1-05. Ukraina etter Oransjerevolusjonen. Photo: AFP/Scanpix

Transkript

1 FFI-FOKUS - F o r s v a r s f a g l i g t i d s s k r i f t u t g i t t a v F o r s v a r e t s f o r s k n i n g s i n s t i t u t t j u l i Ukraina etter Oransjerevolusjonen Photo: AFP/Scanpix

2 2 Viktor Jusjtsjenkos første 150 dager Viktor Jusjtsjenkos ed til parlamentet den 23. januar markerte den endelige seieren for den ukrainske Oransjerevolusjonen. Etter ti år med manipulering, valgfusk og korrupsjon under Leonid Kutsjma, nektet befolkningen å finne seg i dette lenger. Det var de uventet massive demonstrasjonene i Kiev og andre byer som til slutt tvang Kutsjmas halvautoritære regime i kne. Av forsker Tor Bukkvoll, FFI Den 22. juni var det hundre og femti dager siden Viktor Jusjtsjenko ble innsatt som president i Ukraina. I denne utgaven av FFI- FOKUS drøfter jeg den nye administrasjonens første politiske skritt. Hundre og femti dager er naturlig nok for kort tid til å trekke konklusjoner i spørsmålet om Oransjerevolusjonen permanent har ført Ukraina over i de reelle demokratienes rekke, men lang nok tid til å kunne identifisere noen av kjennetegnene ved det nye regimet i Kiev. Innledningsvis ser jeg på hvordan Jusjtsjenkos styre skiller seg fra Kutsjmas. Videre går jeg gjennom og drøfter de tiltak den nye administrasjonen har satt i gang innenfor fem viktige politikkområder: Kampen mot korrupsjon, sosial og økonomisk utvikling, det innenrikspolitiske øst-vest skillet, forholdet til Russland og europeisk integrasjon. Ideenes gjeninntreden i politikken Daniel Bilak, kanadier med ukrainske røtter, med ni års fartstid som rådgiver for Kutsjmaadministra sjonen, og nå i samme funksjon for Jusjtsjenko-administrasjonen, sa nylig at han nå for første gang er vitne til at politiske ideer blir tatt alvorlig i maktens korridorer i Kiev (Bilak, 2005). Dette burde selvfølgelig ikke overraske noen i en etterrevolusjonstid, men representerer ikke desto mindre et klart t a Ukraina i kort k a f 1991 Uavhengighet erklært fra Sovjetunionen, Leonid Kravtsjuk valgt til president, nytt regime bestående av gamle kommunister i samarbeid med nasjonalistiske tidligere dissidenter 1994 Leonid Kutsjma vinner overraskende presidentvalget, den østukrainske politiske og økonomiske eliten overtar makten, økonomisk reform starter 1999 Kutsjma vinner for annen gang, oligarkene vokser fram som klasse, regimet blir gradvis mer autoritært og vender seg av den grunn mer mot Russland, selv om man fremdeles erklærer EU og Nato-medlemskap som mål 2000 Journalisten Gongadze blir drept, kassettbånd med timevis av hemmelige opptak fra Kutsjmas kontor offentliggjøres og avslører regimets korrupte karakter, massedemonstrasjoner med krav om Kutsjmas avgang 2004 Kutsjma forsøker ved hjelp av valgfusk å bevare regimet gjennom sin foretrukne arvtaker Viktor Janukovytsj, og utløser Oransjerevolusjonen 2005 Oransjerevolusjonen seirer

3 3 brudd med Kutsjmas styre. Ideer spilte nok også en rolle under Kutsjma, men da først og fremst som staffasje utad. Ideene var nødvendige for å dekke over det som ofte motiverte politikken enkeltpersoners og gruppers egeninteresser. Hvis Bilak har rett, så utgjør de politiske ideenes gjeninntreden uten tvil et riktig steg framover for Ukraina. Til tross for at de fleste i Ukraina så langt er positive til hva den nye administrasjonen har foretatt seg, så har den ikke bare høstet lovord for sin virksomhet. Et problem som mange kommentatorer har pekt på, er at de nye makthaverne har sløst bort verdifull tid ved at de ikke hadde noe egentlig handlingsprogram før de flyttet inn i kontorene sine. Jusjtsjenkos holdning før og under Oransjerevolusjonen var at opposisjonen først måtte vinne makten, og deretter sette seg ned og lage en handlingsplan. Jusjtsjenko var antakelig redd for at detaljerte drøftinger om en handlingsplan før seieren var sikret kunne splitte de ulike fraksjonene innen opposisjonen, og redusere sjansene for et maktskifte. Det er liten tvil om at den manglende handlingsplanen har forsinket den politiske prosessen etter maktskiftet, og en slik plan er ennå ikke på plass. Tøying av spillereglene Samtidig som den nye administrasjonen har møtt kritikk for sendrektighet, har den paradoksalt nok også møtt kritikk for på noen områder å gå for fort fram. Dette gjelder særlig i forhold til ny lovgivning. Her har flere pekt på at mange av de nye lovene og dekretene som er vedtatt, strider mot konstitusjonen eller mot annen lovgivning. Det kan synes som om enkelte innen administrasjonen anser det som legitimt, i en etterrevolusjonær situasjon, å tøye spillereglene noe for å demontere det gamle systemet så fort som mulig. Faren er selvfølgelig at de nye makthaverne i løpet av denne prosessen venner seg til å agere på denne måten. Et eksempel er at Jusjtsjenko allerede har utstedt over 40 hemmelige dekreter et antall Kutsjma ikke nådde i løpet av alle sine ti år ved makten. Intern spild. Statsminister Julia Timosjenko og leder for Sikkerhetsrådet Petro Porosjenko er to av den nye administrasjonens mest ambisiøse politikere. Deres forhold er preget av stadige konfrontasjoner. (Foto: AFP og EPA/Scanpix) Det er heller ingen hemmelighet at det eksisterer betydelige spenninger innad i den nye administrasjonen. Disse er delvis av politisk og delvis av personlig art. Politisk finnes det en sentrum-venstre gruppering rundt statsminister Julia Timosjenko og Sosialistpartiet, og en sentrum-høyregruppering rundt Jusjtsjenkos Folkets Union Vårt Ukraina-parti. På det personlige plan synes den viktigste konflikten å være mellom Timosjenko og lederen for Sikkerhetsrådet, Petro Porosjenko. Jusjtsjenkos partifelle Porosjenko hadde opprinnelig gode utsikter til å bli statsminister, men Jusjtskenko valgte i stedet å skape en intern maktbalanse ved å utnevne Timosjenko til statsminister og Porosjenko til leder for Sikkerhetsrådet. Disse problemene har imidlertid så langt ikke hatt negative konsekvenser for Jusjtsjenkos popularitet. Ifølge en meningsmåling fra slutten av april, er drøyt 60 % av befolkningen fornøyde med det Jusjtsjenko har gjort så langt. Dette er ca. 10 % mer enn de som stemte på ham i valget. Minst like viktig er det at støtten til Jusjtsjenko har økt i Øst- og Sør- Ukraina. Det var i disse områdene som han fikk minst støtte under valget. I Øst-Ukraina stemte 8,3 % for Jusjtsjenko den 26. desember, mens 22 % nå mener han gjør en bra jobb, og i Sør-Ukraina er tallene henholdsvis 15,9 % og 37,7 % (Institute for Democratic Initiatives, 2005). Anti-korrupsjon Kampen mot korrupsjon har tre hoveddimensjoner. For det første handler det om å bryte de tette båndene mellom politikk og næringsliv som preget Kutsjmas presidenttid. Det ble en norm under hans styre at sentrale aktører i næringslivet fikk politiske posisjoner som de kunne bruke til å fremme egne forretningsinteresser. For det andre handler det om hvor mye av korrupsjonen under Kutsjma som

4 4 I rettsalen. Boris Kolesnikov, en av de mest sentrale personene i den østukrainske eliten, titter ut bak sprinklene under rettsforhandlinger mot ham i Kiev i april (Foto: AP/Scanpix) skal rettsforfølges, og for det tredje handler det om hva man skal gjøre framover for å redusere korrupsjonen innenfor det ukrainske statsapparatet. Mange stilte spørsmål ved om den nye administrasjonen ville klare å bryte båndene mellom politikk og næringsliv, blant annet fordi det nye regimet har plassert oligarker eller tidligere oligarker i viktige maktposisjoner. Sentrale eksempler her er Timosjenko, Porosjenko og lederen for Presidentadministrasjonen, Oleksandr Zintsjenko. Timosjenko hevder selv at hun ble fratatt alle muligheter til å drive forretningsdrift etter at hun kom på kant med Kutsjma i 1999, og at hun deretter har vært heltidspolitiker. Porosjenko på sin side solgte unna deler av sitt forretningsimperium i april i år, mens Zintsjenko fortsatt har betydelige forretningsinteresser. Så langt synes den nye administrasjonen ikke å ha videreført tradisjonen med misbruk av offentlige stillinger for å fremme egne forretningsinteresser. Må stå til rette Det hersker liten tvil om at det blir straffeforfølgelser av mektige personer fra det tidligere styret. Hvor omfattende disse blir er det ennå for tidlig å si noe om. De to mest profilerte sakene så langt har vært drapet på den regimekritiske journalisten Georgij Gongadze i 2000 og forgiftingen av Jusjtsjenko under valgkampen. Ingen er så lang dømt i disse sakene, men etterforskningen har kommet et godt stykke lenger. I Gongadze-saken har påtalemakten allerede fått tilståelser fra de som utførte drapet. Det store spørsmålet i begge sakene er imidlertid hvem innenfor det gamle regimet som ga ordrene. Foreløpig foreligger det ingen konklusjoner på dette. Hittil har det vært få arrestasjoner av personer forbundet med den omfattende korrupsjonen under det gamle regimet. Den viktigste har vært arrestasjonen av formannen for det regionale parlamentet i Donetsk fylke, Boris Kolesnikov, i forbindelse med anklager om utpressing. Kolesnikov er blant topplederne i den østukrainske eliten, og han er en nær alliert av Øst-Ukrainas mektigste mann, forretningsmannen Rinat Akhmetov. Innenriksministeriet har i tillegg til dette offentliggjort en liste på 13 mektige personer som er kalt inn til avhør i forbindelse med tidligere korrupsjon. Det er foreløpig usikkert hvor mange av disse som vil bli siktet. Få tviler på at de som nå innkalles, har bedrevet betydelig korrupt virksomhet under det forrige regimet, men observatører har også påpekt at de nye makthaverne kan ha mindre hederlige motiver for å kalle dem inn. Man kan mistenke de nye makthaverne for å ville sikre seg kontroll over formuene til de siktede, for med dette å minske opposisjonens finansielle ressurser foran parlamentsvalget i mars Kader-revolusjon Kampen mot korrupsjon i statsapparatet har bare så vidt begynt. Den nye administrasjonens første skritt har vært å avsette en rekke av de embetsmennene som har vært ansett som de mest korrupte. Innenriksdepartementet, under ledelse av Sosialistpartiets Jurij Lutsenko, har ledet an i denne kampanjen. Lutsenko fortalte nylig i et intervju om hvordan han var nødt til å sette inn en av Innenriksdepartementets væpnede avdelinger for å hale den korrupte og nå avsatte lederen for departementets avdeling i Sumy ut av hans kontor. Regjeringen har også foreslått å øke lønningene for statsansatte som et mulig virksomt tiltak mot korrupsjonen. I tillegg kan det være slik at videre liberalisering og økt åpenhet i økonomien i seg selv kan fjerne grunnlaget for noe av korrupsjonen. Presidenten for den Washington-baserte rådgivergruppa Russian-Ukrainian Legal Group, Irina Paliashvili, sa nylig at hun var glad for at Jusjtsjenkos team i sin kamp mot korrupsjonen, har valgt å forsere den økonomiske liberaliseringen framfor å arrestere alle korrupte offentlige ansatte (Paliashvili, 2005). Et sosialt orientert statsbudsjett Den 25. mars vedtok det ukrainske parlamentet, på den nye regjeringens initiativ, betydelige endringer i statsbudsjettet for Disse innebar blant annet atskillig høyere sosiale utgifter enn mange hadde

5 5 til det kommende parlamentsvalget i mars neste år, når de har valgt en såpass sosial profil på budsjettet. Øst mot vest Selv om Jusjtsjenko i følge meningsmålinger har økt sin popularitet også i de sørlige og østlige delene av landet etter at han tok over, er det fremdeles et faktum at den ukrainske befolkningen er politisk splittet langs regionale skillelinjer. Øst og Sør-Ukraina er av historiske årsaker mer orientert mot Russland enn resten av landet, og russisk har en sterk stilling i dagligtale i disse områdene. Sosial nød. En gammel kone spiser brød kjøpt for penger hun har tigget. I februar 2005 vedtok parlamentet etter forslag fra regjeringen å øke fattigdomsgrensen fra 382 til 423 hryvna (ca 84 USD) pr. måned, samt å heve minstepensjonen til samme nivå. (Foto: EPA/Scanpix) regnet med at markedsliberalisten Viktor Jusjtsjenko ville gå inn for. Mange aktører i det ukrainske næringslivet reagerte med forferdelse. Budsjettet ble gjort opp med et underskudd på 6,8 milliarder hryvna (8,6 milliarder norske kroner), noe regjeringen forutsetter vil bli dekket inn ved hjelp av økt skatteinngang og inntekter fra reprivatiseringen av en del store foretak. Ifølge statsminister Timosjenko har den nye regjeringen, bare ved å håndheve gjeldende skatteregler strengere, i løpet av første kvartal 2005 økt skatteinntektene med 57 % sammenlignet med samme periode i 2004 (Timosjenko, 2005). Den ukrainske finansministeren, Viktor Pynzenyk, uttalte i begynnelsen av april at med de økte inntektene ville det ikke bli problemer med å dekke inn underskuddet i statsbudsjettet (Pynzenyk, 2005). Det kan tenkes flere årsaker til den uventet sterke sosiale profilen på budsjettet. For det første ser mange i administrasjonen det som rimelig at den økonomiske framgangen siden 2000, som i hovedsak bare har kommet en liten elite til gode, nå også kommer større deler av befolkningen til gode. For det andre kan dette budsjettet være et uttrykk for styrken til Timosjenkos sentrum-venstre fløy innad i administrasjonen. For det tredje kan vi ikke utelukke at de nye makthaverne har skult Det var knyttet stor spenning til om Jusjtsjenko ville velge en forsonende og brobyggende eller en konfronterende strategi overfor den politisk og økonomisk mektige østlige eliten, først og fremst i Donbass (Donetsk og Luhansk fylker). Han ser ut til å ha valgt litt av begge deler. Allerede tidlig etter at seieren var sikret reiste Julia Timosjenko til Donetsk for å ha samtaler med Rinat Akhmetov. Senere gjorde Porosjenko det samme. Disse samtalene så ut til å senke konfliktnivået betraktelig. Noe senere reiste imidlertid også Jusjtsjenko selv til Donetsk. Her møtte han de viktigste delene av den østukrainske eliten til et stormøte. På dette møtet hudflettet han de tilstedeværende for hvordan de hadde fusket og manipulert og hindret ham selv fra å drive valgkamp i øst. De ble også sterkt kritisert for hvordan de hadde leflet med separatistiske ideer i forbindelse med valget. Møtet etterlot den østukrainske eliten i sjokk. Kart laget av og gjengitt med tillatelse av Gennadij Poberezhnij.

6 6 Disse noe motstridende signalene kan være et uttrykk for uenighet innad i administrasjonen. Det kan imidlertid også bety at Timosjenko, Porosjenko og Jusjtsjenko bare har iverksatt ulike sider av en samlet politikk. Hvis det siste er tilfelle, synes denne å gå ut på at den østukrainske eliten skal få visshet om at de får beholde det meste av sine eiendommer, minus noen store foretak som skal privatiseres på nytt, men samtidig at det ikke kommer på tale å la disse regionene få fortsette å styre seg selv etter det gamle regimets metoder. Noen av de nye makthaverne mener at det politiske øst-vest-skillet i den ukrainske befolkningen i stor grad er et kunstig fenomen, og at det i hovedsak er et resultat av den østukrainske elitens systematiske og massive manipulering av den østukrainske befolkningen. Det er nok riktig at en slik manipulering har funnet sted og hatt betydelig politisk effekt, men det kan heller ikke stikkes under stol at det er reelle politiske forskjeller mellom øst og vest. Flertallet av de som stemte på Janukovytsj, Jusjtsjenkos utfordrer ved presidentvalget, gjorde dette fordi de så sine interesser best tjent med at han ble president. For å hindre at øst-vest-skillet forblir en permanent kløft i det ukrainske samfunnet, trenger den nye administrasjonen en nasjonsbyggende strategi. Dette ser det ut til at den verken har eller har umiddelbare planer om å skaffe seg. Forholdet til Russland Jusjtsjenkos første utenlandsreise gikk til Moskva. Denne reisen var betydningsfull først Jusjtsjenko og Putin. Jusjtsjenko gratulerer Putin under feiringen i Moskva i mai 2005 av 60-års jubileet for Nazi-Tysklands kapitulasjon. Stemningen kan synes gemyttlig, men det er lite som tyder på at de to har funnet tonen politisk sett. (Foto: Knut Falch, Scanpix) og fremst på et symbolsk plan. Ved å reise til Moskva ønsket Jusjtsjenko å sende et signal om at han ønsket så gode forbindelser som mulig med sin nabo i nord, selv om denne hadde støttet hans motstander i valgkampen. Samtidig var det også symbolsk betydningsfullt at Jusjtsjenko samme dag som han reiste, utnevnte Julia Timosjenko til statsminister og Boris Tarasiuk til utenriksminister. Timosjenko er husket i Moskva som en knallhard forhandlingspart fra den tiden hun var ukrainsk energiminister, og hun er også ettersøkt av russiske påtalemyndigheter i forbindelse med korrupsjonsanklager. Tarasiuk er fra sin periode som utenriksminister i , kjent som den mest anti-russiske utenriksminister Ukraina noen gang har hatt. Det var nok ikke et ønske om å provosere som var årsaken til disse utnevnelsene, men med kunngjøringen av dem samme dag som han reiste til Russland, ønsket Jusjtsjenko å gi et signal om at politiske utnevnelser i Kiev heretter vil bli tatt uten forhåndskonsultasjon med Moskva. Et annet påfallende trekk ved Jusjtsjenkos russlandspolitikk er hans frieri til de russiske oligarkene. Den 19. mars holdt Jusjtsjenko et møte i Kiev med 20 av Russlands mektigste forretningsmenn. Jusjtsjenko hadde antakelig flere grunner for å organisere et slikt møte. Det var viktig å forsikre de russiske oligarkene om at de fleste av deres nåværende investeringer i Ukraina er trygge. Videre ønsket han trolig å gjøre klart for dem at russisk kapital ikke på noen måte er mindre ønsket i Kiev enn annen utenlandsk kapital. Samtidig åpnet han møtet med å understreke Ukrainas enhet og advarte med dette dem som måtte ha tanker om finansielt å støtte ukrainske politiske eller økonomiske aktører som søker å øke øst-vest splittelsen i landet. I tillegg kan Jusjtsjenko med dette møtet ha ønsket å tiltrekke seg mektige allierte i Moskva, for å utvide sitt albuerom i forhold til Kreml. Felles økonomisk område Den problemstillingen som Russland og Ukraina for tiden diskuterer mest seg imellom, er spørsmålet om hvordan avtalen om Felles økonomisk område (FØO) skal bringes videre. Dette er en avtale om økonomisk og politisk samarbeid, der Moskva opprinnelig så for seg en byttehandel hvor Kasakhstan, Hviterussland og Ukraina fikk fri tilgang til det russiske markedet i bytte mot økt russisk, politisk og økonomisk, innflytelse over disse landene.

7 7 Det nye regimet i Kiev har vært betraktelig mer positivt til avtalen enn mange ventet. De har imidlertid gjort det klart at Kiev ikke vil overlate makt til overnasjonale organer innenfor FØO. Det vil heller ikke komme på tale å inngå forpliktelser som kan hindre et fremtidig ukrainsk EU-medlemskap. Utenriksminister Tarasiuk uttalte nylig at Ukraina bare er rede til å underskrive på mellom 15 og 18 av de 93 forslagene til punkter som er lagt fram under FØO-avtalen (Tarasiuk, 2005). En forklaring på at Kiev tross reservasjoner, uttaler seg positivt om prosjektet, kan være at en ser FØO som et nyttig redskap for å forbedre det politiske forholdet til Russland. Statsminister Timosjenko har kalt FØO et prosjekt som har som en av sine hovedmålsettinger å demonstrere urokkelig vennskap (Timosjenko, 2005). Veien til Brüssel Europeisk integrasjon er prioritet nummer en for det nye regimet. Ifølge Daniel Bilak er dette nå det styrende rammeverk for både innenrikspolitiske og utenrikspolitiske beslutninger. Selv om denne typen integrasjon også var et uttalt mål under Kutsjmas styre, så synes det allerede nå klart at tilnærmingen til dette spørsmålet blir en helt annen under Jusjtsjenko. Det nye regimet har en mye klarere forståelse av at framgang oppnås gjennom å vise evne og vilje til handling, og ikke gjennom gjentatte proklamasjoner. I tillegg er det betraktelig mer kunnskap om EU-spørsmål i den nye administrasjonen. På en ekspertkonferanse i Kiev i slutten av april, ble Europa-politikken av de fleste framhevet som det politikkområdet Jusjtsjenko hadde lykkes best på. Forståelsen av at handling teller mer enn ord betyr imidlertid ikke at en trenger å avstå fra proklamasjonene. Jusjtsjenko gjentar derfor ved enhver anledning at det endelige målet aldri kan være noe annet enn et fullt EU-medlemskap. En artikkel i avisen Zerkalo Nedely fra februar 2005, tok for seg hvilke signaler de landene som nå er medlemmer av EU eller har fått løfte om medlemskap, ble møtt med fra Brüssel da de startet sine kampanjer for medlemskap. Konklusjonen på artikkelen var at alle på det sterkeste hadde blitt advart mot å søke medlemskap for tidlig. Samtlige hadde i liten grad brydd seg om disse advarslene, og for de fleste landene hadde dette ikke hatt nevneverdige negative konsekvenser. Den nye administrasjonen ivrer også for nærmere samarbeid med Nato. Den 21. april Eurointegrasjon. Viktor Jusjtsjenko ble mottatt med stående applaus da han kom for å tale til Europaparlamentet 23. februar (Foto: AFP/Scanpix) ble det på et møte mellom Nato og Ukraina i Vilnius, vedtatt en plan for en intensivert dialog om spørsmålet om medlemskap. Det synes imidlertid klart at EU-spørsmålet så langt har høyere prioritet enn Natospørsmålet, blant annet fordi folkeopinionen er klart for EU-medlemskap, men klart mot Natomedlemskap. Idealistisk, kaotisk og arrogant Til tross for betydelig kritikk på mange områder, er det få som har trukket i tvil at den nye administrasjonen i hovedsak har landets og befolkningens beste for øyet, og at løftene om å bekjempe korrupsjon, demokratisere og integrere seg vestover er ærlig mente. Det er riktignok mange maktglade politikere i Jusjtsjenko-administrasjonen på samme måte som det var det i Kutsjmaadministrasjonen, men så langt er det få tegn som tyder på at de har tilkjempet seg disse posisjonene først og fremst med det for øyet å trygge personlige forretningsinteresser. Dette er kanskje den største forskjellen fra Kutsjma-tiden, og det er selvfølgelig et stort framskritt. Det er imidlertid ikke nok, og i tiden framover blir det avgjørende at det skapes både en mer helhetlig politisk strategi og en mer helhetlig ledelse. I tillegg er det meget viktig at det nye regimet tar hensyn til at gode hensikter ikke legitimerer en lettvint holdning til konstitusjonen og eksisterende lovgivning.

8 Artikkelforfatter FFI-FOKUS no. 1 juli 2005 Design FFI Production PDC Tangen ISSN Referanser Bilak, Daniel, foredrag på Association for the Studies of Nationalities 10th World Convention, Columbia University, New York, 15. april Institute for Democratic Initiatives, meningsmåling i april 2005, på Paliashvili, Irina, intervju i Kyiv Post, 7. april Pynzenyk, Viktor, uttalelse gjengitt på det ukrainske finansministeriets hjemmeside, Tarasiuk, Boris, intervju i Zerkalo Nedely 23. april Timosjenko, Julia, intervju i Zerkalo Nedely 16. april Kontaktinformasjon Forsvarets forskningsinstitutt Postboks 25, 2027 Kjeller E-post: ffi@ffi.no Telefon: Militært nummer: E-post til FFI-FOKUS: fokus@ffi.no Tor Bukkvoll (f. 1966) er forsker og har vært tilknyttet FFI siden Han er dr.polit. har tidligere arbeidserfaring fra i statsvitenskap. Bukkvoll Forskningsstiftelsen FAFO, Institutt for fredsforskning (PRIO) og Krigsskolen, og han er forfatter av boka Ukraine and European Security (1997), samt artikler og bokkapitler om politiske forhold spesielt i Russland og Ukraina. Forsvarets FFIforskningsinstitutt