SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Kommunestyret har møte den kl i Kommunestyresalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Kommunestyret har møte den kl i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Det er KYSTPARTIET som har sang/kulturinnslag til dette møtet. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/09 09/470 EIENDOMSSKATT 2009 FASTSETTELSE AV DET TOTALE EIENDOMSSKATTEGRUNNLAGET 16/09 09/710 RENTEKOMPENSASJON FOR SKOLE- OG SVØMMEANLEGG 17/09 08/159 PLANPROGRAM FOR RULLERING AV AREALDEL OG BYPLAN FORSLAG TIL VEDTAK 18/09 08/1808 PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN 19/09 08/2932 DEN NYE SAMERETTEN - HØRING Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 70 20/09 08/4377 STORNAUST I HJEMMELUFT FORMINNEOMRÅDE FERDIGSTILLELSE 21/09 09/243 SAMISK UNDERVISNING SKOLEÅRET 2009/ /09 05/2659 NORDRE RINGVEI - PRIVAT FORSLAG OM REGULERING VEDTAK 23/09 09/855 STILLINGSHJEMLER TIL STABEN 24/09 08/2845 ALTA SAMISKE SPRÅKSENTER AS - ÁLTTÁ SÁMI GIELLAGUOVDDÁS AS - SØKNAD OM FAST DRIFTSSTØTTE Alta, Geir Ove Bakken Ordfører Bjørg T. Wirkola sekretær

3 Sak 15/09 EIENDOMSSKATT 2009 FASTSETTELSE AV DET TOTALE EIENDOMSSKATTEGRUNNLAGET Saksbehandler: Svein J. Kemi Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 09/470 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/09 Sakkyndig Takstnemnd /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Innstilling: o Alta kommunestyre vedtar følgende korrigerte satser mht eiendomsskatt for 2009: o Bolig-, landbruks og fritidseiendommer 2,0 promille o o o Næringseiendommer, verker og bruk 5,5 promille Alta kommune fastsetter eiendomskattegrunnlaget for bolig, landbruk, fritid, næringseiendommer, verk og bruk til total verdi på 14.9 milliarder kroner, hvilket med ovennevnte satser gir kommunen ca 50.4 mill kroner i eiendomsskatt for 2009 Alta kommune avsetter differansen i forhold til det budsjetterte beløpet på 2.4 mill kroner (50,4-48,0) til eventuelle justeringer av takstene ved eventuelle klager. Sakkyndig Takstnemnds behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Sakkyndig Takstnemnds vedtak den : o Alta kommunestyre vedtar følgende korrigerte satser mht eiendomsskatt for 2009: o Bolig-, landbruks og fritidseiendommer 2,0 promille o o o Næringseiendommer, verker og bruk 5,5 promille Alta kommune fastsetter eiendomskattegrunnlaget for bolig, landbruk, fritid, næringseiendommer, verk og bruk til total verdi på 14.9 milliarder kroner, hvilket med ovennevnte satser gir kommunen ca 50.4 mill kroner i eiendomsskatt for 2009 Alta kommune avsetter differansen i forhold til det budsjetterte beløpet på 2.4 mill kroner (50,4-48,0) til eventuelle justeringer av takstene ved eventuelle klager. Formannskapets behandling den : Side 3 av 70

4 Sak 15/09 Behandling: Innstillinga vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : o Alta kommunestyre vedtar følgende korrigerte satser mht eiendomsskatt for 2009: o Bolig-, landbruks og fritidseiendommer 2,0 promille o Næringseiendommer, verker og bruk 5,5 promille o Alta kommune fastsetter eiendomskattegrunnlaget for bolig, landbruk, fritid, næringseiendommer, verk og bruk til total verdi på 14.9 milliarder kroner, hvilket med ovennevnte satser gir kommunen ca 50.4 mill kroner i eiendomsskatt for 2009 Alta kommune avsetter differansen i forhold til det budsjetterte beløpet på 2.4 mill kroner (50,4-48,0) til eventuelle justeringer av takstene ved eventuelle klager. Andre saksdok.: o Eiendomsskatteliste o Kommunestyrets vedtak om utvidelse av eiendomsskatteområdet til å omfatte hele kommune, jfr. vedtak av 12. november 2008, sak 156/08.. Bakgrunn: Den sakkyndige takstnemnda har gjennomført taksering av alle eiendommer i hele kommunen ihht retningslinjer gitt i medhold av eiendomsskatteloven og med basis i kommunestyrets vedtak av 12. november 2008, sak 156/08. Ihht kommunestyrets vedtak mht budsjettet for 2009 ble det vedtatt følgende eiendomsskattesatser: o Bolig-, landbruks og fritidseiendommer 2 promille o Næringseiendommer, verker og bruk 7 promille Av oppsettet nedenfor framgår det som var forutsetningene i kommunestyrets vedtak av 12. nov 2008, sak 156/08. Side 4 av 70

5 Sak 15/09 Beregnet årlig eiendomsskatt ihht forslag 3 års skattefritak Red faktor 80 % Tomtepris 300 Gr Tekst Ant eiendo m Samlet grunn lag før red faktor Red faktor Samlet grunn lag før red faktor Skattøre i promille Samlet skatt Bolig, Boligeiendommer fritid,landbruk % , Bolig, Fritidseiendommer fritid,landbruk % , Bolig, Landbrukseiendommer fritid,landbruk % , Bolig, Off inst fritid,landbruk % ,0 429 Totalt 1. Bolig, fritid,landbruk Totalt 2. Næring og verker og bruk Totalt I vedtaket var det forusatt at kommunen skulle få inn ca 20 mill. kroner i ekstrainntekter mht eiendomsskatter, da det ble tatt hensyn til at det vil kunne komme en del klager som følge av at man har taksert et stort antall og at det er muligheter for at det kan oppstå feil i beregningene. Når det ble klart for rådmannen i februar måned i år hvilke inntekter som faktisk kunne påregnes etter at takseringene var ferdige ble formannskapet orientert om hva resultatet kunne bli med de vedtatte satsene. Totale eiendomsskatteinntektene med de satsene som kommunestyret vedtok i sa 156/08 ville ha kunnet gitt kommunen 59.5 mill kroner, mens det i forutsetningene som var lagt til grunn ved vedtaket i november måned 2008 var antydet skatteinntekter på ca 52,4 mill. kroner. Ser en litt nærmere på tallene vil en se at det største avviket mht inntektene fra næringseiendommene, verk og bruk gir et avvik på 7,4 mill kroner 41,4 mill - 34,0 mill) sett i forhold til K. vedtak 156/08 og 7 promille i skatteøre for disse eiendommene Side 5 av 70

6 Sak 15/09 Hovedårsaken til denne økningen i forhold til planen i november måned 2008 skyldes merinntekter fra kraftlinjene til Statkraft, Alta kraftverk A/L,North Cape Minerals og oppdrettsnæringene. Oppsettet viser også at det totale eiendomsskattegrunnlaget for bolig, fritid og landbruk utgjør ca 18 mill kroner med bruk av nye satser. Skatteøre for næringseiendommer, verk og bruk var fastatt til 7 promille. Dette ville ha gitt ca 20,4 mill kroner i eiendomsskatt fra næringseiendommene, mens det ved reduksjon til 5,5 promille vil gi ca 16 mill kroner dvs en reduksjon på 4,4 mill kroner. Som følge av reduksjon av skatteøre for næringseiendommer vil en også måtte redusere skatteøre for verker og bruk ihht regelverket. Med 7 promille ville disse eiendommene ha gitt ca 21 mill kroner, mens det med 5.5 promille vil gi ca 16,5 mill kroner, dvs en reduksjon på 4.5 mill. kroner Med basis i takstene som er vedtatt gir dette følgende eiendomsskattegrunnlag for de ulike Vurdering: Den sakkyndige takstnemnda anmodes om å fremmer forslag om endring av skattesatsene for 2009 til: o Bolig-, landbruks og fritidseiendommer 2,0 promille o Næringseiendommer, verker og bruk 5,5 promille Som følge av endring av skattesatsene vil saken måtte legges fram for kommunestyret til endelig godkjenning av satsene. Rådmannen har avklart disse forholdene med den politiske ledelse og orientert oposisjonen om det foreløpige resultatet. Det er også opplyst at det vil ikke være muligheter for å gjøre endringer i forhold til de nye satsene for 2009 ved behandlingen i kommunestyret. Med dette vil en få tilnærmet lik beskatning med det som var forutsatt i kommunestyrets sak 156/08 med totalt ca 50.4 mill kroner. Rådmannen vil også foreslå at avviket mellom det som har vært lagt til grunn i budsjettet med 48 mill kroner og ovenevnte beløp på 50,4 mill. kroner blir foreløpig avsatt til å dekke eventuelle feil/rettinger og justeringer som følge av eventuelle klager på beskatningen. Disponeringen av midlene bør ikke skje før en har fått resultatet av disse klagene. Med basis i ovenenvnte fremmer rådmannen følgende innstilling for den sakkyndige takstnemnda: Side 6 av 70

7 Sak 16/09 RENTEKOMPENSASJON FOR SKOLE- OG SVØMMEANLEGG Saksbehandler: Arne Dahler Arkiv: 614 A20 Arkivsaksnr.: 09/710 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Innstilling: 1. Alta kommune søker om prosjektgodkjenneng av prosjekt K358 Øvre Alta Skole asbestsannering og realiseringen av Nordlysbadet i regi av Nordlysbadet AS som grunnlag for framtidig søknad om rentekompensasjon. Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillinga vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : 1. Alta kommune søker om prosjektgodkjenneng av prosjekt K358 Øvre Alta Skole asbestsannering og realiseringen av Nordlysbadet i regi av Nordlysbadet AS som grunnlag for framtidig søknad om rentekompensasjon. Vedlegg: Retningslinjer om kompensasjon for utgifter til renter til investeringer i skole- og svømmeanlegg fra Husbanken Forskrift om kompensasjon for utgifter til renter til investeringer i skole- og svømmeanlegg fra Den Norske Stats Husbank Søknadsskjema for prosjektgodkjenning Andre saksdok.: Bakgrunn: Side 7 av 70

8 Sak 16/09 Husbanken opplyser følgende om den nye ordningen for rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg Generelt om rentekompensasjon for perioden Rentekompensasjon skal bidra til at kommunene og fylkeskommunene, over en 8 års periode, kan ta opp rentefrie lån på til sammen 15 milliarder kroner til rehabilitering og nybygg av skoler og svømmeanlegg. Investeringsrammen for 8-årsperioden er fordelt til fylkene på bakgrunn av elevtallet og til kommunene etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet for grunnskolen. Alta kommune er tildelt 56,039 millioner Hvem kan søke? Det er kun kommuner/fylkeskommuner som kan søke. Søknad om utbetaling skal bekreftes og underskrives av administrativ ledelse i kommunen/fylkeskommunen og bekreftes av kommunerevisjon/fylkesrevisjon. Hva kan det søkes på? Det fremgår av søknadene hvilke tiltak som kommer inn under ordningen. Aktuelle prosjekter som det søkes rentekompensasjon for, må være vedtatt av kommunestyret eller fylkestinget. Det kan søkes om tilskudd til prosjekter som ferdigstilles etter Kommuner og fylkeskommuner som fortsatt har disponible midler fra investeringsrammen gitt i 2002, kan innenfor denne rammen søke om rentekompensasjon selv om prosjektet er ferdigstilt i Hvor skal det søkes? Søknad om prosjektgodkjenning og utbetaling sendes Husbankens regionkontorer. Utbetaling Søknad om utbetaling innsendes når prosjektet er ferdigstilt. Det også mulig å søke om utbetaling for et delprosjekt som er ferdigstilt hvis totalprosjektet er stort og går over flere år. Dersom det totale beløpet som kommunene/fylkeskommunene søker om kompensasjon for overskrider den årlige totale investeringsramme/ bevilgning, kan Kommunal- og regionaldepartementet fastsette regler om prioritering av søknadene. Kommunene og fylkeskommunene bestemmer selv om de vil ta ut hele sin investeringsramme på en gang eller søke flere ganger i løpet av 8- års perioden, men må holde seg innenfor sin maksimale investeringsramme. Utbetaling vil foregå i desember hvert år. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Når rentekompensasjon er innvilget vil mottatt kompensasjon bli bokført som en motpost til de samlede utgiftene til renter og avdrag i kommunen. Tilskuddet påvirker ikke det enkelte investeringsprosjekt, men gjør det lettere for kommunen å bære den samlede byrden av renter og avdrag etter at prosjektene er gjennomført. Rentekompensasjonen beregnes med den til enhver tid gjeldende rente i husbanken. Hvis vi kompenseres med en rente på 4% vil det gi en kompensasjon på 2,24 millioner første hele år etter at prosjektene er ferdigstilt. Side 8 av 70

9 Sak 16/09 Vurdering: Alta kommune er tildelt en ramme på 56,039 millioner som det kan søkes om rentekompensasjon for. Aktuelle prosjekter som tilfredsstiller kravene til å få innvilget rentekompensasjon er Prosjekt K358 Øvre Alta Skole asbestsannering som det er bevilget 22 millioner kroner til i planperioden (K sak 147/08 Økonomiplan ) Nordlysbadet (behandlet i kommunestyret en rekke ganger, men hovedreferanse til K sak 73/07 Nordlysbadet planløsning finansiering) Retningslinjene stiller blant annet krav om eierskap (se 3,2) om vedtak (se 3,5). Alle krav i retningslinjene synes oppfylt, og til sammen vil disse prosjektene mer enn oppfylle den samlede tildelte rammen til Alta kommune. Side 9 av 70

10 Sak 17/09 PLANPROGRAM FOR RULLERING AV AREALDEL OG BYPLAN FORSLAG TIL VEDTAK Saksbehandler: Ulla Sennesvik Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 08/159 Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/09 Planutvalget /09 Planutvalget /09 Kommunestyret Innstilling: Med hjemmel i Forskrift om konsekvensutredninger kapittel III vedtas vedagte forslag til planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Alta by, datert Vedlegg: 1. Planprogram. Forslag til vedtak, datert Referat fra innspill under varsling av oppstart/høring av planprogram 3. Referat av innspill på folkemøter 4. Notat vedørende folketallsutvikling 5. Notat vedrørende evt motorferdsel i aktivitetskorridor til/fra Alta sentrum 6. Notat vedr fritidsbebyggelse i Alta kommune Andre saksdokumenter, ikke vedlagt: Arkivsak 08/159 Arkivsak 08/1226 M fl Bakgrunn: Kommunestyret la i sak PS 136/08 ( ) planprogram for rullering av hhv kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Alta by ut til høring. Høringen sammenfalt i tid med varsel om oppstart av planarbeid. Høringsperioden er nå avsluttet, og et felles planprogram for de to planene fremmes nå for vedtak i kommunestyret. Det er Forskrift om konsekvensutredninger som krever at kommunen utarbeider planprogram for rulleringen. Planprogrammet er en plan for planleggingen og fastlegger viktige premissene for rulleringen, herunder overordnede føringer, hovedtema, medvirkningsopplegg, utredningsopplegg, framdrift med mer. Høring/merknader: Innspillene kan deles i to grupper; 1) Innspill til innholdet i planprogrammet og 2) Innspill til konkret utforming av planen. Innkomne merknader og innspill (innen fristen) er referert i Side 10 av 70

11 Sak 17/09 vedlegg 2 og 3. Innspill strømmer imidlertid stadig på, og vil løpende tilflyte prosjektet selv om de ikke rekker å bli referert for kommunestyret ved denne behandlingen. Det er i all hovedsak statlige og regionale myndigheter som har hatt innspill til utforming av planprogrammet; Avinor, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Sametinget, Statens vegvesen, bergvesenet. Innspillene går både på formelle og innholdsmessige forhold. Alle innspill er innarbeidet i revidert forslag til planprogram. Vurdering: Generelt: I høringsperioden hadde administrasjonen utarbeidet to planprogram, ett for hver av planene. Planprogrammene er nå av flere praktiske og rasjonelle hensyn slått sammen til ett. Dette har også medført en litt annen oppregning av hovedtemaene. Hovedtemaene er nå systematisert i 12 punkter - i tillegg til temaet Overordna grep (se for øvrig planprogrammets kapittel 3); 0. Overordna grep 1. Boligformål 2. Offentlig og allmennyttig formål 3. Fritidsformål 4. Industriformål 5. Råstoffområder 6. Kystsonen 7. Samferdselsanlegg 8. Altaaelva 9. Grønnstruktur 10. Plankart 11. Bestemmelser og retningslinjer 12. Planbeskrivelse med konsekvensutredning (KU) Administrasjonen har satt sammen 12 prosjektgrupper som skal jobbe fram konkrete planforslag innenfor hvert sitt hovedtema. Prosjektgruppe 1 (boligformål) har også ansvaret for temaet Overordna grep. Se planprogrammet for nærmere beskrivelser på det enkelte tema. I forhold til diskusjonene i kommunestyret sist saken var til behandling, velger administrasjonen å kommentere følgende punkter spesielt: Side 11 av 70

12 Sak 17/09 Altagårdskogen Kommunestyret ønsket å løsrive behandlingen av Alta IFs forslag til etablering av idrettsanlegg i Altagårdskogen fra rulleringen, og behandle dette som en enkeltsak (reguleringsplan). Endelig beslutning i dette spørsmålet ble imidlertid utsatt til etter høringen av planprogrammet. De som har kommentert etablering av idrettsanlegg i Altagårdskogen har i det alt vesentlige vært negative til tiltaket bortsett fra kommunens kulturadministrasjon som ikke vil ta stilling til lokalisering. Avinor (sektormyndighet) advarer på det sterkeste mot planene til Alta IF, da disse vil avskjære nødvendig utviklingspotensial for lufthavna. Altagårdskogen og tilliggende arealer har betydelig strategisk interesse - både i lokal byutviklingssammenheng og i forhold til Altas posisjonering i nordområdene. På bakgrunn av innspillene, samt av hensyn til en ryddig og demokratisk medvirkningsprosess, mener administrasjonen derfor at spørsmålet om bruk og vern av Altagårdskogen ikke bør løftes ut av den helhetlige konteksten som rulleringen representerer. Motorferdsel/Aktivitetskorridor til/fra Alta sentrum Motorferdsel i utmark styres ikke gjennom kommuneplansystemet, men etter egen lov. Endringer i løypenettet er derfor ikke et eget hovedtema i denne rulleringen. Administrasjonen har lovt å utrede mulighetene for etablering av snøscooterløype til/fra Alta sentrum - i tilknytning til aktivitetsløypa som bla skal brukes til hundespann. Denne finnes i vedlegg 5. Adminsitrasjonen mener at det ikke bør tillates snøscootertrafikk i Alta sentrum. Se vedlegg 5 for mer utfyllende drøfting/konklusjon. Dekningsgrad fritidsboliger Ved forrige rullering av arealdelen (2001) satte kommunestyret som mål å ha 25% dekningsgrad på antall fritidsboliger (målt i fht antall hustander). I vedlegg 6 finnes en redegjørelse for dekningsgraden på landsbasis (30%), i Finnmark (40%) og i Alta (25%). Denne er basert på tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå. Administrasjonen vil i det videre planarbeidet kvalitetssikre disse dataene mot egne baser/tellinger. Dekningsgrad Nye hytter 25% 30% 35% 40% I planperioden Pr år Tabell: Behov for nye fritidsboliger i forhold til ulike målsettinger om dekningsgrad. Side 12 av 70

13 Sak 17/09 De senere år er det realisert om lag 20 fritidsboliger pr år, hvilket historisk sett er et relativt høyt antall i Alta kommune. Adminsitrasjonen mener i utgangspunktet at 30 nye fritidsboliger pr år (25%) er tilstrekkelig i fht dagens etterspørsel, da det finnes ledige hytter/hyttetomter på markedet, og urealisert potensiale i gjeldende arealdel er minimum 350. I fylkesplanen er det en målsetting om at det skal være lett å skaffe seg fritidsbolig i Finnmark. På denne bakgrunn foreslår administrasjonen å planlegge for 30% dekningsgrad. Planen vil da ha fleksibilitet i forhold til framtidige endringer i markedssituasjonen. I tillegg kan evt justeringer gjøres ved de jevnlige rulleringene. Videre prosess Vedtak om offentlig ettersyn er forventet i november Før den tid vil det erfaringsmessig være behov for å drøfte og avklare vegvalg med politisk nivå, enten i planutvalget eller i kommunestyret. I tråd med tidligere praksis vil derfor administstrasjonen fremme såkalte drøftingsnotat (tidligere kalt problemnotat) til planutvalget for å skaffe seg nødvendig grunnlag for videre planutforming. Dette er også beskrevet nærmere i planprogrammet. Av hensyn til fremdriften i arbeidet er det ønskelig at planutvalget også kan ta i mot disse notatene på formannskaps-dagene. For mer komplekse tema bør eventuelt egne møter vurderes i samråd med saksordførerne. For ordens skyld kan nevnes at eventuelle drøftingsnotater vil bli sendt ut sammen med ordinære sakspapirer (selv om det ikke nødvendigvis forventes formelle vedtak). For øvrig viser vi til vedlegg 1 for forslag til organisering, medvirkning og framdrift. Side 13 av 70

14 Sak 18/09 PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Saksbehandler: Målfrid Kristoffersen Arkiv: 024 Arkivsaksnr.: 08/1808 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/09 Administrasjonsutvalget /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar organisering, budsjett og gjennomføringsplan med aktiviteter for prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken, som beskrevet i saksfremlegget. Administrasjonsutvalgets behandling den : Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Administrasjonsutvalgets vedtak den : Kommunestyret vedtar organisering, budsjett og gjennomføringsplan med aktiviteter for prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken, som beskrevet i saksfremlegget. Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillinga vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Kommunestyret vedtar organisering, budsjett og gjennomføringsplan med aktiviteter for prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken, som beskrevet i saksfremlegget. Vedlegg: * Prosjektsøknad av (K-sak 19/07) * Bekreftelse fra KRD på deltakelse i prosjektet, brev av * Jacob Aars, Rokkansenteret sin rapport Side 14 av 70

15 Sak 18/09 Andre saksdok.: * Alta-kvinner og lokalpolitikk, Norut sin rapport av * Norut sin orientering i kommunestyret * Prosjektleder sin orientering i KRD samling for alle prosjektlederne i januar 2009 * Sak til Administrasjonsutvalget 5. februar (sak 1/09) Bakgrunn: Kommunal- og regionaldepartementet inviterte alle landets kommuner til deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken den 9. november Departementet ønsker å finne ut hvilke grep som kunne tas for å gjøre det mer attraktivt og enklere for kvinner å delta i lokalpolitikken. Departementet ønsket å plukke ut 5 10 kommuner som skulle teste ut en rekke ulike tiltak og arbeidsformer i kommende kommunestyreperiode, samt følge dette opp med økonomisk støtte. En forutsetning var at kommunen hadde lav representasjon av kvinner i kommunestyret. Kommunene sto fritt til å foreslå hvilke tiltak og ordninger de vil prøve ut, med bakgrunn i egne erfaringer. Men de tiltak som kommunene foreslo måtte være målrettet i forhold til kvinner og være avgrenset i tid, dvs. gjennomføres i valgperioden Alta kommune har iverksatt mange tiltak for å bedre folkevalgtes arbeidsvilkår. Vi har et godt innarbeidet reglement og delegasjonsreglement for styrer, råd og utvalg, samt reglement for godtgjørelse til folkevalgte. Alle møter avholdes på dagtid og det er satt opp møteplan for hele året. Alta har hatt en relativt lav valgdeltakelse. Vi har hatt lav kvinnerepresentasjon i kommunestyret, til tross for de tiltak som er iverksatt for å bedre folkevalgtes arbeidsvilkår. I forrige valgperiode var det en debatt om hvilke grep som kunne iverksettes for å rekruttere flere kvinner til lokalpolitikken, samt sikre at kvinner tar gjenvalg. Administrasjonsutvalget nedsatte i forrige periode en arbeidsgruppe som skulle vurdere muligheter/tilrettelegging for politisk virke, spesielt rettet mot småbarnsmødre. Arbeidsgruppen ble ledet av nestleder i adm. utvalget. De gjennomførte en begrenset spørreundersøkelse hos utvalgte politisk engasjerte småbarnsforeldre og politikere generelt. I undersøkelsen fremkom flere momenter, bla: Lederkurs, mentorordninger, medietrening, studieringer, temakvelder osv for kvinner. Da KRD sin invitasjon kom høsten 2006, ønsket arbeidsgruppen at Alta kommune skulle søke deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken bla med bakgrunn i den begrensa kartleggingen som de hadde gjort. Formannskapet var med i prosessen med utstedelse av søknaden. Prosjektsøknad ble utarbeidet og vedtatt av kommunestyret 26. februar Side 15 av 70

16 Sak 18/09 Målsettingen i prosjektsøknaden: Alta kommune har som målsetting at andelen kvinner i kommunestyret skal nå 50 prosent ved valget i Det ble det nedfelt følgende hovedlinjer og tiltak i prosjektsøknaden: 1) Hvordan rekruttere flere kvinner til lokalpolitikken Tiltak: gjennomføre en spørreundersøkelse blant kvinner. Spørreundersøkelsen foretas av ekstern forsknings/konsulentselskap. Tiltaket er gjennomført, jfr. orienteringen i kommunestyret ) Hvordan få kvinner til å stille bli nominert på sikker plass på partienes lister Tiltak: - Resultatet av spørreundersøkelsen i punkt 1 danner grunnlag for partienes arbeid - Profilering av det enkelte politiske parti sitt program - Kvinner som rollemodeller 3) Hvordan sikre at kvinner tar gjenvalg Tiltak: - Svarene som fremkommer i spørreundersøkelsen i punkt 1 - Svar som fremkom i den begrensa spørreundersøkelsen til arbeidsgruppa oppnevnt av adm.utvalget Det ble videre beskrevet hvordan prosjektet skulle organiseres, samt satt opp budsjett for 4 års perioden : Organisering: Prosjekteier: Styringsgruppe: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Kommunestyret Et utvidet formannskap hvor alle gruppelederne deltar Oppnevnes av kommunestyret Administrasjonsutvalget Økonomiske konsekvenser: Budsjett: 2008: Spørreundersøkelse kr ,- 2009: Tiltak som iverksettes på grunnlag av spørreundersøkelse kr ,- Side 16 av 70

17 Sak 18/ : Folkevalgtopplæring, møteledelse, medietrening e t c kr ,- 2011: Nettverksbygging for kvinner lokalt og regionalt kr ,- Ovennevnte kostnader dekkes via prosjektmidler fra KRD. Alta kommune dekker kostnadene til frikjøp prosjektleder og frikjøp av andre folkevalgte osv, (som vil komme som en konsekvens av prosjektarbeidet), samt administrative kostnader (sekretariatsfunksjon, kontor og andre adm.utg.). Det føres eget prosjektregnskap. Med bakgrunn i Alta kommunes prosjektsøknad ble vi valgt ut til deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken, jfr. brev fra KRD av Vi ble valgt ut fra en helhetsvurdering der KRD ønsket å få prøvd ut ulike tiltakstyper i kommuner med ulik størrelse, ulik andel kvinner i kommunestyret og geografisk spredning. KRD ga tilsagn om støtte til vårt prosjekt og tiltakene som var beskrevet i prosjektsøknaden, med inntil ,- kroner over en fireårsperiode, dvs tilsvarende det vi hadde søkt om. Utbetalingene skjer for 1 år av gangen, med bakgrunn i budsjett og detaljert prosjektregnskap som sendes KRD årlig i løpet av november måned. Formannskapet ble informert om departementets vedtak og det ble besluttet at prosjektet skulle igangsettes etter valget høsten Prosess etter valget høsten 2007: KRD s prosjekt ble iverksatt etter kommunevalget høsten Leder i Administrasjonsutvalget er leder for prosjektet I prosjektsøknaden fremgår både av tiltak og budsjettet, at det først skulle gjennomføres en spørreundersøkelse, før en gikk videre med prosjektet. NORUT ble engasjert for å foreta spørreundersøkelsen på vegne av prosjekteier. Da det var nestleder i Administrasjonsutvalget i forrige periode som ledet arbeidsgruppen med prosjektet frem til kommunestyres vedtak, var det naturlig at hun bisto prosjektleder med informasjon og kontinuitet fra tidligere arbeid, når NORUT skulle utarbeide spørreundersøkelsen for kommunestyret. I tillegg har varaordfører som representant for prosjekteier/kommunestyret deltatt i diskusjoner omkring utarbeidelse av spørreskjema, samt administrasjon som hadde fulgt saken fra prosjektsøknad og frem til valget. Ettersom hovedmålgruppa i utstillingsvinduprosjektet er unge småbarnskvinner var det for prosjektleder en fordel å ha med en ung kvinnelig politiker fra kommunestyret. I tillegg ble en mannlig politiker, fra politisk ledelse, med i arbeidet overfor NORUT. Side 17 av 70

18 Sak 18/09 I administrasjonsutvalgsmøte den 6. november 2007 ble det av prosjektleder gitt en orientering om prosjektet og om spørreundersøkelsen som på forhånd var bestemt skulle iverksettes. Arbeidsgruppa startet sitt arbeid sammen med forskere fra NORUT og formell avtale med NORUT ble inngått ved kontrakt den (underskrevet av oppdragsgiver Alta kommune v/rådmannen). Oppdraget ble beskrevet i prosjektplan og skulle hjelpe Alta kommune å få kunnskap om hvorfor så få kvinner deltar i lokalpolitikken og hvordan flere kvinner kan rekrutteres til lokalpolitikken. Den 30. oktober 2008 var det pressekonferanse og rapporten ble offentliggjort. I administrasjonsutvalgsmøte 6. november 2008 ble rapporten om Altakvinner og lokalpolitikk omdelt. Formannskapets medlemmer fikk rapporten til 12. november. Rapporten ble presentert i korte trekk for kommunestyret 24.november 2008, samt i et eget folkemøte på Studenthuset. Vurderinger veien videre NORUT rapportens faktadel danner grunnlaget for videre arbeid med tiltak. I tillegg arrangerer KRD samlinger nettverk for prosjektlederne i alle prosjektkommunene, som har til formål å gi inspirasjon, støtte og lære av hverandres erfaringer, noe som også vår kommune er deltaker i. KRD vil videre tilby seminar samlet for alle deltakerkommunene underveis i prosjektperioden. KRD har engasjert et forskningsmiljø Rokkansenteret, til å foreta ekstern underveis og resultatevaluering av alle utstillingskommunene sin tiltak og prosjekter og i hvilken grad de bidrar til å nå oppsatte mål. Administrasjonsutvalget nedsatte i møte den 5. februar en bredt sammensatt, men ikke for stor arbeidsgruppe for prosjektet, som har utarbeider forslag til gjennomføringsplan med aktiviteter og budsjett. Arbeidsgruppas sammensetning: : - Trine Noodt - Laila Davidsen - Monica Nielsen - Kristin Abrahamsen (Qvann) - Anita H. Pedersen (leder) Side 18 av 70

19 Sak 18/09 Arbeidsgruppas gjennomføringsplan med aktiviteter fremmes med dette for prosjektgruppa (administrasjonsutvalget), styringsgruppa(formannskapet) og kommunestyret (prosjekteier) hvor prinsipielle avgjørelser og valg av strategi bestemmes. Styringsgruppa ble i prosjektbeskrivelsen definert som et utvidet formannskap hvor alle gruppelederne deltok. Formannskapet har etter valget i 2007 fått endret sammensetning når det gjelder kvinner/menn, slik at en bør vurdere å endre styringsgruppa til å være det ordinære formannskapet. Prosjektbeskrivelse: Organisering Prosjekteier: Styringsgruppe: Prosjektleder: Prosjektgruppe: Arbeidsgruppe: Kommunestyret Formannskapet Leder i Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget Anita H. Pedersen, (SV) leder, Monica Nielsen (AP), Trine Noodt,(V), Laila Davidsen, (FRP) og Kristin Abrahamsen (Qvann) Budsjett Prosjektet deles inn i følgende faser: * 2009 Markedsføring - innsalg av lokalpolitikk Budsjett kr. 100 * 2010 Partiene starter forberedelsene til valget Budsjett kr. 300 * 2011 Valgåret Budsjett kr 100 Ovennevnte kostnader dekkes via prosjektmidler fra KRD. Alta kommune dekker kostnadene til frikjøp prosjektleder og frikjøp av andre folkevalgte osv, (som vil komme som en konsekvens av prosjektarbeidet), samt administrative kostnader (sekretariatsfunksjon, kontor og andre adm.utg.). Det føres eget prosjektregnskap. Arbeidsgruppas gjennomføringsplan med aktiviteter og budsjett Målsettingen med prosjektet: Alta kommune har som målsetting at andelen kvinner i kommunestyret skal nå 50% ved valget i Side 19 av 70

20 Sak 18/09 Målgrupper: * Flere kvinner inn i lokalpolitikken - rekruttering * Sikre at kvinner tar gjenvalg - stabilisering Tiltak i 2009 Delmål: - Markedsføring - innsalg av lokalpolitikk - Rekruttere/stabilisere flere kvinner til/i lokalpolitikk * Rekruttering: * Felles markedsføring/profilering fra partiene - informasjonsmøter, stands etc.ved f.eks: Skoler Lag og foreninger Ungdomsklubber I byen - handelssentra Andre * Vervekampanjer * Profilering via alle media * Samlinger høsten 2009, rekruttering til lokalpolitikken: Tema: Det politiske system, kommunal virksomhet, møtedeltakelse, media, opplæring etc. Dvs. gi et reelt bilde av hva politisk deltakelse innebærer. - Detaljerte tiltak utarbeides og iverksettes av arbeidsgruppa. Det er viktig at de tiltakene som nå iverksettes har overføringsverdi til senere år og til andre kommuner. Side 20 av 70

21 Sak 18/09 * Stabilisering * Samlinger for kvinnene som er i styrer/råd og utvalg i dag * Mediatrening * Mentorordning * Lederkurs studieringer temakvelder med foredrag * Alle politiske engasjerte kvinner skal tilbys kurs: presentasjonsteknikker talestolen møteledelse * Synliggjøring av kvinner i lokalpolitikken Tiltak i 2010 Partiene starter forberedelsene til valget - Delmål: 50/50 kvinner/menn i nominasjonskomiteene * Rekruttering: * Etablere politikerskolen for Altakvinner et lokalt opplegg for kurs/opplæring * Stabilisering * Partiene: Motivere og beholde medlemmer Tiltak i Valgåret (Partiet sine lister klar i mars 2011) - Delmål: Alle partiene har annenhver kvinne/mann på listene * Justering/ny behandling av reglementet godtgjøring for folkevalgte * Valgkampen * Få kvinner til å delta i valget Side 21 av 70

22 Sak 18/09 Detaljert milepælsplan for 2010 og 2011 vil bli fremlagt for prosjekteier i slutten av hvert kalenderår. De forskningsresulteter som fremkommer både lokalt og nasjonalt vil bli vurdert i prosjektet, samt erfaringer underveies i prosjektet. Side 22 av 70

23 Sak 19/09 DEN NYE SAMERETTEN - HØRING Saksbehandler: Ommund Heggheim Arkiv: K50 &71 Arkivsaksnr.: 08/2932 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/09 Hovedutvalg for kultur og næring /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Innstilling: Alta kommune har behandlet NOU 2007: Den nye sameretten. Formannskapet avgir flg. uttalelse til denne: 1. Samordning er nødvendig i det videre lovarbeid. Alta kommune ser det som nødvendig at det skjer en samordning av lover. Samiske interesser reguleres nå i to lover da beregnet på forskjellige geografiske områder: Finnmarksloven og Hålogalandsloven. Finnmarkslovens kap 5 bør samordnes med Hålogalandsloven i en felles lov da problemstillingene er stort sett lik. Vi bør ha en felles og lik nasjonal lov for disse problemstillingene. 2. Nye lover og mer byråkrati. Alta kommune oppfatter at forslaget om ny saksbehandlings- og konsultasjonslov er uklar og upresis. Den er blant annet uklar på hvem som er hørings- og konsultasjonsadresser. Den gir økt byråkrati og saksbehandlingstid ved at det skal gjennomføres parallelle prosesser. For Finnmark kan vi for samme sak få parallelle prosesser etter: o Finnmarksloven. o Plan- og bygningsloven o Konsultasjonsloven Alta kommune vil og peke på forslaget om at konsultasjonsinstituttet skal omfatte mange hverdagslige og små saker som utmarksutnyttelse, jakt, fangst, skogbruk, hyttebygging etc. Alta kommune mener at konsultasjonsinstituttet i hovedsak bør gjelde større regionale og nasjonale saksområder, og ikke mindre saker som avgjøres på kommuneplan og styres av annet lovverk som plan- og bygningslov, jordlov, reindriftslov etc. Alta kommune vil og ta opp problemstillingen knyttet offentlighet i konsultasjonsprosessene. Vi har i en rekke tilfeller registrert konsultasjoner mellom Sameting og sentrale myndigheter uten at offentligheten verken har visst om disse eller kjent innholdet av. Alta kommune vil kreve at konsultasjonene gjøres offentlige. Side 23 av 70

24 Sak 19/09 3. Endringer i eksisterende lovverk. 3.1 Reindriftsloven. Alta kommune er særlig opptatt av endringsforslagene til reindriftsloven: o o Utvalget foreslår å oppheve reindriftslovens hjemmel for å frede områder mot reinbeite, 19. Dette forslaget går rett inn i striden om fredning mot reinbeite i Alta. Siden 2003 har en opphevelse/endring av forskriften vært til behandling, og endelig sluttbehandling er ventet i løpet av våren Alta kommune har behandlet saken både i kommunestyret, formannskap og i forhandlinger med reindriftsmyndighetene. Kommunestyret har jo gått inn for å opprettholde dagens fredningsbestemmelser. Alta kommune vil sterkt anbefale å opprettholde dagens hjemmelsgrunnlag for fredningsbestemmelser. Alta kommune viser til de mange forslag til ny reindriftslov som i stor grad vil være i strid med andre samfunnsinteresse. Dette kan være interesser knyttet til arealbruk innenfor utbyggingsområder, landbruk, råstoffområder som skifer, sand/grus og mineraler. Videre er det betydelige allmenne interesser knyttet til jakt, fiske, friluftsliv og motorferdsel i utmark som får endrede rammevilkår i Finnmark. Særlig synes den utvidede retten til motorferdsel i utmark og dobbelt borgerskap til storviltjakt å være av dramatisk karakter. Langt i samme retning går forslagene til rettigheter for reindriften til å etablere hytter, nødvendige flytteleier, ta i bruk privat jord til beitearealer, gjerdeplikt osv. I utgangspunktet er Alta kommune uenige i disse samla betydelige rettighetsendringer. Umiddelbart synes det som lovforslaget gir forskjellsbehandling mellom næringer og allmenne interesser på den ene siden og reindriftsnæringen på den annen side. Det kan synes som om reindriftsnæringen konsekvent blir foretrukket og prioritert foran andre interesser. Konsekvensene av disse valgene er verken tilstrekkelig utredet eller vurdert i utvalgets arbeid. Det er opplagt at disse endringer vil skape stor uro i Finnmark. Alta kommune vil i likhet med Porsanger kommune kreve at dette blir konsekvensvurdert og grundig utredet med alle parter før et eventuelt videre revisjonsarbeid av loven skjer. 3.2 Plan- og bygningslov. NOU-en foreslår at Sametinget gis rett til å gi planretningslinjer for hvordan naturgrunnlaget for samisk kultur og næringer skal sikres før aktuelle planvedtak gjøres. Forslaget må og sees i sammenheng med allerede vedtatt ordning om at Sametinget har fått rett til å fremme innsigelse i arealplansaker. Alta kommune vil i den forbindelse peke på at disse ordningene er en betydelig svekkelse av kommunenes myndighet til å bestemme arealbruken i egen kommune. For øvrig vil Alta kommune anbefale: Side 24 av 70

25 Sak 19/09 o o Lovgiver må samordne disse planretningslinjene med Retningslinjer for endret bruk av utmark (Finnmarksloven). Vi bør ikke ha flere sett av retningslinjer som i hovedsak omfatter samme sakskompleks. Det må stilles krav til at retningslinjene må godkjennes av departementet. ARBEID MED RETTIGHETER. Tilknyttet behandlingen av Den nye sameretten, har Alta kommunestyre også drøftet rettigheter for næringer og allmenne interesser i kommunen. Alta kommune ser så alvorlig på den rettighetskampen som pågår i Finnmark, at en finner tiden inne til å vurdere rettighetene i egen kommune. Dette er også et nødvendig arbeid knyttet til Finnmarkskomisjonens arbeid. Alta formannskap vurderer et faglig utredningsarbeid som nødvendig. Alta kommunestyre ber om at Rådmannen utreder og fremmer egen sak for hvordan Alta kommune skal utføre et arbeid knyttet til rettigheter for næringer og allmenne interesser kommunen. Hovedutvalg for kultur og nærings behandling den : Behandling: Innstillinga vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for kultur og nærings vedtak den : Alta kommune har behandlet NOU 2007: Den nye sameretten. Formannskapet avgir flg. uttalelse til denne: 1. Samordning er nødvendig i det videre lovarbeid. Alta kommune ser det som nødvendig at det skjer en samordning av lover. Samiske interesser reguleres nå i to lover da beregnet på forskjellige geografiske områder: Finnmarksloven og Hålogalandsloven. Finnmarkslovens kap 5 bør samordnes med Hålogalandsloven i en felles lov da problemstillingene er stort sett lik. Vi bør ha en felles og lik nasjonal lov for disse problemstillingene. 2. Nye lover og mer byråkrati. Alta kommune oppfatter at forslaget om ny saksbehandlings- og konsultasjonslov er uklar og upresis. Den er blant annet uklar på hvem som er hørings- og konsultasjonsadresser. Den gir økt byråkrati og saksbehandlingstid ved at det skal gjennomføres parallelle prosesser. For Finnmark kan vi for samme sak få parallelle prosesser etter: o Finnmarksloven. Side 25 av 70

26 Sak 19/09 o Plan- og bygningsloven o Konsultasjonsloven Alta kommune vil og peke på forslaget om at konsultasjonsinstituttet skal omfatte mange hverdagslige og små saker som utmarksutnyttelse, jakt, fangst, skogbruk, hyttebygging etc. Alta kommune mener at konsultasjonsinstituttet i hovedsak bør gjelde større regionale og nasjonale saksområder, og ikke mindre saker som avgjøres på kommuneplan og styres av annet lovverk som plan- og bygningslov, jordlov, reindriftslov etc. Alta kommune vil og ta opp problemstillingen knyttet offentlighet i konsultasjonsprosessene. Vi har i en rekke tilfeller registrert konsultasjoner mellom Sameting og sentrale myndigheter uten at offentligheten verken har visst om disse eller kjent innholdet av. Alta kommune vil kreve at konsultasjonene gjøres offentlige. 3. Endringer i eksisterende lovverk. 3.1 Reindriftsloven. Alta kommune er særlig opptatt av endringsforslagene til reindriftsloven: o o Utvalget foreslår å oppheve reindriftslovens hjemmel for å frede områder mot reinbeite, 19. Dette forslaget går rett inn i striden om fredning mot reinbeite i Alta. Siden 2003 har en opphevelse/endring av forskriften vært til behandling, og endelig sluttbehandling er ventet i løpet av våren Alta kommune har behandlet saken både i kommunestyret, formannskap og i forhandlinger med reindriftsmyndighetene. Kommunestyret har jo gått inn for å opprettholde dagens fredningsbestemmelser. Alta kommune vil sterkt anbefale å opprettholde dagens hjemmelsgrunnlag for fredningsbestemmelser. Alta kommune viser til de mange forslag til ny reindriftslov som i stor grad vil være i strid med andre samfunnsinteresse. Dette kan være interesser knyttet til arealbruk innenfor utbyggingsområder, landbruk, råstoffområder som skifer, sand/grus og mineraler. Videre er det betydelige allmenne interesser knyttet til jakt, fiske, friluftsliv og motorferdsel i utmark som får endrede rammevilkår i Finnmark. Særlig synes den utvidede retten til motorferdsel i utmark og dobbelt borgerskap til storviltjakt å være av dramatisk karakter. Langt i samme retning går forslagene til rettigheter for reindriften til å etablere hytter, nødvendige flytteleier, ta i bruk privat jord til beitearealer, gjerdeplikt osv. I utgangspunktet er Alta kommune uenige i disse samla betydelige rettighetsendringer. Umiddelbart synes det som lovforslaget gir forskjellsbehandling mellom næringer og allmenne interesser på den ene siden og reindriftsnæringen på den annen side. Det kan synes som om reindriftsnæringen konsekvent blir foretrukket og prioritert foran andre interesser. Konsekvensene av disse valgene er verken tilstrekkelig utredet eller Side 26 av 70

27 Sak 19/09 vurdert i utvalgets arbeid. Det er opplagt at disse endringer vil skape stor uro i Finnmark. Alta kommune vil i likhet med Porsanger kommune kreve at dette blir konsekvensvurdert og grundig utredet med alle parter før et eventuelt videre revisjonsarbeid av loven skjer. 3.2 Plan- og bygningslov. NOU-en foreslår at Sametinget gis rett til å gi planretningslinjer for hvordan naturgrunnlaget for samisk kultur og næringer skal sikres før aktuelle planvedtak gjøres. Forslaget må og sees i sammenheng med allerede vedtatt ordning om at Sametinget har fått rett til å fremme innsigelse i arealplansaker. Alta kommune vil i den forbindelse peke på at disse ordningene er en betydelig svekkelse av kommunenes myndighet til å bestemme arealbruken i egen kommune. For øvrig vil Alta kommune anbefale: o o Lovgiver må samordne disse planretningslinjene med Retningslinjer for endret bruk av utmark (Finnmarksloven). Vi bør ikke ha flere sett av retningslinjer som i hovedsak omfatter samme sakskompleks. Det må stilles krav til at retningslinjene må godkjennes av departementet. ARBEID MED RETTIGHETER. Tilknyttet behandlingen av Den nye sameretten, har Alta kommunestyre også drøftet rettigheter for næringer og allmenne interesser i kommunen. Alta kommune ser så alvorlig på den rettighetskampen som pågår i Finnmark, at en finner tiden inne til å vurdere rettighetene i egen kommune. Dette er også et nødvendig arbeid knyttet til Finnmarkskomisjonens arbeid. Alta formannskap vurderer et faglig utredningsarbeid som nødvendig. Alta kommunestyre ber om at Rådmannen utreder og fremmer egen sak for hvordan Alta kommune skal utføre et arbeid knyttet til rettigheter for næringer og allmenne interesser kommunen. Formannskapets behandling den : Behandling: Innstillinga vedtatt enstemmig. Formannskapets vedtak den : Alta kommune har behandlet NOU 2007: Den nye sameretten. Formannskapet avgir flg. uttalelse til denne: Side 27 av 70

28 Sak 19/09 1. Samordning er nødvendig i det videre lovarbeid. Alta kommune ser det som nødvendig at det skjer en samordning av lover. Samiske interesser reguleres nå i to lover da beregnet på forskjellige geografiske områder: Finnmarksloven og Hålogalandsloven. Finnmarkslovens kap 5 bør samordnes med Hålogalandsloven i en felles lov da problemstillingene er stort sett lik. Vi bør ha en felles og lik nasjonal lov for disse problemstillingene. 2. Nye lover og mer byråkrati. Alta kommune oppfatter at forslaget om ny saksbehandlings- og konsultasjonslov er uklar og upresis. Den er blant annet uklar på hvem som er hørings- og konsultasjonsadresser. Den gir økt byråkrati og saksbehandlingstid ved at det skal gjennomføres parallelle prosesser. For Finnmark kan vi for samme sak få parallelle prosesser etter: o Finnmarksloven. o Plan- og bygningsloven o Konsultasjonsloven Alta kommune vil og peke på forslaget om at konsultasjonsinstituttet skal omfatte mange hverdagslige og små saker som utmarksutnyttelse, jakt, fangst, skogbruk, hyttebygging etc. Alta kommune mener at konsultasjonsinstituttet i hovedsak bør gjelde større regionale og nasjonale saksområder, og ikke mindre saker som avgjøres på kommuneplan og styres av annet lovverk som plan- og bygningslov, jordlov, reindriftslov etc. Alta kommune vil og ta opp problemstillingen knyttet offentlighet i konsultasjonsprosessene. Vi har i en rekke tilfeller registrert konsultasjoner mellom Sameting og sentrale myndigheter uten at offentligheten verken har visst om disse eller kjent innholdet av. Alta kommune vil kreve at konsultasjonene gjøres offentlige. 3. Endringer i eksisterende lovverk. 3.1 Reindriftsloven. Alta kommune er særlig opptatt av endringsforslagene til reindriftsloven: o o Utvalget foreslår å oppheve reindriftslovens hjemmel for å frede områder mot reinbeite, 19. Dette forslaget går rett inn i striden om fredning mot reinbeite i Alta. Siden 2003 har en opphevelse/endring av forskriften vært til behandling, og endelig sluttbehandling er ventet i løpet av våren Alta kommune har behandlet saken både i kommunestyret, formannskap og i forhandlinger med reindriftsmyndighetene. Kommunestyret har jo gått inn for å opprettholde dagens fredningsbestemmelser. Alta kommune vil sterkt anbefale å opprettholde dagens hjemmelsgrunnlag for fredningsbestemmelser. Alta kommune viser til de mange forslag til ny reindriftslov som i stor grad vil være i strid med andre samfunnsinteresse. Dette kan være interesser knyttet til arealbruk Side 28 av 70

29 Sak 19/09 innenfor utbyggingsområder, landbruk, råstoffområder som skifer, sand/grus og mineraler. Videre er det betydelige allmenne interesser knyttet til jakt, fiske, friluftsliv og motorferdsel i utmark som får endrede rammevilkår i Finnmark. Særlig synes den utvidede retten til motorferdsel i utmark og dobbelt borgerskap til storviltjakt å være av dramatisk karakter. Langt i samme retning går forslagene til rettigheter for reindriften til å etablere hytter, nødvendige flytteleier, ta i bruk privat jord til beitearealer, gjerdeplikt osv. I utgangspunktet er Alta kommune uenige i disse samla betydelige rettighetsendringer. Umiddelbart synes det som lovforslaget gir forskjellsbehandling mellom næringer og allmenne interesser på den ene siden og reindriftsnæringen på den annen side. Det kan synes som om reindriftsnæringen konsekvent blir foretrukket og prioritert foran andre interesser. Konsekvensene av disse valgene er verken tilstrekkelig utredet eller vurdert i utvalgets arbeid. Det er opplagt at disse endringer vil skape stor uro i Finnmark. Alta kommune vil i likhet med Porsanger kommune kreve at dette blir konsekvensvurdert og grundig utredet med alle parter før et eventuelt videre revisjonsarbeid av loven skjer. 3.2 Plan- og bygningslov. NOU-en foreslår at Sametinget gis rett til å gi planretningslinjer for hvordan naturgrunnlaget for samisk kultur og næringer skal sikres før aktuelle planvedtak gjøres. Forslaget må og sees i sammenheng med allerede vedtatt ordning om at Sametinget har fått rett til å fremme innsigelse i arealplansaker. Alta kommune vil i den forbindelse peke på at disse ordningene er en betydelig svekkelse av kommunenes myndighet til å bestemme arealbruken i egen kommune. For øvrig vil Alta kommune anbefale: o o Lovgiver må samordne disse planretningslinjene med Retningslinjer for endret bruk av utmark (Finnmarksloven). Vi bør ikke ha flere sett av retningslinjer som i hovedsak omfatter samme sakskompleks. Det må stilles krav til at retningslinjene må godkjennes av departementet. ARBEID MED RETTIGHETER. Tilknyttet behandlingen av Den nye sameretten, har Alta kommunestyre også drøftet rettigheter for næringer og allmenne interesser i kommunen. Alta kommune ser så alvorlig på den rettighetskampen som pågår i Finnmark, at en finner tiden inne til å vurdere rettighetene i egen kommune. Dette er også et nødvendig arbeid knyttet til Finnmarkskomisjonens arbeid. Alta formannskap vurderer et faglig utredningsarbeid som nødvendig. Side 29 av 70

30 Sak 19/09 Alta kommunestyre ber om at Rådmannen utreder og fremmer egen sak for hvordan Alta kommune skal utføre et arbeid knyttet til rettigheter for næringer og allmenne interesser kommunen. Vedlegg: 1. Sammendrag av NOU 2007:13 Bind A og B. 2. Referat fra utvalgsmøte Andre saksdok.: 1. Høringsuttalelser fra Porsanger kommune 2. Høringsuttalelser fra Norges Bondelag 3. Høringsuttalelser fra Finnmark Bonde og Småbrukerlag BAKGRUNN Høringen er omfattende og påvirker mange forhold. Samerettsutvalget ble oppnevnt i 2001 for å utrede rettigheter til, disponeringen og bruken av land og vann i tradisjonelle samiske områder utenom Finnmark fylke. Utredningen tar i hovedsak for seg å utrede den samiske befolkningens rettslige stilling fra Troms fylke og sørover i landet. Utredningen inneholder derfor i hovedsak utredninger og lovforslag knyttet til samiske rettigheter til land og vann i tradisjonelle samiske områder sør for Finnmark. Imidlertid foreslår utvalget nye lover og en rekke endringer i eksisterende lover som vil ha betydelig innvirkning i Finnmark. Samerettsutvalget har fått følgende hovedoppgaver: Kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser i tradisjonelle samiske områder fra og med Troms og sørover Ny forvaltningsordning for statsgrunn i Nordland og Troms Saksbehandling og konsultasjon ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget i de tradisjonelle samiske områdene i Norge Utvalgets arbeid har resultert i forslag til 3 nye lover: Hålogalandsloven, Kartleggings- og anerkjennelsesloven Saksbehandlings- og konsultasjonsloven. I tillegg har utvalget foreslått endringer i en rekke andre lover, blant annet fjellova, reindriftsloven, naturvernloven, plan- og bygningsloven, bergverksloven, finnmarksloven m.v. Hovedformål: Hovedformålet med lovforslagene er å legge til rette for en effektiv gjennomføring av statens folkerettslige forpliktelser overfor samene. Side 30 av 70