Lettere når jeg er aktiv...

Transkript

1 Vedlegg 1 Lettere når jeg er aktiv... - betydningen kosthold og fysisk aktivitet i dagliglivet har for god helse og livskvalitet hos mennesker med utviklingshemming. Bakgrunn for prosjektet: Norsk Forbund for Utviklingshemmede, NFU, har som formål å arbeide for at samfunnet yter mennesker med utviklingshemming full rettferd på linje med enhver norsk borger. Med bakgrunn i dette har NFU i Nord-Trøndelag satt fokus på kosthold og fysisk aktivitet hos mennesker med utviklingshemming. Temaet er høyt fokusert i samfunnet generelt, og det er derfor relevant å fokusere på kosthold og fysisk aktivitet også for personer med utviklingshemming. Intensjonen med dette prosjektet er at mennesker med utviklingshemming skal oppleve trivsel og god helse i samvær med andre gjennom godt kosthold og fysisk aktivitet. Mange personer med utviklingshemming har behov for veiledning for å ta ansvar for eget kosthold og for å være fysisk aktive. Dette betyr at det er nødvendig med støttepersoner som er bevisst på sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og god helse. Med støttepersoner eller nærpersoner forstår vi pårørende, tjenesteytere, støttekontakter, hjelpeverger, studenter, frivillige og andre. Med bakgrunn i dette er problemstillingen for prosjektet definert slik: På hvilken måte kan økt kompetanse om kosthold og fysisk aktivitet bidra til bedre helse hos personer med utviklingshemming? Mål for prosjektet: Prosjektets hovedmål er å bidra til bedre livskvalitet for mennesker med utviklingshemming gjennom å bevisstgjøre personer med utviklingshemming og deres støttepersoner den betydningen kosthold og fysisk aktivitet har. Dette blir konkretisert gjennom følgende delmål: I. Øke praktisk kompetanse hos mennesker med utviklingshemning om kosthold og fysisk aktivitet i hverdagen. II. Øke støttepersonenes kompetanse ved å konkretisere hvilken betydning kosthold og fysisk aktivitet har for livskvaliteten til mennesker med utviklingshemning.

2 III. Kartlegge kulturelle, strukturelle og holdningsmessige barrierer i systemet og hos støttepersoner. IV. Utvikle tiltak og organisering som har individets behov og ønsker som utgangspunkt. Med bevisstgjøring forstås en vektlegging av rehabiliteringsprosesser slik de defineres i St. melding nr 21 ( ) Ansvar og meistring: "Tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjøvstende og deltaking sosialt og i samfunnet" (s. 10). Definisjonen vektlegger både funksjonsdyktighet og verdighet i rehabiliteringen (Aune 2002). Dette innebærer å bygge på menneskets egen innsats og erfaringer for å få best mulig funksjonsdyktighet og mestringsevne. Mestringsevnen er en forutsetning for rehabiliteringsprosessens overordnede mål om selvstendighet og deltakelse (ibid). Funksjonsdyktighet, mestringsevne, selvstendighet og deltakelse er grunnsteiner for alle mennesker sin livskvalitet, og de innebærer en individuell tilnærming til rehabilitering. Formålet med prosjektet blir derfor å bidra til utvikling av ulike former for assistanse til mennesker med utviklingshemning slik at de får leve et likestilt, aktivt og selvbestemt liv. Disse grunnholdningene vil gjennomsyre hele prosjektet. Måloppnåelse vil frembringe ny kunnskap hos alle deltakerne i prosjektet. Primært ønsker vi å utvikle: 1. Kunnskap som for mennesker med utviklingshemning kan gi større selvbestemmelse og bedre livskvalitet. 2. Fagutviklingen blant støttepersonene i kommunene som vil ha betydning for form og innhold i tjenestene. 3. Kunnskap og erfaringer som kan ha generell betydning for andre kommuner og i forhold til andre brukergrupper. Sekundert ønsker vi at 4. Høyskolen får ny innsikt som kan prege utdanning av framtidige tjenesteytere og fremme forskning og utvikling sammen med praksis. 5. NFU får innsikt i ny kunnskap som kan spres til andre deler av organisasjonen og til andre samarbeidende organisasjoner og derigjennom et skritt mot målet om rettferd. Eksempler på dette er kurs knyttet til kosthold og brønnen med fysiske aktiviteter (se tiltak). Gode eksempler vil bli spredt mellom deltakerne, og det vil bli utviklet nye ideer. Støttepersoner vil bli utfordret på sine holdninger og få mer kunnskap om medikamenter, kosthold og fysisk aktivitet. Alt dette vil være kunnskap og erfaringer som kan ha generell betydning for andre kommuner og i forhold til andre brukergrupper. For samfunnet vil også ny kunnskap om brukerorientert organisering av tjenester og barrierer som hindrer dette være overførbart til andre grupper.

3 Begrunnelse for prosjektet: WHO definerer økende kroppsvekt som en global epidemi og vedtok i 2004 en strategi for kosthold, fysisk aktivitet og helse. I likhet med hva vi ser i andre vestlige land, beveger norske kvinner og menn seg stadig mindre. Mens de fleste mennesker i tidligere tider var avhengige av fysisk aktivitet og kroppsarbeid for å overleve, er det i økende grad mulig å hengi seg til fysisk passivitet. Gjennomsnittsvekten i befolkningen øker, og overvekt er blitt et helseproblem også i Norge. Energiinntaket i den voksne befolkningen har ligget nokså stabilt siden midten av 1970-årene. Forklaringen på vektoppgangen er derfor ikke at vi spiser mer, men at vi er mindre fysisk aktive. Overvektsepidemien er altså en inaktivitetsepidemi (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet 2000 i Martinsen, 2004:31). I Handlingsplan for fysisk aktivitet fra departementene som bygger på St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge, kalt Folkehelsemeldingen, er fysisk aktivitet knyttet til helse og trivsel fordi manglende fysisk aktivitet og livsstilssykdommer hører sammen. Handlingsplanens mål er å begrense faktorer som skaper fysisk inaktivitet og å fremme fysisk aktivitet i befolkningen. I dette prosjektet er det personer med utviklingshemming som er i fokus. Vi mener personer med utviklingshemming ikke automatisk kan nyttiggjøre seg den generelle informasjonen og de holdningskampanjene som omhandler temaet. Personer med utviklingshemming er også en gruppe mennesker det ofte unnlates å sette fokus på, som nå sist i St.m. nr. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale forskjeller. Vi vil derfor rette søkelyset mot bevisstgjøring av personer med utviklingshemming spesielt. Utgangspunkt for NFU sitt engasjement for temaet er egne erfaringer og kunnskaper. Bekymringen går på lite regulering av kosthold og fysisk aktivitet når en person med utviklingshemming står i fare for å utvikle ulike livsstilssykdommer som dermed gjør dem mer funksjonshemmet. Mennesker med utviklingshemming har ofte behov for veiledning, støtte og bistand i livet generelt, også når det gjelder kosthold og aktivitet. Bistanden gis av ulike yrkesgrupper innen ulike organisatoriske rammer. Uansett vil støttepersonenes rolle som kulturbærere og påvirkere være stor i arbeidet med personer med utviklingshemming, og de vil spille en markant rolle for hvilke aktiviteter som igangsettes. Dette gjelder f.eks. valg av kafébesøk fremfor tur i skogen. Tøssebro og Lundeby (2005) viser blant annet at for mennesker med utviklingshemming har aktiviteter som mosjon, sport, tur i skogen og svømming avtatt de siste femten årene. Det motsatte er tilfelle for kafébesøk, hvor mennesker med utviklingshemming har en dobbel frekvens i forhold til befolkningen som helhet. Her kan forklaringene være mange; for eksempel kompetanse, rammebetingelser, kultur og holdninger. Det ser ut til å være få undersøkelser og få data på området. De nærmeste parallellene som beskrivelsen vil vise seinere, er forskning gjort i psykiatrien. Vi mener derfor

4 det er behov for å sette fokus på temaet kosthold, aktivitet og helse for mennesker med utviklingshemming på samme måte som for befolkningen forøvrig. Fokus på kosthold Utviklingshemming er en betegnelse som omfatter et bredt spekter av funksjonsnedsettelser (Gjærum og Ellertsen, red. 2002). Personer med uviklingshemming har derfor behov for svært ulik bistand både med hensyn til mengde og type hjelp. Flere undersøkelser viser at personer med uviklingshemming har spiseproblemer av ulike slag (Raaum og Eliassen 2003, Basing og Knutsen 2002, Skrudland 1993). Det kan være både under-, over- og feilernæring. Årsakene kan være av fysisk art, eller de kan være knyttet til manglende kunnskaper og ferdigheter. Personer med moderat og lett grad av utviklingshemming har antakelig større grad av fedmeproblematikk og usunt kosthold. Dette forklares ofte med manglende kunnskaper enten hos støttepersoner eller hos personen selv, og med dårlige spisevaner (Skrudland 1993). Skrudland (1993) viser videre i sin hovedfagsoppgave Kosthald hos menneske med psykisk utviklingshemming i eigen bostad, at det å ha bodd på institusjon eller lenge i egen bolig har negativ effekt på matvaner. I forhold til feilernæring ser ikke dette ut til å være annerledes hos personer med utviklingshemming enn hos resten av befolkningen. Lindemann (1991) viser at menyer som er satt opp etter ønske fra beboerne inneholder for mye energi, sukker og fett. Flere, i Skrudeland (1993), peker på at de ansatte mener at de mangler kunnskap om kosthold og kan derfor ikke planlegge energifattige dietter. Et forhold det kan være viktig å fokusere på er kommunenes sentralkjøkken. Maten til personer med utviklingshemming kommer ofte herfra. Her er det to forhold, der det første er sentralt for prosjektet: Taes det for gitt at yngre mennesker som flytter hjemmefra skal leve på institusjonsmat resten av livet? Hvilke rimelige grunner finnes det for dette? Det er et spørsmål om kompetanse for å sette sammen en meny som er ernæringsmessig riktig, og det er utfordringer knyttet til selvbestemmelse og valg av type mat. Tidsressursen tilgjengelig for å lage mat fra bunnen er et av argumentene som brukes, og at dette fører til at det velges halvfabrikat som det går raskere å tilberede. Betydningen av å kjenne lukten av mat som lages, både fysiologisk og sosialt, og vaner som dannes ved mat som tilbys spiller også en rolle. Det andre forholdet er at eldre er kjernegruppen av mottakere av mat fra sentralkjøkken. Det kan derfor være slik at denne maten er satt sammen ut fra behovet til eldre. Dette betyr tradisjonell mat med nøytral smak som er lettfordøyelig. I tillegg gir politiske og administrative føringer rammer som kolliderer med individuelle behov og ønsker og legger bindinger for annen organisering. Dette kan også forsterke institusjonstenkningen.

5 Organisering av kosthold og bruken av individuell plan opp mot tiltak knyttet til kosthold kan være et virkemiddel. Individuell plan kan bidra til å øke fokuset på temaet og til inngåelse av mer forpliktende avtaler om tilrettelegging og bistand innenfor området. Kosthold og ernæring er et tema hvor det er lett å bli moralistisk uansett gruppe i befolkningen. Direkte inngripen i matvaner må oppfattes som brudd på allmenne rettigheter. Det vil oppfattes slik av alle, også av personer med utviklingshemming. Det vil derfor være nødvendig å ta utgangspunkt i den enkeltes ønsker om råd, veiledning og utvidet kunnskap om temaet, og at arbeidet har et positivt grunnlag i trivselskapende tiltak. Fokus på fysisk aktivitet Fysisk aktivitet vil her omfatte aktiviteter både med og uten treningseffekt. Vi velger å bruke fysisk aktivitet som et overordnet begrep som omfatter menneskets fysiske utfoldelse generelt. Eksempler på dette er arbeid, idrett, leik og turer i tillegg til annen bevegelse i hverdagen (Skard og Hoffart 1988). Fysisk aktivitet og idrettsaktiviteter blir jevnt over sett på som viktig i det forebyggende helsearbeidet. Men det vil være viktig å ha en vid forståelse av aktivitet som inneholder ulik grad av fysiske utfordringer for å imøtekomme individuelle forutsetninger og behov. Livsstilssykdommer og miljøskader dominerer i dag våre helsestatistikker. Bedre fysisk form vil gi flere krefter til å klare daglige gjøremål og en mer aktiv fritid generelt. Å mestre en fysisk aktivitet gir ofte glede og mestringsopplevelse hos folk flest. Det er positive opplevelser som kan utvikle et godt selvbilde (Duesund 2001). Fysiske aktiviteter tilpasset den enkeltes nivå vil derfor være av avgjørende betydning for at aktiviteten skal forbindes med glede og trivsel (Morisbak 2004). Dette trekkes også fram i Handlingsplanen for fysisk aktivitet ( ) der det bl.a. fokuseres på å stimulere og legge til rette for funksjonshemmedes tilgang til friluftsliv. Det samme gjelder i NOU 2001:22, Fra bruker til borger. I psykiatrien er det gjennomført prosjekter der økt fysisk aktivitet er satsingsområde, og som konkluderer med betydningen av tilrettelegging (Vanebo 2002). En kan anta at dette er en konklusjon som også gjelder for personer med utviklingshemming. Oppsummering Det synes å være vanskelig for alle grupper av befolkningen å følge råd om kosthold og aktivitet for å bevare god helse. Gevinsten av å følge slike råd ligger i generelt velvære som følger av god helse, mens de negative konsekvensene av ikke å følge rådene kan ligge langt fram i tid. Dette kan være vanskelig å forholde seg til for de fleste, også for personer med utviklingshemming. Vi vil derfor presisere at dette prosjektet vil ha et positivt fokus der man vektlegger attraktive, lystbetont aktiviteter i samarbeid mellom personer med

6 utviklingshemming og støttepersoner. Dette må stå sentralt slik at prosjektet ikke havner i en lang rekke av tiltak som ytterligere vil styre livet til mennesker med utviklingshemming. Aktiviteter som gir glede og motivasjon må komme først, deretter kunnskap om kosthold og tilslutt bonusen - bedre helse. Samarbeid mellom interesseorganisasjonen NFU, kommuner i Nord Trøndelag og høgskolen i Nord-Trøndelag, HiNT. Mennesker med utviklingshemming har behov for at det blir tatt tak i utfordringer som gjør at levekår og livskvalitet blir bedret. Det er alt for ofte slik at mennesker med utviklingshemming og deres støttepersoner må slite for at selvsagte kvaliteter for andre i samfunnet blir tilgjengelige. For å oppnå likestilling og likeverd er det ofte nødvendig med tilrettelagte tiltak. For å få til slike tilrettelagte og målrettede tiltak er det hensiktsmessig med samarbeid mellom interesseorganisasjoner og fagmiljø, og i dette tilfellet mellom NFU og HiNT. Dette prosjektet vil være et samarbeidsprosjekt hvor HiNT yter en omfattende innsats som bidrar til å sette søkelyset på utfordringer og tiltak for enkelte mennesker med utviklingshemming som sliter med overvekt. NFU kunne ha gjort dette i egen regi, men det ville ikke kunnet bli helhetlig i forhold til at gjennomføring og innhold må ha faglig forankring. På den måten kan erfaringer fra arbeidet bearbeides og tas inn i daglig arbeid og i utdanningene for studenter som senere i livet skal være ressurspersoner for mennesker med utviklingshemming. De tre kommunene Verdal, Inderøy og Namsos vil være sentrale samarbeidsparter i gjennomføringen av prosjektet. Mennesker med utviklingshemming står ikke først i køen når samfunnsgoder skal fordeles. Ved å gjennomføre et prosjekt hvor mennesker med utviklingshemming er hovedaktører, kan erfaringer fra prosjektet i neste runde, være overførbart til utfordringer som mange mennesker i samfunnet sliter mer og mer med. Dette gjelder også tilgangen til aktivitet og kultur. Beskrivelse av tiltak: Tiltakene er ikke beskrevet i detalj. Dette bygger på to argumenter. Mennesker med utviklingshemning skal selv kunne være med å utforme tiltakene. Dette gjør at innholdet i aktivitetene ikke kan konkretiseres før medvirkningen har skjedd. Vi vet ikke hvilke interesser den enkelte person har, og vi må derfor først arbeide med å kartlegge disse interessene. Det andre argumentet er at de tre kommunene og deres organisering av tjenestene gir ulike lokale kontekster. Tiltak som skal bli noe mer enn en "happening" må være forankret og utformet i samarbeid med mennesker med utviklingshemning, støttepersoner og den enkelte kommune. Ulik kontekst kan også gi ulik gjennomføring i de ulike kommuner.

7 Tiltak rettet mot personer med utviklingshemming: Tiltak 1: Bevisstgjøring gjennom dialog Gjennomfører en kartleggingskonferanse for å få forslag på tiltak direkte fra mennesker med utviklingshemming. Videre arbeid med utgangspunkt i de konkrete tiltakene som kommer fram i kartleggingskonferansen. Tiltak 2: Individuelle aktiviteter Kartlegger den enkeltes ønsker og behov for aktiviteter. Tilrettelegger for individuelle løsninger for deltakelse i ordinære aktivitetstilbud i pilotkommunene. Tiltak 3: Kokebok Initiere et prosjekt for utarbeidelse av en kokebok beregnet på personer med utviklingshemming der innholdet er sunne og spennende retter presentert på en tiltalende og delikat måte slik at tilbereding av sunn mat kan bli mer attraktiv. Tiltaket gjennomføres i samarbeid med Trøndelag Kompetansesenter og med utgangspunkt i innspill fra tiltak 1 og 2. Tiltak rettet mot støttepersoner: Tiltak 4: Rollen til støttepersonene Etablere erfaringsgrupper/veiledningsgrupper for støttepersoner i de tre pilotkommunene. Støttepersoners rolle som kulturbærere i sin tjenesteyting vil være tema i veiledningsgruppene. Videreutdanner prosjektansvarlig i hver pilotkommune i enten veiledning eller fritidsaktiviteter. Tiltak 5: Medikamentbruk Kartlegger støttepersoners kunnskap om medikamenter. Tiltaket gjennomføres som en masteroppgave i helsevitenskap ved NTNU. Øker kunnskap om medikamenters betydning for kosthold og fysisk aktivitet gjennom veiledningsgruppene og undervisning. Tiltak 6: Kulturelle og holdningsmessige barrierer Kartlegger aktiviteter, begrunnelser, oppfatninger og holdninger til fysisk aktivitet og kosthold hos støttepersoner gjennom observasjon og intervjuer. Tiltaket er tenkt gjennomført via bacheloroppgaver og FoU-arbeid på HINT.

8 Kartlegge bruk av sansestimulering som aktivitet for personer med utviklingshemming. Dette tiltaket gjennomføres som en masteroppgave i sosialt arbeid, Høgskolen i Bodø. Tiltak rettet mot personer med utviklingshemming og støttepersoner sammen: Tiltak 7: Kompetanse om kosthold og fysisk aktivitet Øker kompetansen om betydningen av godt kosthold og fysisk aktivitet for god helse hos personer med utviklingshemming og deres støttepersoner ved å gjennomføre praktiske kurs / seminarer i de tre pilotkommunene der personer med utviklingshemming deltar sammen med støttepersoner. Tiltak rettet mot informasjonsformidling: Tiltak 8: Informasjon og publisitet. Generell informasjon: Fokuserer på informasjon om betydningen av godt kosthold og fysisk aktivitet hos personer med utviklingshemming gjennom å utvikle bevissthet og øke kompetansen rundt temaet gjennom media. Trekker temaet inn i grunnskoler og videregående skoler i de tre pilotkommunene. Vernepleierutdanningen i Nord-Trøndelag: Fokuserer på temaet i undervisning og stimulerer studenter og ansatte til å skrive oppgaver og gjennomføre FOU-prosjekter om temaet. Lag og foreninger i pilotkommuner: Fremmer personer med utviklingshemning sine ressurser og deres utfordringer som deltakere i ulike aktiviteter gjennom å ta initiativ til undervisning for lag og foreninger. I pilotkommunene: Bruker e-post, intranett, internaviser, oppslagssystemer og personalmøter for å spre tips og informasjon i kommunene. Brukerorganisasjonene: Har møter med NFU og informerer andre organisasjoner som LUPE, autismeforeningen, Ups and Downs og foreldreforeninger i kommunene. Sende e-post hver måned til alle deltakerne med konkret informasjon om hva som har skjedd siden sist. Tiltak 9: Rammene for individuelle planer. Kartlegger tiltak rundt fysisk aktivitet og kosthold i individuelle planer. Innarbeider kosthold og fysisk aktivitet i veilederne for individuelle planer i de tre pilotkommunene. Innarbeide bruk av individuell plan som redskap. Arbeidet gjennomføres som en masteroppgave i rehabilitering ved Høgskolen i Bodø. Kartlegger organisering av matlaging i pilotkommunene og bruk av sentralkjøkken som matleverandør til mennesker med utviklingshemning. Tiltak 10: Fysiske aktiviteter i hverdagen Utarbeider en "brønn" med kreative og fleksible aktiviteter i hverdagslivet. Tiltaket gjennomføres ved at studenter ved gjennomføring av arbeidskrav skriftliggjør

9 aktivitetene og gjør disse tilgjengelig på nettet. Erfaringsutveksling mellom ulike deltakere i referansegruppen og i veiledningsgruppene vil være en annen kilde til aktiviteter. Med bakgrunn i kartleggingen av bruk av sansestimulering som aktivitet; utvikle en kurspakke for støttepersoner i bruk av sansestimulering som aktivitet. Forskningsbasert utviklingsarbeid og evaluering: Prosjektet vil kreve en systematisk innsamling av data for å kunne evalueres. I begrepet evaluering legges Almås (1993) sin definisjon "Med evaluering vil eg førebels forstå systematisk innsamling av data for å skilja og analysere verknaden av eit forsøk på å skapa endring på eit gitt område (s 12)". Slik prosjektet er foreslått vil aksjonsforskning være en aktuell metode. For å kunne bidra til å utvikle bedre praksisteori må vi ha nærhet til der praksisen utøves. Denne nærheten kan oppnås gjennom at vi går inn i en forskningsprosess sammen med aktørene på forskningsarenaen ved anvendelse av aksjonsforskning. På denne måten kan vi sammen være med på å påvirke de faktiske prosessene. En av hensiktene med aksjonsforskningen er å bygge bro mellom forskning og praktisk arbeid, der forskningens hovedmålsetting er å beskrive samhandlingen mellom teori og praksis. Slik det fremgår av ordet er aksjonsforskning sammensatt av to ord; forskning og aksjon. Elden og Chisholm (1993) presiserer at det er vanskelig å finne én måte å beskrive aksjonsforskning. Det er noen kjennetegn som går igjen, og vektleggingen av de ulike momentene kan være ulike. Fellesnevnere slik vi leser det er at man a) fokuserer på et problem/utfordring b) man har en aksjon, det vil si man forsøker å endre gjennom planlagte interveneringer c) det er en syklisk prosess d) det er et samarbeid mellom forskere og deltakere i organisasjonen (Elden og Chisholm1993:124). Det som kjennetegner aksjonsforskning er at man forsøker å øke kunnskapen om et system samtidig som man har som mål å endre det (Elden og Chisholm 1993:121). Prosjektperioden er bygd opp rundt tre faser hvor situasjonsbeskrivelse og kartlegging er den første fasen. Igangsetting av tiltak er fase to og sluttføring er fase tre. Med en slik prosjektorganisering vil aksjonsforskning ha sin fordel i at tiltakene konstant kan forbedres og utvikles underveis. Dette kan gi et resultatet som er bedre enn evaluering som en del av sluttføringen av et tiltak. Metoden legger også tilrette for brukerdeltakelse. De vil være aktive deltakere på kartleggingskonferansen, kartlegging av egne ønsker og interesser, deltakelse i referansegruppene. Pårørende vil også representere bruker i styringsgruppen. Deltakerorientert forskning innebærer at brukerne i ulike grader av medbestemmelse får styre tema og prosessen det forskes på. Det innebærer at de er aktive deltakere underveis i prosessen i forhold til innsamling av data, utforming av tiltak, rutiner og organisering, og kan være medforfattere på skriftlige arbeider. Metoden vektlegger også en større grad av likeverdighet mellom de som forsker og de det forskes på (Trivedi og Wykes 2002) og derav en overgang fra å være "en ting" det forskes på til å være deltaker (Tolman 2001). Dette begrenser muligheten til å ferdigstille detaljerte tiltak, siden både metode, teoretisk fundament og politiske signaler vektlegger prosessen og medvirkningen som et mål i seg selv. Mennesker med utviklingshemninger har ulike interesser, og ulike kommuner har forskjellige

10 lag og foreninger. Den lokale konteksten og individuelle ønsker vil derfor være de viktigste rammebetingelsene. Dette er imidlertid også metodens styrke, siden den kan være fleksibel og endre seg etter hvert som ny kunnskap utvikles og erfaringer gjøres. Kritikken mot metode vil være knyttet til svekket objektivitet og klassisk generalisering. Beskrivelsen har ikke rom for å gå i dybden på debatten, men konstantere at dilemmaene knyttet til objektivitet ikke nødvendigvis er entydig. I forhold til statistisk feileliminasjon stiller selvfølgelig prosjektet svakt, men individuelle rehabiliteringsprosesser kan ikke bygge på feileliminasjon alene. Det kan gi logiske feilslutninger som for eksempel at mennesker med utviklingshemning liker boccia, og tiltaket at alle mennesker med utviklingshemning spiller boccia hver uke. Debatten er selvfølgelig avhengig av vitenskapsteoretisk ståsted, og ulike fags tradisjoner knyttet til både hva det skal forskes på og teoridannelse. Det ene utelukker imidlertid ikke det andre. Prosjektet vil bruke både kvalitative og kvantitative redskaper. I prosjektet vil utvalget bestå av mennesker med utviklingshemning bosatt i de tre pilotkommunene. Det vil være 10 deltakere i hver kommune. Deres alder vil være mellom 18 og 40 år. Begrunnelsen for dette er at det er i denne fasen de flytter hjemmefra. Som tidligere vist er det en risiko for endring av kosthold og levevaner i denne fasen, og derav ofte fedme. Erfaringer viser at personer med utviklingshemming ofte flytter hjemmefra noe seinere enn andre mennesker. Derfor strekkes aldersgrensen opp mot 40 år. Et annet argument for dette er at personer med utviklingshemming opplever en institusjonspreget tilværelse i ung alder. De fleste andre i samfunnet opplever dette, med unntak av ved sykdom, først i langt høyere alder. Dette har særlig betydning for antakelsene knyttet til kosthold og sentralt produsert mat, både når det gjelder organisering og holdninger. Fase Kartlegging I prosjektets første fase vil følgende tiltak gjennomføres: Tiltak 1; første bombepunkt, tiltak 2; første bombepunkt, tiltak 4; første bombepunkt, tiltak 5; første bombepunkt, og tiltak 6. Arbeidet i denne fasen vil gi data som kan brukes til utvikling av tiltak og for senere forskning. Kartleggingskonferansen, tiltak 1, vil bli gjennomført med alle i utvalget som deltakere. Den vil bli ledet av personer som har erfaring med prosesser og mennesker med utviklingshemning, og som vet hvordan data fra slike prosesser kan ivaretas. Kartlegging av ønsker og interesser vil skje i samarbeid mellom støttepersoner og høgskolen. Fase Tiltak

11 Tiltaket knyttet til den enkelte vil skje kontinuerlig i samarbeid mellom bruker, primærkontakter og pårørende og kommunens prosjektansvarlig etter vernepleiefaglig arbeidsmodell om kartlegging, analyse, mål, tiltak, evaluering og endring av tiltak. Den enkelte bruker vil få skrevet en historie hvor opplevelsene og erfaringene presenteres. Frivilliges erfaringer med tilrettelegging vil også taes inn i historiene. Tiltak knyttet til praktisk kompetanse om kosthold vil bli evaluert i forhold til interesse og hvor mange som etter gjennomføring mestrer mer enn før. Evaluering av veiledningsgruppene vil skje gjennom beskrivelse av antall ganger og temaer, samt at deltakerne ved start og slutt selv vil kartlegge egne kunnskaper om temaet etter en mal utviklet av prosjektleder. Fase Sluttføring av prosjektet og implementering i daglig drift Her vil det skje en mer tradisjonell evaluering av tiltakene skissert her basert på data tatt underveis og ved avslutning. De lokale referansegruppene vil stå sentralt i oppsummering og skriving av rapport. Historiene fra brukerne vil danne bakteppe, sammen med avslutende intervjuer med minst en representant fra brukerne, pårørende, ansatte og frivillige i hver kommune. Avslutningsvis vil det også bli arrangert en erfaringskonferanse for deltakerne. Intensjonen er også å sammenligne effekten av tiltak med en kommune som ikke deltar som pilotkommune med å gjennomføre lignende intervjuer. HINT er tiltenkt prosjektledelsen med førstelektor Oddbjørn Johansen som ansvarlig prosjektleder og høgskolelektor Marit Haugenes som prosjektmedarbeider. Slik det er tenkt fra prosjektets side vil dette innebære en prosjektledelse, og ikke minst at det er satt av midler til å drive aksjonsforskning underveis i prosjektet. Det betyr at prosjektet skal evalueres eksternt. Prosjektet må meldes til Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste, og det må være frivillig deltakelse i prosjektet. Følgende skisse illustrerer framdriften i prosjektet:

12 Figur 1: Prosjektets hovedskisse Organisering: Prosjektet er tenkt organisert med NFU som eier og hovedansvarlig for prosjektet. Høgskolen i Nord-Trøndelag vil ha prosjektansvar og dermed ha ansvar for gjennomføringen. I tillegg til NFU og HINT vil Trøndelag kompetansesenter og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ved fylkeslegen være sentrale samarbeidspartnere. Sammen med de tre pilotkommunene Verdal, Inderøy og Namsos utgjør disse prosjektets styringsgruppe. Prosjektet vil ha referansegrupper på to nivå slik illustrasjonen viser, en referansegruppe i hver av pilotkommunene og en referansegruppe for prosjektet som helhet. Vi mener dette er nødvendig for å sikre forankring av prosjektet i den enkelte kommune, og dermed få best mulig effekt av de ulike tiltakene. De kommunale referansegruppene vil derfor bestå av representanter for kommunens ledelse og ansatte, representanter for brukergruppa, pårørende og NFU lokalt. Prosjektets referansegruppe vil bestå av følgende samarbeidspartnere: Lærings- og mestringssenteret ved Helse Nord-Trøndelag, Habiliteringstjenesten i Helse Nord-Trøndelag, Fysak/Folk 2 i Nord- Trøndelag, NFU sitt fylkeslag, i tillegg til prosjektleder ved HINT. Følgende illustrasjon viser prosjektets organisering skjematisk:

13 Figur 2: Prosjektets organisering Kostnader. NFU søker om en økonomisk støtte på samlet kr ,- for å kunne gjennomføre prosjektet slik det er beskrevet. Den totale kostnaden for å gjennomføre prosjektet er beregnet til samlet kr ,- for hele prosjektperioden. Kr ,- representerer kostnader fra samarbeidspartnere i prosjektet, og i all hovedsak er dette representert med arbeid fra Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). I tillegg til dette har forarbeidet og arbeidet med søknaden pågått siden høsten NFU har gjennom sitt grunnleggende arbeid med idè og senere innhold i prosjektbeskrivelsen, gjort et forberedende arbeid som en del av sitt lagsarbeid, men dette representerer både arbeidstid og reisekostnader som ikke er tatt hensyn til i tallene ovenfor. I tillegg til dette har ansatte ved HiNT og vernepleierutdanninga i Namsos utført det meste av arbeidet med prosjektbeskrivelse og søknad. Til sammen representerer dette ca. 1,5-2 månedsverk. Disse kostnadene er heller ikke synliggjort i tallene ovenfor, men kunne inngått som egenandeler fra samarbeidspartnere i prosjektet.

14 Det er inngått avtale mellom NFU Nord-Trøndelag og HiNT, Namsos om arbeids- og ansvarsfordeling i prosjektet. Denne avtalen regulerer bl.a. at HiNT skal ha ansvar for regnskapsføring og rapportering. Avtalen ligger ved søknaden. Referanser: Almås, R. 1993, Evaluering på norsk Aune IKE. 2002, Rehabilitering med vekt på selvoppfatning og indre motivasjon, et utviklingsprosjekt i Nord-Trøndelag med vekt på brukermedvirkning og koordinering. Rapport nr. 4, Høgskolen i Nord-Trøndelag Basing og Knutsen 2002, Mat i munn og mage; hvordan hjelpe barn med sammensatte funksjonshemminger til et bedre måltid Duesund L. 2001, Kropp, kunnskap og selvoppfatning. Oslo: Gyldendal Elden M. og Chisholm1993, Emerging Varieties of Action Research: Introduction to the special Issue Gjærum og Ellertsen (red.) 2002, Hjerne og atferd. Oslo: Gyldendal Akademiske Departementene 2004, Sammen for fysisk aktivitet; Handlingsplan for fysisk aktivitet Oslo: Departementene Departementene 2005, Handlingsplan for fysisk aktivitet Morisbak I. 2004, Tilpasset fysisk aktivitet; - et tverrfaglig forskningsområde av vital betydning for livskvalitet. Presentasjon av ved den 1. nasjonale konferanse om forskning om funksjonshemming i NOU 2001:22, Fra bruker til borger; En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer, Raaum og Eliassen. 2003, Kosthold hos psykisk utviklingshemmede i egen bolig. Høgskolen i Akershus Skard og Hoffart. 1988, Fysisk trening i psykiatrisk behandling. Oslo: Gyldendal Skrudland M. 1993, Kosthald hos menneske med psykisk utviklingshemming i eigen bustad. Stabekk høgskole St.m. nr. 20 ( )Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller St.m. nr. 16 ( )Resept for et sunnere Norge St.m. nr. 21 ( ) Ansvar og meistring

15 Tolman, D. 2001, Echoes of sexual objectification: listening for one girls erotic voice. I Tolman og Bryon-Miller (red.) From subjects to subjectivities. New York: New York University Press Trivedi, P. og Wykes T. 2002, From passive subjects to equal partners: User involvement in research. British Journal of Psychiatry 181, Tøssebro og Lundeby. 2005, Statlig reform og kommunal hverdag: utviklingshemmetes levekår 10 år etter reformen. Trondheim: Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Vanebo K. 2002, Økt fysisk aktivitet i psykiatrien: , sluttrapport. Norges Idrettsforbund og Norges Olympiske komitè.

16

17 Vedlegg 2 "Lettere når jeg er aktiv" - betydningen kosthold og fysisk aktivitet i dagliglivet har for god helse og livskvalitet hos mennesker med utviklingshemming Evalueringsrapport 2008 Marit Haugenes Prosjektmedarbeider, HINT

18 Innledning Den 22. november 2007 ble prosjektet "Lettere når jeg er aktiv" tildelt kr i Extramidler fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering for Prosjektet kunne dermed starte sitt arbeid i NFU Nord- Trøndelag, ved vernepleierutdanningen ved HINT, og i de tre kommunene Verdal, Inderøy og Namsos. Tildelingen av midler fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering var et resultat av et grunnlagsarbeid og en søkeprosess som startet i 2005 med et initiativ fra enkeltmedlemmer i NFU. Inn i denne søkeprosessen ligger arbeidet med en prosjektbeskrivelse. Prosessen fram til prosjektstart har vært lang, men samtidig har denne prosessen gitt oss mulighet til en grundig bearbeiding av grunnlaget for prosjektet. Prosjektbeskrivelsen har vært utgangspunkt for oppstart av prosjektet, organisering av arbeidet og aktiviteten underveis i hele perioden. Det har imidlertid vært foretatt noen korrigeringer av prosjektbeskrivelsen. Disse korrigeringene kommer fram i kapittelet Prosjektets fase 1. Grunnlaget for denne evalueringsrapporten er skriftlige og muntlige rapporter og evalueringer av de ulike aktivitetene i den enkelte kommune. Disse evalueringene er i hovedsak gjort av de ansvarlige for aktivitetene. Videre har jeg deltatt i et møte i hver av de kommunale prosjektgruppene, hvor status i prosjektet er gjennomgått. Disse møtene ble avholdt i november / desember Jeg har deltatt på et møte med alle prosjektdeltakerne og pårørende i en kommune, og jeg har snakket med deltakerne av en aktivitet i en annen kommune. Erfaringer med prosjektet og aktiviteten var tema i disse samtalene. Det er mine oppsummeringer fra de aktuelle møtene og samtalene som er grunnlag for mine evalueringer i neste omgang. Jeg har deltatt i enkelte aktiviteter, og bruker egne erfaringer fra disse aktivitetene i evalueringen. Prosjektansvarlige i kommunene og undertegnede som prosjektleder har gjennomført fire samarbeidsmøter der koordinering og idèutveksling har vært tema, sammen med løpende evaluering av aktiviteten generelt i prosjektet. Referatene fra disse møtene er en del av grunnlaget for denne evalueringsrapporten. Styringsgruppen for prosjektet hadde tre møter i Referatene fra styringsgruppemøtene har også vært grunnlag for evalueringen. Med utgangspunkt i dette materialet har undertegnede foretatt evalueringen. Rapporten er organisert med utgangspunkt i Plan for prosjektet, vedlegg 1, med to hovedkapitler, Prosjektets fase 1 og Prosjektets fase 2. Hvert av kapitlene inneholder underkapitler inndelt etter prosjektets organisering. I tillegg har rapporten et oppsummerende kapittel. I oppsummeringen evalueres arbeidet samlet i forhold til målsettingene for prosjektet, og utfordringene i det videre arbeidet konkretiseres.

19 Prosjektets fase 1 Prosjektets fase 1 hadde en varighet fra til Gjennomføring av denne fasen er beskrevet i "Framdriftsrapport ". Planleggingsfasen var i utgangspunktet tenkt å ha en varighet på seks måneder. Den ble kortet inn til fire måneder i sluttfasen av arbeidet med prosjektsøknaden. Begrunnelsen for innkortingen var å vektlegge gjennomføringsfasen og prioritere tid til denne. Den relativt korte planleggingsfasen gav oss utfordringer i forhold til å få alle ledd i prosjektet på plass for å kunne gjennomføre alle deler av arbeidet. En kunne ønsket lengre tid til planlegging underveis i arbeidet. Sett i ettertid bidro imidlertid den korte planleggingsfasen og plasseringen av denne, til at fase 2, gjennomføring kom godt i gang i Hvis planleggingsfasen, som først planlagt, hadde hatt lengre varighet kan en tenke seg at oppstart av gjennomføringsfasen hadde trukket ut i tid høsten 2008, og at deler av gjennomføringen hadde blitt flyttet til Slik har nok fase 1 bidratt til at prosjektet nå ved årsskiftet er godt i gang med gjennomføringsfasen i alle ledd av prosjektet. NFU har hatt alt ansvar for økonomi, både budsjett og regnskap. Dette har vært en svært god løsning for prosjektet. Uten NFUs kompetanse på dette feltet hadde det vært nødvendig å bruke vesentlig mer ressurser av prosjektets rammer. Den delen av prosjektet som ble minst gjennomarbeidet i planleggingsfasen var kunnskapsutviklingsdelen i prosjektet. Denne delen kan ikke sies å være godt etablert i alle ledd i organisasjonen. Dette er prosjektleders ansvar, og må tas til etterretning og forbedres i det videre arbeidet. Her vil det i første rekke handle om å tilføre kompetanse innenfor aksjonsforskning, men også rammer og rutiner som gjør det mulig å følge opp enkeltaktiviteter i de tre kommunene med hensyn til datainnsamling. I den planlagte organiseringen av prosjektet, vedlegg 2, var de kommunale gruppene betegnet som referansegrupper. En så tidlig i planleggingen at disse gruppene måtte få en mer sentral posisjon. Gruppene endret derfor status til å bli prosjektgrupper. De tre prosjektgruppene har en rolle i den enkelte kommune som innebærer koordinering, planlegging, gjennomføring og evaluering av aktivitetene. Det er således de kommunale prosjektgruppene som lokalt driver prosjektet framover. Et slikt koordinerende og utøvende ledd lokalt har vist seg nødvendig så langt i arbeidet. Dette har betydning for prosjektets forankring innad i den enkelte kommune, og det har betydning for kunnskapsutviklingen knyttet til den enkelte deltaker. Endringen i organiseringen har således vist seg å være fornuftig og har resultert i en organisering som fungerer i den enkelte kommune og for prosjektet som helhet. Prosjektleder fra HINT deltok på Helse og Rehabiliterings prosjektkonferanse i februar. Prosjektet og organiseringen av prosjektet ble lagt fram på denne konferansen. Vi fikk nyttige innspill på vår organisering og det ble gitt tydelige føringer for forventet framdrift og rapportering fra Stiftelsen Helse og Rehabilitering i forhold til arbeidet med prosjektet. Dette er innspill som har hatt direkte betydning

20 for prosjektleders arbeid. Deltakelse på denne konferansen anses som viktig i oppstartsfasen av arbeidet. Styringsgruppen NFU arbeidet grundig med å sette sammen styringsgruppen for prosjektet i den fasen hvor vi utarbeidet prosjektbeskrivelse og rammer for prosjektet. Det innebar at styringsgruppen kunne starte sitt arbeid ved prosjektstart Dette har bidratt til at prosjektets planleggingsfase ble effektiv i kommunene og i HINT. Det har vært avholdt et møte i styringsgruppen i prosjektets fase 1. Fra deltakerkommunen var det forutsatt at øverste ledelse av helse- og sosialtjenesten skulle representere den enkelte kommune i styringsgruppen. Deltakelsen fra kommunene har variert, og en ser at det vil være mest hensiktsmessig om ledelsen møter i styringsgruppen. Det vil bidra til at styringsgruppen kan legge føringer for arbeidet, og er beslutningsdyktig. Trøndelag kompetansesenter har hatt en representant med i utformingen av prosjektbeskrivelsen. Samme person har fortsatt i styringsgruppen etter oppstart av prosjektet. Det har vært et nyttig faglig bidrag i styringsgruppen. Fylkesmannen har signalisert sitt ønske om å delta i styringsgruppen, men har ikke hatt mulighet til å utpeke en person til arbeidet i planleggingsfasen. Det arbeides videre med å få fylkesmannen representert i arbeidet. Styringsgruppen har bidratt til positiv omtale om, og entusiasme rundt prosjektet. Styringsgruppens medlemmer har også lagt føringer for ressursbruken i prosjektet i noen kommuner. Dette har bidratt til at de som arbeider med prosjektet i disse kommunen har fått rammebetingelser som det er mulig å arbeide innenfor. Dette arbeidet har vært et godt bidrag til vellykket oppstart av arbeidet. Referansegruppen I prosjektets planleggingsfase var NFU i kontakt med flere instanser som sa seg villig til å sitte i en referansegruppe for prosjektet. Dette var arbeid som i hovedsak ble gjort i forbindelse med utforming av prosjektbeskrivelsen. Slik sett kan en si at referansegruppen er etablert, uten at gruppen har vært i arbeid i planleggingsfasen.

21 Arbeidet i deltakerkommunene I fase 1 i prosjektet var arbeidet i deltakerkommunene konsentrert rundt etablering av prosjektorganiseringen, informasjon og rekruttering av deltakere til prosjektet. Dette arbeidet ble gjort forskjellig fra kommune til kommune. Styringsgruppen la disse rammene: Deltakere, støttepersoner og prosjektgruppene med leder skulle være etablert innen utgangen av februar Videre skulle kartleggingskonferansen gjennomføres som forutsatt i løpet av planleggingsfasen. Dette var føringer som bidro til god framdrift i arbeidsprosessen. Verdal kommune Verdal kommune kom raskt i gang med sin organisering av prosjektet. Prosjektgruppen ble etablert med deltakere fra NFU, Verdal videregående skole, Verdal ASVO, dagsenteret Arken, ansatte i pleieog omsorgstjenesten og etter hvert prosjektdeltakere. Det ble utarbeidet en egen prosjektplan for kommunen og prosjektansvarlig i tillegg til kommunens representant i styringsgruppen ble raskt utpekt. På grunnlag av en diskusjon i prosjektgruppen gikk det ut tilbud til aktuelle deltakere om mulig deltakelse i prosjektet, og kommunen hadde raskt 11 interesserte deltakere. I Verdal kommune ble det vist stor entusiasme og engasjement for prosjektet i denne fasen. Grunnen til den positive oppstarten av prosjektet kan ha mange årsaker. En faktor kan være kommunens generelle fokus på prosjektorganisering av ulik virksomhet, og dermed god kompetanse på prosjektarbeid i organisasjonen. En annen faktor kan være deltakelsen fra NFU, fra deltakerne og fra ulike virksomheter i kommunen, som Verdal videregående skole, vekstbedriften ASVO, dagsenteret og pleie- og omsorgstjenesten. Dette gav en bred forankring av prosjektet og en likeverdig samhandling mellom de ulike partene. Det faktum at en av initiativtakerne til prosjektet sitter i prosjektgruppen, og dermed har god innsikt i prosjektets intensjon, mål og innhold kan være et viktig bidrag til denne samhandlingen. Den lokale prosjektgruppen i Verdal kommune skiftet leder i løpet av planleggingsfasen uten at dette har hatt noen negative konsekvenser for framdriften. Inderøy kommune I Inderøy kommune var en nøkkelperson i kraft av å være støtteperson og ansvarlig for deler av den kommunale tjenesten til personer med utviklingshemming engasjert i prosjektet fra starten. I tillegg var NFU med lokallagsleder representert i prosjektet ved oppstart. Det ble imidlertid en utfordring å finne kommunalt ansatte støttepersoner til å ta arbeidet med å være prosjektansvarlig i den lokale prosjektgruppen. Dette medførte at kommunen valgte å kjøpe tjenester til denne funksjonen. Prosjektgruppen ble etablert med to representanter fra kommunens ansatte, representanter fra NFU og prosjektdeltakere. I ettertid har begge de to ansatte gått over i andre stillinger, slik at kommunen ikke er representert med ansatte i prosjektgruppen. Det har også vært vanskelig å få supplert prosjektgruppen med nye medlemmer fra kommunalt ansatte støttepersoner. Denne utfordringen kan

22 føre til at prosjektet får svak forankring innad i kommunen, og målsettinger knyttet til støttepersoner kan bli vanskelig å nå. Det har også gitt utfordringer i kommunikasjonen mellom deltakere i prosjektet og prosjektgruppen. For å få deltakere med i prosjektet ble det holdt et åpent orienteringsmøte. Pårørende og personer med utviklingshemming møtte til denne orienteringen, og 10 personer meldte umiddelbart sin interesse for å delta i prosjektet. I ettertid har ytterligere to deltakere kommet til. Namsos kommune I Namsos kommune er lokallag av NFU under etablering i oppstartsfasen av prosjektet, og ansvaret ble i første omgang lagt til pleie- og omsorgstjenesten i kommunen. Det ble utpekt en prosjektansvarlig, og prosjektet ble knyttet til to kommunale bofellesskap for personer med utviklingshemming. Det ble en lengre prosess med å rekruttere deltakere til prosjektet og å etablere prosjektgruppen. Mulige deltakere og pårørende ble invitert til et orienteringsmøte, med mulighet for å melde interesse for deltakelse i etterkant av møtet. 10 personer meldte interesse for å delta i prosjektet på dette grunnlaget. Prosjektgruppen ble etablert med fire kommunalt ansatte tjenesteytere, og først i desember 2008 ble gruppen supplert med deltakerrepresentanter, representanter fra NFU og pårørende. Den langvarige prosessen for å få etablert en organisering i tråd med rammene for prosjektet kan ha bidratt til mindre generelt engasjement rundt aktivitetene i prosjektet og til at det generelt er mindre kunnskap om arbeidet enn ønskelig. Det er vanskelig å si noe eksakt om dette, men ved flere anledninger er ansatte støttepersoner ikke orientert om aktiviteter, noe som har ført til at deltakerne ikke får nødvendige påminnelser og dermed kommet for sent til, eller gå glipp av aktiviteter. Det kan være en sammenheng mellom organiseringen og de utfordringene dette medfører. Det må imidlertid sies at den prosjektgruppen som har vært i arbeid har gjort et godt arbeid med planlegging og gjennomføring av aktiviteter. Oppsummering Arbeidet med å få deltakere til prosjektet ble, som beskrevet, håndtert på ulik måte i de tre kommunene. Det var et bevisst valg fra prosjektledelsens side når hver enkelt kommune fikk ansvar for å rekruttere deltakere internt i sin kommune. Grunnen til det var at rekrutteringen da kunne skje ut fra de lokale forskjeller som finnes og ut fra ønsket handlemåte i den enkelte kommune. Premissene fra prosjektets side med deltakernes alder, 18 til 40 år, og at deltakerne må ha samtykkekompetanse sto imidlertid fast. Konsekvensen av at den enkelte kommune planla og gjennomførte denne prosessen selvstendig er naturlig nok interne forskjeller fra kommune til kommune. Deltakere, både personer med utviklingshemming og støttepersoner, ble rekruttert og informert på forskjellig måte. Det vi ser i ettertid er at den informasjonen som er gitt om prosjektet har forskjellig innhold. Det er et spørsmål om prosjektet i større grad kunne ha planlagt og gjennomført en mer standardisert informasjon om prosjektet. Det kan hende dette kunne bidratt til en mer ensartet forståelse av prosjektet, men samtidig

23 hadde ikke dette ivaretatt lokale forskjeller. Slik jeg vurderer dette, er ulikt kunnskapsgrunnlag rundt prosjektet mest merkbart blant støttepersonene, og da spesielt ansatte tjenesteytere. Det hadde nok vært en fordel om informasjonen til denne gruppen hadde vært grundigere fra prosjektledelsens side. Det er grunn til å tro at dette kunne hatt positiv betydning for engasjementet og eierforholdet til prosjektet blant ansatte tjenesteytere generelt. Slik dette fungerer nå, har enkeltpersoner dette engasjementet og eierforholdet, men den er mangelfull generelt sett. Dette har betydning i det konkrete, daglige arbeidet med aktiviteter i den enkelte kommune. Prosjektmedarbeider HINT I denne fasen av prosjektet var prosjektleders rolle konsentrert rundt informasjonsarbeid i kommunene og arbeid med å etablere prosjektorganiseringen. Prosjektleder i HINT og fylkesleder for NFU i Nord Trøndelag har vært viktige samarbeidsparter i arbeidet med å etablere prosjektet. Informasjonsarbeidet besto hovedsaklig i å formidle intensjonene med- og innholdet i prosjektet ut til flest mulig deltakere og ledd i kommunene. Sett i ettertid kunne denne delen av arbeidet hatt bedre struktur ved at vi hadde planlagt en informasjonsrekke vi tilbød samlet. Slik det ble gjennomført deltok jeg på samlinger ut fra den enkelte kommunes ønsker. Det har ført til at vi har nådd ulikt ut i den enkelte kommune. En samlet struktur på informasjonsarbeidet hadde kanskje gitt et bedre grunnlag for arbeidet, uten at noen av kommunene sier at de ikke hadde god nok informasjon om arbeidet i planleggingsfasen. Vi mener at den arbeidsprosessen vi valgte har ivaretatt de ønskene hver enkelt kommune hadde i denne fasen. I fase 1 var også kartleggingskonferansen et viktig ansvarsområde, se eget kapittel. Samlet sett mener jeg det har vært nødvendig å ha en person i noe stillingsressurs til dette koordinerende arbeidet. I denne fasen var det også en fordel å kjenne prosjektet godt slik HINT gjorde gjennom forarbeidet med prosjektbeskrivelsen og søkeprosessen til Stiftelsen Helse og Rehabilitering. Når prosjektet er såvidt stort og involverer så mange deltakere har en koordinerende rolle hatt en positivt samlende betydning for prosjektet. Kartleggingskonferanse I alt 70 personer var påmeldt til kartleggingskonferansen den 30.april Oppstarten av konferansen hadde preg av fest, med musikk, snorklipping og diktlesing. Denne sekvensen markerte også starten på prosjektets fase 2. Prosjektet har en intensjon om stor grad av deltakerstyring. Dette er nedfelt i prosjektbeskrivelsen. Planen var at kartleggingskonferansen skulle legge føringer for hva det videre innholdet i prosjektet skulle være. Konferansen ble planlagt med dette som utgangspunkt, og rammene ble tilrettelagt for å få fram deltakernes ønsker og meninger. Konkret innebar dette en veksling av plenumssamlinger og

24 arbeid i grupper. Gruppene besto av deltakere og støttepersoner i de tre kommunene, til sammen seks grupper. De temaene gruppene arbeidet med var: Hva gjør vi i dag? Hva ønsker vi å gjøre? Hvordan skal vi begynne? De tre gruppene med prosjektdeltakere hadde lærere og studenter fra vernepleierutdanningen sammen med seg, to personer i hver gruppe. Min vurdering er at dette var en svært vellykket konferanse. Deltakerne uttrykte at de var fornøyd, og vi fikk fram mange ønsker og meninger slik intensjonen var. Det var stor aktivitet gjennom hele dagen både i gruppene og i plenumssamlingene. Prosjektdeltakerne viste stort engasjement og kreativitet, noe som tydelig kom fram under presentasjonen av gruppearbeidet i plenum. Her var det prosjektdeltakerne som sto for nytenkning og gode ideer, mens støttepersonene kom fram med de mer tradisjonelle aktivitetene. Det kan ha flere årsaker, og en nærliggende forklaring kan være at deltakerne ikke ser og vurderer alle begrensningene, men kommer med ideer fritt og åpent. For støttepersoner derimot, kan det være lett å vurdere rammer og begrensninger før en ide kastes fram. Tilbakemeldingen fra lærerne og studentene på vernepleierutdanningen er entydig i at prosjektdeltakerne var mer aktive og kom fram med flere egne synspunkter når de var i gruppe uten støttepersoner. Dette kan ha sin forklaring i hvordan vi forholder oss til hverandre ut fra faste roller. Både foreldrerollen og hjelperrollen vil kunne framtvinge noen faste handlemønster som kan innebære en avventende holdning. En ny kontekst med nye personer gir andre væremåter, og da kanskje mer offensivt initiativ. Dette er en erfaring vi bør ta med i det videre arbeidet med prosjektet. Kartleggingskonferansen var annonsert i pressen og fikk noe dekning. Det var et intervju i NRK radio, Namdalsavisa hadde et oppslag fra konferansen og HINT hadde et oppslag på sine nyhetssider, vedlegg 3. I tillegg var Trønder Avisa invitert til konferansen, men ingen fra den avisen møtte.

25 Prosjektets fase 2 Fase to i prosjektet er beskrevet som gjennomføringsfasen. Denne fasen har en varighet fra til og har gjennomføring og evaluering som hovedinnhold. I det ligger utvikling av tiltak, sette tiltakene ut i livet, gjennomføre og evaluere. Veiledning, kursdeltakelse og informasjon er definert som ledd i denne fasen av prosjektet. I arbeidet så langt ser det ut til at utvikling, gjennomføring og evaluering av tiltak rettet mot prosjektdeltakerne har fått hovedfokus. Det betyr at tiltak rettet mot støttepersonene har vært mindre vektlagt. I denne fasen foregår hovedvekten av aktiviteten i den enkelte kommune. I september startet tre førsteårs vernepleierstudenter sin praksis i prosjektet. En student i hver kommune. Praksisperioden går ut april 2009, og så langt er det positive tilbakemeldinger fra alle tre kommunene i forhold til å ha studenter med i arbeidet. Styringsgruppen Styringsgruppen har hatt to møter så langt i prosjektets fase 2. Med utgangspunkt i framdriftsplanen for prosjektet er det planlagt et møte i styringsgruppen hvert semester. I høstsemesteret 2008 fungerte denne møtehyppigheten greit, men det er åpenhet for at styringsgruppen kan sammenkalles hyppigere ved behov. Slike behov må da meldes leder for styringsgruppen. Styringsgruppen er nå supplert med en representant fra fylkesmannen. Det vurderes som et viktig bidrag i arbeidet. Videre har NFU sentralt fått en observatør inn i prosjektets styringsgruppe. Referansegruppen Referansegruppen har ikke vært i arbeid så langt i gjennomføringsfasen. En årsak til dette kan være at arbeidet med å komme godt i gang med prosjektet i kommunene, både med organisering og aktivitet, har tatt alt fokus så langt. I 2009 vil en ha en etablert prosjektorganisering, og ut fra det vil det være naturlig å rette blikket noe mer ut, for å benytte kompetanse fra flere ulike instanser. Det er derfor positivt at referansegruppen er tilgjengelig for bidrag, i og med at dette kan bidra til viktig kompetanse inn i prosjektet, og øke fokuset på prosjektets innhold generelt. Verdal kommune Verdal kommune var raskt ute med å lage aktivitetsplan for 2008, der alle planlagte aktiviteter var plassert inn med tekst og illustrasjoner. Ambisjonsnivået må sies å ha vært realistisk når så godt som alle planlagte aktiviteter er gjennomført. Som det går fram av aktivitetsplanen har det første året i prosjektet vært konsentrert om aktiviteter for prosjektdeltakerne. Støttepersonene har vært aktivt med i planlegging og gjennomføring av aktiviteter og i prosjektorganiseringen, men aktiviteter rettet mot støttepersonene direkte har ikke vært prioritert i første del av gjennomføringsfasen. I planlegging og gjennomføring av aktiviteter har en støtteperson og en deltaker fått hovedansvaret. Ansvaret har gått på omgang blant deltakerne i prosjektgruppen. Dette er en organisering som kan ha bidratt til ansvarliggjøring og engasjement hos enkeltpersoner.

26 Fellessamlinger Det er arrangert to fellessamlinger i perioden, bassengdisco på Dampsaga bad og fest på dagsenteret Arken. Alle tre kommunene deltok i begge arrangementene. Det har kommet positive tilbakemeldinger fra deltakerne i alle tre kommunene på disse to samlingene. Flere deltakere sier det er artig å bli kjent med nye folk. En deltaker sier eksplisitt: Jeg dansa med en fremmed gutt på Verdal. Det var artig!. Om støttepersonene bruker disse samlingene til også å bli kjent med, og utveksle erfaringer med andre støttepersoner fra samarbeidskommunene er uklart. Ingen sier noe om dette spesielt. Det kan se ut som om støttepersonene primært inntar rollen som hjelper for de deltakerne de er ledsagere for. Det kan også se ut til at støttepersonene legger premissene for aktiviteten, og styrer rammene for deltakernes aktivitet. Et eksempel er at enkelte støttepersoner ikke deltok i bassenget under bassengdiscoen, men sto på kanten og så på. Det kan se ut til at innholdet i rollen som støtteperson må være et tema for det videre arbeidet i prosjektet. Deltakelse i aktiviteter må kanskje i større grad innebære å være deltaker i selve aktiviteten, for dermed å kunne oppleve samhandling med deltakerne og i større grad være en direkte støtte for deres deltakelse. Serveringen er et tema på slike fellesaktiviteter, og på festen på Arken ble det servert taco med kyllingkjøtt. Dette var et bevisst valg fra arrangøren, og flere deltakere kommenterte menyen, at dette var sunn og god mat. Aktiviteter internt i kommunen I Verdal kommune valgte de en Kikk-off kveld som lokal start på prosjektet. Denne kvelden inneholdt et spekter av aktiviteter, som gav deltakerne mulighet for å prøve ut forskjellige muligheter. Dette gav en samlende effekt, og gjorde at arbeidet kom godt i gang. Videre ble det innkjøpt en trampoline som er plassert på uteområdet til dagsenteret Arken. Trampolinen har vært hyppig i bruk i sesongen, og den har bidratt til økt fysisk aktivitet for flere deltakere. Tidlig i fasen satte kommunen i gang en stavganggruppe med jentedeltakere. Fem kvinner startet med en tur på ca. en times gange, med fast oppmøtested. Gruppen hadde en innkjøringsfase med ledsager fire ganger. Etter dette har gruppen vært selvdrevet. De fem jentene sier at dette fungerte godt så lenge det var lyst og veiene var bare. Utover vinteren var det vanskelig å holde stabil aktivitet i gruppen. Det ble til at de hoppet over kvelder, og når de først hadde droppet en kveld var det lettere å droppe flere. Årsaken var delvis glatte veier, dårlig vær, mørke, andre gjøremål og at de glemte avtalen om ut å gå. De sier det er nyttig å få påminnelser for å komme seg ut, men påminnelsene må ikke bli mas for da er det ikke artig å gå. De har også tro på at gruppen igjen skal fungere stabilt når våren gir bare veier og lyse kvelder. De fem sier også at det er greit å være flere som går, at de har hatt det hyggelig sammen og at det ikke er et alternativt å gå alene. I november startet jentedeltakerne kurset "En sunnere hverdag", basert på et standardisert kursopplegg. Kurset avsluttes i 2009, og vil bli evaluert etter kursslutt. Det er planlagt gjennomføring av det samme kurset for guttedeltakerne.

27 Det ble satt i gang en veiledningsgruppe med støttepersoner og veileder fra veilederutdanningen på HINT i siste halvdel av Planen var å gjennomføre 25 veiledningstimer i gruppen. Det viste seg raskt at motivasjonen til å delta i veiledningsgruppe ikke var sterk nok for deltakerne til at det var mulig å gjennomføre dette arbeidet. Gruppen ble derfor oppløst etter et møte. Det er uklart hva som var årsaken til den manglende motivasjonen. En kan imidlertid tenke seg at det må arbeides mer intensivt for å få til en dialog med støttepersoner for å finne aktuelle og interessante tiltak for denne gruppen. Inderøy kommune Prosjektgruppen har arbeidet godt med tilrettelegging i perioden. Det ble utarbeidet en aktivitetsoversikt for høsten Denne har vært grunnlag for informasjonen til deltakerne og støttepersoner, og det er lagt ned mye arbeid i å etablere informasjonskanaler som fungerer i forhold til hver enkelt. Dette fungerer godt i dag. Tidlig i gjennomføringsfasen ble det etablert en samlingsplass for prosjektet. Dette er en uteplass med lavvo. Denne samlingsplassen har vært arena for regelmessige treff. Det har vært gjennomført dugnad for å få stedet i ønsket stand, og det har vært arrangert ulike aktiviteter på stedet. En slik fast samlingsplass har bidratt til godt fellesskap for deltakerne. Prosjektgruppen har ikke vært i stand til å rekruttere ansatte tjenesteytere. Dette vurderes som uheldig, i og med at det kan bli vanskelig å nå målsettingene knyttet til støttepersoner i kommunen. Det kan også bli vanskelig for personer med utviklingshemming, ut over deltakerne, å ta del i resultatene av prosjektet. Arbeidet med å rekruttere ansatte til å delta i prosjektet må derfor prioriteres. Fellessamlinger Inderøy kommune har ikke arrangert fellessamlinger i denne første perioden. Fellessamlingene har vært arrangert etter initiativ fra deltakerne i den enkelte kommune og koordinert av gruppen med prosjektansvarlige i kommunene. En har derfor ikke vært opptatt av tradisjonell "turtaking", men tatt de initiativ som har kommet. En så imidlertid at tre fellesarrangement var nok i et semester, slik at når Inderøy ønsket et arrangement var det enighet om å utsette dette til våren 09. Det er enighet om at ordningen fungerer, og at det ikke er behov for en mer strukturert organisering av fellessamlingene. Aktiviteter internt i kommunen I tillegg til lavvosamlingene er ukentlige svømmekvelder en stabil aktivitet. Svømmingen foregår på Sund Folkehøgskole. Stedet er godt tilrettelagt, og bruken av bassenget på skolen har bidratt til en bredere kontakt med elevene og miljøet der. Elevene på folkehøgskolen har deltatt i svømmingen, og flere har vist interesse for videre kontakt. Dette vurderes som en positiv effekt ut over prosjektet.

28 På lavvosamlingene har det vært fokusert noe på matlaging, og da sunn mat laget ute. Dette har blitt en positiv opplevelse for deltakerne. Det er også startet en stavganggruppe en kveld hver uke. Dette er en aktivitet som startet sent på høsten 2008, og den vil bli evaluert senere. Prosjektgruppen har arbeidet aktivt med å få kontakt med frivillige lag og foreninger på stedet. Dette er et langsiktig arbeid som først og fremst vil ha betydning i forhold til enkeltdeltakere. Namsos kommune Det ble utarbeidet en aktivitetsplan i høstsemesteret Innspillene fra kartleggingskonferansen har vært brukt som idebank i arbeidet med å utvikle aktiviteter og plan for aktivitetene. Denne planen har vært fulgt ut fra intensjonen og den har bidratt til god struktur i arbeidet. I Namsos kommune har prosjektgruppen bestått av fire ansatte støttepersoner. Verken deltakere eller pårørende har vært representert i gruppen før helt mot slutten av Dette kan ha ført til at deltakerne ikke har så god delaktighet i prosjektet som ønskelig, og pårørende får heller ikke et godt eieforhold til prosjektet. Det er derfor positivt at både deltakere og pårørende nå er direkte med i arbeidet. Fellessamlinger Namsos arrangerte bowlingturnering på Steinkjer i oktober. To av kommunene deltok på dette arrangementet. Bowling som aktivitet er populært for mange av deltakerne, og flere har hatt positive kommentarer til dette i etterkant. En erfaring arrangørene gjorde, var det begrensede utvalget i bevertning på stedet. Menyen ble hamburger, noe som jo ikke bidrar til bedre kosthold men tvert i mot føyer seg inn i rekken av tradisjonell hurtigmat. Et alternativ kunne derfor vært å ha servering et annet sted, når bowlingen ikke kunne imøtekomme ønskene om et sunt alternativ. Dette vil kreve ekstra planlegging og organisering, noe en kanskje må regne med hvis intensjonen skal være bedre kosthold for den enkelte deltaker. Det kan også være et mulig bidrag til at denne typen spisesteder øker sitt utvalg. Aktiviteter internt i kommunen I høstsemesteret 2008 har det vært arrangert dans / leikaring fire kvelder. Det har vært instruktør som har ledet aktiviteten, og deltakerne gir uttrykk for at de har likt aktiviteten. Det er likevel uklart om det er et ønske om å fortsette denne aktiviteten mer permanent. For å holde en leikaring i gang er det

29 avhengig av et visst antall deltakere. Noe som kan se ut til å bli vanskelig ut fra interessen. Videre er det arrangert enkeltstående aktiviteter som hyggekvelder, kinobesøk, svømming og ballspill. Dette har vært aktiviteter som har bidratt til at den enkelte får oppfylt egne ønsker for aktivitet, og det har bidratt til at deltakere har fått prøve nye aktiviteter. Det har blitt fokusert mer på kostholdsdelen i prosjektet utover høsten. Temaet har vært diskutert, og serveringen i ulike aktiviteter har vært frukt- og grønnsakfat og salater. Enkelte deltakere har deltatt i tilberedning, og det har blitt godt mottatt av deltakerne generelt. I oktober ble det etablert en veiledningsgruppe med prosjektdeltakere og to veiledere fra veilederutdanningen ved HINT. Denne gruppen avslutter sitt arbeid i januar 2009 og vil bli evaluert da. Prosjektmedarbeider HINT Prosjektmedarbeider fra HINT har hatt ansvar for å koordinere samarbeidet mellom de tre kommunene, gjennom felles møter med prosjektansvarlige i kommunene. Denne koordineringen har vært vurdert til nyttig og nødvendig for framdriften i prosjektet, vurdering av aktiviteten og for justering av kursen. Det er også nyttig med dette samarbeidet for kommunene generelt sett. Det er ikke mange arenaer hvor kommunalt ansatte kan samarbeide så direkte på dette nivået. Et slikt samarbeid gir mulighet for idèutveksling og diskusjon rundt organisering og tilrettelegging av tjenester. Slik sett vurderes dette koordinerende arbeidet til å ha verdi. Videre har arbeidet vært knyttet til studentrekruttering og oppfølging av studenter. Alle tre kommuner gir positiv tilbakemelding på studentdeltakelse i prosjektet. Det oppleves som et nyttig tilskudd i det direkte arbeidet med aktiviteter. Arbeidet med studenter vurderes til å være av betydning og bør prioriteres videre. Framdriftsplan, aktivitetsplan og evalueringsarbeid har også vært prosjektmedarbeiders ansvarsområde. Dette er et arbeid som krever tett samarbeid med den enkelte kommune, og vi ser at planer og oversikter lett kommer på etterskudd. Det vil være behov for kort vei fra beslutning om aktiviteter til gjennomføring i det daglige arbeidet. Et ekstra ledd som skal informeres vil kunne forsinke prosessen hvis vi holder en rigid struktur. Dette kan ikke være en fornuftig arbeidsmåte, slik vi ser det. Vi mener den arbeidsmåten vi har funnet i koordinering og publisering av aktiviteter har fungert tilfredsstillende så langt. Det er imidlertid behov for å gå nærmere inn på evalueringsarbeidet i det videre arbeidet. Det må gjennomføres intervjuer med deltakere og støttepersoner, slik at vi får et grunnlag for analyser av de faktorer som bidrar til kompetanseheving innenfor prosjektets arbeidsområder.

30 Informasjonsformidling har også vært prosjektmedarbeiders ansvarsområde. Stiftelsen SOR, NAKU, Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming og Fritid med Bistand har hatt kontakt og vist interesse for prosjektet. Prosjektet er omtalt i de enkelte organisasjoners hjemmesider. NTNU har tatt kontakt om mulig samarbeid i enkelte av deres prosjekt og Frambu senter for sjeldne funksjonshemminger, har tatt kontakt for erfaringsutveksling. Dette har vært nyttig kontakt med mange gode innspill og muligheter for videre samarbeid. Enkeltpersoner tar også kontakt ut fra presseomtale. Dette er personer med generell interesse for prosjektets innhold eller personer som arbeider med tilsvarende problemstillinger. Vi har også hatt ambisjoner om hjemmeside for prosjektet. Vi opprettet en side under HINTs hjemmeside. Denne har ikke fungert etter intensjonen så langt. Det viser seg å være vanskelig å holde siden oppdatert. Stoffet skal gjennom mange ledd, fra deltakere og støttepersoner til prosjektmedarbeider i HINT og videre til HINTs IT-avdeling. Vi har også vært restriktiv med å legge ut bilder fra aktiviteter. Dette har sammenheng med at det har tatt tid å få samtykke til det fra deltakerne, noe som er nødvendig før bilder publiseres. Arbeidet med hjemmeside er noe vi må se nærmere på og få en bedre struktur på. Prosjektet er også presentert i ulike sammenhenger. Dette er i ulike deler av NFU som organisasjon og i HINT. Det vurderes til å være en viktig del av arbeidet, som gir flere mulighet til å få innsikt i innholdet i arbeidet.

31 Oppsummering Denne evalueringen oppsummeres med utgangspunkt i målsettingene for prosjektet, med en vurdering av måloppnåelse så langt og en konkretisering av utfordringene vi har sett. Delmål I: Øke praktisk kompetanse hos mennesker med utviklingshemning om kosthold og fysisk aktivitet i hverdagen. Arbeidet i prosjektet generelt, og gjennom aktiviteter og samlinger, har bidratt til at temaet kosthold og aktivitet har fått større oppmerksomhet hos den enkelte deltaker. Om denne generelle oppmerksomheten bidrar til økt praktisk kompetanse er vanskelig å vurdere. Men økt aktivitet generelt og erfaring med nye aktiviteter vil bidra til at den enkelte har et grunnlag for å øke egen kompetanse. Det vil også være mulig å si at den enkelte har økt sin kompetanse knyttet til enkelte avgrensede hendelser. Noen har for eksempel lært å gå med staver. Dette er en kompetanse som kan være et bidrag til større aktivitet i hverdagen. Det vi imidlertid ser er at aktivitet har fått hovedfokus så langt, og at kosthold har kommet noe i skyggen. Vi kan ikke si noe konkret om økt kompetanse hos deltakerne når det gjelder kosthold. Dette er en utfordring som vi må være bevisst på og arbeide spesielt med i fortsettelsen. Oppsummert kan utfordringene knyttet til delmål en konkretiseres slik: Rette fokus mot arbeidet med kompetanseheving generelt Rette fokus mot kompetanseheving om kosthold spesielt Delmål II: Øke støttepersonenes kompetanse ved å konkretisere hvilken betydning kosthold og fysisk aktivitet har for livskvaliteten til mennesker med utviklingshemning. Så langt i prosjektet har det vært vanskelig å få gjennomført tiltak rettet mot støttepersoner. Et eksempel er forsøket på å starte veiledningsgrupper med støttepersoner i hver av de tre kommunene. Vi hadde sju interesserte veiledere fra HINTs veilederutdanning som ønsket å arbeide med problemstillingene i prosjektet sammen med grupper av støttepersoner. Men det viste seg umulig å rekruttere deltakere til gruppene. I den grad vi kan si å ha fokusert på dette delmålet er det indirekte, gjennom arbeid i prosjektet generelt, og da ut fra fokus på temaet. Ut fra dette fokuset har den enkelte støtteperson hatt mulighet for å øke sin kompetanse. Årsakene til at det har vært vanskelig å nå støttepersoner spesielt kan være mange og sammensatt. Noe av årsaken kan se ut til å ligge i organisering av tjenesten og i synet på egen rolle som støtteperson. Dette utdypes under delmål III. Noe av årsaken kan også ligge i prosjektets varighet så langt. Det var nødvendig å starte arbeidet et sted, og det naturlige var da å rette fokus mot deltakerne. Det å legge til rette for aktivitet for deltakerne er på den ene siden kjent ut fra egen rolle, men også naturlig ut fra hensynet til andre framfor seg selv. Ut fra dette siste er det viktig at vi framover utvider arbeidet til også å omfatte støttepersonene. For å nå dette delmålet er det nødvendig å arbeide mer konkret mot støttepersoner som gruppe. Her har vi en viktig utfordring som det er nødvendig å rette søkelyset mot.

32 Oppsummert kan utfordringene knyttet til delmål to konkretiseres slik: Utvikle tiltak rettet mot å øke støttepersoners kompetanse Motivasjon hos støttepersoner til deltakelse i tiltak Delmål III: Kartlegge kulturelle, strukturelle og holdningsmessige barrierer i systemet og hos støttepersoner. I forhold til dette målet må det kunne sies at vi har avdekket flere forhold som vi mener har betydning for arbeidet med prosjektet spesielt og for tilrettelegging for personer med utviklingshemming generelt. Vi ser at rammebetingelsene i systemet ofte er en hindring for å tilrettelegge og gjennomføre aktiviteter. Turnus og arbeidstid er en faktor. Individuelle planer og enkeltvedtak er en annen. Hvis disse rammene er svært fastlagte og rigid utformet vil det gi liten grad av fleksibilitet. Dette kan være en hindring i arbeidet. Tilrettelegging for og gjennomføring av aktiviteter krever stor grad av fleksibilitet, noe det må være en aksept for i denne typen arbeid hvis enkeltpersoners ønsker og behov skal kunne ivaretas. Her har vi en utfordring det må arbeides med innenfor den enkelte virksomhet. Vi ser videre at ansatte støttepersoner ofte ser innholdet i sin rolle som hjelper til å være tilrettelegger, og i mindre grad være likeverdig deltaker. Dette har vi sett ved at støttepersoner for eksempel ikke har deltatt aktivt i aktiviteter, men vært tilskuere. Vi har også sett at støttepersoner har lagt premisser for aktiviteter uten å gi deltakerne mulighet for å komme fram med sine ønsker. Dette er forhold som er med på å befeste rollen til personer med utviklingshemming som hjelpavhengige og det går på tvers av samfunnsmessige føringer om likeverd og myndiggjøring. Her har vi en viktig utfordring å arbeide videre med. Vi har også sett eksempler på kulturelle og holdningsmessige barrierer generelt. Dette er barrierer som bidrar til å opprettholde et syn på utviklingshemming som personer det er synd på, som man må stelle godt med og dermed gi mye og "god" mat. Vi må derfor være ekstra tydelig når vi informerer om kostholdsdelen i prosjektet. Det vil kanskje også ha en verdi at vi gjennom prosjektet deltar i samfunnslivet generelt, og dermed gir ulike miljø muligheten til å få erfaringer med utviklingshemming, og personer med utviklingshemming som en naturlig del av samfunnet. Oppsummert kan utfordringene knyttet til delmål tre konkretiseres slik: Utfordre strukturer som kan være til hinder for at personer med utviklingshemming kan leve et aktivt liv Utfordre holdninger som hindrer personer med utviklingshemming å ha kontroll over eget liv Utfordre holdninger som bidrar til at fokuset på mat generelt, og usunn mat spesielt opprettholdes Delmål IV: Utvikle tiltak og organisering som har individets behov og ønsker som utgangspunkt. Vi ser at gruppeaktiviteter har vært i fokus så langt. På kartleggingskonferansen kom det fram mange forslag til gruppeaktiviteter, slik at arbeidet er i tråd med innspillene fra deltakerne. Men det kom også fram ønsker om individuelle aktiviteter og deltakelse i ordinære fritidsaktiviteter, lag og foreninger. En viktig utfordring her er kanskje i større grad å organisere ut fra enkeltpersoner og mindre gruppers interesse. Ikke nødvendigvis aktiviteter der alle med utviklingshemming skal delta, eller alle prosjektdeltakerne i denne sammenhengen. Arbeidet med en individuell kartlegging er i gang, og vil

33 kunne være et godt grunnlag for mer individuell tilrettelegging framover. Det arbeides også aktivt i alle tre kommuner, med å kartlegge lokale lag og foreninger, og å utfordre disse til å inkludere personer med utviklingshemming. Oppsummert kan utfordringene knyttet til delmål en konkretiseres slik: Rette fokus mot individuelle tiltak ut fra enkeltpersoners ønsker Utfordre ordinære fritidstiltak til å inkludere personer med utviklingshemming Prosjektets hovedmål er følgende: å bidra til bedre livskvalitet for mennesker med utviklingshemming gjennom å bevisstgjøre personer med utviklingshemming og deres støttepersoner den betydningen kosthold og fysisk aktivitet har. Så langt i prosjektet mener vi at det fokuset som er satt på temaet i forhold til personer med utviklingshemming, den oppmerksomheten prosjektet har gitt personer med utviklingshemming og den muligheten deltakerne i prosjektet har fått i forhold til deltakelse i arbeidet har vært bidrag til den enkeltes livskvalitet. Bevisstgjøring er noe som tar tid. Det er derfor for tidlig å si noe sikkert om effekten av arbeidet på sikt, men det arbeidet som er gjort til nå må kunne vurderes som gode bidrag i retning av å nå hovedmålet for prosjektet. Arbeidet så langt i prosjektet har vist at det tar tid å få etablert aktivitet innenfor alle deler av et så vidt stort prosjekt. Det er mange involverte deltakere, og arbeidet skal foregå på mange områder. Vi vurderer derfor tidsperspektivet i prosjektet til å være nødvendig, men også realistisk. Etter dette første året har vi kommet godt i gang med arbeidet. Med en framdrift på samme nivå i de neste to årene, vil være realistisk å nå målene som er satt for prosjektet Lettere når jeg er aktiv. Marit Haugenes prosjektmedarbeider, HINT

34

35 Vedlegg 3 KARTLEGGING AV FRITIDSØNSKER Navn: Kartlegger: Dato for kartleggingen Fritidsaktiviteter jeg deltar i nå: Aktivitet Tid og sted Tilrettelegging Ønsker å fortsette Ønsker og drømmer jeg har for fritidsaktiviteter: Aktivitet Behov for tilrettelegging Eksisterende muligheter

36 Kartleggingen er gjort sammen med meg, etter mine ønsker Navn

37 Vedlegg 4 Felles samling i prosjektet Lettere når jeg er aktiv på Finsås kurssenter 16. og 17. februar 2009 Vi kommer til Finsås mandag kl og samles til lunsj kl Mandag blir det mange aktiviteter å velge i - se baksiden! Etter middag blir det dans!! Tirsdag formiddag blir det samling i prosjektgrupppene. Vi skal snakke sammen om hvor langt vi har kommet med prosjektet.

38 Hjemreise etter lunsj tirsdag, ca.kl Du MÅ ha med godt med klær og det du trenger for en overnattingstur! Påmelding senest 5.februar til: Anne Berit Ydse eller Merete Winther for alle i Verdal kommune Siv Nyeng Berg eller Hans Petter Lehn for alle i Inderøy kommune Marit Eggan eller Ronny Hårstadstrand for alle i Namsos kommune Hvis du lurer på noe kan du ta kontakt med: Marit Haugenes, telefon , marit.haugenes@hint.no, eller snakke med noen i kommunen din som er med i prosjektet! AKTIVITETER: Ballspillturnering Øksekasting Luftgeværskyting

39 Pil og bueskyting Natursti Hest og sledekjøring Skitur - de som ønsker det kan ha med ski!

40

41 Vedlegg 5 Kompetansehevingsprogrammet Min rolle og funksjon som tjenesteyter; Holdninger og verdier Evalueringsrapport Oddbjørn Johansen Marit Haugenes Kompetansehevingsprogrammet er en del av prosjektet "Lettere når jeg er aktiv" og er gjennomført i samarbeid med fylkesmannen i Nord-Trøndelag.