Protokoll Generalforsamlingen i Ammehjelpen Quality Airport Hotel, Sola, oktober 1999

Transkript

1 Protokoll Generalforsamlingen i Ammehjelpen Quality Airport Hotel, Sola, oktober 1999 Saker til behandling: 1. Åpning 2. Konstituering 2.1. Godkjenning av innkalling 2.2. Godkjenning av sakliste 2.3. Valg av ordstyrer 2.4. Valg av to referenter 2.5. Valg av tellekorps 2.6. Valg av to ammehjelpere til å skrive under protokollen 3. Årsmelding 3.1. Sentralstyrets årsmelding Regnskap/budsjett 4.1. Ammehjelpens regnskap 1998 og halvårsregnskap Ammehjelpens budsjett for år Valgkomitéens innstilling 6. Saker til behandling: Vedtektsendringer Medlemsskap Sentralstyret Valgkomitéen Generalforsamlingen 6.5. Vedlegg Vedlegg 4 7. Valg 7.1. Valg av tre nye medlemmer i sentralstyret for to år, to faste og en vara 7.2. Valg av revisorer for ett år 7.3. Valg av to eller tre nye medlemmer i valgkomitéen 8. Arbeidsplan 9. Avslutning Sakene fikk følgende behandling: 1. Åpning Generalforsamlingen startet kl Leder, Anne Sigstad, åpnet med noen minneord over avdøde Elin Liset. De ble etterfulgt " et minutts stillhet". Deretter foretok daglig leder, Berit Marie Øyehaug, navneopprop. Det var 36 stemmeberettigede til stede. Antallet endret seg ikke i løpet av generalforsamlingens første dag. 1

2 2. Konstituering Leder sto for konstitueringen inntil ordstyrer var valgt Godkjenning av innkalling Det var ingen merknader til innkallingen Godkjenning av sakliste Etter forslag fra leder ble det vedtatt at valg sak 7 skulle behandles på søndag etter sak 8, arbeidsplan. På spørsmål om ikke også valgkomitéens innstilling, sak 5, burde ses i sammenheng med valget, ble dette tilbakevist. Begrunnelsen var: Mellom de to møtedagene på generalforsamlingen skal deltagerne ha mulighet til å snakke mer uformelt seg imellom om alternative kandidater, og man skal gis adgang til å føre en form for valgkamp Valg av ordstyrer Anne-Karin Paulsen, AHIG, ble valgt til ordstyrer etter forslag fra sentralstyret. Hun inntok sin plass umiddelbart og overtok administreringen av generalforsamlingen. Før den videre konstitueringen orienterte hun forsamlingen om prinsippene for det å be om innlegg og replikk og definerte forskjellen på disse to. Hun minnet også om at det ikke var anledning til å fremme andre saker enn dem som sto på innkallingen Valg av to referenter Gøril Undertun, Bergen, og Kari Nerdrum Tangen, Tromsø, ble valgt til referenter etter forslag fra sentralstyret. Arbeidet startet umiddelbart Valg av tellekorps Sentralstyret hadde forslag på Nina Ødegaard, Ann Kristin From og Inger Heilien fra Ammehjelpen i Sandefjord som tellekorps. Den siste deltok ikke på generalforsamlingen. Etter forslag fra de to første ble Anita Sjøblom Schrøder, Ammehjelpen i Larvik, valgt inn i stedet Valg av to ammehjelpere til å skrive under protokollen Etter forslag fra sentralstyret ble Nina Kaasa, Ammehjelpen i Telemark, og Trine Tennvik, Ammehjelpen i Tønsberg, valgt til å skrive under protokollen. 3. Årsmelding 3.1. Sentralstyrets årsmelding Det ble satt av 10 minutter til behandling av årsmeldingen. Ordstyrer forutsatte at sakspapirene var lest av de tilstedeværende og åpnet for innlegg. En sak, tatt opp på generalforsamlingen i 1998 i Sandefjord, angående ønske om en kontaktordning innad i Ammehjelpens medlemsmasse, ble etterlyst. Leder svarte på denne ved å si at sentralstyret så en kontaktordning i sammenheng med en eventuell ny prosedyre for godkjenning av ammehjelpere. Saken var ikke behandlet i valgperioden. Spørsmålsstiller presiserte da at ordningen også skulle gjelde for gamle medlemmer. De øvrige sakene gjaldt - en saksopplysning om at Turid Hagelsten ikke lenger var med i Murmanskprosjektet 2

3 - ønske om en kort orientering om AHIG - spørsmål om hva Tanzania-prosjektet gikk ut på - hvordan den nye arbeidsformen i styret hadde fungert. Til det siste ble det svart at det var tilfredshet med styreformen. Daglig leder møtte på styremøtene. På tross av lange avstander gjorde de nye telekommunikasjonene det mulig for styremedlemmene å møtes hyppig på nettet. Ordstyrer fremla følgende forslag for votering: Generalforsamlingen 1999 tar årsmeldingen til etterretning. Forslaget enstemmig vedtatt. 4. Regnskap/budsjett 4.1. Ammehjelpens regnskap 1998 og halvårsregnskap 1999 Ingen ønsket ordet til regnskap for Ordstyrer fremla følgende forslag for votering: Generalforsamlingen 1999 godkjenner det foreliggende regnskap. Forslaget enstemmig vedtatt. Under behandlingen av halvårsregnskapet for 1999 ble det stilt spørsmål ved at posten lønn og sosiale kostnader omtrent var på størrelse med potten for hele regnskapsåret 98. Daglig leder forlot salen hvorpå økonomiansvarlig, Aud Eli Haga, redegjorde for saken. Hun viste til at daglig leder ikke har fått høyere lønn i takt med øvrige lønnsmottagere på tross av at generalforsamlingen i Ålesund 1997 vedtok lønnsøkning. Samtidig har Ammehjelpen hatt en økning i egenkapitalen som gjør det mulig heve lønna til daglig leder. På oppfordring fra sentralstyret er daglig leder igang med et deltidsstudium i "organisasjon og ledelse" ved Høgskolen i Hedmark. Styret har valgt å gi en lønnskompensasjon på kr som samsvarer med prisene på den utdannelsen hun tar. Videre er daglig leders lønn plassert i lønnstrinn tilsvarende offentlig sektor. Etter en kort meningsutveksling ble saken avsluttet. Daglig leder kom inn igjen. Sentralstyret svarte også på et spørsmål om økonomi og utsending av Ammenytt. Derpå ble det votert over følgende: Generalforsamlingen tar Ammehjelpens halvårsregnskap for 1999 til etterretning. Vedtaket var enstemmig Ammehjelpens budsjett for år 2000 Økonomiansvarlig, Aud Eli Haga, redegjorde for tallene i budsjettet. Sum inntekter og sum utgifter balanserer, men sentralstyret er forberedt på at inntektene kan bli lavere. Det er flere usikre momenter. Blant annet er det uvisst om Ammehjelpen vil få offentlig støtte i budsjettperioden. Organisasjonen betaler årlig kr 1000 for hjelp til lobbyvirksomhet i arbeidet med å få penger over statsbudsjettet. 3

4 På utgiftssiden er det snakk om reelle tall. Post "rettergruppe" er redusert til 1/3 av fjorårets beløp. Årsaken er at organisasjonen har færre rettere enn tidligere. Posten "Ammenytt" har fått en økning grunnet sentralstyrets ønske om å styrke bladet. Sentralstyrets syn er at man må bruke penger dersom man ønsker å gjøre noe som fordrer utbetalinger, og at Ammehjelpen sentralt om nødvendig må drives til det ikke er mer penger i kassa. Som økonomisk ansvarlige uttrykte det: "Går skuta ned, skjer det med flagget til topps." Skulle så galt skje, forutsettes det at den enkelte ammehjelpsgruppen fører arbeidet i organisasjonen videre. Det ble stilt spørsmål til den oppsatte summen på post "generalforsamlingen". Den var langt høyere enn det man kunne lese ut av tallene fra generalforsamlingen i Dette ble forklart med at regnskapet er lagt om. Nå er utgiftene postert annerledes. Legger man sammen samtlige poster som angir tall angående generalforsamlingen i 1998, avviker sluttsummen ikke mye fra budsjettallene for år Etter en del spørsmål ble det votert over følgende: Generalforsamlingen godkjenner sentralstyrets forslag til budsjett for år Forslaget enstemmig vedtatt. 5. Valgkomitéens innstilling Etter vedtak på siste generalforsamling var to av sentralstyrets medlemmer på valg. Det var Lilly K. Mjanger og Vibeke Solbue. I tillegg hadde Nina Frednes meldt at hun ikke kunne fortsette som vara. Valgkomitéens leder, Else Nielsen, Ammehjelpen i Bodø, presenterte innstillingen som var lagt ved sakspapirene, redegjorde for det arbeidet som var gjort med å skaffe kandidater og gav begrunnelse for det resultatet komitéen var kommet frem til. Komitéen hadde 6 medlemmer på blokka. De hadde meldt seg interesserte under generalforsamlingen i Sandefjord. Man mente at det var nok kandidater. Noen henvendelse til flere inn mot årets generalforsamling var ikke gjort. Dessuten hadde komitéen sendt ut brev forut for generalforsamlingen i 1998 uten å få noen respons. Når så de seks fra 1998 ble kontaktet, viste det seg at bare to av dem fortsatt var villig til å ta på seg en jobb i sentralstyret. Tiden var knapp. Løsning ble da å ta med valgkomitéens leder sammen med de to spurte i den endelige innstillingen. Samtidig ble andre interesserte oppfordret til å melde seg skriftlig til valgkomitéen mellom de to dagene på generalforsamlingen. Dersom Else Nielsen skulle bli valgt inn i Sentralstyret, ville det være nødvendig å velge ny leder for valgkomitéen. som hun var valgt til å sitte i frem mot generalforsamlingen år Valgkomitéens fremgangsmåte førte til følgende kritiske bemerkninger fra salen: - Hvert år bør det tas opp i gruppene om noen ønsker å være med i sentralstyret. - Valgkomitéen bør henvende seg til gruppene med spørsmål om forslag på sentralstyremedlemmer. - Det bør settes annonse i Ammenytt nr 2. - Det var forhastet å forlate tidligere fremgangsmåte for å få tak i medlemmer til tillitsverv spesielt av hensyn til nye medlemmer. - Det ble minnet om at det for å få en kontinuitet i styret nå var vedtatt ikke å la alle sentralstyrets medlemmer være på valg samtidig skjønt de ble valgt for to år ad gangen. Dermed visste medlemmene at det var årlige valg og kunne lettere melde fra om de ønsket å stille som kandidater til tillitsverv sentralt. 4

5 Avslutningsvis la leder for valgkomitéen frem sitt forslag på kandidater til Sentralstyret fra og med 1. januar år 2000: Cathrine Spikkerud, Ammehjelpen i Ås Frøydis Elvestrand, Ammehjelpen i Moss Else Nielsen, Ammehjelpen i Bodø Revisorer: Samme revisorer som tidligere. Kandidater til valgkomiteen: Komiteen så det ikke som sin oppgave å komme med kandidater til neste års valgkomite. Ordstyrer fremla følgende forslag for votering: Generalforsamlingen tar valgkomitéens innstilling til etterretning. Forslaget enstemmig vedtatt. 6. Saker til behandling: Vedtektsendringer Ordstyrer åpnet med å vise til at det alltid forelå forslag til endringer av vedtektene på generalforsamlingene. Det måtte være noe feil når dette ble ført opp på sakskartet år etter år. Hun luftet også muligheten for et forslag om på sikt å få opprettet en programkomité som kunne se igjennom vedtektene. Som avslutning viste hun til et videre program for ettermiddagen og kvelden og foreslo derfor at forsamlingen prøvde å sluttbehandle 2 og 4 før avslutning av generalforsamlingens første dag. Vedtektene ble første gang godkjent på Ammehjelpens generalforsamling september Siste endring ble foretatt i Sandefjord Medlemsskap Sentralstyret hadde forslag til endringer i 2.1. som bestemmer medlemskap. Den opprinnelige ordlyden er følgende: 2.1. Ammehjelper. Ammehjelpen består av mødre som ammer eller har ammet sine barn. Det settes ikke krav til ammingens varighet eller vellykkethet. En ammehjelper har avgitt en individuell besvarelse på spørreskjema fra Ammehjelpen, og fått denne godkjent. Sentralstyrets endringsforslag lyder 2.1. Ammehjelper. Ammehjelpen består av mødre som ammer eller har ammet sine barn. Det settes ikke krav til ammingens varighet eller vellykkethet. En ammehjelper har avgitt en individuell besvarelse og fått denne godkjent av Ammehjelpen. Ammehjelpen har taushetsplikt. Ordstyrer åpnet for debatt. I første omgang ba flere om ordet til punktet om taushetsplikt i sentralstyrets forslag. Wencke Høiensahl Wiik, Ammehjelpen i Ski, påpekte at dette var ivaretatt i pkt 6 i Ammehjelpens Etiske retningslinjer og derfor var unødvendig å ha med i vedtektene. 5

6 Etter en lengere debatt trakk sentralstyret tilbake punktet om taushetsplikt. Forslaget fra styret fikk dermed følgende ordlyd: 2.1. Ammehjelper. Ammehjelpen består av mødre som ammer eller har ammet sine barn. Det settes ikke krav til ammingens varighet eller vellykkethet. En ammehjelper har avgitt en individuell besvarelse og fått denne godkjent av Ammehjelpen. Randi Agdestein, Ammehjelpen i Bergen, fikk ordet. På transparent fremla hun sitt forslag om en endring av siste ledd i 2.1. med utfyllende underpunkter som gjengitt under: Vedrørende forslag til ny paragraf 2.1.: En ammehjelper har avgitt en individuell besvarelse og fått denne godkjent av Ammehjelpen. Ammehjelpen har taushetsplikt. Underpunkt til vedtektene. Retningslinjer for godkjenning av ammehjelpere: En kvinne som ønsker å bli godkjent ammehjelper og ikke har noen formell godkjennelse, må avgi en individuell besvarelse på spørreskjema fra Ammehjelpen og få denne godkjent. En ammehjelper som har godkjennelse fra en annen ammehjelpsorganisasjon enn Ammehjelpen og som ønsker å få bli godkjent ammehjelper i Norge, må: - Levere originalbesvarelse av denne oppgaven (evt. kopi) til Ammehjelpen. - Oppgaven skal være signert. - Få oversatt oppgaven til norsk hvis dette er nødvendig for å forstå innholdet. - Hvis besvarelsen har mangler i forhold til den norske utgaven, må hun svare på dette og få det godkjent tilsvarende en norsk oppgave. - Hun må vise skriftlig, eller innlest på kassett at hun forstår og behersker norske begreper/faguttrykk i forbindelse med amming/morsmelk. - En liste over viktige begreper blir satt opp av rettergruppen til videre godkjenning av sentralstyret. vedlagt søknad legges ferdig utfylt s. 2 fra Ammehjelpen sitt oppgavesett (oversatt fra norsk, hvis nødvendig, til det aktuelle språk). - Under punkt for litteratur føres opp den litteraturen oppgaveskriveren har gått igjennom for å få sin originalgodkjennelse, samt evt. norsk tilleggslitteratur. Alt blir til slutt vurdert i sin helhet av en retter i Ammehjelpen tilsvarende en norsk besvarelse. Det oppsto en blanding av innlegg og replikkordskifte som mest gikk på Agdesteins forslag. Etter at daglig leder uttrykte uvisshet om hvem hun skulle stile sin replikk til ba Kari Nerdrum Tangen om ordet til forretningsorden og minnet forsamlingen om at det bare var adgang til replikk til siste innlegg. Under ordskiftet valgte Randi Agdestein å stryke punktet om taushetsplikt. Forslaget ble derfor som følger: Vedrørende forslag til ny paragraf 2.1.: En ammehjelper har avgitt en individuell besvarelse og fått denne godkjent av Ammehjelpen. 6

7 Ordstyrer tolket forslagets underpunkter som forskrifter til vedtekten. Fjernet man disse, var forslaget identisk med sentralstyrets og så ut som følger: 2 Medlemsskap 2.1. Ammehjelper. Ammehjelpen består av mødre som ammer eller har ammet sine barn. Det settes ikke krav til ammingens varighet eller vellykkethet. En ammehjelper har avgitt en individuell besvarelse og fått denne godkjent av Ammehjelpen. Lilly R.K. Mjanger, sentralstyret, pekte på at underpunktene kunne føre til utelukkelse av medlemmer, Gilda Bjørnson, Ammehjelpen i Tønsberg, mente medlemmene burde ha tillit til sentralstyrets vurdering i denne saken. Leder Anne Sigstad pekte på at man måtte unngå detaljstyring i vedtektene. Da ordstyrer etter hvert fikk gehør for at dette dreide seg om forskrifter, ba Kari Nerdrum Tangen, Ammehjelpen i Tromsø og referent, om ordet til dagsorden. Hun minnet debattantene om at en sak om forskrifter ikke sto på sakskartet. Det var derfor ikke adgang til å diskutere spørsmålet på generalforsamlingen. Ytterligere to forslag på ny ordlyd i 2.1. ble fremsatt. Det ene kom fra Rachel Myr, Ammehjelpen i Kristiansand. Det andre kom fra Nina Bøhnsdalen, Ammehjelpen i Stavanger og Jæren. Det hadde følgende ordlyd: 2.1. Ammehjelper. Ammehjelpen består av mødre som ammer eller har ammet sine barn. Det settes ikke krav til ammingens varighet eller vellykkethet. En ammehjelper har avgitt en individuell besvarelse og fått denne godkjent av Ammehjelpen. Generalforsamlingen pålegger sentralstyret i samarbeid med rettergruppen å lage praktiske retningslinjer for godkjenning av ammehjelpere som har godkjenning fra andre organisasjoner. Ordstyrer satte til slutt strek for debatten da tid for avslutning på generalforsamlingens første dag nærmet seg. Da hadde Nina Bøhnsdalen en oppsummering som viste at forsamlingen hadde fire endringsforslag å stemme på ved en eventuell votering: forslaget fra sentralstyret forslaget fra Randi Agdestein forslaget fra Rachel Myr forslaget fra Nina Bøhnsdalen Kari Nerdrum Tangen så svakheter ved ordlyden i Rachel Myrs forslag. Under ordstyrerens gjennomgåelse av avstemmingsreglene forhørte hun seg om muligheten til å rette på språket i vedtekter etter at de var vedtatt. Dette ble avvist, og forslagsstiller trakk sitt forslag tilbake for å gjøre det klarere. Ordstyrer anbefalte så Randi Agdestein å trekke sitt forslag. Dette skjedde ikke. Dernest foreslo ordstyrer en avstemming for eller mot å endre på vedtektenes 2.1. På daværende tidspunkt var det ingen innsigelser til dette. Voteringsgrunnlaget var følgende: De som vil beholde vedtektenes 2.1. slik den er nedfelt, viser det med stemmetegn. 7

8 Resultatet ble følgende: For å beholde vedtektenes 2.1. mot å beholde vedtektenes 2.1. blanke 1 stemme 34 stemmer 0 stemmer Sentralstyrets endringsforslag fikk mer enn 2/3 av stemmene. Ordstyrer erklærte første dag av generalforsamlingen som avsluttet klokka Forhandlingene på generalforsamlingen ble tatt opp igjen søndag kl Daglig leder foretok opprop. Det var 36 stemmeberettigede i salen. Rachel Myr, Ammehjelpen i Kristiansand, presenterte et revidert endringsforslag til 2.1. ved hjelp av overhead. Det hadde følgende ordlyd: 2.1. Ammehjelper. Ammehjelpen består av mødre som ammer eller har ammet sine barn. Det settes ikke krav til ammingens varighet eller vellykkethet. En ammehjelper har selv besvart Ammehjelpens godkjenningsoppgaver og fått besvarelsen godkjent. En person som er godkjent som ammehjelper i utlandet, kan tas opp som aktivt medlem ved å dokumentere overfor sentralstyret, eller den styret utpeker, at hun innehar de kunnskaper som kreves av en ammehjelper godkjent i henhold til kriteriene i første og annet ledd. Nina Bøhnsdalen trakk sitt forslag til fordel for Rachel Myrs, det samme gjorde Randi Agdestein. Forsamlingen hadde vedtatt endring. Dermed hadde man i prinsippet to forslag å forholde seg til: Sentralstyrets forslag til endring og Rachel Myrs forslag. Generalforsamlingen gikk til votering etter at ordstyrer hadde redegjort for avstemmingsreglene. Det kreves 2/3 flertall ved endring av vedtekter. Resultatet av avstemmingen var følgende: Styrets forslag 21 stemmer Rachel Myrs forslag 14 stemmer blanke 1 stemme Ingen av forslagene fikk 2/3 flertall. Spørsmål om videre fremgangsmåte ble drøftet. Generalforsamlingen landet på at det forslaget som hadde fått flest stemmer, måtte stilles opp mot den gamle ordlyden i 2.1. På spørsmål om dette kunne gjøres all den stund det hadde vært flertall for endring, ble følgende lagt til grunn for den videre fremgangsmåten: Det en generalforsamling har vedtatt, kan omgjøres av den samme generalforsamlingen dersom de samme menneskene er til stede ved begge avstemminger. Det ble ikke sjekket om deltagermassen var den samme. Noen avstemming ble ikke gjennomført. På tross av dette ble gjeldende 2.1. satt opp mot sentralstyrets endringsforslag. 8

9 Dette kan forklares ved at generalforsamlingen hadde brakt seg opp i en så spesiell situasjon at referent først i ettertid ser at den riktige prosedyren ikke ble fulgt. Resultatet av avstemmingen var følgende: Den gjeldende 2.1. Sentralstyrets endringsforslag blanke 8 stemmer 26 stemmer 8 stemmer Sentralstyrets endringsforslag fikk mer enn 2/3 av stemmene. Sentralstyret hadde også forslag til endringer i under 2.4. som bestemmer æresmedlemskap. Den opprinnelige ordlyden er følgende: 2.4. Æresmedlemsskap Medlemmer av organisasjonen står fritt til å foreslå mulige kandidater til æresmedlemsskap. Forslaget skal sendes til sentralstyret, inneholdende detaljert begrunnelse for eventuell tildeling, innen Sentralstyrets endringsforslag lyder 2.4. Æresmedlemsskap Medlemmer av organisasjonen står fritt til å foreslå mulige kandidater til æresmedlemsskap. Forslaget skal sendes til sentralstyret, inneholdende detaljert begrunnelse for eventuell tildeling, innen Sentralstyrets endringsforslag enstemmig vedtatt. 2 i vedtekter for Ammehjelpen har følgende ordlyd pr 30 oktober 1999: 2.1. Ammehjelper. Ammehjelpen består av mødre som ammer eller har ammet sine barn. Det settes ikke krav til ammingens varighet eller vellykkethet. En ammehjelper har avgitt en individuell besvarelse og fått denne godkjent av Ammehjelpen Æresmedlemsskap Medlemmer av organisasjonen står fritt til å foreslå mulige kandidater til æresmedlemsskap. Forslaget skal sendes til sentralstyret, inneholdende detaljert begrunnelse for eventuell tildeling, innen Sentralstyret Sentralstyret hadde forslag til endringer i 4.2., 4.3., 4.4. og 4.8. Den opprinnelige ordlyden er følgende: 4 Sentralstyret 4.2. Ammehjelpens sentralstyre består av et sentralstyre på 5 medlemmer; leder, økonomi-leder, sekretær og 2 styremedlemmer 4.3. Styret velges på generalforsamlingen. Valg på leder foregår ved særskilt valg. Det øvrige styre konstituerer seg selv Det velges to vararepresentanter Sentralstyret velges for en toårsperiode, med mulighet for gjenvalg en gang. Nytt forslag fra sentralstyret: 4 Sentralstyret 9

10 4.2. Ammehjelpen består av 7 medlemmer: Leder, økonomileder, sekretær, to styremedlemmer og to varamedlemmer. NY 4.3. Leder velges for ett år, øvrige medlemmer for to år. Styremedlemmene velges i utakt. Det er mulighet for gjenvalg, men ingen kan sitte i sentralstyret lengre enn fire år om gangen. Sentralstyrets begrunnelse: Det kan være lettere å si ja til gjenvalg som leder dersom det bare er for ett år om gangen, og dersom man skulle få en leder som ikke "duger", kan vedkommende få "fri" etter ett år. Vi bør ha mulighet for gjenvalg, men samtidig også en begrensing slik at vi sikrer oss en viss utskiftning i styret. Det var et kort ordskift. Der gikk det frem at ikke varamedlemmene hadde fulle rettigheter i styret bortsett fra når de erstattet de faste medlemmene. Dette førte til at sentralstyret endret sitt forslag til følgende: 4 Sentralstyret 4.2. Ammehjelpen består av 5 medlemmer: Leder, økonomileder, sekretær, to styremedlemmer og i tillegg to varamedlemmer. Sentralstyrets forslag enstemmig vedtatt (gamle 4.3. uendret) Styret velges på generalforsamlingen. valg på leder ved særskilt valg. Det øvrige styret konstituerer seg selv. Gamle 4.4. går ut Gamle 4.8. går ut Sentralstyrets forslag enstemmig vedtatt. 4 i vedtekter for Ammehjelpen har følgende ordlyd pr 30 oktober 1999: 4 Sentralstyret 4.1. Sentralstyret er Ammehjelpens høyeste utøvende organ, og står ansvarlig for sine avgjørelser overfor generalforsamlingen Ammehjelpen består av 5 medlemmer: Leder, økonomileder, sekretær, to styremedlemmer og i tillegg to varamedlemmer Leder velges for ett år, øvrige medlemmer for to år. Styremedlemmene velges i utakt. Det er mulighet for gjenvalg, men ingen kan sitte i sentralstyret lengre enn fire år om gangen Styret velges på generalforsamlingen. Valg på leder foregår ved særskilt valg. Det øvrige styret konstituerer seg selv Valget foregår skriftlig, og med virkning fra 1.1. påfølgende år Alle sentralstyremedlemmer må være ammehjelpere. Leder må ha minst to års erfaring som ammehjelper Sentralstyret er beslutningsdyktig når 3 styremedlemmer er tilstede Valgkomitéen Sentralstyret hadde forslag til endringer i 5.1. Den opprinnelige ordlyden er følgende: 5.1. Valgkomitéen velges på generalforsamlingen, og består av tre medlemmer som velges for fire år. 10

11 Valgkomitéens medlemmer velges om mulig i utakt. Nytt forslag fra sentralstyret: 5.1. Valgkomitéen velges på generalforsamlingen og består av tre medlemmer som velges for to år. Valgkomitéens medlemmer velges om mulig i utakt. Sentralstyrets begrunnelse: Før var det bare valg annenhvert år. Nå blir det valg hvert år, og det er urimelig at valgkomitéen skal sitte i fire år. Sentralstyrets forslag enstemmig vedtatt i vedtekter for Ammehjelpen har følgende ordlyd pr 30 oktober 1999: 5.1. Valgkomitéen velges på generalforsamlingen og består av tre medlemmer som velges for to år. Valgkomiteéens medlemmer velges om mulig i utakt Generalforsamlingen Sentralstyret hadde forslag til endringer i 6.2. og 6.5. som ble behandlet hver for seg. Den opprinnelige ordlyden i 6.2. er følgende: 6.2. Generalforsamlingen holdes hvert år første helgen i november. Nytt forslag fra sentralstyret: 6.2. Generalforsamlingen holdes hvert år i månedsskiftet oktober/november. Sentralstyrets begrunnelse: I år blir GF siste helg i oktober. Det hadde vært vanskelig for arrangøren med første helg i november, og det blir litt mer fleksibelt når man ikke er bundet opp mot bare en bestemt helg. Sentralstyrets forslag enstemmig vedtatt. Den opprinnelige ordlyden i 6.5. er følgende: 6.5. På generalforsamlingen behandles: Styrets årsberetning Regnskap og budsjett Arbeidsplan Valg av styre, revisor og Valgkomite Andre saker nevnt i innkallingen Nytt forslag fra sentralstyret: 6.5. På generalforsamlingen behandles: Styrets årsberetning regnskap og budsjett arbeidsplan fastsetting av kontingent valg av styre og valgkomite andre saker nevnt i innkallingen 11

12 Fastsetting av kontingent i tillegg til de øvrige sakene, begrunnelse for forslaget: Det er ikke meningen at vi skal diskutere kontingenten hvert år. Styret kan innstille på at kontingenten er uforandret, men vi må ha muligheten til å ta opp dette hvert år. Det har vi ikke hvis det ikke står i sakspapirene. Jfr. GF på Biri, da Ammehjelpens økonomi var så usikker. Forslag om å stryke valg av revisorer, begrunnelse: Vi har en autorisert regnskapsfører som fører regnskapet, og statsautorisert revisor til å gå igjennom det. Daglig leder er i løpende kontakt med regnskapsfører og sentralstyrets økonomileder. Ordningen med interne revisorer er ikke lovpålagt og er en tungvindt ordning som fører til store forsinkelser med å få ferdig regnskapet. I år får dette følger i og med at statstilskuddet ikke blir utbetalt før godkjent regnskap foreligger. I tillegg kommer risikoen med å sende bilagspermene frem og tilbake i posten. Derfor foreslår sentralstyret å oppheve ordningen. Den står ikke nevnt noen andre steder i vedtektene og kan sees på som historisk overlevning fra en annen virkelighet enn den vi har i dag. Ordstyrer påpekte at punktet om valg av revisor ikke sto i noe slags motsetningsforhold til det faktum at organisasjonen ønsket å kjøpe tjenesten i et revisorfirma. En statsautorisert revisor i et revisorfirma kunne velges på de årlige generalforsamlingene. Etter denne klargjøringen ble punktet om valg av revisor beholdt. Sentralstyrets forslag enstemmig vedtatt og 6.5. i vedtekter for Ammehjelpen har følgende ordlyd pr 30 oktober 1999: 6.2. Generalforsamlingen holdes hvert år i månedsskiftet oktober/november På generalforsamlingen behandles: Styrets årsberetning regnskap og budsjett arbeidsplan fastsetting av kontingent valg av styre, revisor og valgkomite andre saker nevnt i innkallingen 6.5. Vedlegg 3 Sentralstyret hadde forslag til endringer under vedlegg 3: Vedtekter for Ammehjelpens lokale grupper, punktene 3., 5.1., 5.2. og 6.3. Daglig leder ga en begrunnelse for endringsforslaget. Den opprinnelige ordlyden er følgende: pkt 3. Leder er lokalgruppens kontaktperson. Hun har ansvar for at registreringsskjema og kontingent sendes opplysningskontoret. pkt 5. Lokalgruppen plikter å føre en så planmessig økonimi som mulig, og føre regnskap. pkt 6.3. Lokalgruppen skal innen 1.2. sende årsberetning til sentralstyret. 12

13 Nytt forslag fra sentralstyret: pkt 3. Leder er lokalgruppens kontaktperson. Hun har ansvar for at registreringsskjema og kontingent sendes sekretariatet. pkt 5.1. Lokalgruppen plikter å føre en så planmessig økonomi som mulig og føre regnskap. (tidligere pkt 5.) pkt 5.2. Regnskap for lokalgruppen legges fram av kasserer og leder på gruppens årsmøte til godkjenning. pkt 6.3. Lokalgruppen skal sende inn årsberetning til sentralstyret på tilsendt skjema fra sekretariatet. Daglig leder begrunnet kort sentralstyrets endringsforslag. Sentralstyrets forslag enstemmig vedtatt. Punktene 3, 5.1., 5.2. og 6.3. i vedlegg 3 i vedtekter for Ammehjelpen som angir vedtekter for Ammehjelpens lokale grupper, har følgende ordlyd pr 30 oktober 1999: pkt 3. pkt 5.1. pkt 5.2. pkt 6.3. Leder er lokalgruppens kontaktperson. Hun har ansvar for at registreringsskjema og kontingent sendes sekretariatet. Lokalgruppen plikter å føre en så planmessig økonomi som mulig og føre regnskap. (tidligere pkt 5.) Regnskap for lokalgruppen legges fram av kasserer og leder på gruppens årsmøte til godkjenning. Lokalgruppen skal sende inn årsberetning til sentralstyret på tilsendt skjema fra sekretariatet Vedlegg 4 Sentralstyret hadde forslag til endringer under vedlegg 4: Vedtekter for Ammehjelpens rettergruppe. Den opprinnelige ordlyden er følgende: pkt 3. Gruppen har ansvaret for at spørsmål og fasit til enhver tid er faglig oppdatert, og legges fram til sentralstyret til endelig godkjenning. Nytt forslag fra sentralstyret: pkt 3. Foreslås strøket. Sentralstyrets begrunnelse for å stryke punktet: Med denne paragrafen kan ikke sentralstyret endre ammehjelpsoppgaven. rettergruppen består av folk som har meldt seg selv, dvs de er ikke valgt, slik som sentralstyret er. Dette er ikke demokratisk. Sentralstyret må føre Ammehjelpens politikk mht hvor lista skal ligge for å bli godkjent som ammehjelper. Nina Bøhnsdalen som er retter, foreslo at punktet ikke skulle strykes. Hun begrunnet det med at "det demokratiske" aspektet er vernet av 10 i vedtekter for Ammehjelpen og punkt 1.1 i vedtekter for Ammehjelpens rettergruppe. Sentralstyret ba om en pause. Etter pausen foretok daglig leder nytt opprop. Det var fortsatt 36 stemmeberettigede. 13

14 Forslaget fra sentralstyret ble nå trukket tilbake og erstattet med et nytt som hadde følgende ordlyd: pkt 3. Sentralstyret har ansvaret for at spørsmål og fasit til enhver tid er faglig oppdatert. Det gjeldende punkt 3. ble satt opp mot sentralstyrets endringsforslag. Resultatet av avstemmingen var følgende: Den gjeldende punkt 3 6 stemmer Sentralstyrets forslag 29 stemmer blanke 1 stemmer Sentralstyrets endringsforslag fikk mer enn 2/3 av stemmene. Punkt 3 i vedlegg 4 i vedtekter for Ammehjelpen som angir vedtekter for Ammehjelpens rettergruppe, har følgende ordlyd pr 30 oktober 1999: pkt 3. Sentralstyret har ansvaret for at spørsmål og fasit til enhver tid er faglig oppdatert. 8. Arbeidsplan Sentralstyret ønsket innspill fra medlemmene på arbeidsoppgaver i år Det ble ikke votert over forslagene som ble fremmet, heller ikke ble de satt i prioritert rekkefølge. Følgende forslag ble notert av referentene: 1. Ønske om at sentralstyret skal jobbe med endring av oppgavene som skal besvares, før opptak som ammehjelper. 2. Jobbe med å få opprettet en kontaktordning for alle ammehjelpere i håp om å beholde dem i organisasjonen etter at ammingen er kommet på avstand. I dette ligger å blåse liv i en ordning der sentral gruppe i fylket/regionen påtar seg å ringe til øvrige ammehjelpere i nedslagsfeltet for på den måten få dem til å føle at de ikke står alene. 3. Jobbe med en forenkling av vedtektene som gjør dem motstandsdyktige mot stadige forandringer på generalforsamlinger. Mai Britt Jensen, Rennesøy, og Torunn Korneliussen, Ammehjelpen i Oslo, tilbød seg å gå igjennom vedtektene. 4. Finne frem til en felles mal for hvordan man verver støttemedlemmer. 5. Jobbe med et system der man følger opp nyinnmeldte, gjerne i samband med den enkelte retter som kan ha i sitt mandat å kontakte den nye et visst antall ganger i løpet av det første året. 6. "Verving" av mødre som har fått veiledning, gjerne ved hjelp av Ammenytt. 7. Jobbe ut mot bedrifter o.a. ved å selge støttemedlemsskap mot eksempelvis tilbud fra Ammehjelpen om å stille opp med foredrag over tema som opptar kvinner, og som ammehjelpere har greie på. 8. Jobbe med en medlemsutviklingsplan. 9. Jobbe med en strategiplan overfor politikere og andre Ammehjelpen er avhengig av støtte fra. Innenfor planen bør ligge oppgave over antall henvendelser innenfor en gitt periode, gjennomsnittslengden på samtaler. 10. Nye vervefoldere på helsestasjoner som beskriver jobben som ammehjelper, krav som stilles, oppgaver som gjøres og andre relevante sider ved organisasjonen. 14

15 11. Bringe til veie klare regler for hvorledes det jobbes i den internasjonale gruppen. 12. Jobbe med et system som gjør at kvinner som ikke behersker skriftlig norsk, men som ønsker å bli ammehjelper, kan besvare oppgaven muntlig over telefon i stedet. 13. Jobbe med å få knyttet dem som ønsker å bli ammehjelpere, til en allerede etablert gruppe for hjelp til å få besvart oppgavene som kreves for opptak. 14. Jobbe med en forbedring av Ammenytt ved eksempelvis å sende ut temanummer, ha portrettintervjuer med ammehjelpere. 15. Nytenkning med hensyn til hvem som blir tatt opp i organisasjonen. Kan man tenke seg menn, barnløse som medlemmer i fremtidens Ammehjelpen? Tanken bak er at det ikke bare er mødre som er opptatt av problemer rundt det å amme, og at organisasjonen ikke må stenge ute folk som ønsker å jobbe med ammespørsmål. Lista må anses å være et arbeidsnotat/en idébank for sentralstyret inn mot neste generalforsamling. 7. Valg 7.1. Valg av tre nye medlemmer i sentralstyret for to år, to faste og en vara Ordet ble gitt til valgkomitéens leder som la frem en ny og utvidet liste over kandidater til de tre ledige plassene i sentralstyret. Fire medlemmer hadde meldt seg lørdag kveld. Valgkomitéens forslag på kandidater til Sentralstyret fra og med 1. januar år 2000 var følgende: Nina Bøhnsdalen, Ammehjelpen i Stavanger og Jæren Trine Tenvik, Ammehjelpen i Tønsberg Berit Rye, Ammehjelpen i Ålesund *)Wenche Høiensahl Wiik, Ammehjelpen i Ski Cathrine Spikkerud, Ammehjelpen i Ås Frøydis Elvestrand, Ammehjelpen i Moss Else Nielsen, Ammehjelpen i Bodø *) Ønske om varamannsplass. Med unntak av Frøydis Elvestrand og Cathrine Spikkerud som ikke var til stede på generalforsamlingen, presenterte alle seg. Derpå man gikk til skriftlig votering på to faste medlemmer i sentralstyret. Resultatet ble følgende: Nina Bøhnsdalen, Ammehjelpen i Stavanger og Jæren 13 stemmer Trine Tenvik, Ammehjelpen i Tønsberg 27 stemmer Berit Rye, Ammehjelpen i Ålesund 18 stemmer Cathrine Spikkerud, Ammehjelpen i Ås 4 stemmer Frøydis Elvestrand, Ammehjelpen i Moss 0 stemmer Else Nielsen, Ammehjelpen i Bodø 9 stemmer Ut fra stemmetall ble Trine Tenvik og Berit Rye nye faste medlemmer i sentralstyret. Man gikk så til skriftlig votering på et nytt varamedlem. Resultatet ble følgende: Nina Bøhnsdalen, Ammehjelpen i Stavanger og Jæren 10 stemmer Wenche Høiensahl Wiik, Ammehjelpen i Ski 11 stemmer Cathrine Spikkerud, Ammehjelpen i Ås 4 stemmer Frøydis Elvestrand, Ammehjelpen i Moss 0 stemmer Else Nielsen, Ammehjelpen i Bodø 11 stemmer 15

16 På grunn av likt stemmetall på Else Nielsen og Wencke Høyensahl Wiik var det nødvendig med ny skriftlig voteringsrunde. Resultatet ble følgende: Wenche Høiensahl Wiik, Ammehjelpen i Ski Else Nielsen, Ammehjelpen i Bodø 19 stemmer 15 stemmer Ut fra stemmetall ble Wenche Høiensahl Wiik nytt varamedlem i sentralstyret Valg av revisorer for ett år Valgkomitéen hadde i sitt forslag på revisorer satt opp følgende: Samme revisorer som tidligere. Det var et ønske under behandlingen av punktet om valgkomité i 6.4. å gå over til en ordning med kun å få regnskapet revidert av statsautorisert revisor fra og med 1. januar år I tråd med dette fremmet sentralstyret et motforslag på revisor og revisorfirma. Etter et kort ordskifte trakk valgkomitéen sitt forslag til fordel for sentralstyrets. Det hadde følgende ordlyd: Ammehjelpen får sitt regnskap revidert av statsautorisert revisor Elin Ramleth Østli, kontorfellesskapet Revisorsenteret, Trysil. Forslaget vedtatt ved akklamasjon Valg av to eller tre nye medlemmer i valgkomitéen Valgkomitéen består av tre medlemmer. Leder var ikke på valg. Etter nye vedtatte vedtekter skulle det velges to medlemmer for en periode på to år. Som Else Nielsen påpekte, er det ikke valgkomitéens oppgave å foreslå kandidater til vervet. Forslag skal komme på generalforsamlingen. Fra salen kom følgende forslag: Lilly R.K. Mjanger, avtroppende sentralstyrermedlem, Ammehjelpen i Bergen Marianne Steen, Ammehjelpen i Oslo. Forslaget vedtatt ved akklamasjon. 9. Avslutning Ordstyrer, Anne-Karin Paulsen, konkluderte med at hennes jobb var fullført. Leder i sentralstyret, Anne Sigstad takket for god utført jobb og overrakte blomster. En del av medlemmene fikk sin velfortjente takk i forskjellig form og av forskjellige årsaker, blant annet fikk Else Nielsen overrakt et diplom. Deretter ble arrangøren, Ammehjelpen i Stavanger og Jæren, hentet frem, takket for flott arrangement og gjort krus på. Til slutt ønsket leder alle god tur hjem og vel møtt til Generalforsamlingen i Trondheim oktober år

17 Generalforsamlingens protokoll er godkjent: Dato: Sign: Nina S.A. Kaasa Dato: Sign: Trine Tennvik Vedlegg: Deltagerliste Deltagerliste Generalforsamlingen i Ammehjelpen Quality Airport Hotel, Sola, oktober 1999 Deltagere med stemmerett, uttale- og forslagsrett: Ammehjelpens sentralstyre: Anne Sigstad, leder Lilly R.K. Mjanger Aud Eli Haga Laila R. Lie AHIG: Anne-Karin Paulsen Ammehjelpen i Arendal: Margit Vik Sundal Ammehjelpen i Asker og Bærum: Tine Greve Emmy Havdal Siriann Fasmer Karlsen Ammehjelpen i Bergen/rettegruppen: Randi Agdestein Ammehjelpen i Bergen: Mette Lawlor Gøril Undertun Siri Økland Ammehjelpen i Bodø: Sissel Bjørnli Ammehjelpen i Bodø/leder i valgkomité: Else Nielsen Ammehjelpen i Kristiansand: Åse Karterud Gro Kovland Ammehjelpen i Kristiansand/Ammenytt: Rachel Myr Ammehjelpen i Larvik: Anita Sjøblom Schrøder Ammehjelpen i Oslo: Marianne Steen Siri Aasland Ammehjelpen i Sandefjord: Ann Kristin From Nina Ødegaard Ammehjelpen i Ski/rettergruppen: Wencke Høiensahl Wiik Ammehjelpen i Stavanger og Jæren: Nina Bøhnsdalen Bente Molde Husebø Anne Idland Irén Heske Staurland Ammehjelpen i Telemark: Nina Kaasa Ammehjelpen i Tromsø: Unni Byrknes Kari Nerdrum Tangen Ammehjelpen i Tønsberg: Gilda Bjørnson Trine Tennvik Ammehjelpen i Ålesund: Eli Hovland Vibeke Høgseth 17

18 Berit Rye Deltagere uten stemmerett, men med uttale og forslagsrett: Daglig leder i Ammehjelpens sekretariat: Berit Marie Øyehaug Ammehjelpen i Oslo: Torunn Korneliussen Rennesøy: May Britt Jensen Ammehjelpen i Stavanger og Jæren: Elisabeth Bendiksen Kjersti Hauge Mandt Gunn Rødland 18