Vedtakssaker Godkjenning av møteinnkalling. Møteprotokoll er godkjent pr epost.

Transkript

1 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato Dokumentdato Saksbehandler Høgskoledirektør Saksnummer 14/00886 SAK 60/14 INNKALLING TIL MØTE I STYRET FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Sted: Campus Vestfold, møterom Færder. Dato: Fredag Tid: Saksliste: Orienteringer ved rektor Status i arbeidet med strategisk plan. Etatsstyringsmøte Vedtakssaker Sak 61/14 Sak 62/14 Sak 63/14 Godkjenning av møteinnkalling. Møteprotokoll er godkjent pr epost. Navnendring på institutter og fakultetsnavn ved Fakultetet for humaniora og utdanningsvitenskap Kvalitetssystem for HBV Sak 64/14 Regnskapsrapport 1. tertial Sak 65/14 Sak 66/14 Arbeid med budsjettmodell for HBV Budsjettendring konsekvenser og risikovurdering 1 av 3

2 Sak 67/14 Sak 68/14 Sak 69/14 Sak 70/14 Sak 71/14 Sak 72/14 Sak 73/14 Sak 74/14 Tilsettinger instituttledere i åremålsstillinger ved Fakultetet for humaniora og utdanningsvitenskap (unntatt offentlighet) Tilsettinger instituttledere i åremålsstillinger ved Fakultetet for teknologi og maritime fag (unntatt offentlighet) Tilsettinger instituttledere i åremålsstillinger ved Handelshøyskolen og Fakultetet for samfunnsvitenskap (unntatt offentlighet) Kallelse av førstelektor II ved Handelshøyskolen og fakultetet for samfunnsvitenskap (unntatt offentlighet) Kallelse av førsteamanuensis II ved Handelshøyskolen og fakultetet for samfunnsvitenskap (unntatt offentlighet) Kallelse av professor II ved Fakultetet for humaniora og utdanningsvitenskap (unntatt offentlighet) Kallelse av professor II ved Fakultetet for helsevitenskap (unntatt offentlighet) Tildeling ph.d. grad i mikro- og nanosystemsteknologi Orienteringssaker Sak 75/14 Sak 76/14 Revisjonsberetning 2013 (utsatt offentlighet) Oppfølging av tiltaksplan for å redusere overtid ved HBV Sak 77/14 Nullopptak ved HBV studieåret Sak 78/14 Sak 79/14 Godkjenning og igangsetting av Nordisk master i synspedagogikk og synsrehabilitering Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner Sak 80/14 Meldingssaker - Referat fra IDF møte , vedlagt. - Referat fra IDF møte , deles ut i styremøtet. - Referat fra ledermøtet , vedlagt. - Referat fra ledermøtet , deles ut i styremøtet. - Referat fra dekanmøtet , deles ut i styremøtet. - Møtebok styremøtet 9.mai, vedlagt. - Statusoversikt over saker behandlet av styret, deles ut i styremøtet. - Gaveprofessorater Redningsselskapet, Vestfold fylkeskommune og Buskerud fylkeskommune, vedlagt. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 3

3 Velkommen til møtet! Drammen 13/ Kai Mjøsund Høgskoledirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 3 av 3

4 STYRESAK under arbeid FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato Dokumentdato Saksbehandler Elisabeth Borhaug/Kristin Barstad Saksnummer 01802/2014 SAK 62/2014 (V) - Navneendring på instituttene og fakultetsnavn ved Fakultetet for humaniora og utdanningsvitenskap Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar endring av fakultetsnavn fra Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap til Fakultet for lærerutdanning og utdanningsvitenskap (LU) (engelsk Faculty of Education) med virkning fra 1. august Styret vedtar endring av instituttnavn ved fakultet til (bokmål): Institutt for barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap Institutt for pedagogikk og skoleutvikling Institutt for språkfag Institutt for matematikk og naturfag Institutt for praktiske og estetiske fag Institutt for menneskerettigheter, religion og samfunnsfag på nynorsk: Institutt for barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap Institutt for pedagogikk og skoleutvikling Institutt for språkfag Institutt for matematikk og naturfag Institutt for praktiske og estetiske fag Institutt for menneskerettar, religion og samfunnsfag på engelsk Department of early childhood education and professional development Department of education and school development Department of language Department of mathematics and science Department of physical education, applied arts and crafts Department of human rights, religion and social sciences 1 av 3

5 Innledning Høgskolestyret behandlet 9. mai sak 51/2014 «Justering av fakultetsorganisering ved fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap». I saken var det foreslått å endre dagens instituttstruktur. Endringen innebar blant annet at antall institutt reduseres fra syv til seks. Styret gjorde følgende vedtak i saken (utdrag møtebok): 1. Styret vedtar justert fakultetsstruktur for Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap som organiseres i seks campusovergripende institutt fra 1. august Instituttene har foreløpig fått disse navnene: Institutt for pedagogikk 1 Institutt for pedagogikk 2 Institutt for språkfag Institutt for humaniora og samfunnsfagdidaktikk Institutt for praktiske og estetiske fag Institutt for realfagsdidaktikk Anbefaling på navn på instituttene legges frem i junimøtet. 2. Alle instituttene skal ha vertskapsansvar for minst ett lærerutdanningsprogram, (BLU, GLU, PPU, Lektor). Det vil være en felles oppgave for instituttene å sikre praksisforankring og profesjonsorientering i lærerutdanningene. 3. Fakultet bes å evaluere organiseringen og rapportere til styret innen Bakgrunn og begrunnelse for de nye navnene Navnediskusjonen har vært ført i fagmiljøene, i fakultetets ledergruppe og i instituttene. I tillegg har lokalt tillitsvalgte blitt informert om forslag til navn på nye institutter. Prosessen rundt nye navn på instituttene har vært organisert i to etapper, først med muligheter for innspill fra alle instituttene. I denne runden kom det svært mange tilbakemeldinger fra enkelte av instituttene, mens det fra noen andre ble det ytret ønske om å beholde eksisterende navn. Det ble også fremmet forslag om endring av fakultetsnavnet. I neste runde ble navneforslagene, slik de framkommer under sendt på ny høring, og der var høringsuttalelsene fra et stort flertall svært positive, også til forslaget om nytt fakultetsnavn. I styrebehandling 9. mai uttalte styret at styret selv ikke ville ta initiativ til endring av fakultetsnavn, men at styret ville behandle forslag til nye fakultetsnavn dersom dette kommer fra miljøene selv. Med dette forslaget som legges fram mener fakultetet å ha et navn som kommuniserer godt og er samlende for den faglige virksomhet. Fra ledelsen i fakultetet gis det støtte til synspunktet fra de som mener at «Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap» i for liten grad ivaretar profesjonsaspektet, at det er langt og at det ikke kommuniserer godt nok med studenter og yrkesfeltet vi utdanner for. Fakultetet ønsker derfor å fremme forslag om nytt navn slik at det blir hetende: Fakultet for lærerutdanning og utdanningsvitenskap. Forkortet blir dette LU. Med forslaget om navneendring på fakultetet ønsker vi å formidle at ved vårt fakultet står lærerutdanningene i sentrum sammen med vitenskapelig arbeid rettet mot utdanningssektoren. Med «lærerutdanning» regner vi alle de fire lærerutdanningene våre (BLU, GLU, PPU og Lektor), med «utdanningsvitenskap» legger vi vekt på fagene både som forskningsfelt og som Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 3

6 utdanningsfag. Ved å trekke inn lærerutdanning i fakultetsnavnet mener vi at det ikke er behov for å bruke didaktikk i instituttnavnene. Når vi bruker - vitenskap i fakultetsnavnet er det heller ikke nødvendig å gjenta det i instituttnavnene. Vi får dermed instituttnavn som er enklere enn om vi hekter didaktikk på slik vi hadde på en del av instituttene tidligere. Alle institutt unntatt de to for pedagogikk får «-fag» i navnet, det bidrar til et mer helhetlig preg. Fakultets innstilling og ønske om nye navn på fakultet og institutter er (bokmål): FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG UTDANNINGSVITENSKAP (LU) Institutt for barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap Institutt for pedagogikk og skoleutvikling Institutt for språkfag Institutt for matematikk og naturfag Institutt for praktiske og estetiske fag Institutt for menneskerettigheter, religion og samfunnsfag Nynorsk: FAKULTET FOR LÆRARUTDANNING OG UTDANNINGSVITSKAP (LU) Institutt for barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap Institutt for pedagogikk og skoleutvikling Institutt for språkfag Institutt for matematikk og naturfag Institutt for praktiske og estetiske fag Institutt for menneskerettar, religion og samfunnsfag Engelsk: FACULTY OF EDUCATION Department of early childhood education and professional development Department of education and school development Department of language Department of mathematics and science Department of physical education, applied arts and crafts Department of human rights, religion and social sciences Med utgangspunkt i justering av fakultetsstruktur er det nå ønske om å endre fakultet- og instituttnavn for fakultetet. Ut i fra den begrunnelsen som foreligger i styresaken fremmes det forslag på nytt navn for fakultetet og de seks instituttene. Drammen 13/ Kai Mjøsund Høgskoledirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 3 av 3

7 STYRESAK FOR HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Møtedato 20. juni 2014 Dokumentdato 13. juni 2014 Saksbehandler Anne Fængsrud og Bjørnulf Stokvik Saksnummer 14/00635 SAK 63/14 (V) Kvalitetssystem for HBV Forslag til vedtak 1. Kvalitetssystemet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold godkjennes slik det fremgår av systembeskrivelsen med vedlegg. Kvalitetssystemet gjøres gjeldende fra 1. august Høgskoledirektøren gis fullmakt til å godkjenne rutinebeskrivelser, rapportmaler, spørreskjema og andre dokument som følger av det vedtatte kvalitetssystemet. 3. Utvalget for utdanningskvalitet gis fullmakt til å godkjenne endringer i kvalitetssystemet på bakgrunn av internrevisjoner. Styret orienters om endringer i den årlige kvalitetsrapporten. 4. Administrasjonen iverksetter implementering og opplæring av kvalitetssystemet. Oppsummering Utviklingen av HBVs kvalitetssystem er forankret i UH-lovens 1-6-1, hvor det slås fast at «universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring.» I tillegg forankres kvalitetssystemet i fellesstyresak 90/13 og forventningsnotat 06/14 fra rektor. Arbeidet har vært organisert som et prosjekt. Prosjektgruppen har vært ledet av studieavdelingen og bestått av representanter fra Studentparlamentet og samtlige fakulteter. Dekanmøtet har fungert som styringsgruppe for prosjektet. Underveis i arbeidet har det vært samråd mellom prosjektet og rektoratet. NOKUT har fulgt arbeidet med utvikling av kvalitetssystemet ved HBV. NOKUTs sakkyndig komite avla HBV et to dagers besøk i mai I denne saken legges systembeskrivelsen med vedlegg fram for styret for godkjenning. Betegnelsen systembeskrivelse omfatter i saksfremlegget både systembeskrivelsen og vedlegg til systembeskrivelsen. Innledning Universiteter og høyskoler skal ha et «tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten», jf. UH-loven I forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning ( 2-1) utdypes det at systemet skal «( ) sikre og bidra til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet». Utvikling av kvalitetssystemet berører mange forhold, både knyttet til mål og strategi, organisering, roller og ansvar, fagmiljøenes kompetanse og faglig og pedagogisk arbeid, og avhenger av beslutninger på flere områder. 1 av 5

8 I fellesstyresak 90/13 fattet fellesstyret følgende vedtak: 1. Styret tar orienteringen om framdrift for arbeidet med kvalitetssystem for HBV til etterretning. 2. Eksisterende kvalitetssystem ved HiBu og HiVe videreføres i 2014, og fases gradvis ut når felles elementer for HBV etableres. 3. Felles kvalitetssystem for HBV utvikles og vedtas innen , og gjelder f.o.m Inntil felles prosess for etablering av nye studier vedtas, skal igangsetting av arbeid med utvikling av nye studietilbud godkjennes av rektor. Som oppfølging av vedtakets punkt 3 utarbeidet rektor et forventningsnotat av 20. februar. Notatet presiserer rektors forventninger til kvalitetssystemet. Høgskoledirektøren gav, med bakgrunn i rektors forventningsnotat, studiedirektør i oppdrag å etablere et prosjekt for utvikling av nytt kvalitetssystem ved HBV. Prosjektgruppen har bestått av en representant (med vara) fra hvert fakultet, oppnevnt av dekan, to studentrepresentanter oppnevnt av parlamentsleder og deltagere fra studieavdelingen. Studieavdelingen har ledet og vært sekretariat for prosjektet. Dekanmøtet har vært styringsgruppe for prosjektet. Det har vært gjennomført i alt syv prosjektmøter. I første møte var både medlemmer og varamedlemmer til stede. På de øvrige møtene har det i hovedsak vært en representant fra hvert fakultet og to studentrepresentanter. Studentene har vært representert i alle møtene, men ikke samtlige fakultet. Den begrensede tiden som har vært til disposisjon har påvirket mulighetene for høringsprosesser ved det enkelte fakultet og blant studentene. Arbeidet har allikevel vært preget av stort engasjement og god fremdrift. Etter høgskoledirektørens oppfatning er den beskrivelse som her legges fram for styret, godt gjennomarbeidet og forankret i organisasjonen. Men høgskoledirektøren påpeker at det blir viktig med en god implementeringsprosess i institutter og fakulteter samt at studentrepresentanter sentral og lokalt blir gitt opplæring i systemet. Det blir laget en egen plan for implementering som studiedirektør og dekanene gis i oppgave å operasjonalisere. Som et ledd i arbeidet med kvalitetssystemet ble det mai arrangert workshop ved HBV med NOKUTs sakkyndige komite. Første dag foregikk i plenum, den andre dagen intervjuet NOKUTs sakkyndige komite fire grupper. Dette var studenter, instituttledere, studiekoordinatorer og en fellesgruppe bestående av Utvalg for utdanningskvalitet (UFU), dekaner og rektorat. Begge dagene var preget av aktiv deltagelse som imponerte våre gjester. Dagene satte kvalitetssystemet på dagsorden og ble opplevd som svært nyttige. Tilbakemeldingene fra deltagerne disse dagene ble tatt med i arbeidet for ferdigstilling av systembeskrivelsen. Kvalitetssystemets grunnlag og oppbygning For at kvalitetssystemet skal kunne fungere som lederverktøy for strategisk ledelse og oppfølging av institusjonens målsetninger for utdanningsvirksomheten, må det utformes slik at det kan gi informasjon knyttet til institusjonens mål, strategi og styringsparametere. Dette er ivaretatt i det foreslåtte kvalitetssystemet som bygger på fellesstyresak 90/13, forventningsnotat 06/14 fra rektor, de to tidligere høgskolers kvalitetssystem, tilbakemeldinger fra fakultetene og andre institusjoners kvalitetssystem. I systembeskrivelsen inngår formål, prinsipper, oppbygging, roller og ansvar samt hvilke elementer som inngår i kvalitetssystemet. I systembeskrivelsens vedleggsdel inngår en beskrivelse av evalueringene og rammen for prosesser og rutiner for å sikre kvalitet i utdanningene. For beskrivelse av prosesser og rutiner for å sikre kvalitet i utdanningene, har styret i S-sak 38/14 vedtatt rammene for etablering og endring av studietilbud. Disse er ytterligere operasjonalisert i rutinebeskrivelsene og skal fremgå av høgskolens nettsider. I tillegg vil studieavdelingen utarbeide en rekke rutiner som skal støtte kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten, slik som internasjonalisering, studentopptak og gjennomføring av eksamen. Hovedinnholdet i systembeskrivelsen I innledningen beskrives bakgrunn, formål og prinsipper for kvalitetssystemet. I kapittel 2 vises kvalitetssystemets oppbygging og i kapittel 3 fremgår roller, ansvar og medvirkning. I kapittel 4 og Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 2 av 5

9 5 beskrives felles rammer for kvalitetssikring og videreutvikling av utdanningen gjennom kontinuerlig evaluering og oppfølging. Av kapittel 6 fremgår hvordan kvalitetssystemet skal vedlikeholdes. I vedleggene i kapittel 7 vises en oversikt over evalueringsverktøy, roller og ansvar for studieprogram og emner, fakultetsvise organ i kvalitetsarbeidet, rammer for etablering av nye og endring av eksisterende studietilbud samt en beskrives verktøykasse til bruk ved underveisevaluering. Nedenfor utdypes innholdet i de ulike kapitlene. Kapittel 1. Bakgrunn, formål og prinsipper for kvalitetssystemet Kapittelet gir en oversikt over HBVs bakgrunn, formål og prinsipper for arbeidet med utdanningskvaliteten. For de maritime utdanninger, som er regulert av de internasjonale bestemmelsene i STCW-konvensjonen, er det i tillegg utarbeidet eget kvalitetssystem som tilfredsstiller kravene gitt av Sjøfartsdirektoratet. Formål og prinsipper for kvalitetssystemet bygger på styresak 90/13 og rektors forventningsnotat. Kapittel 2. Kvalitetssystemets oppbygging Kvalitetssystemet består av systembeskrivelsen med vedlegg som beskriver HBVs arbeid med å sikre og utvikle utdanningskvaliteten. Evalueringsverktøy beskriver metoder og innhold i evalueringer av emner og studieprogram, samt årlig kvalitetsrapport. Rammene for disse fremgår av denne systembeskrivelse med vedlegg. I tillegg skal evalueringene beskrives nærmere på høgskolens nettsider. Rammene for beskrivelse av rutiner og prosesser for å sikre kvalitet i utdanningen fremgår av vedleggene i systembeskrivelsen. Rutinebeskrivelser for disse og for studieadministrative oppgaver med relevans for kvalitetsarbeidet, vil fremgå av høgskolens nettsider. Kapittel 3. Roller, ansvar og medvirkning Det er to viktige prinsipper for organisering/struktur, ansvarsfordeling og medvirkning. For det første skal kvalitetsarbeidet være en integrert del av høgskolens ordinærere styrings- og ledelsesstruktur og av det faglige og administrative arbeidet. For det andre skal problemer/utfordringer i forbindelse med kvalitetsarbeidet løses på lavest mulig nivå i organisasjonen. Av dette følger at det er høgskolestyret som har det overordnede ansvaret for at høgskolen har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanning. Videre at ansvaret for kvalitetsarbeid er plassert på alle nivåer i høgskolen. Av systembeskrivelsen fremgår hovedtrekkene i ansvarsfordelingen innenfor kvalitetssikring og -forbedring av utdanningskvaliteten ved høgskolen. Kapittel 4. Felles rammer for kvalitetssikring og videreutvikling av utdanningen Kvalitetsarbeid skal primært være en kontinuerlig, integrert prosess i den daglige virksomheten ved høgskolen, og synliggjøres i den viktige direkte kommunikasjon og dialog mellom faglærer og studenter. I tillegg skal det gjennomføres systematiske evalueringer som ledd i kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene. Evalueringene slik de er beskrevet i denne delen, skal sikre bred medvirkning i kvalitetsarbeidet, forankres tydelig i fagmiljøene og gi studentene muligheter for å ta en aktiv rolle i kvalitetsarbeidet. Dette skal bidra til å danne et solid grunnlag for kvalitetsdrivende beslutninger. Systembeskrivelsen med vedlegg beskriver rammen for sikring og videreutvikling av kvaliteten i utdanningen gjennom emneevalueringer, studieprogramevaluering og evaluering av praksis som læringsarena. Kapittel 5. Analyse, vurdering og rapportering Formålet med analyse, vurdering og rapportering av utdanningskvaliteten er å finne eventuelle årsaker til kvalitetssvikt, identifisere god kvalitet, samt gi et godt grunnlag for beslutninger som har betydning for høgskolens tilrettelegging for studentenes læring og læringsutbytte ved fullført studium. Kvalitetssystemet skal også sikre at det gjennomføres vurdering og analyse av kvaliteten i utdanningene på ulike nivåer. Videre skal analysene følges opp med tiltaksplaner og rapporteres i linjen opp til styret som vedtar en overordnet tiltaksplan. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 3 av 5

10 Rapporteringen må inn i syklus med budsjettarbeidet for å sikre eventuelt behov for økonomiske disponeringer for å iverksette handlingsplanene. Kapittel 6. Vedlikehold og revisjon av kvalitetssystemet Utvalg for utdanningskvalitet (UFU) skal påse at høgskolens kvalitetssystem oppfyller de krav Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har satt til kvalitetssystemet, og at kvalitetssystemet utvikles i tråd med høgskolens strategiplan. Hensikten med internrevisjoner er å avdekke mangler i eller manglende bruk av kvalitetssystemet. Vedlikehold av kvalitetssystemet skal være en kontinuerlig prosess og ajourhold og utarbeidelse av nye prosesser foregår kontinuerlig. UFU er ansvarlig for å planlegge og følge opp internrevisjonene på systemnivå. Revisjon skal finne sted minst hvert tredje år. Kapittel 7. Vedlegg Hensikten med vedleggene er todelt. For det første skal vedleggene gi en skjematisk og utfyllende oversikt over vesentlige deler av systembeskrivelsen. Dette gjelder evalueringsverktøy, roller og ansvar for studieprogram og emner, fakultetsvise organ i kvalitetsarbeidet, samt en beskrives verktøykasse til bruk ved underveisevaluering. For det andre skal de gi en skjematisk og utfyllende oversikt over rammer for etablering av nye og endring av eksisterende studietilbud iht. styresak 38/ Evalueringsverktøy Denne delen gir en skjematisk oversikt av evalueringsformene og formålene med de ulike evalueringene. Videre viser den hvilke evalueringsverktøy som skal benyttes, hvem som er ansvarlig for evalueringene, og hvem disse skal rapportere/gi sin tilbakemelding til. 7.2 Roller og ansvar for studieprogram og emner Av oversikten her fremgår det hvordan dekanen, som har det overordnede faglige og administrative ansvaret ved fakultetet, kan delegere styring, ledelse og koordinering av studieprogram og emner. 7.3 Fakultetsvise organ i kvalitetsarbeidet Denne fremstillingen viser organ på fakultetsnivå som inngår i kvalitetssystemet. Noen organ definert med tydelig definerte rammer, mens andre er beskrevet mer overordnet. Dette er gjort for å ta hensyn til fakultetenes tradisjoner, egenart og organisering. 7.4 og 7.5 Rammer for etablering av nye og endring av eksisterende studietilbud Denne delen sammenfatter de vedtakene som ble gjort om etablering av nye og endring av eksisterende studietilbud i styresak 38/14. Videre er det beskrevet en liste over hva som betraktes som vesentlige endringer av emner og studieprogram. 7.6 Verktøykasse til bruk ved underveisevaluering Her beskrives fire ulike måter for gjennomføring underveisevalueringen. Videre oppfølging I denne saken legges systembeskrivelsen for nytt kvalitetssystem med vedlegg fram for styret for vedtak. Slik det fremgår av systembeskrivelse er det behov for maler for emne-, studieprogram-, og kvalitetsrapport. Disse må utvikles. For gjennomføring av evalueringene er det utviklet en første versjon av verktøykasse til bruk ved underveisevaluering i emner og NOKUTs studiebarometer benyttes som underveisevaluering i studieprogrammene. Verktøykassen bør videreutvikles sammen med spørreskjema for emne-, studieprogram- og kandidatundersøkelse. Videre skal kvalitetssystemet presenteres på HBVs nettsider, også i engelsk språkdrakt, slik at det er lett tilgjengelig for alle brukere. Si ifra-funksjon for studenter skal også gjøres tilgjengelig på nettsidene. Dette utviklingsarbeidet vil bli fulgt opp av studieavdelingen i samhandling med fakultetene og det synes hensiktsmessig at høgskoledirektør gis fullmakt til å godkjenne rutinebeskrivelser, rapportmaler, spørreskjema og andre dokument som følger av det vedtatte kvalitetssystemet. For at HBV skal lykkes med sitt nye kvalitetssystem er implementeringen avgjørende. Studenter, ansatte og ledere på alle nivå må derfor ta sin del av ansvaret for implementeringen. Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 4 av 5

11 Studieavdelingen må ta et særskilt ansvar for tilrettelegging av implementeringen. Det må utvikles en plan for dette i samhandling med fakultetene, som godkjennes av dekanene, der ledere på ulike nivå gis ansvar for implementeringen med støtte fra deltagerne i prosjektgruppen som har utviklet det nye kvalitetssystemet og Seksjon for studiekvalitet. Vedlikehold og revisjon av kvalitetssystemet, fullmakter I henhold til styresak 38/14 har Utvalg for utdanningskvalitet, UFU, oppgaver knyttet til kvalitetssystemet. UFU har ansvar for oppfølging av HBVs kvalitetssystem og det skal være et rådgivende utvalg for ledelsen i kvalitetsspørsmål. Med bakgrunn i dette er UFU gitt en særskilt oppgave i vedlikehold og revisjon av kvalitetssystemet slik det fremgår av kapittel 6 i systembeskrivelsen. Siden utvikling av kvalitetssystemet skal være en kontinuerlig prosess og UFU er gitt en rolle i dette arbeidet foreslår høgskoledirektøren at Utvalget for utdanningskvalitet gis fullmakt til å gjøre endringer i systembeskrivelsen på bakgrunn av internrevisjoner. Styret orienters om endringer i den årlige kvalitetsrapporten. Videre foreslås at høgskoledirektør gis fullmakt til å godkjenne rutinebeskrivelser, rapportmaler, spørreskjema og andre dokument som følger av det vedtatte kvalitetssystemet. Saksdokumenter 1. Systembeskrivelse med vedlegg Drammen 13/ Kai Mjøsund Høgskoledirektør Høgskolen i Buskerud og Vestfold Styresak Høgskolen Buskerud og Vestfold 5 av 5

12 KVALITETSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN VED HBV

13 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Formål og prinsipper Kvalitetssystemets oppbygning Del 1 Systembeskrivelse/rammer for kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling Del 2 Evalueringsverktøy Del 3 Beskrivelse av prosesser og rutiner for å sikre kvalitet i utdanningen Roller ansvar og medvirkning Felles rammer for kvalitetssikring og videreutvikling av utdanningen Innledning Evaluering av emner Underveisevaluering av emner Årlig gjennomgang av emnet emnerapport Periodisk sluttevaluering av emner Evaluering av studieprogram Studiebarometeret Årlig gjennomgang av studieprogrammer studieprogramrapport Periodisk sluttevaluering for avgangsstudenter Periodisk internrevisjon av eksisterende studieprogram Kandidatundersøkelse Evaluering av ph.d-utdanninger Evaluering av praksis som læringsarena Analyse, vurdering og rapportering Årsrapport om kvalitet Vedlikehold og revisjon av kvalitetssystemet Vedlegg Evalueringsverktøy Emne Studieprogram Praksis - evaluering av praksis som læringsarena Roller og ansvar for studieprogram og emner Fakultetsvise organ i kvalitetsarbeidet Rammer for etablering av nye studietilbud Roller ved etablering av nye studietilbud: Endring av eksisterende studietilbud Roller ved endring av eksisterende studietilbud ved HBV: Vesentlige endringer: Verktøykasse for underveisevaluering Studentevaluering med fem-minutters lapper Studentevaluering med bruk av "runder" Studentevaluering med bruk av referansegrupper Studentevaluering med bruk av postkasse

14 3

15 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Institusjoner under lov om universiteter og høgskoler plikter å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Høgskolens kvalitetssystem for utdanningen gir en beskrivelse av høgskolens systematiske arbeid for å sikre og utvikle utdanningskvaliteten. Systembeskrivelsen gir en oversikt over HBVs rammer for arbeidet. For de maritime utdanninger, som er regulert av de internasjonale bestemmelsene i STCW-konvensjonen, er det i tillegg utarbeidet eget kvalitetssystem som tilfredsstiller kravene gitt av Sjøfartsdirektoratet. 1.2 Formål og prinsipper Kvalitetssystemet ved høgskolen skal bidra til å: realisere målene for utdanningsvirksomheten og læringsmiljøet sikre og videreutvikle kvalitetsarbeidet og kvalitetskulturen på alle nivåer utvikle høgskolen som en lærende organisasjon gjennom erfaringsdeling som grunnlag for tilrettelegging av institusjonell og individuell læring, og med særlig vekt på studentenes læringsutbytte Det legges til grunn at kvalitetssystemet skal: bygge på og understøtte høgskolens arbeid med å realisere overordnede strategiske mål legge grunnlag for å sikre og utvikle kvaliteten i høgskolens utdanninger på alle nivåer og i hele utdanningsløpet, i tråd med nasjonale og institusjonelle krav og føringer bidra til at kvalitetsarbeidet dreies ytterligere mot kvalitet og relevans for studentenes læringsutbytte sikre og videreutvikle kvaliteten i høgskolens utdanninger gjennom regelmessig samhandling med de ulike sektorene høgskolen utdanner for sikre at høgskolen ivaretar faglige fullmakter både med hensyn til opprettelse av nye studier og revidering av eksisterende studier være en støtte for studieprogramledelsen med hensyn til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studiet bidra til å tydeliggjøre roller og ansvar i organisasjonen og i ulike deler av kvalitetsarbeidet definere arbeidsprosesser og gjennomgående administrative prosedyrer som gir transparente og forutsigbare rammer for høgskolens virksomhet 4

16 Videre skal kvalitetsarbeidet ved høgskolen ta utgangspunkt i: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverks krav til læringsutbytte for emner og studieprogram departementets styring gjennom budsjett, lovverk og etatsstyringsmøter høgskolens egen virksomhetsstyring basert på strategisk plan, årsplaner, kvalitetsrapport, budsjettarbeid og virksomhetsrapportering NOKUTs kriterier for godkjenning av kvalitetssikringssystemer 2 Kvalitetssystemets oppbygning Kvalitetssystemet omfatter utdanningsvirksomheten. Systemet gjelder for alle utdanningstilbud høgskolen har ansvar for: Enkeltemner Årsstudier Bachelorprogram Lærerutdanninger Masterprogram Phd.-program Etter- og videreutdanninger Kvalitetssystemet består av en generell systembeskrivelse, beskrivelse av ulike evalueringsverktøy og beskrivelse av prosesser og rutiner som skal sikre kvalitet i utdanningene. 2.1 Systembeskrivelse/rammer for kvalitetsarbeid og kvalitetsutvikling Dette dokumentet utgjør systembeskrivelsen. Denne omfatter en beskrivelse av kvalitetssystemets formål, prinsipper, oppbygning, ansvarsfordeling, opplegg for kvalitetssikring av utdanningene, rutiner for dokumentasjon, analyse, vurdering og rapportering av kvalitet i utdanningene og systemrevisjon. 2.2 Evalueringsverktøy Evalueringsverktøy beskriver metoder og innhold i evalueringer av emner og studieprogram, samt årlig kvalitetsrapport. Rammene for disse fremgår av denne systembeskrivelse med vedlegg og rutinebeskrivelsene fremgår av høgskolens nettsider. 5

17 2.3 Beskrivelse av prosesser og rutiner for å sikre kvalitet i utdanningen Rammene for beskrivelse av rutiner og prosesser for å sikre kvalitet i utdanningen fremgår av denne systembeskrivelsen med vedlegg. Rutinebeskrivelser for disse og for studieadministrative oppgaver med relevans for kvalitetsarbeidet fremgår av høgskolens nettsider. 3 Roller ansvar og medvirkning Styret har det overordnede ansvaret for at høgskolen har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanning. Det er to viktige prinsipper for organisering, ansvarsfordeling og medvirkning. For det første skal kvalitetsarbeidet være en integrert del av høgskolens ordinærere styrings- og ledelsesstruktur, og av det faglige og administrative arbeidet. For det andre skal problemer/utfordringer i forbindelse med kvalitetsarbeidet løses på lavest mulig nivå. Ansvaret for kvalitetsarbeid er plassert på alle nivåer i høgskolen. Hovedtrekkene i ansvarsfordelingen for kvalitetssikring og -forbedring av utdanningskvaliteten ved høgskolen, fra student til høgskolestyret, er beskrevet nedenfor. Den enkelte student Forventes å delta aktivt i evaluering, spørreundersøkelser, møter med mer. Dersom studentene opplever at evalueringer ikke blir gjennomført eller fulgt opp i henhold til krav i høgskolens system for kvalitetssikring av utdanning, skal de melde fra om dette til studenttillitsvalgte, emneansvarlig, studiekoordinator, instituttledelse eller fakultetsledelse. Høgskolen har det nettbasert systemet «Si ifra» hvor studentene kan melde fra dersom disse ikke følger opp. Studentdemokratiet Skal representere studentene i kvalitetssikringsarbeidet på alle nivåer i organisasjonen. Ph.d-kandidatene Er involvert i kvalitetssikringsarbeidet på tilsvarende måte som ordinære studenter i relevante organer på alle nivå. Faglærer Skal i gjennomføringen av undervisning og legge til rette for læringsaktiviteter som bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet. Der det bare er én faglærer, er denne også emneansvarlig. Dersom flere faglærere deler undervisningen i et emne, danner de et emneteam som ledes av en emneansvarlig. 6

18 Faglærer skal ta opp faglige, pedagogiske og praktiske forhold som kan forbedre kvaliteten på emnet med emneansvarlig. Emneansvarlig Skal lede emneteamet. Emneansvarlig har ansvar for planlegging, koordinering og gjennomføring av emnet, slik at sammenheng mellom undervisning, læringsaktiviteter og vurdering/eksamen bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet. Emneansvarlig har ansvar for at evaluering i emnet gjennomføres som det fremgår av kvalitetssystemet, og for at emnets læringsutbytter bygger opp under læringsutbytter i de studieprogram emnet inngår. Studiekoordinator Skal løpende vurdere kvaliteten i studieprogrammet. Som grunnlag for dette arbeidet skal studiekoordinator ha tilgang til relevant informasjon for å vurdere kvalitet og tiltak, inkludert alle emnerapporter. Studiekoordinator skal også kunne delta i relevante fora der kvaliteten i studieprogrammet drøftes. Studiekoordinator utarbeider årlig studieprogramrapport med forslag til tiltaksplan, som sendes instituttleder. Denne rapporten inngår i den årlige kvalitetsrapporteringsprosessen, og skal sikre at studieprogrammets totale læringsutbytte utgjøres av læringsutbyttene i obligatoriske og valgbare emner, og at studieprogrammets relevans for arbeidslivet ivaretas. Fakultetenes kvalitetsråd Gi råd til dekan om kvalitetsarbeidet ved fakultetet. Instituttleder Skal påse at kvalitetssikring av instituttets studieprogram og emner gjennomføres i henhold til kravene i kvalitetssystemet, og at kvalitetssikringsarbeidet dokumenteres. Instituttleder skal påse at studiekoordinator får relevant grunnlag fra instituttet, herunder emnerapporter fra alle emner som inngår i gjeldende studieprogram. Instituttleder følger også opp emnene gjennom ressurstildeling og personalledelse. Instituttleder er ansvarlig for instituttets årlige studieprogramrapport med forslag til tiltaksplan sendes dekan. Dekan Har det overordnede ansvar for utvikling av studiekvaliteten ved fakultetet og at kvalitetssikring av fakultetets studieprogram gjennomføres i henhold til kravene i kvalitetssystemet. Dekan skal sørge for at alle studieprogrammer i 1. og 2. syklus er forankret i et institutt og for at fordelingen av ressurser er tilstrekkelig for gjennomføring av studieprogrammet og kvalitetssikringsarbeidet. Dekan følger opp fakultetets studieprogramrapporter med tiltaksplaner. Dekanens vurdering av forslag og beslutning om tiltak sendes til studiekoordinator, berørte instituttledere og ved tverrfakultære studieprogram til samarbeidende dekaner. Dekan 7

19 rapporterer til høgskoledirektør gjennom den årlige kvalitetsrapporten. Dekanen ivaretar gjennom råd og utvalg på fakultetet innspill fra sektoren det utdannes til. Læringsmiljøutvalget (LMU) Er et lovpålagt, rådgivende organ for høgskolens styre og ledelse. LMU skal i samarbeid med ledelsen bidra til at høgskolen utvikler et godt læringsmiljø for studentene. LMU rapporterer til styret i form av en årlig rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø, med råd om tiltak og oppfølging. Styrerapporten går også til UFU til orientering. Utvalg for utdanningskvalitet (UFU) Har delegert myndighet fra styret, og fatter beslutninger innenfor det delegerte ansvaret. Utvalgets oppgaver er oppfølging av høgskolens kvalitetssystem, godkjenning av studieplaner på mer enn 59 studiepoeng med tilhørende emneplaner, gi faglig anbefaling til styret vedrørende søknader om akkreditering og etablering av nye studier, revisjon av allerede akkrediterte og etablerte studietilbud, samt være rådgivende utvalg for ledelsen i kvalitetsspørsmål Høgskoledirektør Rapporterer til styret gjennom den årlige kvalitetsrapporten med forslag til tiltaksplan. Grunnlaget for kvalitetsrapporten er blant annet fakultetenes kvalitetsrapporter, dialogmøter med fakultetene og studentene, læringsmiljøutvalgets årlige rapport, samt råd fra UFU. Rektor Har ansvar for kvalitetssikring av utdanning ved høgskolen. Styret Har ansvar for at høgskolen har et system for kvalitetssikring av utdanning, og at dette evalueres minimum hvert femte år. Styret vedtar hvert år høgskolens kvalitetsrapport, tiltaksplan og studieprogramportefølje. Grunnlaget for dette arbeidet er høgskoledirektørens kvalitetsrapport til styret samt styresaken om studieporteføljen. Ledelsen på ulike nivå Har ansvar for å tilrettelegge, sikre og utvikle kvalitet i de studieadministrative oppgavene i samarbeid med studieadministrasjonen, både sentralt og ved hvert studiested. 8

20 4 Felles rammer for kvalitetssikring og videreutvikling av utdanningen 4.1 Innledning Kvalitetsarbeid er en kontinuerlig prosess og er integrert i den daglige praktiske virksomheten ved høgskolen. Direkte kommunikasjon og dialog mellom faglærer og studenter gir gode muligheter for lokale løsninger og rask oppfølging. I tillegg til dette viktige, uformelle kvalitetsarbeidet, skal det også gjennomføres systematiske evalueringer som ledd i kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene. Evalueringene skal sikre bred medvirkning i kvalitetsarbeidet, forankres tydelig i ledelsen og i fagmiljøene og gi studentene muligheter for å ta en aktiv rolle i kvalitetsarbeidet. Dette skal bidra til å gi et verdifullt grunnlag for beslutninger om tiltak for å sikre og videreutvikle kvalitet. Generelt skal evalueringene bidra til: at alle emner, studieprogrammer og praksisopplæring knyttet til utdanningene blir kvalitetssikret og videreutviklet dokumentasjon og synliggjøring av kvalitetsarbeidet analyser av utdanningskvaliteten som grunnlag for forslag til forbedringstiltak konsentrasjon i kvalitetsarbeidet om forhold som har betydning for studentens læringsutbytte 4.2 Evaluering av emner 1 Det gjennomføres tre prosesser for å kvalitetssikre og videreutvikle emner: Underveisevalueringer Årlig gjennomgang av emnet rapport 2 til studiekoordinator Periodiske sluttevalueringer Instituttleder, som emneeier (punkt 7.2), skal utpeke en emneansvarlig for hvert emne. Instituttleder og emneansvarlig har i fellesskap ansvar for å kvalitetssikre og videreutvikle emnet i tråd med kvalitetssystemet (punkt ), vurdere og følge opp eventuelle forbedringsbehov og informere studentene om evalueringsresultater. 1 Emneevalueringene koordineres med evt. nasjonale evalueringer. For eksempel kan en nasjonal evaluering i emnet medføre at instituttleder ikke gjennomfører sluttevaluering i emnet samme studieår. 2 Etter hver emnegjennomføring skal emneansvarlig foreta en emneevaluering knyttet til studieprogrammets kvalietsindikatorer. Evalueringen følger en mal og rapporteres videre til studiekoordinator med kopi til instituttleder. (punkt 4.2.2) 9

21 4.2.1 Underveisevaluering av emner Underveisevaluering av emnet skal ordinært gjennomføres hver gang emnet tilbys. Formålet med evalueringen er å gi studenter mulighet for å gi tilbakemeldinger på undervisningsopplegg og læringsprosesser som en del av faglæreres vurderinger av behovet for eventuelle endringer og forbedringer underveis i undervisningen. I samråd med studenttillitsvalgte fastsetter emneansvarlig metode for underveisevaluering. I verktøykassen 3 finnes de ulike metodene som skal benyttes i underveisevalueringen Årlig gjennomgang av emnet emnerapport Etter hver emnegjennomføring skal emneansvarlig foreta en emneevaluering. Evalueringen følger en rapportmal og rapporteres til studiekoordinator med kopi til instituttleder. Emnerapporten bygger på informasjon fra faglærer(ne)s erfaring, underveisevaluering og grunnlagsdata fra FS, samt eventuell periodisk sluttevaluering, tilbakemeldinger fra praksisfeltet og annet. Her vurderer og synliggjør emneansvarlig evt. behov for faglige, pedagogiske og praktiske endringer i emnet. Emnerapporten er tilgjengelig for studenttillitsvalgte på institutt, fakultet og studieprogram Periodisk sluttevaluering av emner På hvert fakultet skal det gjennomføres periodisk sluttevaluering for minst en tredel av emnene det til enhver tid undervises i, slik at emnene blir sluttevaluert minst hvert tredje år. Instituttleder i samråd med studiekoordinator, avgjør hvilke emner som skal evalueres. Evalueringene skal gi studentene mulighet til å komme med tilbakemeldinger på blant annet undervisning, læringsutbytte, egen medvirkning, praktiske forhold og forslag til forbedringer. Resultat fra sluttevalueringen inngår i den årlige evalueringsrapporten for emnet (punkt 4.2.2). 3 Verktøykassen består av ulike evalueringsverktøy som benyttes etter emneansvarliges ønske. Slike verktøy kan være fem-minutters lapper, runder, referansegruppe og rostkasse og enkle spørreskjema (se punkt 7.6.1) 10

22 4.3 Evaluering av studieprogram 4 Det gjennomføres tre prosesser for å kvalitetssikre og videreutvikle studieprogrammer: NOKUTs årlige undersøkelse Studiebarometeret Årlig gjennomgang av studieprogrammer studieprogramrapport Sluttevaluering for avgangsstudenter (minimum hvert tredje år) Instituttleder (programeier) skal utpeke en studiekoordinator for hvert program. Instituttleder og studiekoordinator har i fellesskap ansvar for å kvalitetssikre og videreutvikle programmet faglig og i tråd med kvalitetssystemet, vurdere, og eventuelt følge opp forbedringsbehov, samt sørge for at studentene får informasjon om evalueringsresultater Studiebarometeret NOKUT gjennomfører årlig en nasjonal studentundersøkelse om studiekvalitet for studenter i 2. året, som er uttrykk for studentenes vurdering av kvaliteten i sine studieprogrammer Årlig gjennomgang av studieprogrammer studieprogramrapport Studiekoordinator skal hvert år gjennomføre en studieprogramevaluering der studieprogrammets kvalitet er hovedfokus, jf. studieprogrammets kvalitetsindikatorer. Evalueringen følger en rapportmal og bygger på informasjon som rapportene fra de emneansvarlige, vurderinger og forslag til forbedringer fra ansatte, kontaktmøter med praksisfelt og/eller arbeidsgivere, resultat fra Studiebarometeret, samt nøkkeltall om gjennomføringen av programmet (minimum de som inngår som indikatorer i årlig rapport til KD) samt eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere. I studieprogramrapporten synliggjøres evt. behov for faglige, pedagogiske og praktiske endringer i studieprogrammet. Studiekoordinator er ansvarlig for at den årlige studieprogramrapporten utarbeides og sendes instituttleder. 4 Programevalueringene koordineres med evt. nasjonale evalueringer. For eksempel kan en nasjonal evaluering i studieprogrammet medføre at dekan ikke gjennomfører sluttevaluering i studieprogrammet samme studieår. (gjelder ikke studiebarometeret) 11

23 4.3.3 Periodisk sluttevaluering av studieprogram for avgangsstudenter Det gjennomføres periodisk sluttevaluering for avgangsstudenter (minimum hvert tredje år) ved hjelp av egnet evalueringsverktøy Periodisk internrevisjon av eksisterende studieprogram På initiativ fra UFU skal det i tillegg til årlig evaluering gjennomføres en periodisk revisjon av studieprogrammer innenfor en seksårsperiode. Hensikten med denne revisjonen er å vurdere helheten i programmet, samt danne grunnlag for å vurdere behov for endringer og eventuell nedleggelse av programmer. Utvalget oppnevner sakkyndige komiteer som vurderer kvaliteten i studieprogram og emner med utgangspunkt i NOKUTs søkerhåndbok Kandidatundersøkelse For å vurdere relevansen i utdanningen gjennomføres, etter initiativ fra UFU, periodiske kandidatundersøkelser for de program UFU reviderer (ref. punkt 4.3.4). 4.4 Evaluering av ph.d-utdanninger For ph.d-utdanningene er det utarbeidet en egen ph.d.-forskrift som beskriver både utdanningsdelen og avhandlingsdelen av ph.d.-utdanningen. Ph.d.-forskriften må ses i sammenheng med øvrig regelverk. Ph.d.-programmer skiller seg fra øvrige studieprogrammer ved særskilte prosedyrer for opptak, gjennomføring og fullføring. Undervisningsemnene i ph.d.-programmene evalueres på linje med andre emner. 4.5 Evaluering av praksis som læringsarena I studier med praksis skal praksisemner evalueres på lik linje med andre emner. I tillegg skal praksis evalueres som læringsarena og minimum omfatte: 1. Underveisevaluering Studiekoordinator har ansvar for at underveisevaluering gjennomføres. I denne gir faglærere, praksissted og studenter en vurdering av om praksisoppholdet fungerer tilfredsstillende. Formålet er å identifisere forbedringsbehov som kan iverksettes mens studentene er i praksis. 2. Årlig evaluering av praksis Studiekoordinator har ansvar for at det årlig gjennomføres en evaluering av praksis med bakgrunn i faglæreres, praksisstedets og studentenes vurderinger. 12

24 Formålet er i første rekke å ivareta og styrke kvaliteten i praksis og praksissamarbeidet. Studiekoordinator har ansvar for at det en kort evalueringsrapport som skal inngå i den årlige studieprogramrapporten for det studieprogrammet praksis inngår i. 5 Analyse, vurdering og rapportering Formålet med analyse, vurdering og rapportering av utdanningskvaliteten er å finne eventuelle årsaker til kvalitetssvikt, identifisere god kvalitet samt gi et godt grunnlag for beslutninger som har betydning for høgskolens tilrettelegging for studentenes læring og læringsutbytte etter endt utdanning. Kunnskaper om utdanningskvalitet får høgskolen gjennom: den daglige kontakten mellom studenter og ansatte systematiske evalueringer av utdanningene nøkkeltall/kvantitative kvalitetsindikatorer kontakt og samarbeid med nasjonale og internasjonale partnerinstitusjoner Ansvar, prosedyrer og minstekrav til innhold i evalueringene som grunnlag for analysene er nærmere beskrevet i kapittel 4. Nedenfor beskrives dekanens oppfølging av rapportene og videre rapportering til øverste ledelse og styret. 5.1 Årsrapport om kvalitet Dekanene utarbeider en årlig kvalitetsrapport med tiltaksplan, på grunnlag av studieprogramrapportene fra studiekoordinatorene. Rapporten skal utformes slik at det kan gi informasjon knyttet til institusjonens mål, strategi og styringsparametere 5. Rapporten behandles i fakultetets kvalitetsråd før den sendes fra dekan til høgskolens øverste ledelse via UFU i en årlig kvalitetsrapport. UFU behandler rapportene og gir sine anbefalinger overfor høgskolens ledelse. Innholdet i fakultetenes kvalitetsrapport fastsettes av rektor. Fakultetenes kvalitetsrapporter og vurderingene fra UFU danner grunnlaget for årsrapport om kvalitet til høgskolestyret. Styret vedtar tiltaksplan for oppfølging som følges opp av rektor og høgskoledirektør. Alle frister for rapportering i forbindelse med årsrapportene fastsettes av høgskoledirektør. 5 Utformes i tråd med HBVs strategiplan, som vedtas i Styret i løpet av

25 6 Vedlikehold og revisjon av kvalitetssystemet Gjennom internrevisjon skal Utvalg for utdanningskvalitet påse at høgskolens kvalitetssystem oppfyller de krav NOKUT har satt til kvalitetssystemet. Hensikten med internrevisjoner er å avdekke mangler i, eller manglende bruk av kvalitetssystemet. Vedlikehold av kvalitetssystemet skal være en kontinuerlig prosess og ajourhold og utarbeidelse av nye prosesser foregår kontinuerlig. Utvalg for utdanningskvalitet er ansvarlig for å planlegge og følge opp internrevisjonene på systemnivå. Revisjon finner sted minst hvert tredje år. 7 Vedlegg Aktiviteter og ansvar i kvalitetssystemet 7.1 Evalueringsverktøy Emne Evalueringsform Formål Evalueringsverktøy Underveis - evaluering Årlig gjennomgang av emnet rapport til studiekoordinator Periodisk sluttevaluering (hvert 3. år) Verktøykasse 6 Mal for emnerapport Spørreskjema vha. egnet evalueringsverktøy Ansvarlig Vurdere behov for endringer underveis Med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsen og innhentede data Vurdere behov for evt. strukturelle eller innholdsmessig endring Skal gi en bred studentevaluering av emnet. Emneansvarlig Rapportering /tilbakemelding Studentene i emnet Emneansvarlig Studiekoordinator med kopi til instituttleder Emneansvarlig Studiekoordinator med kopi til instituttleder Studentene neste gang emnet gjennomføres 6 Verktøykassen består av ulike evalueringsverktøy beskrevet under punkt

26 7.1.2 Studieprogram Evalueringsform Formål Evalueringsverktøy NOKUTs årlige undersøkelse Studiebarometeret Årlig gjennomgang av studieprogram (Studieprogramrapport) Sluttevaluering for avgangsstudenter (minimum hvert 3. år) Studentevaluering underveis i studieløpet. Gir data som skal benyttes i studieprogramrapporten. Med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsen og innhentede data vurderes behov for evt. strukturelle eller innholdsmessig endring. Skal gi en bred studentevaluering av programmet. Resultatene benyttes i den årlige studieprogramrapporten. Å vurdere relevans i utdanningen NOKUTs Studiebarometer Spørreskjema Ansvarlig Alle, for høy svar-prosent. NOKUT for gjennomføring Mal for studieprogramrapport Studiekoordinator Spørreskjema vha. egnet evalueringsverktøy Studiekoordinator Kandidatundersøkelse Studiekoordinator Rapportering /tilbakemelding Instituttleder Instituttleder Instituttleder Instituttleder Praksis - evaluering av praksis som læringsarena Evalueringsform Formål Evalueringsverktøy Ansvarlig Årlig evaluering av praksis Identifisere forbedringsbehov som kan iverksettes mens studentene er i praksis Å styrke kvaliteten i praksissamarbeidet Rapportering /tilbakemelding Instituttleder Underveisevaluering Studiekoordinator Muntlig fra faglærere og praksissted. For studentene vha. metoder fra verktøykassa. Egnet evalueringsverktøy Studiekoordinator Instituttleder 15