Årsplan. Asmaløy barnehage

Transkript

1 Årsplan Asmaløy barnehage

2 Innholdsfortegnelse: Velkommen 2 Bilder av personalet.. 3 Lover og forskrifter. 4 Fagområdene.. 5 Satsningsområde.6 Prosjektarbeid og lyttende pedagogikk.. 7 Medvirkning / Danning. 8 Filosofi. 9 Foreldresamarbeid 10 Overgang barnehage/ skole 11 Praktisk informasjon. 12 Kalender..13

3 Velkommen til Asmaløy barnehage Asmaløy barnehage er en kommunal barnehage som ligger vakkert til i Hvalers skjærgård, og kan med rette kalles en skjærgårdsbarnehage. Asmaløy barnehage Rødveien 30, 1684 Vesterøy Tlf: Virksomhetsleder: Kirsten Elvsveen: kirelv@hvaler.kommune.no Pedagogiske ledere: Elisabeth Fineide: elfi@hvaler.kommune.no Anita Rubach: anru@hvaler.kommune.no Janne Baltzersen: jacb@hvaler.kommune.no Cathrine Aasgaard Eide: caae@hvaler.kommune.no Åpningstid: Barnehagen har åpent Barnehagen holder stengt påske, jul og tre uker i juli. Avdelinger: Barnehageåret 2012/2013 er barna fordelt slik: Knøttene: Barn født i 2010 og 2011 tlf: Marihøna: Barn født 2009 og 2010 tlf: Muslingen: Barn født 2007 og 2008 tlf: tlf: Avdelingene veksler mellom å gi tilbud til store og små. Muslingen er en naturavdeling hvor vi har hovedfokus på opplevelse, undring og læring i naturen. Barna blir levert og hentet i barnehagen, men er på tur tirsdag-fredag fra ca Samarbeid med andre instanser: Grunnskolene på Hvaler i forbindelse overgang barnehage-skole Glemmen vgs, studenter fra Barne og ungdomsfaget Barnevernstjenesten Helsestasjon Pedagogisk psykologisk tjeneste Habiliteringstjenesten 2

4 Personalet i Asmaløy barnehage Virksomhetsleder: Kirsten Elvsveen Pedagogisk leder: Elisabeth Fineide Fagarbeider: Yvonne Larsen Assistent: Berit Johannessen Pedagogisk leder: Janne Baltzersen Fagarbeider: Gunn Olsen Assistent: Ingrid Moe Larsen Pedagogisk leder: Cathrine Aasgaard Eide Pedagogisk leder: Anita Rubach Fagarbeider: Katrine Pedersen Fagarbeider: Irene Ihlen Assistent: Christina Bakker Assistent: Espen Dahlstrøm Lærling: Stian Østli Madsen 3

5 Barnehagen drives etter følgende lover og forskrifter: Lov om barnehager Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. Rammeplanen Rammeplanen er en forskrift til loven. Den gir personalet i barnehagen en forpliktende ramme til planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Forskrift om miljørettet helsevern Barnas arbeidsmiljølov Årsplan for barnehagen Årsplanen til Asmaløy barnehage er laget slik at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Den skal legge frem og godkjennes av barnehagens Samarbeidsutvalg. Foreldrene skal på denne måten sikres medvirkning i barnehagens virksomhet og innhold. Barnas innspill og deres opplevelser skal tas på alvor i gjennomføringen av årsplanen. Vedtekter for barnehagene i Hvaler kommune Disse finner du her: 4

6 Kommunikasjon, språk og tekst: Samtaler, samspill, sanger, drama og fortellinger. Fagområdene Kropp, bevegelse og helse: Fysisk lek ute og inne, turer, gode vaner, måltid. Kunst, kultur og kreativitet: Turer, holdninger, forsøk og eksperimentering. Etikk, religion og filosofi: Høytider, holdninger, samtaler, empati. Nærmiljø og samfunn: Bruk av nærmiljøet, samarbeid og demokrati. Natur, miljø og teknikk: Undring, oppleve og utforske naturen. Antall, rom og form: Samtaler, begreper, spill, likheter, ulikheter. 5

7 Prosjektarbeid og lyttende pedagogikk Ordet prosjektarbeid kommer fra latin og betyr utkast. Det indikerer det å arbeide med noe uferdig, noe som skal bli til. Det å lytte til barna er en forutsetning for å møte barna som medskapere av kunnskap og kultur. Da blir ikke den voksne den undervisende bedreviteren. Lyttende pedagogikk handler om å anerkjenne barna som kompetente og ha en dyp respekt for deres tanker og følelser. Hvorfor prosjektarbeid i barnehagen? Det er i sosiale relasjoner barna lærer. Gjennom kommunikasjon lærer barna å stille spørsmål og undre seg. I prosjektarbeid kan barna gjennom samarbeid utforske og finne svar. Prosjektarbeid er en læringsprosess som passer godt for barn på grunn av prosjektarbeidets nysgjerrige, demokratiske og forskende metode. Prosjektarbeid knyttes naturlig opp mot rammeplanens syv fagområder. 6

8 Satsningsområde Mat med mening Dette barnehageåret er vårt satsningsområde mat med mening. Vi vil jobbe med temaet gjennom hele året, og bruke flere ulike innfallsvinkler. Kommunikasjon, språk og tekst: Begrep om mat, samtaler under måltidene, bordkort, benevning av ulike matsorter, hva smaker vi? Kropp, bevegelse og helse: Bruke sansene våre, sunt kosthold, variert og korthentet mat. Kunst, kultur og kreativitet: Rammene rundt måltidet, norsk matkultur, mat fra andre kulturer, matopplevelsen, borddekking, skape mat sammen. Etikk, religion og filosofi: Hva er smak? Begrep, bordskikk, hva kan man spise? Nærmiljø og samfunn: Bruke lokale ressurser, hente mat. Antall, rom og form: Dekke bord, lage mat, telle, veie og måle. Natur, miljø og teknikk: Sanke mat fra naturen; plukke bær/frukt og sopp, fiske, jakte. Tørke mat, lage saft og syltetøy, sløye og partere, tilberede. Miljøvern, hvordan tar vi vare på naturens spiskammer? 7

9 Medvirkning FNs barnekonvensjon og Rammeplan for barnehager vektlegger at barn har rett til å si sin mening, og de har rett til å bli hørt. Når det gjelder de yngste barna må vi se etter nonverbale signaler som kroppsspråk og mimikk. Medvirkning er tenkning om at barn har samme følelser og behov som vi voksne har. Med dette barnesynet blir barn og voksne likeverdige deltagere. Man forsker, erfarer og er nysgjerrige sammen. Man ser barnet som subjekt. Danning I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) 8

10 Filosofi Å filosofere er å tenke over viktige ting i livet. Barn liker å snakke om ting som er viktig for dem, og filosofi med barn er filosofi på barns premisser. Filosofi med barn er et verktøy, der barna gjennom strukturerte filosofiske samtaler blant annet blir i stand til å reflektere, lytte til andre, målbære meninger, begrunne påstander og blir oppmerksomme på egne tankeprosesser. Dette fremmer deres evne til medvirkning, og å gjøre gode valg i livet. På naturavdelingen har vi filosofi ca en gang i uka. Ved en filosofisk samtale fungerer en voksen som igangsetter og samtaleleder, men det er barnas tanker og ideer som styrer innholdet. Barna får presentert en stimulus; et bilde, en historie eller opplevelse barna har vært med på. Med utgangspunkt i dette kommer barna med spørsmål, og gjennom dialog utforsker de egne og andres synspunkter. Ved jevnlige filosofiske samtaler forstår barna etter hvert mer om seg selv, og verden de lever i. De lærer seg å tenke kritisk, ta egne valg, og stå for egne standpunkt. Vi jobber med å sette ord på tanker og følelser, og med begreper som lik-ulik, sant-usant, levende- ikke levende og lignende. Siden barna er såpass små, er det viktig å prøve å gjøre abstrakte begreper konkrete. Den filosofiske dialogen skal være preget av respekt for hverandre, og en lyttende holdning. Like viktig som å si noe selv, er det å høre hva andre tenker. På denne måten kan vi få nye tanker og spennende ideer. 9

11 Foreldresamarbeid I følge barnehageloven skal barnehagen gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem Foreldrene er de viktigste voksne i et barns liv, og for at barna skal kunne utvikle seg og ha det bra i barnehagen er et godt foreldresamarbeid vesentlig. Foreldresamarbeidet skjer i formelle og uformelle situasjoner. De formelle situasjonene er foreldremøter, foreldresamtaler og samarbeidsutvalget. SU har blant annet ansvaret for 17.mai toget, sommeravslutningen og godkjenning av årsplan. De uformelle situasjonene er den daglige kontakten om morgenen og ettermiddagen, ulike arrangementer og gjennom referat fra dagen som henges opp på hver avdeling. 10

12 Overgang barnehage / skole Barnehagen er den første arenaen barna møter i det livslange læringsløpet. Hos oss dannes grunnlaget for videre læring. Samarbeid mellom barnehage og skole er viktig for å skape en sammenheng og naturlig overgang for videre utdanning. Det siste året barna går i barnehagen har vi fokus på overgangen fra barnehage til skole. De eldste har klubb en gang i uken, med skoleforberedende aktiviteter. Vi bruker arbeidsark, blir kjent med tall og bokstaver og har samtaler om det å begynne på skolen.. Skolene inviterer alle kommende 1.klassinger til innskrivningsfest og førskoledager i mai/juni. Siden vår barnehage ligger mellom de to barneskolene har vi som regel både barn som skal til Åttekanten og Floren. Vi har derfor bli kjent dager sammen med barna fra Hauge barnehage og Brekke barnehage. 11

13 Praktisk informasjon Påkledning: Vi vil være mye ute, både i og utenfor barnehagens område. Derfor er det viktig at barna er godt kledd i all slags vær. Dette er spesielt viktig på naturavdelingen som er på tur hver dag. Barna må ha skiftetøy, regntøy og støvler liggende i barnehagen til enhver tid. Husk å merke alt med barnets navn. Barna kler av og på seg det de klarer. De voksne hjelper til om nødvendig. Barna oppfordres også til å hjelpe hverandre. Fravær: Gi beskjed til barnehagen dersom barnet ikke kommer. Barna må holdes hjemme ved smittsomme sykdommer. Dersom barnet blir syk i løpet av dagen, kontakter vi foreldre/foresatte. Som en hovedregel må barnet være frisk nok til å være ute når han/hun kommer i barnehagen. Beskjeder: Felles beskjeder til foreldrene vil bli hengt opp på oppslagstavla i garderoben. Individuelle beskjeder blir hengt opp på barnets garderobeplass. Beskjeder til barnehagen må skje direkte fra foreldrene ved levering eller pr. tlf. Gi beskjed til personalet hvis noen andre enn foreldrene skal hente. 12