FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: / Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Heidrun oljene Egenskaper og forvitring på sjøen relatert til beredskap FORFATTER(E) Frode Leirvik, Unni Merete Wang, May Kristin Ditlevsen, Merete Øverli Moldestad, Liv-Guri Faksness OPPDRAGSGIVER(E) Statoil RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF8 A49 Åpen Sten Paltiel GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Heidrun-endelig-rapport 2894.doc Merete Øverli Moldestad Per S. Daling ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Tore Aunaas, Forskningssjef SINTEF mottok vinteren 23 følgende oljer: Heidrun A-9 fra Tilje Heidrun A-31 fra Åre Heidrun eksport olje blend Det er utført fullt forvitringsstudium med dispergerbarhetstesting for Heidrun blend oljen og oljen fra Åre. Heidrun blend oljen er i tillegg testet for spredningsegenskaper og oljen/emulsjonenes fargekoder er dokumentert. Det er utført et begrenset studium på oljen fra Heidrun Tilje. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Kjemi Chemistry GRUPPE 2 Miljø Environment EGENVALGTE Forvitring Weathering Dispergering Dispersion Heidrun, Åre, Tilje Heidrun, Åre, Tilje

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning og hovedkonklusjoner Innledning Råoljers sammensetning, egenskaper og oppførsel på vann Kjemisk sammensetning av råoljer Hydrokarboner Klassifisering av råolje, lettolje og kondensat Organiske ikke-hydrokarboner Forvitring av råoljer på sjøen Fordampning Vann-i-olje (v/o) emulgering Olje-i-vann (o/v) dispergering Vannløselighet av oljekomponenter Foto-oksidering Biodegradering Sedimentering Nedsenking ("overvasking") Spredning Drift av et oljesøl Innvirkning av forvitring på oljen/emulsjonens fysikalske egenskaper Viskositet Stivnepunkt Tetthet Flammepunkt Eksperimentelt oppsett Små-skala testing basert på trinnvis forvitring av oljen Trinnvis forvitring av oljen Kjemisk sammensetning og fysikalske egenskaper Emulgerende tester Kjemiske o/v dispergerbarhetstester Meso-skala renneforsøk Dokumentasjon av oljens egenfarge Resultater fra laboratorietesting Gasskromatografisk analyse Kjemisk sammensetning Fysikalske egenskaper V/o emulgerende egenskaper Vannopptak og emulgeringshastighet Stabilitet Dispergerbarhetstesting Resultater fra meso-skala forsøk Fordampning Vann-i-olje emulgering Viskositet In-situ kjemisk dispergering...49

3 Visuelle observasjoner Prediksjoner med SINTEFs Olje Forvitringsmodell (SINTEF OWM) Faste og variable parametre i SINTEFs OWM Utslipps scenario Sjøtemperatur Vindhastighet Kriterier for dispergerbarhetsgrenser Inputdata til SINTEFs OWM Hvordan bruke prediksjonsarkene, et eksempel Prediksjoner av Heidrun eksport blend oljens egenskaper på sjøen Prediksjoner av Heidrun Åres egenskaper på sjøen Sammenligning av forvitringsforløp for Heidrun blend og Heidrun Åre med andre råoljer Visuell vurdering av oljer og emulsjoner i en beredskapssituasjon Fargekoder for tynne oljefilmer (Bonn Agreement Oil Appearance Codes) Tolkning av fargeforandringer med forvitring på sjøen Forvitringsegenskaper relatert til beredskap Heidrun blend oljens forvitringsegenskaper sett i forhold til tiltak på sjøen Generelt Fysikalsk/kjemisk Emulsjonsdannelse og stabilitet Naturlig dispergering Mekanisk oppsamling Kjemisk dispergerbarhet Heidrun Åres forvitringsegenskaper sett i forhold til tiltak på sjøen Fysikalsk/kjemisk Emulsjonsdannelse og stabilitet Naturlig dispergering Mekanisk oppsamling Kjemisk dispergerbarhet Heidrun Tiljes forvitringsegenskaper sett i forhold til tiltak på sjøen Fysikalsk/kjemisk Emulsjonsdannelse og stabilitet Simulering av oljekonsentrasjoner i vannsøylen Målsetting OSCAR modellen Beskrivelse av modellsystemet Input til OSCAR Input data til analysene Massebalanse Konsentrasjoner i vannsøylen Oljesølidentifikasjon - fingerprinting Bakgrunn Eksperiment Level 1: GC/FID screening analyser Level 2. GC/MS analyser og diagnostiske forholdstall Referanser...13

4 4 1 Innledning og hovedkonklusjoner 1.1 Innledning Nye oljer typer kommer stadig i produksjon i Nordsjøen og Norskehavet. Store forskjeller i kjemiske og fysikalske egenskaper mellom oljene gjør at oppførsel og skjebne på sjøen kan være svært ulik for ulike råoljetyper. Oljens egenskaper er viktig for forvitringsprosessene som skjer på sjøen (f.eks. fordampning og emulgering), og innvirker på omfanget av disse prosessene. Dette påvirker oljens skjebne på sjøen og effektiviteten på ulike tiltak i en sølsituasjon. Ulykkene med Braer på Shetland og Sea Empress utenfor Wales viste hvor viktig det var å ha kunnskap om oljens egenskaper for å være i stand til å predikere egenskapene til oljene for deretter å velge riktig oljevernaksjon (mekanisk, brenning, dispergering). Det er derfor viktig å ha god kunnskap om hver oljes forventede oppførsel på sjøen. I henhold til nye forskrifter fra Oljedirektoratet (Aktivitetsforskriften) skal oljer som er i produksjon karakteriseres med hensyn til forvitringsegenskaper og skjebne i marint miljø. I henhold til den nye dispergeringsmiddelforskriften fra Miljødepartementet (Forskrift om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler for bekjempelse av oljeforurensning) skal dispergeringsmidler velges når dette, sammenlignet med andre metoder, totalt sett gir minst miljøskade og samtidig ikke medfører urimelige kostnader for beredskapspliktig virksomhet. For å optimalisere virksomhetens dispergeringsmiddelberedskap utføres en utvelgelse av egnede dispergeringsmidler som testes med virksomhetens aktuelle oljetype under aktuelle betingelser. Den aktuelle oljen dispergerbarhet skal testes slik at det beste dispergeringsmiddelet og optimal dosering er klarlagt, og tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel på oljen er kartlagt (hvor lenge oljen er dispergerbar). Produksjonen på Heidrun består i dag av mange brønner fra ulike formasjoner som Tilje, Garn, Ile og Åre. Disse formasjonene har svært ulike olje kvaliteter. Oljene varierer fra paraffinske oljer til tyngre biodegraderte oljer. Heidrun Tilje har typisk paraffinske oljer, Heidrun Åre er sterkt biodegarderte. Opplysninger fra Statoil viser at de rene oljene (formasjonsoljene) kan variere i tetthet fra.83 til.93 g/ml og at blandingen av alle oljene varierer i tetthetsområdet g/ml. På sikt forventes stor produksjon av tyngre, biodegraderte oljer som Heidrun Åre slik at Heidrun eksport blend vil bli en tyngre olje. SINTEF gjennomførte i 1993 et forvitringsstudium på en Heidrun olje fra en Fangst formasjonen (5/5-blanding av 657/7-3 og 657/7-4) som da produserte en olje med tetthet.883 g/ml. Fangst består av Ile og Garn. I dag produseres det fra andre formasjoner på Heidrun som Tilje og Åre i tillegg til Garn og Ile, og disse oljene har både høyere og lavere tetthet enn den som ble testet i Målsetting med dette prosjektet har vært å kartlegge variabiliteten til ulike Heidrun oljers forvitringsegenskaper på sjøen slik at Statoil kan tilrettelegge den oljevernaksjonen ved et eventuelt søl som totalt sett vil gi mest miljøgevinst. En grundig vurdering av de ulike Heidun oljene ble foretatt på forhånd, og oljer fra Tilje og Åre samt Heidrun eksport blend ble valgt som test oljer.

5 5 Prosjektet har omfattet: Kartlegging av forvitrings egeskaper av Heidrun Tilje, Heidrun Åre og Heidrun blend (kun begrenset studium av Tilje) Dispergerbarhetstesting av Heidrun Åre og Heidrun blend Oil appearance Beregning av olje konsentrasjoner i vannmassene ved hjelp av OSCAR modellen og blend Oljesøls identifikasjon av Heidrun Åre og Heidrun blend Forvitringsegenskaper er diskutert relatert til beredskap. En operativ manual for bruk ved et uhells utslipp på Heidrun vil bli utarbeidet.

6 6 2 Råoljers sammensetning, egenskaper og oppførsel på vann En råolje er ikke et enhetlig materiale. Kjemisk sammensetning, og dermed fysikalske egenskaper til forskjellige råoljer, kan variere svært mye. 2.1 Kjemisk sammensetning av råoljer Råoljer er en kompleks blanding av tusenvis av kjemiske komponenter. Den relative sammensetningen vil imidlertid variere svært mye fra olje til olje, noe som resulterer i store variasjoner i fysikalske egenskaper. Figur 2.1 viser skjematisk oppdelingen av råoljen i kjemiske grupper. Hovedgruppene er hydrokarboner og organiske ikke-hydrokarboner. Hydrokarboner n-alkaner iso-alkaner Parafiner Naftener Organiske Ikke hydrokarboner Aromater Resiner Asfaltener Figur 2.1 Råoljers sammensetning. Inndeling i kjemiske grupper Hydrokarboner Størsteparten av komponentene i råoljer er hydrokarboner, som består av hydrogen (H, 1-15 vekt %) og karbon (C, 85-9 vekt %). Disse dekker skalaen fra enkle, flyktige gasser, som metan (CH 4 ) med bare ett karbonatom, opp til store, komplekse molekyler med mer enn 1 karbonatomer. Hydrokarbonene i råoljer omfatter mettede og umettede molekyler i lineære, forgrenede og sykliske konfigurasjoner. Mettede hydrokarboner inneholder bare enkeltbindinger. Umettede hydrokarboner inneholder dobbelt- og / eller trippelbindinger, oftest i tillegg til enkeltbindinger. Hydrokarboner inndeles i alifater og aromater. To viktige grupper av alifater er parafiner og naftener. Parafiner Parafiner inkluderer n-alkanske (rett-kjedet) og iso-alkanske (forgrenet) alifatiske komponenter. Voks, som er en viktig undergruppe av parafiner, består av mer enn 2 karbonatomer. Ved høy temperatur vil vokskomponentene i en råolje være løst. Voks (spesielt n-alkaner) tenderer til å felle ut ved lav temperatur. Hovedandelen av verdens råoljer har imidlertid et voksinnhold på,5 til 15 vekt %.

7 7 For norske råoljer kan voksinnhold under 3% regnes som lavt, 3-5% som middels (liten risiko for tilflytsproblemer for fersk råolje) og 5-1% som høyt (muligheter for tilflytsproblemer for fersk råolje). Ferske råoljer med voksinnhold over 1% har meget høyt voksinnhold og må regnes som ekstreme( høy sannsynlighet for tilflytsproblemer for den ferske råoljen). Grensesettingene er ikke absolutte og vurderinger av tilflytsegenskapene til oljen bør ikke gjøres med bakgrunn i voksinnholdet alene. Naftener Naftener er sykloalkaner som består av en eller flere mettede ringer (oftest 5 eller 6). Hver ring kan ha en eller flere parafinske sidekjeder. Aromater Aromater er en spesiell type umettede sykliske hydrokarboner. De kan ha rettkjedede eller forgrenede sidekjeder, noe som fører til et stort antall isomere. Eksempler på lavmolekylære aromatiske komponenter er bensen, toluen og xylen. Naftalen og antrasen er større aromatiske komponenter (også kalt Polynukleære Aromatiske Hydrokarboner, PAH) og består av henholdsvis 2 og 3 ringer. 2.2 Klassifisering av råolje, lettolje og kondensat I forvitrings-sammenheng vil petroleum grovt deles inn i 3 hovedkategorier ut fra avdamping, spredningsegenskaper og emulgerende egenskaper. Kondensat: Kondensater vil ha en typisk avdamping over 7% for 25 C+ (tilsvarende 2-5 dager på sjøen) residuet. Definisjonsmessig vil kondensater ikke inneholde tyngre komponenter som asfaltener og tyngre voks. Kondensater vil derfor ikke emulgere (ta opp vann) og spredningen vil være stor. En "terminell filmtykkelse" for kondensater antas å være under,5mm. Lettolje: Innenfor reservoarterminologi vil lettoljer og råoljer falle inn under samme kategori, men i studier av oljers forvitringsstudier anses det som formålstjenlig å skille ut lette råoljer som egen klasse. Lettoljer har et høyt innhold av lette komponenter og en avdampning på typisk 5-7% for 25 C+ residuet, men vil i motsetning til kondensater inneholde noe tyngre komponenter. Inneholdet av tyngre emulsjons-stabiliserende komponenter (voks og asfaltener) gjør at lettoljer kan emulgere (ta opp vann). Emulsjonene som dannes er imidlertid vanligvis svært ustabile. En lettolje vil ha lavere spredning i forhold til et kondensat og anslås å ende opp på en terminell filmtykkelse på i størrelsesorden,5mm. Råolje: Råoljer har et relativt høyere innhold av tyngre komponenter i forhold til de to andre kategoriene, og en avdamping på under 5% for 25 C+ residuet. Innholdet av tyngre komponenter muliggjør dannelsen av stabile emulsjoner. Emulsjonsdannelsen bidrar til nedsatt spredning og en typisk terminell filmtykkelse er satt til 1mm. Terminell filmtykkelse til råoljer antas imidlertid å variere, med de fysikalske egenskapene til emulsjonen Organiske ikke-hydrokarboner Råoljer inneholder også organiske ikke-hydrokarboner, som i tillegg til hydrogen og karbon kan inneholde små mengder nitrogen (N), svovel (S) eller oksygen (O) eller spormetaller som

8 8 vanadium (V) og nikkel (Ni). De to viktigste gruppene av organiske ikke-hydrokarboner er resiner og asfaltener. Resiner Sammenlignet med hydrokarbonene er resinene relativt polare. De har ofte overflateaktive egenskaper. Molekylvekten er i området 7 til 1. I denne gruppen finnes karboksylsyrer (naftensyrer), sulfoksider og fenol lignende komponenter. Asfaltener Asfaltenene er en kompleks gruppe av dårlig karakteriserte kjemiske strukturer. De består av kondenserte polysykliske, aromatiske komponenter. Asfaltenene er store molekyler med 6 til 2 aromatiske ringer og sidekjeder. Molekylvekten er oftest fra 1 til 1.

9 9 2.3 Forvitring av råoljer på sjøen Når en råolje søles på sjøen, skjer en rekke forvitringsprosesser som medfører forandringer i de fysikalske egenskapene. De viktigste forvitringsprosessene er: Fordampning. Emulgering. Dispergering. Spredning av oljen på havoverflaten. De viktigste faktorene som influerer oljens oppførsel på sjøen er: Kjemiske og fysikalske egenskaper til den ikke forvitrede råoljen. Miljømessige forhold, som vind, strøm, bølger, sollys og temperatur. Vannets egenskaper, som temperatur, salt- og oksygeninnhold, tetthet, bakterier, næringsstoffer og partikler. Vind Drift Vann - i - olje emulsjon Fotolyse Fordampning Spredning Olje - i - vann dispersjon Vertikal diffusjon Horisontal diffusjon Oppdrift av ustabile oljedråper Adhesjon til faste partikler Sedimentasjon Mikrobiell nedbrytning Utvasking av vannløslige komponenter Opptak i marint liv Opptak og utvasking fra sediment Figur 2.2 Forvitringsprosesser for olje på vann.

10 1 Timer 1 1 Dag 1 Uke 1 Måned 1 År Fordampning Utvasking Foto-oksidasjon Biodegradering Sedimentering Vann-i-olje emulgering Ustabil emulsjon Olje-i-vann dispergering Stabil emulsjon ("mousse") Spredning Drift boss\ik419611\tegner\fig-nor\emulsjon.eps Figur 2.3 Relative innvirkning av forvitringsprosesser over tid. Bredden av linjene indikerer viktigheten av prosessene. Figur 2.2 viser skjematisk de forskjellige prosessene. Figur 2.3 viser hvordan deres relative innvirkning varierer med tiden; fordampningen skjer hovedsakelig de første timene og dagene, men kan til en viss grad pågå i uker etter utslippet. Biodegradering, derimot, starter først senere og kan vedvare i måneder Fordampning Når oljen spres utover sjøen, vil fordampningshastigheten øke fordi grenseflatearealet mellom olje og luft øker. Fordampningshastigheten er også avhengig av vindstyrke, sjøtemperatur og andel av lette komponenter i oljen og vil derfor variere fra tilfelle til tilfelle. En vanlig brukt generalisering er at alle komponenter med kokepunkt lavere enn 2ºC (mindre enn n-c 11 ) vil fordampe innen 12 til 24 timer på sjøen, mens komponenter med kokepunkt lavere enn 27 C (mindre enn n-c 15 ) vil forsvinne fra havoverflata innen noen dager. Lette råoljer vil miste en stor volumandel raskt, mens tyngre oljer vil fordampe saktere. Lette raffineriprodukt som nafta (kokepunktsområde 3 til 18 C) og kerosen (14 til 25 C) vil fordampe totalt etter noen timer / dager på havoverflata.

11 11 Kokepunktskurven Destillasjonskurven framkommer ved å måle damptemperatur som funksjon av mengde destillat.. Destillasjonskurven gir en indikasjon på relativ mengde av letteog tyngre komponenter komponenter, prinsipielt som en funksjon av kokepunkt / damptrykk. Kokepunktskurven er input til SINTEFs forvitringsmodell og brukes til å predikere oljens avdamping som funksjon av tid på sjøen. Figur 2.4 viser destillasjonskurven for at utvalg av norske råoljer Kumulativt volum% Heidrun export blend Heidrun Åre Heidrun 1993 Norne Åsgard blend Statfjord Kristin kondensat Temperatur ( C) Figur 2.4 Destillasjonskurve for Heidrun oljene, Norne, Åsgard og Statfjord Vann-i-olje (v/o) emulgering V/o emulgering er den forvitringsprosessen som bidrar mest til at oljen blir "gjenstridig" og dermed forblir på havoverflata. Den forsinker fordampningen av oljen og begrenser den naturlige o/v dispergeringen ved signifikant økning i viskositeten. Nesten alle råoljer inneholder overflateaktive komponenter, som fremmer v/o emulgering. Prosessen krever en viss energitilførsel på havoverflata, og brytende bølger (vindhastighet over 5 m/s) har vært satt som et minimumskriterium for at v/o emulgering skal kunne skje. Mindre vannopptak kan imidlertid også foregå i roligere værsituasjoner. Maksimal vannopptaksevne ved v/o emulgering kan variere sterkt fra oljetype til oljetype. For asfaltenske oljer vil maksimalt vannopptak være omvendt proporsjonalt med viskositeten. Voksrike oljer vil danne emulsjoner med høyt vanninnhold uavhengig av residuets viskositet. Tester utført ved SINTEF indikerer at maksimal vannopptaksevne for forskjellige oljetyper er relativt uavhengig av værforholdene, forutsatt at en nedre energibarriere er passert. Hastigheten for v/o emulgering kan variere sterkt fra oljetype til oljetype og er influert av oljens kjemiske sammensetning. Høyt voksinnhold i en olje øker ofte emulgeringshastigheten. Ettersom stivnepunktet er nært knyttet til voksinnholdet, vil en olje gjerne emulgere vann raskere nær eller

12 12 under stivnepunktet. Hastigheten for v/o emulgering avhenger også av værforholdene. Dette er illustrert i Figur Vanninnhold (vol.%) Vindstyrke = 1 m/s Vindstyrke = 5 m/s Tid (timer) Figur 2.5 Eksempel på vindhastighetens innvirkning på vannopptakshastigheten til en tilfeldig råolje. V/o emulgering og o/v dispergering vil foregå samtidig like etter at en olje er sølt på sjøen. Ettersom viskositeten til oljeresiduet øker, vil v/o emulgeringen dominere. I svært urolig vær kan imidlertid noe olje dispergere ned i vannmassene i stedet for å emulgere vann også etter at den er fordampet og blitt mer viskøs. Et godt eksempel er Gullfaksoljens oppførsel etter Braer ulykken ved Shetland i januar Hvordan v/o emulgering foregår, er ennå ikke fullt ut forstått. Mulige mekanismer kan være: Ustabile oljedåper, dannet ved naturlig o/v dispergering, flyter opp til havoverflata ( resurfacing ) og inkluderer vanndråper i oljeflaket. Brytende bølger kan lage vannfylte oljebobler ("ballonger", som omtalt i Lewis et al. 1994), som kan rekombineres med oljeflaket. Direkte opptak av vanndråper vha. turbulens i olje/vann grenseflata. Ikke alle vanndråpene som er opptatt av oljeflaket, vil være stabile. De største dråpene vil synke gjennom oljefilmen og ut av v/o emulsjonen. Større vanndråper kan bli kvernet til mindre dråper av oljeflakets bevegelse i bølgene. Etter en viss tid vil derfor v/o emulsjonen inneholde bare små vanndråper på 1 til 1 µm i diameter. Figur 2.6 illustrerer innvirkningen av miksetiden på dråpestørrelsen i en v/o emulsjon. Figur 2.6 Mikroskopibilde av vanndråper i en v/o emulsjon etter (A) 1 time og (B) 24 timer miksing.

13 13 Stabilitet av v/o emulsjoner Resiner og asfaltener har hydrofile (vann-elskende) og hydrofobe (vann-hatende eller oljeelskende) egenskaper og er dermed overflateaktive. Disse komponentene vil derfor konsentreres i grensesjiktet mellom oljen og vannet og danne en grenseflatefilm. De hydrofobe egenskapene til asfaltenene vil kunne føre til en videre oppkonsentrering av voks rundt dråpen, og dermed ytterligere bygging av grenseflatefilmen mellom fasene. Stabilisering vha. asfaltener og voks er illustrert i Figur 2.7. Grenseflatefilmen utgjør en fysisk barriere mot koalesens, d.v.s. sammensmelting, som vil gi større og mer ustabile vanndråper. Resiner, voks og asfaltener er derfor svært viktige komponenter i forbindelse med stabiliteten til en v/o emulsjon. Voksrike oljer med lite asfaltener synes å danne emulsjoner stabilisert av den kontinuerlige fasens reologiske styrke (viskositet/elastisitet). Emulsjonene kjennetegnes av relativt store vanndråper og lav viskositet. Stabiliteten er gjerne god ved lagring, men de brytes når mekanisk påvirkning ødelegger den reologiske stabiliseringen. Asfalten og voks stabilisert Olje fase Asfalten stabilisert Olje fase Vannfase Vannfase Vannfase Asfalten partikler Voks krystaller Adm41:Tegner\41941\Amop95\oilphas1.eps\1-95 Figur 2.7 Stabilisering av v/o emulsjon illustrert ved mekanismer som finner sted i en grenseflatefilm mellom vanndråpen og oljefasen Olje-i-vann (o/v) dispergering Naturlig o/v dispergering Hvis det er nok energi på havoverflata, vil bølgene bryte opp oljeflaket i dråper i størrelsesorden 1 til 1 µm i diameter. For tyngre råoljer og bunkersoljer kan det forekomme oljedråper opptil 1 til 5 cm i diameter. Disse vil bli blandet ned i vannmassene. Dette skjer hovedsakelig når brytende bølger er tilstede, typisk ved vindstyrke over 5 m/s. De største oljedråpene vil stige opp til overflata (re-surface) og danne et "sheen" bak oljeflaket. Oljedråper med diameter mindre enn 1 µm vil stige med en hastighet <1 til 2 meter pr. time. Naturlig o/v dispergeringshastighet vil være omtrent,5 til 2 vol. % olje per time i starten av et søl, under moderate værforhold. Dette vil avhenge sterkt av type olje og kan være en av de viktigste prosessene som er med på å bestemme levetiden for oljen på havoverflata. Den naturlige o/v dispergeringshastigheten vil gradvis avta ettersom fordampning og v/o emulgering øker viskositeten til henholdsvis residuet og emulsjonen.

14 14 Kjemisk o/v dispergering Kjemiske dispergeringsmidler øker hastigheten og nivået av den naturlige o/v dispergeringen. Det er hovedsakelig på grunn av at dispergeringsmidlene reduserer grenseflatespenningen mellom olje og vann. Ved effektiv kjemisk dispergering dannes det svært små oljedråper (typisk 5-5 µm). Feltforsøk under moderate værforhold har vist at kjemisk dispergering resulterer i økt oljekonsentrasjon i vannkolonna ned til ca. 1 meters dybde kort tid etter påføring av dispergeringsmiddel (Lichtenthaler and Daling 1985, Brandvik et al. 1996). Denne konsentrasjonen avtar raskt p.g.a. fortynning, forårsaket av horisontal og vertikal miksing av vannmassene, og vil være langt under generelt giftighetsnivå for de fleste organismer i sjøen. Økningen i stivnepunkt forårsaket av fordampning, kan føre til at oljen blir svært vanskelig å dispergere. Laboratorietester har vist at oljen kan være kjemisk dispergerbar ved temperaturer ned til 1 til 15 C under stivnepunktet til oljen. Ettersom oljen forvitrer og danner mer viskøse emulsjoner, vil vanligvis dispergerbarheten avta. Øvre viskositetsgrense for effektiv bruk av dispergeringsmidler kan variere fra 2 cp til 3 cp, avhengig av oljetype Vannløselighet av oljekomponenter De tyngre komponentene i råoljer er i all hovedsak uløselige i vann, mens mindre molekyler, spesielt de aromatiske komponentene til en viss grad er løselige. Imidlertid er disse komponentene også flyktige og fordamper raskt. Ved rolig vær vil fordampningen være typisk 1-1 ganger raskere enn løseligheten inn i vannfasen. Konsentrasjonen av løste oljekomponenter i vannet under et oljesøl vil derfor ofte være svært lav (<1 mg/l). Vannløseligheten av oljekomponenter bidrar derfor i liten grad til fjerningen av olje fra vannoverflata Foto-oksidering Påvirkning av sollys vil føre til oksidering av oljekomponenter, spesielt aromater, som sakte vil omdannes til resiner og til slutt asfaltener. De foto-oksiderte komponentene vil stabilisere v/o emulsjoner og har derfor stor betydning for oljens levetid på havoverflata. Etter lang forvitring på sjøen vil det dannes tjæreaktige klumper (tar-balls) av oljen. Disse brytes ned svært langsomt både på sjøen og på strender Biodegradering Sjøvann inneholder mange typer mikroorganismer, f.eks. bakterier. Noen av disse kan benytte oljekomponenter som energikilde. Selv om det er lite bakterier tilstede ved utslippstidspunktet, vil bakterietallet øke svært raskt under gunstige forhold. Viktige faktorer som påvirker den mikrobielle nedbrytningen, er: Konsentrasjonen av nitrogen og fosfor i form av næringssalter som nitrater og fosfater. Tilgang på oksygen. Temperatur. Det eksisterer et bredt spekter av mikroorganismer, som hver har sin prefererte gruppe oljekomponenter som energikilde. De rettkjedede, mettede hydrokarbonene (n-alkanene) er lettest biodegraderbare. I prinsippet kan alle oljekomponenter brytes ned av mikroorganismer. Ettersom mikroorganismene lever i sjøen, vil biodegraderingen bare foregå på grenseflata mellom oljen og vannet. Olje som har strandet over tidevannssonen, vil dermed brytes ned ekstremt sakte og kan bli værende i omgivelsene i årevis.

15 15 Naturlig og kjemisk dispersjon av olje ned i vannmassene vil øke grenseflatearealet mellom olje og vann betydelig. Dette medfører at nedbrytningen av olje skjer minst 1 til 1 ganger raskere i sjøen enn på havoverflata. Det er mange faktorer som påvirker biodegraderingen. Selv etter mange års forskning er det vanskelig å forutsi hastigheten av den mikrobielle nedbrytningen. Det er rapportert om nedbrytnings-hastigheter på 1 til 3 mg/m 3 sjøvann per dag (FOH 1984). Hastigheten i mer kronisk oljeforurensede områder kan komme opp i 5 til 6 mg/m 3 sjøvann per dag (NRC, 1985). Olje i sedimenter vil biodegradere mye saktere p.g.a. mangel på oksygen og næringssalter Sedimentering Svært få råoljer (ingen norske) har høyere tetthet enn sjøvann, selv etter kraftig forvitring (fordampning og v/o emulgering). Forvitrede råoljer vil derfor normalt ikke synke. Oljen vil derimot kunne klebe til partikulært materiale i vannmassene og dermed synke. Emulsjoner med høyt vanninnhold kan ha tetthet svært nære vannets egen og dermed ha en større tilbøyelighet til sedimentering ved hefting til partikulært materiale Nedsenking ("overvasking") Det er observert at sterkt forvitrede (fordampet og v/o emulgert) og tunge oljer kan forsvinne fra havoverflata en viss tid for senere å komme tilbake til overflata igjen (Buist and Potter 1987). Denne "overvaskingen" av oljen er i hovedsak avhengig av tetthet og viskositet av den forvitrede oljen i tillegg til den aktuelle sjøtilstanden. Emulsjoner vil ha høyere tetthet og vil derfor lettere bli utsatt for overvasking. Overvasking av oljen vil ha stor innvirkning på effektiviteten av en oljevernaksjon Spredning Olje som er sølt på sjøen, vil spre seg utover havoverflata. Spredningen kan skje svært raskt og er ofte den dominerende prosessen i startfasen av et utslipp. Dens betydning avtar med tiden. Faktorer som vil medføre redusert spredning av oljen er: Høy oljetetthet. Høy oljeviskositet Stivning (kan forekomme ved stivnepunkt 1-15 C over sjøtemperatur) Etter hvert vil de oseanografiske forholdene, som strøm, bølger og vind, dominere spredningen av oljen. Vind og bølger vil bryte oljeflaket opp i bånd ("windrows"), som hovedsakelig vil være utstrakt parallelt med vindretningen. Dette er illustrert i Figur 2.8. Det vil være store variasjoner i filmtykkelsen, ofte med en faktor på flere tusen. En tommelfingerregel sier at 9 vol. % av oljen vil bestå av tykk olje / emulsjon ("oil patches", 1 til 5 mm tykke). Dette vil ofte dekke et areal som utgjør mindre enn 1 % av det totale oljeflaket. De resterende 1 vol. % av oljen vil dekke 9 % av flakets areal i form av "sheen" (< 1 µm tykk). Dette resulterer i en gjennomsnittlig oljefilmtykkelse i størrelsesorden,1 mm for hele flaket.

16 16 Tykk olje-i-vann emulsjon (mm) Vind "Sheen" (< 1µm) "Windrows" ik419611/tegner/fig-nor/skimmer.eps Figur 2.8 Oljens spredning og fordeling innen oljeflaket Drift av et oljesøl Oljeflaket vil bli transportert på havoverflata under påvirkning av vind og strøm. Dette er illustrert i Figur 2.9 og foregår samtidig med forvitringsprosessene omtalt tidligere i kapitlet. Vind og bølger lager en strøm i vannmassene. På overflata er denne strømmen omtrent 3 % av vindstyrken. I vindstille er driften av oljeflaket bestemt av strømforholdene 3 % Vind - 1 m/s 1 % Figur 2.9 Eksempel på hvordan oljens bevegelse påvirkes av vind og strøm.

17 Innvirkning av forvitring på oljen/emulsjonens fysikalske egenskaper Viskositet Viskositet er et uttrykk for en væskes motstand mot flyt. Viskositeten til råoljer varierer i området 3 til 2 cp ved 13 C. Til sammenligning har vann en viskositet på 1 cp og sirup en viskositet på 12.cP ved 2 C. Det er mest vanlig å angi oljens viskositet ved 6 F (15,5 C), 1 F (37,8 C) eller ved 5 C. For å kunne relatere oljens viskositet målt i laboratoriet til det den ville vært på sjøen, blir viskositeten målt ved sjøtemperatur. Typisk sommertemperatur i Nordsjøen er 13 C. Viskositet er svært temperaturavhengig. For væsker avtar viskositeten med økende temperatur. Lette, vannfrie råoljer har ofte Newtonsk oppførsel (viskositeten er uavhengig av skjærhastigheten). Voksrike eller svært viskøse oljer kan ha ikke-newtonsk oppførsel (viskositeten avtar med skjærhastigheten; den er skjærtynnende), spesielt nær eller under stivnepunktet. Ved fordampning av lette, mindre viskøse komponenter vil det skje en oppkonsentrering av mer viskøse, tyngre komponenter. Viskositeten vil derfor øke med økende fordampning. Viskositet til v/o emulsjoner V/o emulsjoner er oftest mer viskøse enn oljeresiduet som utgjør den kontinuerlige fasen. Figur 2.1 illustrerer hvordan forholdet mellom viskositeten til emulsjonen og viskositeten til oljeresiduet som utgjør den kontinuerlige fasen, kan øke drastisk med økende vanninnhold i emulsjonen (Mackay et al. 198). Enkelte voksrike oljer danner emulsjoner med relativt store vanndråper. Disse emulsjonene kan ta opp høye andeler av vann, men vil ikke nedarve den sterke voksstrukturen til de vannfrie residuene. Dette fører til at emulsjonenes viskositet øker lite, eller til og med faller med økende vanninnhold. Denne effekten er særlig fremtredende under eller nære det vannfrie residuets stivnepunkt. 1 Viskositets-forhold Vanninnhold (vol. %) 1 Figur 2.1 Eksempel på forholdet mellom emulsjonsviskositet og viskositeten til den vannfrie oljen som funksjon av vanninnhold i emulsjonen (Mackay et al. 198).

18 18 V/o emulsjoner har en skjærtynnende reologisk oppførsel, d.v.s. viskositeten avtar med økende skjærhastighet. En emulsjon kan dermed være flytende under turbulente forhold på sjøen, men kan bli mer viskøs, til og med stivne, under roligere sjøforhold og på strender. Måling av viskositet må derfor utføres under kontrollerte betingelser, d.v.s. definert skjærhastighet og historie (termisk og mekanisk). På SINTEF blir viskositeten til v/o emulsjoner rutinemessig målt over et stort skjærhastighetsområde, og presentert ved skjærhastighet 1 s -1. Egenskapene til v/o emulsjoner, som vanninnhold, viskositet og stabilitet, er svært viktige for hvor effektiv en mekanisk eller kjemisk oljevernaksjon vil bli Stivnepunkt Stivnepunktet er temperaturen hvor en olje slutter å flyte når den avkjøles under helt definerte betingelser i laboratoriet. Stivnepunktet målt under statiske betingelser i laboratoriet gir ofte dårlig grunnlag for å forutsi temperaturen hvor oljen stivner under andre betingelser. På grunn av turbulens på havoverflata kan oljen flyte, og dermed spre seg på sjøen, ved sjøtemperaturer opptil 1 til 15 C lavere enn oljens stivnepunkt bestemt i laboratoriet. Stivnepunktet er avhengig av oljens kjemiske sammensetning, spesielt voksinnholdet. Svært voksrike oljer har ofte høyt stivnepunkt. Når oljen avkjøles, kan små vokskrystaller felles ut. Stivnepunktet kan være over 3 C for ekstremt voksrike oljer. Naftenske oljer, spesielt lavviskøse, kan ha stivnepunkt lavere enn -4 C. Det er delvis forårsaket av lavt innhold av voks, men også av evnen naftenske komponenter har til å holde voks i løsning. Stivnepunktet til den gjenværende oljen (residuet) vil øke pga. oppkonsentrering av voksinnholdet i tillegg til tap av komponenter som holder voks i løsning. Når en olje stivner, helt eller delvis vil dette begrense dispergeringsmiddelets mulighet til å trenge inn i oljen. Dette vil føre til nedsatt effektivitet ved bruk av dispergeringsmidler. Stivnepunktet kan derfor være en begrensende faktor ved kjemisk dispergering av voksrike oljer Tetthet I denne rapporten beregnes tetthet etter ASTM D og angis i g/ml. Andre vanlige måter å angi tetthet på er relativ tetthet og API. Relativ tetthet for en olje er forholdet mellom tettheten til oljen ved 15,5 C og tettheten til destillert vann ved 15,5 C (Speight 198). I amerikansk litteratur blir tettheten ofte gitt i API: API = Relativ tetthet Tettheten for råoljer varierer stort sett i området,78 til 1, g/ml ved 15,5 C. Oljer med lav tetthet inneholder ofte mye parafinske komponenter med lav molekylvekt, mens oljer med høyt innhold av naftener og asfaltener har høyere tetthet. Tettheten til den gjenværende oljen (residuet) øker når de lette komponentene i oljen fordamper. Tettheten til emulsjoner øker med vanninnholdet. En emulsjon med høyt vanninnhold kan ha

19 19 tetthet svært nære vannets egen. Tettheten til oljen/emulsjonen innvirker både på spredning på havoverflata og dispergering ned i vannmassene Flammepunkt Flammepunktet er den laveste temperaturen hvor dampen generert ved oppvarming av oljen kan bli antent av en flamme. Flammepunktet avhenger av andel lavmolekylære komponenter i oljen. Ferske råoljer har derfor ofte lave flammepunkt, i området -4 til 3 C. Flammepunktet øker raskt når de lette komponentene damper av. Flammepunktet indikerer relativ flamme- og eksplosjonsfare for en olje. I forbindelse med mekanisk oppsamling og lagring av oppsamlet olje i tankbåter, er kravet til flammepunkt satt til 6 C for mange båttyper. En tommelfingerregel sier at det er forbundet med brann / eksplosjonsfare å bevege seg i et oljesøl hvor flammepunktet til oljen er nær eller lavere enn sjøtemperaturen. Siden flammepunktet vil stige kraftig kort tid etter et utslipp på sjøen samt at oljen vil emulgere vann, vil det i praksis være en relativt kort fareperiode etter utslipp av en råolje. Det er viktig å presisere at oljens flammepunkt kun er én av flere parametre som påvirker luftas antennbarhet over en oljeoverflate. I laboratoriet måles flammepunktet i et lukket system. I felten, derimot, vil værsituasjonen ha stor innvirkning på luftas antennbarhet. Dette innebærer at konsentrasjonen av antennbare gasser like over oljen vil være relativt høye i rolig vær (havblikk) og høy temperatur, mens det ved sterk vind vil skje en forholdsvis rask fortynning av de antennbare gassene.

20 2 3 Eksperimentelt oppsett Oljene som er brukt i dette studiet er beskrevet under. Heidrun export blend Prøven ble mottatt på 2x2 liters jerrykanner den Kannene var merket: Heidrun eksportolje :15 Prøven er gitt SINTEF Id Heidrun Åre Prøven ble mottatt på en 2 liters jerrykanner den Kannen var merket: Heidrun A-31 Åre Prøven er gitt SINTEF Id Heidrun Tilje Prøven ble mottatt på en 2 liters jerrykanner den Kannen var merket: Heidrun A-9 Prøven er gitt SINTEF Id 3-17

21 Små-skala testing basert på trinnvis forvitring av oljen Trinnvis forvitring av oljen For å isolere påvirkningen av de forskjellige forvitringsprosessene (som fordampning og emulgering) ble forvitringen av oljene utført med en systematisk, trinnvis prosedyre som er utviklet og senere modifisert ved SINTEF (Daling et al.199 og Daling et al. 1997). Forvitringsprosessen illustrert i figur 3.1 består av: Avdamping av de letteste komponentene (til 15 C+, 2 C+ og 25 C+ damptemperatur) vha. en modifisert ASTM destillasjonsmetode (Stiver and Mackay 1984). Dette simulerer fordampningstap etter ca.,5 til 1 time, ca.,5 til 1 dag og ca.,5 til 1 uke på sjøen (avhengig av vindhastighet og temperatur). De destillerte residuene ble emulgert med 5 vol.% vann, 75 vol.% vann og maksimalt vanninnhold. Fordampning Råolje Emulgering med vann 5 % vann 75 % vann max % vann Figur 3.1 Flytskjema for forvitring (fordampning og emulgering) av en råolje. Fordampning av oljen foregår enten ved destillering (15, 2 og 25 C+). WOR er vann-til-olje forhold..

22 22 På denne måten ble det laget 12 forskjellige forvitrede prøver (vannfri residue og v/o-emulsjoner, illustrert i Figur B1 av Heidrun blend og Heidrun Åre). Heidrun Tilje var bare gjenstand for et begrenset studium, og analyser ble kun utført med 25 C+ residuet og dets emulsjoner. Residuene ble analysert på: Kjemisk sammensetning og fysikalske egenskaper Evne til å ta opp vann og danne v/o emulsjon Kjemisk dispergerbarhet Kjemisk sammensetning og fysikalske egenskaper Kjemisk sammensetning og fysikalske egenskaper for den ferske oljen og de destillerte residuene ble karakterisert med analytiske metoder listet i Tabell 3.1. Viskositeten ble målt i h.h.t. en prosedyre beskrevet i (McDonagh et. al., 1995) og omfatter viskositetesmåling ved 7 forskjellige skjær-hastigheter. Tabell 3.1 Oversikt over analyser benyttet i prosjektet. Egenskap Analysemetode / Instrument Voksinnhold Uløselig i 2-butanon/diklormetan (1:1) ved -1 C (Bridié et al., 198). "Harde" asfaltener IP-metode 143/84. Myke asfaltener Uløselig i n-pentan (Daling og Almås,1988) Stivnepunkt ASTM-metode D97-66, IP-metode 15/67. Tetthet ASTM-metode D Viskositet (dynamisk) Physica MCR3 Elastisitet Physica MCR3 Grenseflatespenning ASTM-metode Flammepunkt ASTM-metode D Emulgerende tester Prosedyrene for testing av emulgerende egenskaper og laging av emulsjoner er detaljert beskrevet av Hokstad et al., Preparering av v/o emulsjoner De emulgerende egenskapene til de tre vannfrie residuene ble testet vha. en standard laboratoriemetode. Metoden er en modifisert versjon av en prosedyre utviklet av Mackay og Zagorski Olje og sjøvann roterte i.5 L sylindriske skilletrakter i 24 timer med en omdreiningshastighet på 3 rpm. (omdreininger per minutt). Metoden er skissert i Figur 3.2.

23 23 Før miksing 24 timers miksing 24 timers miksing og 24 timers henstand Olje (3 ml) Sjøvann (3 ml) WOR Rotasjonsakse (3 rpm) ik419611/tegner/fig-nor/flasker_32.epsa Figur 3.2 Prinsipp for den roterende flaske metoden (Mackay and Zagorski 1982). Sammenligning av emulgeringshastigheten for Ekofisk, Oseberg og Troll råoljer målt både i eksperimentelle feltforsøk og i laboratoriestudier har vist at roterende flasker danner v/o emulsjon 6 ganger raskere enn ved 1 m/s vindhastighet på sjøen. Følgende parametre ble målt under preparering av emulsjonene med maksimalt vanninnhold: Relativ v/o emulgeringshastighet (kinetikk, representert ved t.5 -verdier). Maksimal v/o emulgerende evne (maksimalt vannopptak). Det ble utført 4 parallelle målinger m.h.p. kinetikk og maksimal vannopptaksevne. Metoder for testing av emulsjonsbrytere Ønsket mengde emulsjonsbryter (5 og 2 ppm relativt til oljevolumet) ble tilsatt dråpevis til emulsjonen, og dens evne til å bryte emulsjonen ble testet. Etter en kontakttid på 5 min. og rotasjonstid på 5 min. (3 rpm) for å mikse emulsjonsbryteren inn i emulsjonen, fikk den behandlede emulsjonen hvile i 24 timer. Mengde vann drenert fra emulsjonen ble sammenlignet med mengde vann drenert fra ubehandlet emulsjon. Det ble utført 1 parallell med emulsjonsbryter og 1 parallell uten emulsjonsbryter.

24 Kjemiske o/v dispergerbarhetstester I henhold til de nye dispergeringsmiddelforskriftene fra SFT så skal dispergeringstesting av en olje omfatte følgende : Screening av aktuelle dispergeringsmidler Testing av dosering av de to beste dispergeringsmidlene Kartlegging av tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel Det eksisterer mange forskjellige laboratoriemetoder for effektivitetstesting av dispergeringsmidler. Resultatene fra disse metodene varierer hovedsakelig p.g.a. forskjellig energitilførsel. Ingen enkelt metode kan simulere alle forhold på sjøen. I hensyn til de nye forskriftene er det derfor valgt å bruke minst to forskjellige metoder for å kartlegge tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel (kjemisk dispergerbarhet) av oljer. For å skille mellom ulike dispergeringsmiddel og finne optimal dosering er det viktig å bruke en metode som er følsom. IFP-testen brukes derfor i screening og doseringstesting, MNS og IFP-testene brukes for kartlegging av tidsvindu. Testene er vist skjematisk i Figur 3.3 og 3.4 IFP (Institute Francais du Pétrole test, Bocard et al. 1984) er den offisielle metoden brukt for godkjenning av dispergeringsmidler i Frankrike. Det er en lav-energi test (sammenlignet med MNS-testen beskrevet nedenfor) og representerer en mer realistisk tilnærmelse til feltforhold enn mange andre testmetoder p.g.a. kontinuerlig fortynning. Prøvetakingen er dynamisk (dvs at prøven tas mens systemet tilføres energi). MNS (Mackay and Szeto 198) har vært godkjenningsmetoden for Canada. Energitilførselen foregår ved å blåse luft over olje / vann overflata. Dette produserer en sirkulær bølgebevegelse som er estimert å tilsvare middels til høy sjø-tilstand. Prøvetakingen er dynamisk. Følgende oppsett ble benyttet ved innledende testing av dosering: Dispergeringsmiddel: Dasic NS, Corexit 95, Dasic Slickgone EW og Superdispersant 25 Doseringsforhold (DER/DOR): 1:1,1:25,1:5,1:1 (DER/DOR er dispergeringsmiddel til emulsjons/ olje-forhold) Det ble utført 2 paralleller med IFP-testen Residue/emulsjon: 5% w/o-emulsjon av 15 C+ residuet. Følgende oppsett ble benyttet ved dispergerbarhetstestingen: Dispergeringsmiddel: Dasic NS Doseringsforhold (DER/DOR): 1:25 (DER/DOR er dispergeringsmiddel til emulsjons/oljeforhold) Det ble utført 2 paralleller med både IFP-testen og MNS-testen.

25 25 IFP Test Beger 2. Peristaltisk pumpe 3. Vann reservoar 4. Prøvebeger 5. Bølgering 6. Elektromagnet 7. Tidsur 8. Prøvering Boss\ik419611\tegner\fig-nor\ifptestN.eps Figur 3.3 IFP testen for effektivitetstesting av dispergeringsmidler. MNS Test Termometer Strømningsmåler Luftstrøm Manometer Luft inntak Luft Prøvering Kjølespiral Boss\IK419611\tegner\fig-nor\mnstest2.eps Figur 3.4 MNS-testen for effektivitetstesting av dispergeringsmidler.

26 Meso-skala renneforsøk I den trinnvise små-skala forvitringsprosedyren blir oljen destillert og emulgert med vann i separate prosesser. I en reell utslipps-situasjon på sjøen vil disse prosessene foregå samtidig og dermed påvirke hverandre. For å studere forvitringsprosessene samtidig, som i felten, men under kontrollerte betingelser, har SINTEF bygd et basseng i meso-skala (Singsaas et al., 1993). Mesoskala renna er dermed et bindeledd mellom forvitring i trinnvis små-skala og feltskala. Den gir et svært verdifullt supplement til laboratorietestingen som input til SINTEF s Olje Forvitrings Modell for prediksjon av Heidrun Åres forvitringsegenskaper på sjøen. Beskrivelse av renna Den 1 meter lange meso-skala renna, hvor omtrent 1.7 m3 sjøvann sirkulerer, er plassert i et temperaturkontrollert klimarom (-2 til 5 C). Den er skjematisk framstilt i Figur 3.5. Overflateenergien som trengs for å danne v/o emulsjon og til å dispergere olje ned i vannet, kommer fra en bølgegenerator (1). For å regulere fordampningen kan forskjellige vindhastigheter simuleres av to vifter plassert i en overbygd vindtunnel (3). Fordampningshastigheten i renna er kalibrert til å simulere 5-1 m/s vindstyrke. 4 m Bølge generator 2. Fotolyse (sol-lampe) 3. Vind-tunnel 4. Under-vanns prøvetaking 2 3 Figur 3.5 Skjematisk tegning av meso-skala renna sett ovenfra. Test metodikk i meso-skala renna Det ble sluppet 9 L fersk, råolje av Heidrun Åre forsiktig på vannoverflata i renna. Heidrun Åre ble forvitret i 3 dager i renna ved 13 C. Forsøkene ble avsluttet med påføring av dispergeringsmiddelet Dasic NS. Effektiviteten av dispergeringsmiddelet ble evaluert. Det ble tatt prøver av overflateoljen / emulsjonen, i tillegg til vann for måling av dispergert olje, etter en standardisert prosedyre. Prøvetakingen var hyppigst de første timene etter at forsøket startet og like etter påføring av dispergeringsmiddel.

27 27 Det ble utført følgende analyser på overflate-oljen / emulsjonen: Vanninnhold ble målt ved å bruke varme (ca. 5 C) i kombinasjon med emulsjonsbryteren Alcopol O 6 % (5 ppm relativt til emulsjonsvolumet) i 15 ml kapslede prøverør. Viskositet ble målt ved spesifisert skjærhastighet Tetthet Tettheten av emulsjonene ble beregnet med basis i vanninnholdet i emulsjonen og tettheten av vannfri residue og sjøvann. Fordampningstapet ble estimert ved å sammenholde tettheten av vannfritt overflateresidue fra renna med predikerte tettheter fra SINTEF s Olje Forvitrings Modell. Vannprøvene ble analysert ved å ekstrahere 1 L prøver med diklormetan (DCM). Oljemengden ble kvantifisert vha. et Philips UV / VIS / NIR spektrofotometer, og graden av dispersjon av oljen ned i vannmassene beregnet. In-situ kjemisk dispergering Heidrun Åre ble kjemisk dispergert ved å spraye dispergeringsmiddelet Dasic NS direkte på oljen i meso-skala renna (in-situ) vha. en Wagner W 4 SE sprøyte. Tabell 3.2 viser tidspunktene for dispergeringen. Effekten av den kjemiske dispergeringen ble evaluert ut fra ekstraksjon av vannprøver og visuell observasjon av overflateoljen / emulsjonen og vannet. Tabell 3.2 Tidspunkter for in-situ kjemisk dispergering i renna. Forvitringstid (timer) Volum Dasic NS (ml) Kumulativ DOR (%) 72 65,95,8,2 72,5 58,51 1,6,9 Kumulativ DER (%) I tabellene er påføringsforholdet angitt på to måter: Volumetrisk dispergeringsmiddel-til-emulsjons forhold (DER), hvor både fordampning av de letteste komponentene av oljen og emulgering av vann inn i oljeresiduet, er tatt hensyn til. Volumetrisk dispergeringsmiddel-til-olje forhold (DOR). DOR beregnes ut fra gjenværende oljemengde (residue). Det blir her ikke tatt hensyn til emulgering av vann. I laboratoriet er det enkelt å beregne både DER og DOR. Under en dispergeringsprosess etter et søl på sjøen kan det være vanskelig å estimere DER. Som et eksempel kan nevnes: I en reell situasjon søles 1 tonn olje på sjøen. Etter 4 timer har 2 % av de letteste komponentene i oljen fordampet, og den har emulgert 75 vol. % vann. Det påføres 5 tonn dispergeringsmiddel. Både fordamping og emulgering er kanskje noe ujevn og usikker, idet emulsjonen f.eks. er ujevnt distribuert utover sjøen. Å dosere dispergeringsmiddelet i forhold til den opprinnelige oljemengden (1 tonn) vil dermed være enklere og sikrere enn å dosere i forhold til emulsjonsmengden. Forutsatt en jevn distribusjon av en homogen emulsjon, blir doseringsforholdene: DOR: 1:2 (5 %) DER: 1:64 (1,6 %)

28 Dokumentasjon av oljens egenfarge Egenfargen til oljer og emulsjoner kan brukes for å gi informasjon om oljens fysiske egenskaper utfra observasjoner av oljen på sjøoverflaten.oppsettet som brukes i dokumnetasjonen av farger til residuer og emulsjoenr er vist i Figur 3.6. Figur 3.6 : Oppsett for fotografering av residues og emulsjoner. Fotograferingen skjer i en hvit boks med en reflektorplate i toppen. Emulsjonene plasseres i en beholder i bunnen av boksen. Prøven lyssettes av 2 5W industrilyskastere. Kameraet som brukes er et digitalt Sony DSC F77. Innstillingene på kameraet er gitt under: Blender : F4. Lukkerhastighet 1/1s Hvitbalanse Manuell Oppsettet er kalibrert for å gjengi fargene til en emulsjon på sjøen i lettskyet vær. Bilder av en Draugen emulsjon på sjøen er sammenlignet med den samme emulsjonen fotografert i laboratoriet i Figur 3.7. Som vist er bildet tatt i laboratoriet noe mørkere enn feltene av ojen som ligger i direkte sollys, men mer overensstemmende med emulsjoner i skygge.

29 29 Figur 3.7 Observerte farger av en emulsjon på sjøen sammenlignet med den samme emulsjonen fargedokumentert etter standardmetodikk i laboratoriet (øverst til venstre).

30 3 4 Resultater fra laboratorietesting En generell beskrivelse av egenskapene til råoljer og kondensat samt forvitring på sjøen er gitt i kapittel 2. De eksperimentelle metodene er beskrevet i kapittel Gasskromatografisk analyse Fersk Heidrun eksport blend, Heidrun Åre og Heidrun Tilje oljer samt de respektive avdampede residuene (15 C+, 2 C+ og 25 C+) ble analysert ved hjelp av en gasskromatograf med flammeionisasjonsdetektor (GC-FID). Gasskromatogrammene er gitt i figur 4.1 til 4.4. Kromatogrammene viser n-alkanene som systematiske, smale topper. Noen av de mer komplekse komponentene, som resiner og NSO-forbindelser og naftener er umulig å separere med denne metoden og kan fremkomme som en bred, dårlig definert hump under de skarpe toppene. Dette er beskrevet som ikke-separerbart kompleks materiale (eng. Unresolved Complex Material, UCM). Asfaltener ( >C 4 ) er ikke mulig å analysere med denne metoden. Kromatogrammene viser at Heidrun Åre har endel ikke-kromatograferbare komponenter (UCM). Dette kan indikere noe innhold av tyngre komplekse forbindelser som for eksempel asfaltener og resiner. Kromatogrammene viser også at Heidrun Åre er en biodegradert olje dominert av manglende n-alkantopper. Heidrun Tilje oljens kromatogrammer domineres av systematiske n-alkantopper, noe som er typisk for paraffinske råoljer. Her er UCM humpen vesentlig mindre. Heidrun eksport blend oljens kromatogrammer viser innhold både av systematiske n-alkantopper og ikke-separerbart kompleks materiale (UCM).

31 31 FID1 A, (HEIDRUN\3-349.D) counts 5 4 nc-9 nc-11 nc-13 nc-15 nc-17 nc-18 nc nc-25 nc Heidrun eksport blend, fersk olje min counts FID1 A, (HEIDRUN\3491.D) nc-11 nc-13 nc-15 nc-17 nc-18 nc-2 4 nc nc-25 nc-3 1 UCM Heidrun eksport blend, 15 C+ min counts FID1 A, (HEIDRUN\ D) nc-11 nc-13 nc-15 nc-17 nc-18 nc-2 2 nc-9 nc nc-3 5 UCM Heidrun eksport blend, 2 C+ min counts FID1 A, (HEIDRUN\ D) nc-9 nc-11 nc-13 nc-15 nc-17 nc-18 nc-2 UCM nc-25 nc Heidrun eksport blend, 25 C+ min Figur 4.1 GC-FID av fersk Heidrun eksport blend og de avdampede residuene.

32 32 counts FID1 A, (973\1F11.D) Heidrun Åre, fersk olje min counts FID1 A, (973\9F91.D) Heidrun Åre, 15 C min counts FID1 A, (973\8F81.D) Heidrun Åre, 2 C min counts FID1 A, (973\2F21.D) Heidrun Åre, 25 C min Figur 4.2 GC-FID av fersk Heidrun Åre og de avdampede residuene.

33 33 counts FID1 A, (HEIDRUN\3-17.D) 3 25 nc-9 nc-11 2 nc-13 nc nc-17 nc-18 nc-2 1 nc-25 5 nc Heidrun Tilje, fersk olje min counts FID1 A, (HEIDRUN\3171.D) nc-11 nc-13 nc-15 nc-17 nc-18 nc nc-9 nc-25 nc Heidrun Tilje, 25 C+ min Figur 4.3 GC-FID av fersk Heidrun Tilje og det avdampede residuene.

34 34 FID1 A, (HEIDRUN\3-349.D) counts 5 4 nc-9 nc-11 nc-13 nc-15 nc-17 nc-18 nc nc-25 nc Heidrun eksport blend, fersk olje min counts FID1 A, (973\1F11.D) Heidrun Åre, fersk olje min counts FID1 A, (HEIDRUN\3-17.D) 3 25 nc-9 nc-11 2 nc-13 nc nc-17 nc-18 nc nc-25 nc Heidrun Tilje, fersk olje min FID1 A, (G:\HPCHEM\1\DATA\66182\NORNE.D) counts nc-9 nc-11 nc-13 nc-15 nc-17 Pristane nc-18 Phytane nc-2 nc-25 Fersk 4 2 nc-3 Norne, fersk olje min

35 35 FID1 A, (AASGARDA\FERSK.D) counts nc-9 nc-11 nc-13 nc-15 nc-17 nc-18 nc nc-25 nc Åsgard A, fersk olje min counts 7 FID1 A, (I:\HPCHEM\1\DATA\661196\STATFJ17.D) nc-9 nc-11 6 nc-13 nc-15 5 nc nc-18 nc nc-25 nc-3 Statfjord C, fersk olje min Figur 4.4 GC kromatogrammer av de ferske råoljene sammenlignet i dette studiet.

36 Kjemisk sammensetning Resultater fra laboratorietesting av de kjemiske egenskapene til de vannfrie residuene av Heidrun eksport blend, Heidrun Åre og Heidrun Tilje er gitt i tabell 4.2. Analysemetodikken benyttet i studiene er beskrevet i kapittel 3. Tabell 4.1 Kjemiske data for oljene sammenlignet i dette studiet. SARA -analyser Oljetype Sintef ID Residue Asf. hard (vekt %) Voks (vekt %) Mettede HC (vekt %) Aromater (vekt %) Resiner (vekt %) Asfaltener (vekt %) Heidrun Fersk,8 1, eksport blend 15 C+,8 1, C+,9 1, C+,1 1,3 42,98 53,15 3,8,7 Heidrun 3-17 Fersk,7 4, Tilje 15 C C C+,1 6,3 58,78 38,7 2,47,5 Heidrun Fersk,3, Åre 15 C+,31, C+,32, C+,35,35 37,21 57,83 4,81,16 Heidrun Fangst C-564 Fersk,1, C+,2 1, C+,2 1, C+,2 1,2 41,79 54,21 3,91,9 Norne Fersk,13 13, 15 C+,13 13,7 2 C+,15 15,2 25 C+,2 16,3 Åsgard A Fersk,4 4,5 15 C+,6 5,8 2 C+,7 6,9 25 C+,8 8,3 Statfjord C -43 Fersk <,1 4,2 15 C+,1 5,2 2 C+,1 5,9 25 C+,15 6,8 Iatroscan analyse av Heidrun Åre oljen viser at den inneholder en betydelig andel av resiner og lite mettede hydrokarboner. Dette, i tillegg til GC-kromatogrammene, bekrefter Heidrun Åre som en biodegradert olje. Heidrun Åre oljen har et veldig lavt innhold av voks, mens innholdet av harde asfaltener ligger på et middels nivå. Heidrun Tilje inneholder derimot lite resiner men stor andel av mettede hydrokarboner, også dette underbygges av GC-kromatogrammene, og er typiske trekk for en paraffinsk olje. Heidrun Tilje har et middels innhold av voks. De kjemiske egenskapene til dagens Heidrun eksport blend har veldig mye til felles med Heidrun oljen fra Fangst formasjonen, som ble analysert i 1993.

37 Fysikalske egenskaper Resultater av laboratorietesting av de fysiskalske egenskapene til de vannfrie residuene av Heidrun eksport blend, Heidrun Åre og Heidrun Tilje er gitt i tabell 4.3. De målte viskositetene til oljenes emulsjoner er gitt i tabell 4.4. Analysemetodikken benyttet i studiene er beskrevet i kapittel 3. Tabell 4.2 Fysikalske egenskaper for oljene sammenlignet i dette studiet.-: Data mangler *: Viskositet målt ved 1 s Oljetype Sintef ID Residue Kokepunkt ( C) Fordampet (vol.%) Residue (vekt %) Tetthet (g/ml) Flammep unkt ( C) Stivnepunkt ( C) Viskositet 13 C (cp 1 s -1 ) Heidrun Fersk -, 1,, blend 15 C+ 28 7, 94,4, Grenseflatespenning (mn/m) 2 C ,3 87,8, C ,6 79,2, Heidrun 3-17 Fersk -, 1,, Tilje 15 C C C ,9 67,5, Heidrun Fersk -, 1,, Åre 15 C+ - 4,6 96,, C+ 26 6,9 94,, C ,4 86,1, Heidrun C-564 Fersk -, 1,,883-5 < -3 19* 13 Fangst 15 C ,94 46 < -3 48* C , * C , * 15 Norne Fersk -, 1,, C+ 19 5, 95,4, C ,7 86,, C ,7 79,9, , Åsgard A Fersk -, 1,, C ,2, C ,3 65,5, C ,7 54,7, Statfjord C -43 Fersk -, 1,, C ,8 8,9, C+ 251,5 31,4 7,6, C ,3 62,,

38 38 Heidrun eksport blend og Heidrun Åre oljene har både lave grenseflatespenninger og svært lave stivnepunkt. Disse fysikalske egenskapene er typiske for biodegraderte og naftenske oljer. Heidrun Tilje har også relativt lav grenseflatespenning, men verdiene for stivnepunkt skiller seg ikke ut i fra et helt normalt og middels nivå. Heidrun Tilje viser likhetstrekk med Statfjord C. Tabell 4.3 Viskositeter for vannfrie residuer og emulsjoner av oljene sammenlignet i dette studiet målt ved 13 C. Oljetype Residue Vanninnhold (vol.%) Heidrun eksport blend Heidrun Åre Heidrun Tilje Heidrun Fangst 1993 Viskositet ved 13 C (cp/1 s -1 ) Viskositet ved 13 C (cp/ 1 s -1 ) Fersk C C C C C C C C C Fersk C C C C C C C C C C C+ 82 *687/ C Fersk C C C C Fersk C C C C C C C C C C C C * Heidrun eksport blend og Heidrun Åre oljen dannet ustabile w/o emulsjoner ved 75% og maksimalt vanninnhold. Dette gjorde reproduserbarheten vanskelig og viskositetsverdiene vil derfor variere noe.

39 V/o emulgerende egenskaper Vannopptak og emulgeringshastighet Vannopptakshastigheten og maksimalt vannopptak for Heidrun eksport blend, Heidrun Åre og Heidrun Tilje v/o-emulsjoner ble kartlagt ved hjelp av roterende skilletrakter. Metoden er beskrevet i kapittel 3 (Hokstad et. al., 1993). Vannopptakshastigheten t 1/2 beregnes og angir den tida det tar for oljen å ta opp halvparten av maksimalt vanninnhold. Vanninnholdet i emulsjonene for de ulike residuene og beregnede t 1/2 -verdier, er gitt i tabell 4.5. Tabell 4.4 Kalkulerte t 1/2 verdier og maksimum vanninnhold for Heidrun eksport blend,heidrun Åre og Heidrun Tilje vann/i/olje emulsjoner ved 13 C. Oljetype Heidrun eksport blend Heidrun Åre Heidrun Tilje Heidrun Fangst C Residue Maksimum t 1/2 vanninnhold [t] [vol%] 15 C+, C+, C+, C+, C+, C+, C C C C+, C+, C+,28 73

40 Stabilitet Det er utført stabilitetstesting av emulsjonene dannet av Heidrun eksport blend og Heidrun Åre og effektiviteten av emulsjonsbryteren Alcopol O 6 % er evaluert. Resultatene for stabilitet og effekt av Alcopol O 6% for Heidrun eksport blend og Heidrun Åre v/o-emulsjoner er vist i tabell 4.6. Tabell 4.5 Stabilitet av emulsjon (ingen: uten emulsjonsbryter) dannet av Heidrun eksport blend og Heidrun Åre og effektivitet av emulsjonsbryter Alcopol O 6% (5 ppm og 2 ppm relativt til oljevolumet) ved 13 C. 13 C Oljetype Residue Emulsjonsbryter Vann i emulsjon (vol. %) Referanse 24 timer Heidrun eksport blend Heidrun Åre 15ºC+ ingen 3 2ºC+ ingen ºC+ ingen ºC+ Alc. O 6 % 5 ppm 3 6 2ºC+ Alc. O 6 % 5 ppm ºC+ Alc. O 6 % 5 ppm ºC+ Alc. O 6 % 2 ppm 3 6 2ºC+ Alc. O 6 % 2 ppm ºC+ Alc. O 6 % 2 ppm 59 15ºC+ ingen ºC+ ingen ºC+ ingen ºC+ Alc. O 6 % 5 ppm ºC+ Alc. O 6 % 5 ppm ºC+ Alc. O 6 % 5 ppm ºC+ Alc. O 6 % 2 ppm ºC+ Alc. O 6 % 2 ppm ºC+ Alc. O 6 % 2 ppm 73

41 Dispergerbarhetstesting En screening av dispergeringsmidler, testing med forskjellige dispergeringsdoseringer og tidsvindu for bruk av kjemisk dispergering er blitt evaluert for Heidrun eksport blend og Heidrun Åre. IFP testen (lav energi) ble brukt i screeningen av dispergeringsmidler og doseringstestingen, mens både IFP og MNS testen (høy energi) ble benyttet til å definere tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel. Testingen ble utført i henhold til de nye dispergeringsforskriftene utarbeidet av Statens Forurensningstilsyn. Effektiviteten av dispergeringsmidlene i screeningen og doseringstestingen ble utført på en 5% v/o emulsjon av 2 C+ residuet av Heidrun eksport blend og Heidrun Åre oljene. Av de fire produktene viste Dasic NS og Corexit 95 seg for å være de beste dispergeringsmidlene. Effektiviteten til disse to var relativt lik, Dasic NS ble valgt til videre testing. Screening, doseringstesting og det systematiske dispergerbarhets-studiet ble utført ved 13 C. Effektiviteten på Heidrun eksport blend og Heidrun Åre for de fire dispergeringsmidlene i screeningen er vist i fig.4.5, mens effektiviteten ved de forskjellige doseringene av de to utvalgte dispergeringsmidlene er vist i fig.4.6. og fig.4.7. I dispergerbarhets-studiet ble det valgt en DER (dispersant:emulsion rate) på 1:25. Resultatene fra dispergerbarhets-studiet er vist i tabell 4.1. samt fig.4.9 og fig Screening av dispergeringsmidler IFP metoden 2 C+/5% ved 13 C 82 Heidrun eksport blend Heidrun Åre Effektivitet (%) Dasic NS Corexit-95 Slickgone EW Superdispersant 25 Figur 4.5 Screening av dispergeringsmidler for Heidrun eksport blend og Heidrun Åre ved 13 C.

42 42 1 Doseringstesting av Dasic NS og Corexit 95 IFP metoden 2 C+/5% ved 13 C Dasic NS Corexit Effektivitet (%) :25 1:5 1:1 1:2 Dispergeringsrate (DER) Figur 4.6 Doseringstesting av Dasic NS og Corexit 95 på Heidrun eksport blend ved 13 C. 1 Doseringstesting av Dasic NS og Corexit 95 IFP metoden 2 C+/5% ved 13 C Dasic NS Corexit Effektivitet (%) :25 1:5 1:1 Dispergeringsrate (DER) Figur 4.7 Doseringstesting av Dasic NS og Corexit 95 på Heidrun Åre ved 13 C.

43 43 Tabell 4.6 Resultater fra systematisk dispergerbarhetsstudie. Studiet er utført med dispergeringsmiddelet Dasic NS, og ved en doseringsrate av dispergeringsmiddel på 1:25. Residue Vanninnhold (%) Viskositet 1 s -1 (cp) Effektivitet (%) MNS IFP Heidrun eksport blend fersk C C C C C C C C C C+ 25 * C+ 35 * C Heidrun Åre fersk C C C C C C C C C C C C * Heidrun eksport blend og Heidrun Åre oljen dannet ustabile w/o emulsjoner ved 75% og maksimalt vanninnhold. Dette gjorde reproduserbarheten vanskelig og viskositetsverdiene vil derfor variere noe.

44 44 Tabell 4.7 Kriterier for definering av tidsvindu ved bruk av dispergeringsmidler. Dispergerbarhet Kriterier Kjemisk dispergerbar IFP-effektivitet > 5% MNS-effektivitet > 7 til 8% Redusert kjemisk dispergerbar IFP-effektivitet < 5% MNS-effektivitet > 5% Lite kjemisk dispergerbar MNS-effektivitet < 5% Effektivitet v/13 C (%) IFP MNS Viskositet (mpas) Figur 4.8 Tidsvindu for kjemisk dispergering av Heidrun eksport blend ved 13 C.

45 effektivitet v13 C (%) IFP MNS Viskositet (mpas) Figur 4.9 Tidsvindu for kjemisk dispergering av Heidrun Åre ved 13 C. Tidsvindu for bruk av kjemisk dispergering ble evaluert ved hjelp av IFP og MNS metoden. Resultatene er vist i figur 4.1 og Grensene er definert ut fra kriteriene vist i tabell Resultatene viser at Heidrun eksport blend er godt kjemisk dispergerbar selv ved lav energi ved 13 C. Man kan forvente et langt tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel, og viskositetsgrensene for Heidrun eksport blend antas å være henholdsvis 7 cp ved lav energi og >2 cp ved høy energi. Heidrun eksport blend oljen vil på havet sannsynligvis ikke oppnå viskositeter som vil medføre dårlig dispergeringspotensiale. Heidrun Åre har betydelig høyere viskositeter enn Heidrun eksport blend, men typisk for tyngre, biodegraderte oljer har den allikevel et langt tidsvindu for bruk av dispergeringsmiddel. Heidrun Åre er godt kjemisk dispergerbar selv ved lav energi ved 13 C. Viskositetsgrensene for Heidrun Åre er satt til henholdsvis 8 ved lav energi og 2 cp ved høy energi, dvs. brytende bølger

46 Resultater fra meso-skala forsøk Det ble gjennomført renneforsøk med Heidrun Åre ved 13 C. Nedenfor presenteres resultatene oppnådd i meso-skala renneforsøkene. Eksperimentene ble avsluttet med in-situ påføring av dispergeringsmiddelet Dasic NS på oljen. Det eksperimentelle oppsettet er beskrevet i kapittel 3.3 Resultatene er oppsummert i Tabell Fordampning Fordampningstapet i renna er plottet mot predikert avdamping i Figur 4.1. Prediksjonene som er gjort for sammenligning med renneforsøket er gjort med en terminell filmtykkelse på 2mm for bedre samsvar med forholdene i renna. Avdampingen registrert i renneforsøket er godt overensstemmende med det predikerte fordampingstapet. PROPERTY: EVAPORATIVE LOSS 15 m/s 1 m/s 5 m/s 2 m/s Flume data Pred. Date: Dec. 18, Summer Conditions (13 C) 2 Evaporated (%) ,25, Hours Days Figur 4.1 Predikert fordampning av Åre sammenliknet med eksperimentelle data fra renneforsøket ved 13 C.

47 Vann-i-olje emulgering Vannopptaket i renna er plottet mot predikert vannopptak i Figur Vannopptaket i renna er raskere enn det predikerte vannopptaket. Emulsjonene som dannes tidlig i forvitringsforløpet i renna er imidlertid svært ustabile, og brytes etter kort tid når den fjernes fra overflaten. Det maksimale vannopptaket er i god overensstemmelse med predikerte verdier etter en tids forvitring i renna. PROPERTY: WATER CONTENT 15 m/s 1 m/s 5 m/s 2 m/s Flume data Pred. Date: Dec. 18, 23 1 Summer Conditions (13 C) 8 Water content (%) 6 4 2,25, Hours Days Figur 4.11 Predikert vannopptak for ÅreA sammenliknet med eksperimentelle data fra renneforsøk ved 13 C.

48 Viskositet Viskositetsresultater fra renneforsøket er plottet mot predikert emulsjonsviskositet i Figur Viskositeten til renneprøvene er noe høyere enn predikerte verdier tidlig i forvitringsforløpet. Dette skyldes at renneprøvene har et høyere vanninnhold enn det som er predikert, og derfor vil ha en noe høyere viskositet. De registrerte viskositetene for prøvene tatt ved 5, 6 og 12 timer er svært lave. Dette skyldes at emulsjonen er svært ustabil og ble helt eller delvis brutt ved prøvetaking / viskositetsmåling. Senere i forvitringsforløpet kan viskositetsmålingene regnes som reelle, men viskositeten legger seg noe lavt i forhold til de predikerte verdiene. Property: VISCOSITY OF EMULSION 15 m/s 1 m/s 5 m/s 2 m/s flume data Pred. Date: Dec. 18, 23 1 Summer Conditions (13 C) 1 Viscosity (cp) 1 1,25, Hours Days Figur 4.12 Predikert viskositet for Åre sammenliknet med eksperimentelle data fra renneforsøk ved 13 C.

49 In-situ kjemisk dispergering In-situ kjemisk dispergering av overflate emulsjonen ble utført etter 3 dagers forvitring. Effektiviteten av in-situ kjemisk dispergering av Heidrun Åre ble testet ved å spraye dispergeringsmiddelet Dasic NS direkte på overflate-emulsjonen i renna. Det ble utført to dispergeringer med en halv times mellomrom. Resultatene fra forsøket er vist i Figur 4.11 som en del av den totale massebalansen. I tillegg er resultatene listet i Tabell 4.8. Doseringen av dispergeringsmiddel som ble påført er gitt i Tabell 3.2 Emulsjonen ble samlet til et flak på ca. 1,5 meters lengde før første påføring av dispergeringsmiddel. Emulsjonen dispergerte ikke effektivt, men emulsjonen ble delvis brutt og "flaket" delte seg opp i mindre klumper (se Figur 4.16) For å unngå reemulgering av oljen på overflaten ble det besluttet å påføre en ny dose med dispergeringsmiddelbart bare 2 minutter etter første gangs påføring. Ved andre gangs påføring dispergerte oljen effektivt og umiddelbart, og det var lite olje igjen på overflata i renna (se Figur 4.17).

50 Visuelle observasjoner Heidrun Åre sprer seg raskt i renna. Det er ingen tegn til initiell stivning. Figur 4.13 Heidrun Åre rett etter påføring i renna Oljen emulgerer raskt og har et vanninnhold på 42% allerede etter 3 minutters forvitring i renna. Figur 4.14 Heidrun Åre etter 3 minutters forvitring i meso skala renna Etter 3 døgns forvitring i renna har vanninnholdet gått ned til 76% etter å ha vært oppe i 8%. Emulsjonen er blitt viskøs (1. mpas), og den har et elastisk preg på overflaten. Emulsjonen er blitt noe mer stabil, men vil fremdeles brytes etter en tid hvis den ikke utsettes for bølgeenergi. Figur 4.15 Heidrun Åre etter 3døgns forvitring i meso skala renna

51 51 Ved først gangs påføring av dispergeringsmiddel ble emulsjonen delvis brutt og delte seg opp i mindre emulsjonsklumper. Oljen dispergerte relativt dårlig, og det ble besluttet å gjøre en ny påføring av dispergeringsmiddel. Figur 4.16 Heidrun Åre 3 minutter etter 1 gangs påføring av dispergeringsmiddel Ved andre gangs påføring av dispergeringsmiddel dispergerte oljen effektivt og umiddlebart. Det var lite olje igjen på overlaten. Figur 4.17 Heidrun Åre 3 minutter etter 2 gangs påføring av dispergeringsmiddel 2 timer etter andre gangs dispergering var noe av oljen kommet tilbake til overflaten, og hadde begynt å ta emulgere igjen. Figur 4.18 Heidrun Åre 2 timer etter 2 gangs påføring av dispergeringsmiddel

52 52 Tabell 4.8 Resultater fra testingen av Heidrun Åre i meso-skala renna ved 13 C. Tid Emulsjon Vannfritt residue Prøve (timer) Vanninnhold (vol. %) Viskositet (cp) Fordampning (vekt %) Dispergert olje* (vekt %) 166, 1, ,,4 2, ,3 3 1, ,1 4 2, ,1,8 5 3, , 6 4, , 7 5, ,3 8 6, ,5 9 12, ,8 1 24, ,9, , , , ,6,6 Påført 62ml Dasic NS dispergeringsmiddel (1:125 DOR) 13 3min , 14 1min 64 4,5 Påført 63ml Dasic NS dispergeringsmiddel (1:6 DOR) 15 3min 4 32,4 16 1min 39 26,9 *: Beregnet ut fra olje påført ved starten.

53 53 5 Prediksjoner med SINTEFs Olje Forvitringsmodell (SINTEF OWM) SINTEFs OWM relaterer oljens egenskaper til et sett av valgte betingelser (oil/emulsjon film tykkelse, sjøtilstand og sjøtemperatur) og predikerer hvordan oljen vil oppføre seg på havoverflaten og hvordan dens egenskaper vil endre seg over tid. Figur 5.1 viser skjematisk SINTEFs OWM. SINTEF's Olje Forvitrings Modell Laboratoriedata av ferske og forvitrede oljefraksjoner: Destillasjonskurve (TBP) Tetthet Viskositet Flammepunkt Stivnepunkt Vannopptakshastighet (t.5 -verdier) Maksimal vannopptaksevne Viskositetsforhold (emulsjon/olje) Viskositetsgrense for kjemisk disbergerbarhet Predikerte egenskaper av oljen som funksjon av tid på sjøen ved ulike værforhold: Fordampningstap Tetthet Viskositet Flammepunkt Stivnepunkt Vanninnhold Emulsjons viskositet Naturlig dispersjon Total olje massebalanse "Tidsvindu" for bruk av dispergeringsmidler Kriterier brukt i modellen Miljøbetingelser (Vindhastighet, sjøtemperatur, oljefilm tykkelse) ik419611\tegner\fig_nor\model-n.eps Figur 5.1 Skjematisk diagram over SINTEFs OWM. Prediksjoner fra SINTEFs OWM er et viktig verktøy i miljørisiko analyser og i beredskapssammenheng. Prediksjonene er fremstilt grafisk over en periode på 15 minutter til 5 dager etter et utslipp. Dette dekker et spekter av sølsituasjoner fra utslipp hvor respons tiden er kort (som ved utslipp ved en terminal) til søl til havs der respons tiden kan være flere dager.

54 Faste og variable parametre i SINTEFs OWM Utslipps scenario Søl scenarioet (f. eks. undervanns- eller overflateutblåsninger, utslipp fra skip eller rør) og utslippshastigheten som velges ved bruk av SINTEFs OWM er av betydning. I dette prosjektet er det valgt et overflateutslipp med en utslippshastighet på 1,33 tonn per minutt (8m 3 /time) som utslipps scenario for Heidrun blend og Hedrun Åre. Oljene i dette studiet er råoljer og scenariet som er modelert er et moverflateutslipp. Initiell filmtykkelse er satt til 2cm, mens terminell flimtykkelse er satt til 1 mm Sjøtemperatur Laveste og høyeste temperatur målt i overflatevannet på Statfjord-feltet i perioden 1978 til 1986 var henholdsvis 5,4 og 16,5 C. I prediksjonene er det benyttet gjennomsnitts sommer- og vintertemperaturer, disse er: Vinter: 5 C Sommer: 15 C

55 Vindhastighet Forholdet mellom vindhastighet og signifikant bølgehøyde som er brukt i prediksjonene fra SINTEFs OWM er gitt i Tabell 5.1. Tabell 5.1 Værforhold benyttet i prediksjonene. Vindstyrke [m/s] Beaufort vind Vindtype Bølgehøyde [m] * 2 2 Lett bris,1,3 5 3 Moderat bris,5,8 1 5 Frisk bris 1,5 2, Liten kuling 3 4 Signifikant bølgehøyde ca. 1 km fra land Kriterier for dispergerbarhetsgrenser Grensene for nedsatt og dårlig dispergerbarhet på grunn av forhøyet stivnepunkt er basert på felterfaring og er satt henholdsvis 5 og 15 C over sjøtemperatur. Grensene for nedsatt og dårlig dispergerbarhet på grunn av forhøyet viskositet med forvitring er basert på laboratorietesting av dispergerbarheten til emulsjonene i det trinnvise forvitringsstudiet. Resultatene er diskutert i kapittel 4.5, kriteriene for grensesettingene er gitt i Tabell 4.7.

56 Inputdata til SINTEFs OWM SINTEFs OWM benytter rådata fra Crude Assay sammen med forvitringsdata fra små-skala og meso-skala laboratorieforsøk. I små-skala laboratorieforsøkene benyttes en systematisk trinnvis prosedyre utviklet ved SINTEF (Daling et al., 199) for å isolere og kartlegge de forskjellige forvitringsprosessene som finner sted når en olje søles på havoverflaten. Det eksperimentelle oppsettet for små-skala og meso-skala testing av Heidrun blend og Heidrun Åre er gitt i kapittel 3 og resultatene er gitt i kapittel 4. Input data til SINTEFs OWM er gitt i tabell 5.3. til 5.9. De eksperimentelle resultatene fra små-skala og meso-skala testingen prosesseres og brukes som input til SINTEFs OWM. Følgende kjemiske og fysiske egenskaper brukes i modellen: - tetthet - stivnepunkt - viskositeter til råoljen og avdampede vannfri residuer (15 C+, 2 C+ og 25 C+) - viskositeter til emulsjoner med 5 %, 75 % og maksimalt vanninnhold. - vannopptak (maksimum vanninnhold, stabilitet og emulsjonskinetikk). SINTEFs OWM er beskrevet i detalj i Daling et al., 1999, Johansen, 1991, Aamo et al., 1993 og i brukerveiledningen for modellen. 5.3 Hvordan bruke prediksjonsarkene, et eksempel Dersom Heidrun blend har drevet en viss tid på sjøen kan oljens egenskaper estimeres ved hjelp av prediksjonsarkene ved angitt tid etter utslipp kombinert med sjøtemperatur og vindstyrke Tabell 5.2 viser eksempler på bruk av prediksjonsarkene ved følgende scenarier: Drivtid: 24 timer Temperatur: 5 C/15 C Vindstyrke: 1 m/s Tabell 5.2 Forvitringsegenskaper til Heidrun eksport blend avlest i prediksjonsark. Egenskap Vinter temperatur Sommer temperatur [5 C] [15 C] Fordampning 2% 23% Stivnepunkt -27 C -24 C Viskositet til det vannfrie forvitrede residuet 4 mpas 3 mpas Vanninnhold 6% 6% Viskositeten til v/o-emulsjonen 31 mpas 26 mpas

57 57 OWM Version: OWM 2. Oil type: Heidrun Export Blend Data source: SINTEF Kjemi, avd. Miljø Geographical area: Nordsjøen Tabell 5.3 Fysiskalske og kjemiske data Heidrun Blend Properties of fresh oil: Gravity ( API) - Specific Gravity (6 F/6 F).892 Density correction factor - Total Sulfur (wt. %) - Mercaptan Sulfur (ppm wt.) - Total Nitrogen (wt. %) - Pour Point ( C) -48 Reference temperature #1 ( C) 13 Viscosity at ref. temp.#1 (cp) (5 C) 37 Reference temperature #2 ( C) - Viscosity at ref. temp.#2 (cp) (13 C) - Vanadium (ppm wt.) - Nickel (ppm wt.) - Conradson Carbon (wt. %) - Asphaltenes (wt. %) - n-pentane Insolubles (wt. %) - Reid Vapor Pressure (psia) - Flash Point ( C) - Hydrogen Sulfide (ppm wt.) - Neutralization Num.(mg KOH/g) - Bottom Water & Sediment (LV %) - Ash Content (wt. %) - Salt as NaCl (lbs/1 bbls) - Wax Content (wt. %) - Dispersable for visc. < 1 Poorly dispersable for visc. > 1 Reference temperature #3 ( C) - Reference temperature #4 ( C) - Maximum water uptake (%) at 5 C/13 C - -: Data mangler

58 58 Tabell 5.4 Kokepunktskurve for Heidrun blend Temp.( C) Volume(%) Tabell 5.6 Forvitringsdata for Heidrun blend PROPERTY Fersk Boiling temp, ( C) Volume topped (%) Residue (wt, %) Specific gravity (g/l) Pour point ( C) Flash point ( C) Viscosity at 5 C (cp) Viscosity of 5% emulsion (cp) Viscosity of 75% emulsion (cp) Viscosity of max water (cp) Max, water content (%) Halftime for water uptake (hrs) Stability ratio

59 59 OWM Version: OWM 2. Oil type: Heidrun Åre Data source: SINTEF Kjemi, avd. Miljø Geographical area: Nordsjøen Tabell 5.7 Fysiskalske og kjemiske data Heidrun Åre Properties of fresh oil: Gravity ( API) - Specific Gravity (6 F/6 F).926 Density correction factor - Total Sulfur (wt. %) - Mercaptan Sulfur (ppm wt.) - Total Nitrogen (wt. %) - Pour Point ( C) -39 Reference temperature #1 ( C) 13 Viscosity at ref. temp.#1 (cp) (5 C) 166 Reference temperature #2 ( C) - Viscosity at ref. temp.#2 (cp) (13 C) - Vanadium (ppm wt.) - Nickel (ppm wt.) - Conradson Carbon (wt. %) - Asphaltenes (wt. %) - n-pentane Insolubles (wt. %).3 Reid Vapor Pressure (psia) - Flash Point ( C) - Hydrogen Sulfide (ppm wt.) - Neutralization Num.(mg KOH/g) - Bottom Water & Sediment (LV %) - Ash Content (wt. %) - Salt as NaCl (lbs/1 bbls) - Wax Content (wt. %).3 Dispersable for visc. < 7 Poorly dispersable for visc. > 2 Reference temperature #3 ( C) - Reference temperature #4 ( C) - Maximum water uptake (%) at 5 C/13 C 75 -: Data mangler

60 6 Tabell 5.8 Kokepunktskurve for Heidrun Åre Temp.( C) Volume(%) Tabell 5.9 Forvitringsdata for Heidrun Åre PROPERTY Fersk Boiling temp, ( C) Volume topped (%) Residue (wt, %) Specific gravity (g/l) Pour point ( C) Flash point ( C) Viscosity at 5 C (cp) Viscosity of 5% emulsion (cp) Viscosity of 75% emulsion (cp) Viscosity of max water (cp) Max, water content (%) Halftime for water uptake (hrs) Stability ratio

61 Prediksjoner av Heidrun eksport blend oljens egenskaper på sjøen Property: EVAPORATIVE LOSS Oil Type: HEIDRUN EXPORT BLEND Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 12, 23 Wind Speed (m/s): 15 Wind Speed (m/s): 1 Wind Speed (m/s): 5 Wind Speed (m/s): 2 3 Winter Conditions (5 C) Evaporated (%) Hours Days 4 Summer Conditions (15 C) 3 Evaporated (%) Hours Days Figur 5.2 Fordampning av Heidrun blend oljen ved sjøtemperatur 5 C og 15 C.

62 62 Property: FLASH POINT FOR WATER-FREE OIL Oil Type: HEIDRUN EXPORT BLEND Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 12, 23 Wind Speed (m/s): 15 Wind Speed (m/s): 1 Wind Speed (m/s): 5 Wind Speed (m/s): 2 No fire hazard Fire hazard in tankage (<6 C) Fire hazard at sea surface (below sea temperature) 2 Winter Conditions (5 C) 15 Flash Point ( C) Hours Days 25 Summer Conditions (15 C) 2 Flash Point ( C) Hours Days Based on flash point measurements of weathered, water-free oil residues. Figur 5.3 Flammepunkt for Heidrun blend oljen ved sjøtemperatur 5 C og 15 C.

63 63 Property: POUR POINT FOR WATER-FREE OIL Oil Type: HEIDRUN EXPORT BLEND Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 12, 23 Wind Speed (m/s): 15 Wind Speed (m/s): 1 Wind Speed (m/s): 5 Wind Speed (m/s): 2 Chemically dispersible Reduced chemical dispersibility Poorly / slowly chemically dispersible 4 Winter Conditions (5 C) 2 Pour Point ( C) Hours Days 4 Summer Conditions (15 C) 2 Pour Point ( C) Hours Days Based on pour point measurements of weathered, water-free oil residues. Figur 5.4 Stivnepunkt for Heidrun blend oljen ved sjøtemperatur 5 C og 15 C.

64 64 Property: VISCOSITY FOR WATER-FREE OIL Oil Type: HEIDRUN EXPORT BLEND Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 12, 23 Wind Speed (m/s): 15 Wind Speed (m/s): 1 Wind Speed (m/s): 5 Wind Speed (m/s): 2 1 Winter Conditions (5 C) Viscosity (cp) Hours Days 1 Summer Conditions (15 C) Viscosity (cp) Hours Days Based on viscosity measurements carried out at a shear rate of 1 reciprocal seconds. Figur 5.5 Viskositet for vannfri Heidrun blend olje ved sjøtemperatur 5 C og 15 C (basert på laboratoriedata ved 13 C). Viskositet målt ved skjærhastighet 1s -1.

65 65 Property: WATER CONTENT Oil Type: HEIDRUN EXPORT BLEND Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 12, 23 Wind Speed (m/s): 15 Wind Speed (m/s): 1 Wind Speed (m/s): 5 Wind Speed (m/s): 2 6 Winter Conditions (5 C) Water content (%) Hours Days 8 Summer Conditions (15 C) 6 Water content (%) Hours Days Figur 5.6 Vanninnhold til Heidrun blend emulsjon ved sjøtemperatur 5 C og 15 C (basert på laboratoriedata ved 13 C).

66 66 Property: VISCOSITY OF EMULSION Oil Type: HEIDRUN EXPORT BLEND Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 18, 23 Wind Speed (m/s): 15 Wind Speed (m/s): 1 Wind Speed (m/s): 5 Wind Speed (m/s): 2 Chemically dispersible (<1 cp) Reduced chemical dispersibility Poorly / slowly chemically dispersible (>1 cp) 1 Winter Conditions (5 C) Viscosity (cp) Hours Days 1 Summer Conditions (15 C) Viscosity (cp) Hours Days Based on viscosity measurements carried out at a shear rate of 1 reciprocal seconds. Chemical dispersability information based on experiments under standard laboratory conditions. Figur 5.7 Viskositet for Heidrun blend emulsjon ved sjøtemperatur 5 C og 15 C (basert på laboratoriedata ved 13 C). Viskositet målt ved skjærhastighet 1s -1. Dispergerbarhetsgrensene er satt ut fra testing med Dasic NS ved (DER=1:25).

67 67 Property: MASS BALANCE Oil Type: HEIDRUN EXPORT BLEND Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 13, 23 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Temperature: 5 C Wind speed: 2 m/s 8 Mass (%) Hours Days 1 Temperature: 5 C Wind speed: 5 m/s 8 Mass (%) Hours Days Figur 5.8 Massebalanse for Heidrun blend oljen ved 5 C og vindhastigheter på henholdsvis 2 og 5 m/s.

68 68 Property: MASS BALANCE Oil Type: HEIDRUN EXPORT BLEND Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 13, 23 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Temperature: 5 C Wind speed: 1 m/s 8 Mass (%) Hours Days 1 Temperature: 5 C Wind speed: 15 m/s 8 Mass (%) Hours Days Figur 5.9 Massebalanse for Heidrun blend oljen ved 5 C og vindhastigheter på henholdsvis 1 og 15 m/s.

69 69 Property: MASS BALANCE Oil Type: HEIDRUN EXPORT BLEND Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 13, 23 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Temperature: 15 C Wind speed: 2 m/s 8 Mass (%) Hours Days 1 Temperature: 15 C Wind speed: 5 m/s 8 Mass (%) Hours Days Figur 5.1 Massebalanse for Heidrun blend oljen ved 15 C og vindhastigheter på henholdsvis 2 og 5 m/s.

70 7 Property: MASS BALANCE Oil Type: HEIDRUN EXPORT BLEND Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 13, 23 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Temperature: 15 C Wind speed: 1 m/s 8 Mass (%) Hours Days 1 Temperature: 15 C Wind speed: 15 m/s 8 Mass (%) Hours Days The algorithm for prediction of natural dispersion is preliminary and is currently under improvement.model predictions have been field-verified up to 4-5 days. Figur 5.11 Massebalanse for Heidrun blend oljen ved 15 C og vindhastigheter på henholdsvis 1 og 15 m/s.

71 Prediksjoner av Heidrun Åres egenskaper på sjøen Property: EVAPORATIVE LOSS Oil Type: HEIDRUN ÅRE Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 12, 23 Wind Speed (m/s): 15 Wind Speed (m/s): 1 Wind Speed (m/s): 5 Wind Speed (m/s): 2 2 Winter Conditions (5 C) Evaporated (%) Hours Days 3 Summer Conditions (15 C) Evaporated (%) Hours Days Figur 5.12 Fordampning av Åre oljen ved sjøtemperatur 5 C og 15 C.

72 72 Property: FLASH POINT FOR WATER-FREE OIL Oil Type: HEIDRUN ÅRE Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 12, 23 Wind Speed (m/s): 15 Wind Speed (m/s): 1 Wind Speed (m/s): 5 Wind Speed (m/s): 2 No fire hazard Fire hazard in tankage (<6 C) Fire hazard at sea surface (below sea temperature) 2 Winter Conditions (5 C) 15 Flash Point ( C) Hours Days 2 Summer Conditions (15 C) 15 Flash Point ( C) Hours Days Based on flash point measurements of weathered, water-free oil residues. Figur 5.13 Flammepunkt for Åre oljen ved sjøtemperatur 5 C og 15 C.

73 73 Property: POUR POINT FOR WATER-FREE OIL Oil Type: HEIDRUN ÅRE Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 12, 23 Wind Speed (m/s): 15 Wind Speed (m/s): 1 Wind Speed (m/s): 5 Wind Speed (m/s): 2 Chemically dispersible Reduced chemical dispersibility Poorly / slowly chemically dispersible 4 Winter Conditions (5 C) 2 Pour Point ( C) Hours Days 4 Summer Conditions (15 C) 2 Pour Point ( C) Hours Days Based on pour point measurements of weathered, water-free oil residues. Figur 5.14 Stivnepunkt for Åre oljen ved sjøtemperatur 5 C og 15 C.

74 74 Property: VISCOSITY FOR WATER-FREE OIL Oil Type: HEIDRUN ÅRE Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 12, 23 Wind Speed (m/s): 15 Wind Speed (m/s): 1 Wind Speed (m/s): 5 Wind Speed (m/s): 2 1 Winter Conditions (5 C) Viscosity (cp) Hours Days 1 Summer Conditions (15 C) Viscosity (cp) Hours Days Based on viscosity measurements carried out at a shear rate of 1 reciprocal seconds. Figur 5.15 Viskositet for vannfri Åre olje ved sjøtemperatur 5 C og 15 C (basert på laboratoriedata ved 13 C). Viskositet målt ved skjærhastighet 1s -1.

75 75 Property: WATER CONTENT Oil Type: HEIDRUN ÅRE Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 12, 23 Wind Speed (m/s): 15 Wind Speed (m/s): 1 Wind Speed (m/s): 5 Wind Speed (m/s): 2 8 Winter Conditions (5 C) 6 Water content (%) Hours Days 8 Summer Conditions (15 C) 6 Water content (%) Hours Days Figur 5.16 Vanninnhold til Åre emulsjon ved sjøtemperatur 5 C og 15 C (basert på laboratoriedata ved 13 C).

76 76 Property: VISCOSITY OF EMULSION Oil Type: HEIDRUN ÅRE Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 13, 23 Wind Speed (m/s): 15 Wind Speed (m/s): 1 Wind Speed (m/s): 5 Wind Speed (m/s): 2 Chemically dispersible (<7 cp) Reduced chemical dispersibility Poorly / slowly chemically dispersible (>2 cp) 1 Winter Conditions (5 C) Viscosity (cp) Hours Days 1 Summer Conditions (15 C) Viscosity (cp) Hours Days Based on viscosity measurements carried out at a shear rate of 1 reciprocal seconds. Chemical dispersability information based on experiments under standard laboratory conditions. Figur 5.17 Viskositet for Åre emulsjon ved sjøtemperatur 5 C og 15 C (basert på laboratoriedata ved 13 C). Viskositet målt ved skjærhastighet 1s -1. Dispergerbarhetsgrensene er satt ut fra testing med Dasic NS ved (DER=1:25).

77 77 Property: MASS BALANCE Oil Type: HEIDRUN ÅRE Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 13, 23 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Temperature: 5 C Wind speed: 2 m/s 8 Mass (%) Hours Days 1 Temperature: 5 C Wind speed: 5 m/s 8 Mass (%) Hours Days Figur 5.18 Massebalanse for Åre oljen ved 5 C og vindhastigheter på henholdsvis 2 og 5 m/s.

78 78 Property: MASS BALANCE Oil Type: HEIDRUN ÅRE Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 13, 23 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Temperature: 5 C Wind speed: 1 m/s 8 Mass (%) Hours Days 1 Temperature: 5 C Wind speed: 15 m/s 8 Mass (%) Hours Days Figur 5.19 Massebalanse for Åre oljen ved 5 C og vindhastigheter på henholdsvis 1 og 15 m/s.

79 79 Property: MASS BALANCE Oil Type: HEIDRUN ÅRE Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 13, 23 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Temperature: 15 C Wind speed: 2 m/s 8 Mass (%) Hours Days 1 Temperature: 15 C Wind speed: 5 m/s 8 Mass (%) Hours Days Figur 5.2 Massebalanse for Åre oljen ved 15 C og vindhastigheter på henholdsvis 2 og 5 m/s.

80 8 Property: MASS BALANCE Oil Type: HEIDRUN ÅRE Description: Data Source: SINTEF Applied Chemistry (23), Weathering data Initial/Terminal Oil film thickness: 2 mm/1 mm Release rate: 1.33 metric tons/minute Pred. date: Dec. 13, 23 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Temperature: 15 C Wind speed: 1 m/s 8 Mass (%) Hours Days 1 Temperature: 15 C Wind speed: 15 m/s 8 Mass (%) Hours Days The algorithm for prediction of natural dispersion is preliminary and is currently under improvement.model predictions have been field-verified up to 4-5 days. Figur 5.21 Massebalanse for Åre oljen ved 15 C og vindhastigheter på henholdsvis 1 og 15 m/s.

81 Sammenligning av forvitringsforløp for Heidrun blend og Heidrun Åre med andre råoljer Predikerte verdier for avdamping, stivnepunkt, vanninnhold og emulsjonsviskositet for Heidrun blend, Heidrun Åre, Heidrun 1993, Norne, Åsgard blend og Statfjord er sammenstilt i figur 5.22 til Prediksjonene er gjort for sommertemperatur (15 C) og vindhastighet på 1 m/s. Prediksjonene er avhengige av vindhastighet og temperatur, og prediksjonene for de forskjellige oljene kan derfor være innbyrdes forskjellige ved andre vindhastigheter og temperaturer. Sammenstillingene vil allikevel gi et inntrykk av hvordan oljenes egenskaper vil endre seg relativt til hverandre ved forvitring på sjøen. Fordamping Predikert fordampning for Heidrun blend, Heidrun Åre, Heidrun 1999, Norne, Åsgard og Statfjord ved forvitring på sjøen er vist i figur Heidrun blend og Åre har et lavt innhold av lette komponenter, og vil ha en lav avdamping ved forvitring på sjøen sammenlignet med de fleste norske råoljer. Heidrun blend er tyngre enn Heidrun oljen som var gjenstand for forvitringsstudium i 1993, og vil ha en lavere avdamping. Dette vilføre til større endringer i fysiske egenskaper i forhold til den ferske råoljen ved forvitring på sjøen for Heidrun oljen fra Property: Evaporative loss Wind Speed (m/s): Pred. Dato: Dec. 1, 23 6 Summer Conditions (15 C) Evaporated (%) Heidrun export blend Heidrun Åre Heidrun 1993 Norne Åsgard Statfjord 1,25, Hours Days Figur 5.22 Predikert fordamping for Heidrun blend, Heidrun Åre, Heidrun 1999, Norne, Åsgard og Statfjord ved 15 C og 1 m/s vindhastighet.

82 82 Stivnepunkt Predikert stivnepunkt for Heidrun blend, Heidrun Åre, Heidrun 1999, Norne, Åsgard og Statfjord ved forvitring på sjøen er vist i figur Heidrun blend og Åre har svært lavt stivnepunkt gjennom hele det predikerte forvitringsforløpet. Dette gjelder også oljen det ble gjennomført forvitringsstudium på i Property: Pour Point Wind Speed (m/s): Pred. Dato: Dec.1, 23 5 Summer Conditions (15 C) Pour Point ( C) ,25, Hours Days Heidrun export blend Heidrun Åre Heidrun 1993 Norne Åsgard Statfjord Figur 5.23 Predikert stivnepunkt for Heidrun blend, Heidrun Åre, Heidrun 1999, Norne, Åsgard og Statfjord ved 15 C og 1 m/s vindhastighet.

83 83 Vannopptak Predikert vannopptak for Heidrun blend, Heidrun Åre, Heidrun 1999, Norne, Åsgard og Statfjord ved forvitring på sjøen er vist i figur Heidrun blend har et langsomt vannoptak, og et relativt lavt maksimalt vannopptak. Heidrun blend tar opp mindre vann enn oljen som ble studert i 1993, dette vil påvirke viskositeten til emulsjonenen. Heidrun Åre har også et langsomt vannopptak, men tar opp relativt mye vann. Property: Water content Wind Speed (m/s): Pred. Dato: Dec. 1, 23 1 Summer Conditions (15 C) Water content (%) Heidrun export blend Heidrun Åre Heidrun 1993 Norne Åsgard Statfjord -2,25, Hours Days Figur 5.24 Predikert vannopptak for Heidrun blend, Heidrun Åre, Heidrun 1999, Norne, Åsgard og Statfjord ved 15 C og 1 m/s vindhastighet.

84 84 Emulsjonsviskositet Predikert emulsjonsviskositet for Heidrun blend, Heidrun Åre, Heidrun 1999, Norne, Åsgard og Statfjord ved forvitring på sjøen er vist i figur Heidrun blend og Åre. Heidrun blend har lav viskositet gjennom hele forvitringsforløpet, og vil ligge godt under oljen som ble studert i 1999 etter noen dagers forvitring på sjøen. Heidrun Åre har lav viskositet initielt i forvitringsforløpet, men på grunn av det høye vannopptaket vil viskositeten bli relativt høy. Property: Viscosity of Emulsion Wind Speed (m/s): Pred. Dato: Dec. 1, 23 1 Summer Conditions (15 C) Heidrun export blend Viscosity (cp) 1 1 Heidrun Åre Heidrun 1993 Norne Åsgard Statfjord 1 1,25, Hours Days Figur 5.25 Predikert emulsjonsviskositet for Heidrun blend, Heidrun Åre, Heidrun 1999, Norne, Åsgard og Statfjord ved 15 C og 1 m/s vindhastighet.

85 85 Massebalanse Heidrun blend Norne Mass (%) ,25, Hours Days Heidrun Åre Mass (%) ,25, Hours Åsgard Days Mass (%) ,25, Hours Heidrun 23 Days Mass (%) ,25, Hours Statfjord Days Mass (%) ,25, Hours Days Mass (%) ,25, Hours Days Figur 5.26 Predikerte massebalanser for Heidrun oljen, Norne, Statfjord og Åsgard oljene ved 15 C og 1 m/s vindhastighet. Figur 5.26 viser predikerte massebalanser for Heidrun blend, Heidrun Åre, Heidrun 1993, Norne, Åsgard blend og Statfjord. Heidrun blend danner en lavviskøs emulsjon og vil ha en lavere levetid på havoverfla enn Heidrun Åre som danner viskøse emulsjoner. Heidrun blend har omlag samme levetid på sjøen som Heidrun oljen som ble studert i 1999.

86 86 6 Visuell vurdering av oljer og emulsjoner i en beredskapssituasjon Luftovervåkning er den mest effektive måten for søking og overvåking av olje på havoverflaten. For å gjøre nytte av observasjoner i praktiske beredskapssituasjoner vil en viss kunnskap om oljens spredningsegenskaper og endring i utseende med forvitring være nyttig. For tynne oljefilmer (<2µm) er det etablert metodikk for vurdering av tykkelsen til den drivende oljen, disse metodene er beskrevet i kapittel 3.4. For tykkere olje vil tykkelsen av oljen være avhengig av den enkelte oljens fysiske egenskaper. Tolking av oljens fargeforandringer er diskutert i kapittel Fargekoder for tynne oljefilmer (Bonn Agreement Oil Appearance Codes) Når oljer sprer seg til tynne oljeflak (<2µm) vil utseende være bestemt av optiske effekter på havoverflaten. Disse effektene er universelle for alle oljer og en trenger ikke informasjon om den enkelte oljen for å nyttegjøre seg visuelle observasjoner fra luften. Koder for tolkning av overvåkningsdata er studert i flere feltstudier og er sammenfattet i de såkalte Bonn Agreement Oil Appearance Codes. Kodene er vist i Figur 6.1 og kort beksrevet i Tabell Discontinous True colour Metallic Sheen Rainbow Figur 6.1 De forskjellige fargekodene i et oljeflak.

87 87 Tabell 6.1 BAOAC fargekoder for kvantifisering av tynne oljeflak etter" Bonn Agreement Oil Appearance Codes" Kode Tykkelse (µm) m 3 /km 2 1 Sheen,5-,3,5-,3 2 Rainbow,3-5,3-5 3 Metallic Discontinous true oil colour 5 Continous true oil colour >2 >2 Observerer man for eksempel 5x1 meter med sheen på overflaten, vil dette anslagsvis ikke være mer enn omlag 15 liter med emulsjon. Om man observerer det samme arealet, men i discontinous true color vil flaket ha et volum mellom 2,5 og 1 m Tolkning av fargeforandringer med forvitring på sjøen Med forvitring på sjøen vil mange råoljer gjennomgå dramatiske endringer i farge. Med kunnskap om fargeendringer med vannopptak og forvitringstid, kan fargene brukes i tolkning av oljens egenskaper på sjøen. Heidrun blend oljens fargeendringer med forvitring på sjøen er kartlagt. De dokumneterte fargene er vist Figur 6.2. Dokumnetasjon av et begrenset utvalg Heidrun blend emulsjoner er vist i Figur 6.3. I Figur 6.4 og Figur 6.5 er fargekodene for Heidrun blend satt sammen til "prediksjoner" av emulsjonenes farge med forvitring på sjøen. Siden vannopptak og avdamping er avhengige av vindhastigheten vil fargeforandringene være ulik ved forskjellige vindhastigheter. Lysforhold og kamerainnstillinger ved fargedokumneteringen er kalibrert for å gjengi fargene til en emulsjon i skyet vær på havoverflaten. Bildene som er framstilt i fargedokumnetasjonen er kalibrert for å gjengi fargen til en emulsjon i direkte sollys på havoverflaten. Ved skyet vær eller dårlig sikt vil emulsjonen framstå som noe mørkere. Heidrun blend danner initielt mørke emulsjoner, men vil med et visst vannopptak få en noe lysere bruntone. Emulsjonene vil få en noe mer brunlig tone ved lengre tids forvitring. Heidrun Åre danner emulsjoner med bedre stabilitet og høyere vanninnhold enn emulsjonene til Heidrun blend. Dette gjør at Heidrun Åre ender opp som en svært lys emulsjon etter lengre tids forvitring på sjøen.

88 88 Figur 6.2 Fargedokumnetasjon av Emulsjoner og vannfrie residues til Heidrun blend Figur 6.3 Fargedokumnetasjon av maksvannsemulsjonene til Heidrun Åre

89 89 Figur 6.4 Heidrun blend oljens fargeforandringer med forvitring på sjøen ved vintertemperatur (5 C). Figur 6.5 Heidrun blend oljens fargeforandringer med forvitring på sjøen ved sommertemperatur (15 C).

90 9 7 Forvitringsegenskaper relatert til beredskap I det følgende er egenskapene til hver av oljene presentert og diskutert i forhold til tiltak ved et eventuelt utslipp. 7.1 Heidrun blend oljens forvitringsegenskaper sett i forhold til tiltak på sjøen Generelt Heidrun blend er en blanding av oljer fra flere brønner på Heidrun feltet. Kromatogrammene viser at Heidrun Åre er en av hovedblandekomponentene, men den er også iblandet lettere paraffinske oljer Fysikalsk/kjemisk Heidrun blend oljen er blanding med lavt voksinnhold (1,3%) og relativt lavt innhold av asfaltener (,8%). Sammenlignet med mange andre norske råoljer har Heidrun blend oljen et lavt innhold av lettflyktige komponenter og bare 24% av oljen vil eksempelvis være avdampet etter 1 døgns forvitring på sjøen ved sommertemperatur og 1 m/s vindhastighet. Den ferske oljen har et stivnepunkt på 48 C, og stivnepunktet forholder seg svært lavt selv etter flere dagers forvitring på sjøen. Problemer med stivning ved lagring på tank vil ikke være et problem for Heidrun blend oljen. Når flammepunktet til en olje er lavere enn sjøtemperaturen vil det være fare for brann og eksplosjon ved en eventuell oljevernaksjon. Flammepunktet øker raskt til over sjøtemperatur for Heidrun blend. Ved mekanisk oppsamling vil det for lagringstanker av oppsamlet olje være et krav om eksplosjonssikre tanker når flammepunktet til oljen er lavere enn 6 C. Ved en vindstyrke på 5m/s og vintertemperatur vil det eksempelvis ta om lag 4 timer før flammepunktet når denne grensen Emulsjonsdannelse og stabilitet Heidrun blend oljen har et relativt raskt vannopptak, men emulsjonene som dannes er ustabile og vil brytes kvantitativt etter kort tids lagring, selv uten tilsetting av emulsjonsbryter. Problemer med stivning av den brutte emulsjonen forventes å ikke være et problem på grunn av det lave stivnepunktet Naturlig dispergering På grunn av den lave viskositeten vil den naturlige dispergeringen være høy, spesielt ved vindhastigheter over 1 m/s. På grunn av fordamping og nedblanding i vannmassene vil eksempelvis 3% av oljen være igjen på sjøen etter 1 døgns forvitring på sjøen ved 1m/s vindhastighet Mekanisk oppsamling Erfaring fra norske feltforsøk (Nordvik et.al., 1992) viser at risikoen for lekkasje av olje under lensa ved forsøk på mekanisk oppsamling av oljer/emulsjoner med viskositeter under 1 cp,

91 91 spesielt ved brytende bølger. Heidrun blend emulsjonen vil kunne ha viskositeter under denne grensen i flere dager avhengig av vindhastigheten, og lenselekkasje vil kunne forekomme. Erfaring fra bassengtesting ved SINTEF har vist at dårlig oppsamlingseffektivitet for overløpsskimmere kan oppstå ved en viskositet på 2. cp (Leirvik et. al.,21). Heidrun blend emulsjonen vil ha viskositeter langt under denne grensen, og nedsatt oppsamlingseffektivitet ved mekanisk oppsamling forårsaket av høy viskositet kan avskrives Kjemisk dispergerbarhet Dispergerbarhetstesting av Heidrun blend oljen og dens emulsjoner viser at Heidrun blend har meget godt potensiale for bruk av kjemiske dispergeringsmidler selv etter flere dagers forvitring på sjøen. Screening av dispergeringsmidlene Dasic NS, Corexit 95, Dasic Slickgone EW og Superdispersant 25 viser at Dasic NS og Corexit 95 har best dispergeringseffekt på Heidrun blend oljens emulsjoner. Dasic NS er benyttet til dispergerbarhetstesting i denne studien og er også i beredskap på Haltenbanken. Doseringstesting av dispergeringsmiddelet viser små utslag i dispergeringseffektiviteten ved nedsatt dosering. Dispergerbarhetstestingen av Heidrun blend oljen er utført ved Dispergeringsmiddel:Emulsjonsrate på 1:25, men det kan være potensiale for bruk av lavere doseringer (eks 1:1) for Heidrun blend oljens emulsjoner, spesielt ved kort tids forvitring på sjøen. 7.2 Heidrun Åres forvitringsegenskaper sett i forhold til tiltak på sjøen Fysikalsk/kjemisk Heidrun Åre er en biodregradert naftensk råolje med lavt voksinnhold (,3%) og relativt lavt innhold av asfaltener (,3%). Sammenlignet med andre råoljer har Heidrun Åre et lavt innhold av lettflyktige komponenter og bare 12% av oljen vil eksempelvis være avdampet etter 1 døgns forvitring på sjøen ved sommertemperatur og 1 m/s vindhastighet. Den ferske oljen har et stivnepunkt på -39 C. Det lave stivnepunktet vil holde seg svært lavt selv etter flere dagers forvitring på sjøen. Problemer med initiell stivning på sjeøn eller stivning i tank vil derfor kunne avskrives. Når flammepunktet til en olje er lavere enn sjøtemperaturen vil det være fare for brann og eksplosjon ved en eventuell oljevernaksjon. Flammepunktet til Heidrun Åre ligger over sjøtemperatur selv for den ferske oljen. Ved mekanisk oppsamling vil det for lagringstanker av oppsamlet olje være et krav om eksplosjonssikre tanker når flammepunktet til oljen er lavere enn 6 C. For Heidrun Åre vil flammepunktet ligge over denne grensen selv umiddelbart etter utslippstidspunktet, selv ved lav temperatur (5 C) og lav vindahstighet (2 m/s) Emulsjonsdannelse og stabilitet Erfaringer fra meso skala renneforsøket viser at Heidrun Åre har et relativt raskt vannopptak. Maksimalt vannopptak vil ligge på omlag 7%. Emulsjonene som dannes er stabile og det vil kreves høy dosering av emulsjonsbryter (2ppm) for å bryte emulsjonen totalt. Emulsjonsresiduet forventes ikke å ha potensiale for stivning på tank på grunn av det lave stivnepunktet.

92 Naturlig dispergering Heidrun Åre vil ha en moderat grad av naturlig dispergering. På grunn av fordamping og nedblanding i vannmassene vil eksempelvis 35% av oljen være igjen på sjøen etter 1 døgns forvitring på sjøen ved 1m/s vindhastighet Mekanisk oppsamling Erfaring fra norske feltforsøk (Nordvik et.al., 1992) viser at risikoen for lekkasje av olje under lensa ved forsøk på mekanisk oppsamling av oljer/emulsjoner med viskositeter under 1 cp, spesielt ved brytende bølger. Ved vindhastigheter over 5m/s vil Heidrun Åre komme over denne grensen i løpet av de 6 første timene ved vintertemperaturer og i løpet av 9 timer ved sommertemperaturer. Erfaring fra bassengtesting ved SINTEF har vist at dårlig oppsamlingseffektivitet for overløpsskimmere kan oppstå ved en viskositet på 2. cp (Leirvik et. al.,21).åre emulsjonen vil nå en viskositet på 2. typisk over et døgns forvitring på sjøen, og kan få nedsatt oppsamlingseffektivitet med skimmertyper som fordrer tilflyt av emulsjon til skimmersystemet Kjemisk dispergerbarhet Dispergerbarhetstesting av Heidrun Åre og dens emulsjoner viser at Åre har godt potensiale for bruk av kjemiske dispergeringsmidler initielt i en sølsituasjon. Tidsvinduet for bruk av kjemiske dispergeringsmidler er sterkt avhengig av vindhastighet og temperatur, men er generelt stort sammenlignet med mange andre norske råoljer. Eksempelvis vil Heidrun Åre ha potensiale for bruk av kjemiske dispergeringsmidler i intil 2 døgn ved sommertemperatur og 1 m/s vindhatighet, men effektiviteten vil være noe redusert fra omlag 1 timers forvitring på sjøen. Screening av dispergeringsmidlene Dasic NS, Corexit 95, Dasic Slickgone EW og Superdispersant 25 viser at Dasic NS og Corexit 95 har best dispergeringseffekt på Heidrun Åres emulsjoner. Dasic NS er benyttet til dispergerbarhetstesting i denne studien da dette dispergeringsmidlet er også i beredskap på Haltenbanken (beredskapsfartøyet Stril Poseidon). Doseringstesting av dispergeringsmiddelet viser mindre utslag i dispergeringseffektiviteten ved nedsatt dosering enn ved tilsvarende tester med andre norske råoljer.. Dispergerbarhetstestingen av Heidrun blend oljen er utført ved Dispergeringsmiddel:Emulsjonsrate på 1:25, men det kan være potensiale for bruk av lavere doseringer (eks 1:5) for Heidrun Åres emulsjoner, spesielt ved kort tids forvitring på sjøen. Erfaringer fra renneforsøket indikerer at gjentatte påføringer med lavere dosering kan være nødvendig for å få maksimalt effektivitet ved bruk av kjemiske dispergeringsmidler. 7.3 Heidrun Tiljes forvitringsegenskaper sett i forhold til tiltak på sjøen Følgende konklusjoner kan trekkes ut fra det svært begrensede studiet som ble gjort på Heidrun Tilje Fysikalsk/kjemisk Heidrun Tilje er en paraffinsk råolje med middels voksinnhold (4,25%) og relativt lavt innhold av asfaltener (,7%). Sammenlignet med de andre Heidrun oljene har Heidrun Tilje et høyt innhold av lettflyktige komponenter. Den ferske råoljen har et stivnepunkt på -6 C, og det antas ingen fare for stivning initielt i et forvitringsforløp for Heidrun Tilje. Ved total brytning av emulsjonen

93 93 ombord i et oppsamlingsfartøy vil en imidlertid stå igjen med et vannfritt residu med et relativt høyt stivnepunkt. 25 C+ residuet har eksempelvis et stivnepunkt på 21 C. Problemstillingen med stivning av vannfrie residue i tank er ikke studert, men kan ikke avskrives Emulsjonsdannelse og stabilitet Heidrun Tilje har et høyt maksimalt vannopptak for 25 C+ residuet. Emulsjonene som dannes virker ustabile og har svært lave viskositeter sammenlignet med mange andre norske råoljer. En emulsjon av 25 C+ residuet med et vanninnhold på 75% vann vil eksempelvis ha en viskositet på 21 mpas, det tilsvarende tallet for en emulsjon av Heidrun Åre er over 1 ganger høyere.

94 94 8 Simulering av oljekonsentrasjoner i vannsøylen Det er gjennomført simuleringer med OSCAR 2 modellen for et utslipp av 1 m 3 Heidrun Export Blend råolje. Det er i modellen benyttet forvitringsdata og kjemisk komponentsammensetning for oljen hentet fra laboratorieanalyser i denne studien. Resultatene fra simuleringene og en beskrivelse av modellen presenteres i dette avsnittet. 8.1 Målsetting Målsettingen med denne analysen har vært å: Vise eksempel på hvordan laboratoriedata fra forvitringsanalysen av en råolje kan benyttes til å estimere konsentrasjoner av dispergert olje (THC) og vannløselig fraksjon (WAF) i vannsøylen med og uten bruk av dispergeringsmiddel. Sammenligne mekanisk førstelinjerespons med kjemisk dispergering. OSCAR simuleringene vil ikke være en omfattende beredskapsanalyse for feltet. Det fokuseres kun på førstelinjeresponsen og det tas derfor utgangspunkt i et mindre punktutslipp. 8.2 OSCAR modellen Beskrivelse av modellsystemet OSCAR modellen er et verktøy som er utviklet for å kunne gi en objektiv analyse av miljømessig betydning for alternative beredskapsstrategier ved et oljesøl. Det vil alltid være teoretisk mulig å øke beredskapen, men ved et visst nivå vil gjerne økningen gi en marginal miljømessig effekt. OSCAR er et verktøy som direkte og objektivt bedømmer avveiningen mellom økt beredskap og eksponering på miljøet. Hovedstrukturen av systemet er vist skjematisk i Figur 8.1. SINTEF s data baserte olje forvitringsmodell er linket til en tredimensjonal drivbane modell og en oljeberedskapsmodell. OSCAR inneholder også en biologisk modell som beregner miljøkonsekvensene for fisk og fiskeegg og -larver, fugler og sjøpattedyr. OSCAR er blitt benyttet ved simulering av ulike beredskapstiltak både ved plattformer offshore og oljeterminaler på land. OSCAR gir basis for en omfattende vurdering av mulige miljøskader. Modellen beregner og dokumenterer dynamisk spredning av olje på vannoverflaten, langs kysten, vannsøylen og på havbunnen. Modellen har et grafisk brukergrensesnitt i WINDOWS NT, noe som gjør det lett å koble inn ulike databaser og verktøy. Det finnes verktøy som gjør at brukeren kan lage eller importere vind og strøm data og gi forskjellige grafiske fremstillinger og kartpresentasjon av simuleringsresultater. OSCAR er beskrevet i flere publikasjoner og rapporter (Reed et al., 1995a,b; Aamo et al, 1993, 1995, 1996; Daling et al., 199, 1997; Downing og Reed, 1996; Ekrol 1998). Oljeforvitrings database En olje og kjemikaliedatabase inneholder de kjemiske og toksikologiske parametre som modellen trenger. OSCAR kobles direkte til en database som inneholder de ulike oljers forvitringsegenskaper. Metodikken som SINTEF har utviklet for kartlegging av oljers forvitringsegenskaper gjennom laboratorieanalyser og feltforsøk er beskrevet i Daling et al., (199, 1997). Flere feltforsøk har verifisert prediksjoner beregnet med denne metoden. Man unngår dermed urealistiske simuleringsresultater.

95 95 Fysikalske og kjemiske prosesser Figur 8.2 viser prosesser i OSCAR som bestemmer drivbane og levetid ved oljeutslipp. OSCAR benytter seg av algoritmer for overflatespredning og drift, fordampning, naturlig dispergering, og emulsjonsdannelse for å bestemme transport og oljens livsløp på overflaten. Horisontal og vertikal transport og dispersjon av nedblandede og oppløste hydrokarboner i vannkolonnen blir simulert ved hjelp av statistiske prosedyrer. Vertikal turbulens er en funksjon av vindhastighet (bølgehøyde) og vanndybde. Deling mellom partikulært adsorbert og oppløst andel i vannet blir utregnet basert på førsteordens likevektsteori. Forurensningsfraksjonen som blir adsorbert til partikulært materiale settler seg sammen med partiklene. Forurensninger på bunnen blir blandet inn i de underliggende sedimentene, og kan løses tilbake til vannet. Degradering i vann og sedimenter blir representert med en førsteordens oppløsningsprosess. Algoritmene som er brukt for å simulere disse prosessene som kontrollerer den fysiske skjebnen til oljekomponenter er beskrevet i Aamo et al. (1993) og Reed et al. (1994, 1995a, b). Resultater fra modellsimuleringer blir lagret som særskilte tids-skritt på data-filer, som så igjen blir tilgjengelige som input til en eller flere modeller for biologisk eksponering. Oljeegenskaper Database Miljø Database Beredskapsalternativer Database FORVITRING Olje forvitringsmodell SPREDNING Drivbane og Plume modell TILTAK Strategisk responsmodell Biologisk eksponeringsmodell Passiv strøm (fisk, egg, larver) Svømming (kjønnsmoden fisk) Migrasjon og fóring (fugler, marine pattedyr) Resultater: Oppsamlet og dispergert oljemengde Redusert miljøpåvirkning - på strand - på vannoverflaten - i vannkolonnen adm42/tegner/paper/mr3-96n.eps Figur 8.1 Skjematisk oversikt over OSCAR-systemet.

96 96 Oil type Spill rate, location Special conditions Sea state Wind speed Sea temperature Sea ice coverage Inputs Drifting, spreading Evaporation Emulsification Natural dispersion Dissolution Processes Degradation Sedimentation Stranding Response action Oil mass balance, Geographical distribution, Properties Outputs Figur 8.2 Prosesser i OSCAR som styrer oppførselen til et oljeutslipp.

97 97 Effektivitet av utstyr for bekjempelse av oljesøl Oppsamlingseffektivitet er antatt avhengig av signifikant bølgehøyde (Figur 8.3), som i OSCAR blir utregnet som en funksjon av vindstyrke, avstand fra land og vanndybde. Ved ideelle forhold kan oljen som kommer inn i lensen minus lenselekkasje bli tatt opp. Oljen som har lekket ut under lensen antas å være utilgjengelig for oppsamling. Opptaks-effektiviteten reduseres ettersom bølgehøyden øker, og går ned til null på en bølgehøyde-terskel som blir lagt inn av brukeren. Brukeren kan også spesifisere om operasjonen opphører om natten (om infrarødt overvåkningsutstyr er tilgjengelig). OSCAR regner ut soloppgang og solnedgang fra lengde- og breddegrad og kalenderdag. Sammenheng mellom skimmer/ lense effektivitet og bølgehøyde Oppsamlings Effektivitet (%) m Terskel 2.5 m Terskel 3 m Terskel wind speed Vind styrke Vind Styrke (m/s),1,3,5,7,9 1,1 1,3 1,5 1,7 1,9 2,1 2,3 2,5 2,7 2,9 3,1 3,3 3,5 Bølge Høyde (m) Figur 8.3 Eksempel på forhold mellom bølgehøyde og opptakseffektivitet (% av maksimum) av lense-oppsamler systemer (venstre akse) og vind hastighet (høyre akse) for en fullt utviklet sjø.

98 98 Sammenheng mellom bølger og vind Bølgehøyde og bølgeperiode er beregnet ved ligningene (US Army Corps og Engineers 84) gh U 2 A =.283 tanh.53 gd U 2 A 3 / 4 tanh gf UA gd tanh.53 2 UA 1 / 2 3 / 4 gt U A der: gd = 7.54 tanh.833 U 2 A 3 / 8 gf 1 / UA tanh gd tanh UA H = bølgehøyde [m] T = bølgeperiode [s] g = gravitasjon [m/s 2 ] U A = vindstyrke [m/s] d = dybde [m] F = Lengde åpent hav mot vinden [km] Bølgehøyde og bølgeperiode er avhengig av vind, dybde og distansen med åpent hav bølgene får bygge seg opp på. Strategier for bekjempelse av oljesøl OSCAR gir mulighet til å simulere bruk av spesielle operasjonelle strategier til hver lense, skimmer eller påføringssystem for dispergeringsmidler. En standard strategi for utblåsningssituasjoner er å utplassere mekanisk opptaksutstyr så nær kilden som mulig for å redusere overflatespredningen og øke den potensielle treffraten mellom lensene og oljen. Selv om alle enhetene følger denne strategien vil likevel noe olje slippe unna denne første responsen og fortsette sin drift uhindret. Denne oljen kan senere true områder med naturressurser nedstrøms fra kilden, dersom den ikke dispergeres naturlig eller ved en kontrollert dispergeringsmiddelpåføring. Scenariet ved bekjempelse av oljesøl tar derfor noen ganger i bruk en blandet strategi der noen oppsamlere arbeider nær kilden, mens andre samler opp olje som truer identifiserte områder med naturressurser. Vannets overflate: Naturressurs områder Brukeren kan identifisere interessante områder med naturressurser, inklusive strender, sjøfugl og sjøpattedyr områder, fiske- og gyteområder. OSCAR kan så oppsummere for hvert område eksponeringen av hydrokarboner på overflaten og/eller i vannet for hver respons-strategi som skal analyseres. Resultatene blir produsert grafisk som tidsserier: overflatedekning for ressursområdet (olje som overstiger en spesifisert tykkelse); volumer over spesifiserte konsentrasjoner av hydrokarboner (oppløst eller totalt). Totalt areal og kumulativt volum over tid kan også rapporteres som oppsummerende statistikk. 3 / 8

99 99 Vannkolonnen: Eksponering av biologiske organismer OSCAR inkluderer også modeller som beregner eksponering av hydrokarboner i vannkolonnen for fisk, fiskeegg og larver. Her blir vandring til voksen fisk, og den passive driften til egg og larver fra gyteområder brukt til å beregne og registrere: tidsserier for eksponering (over en spesifisert minimumskonsentrasjon), kumulative eksponeringer. Net Environmental Benefit Analysis; NEBA Prinsippet for NEBA er å gi en balansert vurdering av alternative respons-strategier,ved å veie forskjellige miljømessige effekter mot hverandre og mot kostnadsøkningen ved en økning i beredskapsgraden. NEBA trenger derfor å ta høyde for 3-dimensjonale dynamiske konsentrasjoner i vannkolonnen i tillegg til utbredelse av olje på overflaten og langs strender. OSCAR kan brukes til Net Environmental Benefit Analysis av ulike strategier for bekjempelse av oljesøl. Den kan for eksempel sammenligne nettoforandringen i miljøkonsekvens med og uten bruk av dispergeringsmidler. Reed et al (1998) og Ekrol (1998) viser bruken av noen av disse mulighetene. Tabell B7 viser de komponentgrupper for hver olje som blir benyttet i OSCAR modellen til å predikere konsentrasjoner av THC og WAF.

100 Input til OSCAR Tabell 8.1 Oljeprofil Vekt % Komponent # Heidrun Blend C1-C4 gasses (dissolved in oil).5 2 C5-saturates (n-/iso-/cyclo).49 3 C6-saturates (n-/iso-/cyclo).1 4 Benzene.75 5 C7-saturates (n-/iso-/cyclo).3 6 C1-Benzene (Toluene) et. B C8-saturates (n-/iso-/cyclo).1 8 C2-Benzene (xylenes; using O-xylene) C9-saturates (n-/iso-/cyclo).17 1 C3-Benzene C1-saturates (n-/iso-/cyclo) 12 C4 and C4 Benzenes C11-C12 (total sat + aro).9 14 Phenols (C-C4 alkylated) Naphthalenes 1 (C-C1-alkylated) C13-C14 (total sat + aro) 17 Unresolved Chromatographic Materials (UCM: C1 to C36) 37 metabolite 1 38 metabolite Naphthalenes 2 (C2-C3-alkylated) C15-C16 (total sat + aro).21 2 PAH 1 (Medium soluble polyaromatic hydrocrbns (3 rings-non-alkyltd;<4 rings) C17-C18 (total sat + aro) C19-C2 (total sat + aro) C21-C25 (total sat + aro) PAH 2 (Low soluble polyaromatic hydrocarbons (3 rings-alkylated; 4-5+ rings) C25+ (total)

101 Input data til analysene Det er kjørt simuleringer med to vindstyrker, 5 og 1 m/s. Det er for begge vindstyrkene kjørt simuleringer uten tiltak, med bruk av kjemisk dispergering og mekanisk oppsamling. Haltenbanken hører under Sone 4 i NOFO s Regionale beredskapsplan. Det er utstasjonert helikopter med dispergeringsbøtte på Heidrun plattformen, og det ligger en operativ båt med lenseutstyr sentralt på Haltenbanken. I simuleringene er det lagt inn bruk av dispergeringsmiddelet Dasic NS påført med Response 3, og det er antatt at tilstrekkelige mengder dispergeringsmiddel finnes på feltet. Tabell 8.2 angir noen av input parametrene som ble benyttet i OSCAR simuleringene. Laboratoriestudier av oljen har vist at det er en veldig godt dispergerbar olje, dette gjenspeiler også simuleringene med kjemisk dispergering både ved lav og sterkere vind. Tabell 8.2 Beskrivelse av systemparametre benyttet som input til OSCAR 2 modellen. Parameter Mekanisk utstyr Kjemisk dispergering Systemnavn Transrec, m/ro-boom Helikopter, m/ Resp 3 Antall system 1 1 Stasjonering Haltenbanken Heidrun Mobiliseringstid (timer) 2 2 Tank-kapasitet (m 3 ) 1 3 Påføringsrate, l/min - 9 Sprayebredde, m - 25 Lenseåpning, m 18 - Opptaksrate, m 3 /t 17 - Marsjfart, knop Operasjonshastighet, knop 1 58 Øvre operasjonsgrense vind (kts) - 3 Øvre operasjonsgrense bølger (m) 3 - Effektivitet dag (%) Massebalanse Figur 8.4 og Figur 8.5 viser utvikling av massebalanse for utslippet over tid. Figurene viser at: den naturlige dispergeringen er vesentlig høyere ved sterk vind enn ved lav vind (Figur 8.4a og Figur 8.5a). ved både lav og sterk vind vil kjemisk dispergering kunne fjerne olje fra overflaten raskere enn mekanisk oppsamling. Dette skyldes i hovedsak at effektiviteten i den mekaniske oppsamlingen reduseres mer med økende vind og bølgeaktivitet. Samtidig vil dispergeringsprosessen gå raskere når energien i systemet øker som følge av mer brytende bølger. bruk av mekanisk oppsamling er mer effektiv ved lav vind, 5 m/s enn ved sterk vind, 1 m/s. Den mekaniske oppsamlingen kommer opp til et platå hvor det fortsatt er noe olje igjen på overflaten men hvor det ikke skjer noe ytterligere opptak. Dette skyldes forventet lenselekkasje som gir en oljefilm som er for tynn til videre mekanisk oppsamling. Ved sterk vind vil det meste av denne oljefilme dispergere naturlig.

102 12 Heidrun 5 m/s vind, uten respons 1 % A 8 % Massebalanse 6 % 4 % Fordampet Overflata Dispergert Oppsamlet Sediment Strandet Nedbrutt Utenfor grid 2 % % Tid (dager) Heidrun 5 m/s vind, kjemisk dispergering, 1 % B 8 % Massebalanse 6 % 4 % Fordampet Overflata Dispergert Oppsamlet Sediment Strandet Nedbrutt Utenfor grid 2 % % Tid (dager) Heidrun 5 m/s vind, mekanisk oppsamling, 1 % C 8 % Massebalanse 6 % 4 % 2 % Fordampet Overflata Dispergert Oppsamlet Sediment Strandet Nedbrutt Utenfor grid % Tid (dager) Figur 8.4 Massebalanse ved utslipp av 1 m 3 Heidrun Export Blend olje ved 5 m/s vind A) Uten respons; B) Kjemisk dispergering; C) Mekanisk oppsamling

103 13 Heidrun 1 m/s vind, uten respons, 1 % A 8 % Massebalanse 6 % 4 % Fordampet Overflata Dispergert Oppsamlet 2 % Sediment Strandet Nedbrutt Utenfor grid % Tid (dager) Heidrun 1 m/s vind, kjemisk dispergering, 1 % B Massebalanse 8 % 6 % 4 % Fordampet Overflata Dispergert Oppsamlet Sediment Strandet Nedbrutt Utenfor grid 2 % % Tid (dager) Heidrun 1 m/s vind, mekanisk oppsamling, 1 % C 8 % Massebalanse 6 % 4 % 2 % Fordampet Overflata Dispergert Oppsamlet Sediment Strandet Nedbrutt Utenfor grid % Tid (dager) Figur 8.5 Massebalanse ved utslipp av 1 m 3 Heidrun Export Blend olje ved 1 m/s vind A) Uten respons; B) Kjemisk dispergering; C) Mekanisk oppsamling

104 Konsentrasjoner i vannsøylen Generelt: Figur Figur 8.15 viser snapshot for konsentrasjoner av THC og WAF i vannsøylen 3 og 9 timer, og 2 døgn etter utslipp, ved 5 og 1 m/s vind. De konsentrasjons-kartene som er vist i fugleperspektiv representerer maksimumskonsentrasjoner, dvs. at i hvert punkt (rute) viser modellen den maksimale konsentrasjonen i det aktuelle punktet uavhengig av hvilket vanndyp den finnes på. Alternativet kunne vært å ta middelkonsentrasjoner, som gir en snittkonsentrasjon gjennom vannsøylen i det aktuelle punktet. Dette gir vanligvis lavere konsentrasjoner sett i fugleperspektiv. Simuleringene viser at: Konsentrasjonene av THC i vannsøylen, uten dispergering, er høyere ved sterk vind 1 m/s, enn ved lavere vind 5 m/s vind (Figur 8.6 og Figur 8.9) de første timene etter utslipp Dette skyldes høy vertikal turbulens/blanding ved sterkere vind, og en større utstrekning av flaket på overflaten. Sammenligning av Figur 8.6 og Figur 8.7 viser en vesentlig høyere konsentrasjon av THC ved kjemisk dispergering sammenlignet med naturlig dispergering ved 1 m/s vind, kort tid etter utslippet. WAF figurene viser lavere konsentrasjoner enn figurene for THC, siden bare de løste fraksjonene er inkludert i WAF bildene. Men simuleringene viser at konsentrasjonene vil være høyere ved 5 m/s vind enn ved 1 m/s vind. Dette skyldes at spredningen av olje på overflaten er mindre ved lav vindhastighet slik at utløsning av WAF fra overflateoljen vil være mer konsentrert, og at vertikal blanding går tregere ved lavere vind. Bruk av kjemisk dispergeringsmiddel øker konsentrasjonene i vannsøylen betraktelig kort tid etter behandling. På grunn av fortynning vil imidlertid konsentrasjonene raskt reduseres. Ved kjemisk dispergering ser konsentrasjonene av THC og WAF ut til å være noe lavere ved sterkere vind sammenlignet med lav vind. Dette skyldes en kombinasjon av flere faktorer: - ved sterkere vind vil oljen spres mer på overflaten før dispergering slik at selve dispergeringen foregår over et større område. - den naturlige dispergeringen vil være høyere ved sterk vind og denne prosessen starter før den kjemiske dispergeringen kommer igang, slik at en større del av oljen vil være naturlig dispergert. - sterkere vind danner høyere bølger, som fører til sterkere vertikal blanding (raskere vertikal fortynning) i vannkolonnen - fordampningen vil være noe høyere ved sterkere vind. I og med at de mest flyktige komponentene også samtidig er blant de mest vannløselige, vil økt fordampning ha fjernet en del av disse før dispergeringen kommer i gang. Påføring av dispergeringsmiddel starter 2 timer etter utslippet (mobiliseringstid), den mekaniske oppsamlingen kommer i gang noe senere, rundt 5 timer etter utslippet, mobiliseringstid er den samme som for helikopter men det må påregnes lengre reisetid før de er på feltet.

105 15 Totale hydrokarboner (THC) ved 5 m/s vind A Utslippspunkt Dispergert olje, THC Tverrsnitt for vertikal spredning B C Figur 8.6 Totale hydrokarboner (THC). Uten respons ved 5 m/s vind. A) 3 timer: B) 9 timer og C) 2 døgn etter utslipp av Heidrun Export Blend, zoom er endret på C.

106 16 A B C Figur 8.7 Totale hydrokarboner (THC). Med bruk av kjemisk dispergering ved 5 m/s vind. A) 3 timer: B) 9 timer og C) 2 døgn etter utslipp av Heidrun Export Blend, zoom er endret på C.

107 17 A B C Figur 8.8 Totale hydrokarboner (THC). Med bruk av mekanisk oppsamling ved 5 m/s vind. A) 3 timer: B) 9 timer og C) 2 døgn etter utslipp av Heidrun Export Blend, zoom er endret på C.

108 18 Totale hydrokarboner (THC) ved 1 m/s vind A B Figur 8.9 Totale hydrokarboner (THC). Uten respons ved 1 m/s vind. A) 3 timer: B) 9 timer, etter 2 dager var det ingen olje på overflata.

109 19 A B Figur 8.1 Totale hydrokarboner (THC). Med bruk av kjemisk dispergering ved 1 m/s vind. A) 3 timer: B) 9 timer, etter 2 dager var det ingen olje på overflata.

110 11 A B Figur 8.11 Totale hydrokarboner (THC). Med bruk av mekanisk oppsamling ved 1 m/s vind. A) 3 timer: B) 9 timer, etter 2 dager var det ingen olje på overflata.

111 111 Vannløselig fraksjon (WAF) ved 5 m/s vind A B Figur 8.12 Vannløselig fraksjon (WAF). Uten respons ved 5 m/s vind. A) 3 timer: B) 9 timer, etter 2 dager var det ingen olje på overflata.

112 112 A B Figur 8.13 Vannløselig fraksjon (WAF). Med bruk av kjemisk dispergering ved 5 m/s vind. A) 3 timer: B) 9 timer, etter 2 dager var det ingen olje på overflata.

113 113 Vannløselig fraksjon (WAF) ved 1 m/s vind A B Figur 8.14 Vannløselig fraksjon (WAF). Uten respons ved 1 m/s vind. A) 3 timer og B) 9 timer etter utslipp av Heidrun Export Belen, etter 2 dager var det ingen olje på overflata.

FORFATTER(E) Tove Strøm og Per S. Daling OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Hydro ASA GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Tove Strøm og Per S. Daling OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Hydro ASA GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Kjemi Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 28 73 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksnr.: NO 948 007 029 MVA Forvitringsegenskaper på

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Hydro ASA OPPDRAGSGIVERS REF. Per Erik Nilsen PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Ivar Singsaas

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Hydro ASA OPPDRAGSGIVERS REF. Per Erik Nilsen PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Ivar Singsaas SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Forvitringsegenskaper på sjøen og kjemisk dispergerbarhet for Njord råolje. Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens v 15 b Telefon: 73 59 28 73 Telefaks:

Detaljer

FORFATTER(E) Kristin Rist Sørheim OPPDRAGSGIVER(E) StatoilHydro GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Kristin Rist Sørheim OPPDRAGSGIVER(E) StatoilHydro GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattørkaia 17B, 4etg. Telefon: 4000 3730 Telefaks: 930 70 730 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Vilje Kartlegging

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1 Forvitringsegenskaper til Kvitebjørn... 4 Innledning... 4 Råoljers sammensetning, egenskaper og oppførsel på sjøen...

INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1 Forvitringsegenskaper til Kvitebjørn... 4 Innledning... 4 Råoljers sammensetning, egenskaper og oppførsel på sjøen... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Del 1 Forvitringsegenskaper til Kvitebjørn...4 1 Innledning...4 2 Råoljers sammensetning, egenskaper og oppførsel på sjøen...5 2.1 Kjemisk sammensetning av råoljer...5 2.1.1 Hydrokarboner...5

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning og hovedkonklusjoner... 4 Råoljers sammensetning, egenskaper og oppførsel på vann... 6

INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning og hovedkonklusjoner... 4 Råoljers sammensetning, egenskaper og oppførsel på vann... 6 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning og hovedkonklusjoner...4 1.1 Innledning...4 1.2 Hovedkonklusjoner...5 2 Råoljers sammensetning, egenskaper og oppførsel på vann...6 2.1 Kjemisk sammensetning av råoljer...6

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Saga Petroleum ASA OPPDRAGSGIVERS REF. Jon Rytter Hasle PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Ivar Singsaas

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Saga Petroleum ASA OPPDRAGSGIVERS REF. Jon Rytter Hasle PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Ivar Singsaas TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Kjemi Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens v 15 b Telefon: 73 59 28 73 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksnr: NO 948 007 029 MVA Forvitringsegenskaper Lavrans

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) BP / Amoco GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Fortrolig 661158.00 65

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) BP / Amoco GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Fortrolig 661158.00 65 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 20 80 / 12 12 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Oppdatert

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Esso Norge AS ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.)

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Esso Norge AS ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 28 73 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksnr.: NO 948 007 029 MVA Jotunoljene Elli South, Tau

Detaljer

RAPPORT. Forvitringsegenskaper på sjøen og kjemisk dispergerbarhet for Troll råolje. En håndbok for Norsk Hydro a.s

RAPPORT. Forvitringsegenskaper på sjøen og kjemisk dispergerbarhet for Troll råolje. En håndbok for Norsk Hydro a.s RAPPORT TITTEL IKU Petroleumsforskning a.s Forvitringsegenskaper på sjøen og kjemisk dispergerbarhet for Troll råolje. En håndbok for Norsk Hydro a.s 7034 Trondheim Tel.: 07 59 11 00 Fax: 07 59 11 02 (aut.)

Detaljer

Snøhvit kondensatet Forvitringsegenskaper FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil ASA. STF66 F01111 Fortrolig Arne Myhrvold, Inge M.

Snøhvit kondensatet Forvitringsegenskaper FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil ASA. STF66 F01111 Fortrolig Arne Myhrvold, Inge M. SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 2 8 / 12 12 Telefaks: 73 59 7 51 Foretaksregisteret: NO 948 7 29 MVA Snøhvit kondensatet

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil OPPDRAGSGIVERS REF. Solbjørg Hidle PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Ivar Singsaas

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil OPPDRAGSGIVERS REF. Solbjørg Hidle PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Ivar Singsaas TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Kjemi Forvitringsegenskaper for Huldra kondensat. Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens v 15 b Telefon: 73 59 28 73 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksnr: NO

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Executive summary...4 1 Innledning... 5 2 Råoljers sammensetning, egenskaper og oppførsel på sjøen... 7 2.1 Kjemisk sammensetning

INNHOLDSFORTEGNELSE Executive summary...4 1 Innledning... 5 2 Råoljers sammensetning, egenskaper og oppførsel på sjøen... 7 2.1 Kjemisk sammensetning 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Executive summary...4 1 Innledning... 5 2 Råoljers sammensetning, egenskaper og oppførsel på sjøen... 7 2.1 Kjemisk sammensetning av råoljer... 7 Hydrokarboner... 7 Organiske ikke-hydrokarboner...

Detaljer

OPPDRAGSGIVER(E) PROSJEKTLEDER. Merete Øverli Moldestad. Ivar Singsaas

OPPDRAGSGIVER(E) PROSJEKTLEDER. Merete Øverli Moldestad. Ivar Singsaas RAPPORT IKU Petroleumsforskning a.s TITTEL Forvitringsegenskaper og kjemisk dispergerbarhet for Gullfaks C og Tordis råoljer. Blandingsolje av Gullfaks C og Tordis råoljer. Datarapport. 7034 Trondheim

Detaljer

FORFATTER(E) Frode Leirvik OPPDRAGSGIVER(E) Norske Shell GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Frode Leirvik OPPDRAGSGIVER(E) Norske Shell GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattørkaia 17B, 4etg. Telefon: 4000 3730 Telefaks: 930 70 730 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Draugen

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 2 8 / 12 12 Telefaks: 73 59 7 51 Foretaksregisteret: NO 948 7 29 MVA Åsgard A, Smørbukk,

Detaljer

FORFATTER(E) Frode Leirvik OPPDRAGSGIVER(E) Statoil GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Frode Leirvik OPPDRAGSGIVER(E) Statoil GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattørkaia 17B, 4etg. Telefon: 4000 3730 Telefaks: 930 70 730 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Kristin

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) BP og Phillips Petroleum. STF66 A01090 Åpen Hans Grüner, Ingrid Landmark

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) BP og Phillips Petroleum. STF66 A01090 Åpen Hans Grüner, Ingrid Landmark SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 20 80 / 12 12 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Ekofiskoljene,

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Hydro ASA GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Fortrolig

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Hydro ASA GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Fortrolig SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 20 80 / 12 12 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Oseberg Sør

Detaljer

Rapport. Ivar Aasen oljen - Kartlegging av forvitringsegenskaper, dispergerbarhet, egenfarge og spredningsegenskaper

Rapport. Ivar Aasen oljen - Kartlegging av forvitringsegenskaper, dispergerbarhet, egenfarge og spredningsegenskaper SINTEF A21165 - Åpen Rapport Ivar Aasen oljen - Kartlegging av forvitringsegenskaper, dispergerbarhet, egenfarge og spredningsegenskaper Egenskaper til oljen relatert til oljevernberedskap Forfatter(e)

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... Råoljers sammensetning, egenskaper og oppførsel på sjøen... 5 Eksperimentelt oppsett Resultater...

INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... Råoljers sammensetning, egenskaper og oppførsel på sjøen... 5 Eksperimentelt oppsett Resultater... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 2 Råoljers sammensetning, egenskaper og oppførsel på sjøen... 5 2.1 Kjemisk sammensetning av råoljer... 5 2.1.1 Hydrokarboner... 5 2.1.2 Organiske ikke-hydrokarboner...

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 20 80 / 12 12 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Statfjord

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Hydro ASA ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.)

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Norsk Hydro ASA ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Kjemi Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 28 73 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksnr.: NO 948 007 029 MVA OSEBERG ØST RÅOLJE: Egenskaper

Detaljer

FORFATTER(E) Janne Lise Myrhaug Resby OPPDRAGSGIVER(E) Statoil GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Janne Lise Myrhaug Resby OPPDRAGSGIVER(E) Statoil GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 2 8 / 12 12 Telefaks: 73 59 7 51 Foretaksregisteret: NO 948 7 29 MVA Snorre

Detaljer

Revidert versjon FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Revidert versjon FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 20 80 / 12 12 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA Statfjord

Detaljer

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8 NOTAT GJELDER Testing av egenskaper til sorbenten SpillSorb SA SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattørkaia 17C, 4. etg. Telefon: 4 373 Telefaks: 93 773 GÅR TIL Ole

Detaljer

SINTEF. OC2017 A Restricted. Rapport. Forurensningsprøver fra Heines fyr. Forfatter Kjersti Almås. Foto fra Wikipedia.

SINTEF. OC2017 A Restricted. Rapport. Forurensningsprøver fra Heines fyr. Forfatter Kjersti Almås. Foto fra Wikipedia. SINTEF OC2017 A-228 - Restricted Rapport Forurensningsprøver fra Heines fyr Forfatter Kjersti Almås Foto fra Wikipedia SINTEF Ocean AS 2017-11-22 SINTEF SINTEF Ocean AS Postadresse: Postboks 4762 Torgard

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 28 73 Telefaks: 73 59 70 51 Foretaksnr.: NO 948 007 029 MVA Forvitringsegenskaper for

Detaljer

Sammenheng mellom separasjonstog og produsertvann system. Anne Finborud, Mator AS

Sammenheng mellom separasjonstog og produsertvann system. Anne Finborud, Mator AS Sammenheng mellom separasjonstog og produsertvann system Anne Finborud, Mator AS Produsertvann - et problem? Produsertvann salinitet og koalesens Zetapotensial mv Påvirkning av produsertvann salinitet

Detaljer

SINTEF RAPPORT. Forvitringsanalyser av Tambar FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

SINTEF RAPPORT. Forvitringsanalyser av Tambar FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 2 8 / 12 12 Telefaks: 73 59 7 51 Foretaksregisteret: NO 948 7 29 MVA Forvitringsanalyser

Detaljer

OPPDRAGSGIVER(E) Statoil Att. Oddvar Levang PROSJEKTLEDER. Tove Strøm-Kristiansen. Ivar Singsaas

OPPDRAGSGIVER(E) Statoil Att. Oddvar Levang PROSJEKTLEDER. Tove Strøm-Kristiansen. Ivar Singsaas RAPPORT TITTEL IKU Petroleumsforskning a.s Forvitringsegenskaper og kjemisk dispergerbarhet for Gullfaks Sør råolje. 7034 Trondheim Tel.: 07 59 11 00 Fax: 07 59 11 02 (aut.) Telex: 55 434 iku n FORFATTER(E)

Detaljer

Olje egenskaper på sjø og land

Olje egenskaper på sjø og land Olje egenskaper på sjø og land WWF Ren Kyst kurs Tromsø Oktober 2012 Irene Andreassen SINTEF Materialer og kjemi Marin miljøteknologi Teknologi for et bedre samfunn 1 Hvem er jeg? Irene Andreassen Vært

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil ASA GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Fortrolig 66131200 80

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil ASA GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Fortrolig 66131200 80 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Kjemi Glitne Egenskaper og forvitring på sjøen relatert til beredskap Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 20 80 / 12 12 Telefaks:

Detaljer

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering

Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Krav i dagens regelverk til faglig vurdering av dispergering Workshop dispergering NOFO 15.12.2011 Kirsti Natvig forurensningsforskriften Kap 19 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler

Detaljer

Krav til fartøy som har fast installert utstyr for dispergering

Krav til fartøy som har fast installert utstyr for dispergering Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) NOFO STANDARD 2009 VEDLEGG C Krav til fartøy som har fast installert utstyr for dispergering Utgitt oktober 2010 Rev. 01, mai 2011 Innhold Forord 1 INNLEDNING

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

In-situ brenning (ISB) av olje - status, FOU initiativer og operasjonalisering

In-situ brenning (ISB) av olje - status, FOU initiativer og operasjonalisering Beredskapsforum, Oslo 10. mars 2015 In-situ brenning (ISB) av olje - status, FOU initiativer og operasjonalisering Per S. Daling, Seniorforsker, Per Johan Brandvik, Dr.Scient. Seniorforsker/Professor (per.brandvik@sintef.no)

Detaljer

Hva er deponigass? Gassemisjon

Hva er deponigass? Gassemisjon Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.

Detaljer

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet

Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Oppfølging av norsk beredskapsutvikling basert på Macondoutslippet Når ulykker truer miljøet 17. februar 2011 Sjefingeniør Kirsti Natvig Beredskap i kyst og strandsone 15. april 2010 Oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Her er en oversikt over utstyret som er /lgjengelig på øya. Det meste ligger i lagret nordøst på øya, men dere finner også noe på angi< sted se skisse under. Ta med

Detaljer

Subsea injeksjon av dispergeringsmidler Er eksisterende metoder for screening & godkjenning av produkter relevante?

Subsea injeksjon av dispergeringsmidler Er eksisterende metoder for screening & godkjenning av produkter relevante? Beredskapsforum Miljødirektoratet Helsfyr 9. april 2014 Subsea injeksjon av dispergeringsmidler Er eksisterende metoder for screening & godkjenning av produkter relevante? Per Johan Brandvik Seniorforsker

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø

Notat. 1 Bakgrunn. 2 Resultater fra miljørisikoanalysen Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL Vibeke Hatlø Notat Statoil ASA TPD TEX SST ETOP VVAL 2015-02-17 Til Vibeke Hatlø Kopi Anne-Lise Heggø, Louise-Marie Holst Fra Vilde Krey Valle Sak Vurdering av fortsatt gyldighet av miljørisikoanalysen for Volve fra

Detaljer

ESSO BJR9: Ringhorne, Forseti, Balder crude oil. Revidert rapport FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E)

ESSO BJR9: Ringhorne, Forseti, Balder crude oil. Revidert rapport FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) SINTEF RAPPORT TITTEL ESSO BJR9: SINTEF Kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersens vei 15A Telefon: 73 59 2 8 / 12 12 Telefaks: 73 59 7 51 Foretaksregisteret: NO 948 7 29 MVA Ringhorne,

Detaljer

THC og alifater er olje olje. Eirik Aas, Sivilingeniør Miljøkjemi

THC og alifater er olje olje. Eirik Aas, Sivilingeniør Miljøkjemi THC og alifater er olje olje Eirik Aas, Sivilingeniør Miljøkjemi 17.15 17.45 www.eurofins.com Eurofins 41 land 400 laboratorier 30 000 ansatte 2 Eurofins i Norge 3 selskaper ca. 200 ansatte 11 laboratorier

Detaljer

Fokus vil bli rettet mot: Flokkulant Emulsjonsbryter Skumdemper Korrosjonsinhibitor

Fokus vil bli rettet mot: Flokkulant Emulsjonsbryter Skumdemper Korrosjonsinhibitor Uheldig bruk av kjemikalier og konsekvenser TEKNA Separasjonsteknologi, 30.09 09-01.10 10 2009 Jon Berntsen, Mator AS Uheldig bruk av kjemikalier og konsekvenser Bruken av produksjonskjemikalier i oljeindustrien

Detaljer

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4 535 Telefaks: 932 7 71 E-post: fish@sintef.no Internet: www.sintef.no

Detaljer

Utskiller teori Hvordan opptrer olje i vann Hvordan få best mulig renseeffekt i en gravimetrisk utskiller Sandfang funksjon

Utskiller teori Hvordan opptrer olje i vann Hvordan få best mulig renseeffekt i en gravimetrisk utskiller Sandfang funksjon Utskiller teori Hvordan opptrer olje i vann Hvordan få best mulig renseeffekt i en gravimetrisk utskiller Sandfang funksjon 1 Oversikt over tetthet i ulike lette væsker som vil kunne avskilles i en oljeutskiller

Detaljer

Klifs søknadsveileder

Klifs søknadsveileder Klifs søknadsveileder Resultater av det pågående arbeidet med hovedfokus på kravene om miljørisiko- og beredskapsanalyse Ingeborg Rønning Lokasjon og tidsperiode Analysene bør normalt gjennomføres slik

Detaljer

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter PKS Produktteknisk kompetanse- og servicesenter informerer MIKROBER Dieseldyr Mikroorganismer eller mikrober finnes over alt i miljøet rundt oss, enten som levende organismer eller som sporer. De lever

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. 1 Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. Bakgrunnsteknikk [0002] Tørris blir under atmosfærisk trykk direkte

Detaljer

Fagseminar med fokus på dispergering som beredskapstiltak

Fagseminar med fokus på dispergering som beredskapstiltak NOFO Fagseminar med fokus på dispergering som beredskapstiltak Ståle Jensen (Miljørådgiver) NOFO 15. desember 2011 Dispergering - Historikk og status (Torrey Canyon) (Braer) 1967 ~1975 1993 2005 Hydrokarbonbasert

Detaljer

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell

Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse og oljedriftsmodell NOTAT TIL: ENI Norge v/ Ole Hansen, Erik Bjørnbom NOTAT NR.: 12OYMZB-3/ BRUDE FRA: DNV KOPI: DATO: 2010-08-19 SAKSBEH.: Odd Willy Brude Sammenligning beredskapsdimensjonering for Goliat gammel og ny analyse

Detaljer

Rapport Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold

Rapport Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Rapport 4148-99 som ny drikkevannskilde for Vestfold Mulig bakteriell påvirkning av VIV's e drikkevannsinntak på 70 m's dyp i sørenden av Norsk institutt for vannforskning Oslo O-99158 som ny vannkilde

Detaljer

SPYLING AV RØR OG RØRSYSTEMER I HYDRAULIKKANLEGG

SPYLING AV RØR OG RØRSYSTEMER I HYDRAULIKKANLEGG SPYLING AV RØR OG RØRSYSTEMER I HYDRAULIKKANLEGG WWW.SERVI.NO INNHOLDSFORTEGNELSE GENERELT Langt de fleste problemer med og driftsforstyrrelser i hydraulikkanlegg skyldes forurensninger i rørene som føres

Detaljer

Ekstraksjon: Separasjon av sure, basiske og nøytrale forbindelser

Ekstraksjon: Separasjon av sure, basiske og nøytrale forbindelser Ekstraksjon: Separasjon av sure, basiske og nøytrale forbindelser Anders Leirpoll I forsøket ble det gjennomført en ekstraksjon av nafatalen og benzosyre løst i eter, med ukjent sammensetning. Sammensetningen

Detaljer

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Seniorforsker Øistein Johansen SINTEF Marin miljøteknologi 1 Undervannsutblåsning av gass og olje Noen viktige teoretiske og eksperimentelle

Detaljer

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA RØSTNESVÅGEN,

Detaljer

Report. Memo report. Collection of project memos

Report. Memo report. Collection of project memos - Unrestricted Report Memo report Collection of project memos Authors Kaja Cecilie Hellstrøm Per S. Daling, Ute Brönner, Kristin Rist Sørheim, Marius Johnsen, Frode Leirvik SINTEF Ocean AS Miljøteknologi

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 3 Innledning... 4 Leveranser... 5 Oljens egenskaper og spredning på overflata og i vannmassene... 6 Sjøfugl...

INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... 3 Innledning... 4 Leveranser... 5 Oljens egenskaper og spredning på overflata og i vannmassene... 6 Sjøfugl... 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 3 Leveranser... 5 4 Oljens egenskaper og spredning på overflata og i vannmassene... 6 4.1 Vurderinger i tidlig fase etter utslippet... 6 4.2 Befaring

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Hirtshals prøvetank rapport

Hirtshals prøvetank rapport Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

Preparativ oppgave i uorganisk kjemi

Preparativ oppgave i uorganisk kjemi Preparativ oppgave i uorganisk kjemi Kaliumaluminiumsulfat dodekahydrat (Al-1) Anders Leirpoll 13.09.2011 Innhold Sammendrag:... 1 Innledning:... 1 Prinsipp... 1 Eksperimentelt... 2 Resultater... 2 Diskusjon...

Detaljer

SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ

SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ V-bO 1 SEKTOR FOR PETROLEUMSTEKN&IQGJ Rapport xxx. PROLAB j i Kopi nr, ] Anta!! kopier 89.87! 13 PRODUKSJGNS- LABORATORIUM 0 u > Gradering Ingen r i It ei "1~^ Fingerprint?ralyse-av*hydrokarboner!rd tre

Detaljer

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen

Produksjon på Trym. Bakgrunn. Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER. Att: Morten A. Torgersen Dong E&P Energy Norge AS Postboks 450 Sentrum 4002 STAVANGER Att: Morten A. Torgersen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00

Detaljer

Fremgangsmåte for fremstilling av et eksplosiv

Fremgangsmåte for fremstilling av et eksplosiv Fremgangsmåte for fremstilling av et eksplosiv 1 Foreliggende oppfinnelse vedrører i store trekk ammoniumnitrat/brenseloljeeksplosiver, også kjent som ANFO- eller ANFEX-eksplosiver, og heretter også vist

Detaljer

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden presentasjon av resultater fra NIVAs målinger 2000 Torbjørn M. Johnsen Arild Sundfjord 28.03.01 Fosenstraumen Fonnesstraumen Kjelstraumen Kjevika

Detaljer

Teknologi og forskningslære

Teknologi og forskningslære Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP

FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP FORBRENNINGSANLEGG I BRENSEL OG UTSLIPP Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. Innhold Brenselanalyser Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning /

Detaljer

BERESKAPSAVDELINGEN 1. Miljø og virkning. Oljens egenskaper Olje i marint miljø

BERESKAPSAVDELINGEN 1. Miljø og virkning. Oljens egenskaper Olje i marint miljø BERESKAPSAVDELINGEN 1 Miljø og virkning Hva er olje? Oljens egenskaper Olje i marint miljø Hva er olje? For flere hundre millioner år siden ble rester etter døde planter og dyr fra urtiden utsatt for et

Detaljer

Kvalitetskontroll av gassmonitorer

Kvalitetskontroll av gassmonitorer Dokument Kvalitetskontroll av gassmonitorer Seksjon Beskrivelse av sporbarhet og referanser ved kalibrering Del Operasjonelt nivå 1 of 7 Kvalitetskontroll av gassmonitorer Kvalitetskontrollen av gassmonitorer

Detaljer

Rapport. Dispergerbarhet av bunkersoljer. Prosjekt Statlig dispergeringsberedskap for Kystverket

Rapport. Dispergerbarhet av bunkersoljer. Prosjekt Statlig dispergeringsberedskap for Kystverket A26179 - Åpen Rapport Dispergerbarhet av bunkersoljer Prosjekt Statlig dispergeringsberedskap for Kystverket Forfatter(e) Kristin Rist Sørheim, Per S. Daling, Thor-Arne Pettersen og Marius Johnsen SINTEF

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

Kjøling av restråstoff

Kjøling av restråstoff Kjøling av restråstoff Tom Ståle Nordtvedt, Seniorforsker SINTEF Energi AS SINTEF Energi AS 1 Aktuelle varestrømmer: Hvitfisk restråstoff fra havfiskeflåte, kystflåte og fra prosesseringsanlegg Lakseråstoff

Detaljer

Fig.1. Prøver av GREASOLUX patroner:

Fig.1. Prøver av GREASOLUX patroner: GREASOLUX - et produkt som gir løsninger til problemer forårsaket av fett i avløpsvann behandling Industrielt og kommunalt avfall forurenset med fett - et hyppig problem for selskaper å opprettholde avløpsvann

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2013 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Bruk av dispergeringsmidler som beredskapstiltak Veiledning

Bruk av dispergeringsmidler som beredskapstiltak Veiledning M-747 2017 VEILEDER Bruk av dispergeringsmidler som beredskapstiltak Veiledning KOLOFON Utførende institusjon SINTEF Oppdragstakers prosjektansvarlig Per Daling Kontaktperson i Miljødirektoratet Gro D.

Detaljer

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465

Detaljer

BRANNSLOKKING. Ragnar Wighus SINTEF NBL as. Norges branntekniske laboratorium as

BRANNSLOKKING. Ragnar Wighus SINTEF NBL as. Norges branntekniske laboratorium as BRANNSLOKKING Ragnar Wighus SINTEF NBL as 1 Innhold Slokke eller kontrollere? Virkning av deluge 2 Slokke eller kontrollere? Så lenge brann er under kontroll er det minimal eksplosjonsfare Slokking av

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 30

TEKNISK DATABLAD FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 30 FIRETEX FX2000 1 (5) 2010 12 0 Innholdsfortegnelse Generelle tekniske data Side 12 verdier og tykkelser, HEA og HEB Side verdier og tykkelser, HEB, HEM og IPE Side verdier og tykkelser, IPE og Side 5 Løsemiddelbasert

Detaljer

Kjemisk karakterisering av oljeforurensninger i 14 år etter et eksperimentelt oljesøl på en strandsone i Arktis

Kjemisk karakterisering av oljeforurensninger i 14 år etter et eksperimentelt oljesøl på en strandsone i Arktis Kjemisk karakterisering av oljeforurensninger i 14 år etter et eksperimentelt oljesøl på en strandsone i Arktis Mona Skagseth Noreng Kjemi Innlevert: Mai 212 Hovedveileder: Rudolf Schmid, IKJ Medveileder:

Detaljer

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput.

Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. Observert undertrykk i urinpose/slange etter start bruk av ecinput. (e.g fravær av gass fra gassdannende bakterier). GRETHE KARIN MADSEN* *Konsulentfirma, medisinsk forskning og utvikling. Tillegg til

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 11. desember 2017 Tid for eksamen: 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 4 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 332854 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 332854 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 33284 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. B01D 1/00 (2006.01) B01D 3/10 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 2009011 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2009.01.08 (8) Videreføringsdag

Detaljer

Preparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1)

Preparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1) Preparativ oppgave - Kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat (Al-1) Einar Baumann 1. Oktober 2010 Sammendrag I dette forsøket ble det fremstilt kaliumaluminiumsulfatdodekahydrat krystaller. Det ble gjort ved

Detaljer

Jordelektroder utforming og egenskaper

Jordelektroder utforming og egenskaper Jordelektroder utforming og egenskaper Anngjerd Pleym 1 Innhold Overgangsmotstand for en elektrode Jordsmonn, jordresistivitet Ulike elektrodetyper, egenskaper Vertikal Horisontal Fundamentjording Ringjord

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS

DET NORSKE VERITAS. Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL 359. Lundin Norway AS Rapport Forenklet beredskapsanalyse for avgrensningsbrønnene 16/4-8 og 16/4-9 i PL Lundin Norway AS DNV Rapportnr. 2013-1810 Rev.01, 2014-01-24 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 1 1 INNLEDNING...

Detaljer

RAPPORT. Bodalstranda Strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS

RAPPORT. Bodalstranda Strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS Bodalstranda Strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø OPPDRAGSNUMMER 21545001 SWECO NORGE AS FREDRICK MARELIUS KVALITETSSIKRET AV PETTER STENSTRÖM KARIN ANJA ARNESEN Sweco 2 (12) Endringslogg VER. DATO

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

1 Prøvetagningskoffert for prøvetagning av olje på sjø og land Ansvar, oppgaver og organisering Beredskapsfartøy...

1 Prøvetagningskoffert for prøvetagning av olje på sjø og land Ansvar, oppgaver og organisering Beredskapsfartøy... DM # 105786 Innhold 1 Prøvetagningskoffert for prøvetagning av olje på sjø og land... 3 2 Ansvar, oppgaver og organisering... 3 2.1 Beredskapsfartøy... 3 2.2 Operatør... 3 3 Prøvetagnings prosedyre for

Detaljer

Kan mitt damm/pulver explodera?

Kan mitt damm/pulver explodera? Kan mitt damm/pulver explodera? ATEX och Brand Seminariet 22 maj 2013 Kees van Wingerden GexCon AS Hvorfor gjennomføre tester? Hensikten er å beskrive eksplosjonsegenskapene til det aktuelle støv. Hvor

Detaljer

Nitrering: Syntese av en fotokrom forbindelse

Nitrering: Syntese av en fotokrom forbindelse Nitrering: Syntese av en fotokrom forbindelse Anders Leirpoll I forsøket ble det syntetisert 2-(2,4 -dinitrobenzyl)pyridin fra benzylpyridin. Før og etter omkrystallisering var utbytte på henholdsvis 109

Detaljer

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as

BioReco. (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa. BioReco Aps Biosa Norge as BioReco (Biological Recovery) Rensing av vann med BioReco og Terra Biosa BioReco Aps Biosa Norge as BioReco (Biological Recovery) biologisk gjenoppbygging av vann med effektiv oksygentilførsel BioRecos

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer