykologi. Oslo. Universitetsforlaget. Roland, E. & Auestad, G. (2009). Seksuell orientering og mobbing. Stavanger, Senter for Atferdsforskning, UiS. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet, ny utg. Oslo. Cappelen forlag. Utdanningsdirektoratet(2011). Arbeid mot mobbing. Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen. Utdanningsdirektoratet(2008). Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet. Utvikling av sosial kompetanse. Veileder for skolen. Vaaland, G. S., Ertesvåg, S. K., Størksen S., Veland, J., Roland, P. & Flack, T. (2005). I fjor ville eg slått, men i år er det ikkje lov. Rapport frå gjennomføring og evaluering av ConnectOslo Stavanger, SAF, UiS Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo. Kommuneforlaget

18 3.4 RELASJON LÆRER - FORESATTE Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Læreren har ansvaret for relasjonsbygging og er lydhør overfor de enkelte foresattes behov for kontaktform. Det kan være telefonsamtaler, sms, mail, meldingsbok eller møter. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Alle læringsplaner/ukeplaner/periodeplaner/arbeidsplaner skal ligge på Fronter og sendes på mail til foresatte. Lærer har lav terskel for å ringe hjem, dersom det oppstår noe som er vanskelig på skolen. Lærer må legge til rette for at det er enkelt for foresatte å ta kontakt. Det kan være ved å skrive mailadressen sin /telefonnummeret sitt på læringsplanen, oppgi konkrete kontakttidspunkt for når lærer er tilgjengelig på telefon etc. Elevenes faglige og sosiale mål skal tydelig formidles til foresatte. Dette skal bidra til at foresatte følger opp sitt eget barns utviklingsmål. Foresatte har lav terskel for å kontakte kontaktlærer, dersom de er bekymret for sitt barn. Kontaktlærer gjennomfører et kontaktmøte/foreldresamtale pr semester, samt et foreldremøte pr semester. Ved behov innkalles foreldregruppen til ytterligere møter. Kontaktlærer er bevisst på å bruke foreldrekontakten som kommunikasjonsledd for å bidra til et godt samarbeid med foreldregruppen. En idè kan være å innkalle foreldrekontaktene til et formøte i forkant av foreldremøtet, slik at kontaktlærer og foreldrekontakter er samsnakket i forhold til hvilket budskap som skal ut til foreldrene. 18

19 3.5 SKOLENS SAMARBEID MED HJEMMENE Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe. Alle foreldre er medlem av foreldrerådet. Foreldrerådet velger representanter til FAU ved å velge to klassekontakter fra hver klasse, samt en representant til FAU-styret. Klassekontaktene fordeles i 5 komiteer/arbeidsgrupper. Komiteene rapporterer til FAU-styret. FAU-styret har jevnlige møter med rektor ( ca.5 møter pr år). 2 representanter fra FAU-styret sitter i samarbeidsutvalget og skolemiljøutvalget, som har 4 møter pr år. I samarbeidsutvalget sitter også 2 lærerere, inspektør, skolesekretær, 2 elevrådsrepresentanter og rektor. Se vedlegg 9 for ytterligere presisering av samarbeid mellom skole og hjem: Vedtekter for FAU ved Volsdalen skole Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at skolens samarbeid med hjemmene har høy kvalitet og bidrar best mulig til utvikling av gode læringsmiljø for elevene: Åpen skole Temabaserte foreldremøter, som for eksempel nettvett, helsesøster og foreldreveiledning, leksehjelp 17.mai Dugnadsarbeid ute og inne på skoleområdet for å skape orden og trivsel 19

20 Litteratur som tar for seg temaet gode relasjoner mellom skole og hjem: Andersen, J. (1995). Foreldresamtaler: En innføring. Oslo. Pedagogisk forum. Andersen, J. (1996). Mer foreldresamarbeid. Oslo, Pedagogisk Forum. Andersen, J. (2002). Vanskelige samtaler pågår. Oslo, Pedagogisk Forum. Haabeth, I. (2010). Dagbok fra en mors verste mareritt mobbing i skolen. Humanist Forlag. Jensen, J. og Jensen, H. (2007). Profesjonelt forældresamarbeide. København, Akademisk forlag. Kristiansen, T. (2004). Foreldrene - skolens nye ressurs. Utfordringer til samtale mellom lærere og foreldre. Bergen, DAMM & Sønn. Nordahl, T. (2000). Samarbeid mellom hjem og skole. Foreldre i skolen, 2: Nordahl, T. (2007). Hjem og skole. Hvordan skapeet bedre samarbeid?oslo, Universitetsforlaget. Nordahl, T. og M-A. Sørlie (1996). Samarbeid mellom hjem og skole. Erfaringer og utfordringer. I Sandbæk, M. og G. Tveiten (red.): Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familie. Oslo: Kommuneforlaget. Roland, E. (1996). Mobbing, håndbok til foreldre. Stavanger. Rebell forlag. Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger. Rebell forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo. Cappelen Akademiske forlag. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. Westergård, E & Fandrem, H. (2011). Samarbeid mellom hjem og skole. Stavanger, SAF, UiS. FUG (foreldreutvalget for grunnopplæringen) har nyttig informasjon om mobbing og samarbeid mellom skole og hjem på sine hjemmesider: 20

21 3.6 SKOLESTART Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven: Innskrivingsdagen. Eleven møter rektor eller inspektør til samtale i januar før skolestart. Eleven møter også SFO-leder og 5 andre barn som skal begynne. Innskolings-dagen. Elevene får møte kontaktlæreren sin og fadderne på neste års 5.trinn. Elever og foresatte får omvisning og informasjon om skole og SFO. Vi starter med en felles samling i frokostsalen. Når eleven følger sine kontaktlærere til klasserommene, blir foresatte igjen for å få praktisk informasjon. Helsesøster informerer om hvilket arbeid hun gjør, samt viktigheten av for eksempel sunn mat, grensesetting, fritidsaktiviteter, søvn og mosjon. Skolen informerer om første skoledag, rutiner og hva som forventes i forhold til mat, klær og praktisk organisering, organisering av skoledagen og hvilke fag elevene skal ha, samt orientering om rutiner på SFO. Foreldrene velger 2 klassekontakter og en representant til FAU-styret fra hver klasse. Første skoledag. Alle elever møter i skolegården til felles høytidelig samling kl Førsteklasse-elevene og deres foresatte blir igjen etter at de andre har gått inn. Førsteklassingene blir ropt opp og hilser på sin kontaktlærer og rektor, før de følger kontaktlærer til klasserommene. Foreldrene blir ikke med inn i klasserommet, men henter barna sine kl KLASSE/GRUPPESTART Læreren møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse og ivaretakelse som basis for gjensidig tillit Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/grupper: Elevene får hver sin bok som de skriver navnet sitt på, samt at de får blyant og viskelær. Sang, lek og enkle oppgaver sammen med kontaktlærer. Bli-kjent leker, navneskilt og navnesanger, for å raskt bli kjent med de andre barna i klassen Vennegrupper eller andre sosiale lekegrupper bør etableres. Lærer er før høstferien spesielt oppmerksom på å øve inn rutiner og sosiale ferdigheter for å mestre skolehverdagen: Øve på å rekke opp hånden, vente på tur, samarbeide, overgangsrutiner, oppstart av dagen, avslutning av dagen, do-rutiner (en i gangen, gå på do i friminuttet), drikkerutiner, matrutiner ( for eksempel lese for elevene mens de spiser, øve på å lytte, øve på matro), gå ut til friminutt, komme inn fra friminutt, inne-stemme, gå i gangene, være snille med hverandre og ta hensyn. 21

22 3.8 OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE SKOLE OG MELLOM SKOLESLAG Overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbare og trygge for elevene. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelteleven: Innhente samtykkeskjema fra foresatte om at barnehage og skole kan snakke sammen i forhold til å få en god klasseinndeling. Gjøre et godt forarbeid i forhold til å forstå alle elevenes behov. Følge rutiner i 3.7 for å sikre at skolehverdagen skal bli forutsigbar og trygg for elevene. Etter skolestart kan skolen avtale besøk i barnehagene som elevene har gått, eventuelt invitere de eldste barnehagebarna til forestilling/lekedag på skolen. Overgangsmøte mellom lærerne på 7.trinn og sos.ped.teamet fra Kolvikbakken ungdomsskole. Besøksdag for 7.trinnelevene ved Kolvikbakken ungdomskole. Litteratur som tar for seg betydningen av gode overganger og god skolestart: FUB, FUG & Utdanningsforbundet (2011). Med spent forventning Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole. Kunnskapsdepartementet. (2008). Veileder. Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Løge, I. K., Bø., Omdal, H. & Thorsen, A. A. (2003). Hva skjer ved overgangen barnehage skole? Tverrfaglig samarbeid rundt skolestart teori og evaluering. SAF, HiS. Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger, Rebell forlag. 22

23 3.9 SIKRING AV ARENAER SOM SKOLEGÅRD, TOALETTER, GYMNASTIKKFLØY, SFO OG SKOLEVEI Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei oppleves som trygge steder. Skolen er oppmerksom på områder som trenger ekstra tilsyn: Haugen mot øst Miniskogen/bakkeskogen mot syd (her har ikke elevene lov til å være) Toalettene Garderobene ved gymsalen Ganger i sydfløyen Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygg skolegård, trygge toaletter, trygg gymnastikkfløy og trygg skolevei for enkelteleven: Trafikk: Informasjon om trafikksikkerhet, foreldrenes rutiner for avlevering og henting av elever. Foreldrenes opplegg rundt gåbuss at elevene går sammen til skolen fra for eksempel Fagerlia eller Fjelltun i følge av to foresatte. Regler og rutiner for hvordan elevene skal oppholde seg i gangen. Regler og avgrensning av ulike områder og aktiviteter i skolegården. Tilsynsordning av voksne utevakter i friminuttene Tilsynsordning av 7.trinnselever i gangene i storefri 23

24 3.10 FOKUS PÅ MOBBING I DET FOREBYGGENDEARBEIDET Elevene skal utvikle kunnskap om temaet mobbing og bygge opp holdninger som vil motvirke mobbing. 1. Utvikling av kunnskap om mobbing Ytterligere konkretisering: Alle kontaktlærere tar ansvar for å jobbe kontinuerlig med læringsmiljø og gode samarbeidsforhold, og velger egnede opplegg ut i fra årstrinn og alder. En viktig del av dette arbeidet er å bevisstgjøre elevene på hvordan man skal være mot hverandre og hvordan enkeltelever lett kan oppleve å bli holdt utenfor. Det er viktig å formidle til elevene at de må si i fra til en voksen dersom de selv opplever å bli mobbet eller at de ser andre blir mobbet. Ansvarlig: Kontaktlærer 2. Utvikling av holdninger mot mobbing Ytterligere konkretisering: Vi arrangerer temadager om mobbing og læringsmiljø, herunder årlig samling av alle elevene der elevrådsleder og rektor signerer mobbekontrakt. Vi gjennomfører menneskeverduke hvert år i oktober, som en del av skolens opplæring i RLE. Vi har markering av Amnesty i desember. Vi arrangerer også kompiskampanje, venneuke/vennskapsbånd, hemmelig venn og diverse andre aktiviteter for å fremme vennskap og trivsel med mål om å utvikle gode holdninger som bidrag til fred på jorden. Opplæringsloven 1-1: Formålet med opplæringa: Opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanetiske tro og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, for religionsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som også kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Ansvarlig: Rektor 3. Elevmedvirkning i arbeidet mot mobbing Ytterligere konkretisering: Dette organiseres i klassens opplæring og i menneskeverduken. I forbindelse med menneskeverduken skal arbeidet i hver klasse munne ut i et produkt som kan være en forestilling, en sang, en diktsamling, en utstilling, en avis, en bok etc. Ansvarlig: Lærere og elever. (Elevene skal sette kriterier for produktet sitt) 4. Klasse/gruppeleders arbeid overfor elevene angående mobbing Ytterligere konkretisering: Hvert år deles det ut en kompispris før sommerferien. Denne prisen går til en elev som har utmerket seg i forhold til å skape trivsel og trygghet for andre. Ansvarlig: Rektor. Elevene nominerer og kontaktlærerne velger ut en kandidat fra hver klasse 5. Klasse/gruppeleders arbeid overfor foresatte angående mobbing Ytterligere konkretisering: Kontaktlærer oppfordrer til vennegrupper og besøksgrupper. Kontaktlærer er tydelig på bevisstgjøring av foresattes mulighet til å påvirke klassemiljøet positivt gjennom å sørge for at alle blir inkludert i forbindelse med bursdager og andre arrangementer. 24

25 4. Kontinuitet Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig 4.1 ANSVARSKJEDE Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når det er nødvendig. Det settes opp en oversikt over hvem som har ansvar for hva som gjøres når det gjelder mobbing: 1. Kontaktlærer avdekker 2. Ledelsen og spes.ped.team informeres, og man blir enige om ansvarsfordeling og oppfølging videre. 3. Rektor skriver enkeltvedtak når det er nødvendig, og dette legger føringer for videre oppfølging 4. Spes.pedteam følger opp rutiner for det psykososiale miljøet og støtter seg til vår handlingsplan 4.2 FASTE TILTAK I ET ÅRSHJUL For å sikre kontinuitet i tiltakene for å forebygge, avdekke og stoppe pågående mobbing, settes faste tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret. Det settes opp en oversikt som følger skoleåret og hvem som er ansvarlig for gjennomføring av de ulike tiltakene: Frist Ansvarlig Mobbekontrakt, samling i frokostsalen September Rektor Elevundersøkelsen/ Innblikk (Ledelsen har ansvaret for at Oktober Ledelsen elevundersøkelsen gjennomføres og brukes som verktøy i videreutvikling av det miljøet) Gåbuss September FAU Menneskeverduke Oktober Plangruppa Amnesty-markering Desember 3.trinn Vennskapsuka April Kåring av kompis-pris (info ved skolestart) Tidlig Mai 25

26 4.3 INFORMASJON OM HANDLINGSPLANEN Nyansatte må innføres i handlingsplanen slik at de kan delta i skolens arbeid mot mobbing. Nye elever og foresatte må bli kjent med skolens arbeid mot mobbing. Tiltak for å informere nyansatte: ( Utdeling og gjennomgang av handlingsplan i løpet av prøvetidsperioden.) Tiltak for å informere elevene: Kontaktærer gjennomgår handlingsplanen, tilpasset etter årstrinn Tiltak for å informere foresatte: Informasjon om læringsmiljø og handlingsplanen når rektor har fellesmøte ved skolestart. Handlongsplanmen vil også ligge tilgjengelig på skolens hjemmeside. Alle foresatte vil få sendt hjem en mobbekontrakt/ informasjon om skolens arbeid ved skolestart. Foresatte og elev signerer, og kontrakten returneres til kontaktlærer, som oppbevarer den til neste høst. 4.4 ÅRLIG GJENNOMGANG OG REVISJON AV HANDLINGSPLANEN For å gjøre handlingsplanen til et aktivt verktøy i organisasjonen, vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. a) Tidspunkt for årlig gjennomgang av planen: April/mai i forbindelse med forarbeid til kåring av kompis-prisen. b) Ansvarlig for at årlig gjennomgang av planen gjøres: Spes.pedteamet/ledelsen 26

27 VEDLEGG Vedlegg 1: MAL for enkeltvedtak for å ivareta elevens psykososiale miljø i henhold til Opplæringslovens 9a-3. Vedlegg 2: Vaktinstruks for elevvakter på 7.trinn (gangvakter) 7.trinn har ansvar for vaktordning i gangene i storefri. 7.trinnslærerne setter opp en vaktliste for sine elever og gjennomgår hva som er oppgavene for gangvakten. Innevaktene følger med toalettene. 2 elever for vestbygningen og 2 elever for nordbygningen -altså 2 par som har vakt en uke av gangen. 1. De som har vakt på vestsiden må være spesielt oppmerksom på gymgarderobene, gangen inn til skolekjøkkenet, trappeoppganger og toaletter. De som har vakt på nordbygningen må være spesielt oppmerksom på ganger, toaletter og trappeoppganger. 2. Gangvaktene skal sirkulere innenfor hele sitt ansvarsområde. 3. Hvis gangvaktene observerer slåssing, krangling eller mistenker mobbing, er det viktig at de kontakter en av de voksne som har inspeksjon ute. De ene vakten blir igjen inne for å observere, mens den andre kontakter en utevakt. Vedlegg 3: Samtaleverktøyet Innblikk (1.-4.trinn) Vedlegg 4: Kortversjon av samtaleverktøy Innblikk Vedlegg 5: Prosedyre beskrevet i Zero- lærerveiledning. SAFs program mot mobbing. Vedlegg 6: Prosedyre beskrevet i Zero- lærerveiledning. SAFs program mot mobbing når flere elever mobber sammen. Vedlegg 7: Skoleregler Vedlegg 8: Trinnenes regler/sosiale ferdigheter Vedlegg 10: Vedtekter for FAU 27

Eidsvoll videregående skole

Eidsvoll videregående skole Eidsvoll videregående skole Tiltaksplan for et trygt og godt skolemiljø 2017-2018 Tiltaksplan for Eidsvoll videregående skole er i tråd med Opplæringslovens kapittel 9A - Kapittel 9 A - Elevane sitt skolemiljø:

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HOBØL KOMMUNE Tomter skole HANDLINGSPLAN MOT MOBBING TOMTER SKOLE Høst 2009 MOBBING GODTAS IKKE * Alle har noen å leke med/være sammen med * Alle har lyst til å gå på skolen * Det er lov å si fra * De

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing.

Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing. Tyssedal barneskole Skoleåret 2010-2011 Innhold. 0. Forord 1. Innledning 1.1 Mål 1.2 Definisjon av mobbing 2. Avdekking 2.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BRØNNERUD SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BRØNNERUD SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BRØNNERUD SKOLE 2010 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har null toleranse for mobbing. Ingen skal tåle å bli mobbet.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG INKLUDERENDE SKOLEMILJØ

HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG INKLUDERENDE SKOLEMILJØ Oslo kommune Utdanningsetaten Brusetkollen skole og ressurssenter HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG INKLUDERENDE SKOLEMILJØ BRUSETKOLLEN SKOLE OG RESSURSSENTER Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Rosten skole Lære å leve lære å fly Handlingsplan mot mobbing 1 INNHOLD: 1. Handlingsplan mot mobbing s.2 1.1 Avdekking av mobbing s.2 1.2 Problemløsning av mobbesaker s.2 1.2.1 Aktuelle samarbeidspartnere

Detaljer

ZERO Skolens handlingsplan mot mobbing INTRODUKSJON OG MAL Læringsmiljøsenteret. Universitetet i Stavanger

ZERO Skolens handlingsplan mot mobbing INTRODUKSJON OG MAL Læringsmiljøsenteret. Universitetet i Stavanger 1 ZERO Skolens handlingsplan mot mobbing INTRODUKSJON OG MAL Læringsmiljøsenteret. Universitetet i Stavanger 2. utgave, 1. opplag Copyright - Senter for atferdsforskning, UiS, 2003 Forfatter - Unni Vere

Detaljer

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7 1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra

Detaljer

Skolens handlingsplan mot mobbing Introduksjon og mal. Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger

Skolens handlingsplan mot mobbing Introduksjon og mal. Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger Skolens handlingsplan mot mobbing Introduksjon og mal. Senter for atferdsforskning, Høgskolen i Stavanger 1. utgave, 1. opplag Senter for atferdsforskning 2003 Unni Vere Midthassel ISBN 82-7578-018-7 Grafisk

Detaljer

Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing

Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing 1. Avdekking av mobbing Ansvarlig: Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen - Skolen gjennomfører

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD. Høyenhall skole

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD. Høyenhall skole HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD Høyenhall skole Opplæringsloven 9a-3: Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Thor Heyerdahl videregående skole Innholdsfortegnelse 0. Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1 Avdekking 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved

Detaljer

Melding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11

Melding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11 SANDNES KOMMUNE MØTEREFERAT Til stede: Forfall: Sendes også: MØTETYPE: Samarbeidsutvalg MØTE NR.: DATO: 6. juni 2011 STED: Sandved skole MØTELEDER: MØTEREFERENT: Siri Selvikvåg Wernø SAKSNR: ARKIVKODE:

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HORDVIK SKOLE Revidert mars 2012. Forord Arbeidet mot mobbing har fått sin forankring i lovverket. Opplæringsloven kapittel 9a og Læringsplakaten slår fast at alle elever i grunnskoler

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og KRENKENDE ATFERD HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og KRENKENDE ATFERD TUNBALLEN SKOLE Handlingsplan mot mobbing. Tunballen skole. 2010. Forord av rektor Alle elever har rett på et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SEIDA SKOLE. Handlingsplan mot mobbing 1

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SEIDA SKOLE. Handlingsplan mot mobbing 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SEIDA SKOLE Handlingsplan mot mobbing 1 Handlingsplan mot mobbing 2 Vi ønsker at vår handlingsplan mot mobbing skal være en plan som er et synlig redskap og som brukes aktivt

Detaljer

Nyplass skole handlingsplan mot mobbing

Nyplass skole handlingsplan mot mobbing Nyplass skole handlingsplan mot mobbing 1. AVDEKKING AV MOBBING. Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket. 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen. Alle klassene: Kontaktlærerne

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing. Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole Avdekke, stoppe og forebygge mobbing. FORORD Glomfjord skole har utarbeidet en tiltaksplan mot mobbing, denne planen ivaretar bestemmelsene som er gitt i Opplæringslovens

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD KYLSTAD SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD KYLSTAD SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD KYLSTAD SKOLE (Sist oppdatert: 14.juni 2016, erstatter plan fra august 2015) Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING September 2014 Steinerskolen i Haugesund Revidert 03.09.2014 Handlingsplan mot mobbing Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Avdekking av mobbing.. 4 1.1 Ved mistanke om mobbing. 4 1.2

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON KODAL SKOLE 2012/2013 September 2012 Kodal skole september 2012 1 1. Avdekking av mobbing 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen. Tiltak Elevundersøkelse,

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOLDNES SKOLE FJELL KOMMUNE KUNNSKAP MESTRING BEGEISTRING TRYGGHET TRIVSEL HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skiftedalsvegen 1 Tlf 55 09 69 50 5353 Straume Fax 55 09 69 51 E-post: FoldnesSkuleAdministrasjon@fjell.kommune.no

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SAND SKOLE august 2015 Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Vi oppfatter det som mobbing når en person eller en

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Forord «du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.» Disse ordene skrev en norsk dikter, Arnulf Øverland, i 1936. Strofen kommer fra diktet Du må ikke

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Velkommen til Dalane vg. skole! Gjennom fleire år har vi ved skulen hatt følgjande motto: Vi bryr oss eller Me bryr okke. Det betyr at du som elev skal vita at vi vil gjera det

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 2014/ 2015 For Kjerringøy skole Alle elevene i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trygghet og læring. Det betyr at ingen form for

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing

Vardenes skoles. Handlingsplan mot mobbing Vardenes skoles Handlingsplan mot mobbing 2013-2017 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Definisjon av mobbing 3 Forebygging av mobbing 3 Avdekking av mobbing 4 Problemløsning 5-6 Vardenes skoles plakat mot

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Revidert, august 2016 Hovedmål: Ved Finsland skole er det nulltoleranse mot mobbing, slik at elevene har et trygt og trivelig skolemiljø uten mobbing og annen krenkende atferd.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing THVS. Sist godkjent dato:

Handlingsplan mot mobbing THVS. Sist godkjent dato: Handlingsplan mot mobbing THVS Sist godkjent dato: 03.08.2016 Skolens arbeid mot mobbing... 3 1.1 Virkeområde... 3 Avdekking av mobbing... 5 2.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELVETUN SKOLE Februar 2010 Elvetun skole Handlingsplan mot mobbing februar 2010 1 Forord av rektor Det kan skje mange hendelser i løpet av en skoledag; både små og store. Det

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole 1 1 Formål Bærum kommune forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger

Detaljer

VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLE 2010 1 HVORFOR EN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING? Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Generelle krav Alle

Detaljer

Rutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Rutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule Rutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing Skrevet av: Guttorm Spillum Dato: 10.11.2014 Godkjent av: Grete Golberg Dato: 1.12.2014 Ansv. for oppdatering: Ole Petter Espe Neste oppdatering innen: høst

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme

Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Innhold 0. Skolens visjon Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Forebygging 1.1 Skolestart 1.2 Oppstart på trinnene

Detaljer

Fjell kommune BJORØY HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKULE

Fjell kommune BJORØY HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKULE Fjell kommune BJORØY SKULE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bjorøy skule sin handlingsplan mot mobbing 2011 Forord av rektor Bjorøy skule skal vera ein skule som er prega av tryggleik og trivnad. Arbeidet skal

Detaljer

Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. HANDLINGSPLAN MOT MÅL: Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 1 1. Hva er mobbing? Handlingsplan mot mobbing Mål: Forstå hva som er mobbing og når

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Lillehammer Steinerskole MOBBING ER IKKE EN KONFLIKT, MEN ET OVERGREP Forord av daglig leder Denne handlingsplanen beskriver hvordan vi på Lillehammer Steinerskole skal arbeide

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for

Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for . Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for Valdres vidaregåande skule - en inkluderende og samarbeidende skole 1 FORORD s. 3 1. FOREBYGGING s.4 1.1 Klassemiljø 1.2 Kommunikasjon lærer / elev foreldre

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD MÅL FOR SELVIK SKOLE Alle elever på Selvik skole skal oppleve et trygt skolemiljø uten mobbing og krenkende adferd Planen er godkjent av FAU (dato) og SMU

Detaljer

Killingrud ungdomsskole

Killingrud ungdomsskole HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Killingrud ungdomsskole Forord av rektor Høsten 2010 ble det bestemt at skolens planer mot mobbing skulle revideres. Håndtering og forebygging av mobbesaker var en del av skolens

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Paradis skole 01.09.2015 Skolens overordnete mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Definisjon på mobbing: Gjentatt negativ eller

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING LARDAL UNGDOMSSKOLE Revidert juni 2013 Forord av rektor Store deler av oppveksten blir tilbrakt i det offentliges regi. Elevenes fysiske og sosiale miljø er derfor veldig viktig.

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Hovedmål: Ved Finsland skole er det null toleranse mot mobbing, slik at elevene har et trygt og trivelig skolemiljø uten mobbing og annen krenkende atferd. INNHOLD 1. Forebyggende

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SPETALEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SPETALEN SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SPETALEN SKOLE 1 FORORD AV REKTOR Vi som jobber på Spetalen, vil gjøre vårt beste for at elevene skal lære og trives. Denne planen forteller om hva skolen gjør for å forebygge

Detaljer

BRUSKANVISNING. Prinsipper for god håndtering ved. mistanke om mobbing eller meldt mobbesak: Skolens mål og arbeid Prosedyrer Lovverk

BRUSKANVISNING. Prinsipper for god håndtering ved. mistanke om mobbing eller meldt mobbesak: Skolens mål og arbeid Prosedyrer Lovverk BRUSKANVISNING Prinsipper for god håndtering ved mistanke om mobbing eller meldt mobbesak: Skolens mål og arbeid Prosedyrer Lovverk Utarbeidet etter ulike refleksjoner høsten 2016 - våren 2017, tatt i

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Lavangen skole Loabága suohkan Visjon for Lavangen skole Rom for alle - vindu mot verden! For at alle skal ha en god og trygg hverdag, og for at alle skal lære å omgås sine medmennesker på en ordentlig

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole BLEIK MONTESSORISKOLE 8481 BLEIK. Rektor 90 24 87 98 Personale 41 62 98 78 E-post rektor@bleikmontessoriskole.no HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Bleik Montessoriskole Oppdatert 01.07.2014. Godkjent av styret

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FÅSET SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FÅSET SKOLE Oppdatert mars 2011 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FÅSET SKOLE 1. Avdekking av mobbing. 1.1 Vi skal ha en årlig mobbeundersøkelse - 5.- 7. trinn gjennomfører Elevundersøkelsen, som er en undersøkelse på nettet

Detaljer

Løkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker

Løkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker Løkken Verk Montessoriskole Prosedyrer for håndtering av mobbesaker Prosedyre ved mistanke om mobbing. Informasjonshenting gjennom observasjon Har en mistanke om mobbing, undersøker en dette ved observasjon.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing G Handlingsplan mot mobbing Forord av rektor Vadsø videregående skole har nulltoleranse for mobbing. Alle våre elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø, fritt for mobbing på skolen. Handlingsplanen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Mobbing er ikke det samme som erting og annen uvennskap.

Detaljer

FEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

FEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april. FEVIK SKOLE Sosial handlingsplan Handlingsplanen revideres hvert år i april. 1 Fevik skoles sosiale handlingsplan bygger på tre prinsipper: 1. Aktiviteter for å fremme et godt psyko-sosialt læringsmiljø

Detaljer

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Oslo kommune Utdanningsetaten Skøyenåsen skole Revidert 15.02.17 splan for et trygt, godt og inkluderende miljø MÅL: Antall elever på Skøyenåsen skole som uttrykker at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE Opplæringsloven 9a-1: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...

1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER... INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OVERORDNET MÅL...1 2. HVA ER MOBBING?...1 3. FAKTA OM MOBBING...1 4. SKOLEN FELLES STRATEGI...1 5. HANDLINGSSTRATEGI NÅR MOBBING SKJER...3 6. TIL ELEVEN...5 7. TIL DE FORESATTE...5

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser Handlingsplan mot mobbing og krenkelser 01.08.2017 ble det foretatt endringer i Opplæringslova 9A. Skolens handlingsplan mot mobbing og krenkelser er revidert i tråd med nytt regelverk. Opplæringsloven

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Markaplassen skole Innhold Skolens arbeid mot mobbing 1. Forebyggende tiltak 2. Avdekking av mobbing 3. Problemløsning av mobbesaker 4. Oppfølging av mobbesaker Skolens arbeid

Detaljer

Handlingsplan. mot mobbing. Røyken videregående skole REVIDERT HØSTEN 2011. likeverd. respekt

Handlingsplan. mot mobbing. Røyken videregående skole REVIDERT HØSTEN 2011. likeverd. respekt Handlingsplan mot mobbing Røyken videregående skole likeverd REVIDERT HØSTEN 2011 & respekt RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE 2010 2011 Revidert høst 2011 Forord av rektor Her på Røyken videregående skole er vi

Detaljer

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3 Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og KRENKENDE ATFERD TUNBALLEN SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og KRENKENDE ATFERD TUNBALLEN SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING og KRENKENDE ATFERD TUNBALLEN SKOLE Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2016 Forord av rektor Alle elever har rett på et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE MÅL: Ingen elever på SKARPSNO skolen skal bli mobbet DEFINISJON: EN PERSON ER MOBBET ELLER PLAGET NÅR HAN ELLER HUN GJENTATTE GANGER OVER EN VISS TID BLIR UTSATT

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Haukedalen skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Haukedalen skole HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Haukedalen skole Innholdsfortegnelse 0. Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Avdekking Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Vakt- og tilsynsordninger

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjon på mobbing: En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer.

Detaljer

1.1 RELASJON LÆRER - / VOKSEN ELEV RELASJON LÆRER KLASSE / GRUPPE RELASJON ELEV ELEV...7

1.1 RELASJON LÆRER - / VOKSEN ELEV RELASJON LÆRER KLASSE / GRUPPE RELASJON ELEV ELEV...7 0 INNHOLD INNLEDNING: SKOLENS ARBEID MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING...3 1 FOREBYGGING.....4 1.1 RELASJON LÆRER - / VOKSEN ELEV. 5 1.2 RELASJON LÆRER KLASSE / GRUPPE..6 1.3 RELASJON ELEV ELEV....7 1.4

Detaljer

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing.

Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing. Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing. Opplæringslovens 9a 3 Det psykososiale miljøet «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte

Detaljer

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELEVENES ARBEIDSMILJØLOV: Kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing MOBBEPLAN KROKEIDE SKOLE

Handlingsplan mot mobbing MOBBEPLAN KROKEIDE SKOLE MOBBEPLAN KROKEIDE SKOLE 2010-2011 Forord Krokeide skole har valgt å bruke Zero som utgangspunkt for sitt arbeid med å skape et godt skolemiljø og som basis for antimobbearbeidet ved skolen. Krokeide skole

Detaljer

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SANDVED SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SANDVED SKOLE REVIDERT 4 7/3 2011. HANDLINGSPLAN MOT MOBBING PÅ SANDVED SKOLE 2010 2014 Forord av rektor Sandved skole har etter mal fra Senter for Atferdsforskning (SAF) utarbeidet en handlingsplan mot mobbing. Kollegiet

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Fellesskap for mestring og glede Forord av rektor Arbeidet for å få til et trygt skolemiljø for våre elever vil alltid og skal alltid stå svært sentralt for oss. Hver eneste dag

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD Med krenkende atferd forstår vi psykisk og/eller fysiske handlinger som oppleves som krenkende, rettet mot en eller flere personer, utført av enkeltpersoner eller grupper.

Detaljer

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Alle elever i grunnskolene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjelder fra: 01.08.2014 Gjelder

Detaljer

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.

HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt

Detaljer

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole Arbeid med det psykososiale miljøet Byåsen skole Forord Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. Vi på Byåsen skole arbeider systematisk og kontinuerlig med å kunne tilby

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

SOLBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

SOLBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SOLBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SOLBERG SKOLE 2014-2015 1 HVORFOR EN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING? Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolen

Detaljer

04-02 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Malmheim skole

04-02 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Malmheim skole 04-02 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Malmheim skole Ref. 01.08.15 Innhold: 1. Målsetting. 2. Hva er mobbing? 3. Forebygging. 4. Avdekking av mobbing. 5. Problemløsing ved mobbing. 6. Kontinuitet og ansvar.

Detaljer

Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK

Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK Målet med retningslinjene for uønskede hendelser er å ivareta elevenes rettigheter knyttet til opplæringslova paragraf 9 a-3 som skal ivareta

Detaljer

Ila skole. Ila midt i verden - med glede og læring på ferden

Ila skole. Ila midt i verden - med glede og læring på ferden Ila skole Ila midt i verden - med glede og læring på ferden Elevenes skolemiljø 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø. MÅLSETTING: Ullevål skole skal være en skole med et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolemiljøet skal være

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE INNHOLD Del 1:... 2 Forord... 2 Formål... 3 Innledning... 4 Definisjoner... 4 Mobbing... 4 Utestenging... 4 Vold... 4 Rasisme... 4 Diskriminering...

Detaljer

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

FEVIK SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen revideres hvert år i april. FEVIK SKOLE Handlingsplan mot mobbing Handlingsplanen revideres hvert år i april. Opplæringsloven 9a sier: Alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse,

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing - 0 - Forord Du sitter nå med Damsgård skoles handlingsplan mot mobbing foran deg. Planen er et resultat av at skolen i skoleåret 2003/04 deltok i Zeroprogrammet. Zero er et program

Detaljer