MIIJOL IRE.NO. Art: Hestehov (Tussilago farfara) ..., NÈruFÊÊÊsÊNT f,êt L )

Transkript

1 Art: Hestehov (Tussilago farfara) Page of 1 MJOL RE.NO cî vr tf10v Êo 0rÈRÊKßAFtrG uwßur ú om NETTVERKET KoNTAKT ATLÅ ENGLSH Du er hen Foß den > Vis resultater > Artstre > Art: Hestehov (Tussilago farfara) Forsiden Velg aktiv teter Art: Hestehov (Tussilago farfara) søk Legg inn data V s resultater V s deltakere Prosjekter Kampanjer kke innlogget, Looq inn / reoistrer deo o..., NÈruFÊÊÊsÊNT f,êt aa Nordland Alle år - Alle deltakere - Alle områdetyper Filter Land: Norge fylke: t,tordland Art: Hestehov f Alle kommuner - Systematikk Observasjoner områder Kart Galleri Artsliste søk Hestehoven er en av de første plantene som blomstrer om våren. På snøfrie og varme lokaliteter kan de gule blomstene t tte fram allerede i desember og januar, men normalt er blomstringstiden i mars og april i Norge. Den er en flerårig urt med en kraftig og skjellkledd stengel. Om våren har planten en enkelt gul blomsterstand, som er kjent for de fleste. Når blomstene forsvinner utvikler planten etterhvert store grønne blader som ofte dominerer vegetasjonen der de vokser. Rotsystemet er omfattende og dyptgående, og det er ikke noen enkelt plante å luke bort fra en hage. Arten finnes nokså vanlig i det meste av landet. Den er en klimatisk hardfør plante som kan vokse helt opp mot høyfjellet. Andre navn: le rfivel, lerskrepp, tælablomst Engelsk navn: Colt's-foot Norsk rødliste 2010: Livskraft g Systemat kk: Rike Planter ket (Plantae) Uektegruppe KarolanterlTracheoohvtes) Overrekke Frøplanter (Spermatophvte) Rekke Underklasse Fam lie Slekt Art Totrøblader (Maonoliidae) Hestehovslekta (Tussilaoo) Hestehov (Tussilago faffdn) L ) &.or_id:1200&orgkat:.&sid

2 Hestehov - Wikipedia Page of2 Hestehov Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Hestehov eller leirfiv el (Tu s s i a go farfar a, dansk : følfod, svensk: hasthov) er en gul vårblomst i kurvplantefamilien. Hestehoven blir 5-20 cmhøy, vokser på næringsrik jord og blomstrer i mars til mai. Planten vokser i Europa, Nord- og Vest- Asia, Nord- Afrika, USA og Canada. Hestehov f, Planten er flerårig. Blomstene sitter på stengler med brunrøde stengelblader. Etter blomstringen får planten rosettblader.hestehoven formerer seg via dunaktige fallskjermer som bærer frøene. De faller ned om høsten, og vinden blåser dem vekk. i ilh Bruk Både i vesten og Kina har hestehov blitt brukt mot hoste. Planten ble røkt eller brukt som urtete. Det er også elementet i kommunevåpenet til Nannestad kommune i Akershus fulke (Norge) Hestehov (Koehler's Medicinal -P anls,1887) Eksterne lenker Vitenskapelig(e) navn: Norsk(e) navn: Hører til Habitat Utbredelse: Tussiløgo farfara hestehov, leirfivel kurvblomstfamilien, Asterales, blomsterplanter næringsrik jord hele landet Commons: Tussilago farfaru (//commons.wikimedia.org/wiki/tussilago_farfara?uselang:no) - bilder, video eller lyd r Hestehov som urtemedisin ( r He stehov (htþ : // net flor al Hlhestehov. htm) r Hestehov (Fra Markblomster) (http : // com/markblomste r lf or alhlhe stehov. html) r Den virtuella floran ( http : //no. wikipedia. org/wikiæestehov

3 Art: Hvitveis (Anemone nemorosa) Page 1 of 1 MJOLAAE.NO om NETTVERKET KoNTAKT a rrlâ ENGLTSH Du er heri Fors den > Vis resultater > Artstre > Art: Hvitve s (Anemone nemorosa) Forsiden Velg aktiviteter Art: Hvitveis (Anemone nemorosa) søk Legg inn data Vis resultater Vis deltakere Prosjekter Kampanjer kke nnlogget, Looo inn / reoistrer deg Nordland?1 ' deltakere - områdetyper F lter Land: Norge fylke: Nordland Art: Hvitveis Alle kommuner -..,.. NÊÌUÊFÉBSçNTÊÂOT à\ Systematikk Observasjoner områder Ka rt Galler Artsliste SøK Norsk rødliste 2010: Livskraftig Systemat kk: opphavsrett: Frode Falkenberg Rike Planteriket (Plantae) Uektegruppe Karplanter(Tracheophvtesl Overrekke Frøplanter (Spermatoohvte) Rekke Underklasse Familie Slekt Art Tofrøblader (Maonoliidae) Svmreslekta (Anemone) Hv tve s (Anemone nemorosa) Hvitveis er en av våre mest karakteristiske vårplanter. Den forekommer ofte i store tepper og det er på grunn av den forgreina underjordstengelen. Bladene står enkeltvis opp fra den underjodiske stengelen. De tre stengelbladene sitter på lange skaft og er dypt trefliket eller tredelte. Hvitveis vokser i åpen løv- og barskog, litt næringskrevende. På kysten finner du den også i åpen lyngheivegetasjon. Den finnes også opp i fjellet til omkring 1000 m. Den er vanlig i det meste av landet nord til Nordland. Den er sjelden eller mangler på det øvre Østlandet og i indre fjordog dalstrøk på Vestlandet. Planten er giftig og har blitt brukt utvortes som medis nplante. Den kan g blemmer og åpne sår. Andre navn: kvitsymre, kv tveis Engelsk navn: Wood Anemone t ( J &,or_id:290&orgkat:.&side

4 Hvitveis - Wikipedia Page of3 Hvitveis Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Hvitveis eller hvitsymre (Anemone nemorosa) (dansk: hvid anemone, svensk: vitsippa) er en flerarig urt i soleiefamilien. Hvitveisen er vanligvis en av de plantene som blomstrer først om våren. Hvitveis nnhold r Utseende r 2 Spesifikasjoner r 3 Galleri r 4 Referanser r 5 Eksterne lenker Utseende En utvokst hvitveis er 7-20 cmhøy, og vokser opp fra en horisontal jordstengel. Midt på stengelen kommer tre grønne, trekoblede blader som er 3-6 cm lange. Hvitveis har normalt kun en blomst per skudd. Blomsten har ofte fra 6-8 blomsterblader, men flere og færre er ikke uvanlig. Blomsterbladene er hvite innvendig og svakt rosa til lilla utvendig. Ulike sjatteringer av rosa er heller ikke uvanlig innvendig slik at blomsten framstår som rosa. Fargeendring mot rosa er også vanlig mot slutten av enkeltblomstens liv. Hele blomsten er 2-4 cm i diameter. Hvitveis blomstrer fra april til juni. Spesifikasjoner Plantene sprer seg med horisontale jordstengler slik at den raskt kan danne store bestander, og på marken kan du se store tepper av hvitveis. Den forbereder seg så tidlig som på høsten til blomstringen neste vår, og på vinteren under snøen bruker den smeltevannet og lyset slik at den kan springe ut i blomst lenge før træme får blader. Arten finnes over nesten hele Europa, unntatt lengst nord og sør. Norge er den svært vanlig til et stykke opp i Nordland, mens den er sjelden lenger nord. Planta er heller ikke vanlig pä øvre Østlandet og i indre fiordstrøk på Vestlandet. Hvitveis vokser ofte på moldjord i både løv- og barskoger, på enger, i kratt og en del andre steder. Hvitveis er giftig. Plantesaften kan gi blemmer og sar. Vitenskapelig(e) navn: Norsk(e) navn Hører til: Habitat: Utbredelse: Anemone nemorosa hvitveis, kvitveis, hvitsymre symreslekta, soleiefamilien, egentlige tofrøbladede planter skog og kratt Europa http : //no. wikipedia. org/wikiævitveis

5 Hvitveis - V/ikipedia Page 3 of3 Hentet fra <<http.llno.wikipedia.org/w/index.php?title:hvitveis&oldid: > Kategorier: Soleiefamilien Hvite blomster Stauder r Denne siden ble sist endret 25. feb.2014kl. 16:32. r nnholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gielde. Se bruksvilkårene for detaljer. http : //no.wikipedia. orglwiki/hvitveis

6 Art: Hvitkløver (Trifolium repens) Page of MLTOTRE.NO Fr vcf,fì6,y fon t,èrêxnâflrc ulvtxuì*6 om NETTVERKET KoNTAKT a rrl  ENGLTSH Du er heri Forsiden > V s resultater > Artstre > Arti Hv tkløver (Tr folium repens) Forsiden Velg aktiviteter Art: Hvitkløver (Trifolium repens) søk Legg inn data Vis resultater Vis deltakere Prosjekter Kampanjer kke nnlogget. Looo inn / reoistrer deo, :-, NÊrußFÊosÊNTeÊer aa Nordland Alle år - Alle deltakere - Alle områdetyper Fi ter Land: Norge fylke: Nordland Art: Hvitkløver Systematikk Alle kommuner - Observasjoner områder Kart Galleri Artsl ste SøK Andre navn: kvitkløver Norsk rødl ste 2O1O: Livskraftig t t Systemat kk: Opphavsretl: Narve Bratten Rike Planteriket (Plantae) Uektegruppe Karolanter(Tracheophvtes) Overrekke Frøolanter (Spermatophvte) Rekke Underklasse Familie Slekt Art rg Tofrøblader (Maonoliidae) Erteblomstfamilien (Fabaceae) Kløverslekta (Trifolium) Hv tkløver (Trifolium repens) L J id:3 652&,orykat=.&sid

7 Hvitkløver - V/ikipedia Page 1 of3 Hvitkløver Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Hvitkløver (vitenskapelig navn Triþlium repens) er en kløver i erteblomstfamilien, og er en av de vanligste vekstene i engene i Norden. Hvitkløver nnhold r 1 Beskrivelse t 2Habitat og utbredelse r 3 Hvitkløver ogmennesket r 3.1 Jordbruk t 3.2 Overtro r 3.3 <Mat> r 4 Referanser r 5 Se også r 6 Kilder r 7 Eksterne lenker Beskrivelse Hvitkløver er flerårig plante og blir cmhøy. Hvitkløveren har en krypende stengel som er rotslående ved leddene. Planten har derfor en meget effektiv spredningsmetode og en enkelt individ av hvitkløver kan dekke flere kvadratmeter. De runde småbladene har ofte lyse halvmånetegninger. Blomstene sitter på bladløse stengler sin vokser opprett fra den krypende stengelen. Hvitkløveren har et hvitt duftende blomsterhode, sjelden rosa, og blomstrer fra juni-september. Etter blomstringen blir blomsterhodet svartbrunt. Belgen er svært liten og inneholder kun tre eller fire frø. Vitenskapelig(e) navn: Norsk(e) navn: Hører til: Habitat Utbredelse: Triþlium repens L.,1753 hvitkløver kløvere, erteblomstfamilien, Fabales plener, kortvokste enger, veikanter, strandenger Europa og Vest-Asia, innført i Nord-Amerika Hvitkløver kan forveksles med jordbærkløver som også har et krypende voksesett og hvite blomster, men hvitkløverhar et noe større blomsterhode. Fargen på blomsten er dessuten mer kjøttfarget hos jordbærkløver. Først når plantene slår frukt ser man en tydelig forskjell. Hos jordbærkløveren svulmer begrene opp og minner litt om jordbær. http : //no. wikipe di a. org/wiki/hvi tklyoc3%;ob 8v er

8 Hvitkløver - Wikipedia Page 3 of3 Kilder r Norges planter bind2, J.W. Cappelen forlag, 1993 r Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, 1995 Eksterne lenker Commons: Trifolium repens (//commons. wikimedia. org/wiki/trifolium_repens? uselang:no) - bilder, video eller lyd qir Wikispecies: Trifolium repens - detaljert artsinformasjon r Urtekildens planteleksikon Nærbilde av blomst (htþ :// rep.htm) r Den virtuella floran (svenskspråklig) ( Hentet fra << Kategorier: Erteblomstfamilien r Kulturplanter, Fôrvekster Hvite blomster Stauder 1 Medisinplanter Planter formelt beskrevet i 1753, Planter formelt beskrevet av Carl von Linné r Denne siden ble sist endret 4. okt kl. 14:55. r nnholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gf elde. Se bruksvilkårene for detaljer. http : //no. wikip e di a. or g/wikiævi tklo/oc3o/ob 8v er

9 Art: (Cardamine pratensis) Page 1 of nfijolße.no ff VCnrfS,Y FOn 8ÆRÊriAFllG UllrlXllllc om NETTVERKET KoNTAKT a rrl  ENGLTSH Du er heri Forsiden > Vis resultater > Artgtlg > Art: Engkaße (Cardam ne pratens s) Forsiden Velg aktiviteter Art: (Cardamine pratens s) Legg inn data Vis resultater Vis deltakere Prosjekter Kampanjer kke innlogget. Looo inn / reoistrer deq t r..,r' HÊTUÊÊFGSÊNTËFOT Nordland Alle kommuner - le rv Alle deltakere Alle områdetyper Filter T Land: Norge fylke: X trtordland Art: Systematikk Observasjoner områder Kart Galleri Artsl ste SøK ns lyselilla blomster er blant de første engvekstene som blomstrer om våren. Allerede i april kan du se lyselilla tepper i hager, veikanter på enger og åpne plasser. Spesielt på Vestlandet kan engkarse dominere i vide tepper. På Østlandet dominerer den ikke på samme måte. Der er den mest knyttet til fuktige enger og sig langs bekker og vannkanter. Den lyselilla blomsten gjør at du ikke kan forveksle den med andre karser. r deles inn tre underarter. Andre navn: polarkarse Engelsk navn: Cuckooflower Norsk rødl ste 201O: Livskraftig Systematikkl Narve Brattenborg Rike Planteriket (Plantae) Uektegruppe Karplanter(Tracheophvtes) Overrekke Frøplanter (Spermatophvtel Rekke Underklasse Famil e Slekt Art Undera rt Undera rt Underart Tofrøblader (Maonoliidael Enokarseslekta (Cardamine) (Cardamine pratensís) L J &.land:578&,or id:272&,org

10 - Wikipedia Page 1 of 1 Fra Wikipedia, den frie encyklopedi (latin: Cardamine pratensis) er en plante av slekten (Cardamine) i Korsblomstfamilien. Planten er cm høy og vokser på fuktige enger og i lyse løvskoger. Vokser over hele landet. Ofte finnes en skumdannelse - "gjøkespytt" - på planten. Vitenskapelig(e) navn Norsk(e) navn Hører til: Antall arter: Habitat Utbredelse: Delgrupper: Cardamine pratensís Cardamine, Korsblomstfamilien, Brassicales, Magnoliopsida terrestrisk Eurasia Som de fleste planter i korsblomstfamilien har den rosa blomsten fire kronblad, og de oddetallede bladene er runde til bredt klyubbeformede med flere på en bladstilk. Bladene på stengelen er lengre og smale. Skulpene (frøbøreme) er 4 cm lange. Hentet fra <<http.llno.wikipedi a.orglwlindex.php?title: &,oldid: >> Kategorier: Korsblomstfamilien i RøAe blomster Hvite blomster Planter formelt beskrevet i 1753 ] Norges flora Grønlands flora ] Phnter formelt beskrevet av Carl von Linné r Denne siden ble sist endret 4. okt kl. 14:39. r nnholdet er tilgjengelig under Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår, men ytterligere betingelser kan gjelde. Se bruksvilkårene for detaljer. http : //no.wikipedia. org/wikiængkarse

11 Art: Skogfiol (Viola riviniana) Page 1 of 1 Du er her: Forsiden > Vjs resultater > Artstre > Art; Skogf ol (Vìola r v niana) Fors den Velg aktiviteter JO..AAE.NO gt vé ft5v fon ôtrekfiàfíû ulvtxu G Art: Skogfiol (Viola riviniana) om NETTVERKET KoNTAKT arrl  ENGLTSH søk Legg inn data Vis resultater Vis deltakere Prosjekter Kampanjer kke innlogget, Looo inn / reoistrer deo Nordland Alle år - Alle deltakere - Alle områdetyper Filter Land: Norge f fylke: Nordland X Art: Skogfiol X Alle kommuner - Systematikk Observasjoner områder Ka rt Galleri Artsliste SøK ö.r.:: NÊruÊÊÊÊseNTÉÊer Engelsk navn: Common Dog-violet No sk rødliste 2010: Livskraftig Systemat kk: Opphavsrett: Siri Skoglund Rike Planteriket (Plantae) Uektegruppe Karplanter(Tracheophvtes) Overrekke Frøolanter (Soermatophvte) Rekke Underklasse Famil e Slekt Art Tofrøblader (Magnoliidae) Fiolfamilien (Violaceae) Fiolslekta (Viola) Skogf ol (viola riviniana) È )

12 Skogfiol - V/ikipedia Page of2 SkogfTol Fra Wikipedia, den frie encyklopedi Skogfiol (latin: Violu riviniana ) er en art av fiolslekta som vokser i næringsrik jord i skogs- og kystterreng av lauv- og blandingsskog, kulturmark, eng og beitemark over hele Sør-Norge og nord til Tromsø, observert helt opp til 980 moh. Den blomstrer tidlig, allerede i april.mai. Skogfiol Skogfiol er 5-15 cmhøy og har blekt mellomblå til lilla blomster som blomstrer allerede i april.mai i Sør- Norge. Sporen er hvit eller lilla og ikke kløyvet, bladene er lett hjerteformede. Skogfiol i blomst 12. mai, Bærum. Den beslektede arten engfiol (Viola canina) har tynnere blader, dypere blå blomster og gulhvit, kløyvet spore. Den kan krysse seg med skogfiol. På engelsk kalles skogfiol t Viola riviniana - t Viola canina - Engf,rol (heath dog violet) t Viola labradorica (syn. V. conspersa) - t Viola reichenbachiana - Vårfiol (early dog violet) Eksterne lenker Vitenskapelig(e) navn Norsk(e) navn: Hører til: Habitat Utbredelse: Skogfiol, tidlig mai Viola riviniana Rchb.,1823 skogfiol fiolslekta, fiolfamilien, Malpighiales, Rosidae terrestrisk Afrika, Europa og dens nært beslektede arter enten Wood violet eller Dog violet, for å skille dem fra de søtlig duftende fiolene (f.eks marsfiol). Gruppen omfatter da normalt: Skogfiol (common dog violet) Alpefiol (American dog, Alpine violet) Commons: Viola riviniana (llcommons.wikimedia.orglwikia/iola_riviniana?uselang:no) - bilder, video eller Wikispecies: Viola riviniana - detaljert artsinformasjon Hentet fra << &,oldid: >> Kategorier: Fiolfamilien nn blomster r Denne siden ble sist endret 1. apr kl. 05:09 http : //no. wikipedia. org/wiki/sko gfi ol