fokus tidende nr /166 årgang

Transkript

1 fokus misjon s tidende nr /166 årgang

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: Marit Rødland (60 %) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (70 %) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 380,- Studenter kr 190,- Utlandet utenom Skandinavia kr 440,- (med fly kr 540,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 380,- Bankgironr.: Annonser: Halsne Reklame & Media tlf Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS. kjære lesar Ei ny generalforsamling (GF) er over. Sjølv om GF er travle dagar, er det fyrst og fremst dagar som gjev inspirasjon og oppmuntring til å stå på i misjonsarbeidet. Programkomiteen hadde laga eit spennande program, bevertningskomiteen hadde sørga for nydeleg mat, bønnekomiteen sørga for at det alltid var folk som ba, osb. Eit dusin ulike komitear har arbeidd og førebudd generalforsamlinga i lang eivind hauglid tid. Hovudkomitéleiar Gunnar Birkeland, som fekk MTkruset for innsatsen (sjå side 29), seier at han ville gjort det igjen om han fekk sjansen. Han rosar alle dei friviljuge som sørga for at alt fungerte. I etterkant er det likevel nok av ting å reflektere over. Assisterande generalsekretær Leif Hadland stiller spørsmål i Utgangspunkt-spalta på side 15 om det vart for mykje bråk, og tenkjer med det på musikken. Det er krevjande å lage generalforsamling, skriv han vidare. Vi ønskjer så gjerne at vi skal få med fleire yngre i misjonsarbeidet. I forkant av omstilingsprosessen i organisasjonen i fjor kom det tydeleg fram at NMS slit med å rekruttere nye støttespelarar. Vi manglar tilbod til generasjonen. På GF i Bergen i 2008 var gjennomsnittsalderen på alle deltakarane 53 år. Det høyres jo eigentleg svært bra ut, men gjennomsnittsalderen i år var 56 år. Alle har altså blitt tre år eldre. Rekruttering er ei stor utfordring for organisasjonen. Det fantastiske er at dei mest trufaste gir meir og meir. I 1999 kom det inn nokså nøyaktig ein million kroner i gåver på GF i Stavanger. Det gjorde det også i Trondheim for seks år sidan og i Bergen for tre år sidan. På denne GF var det ca 350 færre påmeldte enn for tre år sidan, men ofringane var nesten heilt like, rett over ein million. At vi i fjor nådde innsamlingsmålet på ca 87 millionar kroner er berre heilt fantastisk. Ein stor takk til alle som gir og ber for misjonsarbeidet. I år var det biskop Skjevesland som talte på søndagens avslutningsgudsteneste. Eg vil gjenta to setningar som han delte med dei ca som var til stades. Mismot er djevelens minste, men viktigaste våpen. Og: I ørkenen er det eit brotsverk som er verre enn mord, - å vite kor det er vatn, men ikkje fortelje det til andre. Lat oss vere einige om å sjå framover, inspirere og oppmuntre kvarandre. Det er ingen grunn til mismot. Vi veit kor vi finn vatn, - vi har fått det levande vatnet, og det skal vi saman fortelje om til dei som ikkje veit om det. neste nummer kjem ca. 12. september forsiden: generalforsamlingsdeltakere på vei til randøya. foto: ole henrik kalviknes God sommar MILJØMERKET 241 Trykksak 782

3 innhold i dette nummer gf 2011: Bli med videre Generalforsamlingen 2011 startet onsdag kveld med Tore Thomassen og masse GF-barn. Sammen sang de GF-sangen og da kom også GF-stemningen. Jeffrey Huseby ble kveldens våghals. gf 2011: Vågestykket i Sør-Afrika Tidligere nyhetsanker i NRK, Einar Lunde uttrykte glede over å få gjeste generalforsamlingen. I en times langt kåseri fortalte han om hva vågemot og tro på forsoning utrettet i Sør-Afrika. gf 2011: Glimt fra seminarer på GF gf 2011: Vågestykke Under GF ble alle deltagerne invitert på båttur til den vakre Randøya i sørlandsskjærgården. Å frakte 1000 personer i båt og satse på fint vær akkurat den dagen må man kunne si var litt av et vågestykke. gf 2011: Salmesus gf 2011: Kjappe spørsmål & 4 på GF 14 gf 2011: Takk for & Takk til 18 mali-fokus: Våget å velge ung leder 20 mali: Tålmodige kirkebyggere Da arbeidet i Mali startet i 1986 var tanken å bygge husmenigheter for fulaniene, som er et nomadefolk. Men ting har endret seg, og nå ønsker menighetene i Sévaré og Dountza skikkelige kirkebygg. Les om et spennende kirkebygg- og estetikkseminar i Mali faste spalter 2 15 Kjære lesar Utgangspunkt Misjonærkontakten Rundturen Nistepakken 32 Nytt 17 Bønnesiden 34 NMS U-sidene 25 Fritt fram misjonstidende

4 Bli med videre p Generalsekretær Jeffrey Huseby ble intervjuet av Sigurd Egeland. Fellesskap og samhold var ord som gikk igjen under åpningsmøtet på generalforsamlingen i Kristiansand, og det var barna som satte tonen med flott sang. tekst: siv ane nerhus foto: eivind hauglid gf 2011: Sammen med Tore Thomassen åpnet barna kveldsmøtet med GF-sangen "Våg mer". Påvirkning Thomassen holdt en kort appell hvor han fokuserte på viktigheten av bønn, samhold og hvordan en enkel bevegelse kan påvirke hendelser i våre liv. Den polske franciskanermunken Mamilliam Kolbe ofret sitt liv for en medfange i konsentrasjonsleiren Auswitch i Dette berget livet til medfangen og framtiden med familien hans. Kolbe gjorde dette fordi han trodde på Jesus, som ofret livet sitt for oss alle. Stor frivillighet Leder av hovedkomiteen Gunnar Birkeland ønsket de ca frammøtte velkommen med ønske om at denne generalforsamlingen skulle vitalisere og bringe ny glød inn i Det Norske Misjonsselskap. Birkeland var også stolt over det arbeidet som hovedkomiteen og ti underkomiteer har gjort i løpet av de siste to årene. Til sammen har frivillige vært i sving for å planlegge og gjennomføre generalforsamlingen. Gjennom alt arbeidet har alle komiteene også hatt et sterkt fokus på miljøet, noe som har resultert i en miljøfyrtårnsertifisering. Miljøfyrtårnsertifiseringen ble tidligere på dagen overlevert av ordføreren i Kristiansand kommune, Per Sigurd Sørensen. Våg på ny Landsstyreleder Kari Skår Sørheim holdt også en kort appell med fokus på hvordan NMS-ere kan få styrke gjennom generalforsamlingen. Skår Sørheim hadde ønske om framtidsretta vedtak, og at vi alle vil våge mer. Nøkkelen til suksess ligger i å våge noe man kanskje har mislykkes i før. Våge å ta skrittet ut av båten, våge å prøve fiskelykken en gang til selv om vi har feilet før, sa Skår Sørheim. Ingen plankekjøring Kvelden ble avsluttet med et møte med dagens våghals - den nye generalsekretæren Jeffrey Huseby. I samtale med Sigurd Egeland fikk forsamlingen stifte bekjentskap med en mann som har valgt en jobb som er alt annet enn "plankekjøring". Ja, jeg er en våghals, sa Huseby. Det er lettere å seile skuta i medvind, men jeg er nok en person som liker utfordringer. Selv om denne jobben til tider kommer til å være krevende, så er det en styrke at skuta har mange gode hjelpere. Kristi etterfølger På spørsmål om hva han ønsker å bli husket for, svarte Huseby: Jeg ønsker å bli husket som en som tror og som følger Jesus. Å våge mer handler ikke om de spektakulære tingene, men om å leve åpent med troen min som et kristent menneske, snakke om tro og tvil, lengsler og håp. Jeg vil at folk skal merke at vi er Kristi etterfølgere i denne verden. 4 misjonstidende

5 u Tore Thomassen sang GF-sangen "Våg mer" sammen med GF-barna. q Møtevertene Rolf Stian Imenes og Kristine Kalleberg. i med videre foto: ole henrik kalviknes p Maki var også på GF. p Øverst til høyre: Unge musikere fra Kristiansandsområdet bidro til fellessang og framføringer av eget repertoar. misjonstidende

6 Vågestykket i Sør-Afrika 6 misjonstidende

7 Einar Lunde begeistret misjonsfolket med sitt engasjerende foredrag om veien til sannhet, tilgivelse og forsoning i Sør- Afrika. Historien om apartheidregimets fall er en historie om vågemot og tro på forsoningens mulighet. tekst: håvard skattum foto: ole henrik kalviknes gf 2011: I 350 år levde svarte uten verdighet i sitt eget land. Einar Lunde brukte mye tid på å fortelle om slavekåret de levde under, med forferdelige arbeidsforhold i verdens dypeste gruver. Miraklet i Sør-Afrika skjedde da stemmen til multimillionæren som eide gullgruvene og den pensjonerte, svarte arbeideren telte like mye. Da ble demokratiet født, sa Einar Lunde om det første demokratiske valget i Sør-Afrika i Våger mer Einar Lunde som er kjent som utenrikskorrespondent i Afrika og som mangeårig programleder i Dagsrevyen, har truffet både Desmund Tutu og Nelson Mandela. å elske sine fiender, nådde helt til sydspissen av Afrika og ble en viktig inspirasjon i frihetskampen til både Tutu og Mandela, sa han. Forsoning Einar Lunde fortalte at det ble bråk i det svarte Soweto da Nelson Mandela valgte å omfavne den hvite mann, for mange svarte kjente på lysten til hevn etter den sterke undertrykkelsen. Som Desmund Tutu sa til meg i lunsjmøtet vi hadde på Grand Hotel for noen år siden: Uten tilgivelse er det ikke noe håp for verden. Ingen mennesker er fullt utblomstret uten å være et medmenneske, sa Lunde. Det første Nelson Mandela gjorde da han ble valgt til president, var å opprette en sannhets- og forsoningskommisjon som skulle ta et oppgjør med apartheidregimet. t Einar Lunde vokste opp i Stavanger der hovedkontoret til NMS nå ligger. På den tiden var faren, Sigurd Lunde, redaktør i Misjonstidende. Under NMS' generalforsamling i Gimlehallen tok Lunde den store forsamlingen med på en spennende reise til Sør-Afrika. inar lunde Dette var personer som virkelig våget mer, og som var villige til å ofre livet for å løfte andre mennesker opp, gi dem verdighet og frihet, sa Einar Lunde. Det skinner klart gjennom at Lunde har tro på tilgivelsens makt, og at det forandrer samfunn. Han trakk fram Jesus som en inspirasjon for frihetskjemperne i Sør-Afrika. Budskapet Jesus proklamerte for 2000 år siden ved Genesaretsjøen om Alle som hadde begått kriminelle handlinger og som var representanter for apartheidregimet, fikk mulighet til å legge kortene på bordet og søke om amnesti. Oppgjørsprosessen ble overført på TV i Sør-Afrika i flere år, og innimellom kom det sterke historier om ofre som gikk rundt bordet og omfavnet overgriperen som et tegn på forsoning. Når sannheten kommer på bordet, blir forsoning en mulighet, sa Einar Lunde. misjonstidende

8 Seminarer GF-deltakerne kunne velge blant nesten 20 ulike seminarer. For noen var det vanskelig å velge mellom forhandlinger og seminarer. Mediehverdagen Hvordan kan vi lære barna våre å bruke mediene på en bevisst måte? Dette var et av spørsmålene Margunn Serigstad Dahle, høgskolelektor ved Mediehøgskolen Gimlekollen, stilte til en lydhør gruppe seminardeltakere. Barn og ungdom i dagens medielandskap blir stadig påvirket av det budskap som sendes ut. Internett, facebook, twitter, bilder, tv og musikk gir signaler om hvordan vi bør være, se ut og leve livene våre. Hva er sosialt akseptert i en noen ganger kunstig skapt virkelighet for livet på tv-skjermen og i voldelige spill er ikke virkelig, eller? Budskapene i media betyr noe, men hva er det egentlig som formidles? Serigstad Dahle mener at det viktigste våpen voksne har i kampen om å påvirke barn til å ha godt selvbilde, sunne verdier og et reflektert syn på medias påvirkning, er samtaler. Still spørsmål og snakk med barna og ungdommene. Dersom du trenger gode råd og nyttige verktøy for å trygge barns mediehverdag kan du finne informasjon på og tekst: siv ane nerhus Midtøsten i støpeskjeen Midtøsten forandrer seg raskt fra tradisjonelle landsbysamfunn til moderne storbyer med levende lenker til historien. Mange GF-deltakere møtte opp på Jan Opsals seminar om Midtøsten. Opsal er dosent i religionsvitenskap ved Misjonshøgskolen i Stavanger. Seminaret fokuserte på den arabiske delen av Midtøsten. Opsal stilte spørsmålet om forandringene vi har sett det siste halve året er overraskende, men mente selv at endringene er et resultat av tunge trender som har blitt utløst av symboltunge begivenheter ingen kunne forutsi. I Midtøsten er det ikke snakk om én bevegelse som sprer seg fra land til land. Endringene i de forskjellige landene må forstås som en unik hendelse og ikke som et resultat av endringer i et naboland. Når frykten mister sin makt, brister maktens demninger, sa Opsal. Han holdt et lærerikt og interessant seminar og hadde et lydhørt publikum. Mange spørsmål ble stilt, og Opsal avsluttet med flere spørsmål til tilhørerne. Kun framtiden vil vise hvilke endringer vi får se i Midtøsten. tekst: siv ane nerhus Misjon i materialismens Mekka Maicon og Carolina Steuernagel fra Brasil er misjonærer i Norge og Tiina Klement er misjonær i hjemlandet Estland. På seminaret delte de erfaringer og utfordringer rundt det å misjonere i et materialistisk samfunn. Samfunnet har forandret seg veldig, og kirken har problemer med å henge med. Det er viktig at kirken forsøker å være der folk er, hvis ikke klarer ikke folk lenger å kjenne seg igjen i kirken. Den oppleves ikke lenger relevant for deres liv, sa Maicon Steuernagel. Vår utfordring er hvordan vi skal nå fram til mennesker som ikke tror at det finnes noe mer enn det materielle. Samfunnet legger ikke til rette for det religiøse, sa Tiina Klement. I det materialistiske samfunnet har tro blitt noe som hører privatlivet til, og religionens plass i det offentlige rom har blitt svekket. I Norge er troen på velferdssamfunnet sterk. Både Tiina Klement og Maicon Steuernagel har tro på at det finnes dypere behov i mennesker som materialismen ikke kan stille. Kristne er kalt til å være til stede for de som trenger det. tekst: håvard skattum 8 misjonstidende

9 Kan en TV-serie utgjøre en forskjell? Satellitt-tv-kanalen SAT-7 i Midtøsten har de siste årene satt fokus på kvinners situasjon i den arabiske verden, og Juliana Sfeir har produsert en rekke dokumentarprogrammer i serien And I Am Not Just A Woman. Enslige kvinner i den arabiske verden diskrimineres legalt, økonomisk og sosialt, fortalte Sfeir til den lydhøre forsamlingen. Stadig flere kvinner i Midtøsten opplever å bli stående alene med forsørgeransvar, på grunn av krig og at mennene av ulike årsaker blir arbeidsledige. Migrasjon er også en viktig årsak. Det å være enslig mor er et tabubelagt område, selv om det blir stadig flere av dem, sier hun og forteller videre at det å være enslig kvinne blir sett ned på som noe selvforskyldt og farlig. Fokuset på kvinners rettigheter har både blitt frontet gjennom live talk shows og dokumentarprogrammer. Det har blitt gjort undersøkelser av holdninger blant folk før og etter at programserien ble sendt på lufta, og det har skjedd en positiv utvikling. tekst: håvard skattum Leve livet i forventingspress Det var en opplagt og svært åpen Dagrun Eriksen som holdt seminar på GF. Med utgangspunkt i eget liv snakket hun om hvordan forventinger kan virke både positivt og negativt. Hun ga gode eksempler på det: Da en far forventet av gutten sin, som hadde knust vinduene på bussen, at han skulle gjøre opp for seg, var lille Dagrun knust og skjønte ingenting. Senere forklarte faren: Hvis jeg ikke hadde spurt ham om å gjøre opp for seg, så hadde det vært ensbetydende med at jeg ikke forventet bedre av ham. Hva slags liv tror du han får hvis de han møter ikke forventer at han kan stå til ansvar for sine valg og feil? Eriksen selv møtte en god del negative forventinger da hun først ble valgt inn i Stortinget. Hun fikk blant annet høre: Du har ikke fått denne plassen fordi du fortjener den. Du har fått plassen fordi du er ung og du er kvinne. Jon Lilletun derimot, forventet at hun ville gjøre det veldig bra som leder av forsvarskomiteen. Forventningene kan altså være både positive og negative. Eriksen konkluderte med at omverdenen riktignok har forventinger, men at det ikke er andre som kan velge hva en kan levere. Det må en selv gjøre, ingen av oss er en Sareptas krukke! tekst: stefanie herm Litt mer kunnskap for å bli litt bedre til å nå mye lenger Det var bare halvparten av de påmeldte som kom på seminaret med programleder Anne Karin Kristensen. Den lave oppslutningen var trist, men også forståelig. Parallelt til seminaret forgikk det nemlig forhandlinger med fokus på antall regioner og prosesser som skal styre NMS på veien videre. NMS har i den siste tiden erfart hvor avgjørende viktig gode strukturer og strategier er for å oppnå visjonen: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Disse tre gjenspeiles i våre tre program, sa Kristensen: En handlende kirke gjennom vår bistandsinnsats, misjonerende gjennom budskapsprosjekt og sist, men absolutt ikke minst, blir kirker over tid levende når byggingsprosjekter sikrer at strukturer og prosesser gjør det mulig å oppnå de ønskete mål. Prosjektene er livsnære og livsviktig for misjonsarbeidet. Kristensen snakket om lederutvikling, kapasitetsbygging, kvinners rettigheter og viste til forskjeller og ulemper med ulike lederstiler. Hun gjorde det på en forståelig, engasjerende måte med gode eksempler. De som var opptatt i forhandlinger gjorde riktig nok noe viktig, men gikk glipp av et svært godt seminar om lederutvikling og organisasjonsbygging som grunnlag for NMS sitt internasjonale arbeid. eminarer tekst: stefanie herm alle foto: ole henrik kalviknes misjonstidende

10 Vågestykke 2 foto: ole henrik kalviknes 3 tekst: siv ane nerhus foto: eivind hauglid Alle GF-komiteene måtte bidra i planleggingen da over 1000 deltakere skulle på båttur til Randøya. Det fine været kunne ingen ha planlagt. 1 gf 2011: 1. Martin Wikstøl og Stian Omdal holdt en stemningsfull hulekonsert. 2. Karoline Pedersen og Andreas Holvik framførte viser fra Sørlandet. 3. De eldste i NMS U overnattet to netter på øya. 4. Møtevert Kristine Kalleberg vinker til fotografen. 5. Andrea Mæland 6. Hartvig Kloster deltok med trylleshow og andakt. 7. Abdoulaye Jean, Kamerun. 8. Merete Hallen. foto: ole henrik kalviknes 4 10 misjonstidende

11 5 6 Salmesus almesus 7 Store, ærverdige trær, grønne plener og små bekker var en flott ramme for et møte med noen av perlene i salmeskatten vår. Ravnedalen var den spennende utendørsarenaen da Guro Helmersen med band inviterte til konserten Salmer til alle tider. Ca. 200 GF-deltakere valgte en times lang gåtur fra Gimlehallen, gjennom Baneheia og til konserten i Ravnedalen. Resten tok bussen. Folk fant sitteplasser både på stoler, benker og på gresset. Foto: Ole Henrik Kalviknes 8 foto: ole henrik kalviknes misjonstidende

12 Kjappe spørsmål foto: eivind hauglid foto: ole henrik kalviknes Dr. Salpou Daniel, direktør på sykehuset i Ngaoundéré, Kamerun Har du vært på NMS' generalforsamling før? Dette er første gangen på GF, men andre gangen jeg kommer til Norge etter at jeg avsluttet studiene i Bergen i Hvordan er det å være her? Det er veldig interessant. NMS har noen utfordringer som jeg kjenner meg igjen i. Betyr det at du også har fulgt forhandlingene? Ja, det har jeg, og det har vært spennende. Hva synes du om GF-temaet Våg mer!? Det synes jeg er et spennende tema. I Kamerun bruker vi helst et bibelvers som tema på konferanser, men dette er annerledes. Veldig spennende med et slikt tema. Hva betyr Våg mer! for deg? Det gir meg mot i arbeidet mitt. Og det lærer meg at jeg må våge å ta initiativ. Jeg må ha større mot til å sette ting i gang. Hva vil du fortelle når du kommer tilbake? Først og fremst vil jeg fortelle om hvordan generalforsamlingen ble arrangert. Jeg syntes det var fint å ha så bra parallelle arrangement for barna. Og så var det veldig bra med aktiviteter og innslag som fikk oss til å le. Hva med stedet og maten? Plassen er veldig bra, og maten er nydelig. Savner du noe? Kanskje, vi skulle hatt mer tid til å prate med hverandre, men jeg har brukt pausene godt. tekst: eivind hauglid Tiina Klement, menighetsplanter i Estland Har du vært på NMS' generalforsamling før? Nei, det har jeg ikke. Dette er første gang. Hvordan er det å være her? Jeg vet at Norge har en lang misjonshistorie. Det har vært spennende å se og møte de menneskene som virkelig har levd og åndet for misjon. Jeg har hatt mange samtaler med folk, ikke minst med eldre som selv har vært misjonærer. Noe spesielt du vil ta med deg fra samtalene? Dere er så flinke med positive tilbakemeldinger, - det mangler vi også i Estland. Så har jeg lagt merke til kjærligheten til Jesus og at dere satser på misjon. Jeg har sett mange øyne som stråler og som forteller meg om et godt liv med Gud, selv om det ikke alltid har vært enkelt. Hva betyr Våg mer! for deg? For meg betyr det å satse på at Gud er en trofast og allmektig Gud og våge å holde på med det vi gjør. Det er så lett å gi opp når vi ser at ting er vanskelige. Så tror jeg at vi også må være åpne for at Gud kanskje vil lede oss andre veier. Alt er mulig for Gud. Noe du savner her? Vel, kanskje, men det har ikke direkte med NMS å gjøre. For meg er det viktig med tid til refleksjon. Når jeg reiser legger jeg bak meg alt i Estland. Jeg får så mange nye tanker og ideer her som kan være med å vise meg veien videre, og det trenger jeg tid til å tenke over. Jeg skal bruke god tid til å reflektere når jeg kommer hjem. Helt til slutt. Hvorfor snakker du så godt norsk? Det har mange spurt meg om! Jeg har hatt kontakt med Norge i over 20 år, helt siden jeg gikk på Solborg folkehøyskole i Stavanger. Så gikk jeg to år på Ansgar, før jeg studerte diakoni i Oslo. Jeg har mange norske venner og reiser ofte til Norge. 12 misjonstidende

13 4 på GF 4 på GF 1 Hvor mange ganger har du vært på GF før? 2 Hvilke forventninger har du til denne generalforsamlingen? Per-Ørjan Aaslid, 43 år 1) Jeg tror dette er femte gangen. 2) Jeg forventer å treffe mange misjonsengasjerte folk og gode venner. I tillegg håper jeg at det blir fattet et endelig vedtak om organiseringen av NMS. At NMS kan legge bak seg den uenigheten som har vært og stå sammen på veien videre. Hva betyr Våg mer! for deg? Åslaug Dahle, 25 år Å tørre å stole på at Gud har en plan for meg og tørre å gå for den planen. 4 på GF Hva har vært høydepunktet på GF- så langt? Gudrun Hofsmo, 78 år Det må være Kessel sin tale fredag kveld og å treffe igjen mange gamle kollegaer og venner. ørsmål Bjørg Colbjørnsen, 63 år 1) Jeg husker ikke, men jeg har vært her en del ganger. Første gang var i Tromsø for mange år siden. 2) At det blir bra som det pleier å være, det er fantastisk å være her. Raviniarinanga (Manga), 60 år Våg å drive misjon og evangelisering i hele verden, både her og i utlandet. Gina Marte Kalrasten, 11 år Det morsomste blir senere i dag, for da skal jeg være Maki. Trond Hjorteland, 38 år 1) Én gang før. 2) Jeg forventer å treffe mange kjentfolk, få med god niste på veien og få ny inspirasjon til å jobbe for NMS. Trond Henrik Sand, 35 år At vi som NMS begynner å utvikle fellesskapskonsepter, så vi får flere medlemmer i stedet for å miste dem, og slik at hjemmearbeidet blir en grunnmur for alt annet arbeid. Clara Razanampanarivo, 23 år Å være på Randøyene. Alle var samlet og sola skinte. Marte Bjørkås, 20 år 1) Tre ganger før. 2) Å møte mange jeg kjenner og å ha det fint. Torgeir Grosaas, 71 år Å være mer dristig i misjonsperspektivet. Hans Jakob Aandstad, 70 år Høydepunktet må ha vært seminaret "Vandring gjennom Bibelen" som Reidun Ask fra Bibelselskapet hadde. tekst & foto: synnøve storengen misjonstidende

14 Takk for flotte dager på GF 2011 over en million kroner i ofringer ( ) ca kroner gjennom kunstlotteriet ca kroner på misjonstivoliet foto: ole henrik kalviknes 2250 feiret nattverd sammen Takk til alle påmeldte deltagere alle som deltok på åpne møter 733 delegater hovedkomiteen frivillige alle 51 som tegnet nye giveravtaler og alle 54 som forhøyet sine giveravtaler (= ca kroner pr år.) 14 misjonstidende

15 utgangspunkt leif hadland, assisterende generalsekretær i det norske misjonsselskap Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør- Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca for eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har 601 misjonsavtaler med 566 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2011: ca. 87,6 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: utgangspunkt Litt bråk for framtida Ble det for mye bråk? Det er et av spørsmålene som er blitt stilt etter den flotte generalforsamlingen vi nylig har lagt bak oss i Kristiansand; og da er det nok ikke primært lydnivået i forhandlinger og debatter man har i tankene. Det handler om musikken, og selvsagt er meningene mange. Det er krevende å lage generalforsamling i Det Norske Misjonsselskap. Vi vil jo så gjerne se en framtid for NMS i vårt land. Det er gjennom grundige analyser fastslått at det ikke kommer en stadig strøm av nye eldre til vår organisasjon. Gjennomsnittsalderen øker år for år. Dette er en kjempeutfordring som hele organisasjonen må ta på alvor. Samtidig kan vi ikke lage generalforsamling for de som ikke er der. Vi vil her så gjerne få løfte fram alle de over 60, 70, 80 og 90 år som viste romslighet, raushet, forståelse og glede i møte med musikk og andre uttrykksformer som kunne virke fremmede, ja enkelte ting man rett og slett mislikte. Det tjener mange til ære at de aksepterte med smil om munn at hvis dette kan glede de under 30, så gleder det oss også. Det gir håp for NMS som en fortsatt bidragsyter i den verdensvide kirke i årene framover. Hvordan kan vi så jobbe med dette mellom generalforsamlingene? Det er et av de større spørsmålene som trenger svar. Og det haster! Vi kan ikke leve verken av eller med at dette store møtepunktet hvert tredje år er så totalt forskjellig fra så veldig mye av det vi presterer mellom generalforsamlingene. De NMS-arrangement som foregår rundt om i bygder og byer i Norge. Mange ungdommer reiser ut til korttidstjeneste på misjonsfeltene. Ettåringer og volontører, studenter fra Hald internasjonale senter og fra en rekke andre skoler som har praksis i utlandet. De fleste kommer tilbake med glød og entusiasme, men hvor kan dette engasjementet bli videreført i Norge? Hvor finner de igjen det spenstige NMS som begeistret dem ute? De åringene som faktisk var på GF, og de var det en del av, de opplevde en tidsriktig organisasjon som våget mer, også hva gjelder kulturelle uttrykk. Disse samme yngre NMS-erne, som har vokst fra NMS U-alderen, hvor finner de igjen dette NMS som begeistret dem på GF 2011? Også her er det for stort sprik. Dette kaller på oss alle til fornye hele NMS. De som har evner må få bruke de. Men for mange av oss handler det først og fremst om vilje. Derfor takk til alle dere som på GF 2011 viste så mye god vilje! Endringsvilje. Som Haakon Kessel sa det fra talerstolen i Kristiansand: Du trenger ikke å elske musikken, men elsk de som elsker musikken. misjonstidende

16 nistepakken seydou bah, menighetsrådsleder i en fulanimenighet i sévaré Et vern under alle forhold Hør mitt klagerop, Gud, lytt til min bønn! Fra jordens ende roper jeg til deg, for mitt hjertes kraft blir borte. Før meg opp på et fjell som er for høyt for meg. For du har vært min tilflukt, et tårn til vern mot fienden. La meg alltid få bo i ditt telt og finne ly under dine vinger. Salme 61, 2-5. De kristne vet hvorfor verden plages av frykt. Bibelen varsler om vanskelige tider. En storm truer. Likevel, også de som kjenner Gud må erkjenne at engstelse og frykt er en realitet. David kjente ofte på frykt i sitt liv. Men han var seg også bevisst at hans eneste håp var å vende seg til Gud. Han kunne søke hjelp hos Gud hvor som helst, til og med fra jordens ende. Når han var utslått og langt nede, ba han Gud om å føre ham opp på et fjell som var for høyt for ham å nå. Han visste at han kunne regne med Gud, som for ham var en tilflukt, et tårn til vern mot fienden. Hva med deg i dag, finnes det frykt i ditt liv? Plages du av engstelse? Er du sliten, motløs og uten håp? I så fall, gjør som David! Rop til Gud! Søk tilflukt hos Ham! Gud som tok vare på David, har ikke forandret seg. Han er den samme i går, i dag og til evig tid. Det som Han gjorde for David, kan Han gjøre for deg også. Tro det, og du vil se Hans herlighet over ditt liv! illustrasjonsfoto: helge vatne

17 bønnesiden Mali forbønnshandling for generalsekretær jeffrey huseby på gf 2011 foto: ole henrik kalviknes Takk til alle som støtter misjonsarbeidet i Mali Takk og be for misjonærene og deres familier og da særlig de nye NMS-misjonærene: Familien Slettbakk: Olaug Mestad og Rune med barna Ida Kristine, Elise og Ingrid Linnea, rektor ved Den norske skolen Gerd Aasvang og ettåringene Anniken Na Ree Andersen og Marie Bjørnevik Takk og be for direktør Moïse Ngayap og de øvrige sør-sør misjonærene og for samarbeidet mellom NMS og de andre kirkene og organisasjonene som utgjør MELM (Mission Evangelique Lutherienne au Mali / Evangelisk-luthersk misjon i Mali) Takk og be for de nyvalgte menighetsrådene i Sévaré og Douentza Takk og be for trofaste lokale kristne i menighetene i Sévaré og Douentza og prekenstedene Konza og Boni Takk og be for byggingen av kirke i Douentza, og be for arbeidet med anskaffelse av kirketomt for menigheten i Sévaré Takk og be for kvinnen som ble døpt påskedagen i Douentza Norge Takk og be for generalsekretæren, landsstyrelederen og det nye landsstyret Takk og be for alle som var på GF Takk for alle ansatte og frivillige Be om at vi alle må få oppleve Guds ledelse og velsignelse når høstens aktiviteter starter opp Be for de mange foreningene som kjenner på mismot på grunn av at de er få Misjonshøgskolen Takk og be for alle ansatte, be om Guds ledelse i utviklingen og driften av skolen Takk og be for alle nye studenter ved MHS; om at de må få utvikle seg faglig, menneskelig og åndelig Be for de som har avsluttet studiene og for deres oppstart i arbeidsliv, i kirke, misjon og samfunn Be om god forvaltning av skolens menneskelige og materielle ressurser Takk for gode resultat i diakoniprosjektet Kamp mot omskjæring av jenter, og be om at alle de diakonale prosjektene fortsatt må komme svake og utsatte grupper til hjelp Be for samarbeidsrådet mellom menighetene og MELM og veien fram til en selvstendig, fulanispråklig kirke Be for de maliske familiene som har fått undervisning om Bibelen, men som ennå ikke har tatt imot Jesus som sin frelser Be for rekrutteringen av nye NMS-misjonærer innen evangelisering og menighetsbygging Be om god helse og beskyttelse for misjonærene og deres familier Be om fortsatt politisk stabilitet og ro i landet Bønneemnene finner du også på misjonstidende

18 Våget å velge ung leder Valg er risikosport i Afrika. Ofte ender det i voldelige konflikter. Historiens første valg av fulanispråklig menighetsråd i Mali har imidlertid ikke ført annet enn godt med seg. tekst & foto: helge vatne mali: I fulanimenigheten i Sévaré ble 30-åringen Seydou Bah valgt til menighetsrådets leder. I likhet med de to andre som utgjør menighetsrådet, fikk han enstemmig støtte. Menigheten gjennomførte nemlig valget på den måten at man snakket seg til enighet om hvem som egnet seg best. Tydelig leder At den unge Seydou fikk ledervervet, viser menighetens modenhet. Seydou ble foretrukket framfor langt eldre kandidater. Og det var nok et klokt valg, for Seydou har helt klart lederegenskaper. Han kjenner sin egen kultur godt og kan manøvrere via omveier slik fulanier ofte gjør. Samtidig vet han at menigheten han leder inngår i et internasjonalt og økumenisk samarbeid i MELM (Evangelisk-luthersk misjon i Mali) der åpen og direkte kommunikasjon er nødvendig. Så da misjonærene i MELM hadde kurs om islam med Jan Opsal som foreleser fra Norge og ledelsen inviterte pastorer fra andre kirkesamfunn i Sévaré og Douentza uten å invitere medlemmene av menighetsrådene i de to fulanimenighetene, sa Seydou fra. Her var det gjort en feil, mente han. Og det hadde han rett i. De av fulanimenighetenes ledere som kunne dra nytte av en undervisning gitt på engelsk og tolket til fransk, burde absolutt vært invitert. Diakonalt fokus Samarbeidet mellom misjonsorganisasjonen MELM og de to fulanimenighetene er nå formalisert i et samarbeidsråd som møtes regelmessig. Her får menighetslederne trening i å ta ansvar og styre, mens misjonærene i MELM drar nytte av de lokale kristnes erfaringer. Seydou Bah har mange visjoner for sin menighet. Én av dem er at diakonien skal få en sentral plass. Han foreslo derfor å opprette en diakonal hjelpefond. Denne ideen vant fram i samarbeidsrådet, og nå er det etablert en hjelpefond i begge fulanimenighetene. Det er også laget administrative rutiner som sikrer god pengeforvaltning. I tillegg har MELM valgt å supplere den økonomiske hjelpen som menighetsrådet gir. Dette innebærer at de lokale kristne får innflytelse over hvordan noe av MELMs diakonibudsjett disponeres. Samarbeid for framtida Diakonalt arbeid er bare ett av temaene som er tatt opp i samarbeidsrådet mellom menighetene og MELM. Liturgien ved gudstjenestene har vært den største saken det siste året. De lokale kristne har klare meninger om hva som best egner seg i en fulanikulturell sammenheng, og endringer er blitt gjort. Samarbeidet som pågår, oppleves positivt av alle parter. Og alle vet at det er i dette samarbeidet framtiden for 18 misjonstidende

19 18 Ved første øyekast kan resultatene av arbeidet i Mali virke Tekst og foto: Stina M Aa Neergård et menighetsråd. Da er det viktig med god veiledning. Misjonærene Samuel Gouda og Frode Brügger Sætre Modig vandring Diakonale tiltak inkl. kamp mot omskjæring Landsbyutvikling inkl. 19 mali Våg å velge unnselige: Bare to menigheter og et femtitalls kristne med stort og smått, men det er likevel verdt å legge merke til. mali Bortsett fra to unge nygifte kvinner, er nemlig alle de voksne medlemmene tidligere muslimer. Menigheter er ikke de største i denne regionen, men de består av første generasjons kristne. Vi er i ferd med å virkeliggjøre visjonen om å disippelgjøre fulaniene, et folk der det er bedre å regne i promille enn i prosent når antall Jesus-troende skal telles. Viktig og riktig De siste årene er menighetene blitt mer selvstendige, og høsten 2010 ble det for første gang gjennomført menighetsrådsvalg både i Sevaré og Douentza. En person i hvert menighetsråd skal nå få adgang til å forvalte sakramentene. De kristne fulaniene har ikke mye utdanning, mange har lært lesekunsten som voksne, og flere er fremdeles analfabeter. De vet lite om hva det innebærer å være med i Du kan gi til: Prosj. nr. MALI Bibeloversettelse Gi evangeliet videre Kirkelig undervisning Kirketomter/kirkebygging Sør-sør-misjonærer t Prosjektet presenteres også i årets giverkatalog. har vært ansvarlige for oppfølgingen: Dette er et stort, viktig og riktig steg, sier Frode. Det handler om ansvarliggjøring. kamp mot omskjæring I forkant av valget ble det arrangert to undervisningshelger Av Malis to millioner fulanier er kristne. Fulaniene er blant Malis mest marginaliserte folkeslag, med dårlig tilgang på helsetjenester og skoletilbud. Målet for Det Norske Misjonsselskaps (NMS) engasjement i Mali er derfor todelt; å etablere en fulanitalende kirke og å bidra til bedre levekår. NMS startet arbeid i Mali i 1986 og arbeider innen programmene Budskap, Bistand og Bygging. de kristne fulanimenighetene i Mali ligger. For neste trinn er naturligvis dannelsen av en selvstendig, fulanispråklig kirke. Og i denne utviklingen spiller Seydou Bah og hans kolleger i menighetsrådene en viktig rolle Fokus på evangelisering Men veien fram til en selvstendig kirke handler ikke bare om de lokale kristnes innsats. For å lykkes er det helt nødvendig at de fulaniene som har tatt steget og latt seg døpe, får kontinuerlig oppfølging i form av undervisning og veiledning. I tillegg kreves det en fortsatt satsing på evangelisering. Antall kristne fulanier må øke kraftig for at en framtidig, selvstendig kirke skal få bærekraft. Og hovedansvaret for både evangelisering og opplæring av nyomvendte må fortsatt ligge på misjonsorganisasjonen MELM, der NMS er største bidragsyter når det gjelder økonomi og personell. Men én dag skal fulaniene selv overta ansvaret! Det kan vi trygt våge å satse på. Seydou Bah er én ung leder som fører an, og faktisk er det slik at enda yngre lederemner står klare til å følge på! Våg å velge Ved første øyekast kan resultatene av arbeidet i Mali virke unnselige: Bare to menigheter og et femtitalls kristne med stort og smått, men det er likevel verdt å legge merke til. Tekst og foto: Stina M. Aa. Neergård Bortsett fra to unge nygifte kvinner, er nemlig alle de voksne medlemmene tidligere muslimer. Menighetene er ikke de største i denne regionen, men de består av første generasjon kristne. Vi er i ferd med å virkeliggjøre visjonen om å disippelgjøre fulaniene, et folk der det er bedre å regne i promille enn i prosent når antall Jesus-troende skal telles. viktig og riktig De siste årene er menighetene blitt mer selvstendige, og høsten 2010 ble det for første gang gjennomført menighetsrådsvalg både i Sévaré og Douentza. En person i hvert menighetsråd skal nå få adgang til å forvalte sakramentene. De kristne fulaniene har ikke mye utdanning, mange har lært lesekunsten som voksne, og flere er fremdeles analfabeter. De vet lite om hva det innebærer å være med i et menighetsråd. Da er det viktig med god veiledning. Misjonærene Samuel Gouda og Frode Brügger Sætre har vært ansvarlige for oppfølgingen: Dette er et stort, viktig og riktig steg, sier Frode. Det handler om ansvarliggjøring. modig vandring I forkant av valget ble det arrangert to undervisningshelger. - Deltakerne var ivrige og både stolte og glade over å skulle få mer ansvar, men før valgdagen var vi spente på hvordan et hemmelig valg skulle gjennomføres når flere ikke kan lese, fastslår Frode. Bekymringen var unødvendig: Begge menighetene kom med en ferdig liste over rådsmedlemmer. Bedre å snakke sammen til alle er enige enn å risikere at mindretallet er misfornøyde med flertallets avgjørelse! Nå håper vi menighetsrådene vil få både mot og tro til å fortsette på veien mot kirkedannelse! Våg mer! Ditt bidrag er viktig på veien mot kirkedannelse. - Deltakerne var ivrige og både stolte og glade over å skulle få mer ansvar, men før valgdagen var vi spente på hvordan et hemmelig valg skulle gjennomføres når flere ikke kan lese, fastslår Frode. Bekymringen var unødvendig: Begge Bedre å snakke sammen til alle er enige enn å risikere at mindretallet er misfornøyde med flertallets avgjørelse! Nå håper vi menighetsrådene vil få både mot og tro til å fortsette på veien mot kirkedannelse! Våg mer! Ditt bidrag er viktig på veien mot kirkedannelse. menighetene kom med en ferdig liste over rådsmedlemmer. Bygg kirken Les mer om prosjektene på side 36 og på Gi evangeliet videre i Mali prosjektnr Bruk kontonummer: og merk med prosjektnummer Les om arbeidet i Mali på misjonstidende

20 Tålmodige kirkebyggere Egentlig skulle vi ikke bygge kirker i Mali. Vi misjonærer så for oss at fulanienes nomadekultur måtte være et ypperlig utgangspunkt for husmenigheter. Og det er nok fremdeles sant. tekst: stina aa. neergård foto: jan opsal mali: Men nå drømmer fulanimenighetene i både Sévaré og Douentza om egne kirkebygg. I Douentza er byggingen allerede godt i gang, i Sévaré leter de etter den rette tomten. Men hvordan bør kirkene se ut? Estetikk-komiteen Den nydannede estetikk-komiteen som skal reflektere rundt dette spørsmålet får god drahjelp og inspirasjon fra tilsvarende arbeid i Kamerun. Komiteen er nemlig ledet av direktør Ngayap Moïse som tidligere har jobbet med kirkeutsmykking i Kamerun, og i april ble tidligere Kamerunmisjonær Janne Eide invitert til å lede et seminar om kirkearkitektur for og med estetikk-komiteen (bilde t.v.). Islamkontekst Det er et faktum at det muslimske flertallet i Mali bygger moskeer selv i ganske små landsbyer. Bare i en forholdsvis liten by som Douentza finnes det et titalls moskébygg. Muslimene kaller ofte de kristne for de som ikke ber, for de kristnes bønneliv er

21 ikke offentlig synlig på samme måte som muslimenes, som gjerne sperrer av hele gater for at alle skal få plass til å knele under fredagsbønnen. De kristne fulaniene i Mali mente at kirkebygg ville være en stor hjelp, både når det gjaldt å øke muslimenes respekt for kristen gudsdyrkelse og som et vitnesbyrd som kunne tiltrekke seg søkende fulanier. De begynte å samle inn penger for å bygge seg sin egen kirke. Til slutt ble også misjonærene overbevist om at kirkebygging hadde noe for seg, og for fire år siden ble vedtaket fattet: Misjonen skulle skaffe tomter til kirkebygg i Sévaré og Douentza. Menigheten skulle dekke 25 prosent av byggekostnadene og misjonen resten. Selv med en slik fordelingsnøkkel er det et stort løft for de små menighetene å klare og skaffe penger nok: Da byggingen startet i Douentza i vår, hadde menigheten bare halvparten av den summen som skal til. I første omgang har vi derfor støpt gulv, reist vegger rundt halve grunnflaten og lagt tak på den delen som har fått vegger. Slik får menigheten et rom det er mulig å ha gudstjenester i, mens de sparer videre for å fullføre kirken. Også for misjonen er drømmen om kirkebygg en økonomisk utfordring i en tid med mange budsjettkutt. NMS har opprettet et prosjekt slik at det er mulig for misjonsvenner å bidra, og vi håper på nok givere til å realisere drømmen om kirkebygg for fulanimenighetene i Mali. Rike tradisjoner Det er ikke bare negativt at det tar litt tid å fullføre disse prosjektene. Et annet viktig spørsmål er hvordan kirkebygningene skal se ut. Mange kirker i Afrika er svært enkle: Firkantede jord- eller murbygg så å si uten utsmykking. Men de mange ulike etniske gruppene i Afrika har egentlig rike tradisjoner når det gjelder estetisk utforming av bygg, klær og gjenstander. I Mali har misjonen fra starten av vært opptatt av kontekstualisering som nettopp handler om at fulaniene slett ikke skal slutte å være fulanier selv om de blir kristne. Så hvordan kan det at kirken er et hellig sted uttrykkes visuelt på en måte som kommuniserer godt i en fulansk kontekst? I Kamerun har NMS samarbeidskirke jobbet med tilsvarende problemstillinger knyttet til folkegruppene som finnes der, og til alt hell har vår nye direktør Ngayap Moïse (bilde) vært med i komiteen for kirkearkitektur og kirkeutsmykking i EELC (CRADE). Han var derfor en selvskreven leder da estetikk-komiteen bestående av fulanier og misjonærer i Mali skulle nedsettes. Hellig Vi ønsker å oppmuntre de kristne fulaniene til å utforske sin egen kultur for å finne ut hva som uttrykker hellighet og hvordan en lager en atmosfære som inviterer til tilbedelse av Gud, sier Ngayap om sin rolle i estetikk-komiteen. Gjennom seminarer, ekskursjoner og møter ønsker vi å oppmuntre dem til å ta i bruk de kunstneriske tradisjonene som hører fulanikulturen til, samtidig som vi tar vare på og framhever det som er universelt for alle kristne. Målet er at menighetene skal bli oppmerksomme på betydningen av god arkitektur og vakker utsmykking, og at respekten for kirkebygget som et hellig sted skal fremmes. Ønsker respekt Fulaniene vet å verdsette verdier som verdighet og respekt. Dette kom tydelig fram etter at estetikk-komiteen hadde hatt sin første samling i januar med befaringsrunde i kirker og moskeer i nærområdet. Muusa (bilde), som er menighetsplanter i Boni, oppsummerte befaringsrunden på denne måten: De fleste kirkene jeg har sett utenfra i Mali likner lagerbygg, og sånn var det med kirkene vi så på denne dagen også. Jeg synes ikke det er så veldig fint, akkurat. Jeg vet enda ikke helt hvordan jeg synes kirken vår bør se ut, men jeg vil at den skal være vakker. Inne i bygningene vi så på var det forskjellige ting jeg la merke til. I moskeene må alle ta av seg skoene, og det synes jeg er en god ting, for da forstår alle at de kommer inn i en hellig bygning. Det var også et skilt der det stod at alle mobiltelefoner må skrus av. Et slikt skilt vil jeg gjerne ha i den nye kirken vår. I den katolske kirken i Sévaré må alle menn ta av seg hodeplagget når de går inn. Da vi kom dit, var det en av oss som ikke hadde tatt av lua, og straks kom en liten gutt springende og forklarte høflig at lua må tas av. Sånn ønsker jeg at det skal være i vår kirke også, at det skal være noe der som markerer for oss at det er et hellig sted. Fulaniene er vant til å ha respekt for det hellige. Aha-opplevelser For å komme videre i samtalen om kirkearkitektur ble Janne Eide invitert til Mali i april. Hun er utdannet grafisk designer og tidligere Kamerun-misjonær. Fra 2004 til 2010 var hun prosjektleder for CRADE og har dermed arbeidet mye med de samme spørsmålene som menighetene i Mali må ta stilling til knyttet til kirkebygging. Temaet for Jannes tredagersseminar med estetikk-komiteen i Mali var Kirken som bygg og bilde. Kirkebygget ble presentert både som bygning og som symbol. Det slående med det jeg fikk møte i Mali var islam sin dominans, forteller Janne. Møtet med de første kristne i Mali, var som å måtte skru tid og tankesett tilbake og prøve å sette seg inn i hvordan det må være å ikke ha en referanseramme i forhold til kristne tradisjoner. Fulaniene skal kjenne seg komfortable, samtidig som kirken står i en universell sammenheng. Det viktigste er at en er bevisst på hvorfor en gjør ting på den ene eller den andre måten! Etter tre spennende dager rapporterte medlemmene i estetikk-komiteen at de fikk flere aha-opplevelser i løpet av kursdagene, spesielt når det gjaldt kirken som symbol. At antall vinduer på en vegg og formen på bygget kan si noe om Gud, var en ny og spennende tanke. Den dagen kirken vår står ferdig kommer jeg til å gråte av glede, sa en av mennene i Douentza da bestemmelsen om kirkebygg ble tatt. Så vi gleder oss til fortsettelsen og håper på Guds hjelp og støtte både når det gjelder finansiering og arkitektur! misjonstidende

22 22 misjonstidende

23 DET ER DIN RWANDA Landet som opplevde folkemordet i 1994 har vært i en enorm utvikling de siste årene. Vær med og besøk et av Afrikas sikreste land. Rwanda har mye spennende å by på, blant annet fantastisk natur og unik mulighet til å se fjellgorilla. 24. februar til 5. mars Reiseleder: John Gunnar Raen TUR THAILAND, LAOS, KAMBODSJA I Kambodsja besøker vi det berømte tempelet Angkor Wat og får oppleve landets kultur og historie. Vi skal se at Thailand er bading og strandliv, men også mye mer enn det. Turen går innom Laos, og vil ha et solid fokus på NMS sitt arbeid. 1. til 16. oktober Reiseleder: Eivind Hauglid ETIOPIA Denne turen blir en eventyrlig reise i det gamle og og det det nye nye Etiopia. Etiopia. Landets historie Kvittering preger for oversettelsesarbeid samfunn, og du får oppleve natur og dyreliv på sitt dagens beste, bl.a Simienfjellene. Etiopia er et fattig land, og vi skal besøke både bistands- og misjonsprosjekter. Siri Ueland Chancy, 5. til 20. november Reiseleder: John Gunnar Raen Jobb på nettside Ravinala Reiser yter litt ekstra. Vi tilbyr deg noe i tillegg til strender, sol og safari. Det er din tur, og det du opplever skal være ekte. Erfaringen vår er at de største opplevelsene ofte finnes utenfor turistløypa. Ravinala Reiser er NMS sitt eget reisebyrå.

24 Naturlige pleieprodukter Haibrusk Gel Kamillekrem har en lindrende effekt på ømme og slitne muskler, revmatiske plager, atopisk eksem, kløe, sår og irritert hud. Kamilleolje er en eterisk olje som er meget god for huden, samtidig som den virker bakteriehemmende på sår hud. At Kamilleolje er bakteriehemmende, gjør også at sår gror lettere. I tillegg til dette virker den også avslappende, beroligende og rensende. Aloe Vera Olje virker lindrende og stimulerer nydannelse av hud. Produktene fra Herbal Line får du kjøpt på helsekosten: Bygger opp ny brusk i leddene Meget bra for de som hadde god virkning av Glukosamin Gelen. Tlf: markedsavdelingen-as.no Vi bygger... FRAMTIDEN totalentreprenør Telefon: Regionstevne for Region Møre Haibrusk Pensjonisten.indd :09:32 Lørdag 27. august i Molde Bibeltime kl ved generalsekretær Jeffrey Huseby. Han tar også del i festmøtet på ettermiddagen. Sang og musikk Salg av middag Velkommen Gratis konsultasjon til alle abonnenter på Misjonstidende, tirsdager og torsdager ved forhåndsavtale. Også fri rettshjelp. Ta kontakt. Advonor Advokat Sverre k. Berge Postboks 1393 Vika, 0114 Oslo Besøksadr: Lille Grensen 7, Oslo Tlf Fax: Mobil: E-post: advberge@advonor.no 24 misjonstidende

25 fritt fram brev, sms og e-post fra våre lesere Er det rett...? Kanskje vi kan pusse støv av ordet i 1. Tim 6.6. Ja, Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning! Dette er det lenge siden jeg har hørt noen har talt over. Det er Guds velsignelse som gjør rik, ikke vår egen fråtsing! Nå vet jeg at det er mange misjonsvenner som virkelig ofrer til misjonen. Måtte vi våkne opp og mange flere slå lag med disse og virkelig ofre, ikke bare ta litt av vår overflod til misjonen! Lykke til! Misjonstidende beklager at deler av GF-sangen var feil i forrige nummer. Her er den riktige teksten: Våg mer Om GF-sangen: Våg å sp det gode buds re kap Da NMS feiret 150 år fikk Tore Thomasse i 1992 n drag å lage et slagord.i opphan valgte Videre med det viktigste. I år har han sangen til generalfor laget lingen, og temaet samer mye det samme: Våg å gå videre med det glade budskap! tekst & foto: håvard skattum gf 20 misjonstide nde 6/ Våg mer finne Jesus blant mennesker som der i nød. Jesus lioppholdt seg blant de som ble regnet som de laveste samfunnet, og i det må inspirere oss. Gud stiger ned og av det aller laveste. våger å bli en del Det må også våge, sier han. jeg Fra øst og vest, fra syd og nord vi samles her på Jesu ord For han har sagt av vi skal gå med bud til alle store, små Tro på kriser Tore Thomassen har NMS er i en krevendefått med seg at omstillingspe riode. Han har tro på at vanskeligeperioder kan føre gode ting med seg. Jeg tror alle organisasjone r må ha kriser for å tydeliggjøre hvor man skal i livet. Det er lett å bygge opp en syklus hvor man er hjulene skal rulle, mer opptatt av at enn hvor de skal veien. Jeg har lært mer av kriser ta oppturer, sier enn han. Han tror veien ut av kriser handler om å søke til kjernen i det man ønsker i livet, og minner om at i sentrum for den kristne tro er den optimale krisen. Jesus dør, nederlaget er åpenbart, alt kan synes tapt. Men Jesus Kristus står opp igjen og nederlaget vendes til seier, og dette er grunnlaget NMS også, minner for han om. 2011: En kristen er alltid på vei, det er det viktig for meg å få frem. Utgangspunk tet for våre liv at vi tror på en er Gud som våger mer. Å gi fra seg all makt og bli et sårbart barn det er et ufattelig vågestykke, sier Thomassen ettertenksom t. Tore Thomassen skriver store deler av året, og selv om det er et håndverk, så må han også kunne leve inn i hver enkelt seg sang. Våg mer temaet utfordret ham til å være sonlig. per Våg mer! kan lett bli et slagord, en overskrift. Det meste Nytt liv mer under overskriften. i livet komtore Thomassen Det er inner holdet som er skriver og trubadur.en etterspurt låtviktigst. Temaet utfordrer meg til Han forteller å tenke hvordan det å leve som at jeg lefreelancer gjennom ver. Sangen skal tjue år ofte har også kunne synges handlet om å når man er alene, våge mer. Hvor henter og i hverdagen, han inspirasjon? Thomassen. sier Det viktigste er å fokusere å glane i veggen, eller se ut av vinduet. Bygge fellesskap Jeg er egentlig en rastløs I refrenget på type, men har meg på å sitte øvd sangen synges stille. Samtidig ordet gå! hele fem kan det ganger etter hverandre, å gå også bety noe godt, som for å understreke Kierkegaard sier: Å at gå seg til erkjennelse, skal være i bevegelsekristne hele tiden sier han. og våge mer for evangeliet og fellesskapet. I landlige omgivelser, Det finnes fra den sørmye usunt måtehold landske skogen på Birkeland, vår tid, hvor i vi er mer opptatt Thomassen følge kan av å ordne med våre med og hente inspirasjon på årstidene egne liv fremfor bygge fellesskap. å til sine tekster og livsfilosofi. Å bygge fellesskapet - at vi kan Jeg tror livet leve godt sammen handler om å bør være det være vilviktigste kristne lig til å dø, for å vokse. Våren driver med, sier Tore vitner jo om det. Der Thomassen. jeg bor i skogen I andre verset får jeg fulgt med på står det om at årstidene, når vi kan trekkfuglene vender tilbake og nytt spirer og gror. liv Det er like stort hver gang, avslutter Tore Thomassen. t Tore Thomassen GF-sang. gf -sangen - Er det rett at NMS, i ett av verdens rikeste land går med underskudd, og må innskrenke arbeidet i Gud rike? - Er det rett at vi lever i overflod, mens våre søsken i andre land knapt har til å overleve på? - Er det rett at vi skal reise på dyre turer, og underholde oss med å se på andres fattigdom? - Er det rett at vi skal forurense luften med våre flyreiser, mens fattige i andre land må lide mer? - Er det rett at NMS anbefaler reiser gjennom Ravinala og SI-reiser, Fokus og andre reiseselskaper, og oppfordrer misjonsvenner til å bruke titusenvis av kroner bare for forlystelse? Mange forsvarer dette med at de reisende blir grepet av nøden og gir mer, men hvor lenge varer det? Hvorfor merkes det ikke på gavene til misjonsarbeidet? Rettelse: har skrevet årets Bli med videre syng ut Gud er Gud Våg mer få med fler gå gå gå gå gå videre nå Fra mektig Gud som stiger ned og blir et barn av kjærlighet En søsters rop en fattig bror de viser oss hvor Jesus bor Fra murer ned og bygg en bro La alle se at Gud er god Og takk og be i alle ting Slik bygger vi en vennering tore thomassen Tore Thomassens om 1.vers: Understreke sangen: utgangspunktet; vi er samlet fordi Jesus kaller oss sammen og vil motivere oss til å gå ut. Refreng: Enkelt for små og store. Vi skal videre, og det vi bekjenner hvem skjer ved at vi tror på, og våger mer for ham. 2.vers: Gud som våger ger ned fra allmakten mer, stiog gjør seg hjelpeløs - og vi kan stadig finne Jesus Kristus blant alle som roper i nød. 3.vers: Det aktive arbeidet, å bygge broer, og det like viktige bønnearbeidet og fellesskapsring ene som formes. misjonstide nde 6/ Fra øst og vest, fra syd og nord vi samles her på Jesu ord For han har sagt at vi skal gå med bud til alle store, små h i lse n m i sj on sve n n Redaksjonen ber Misjonstidendes lesere om kommentarer. Bli med - videre syng ut - Gud er Gud Våg mer - få med fler gå - gå - gå - gå - gå Vinnere av kunstlotteriet GF 2011 Lodd nr Lodd nr Lodd nr Lodd nr Lodd nr Lodd nr Lodd nr Lodd nr Lodd nr Lodd nr Lodd nr Lodd nr Lodd nr Lodd nr Liv Helga Austnaberg Forbuden frukt II av Oscar Jansen Marit Andreassen Motiv fra Spangereid av Dag Telhaug Tor Helge Køhn Two studies at sunset av Per Fronth Gjertrud Birting Senskjær fyr av Friederike Arntsen Liv Olaug Haaland Studie av Reidar Rudjord Reidar Olsen Trollstigen av Audgunn Vilhelmsen Ella Liv Stubhaug Ny veg av Alfred Vågsvold Asta Kylland Salme 23.5 av Else Marie Jacobsen Reidar Olsen Natt av Per O. Sødal Solveig Selnes Mandelblomstring i Launguedoc av William Glad Asta Kylland Oppstandelse av Ole Ertzeid Ruth Beisland Fotvasking av Arne Aamland Rannveig Lundeby Underveis av Olga Grimsmo Nilsen Astrid Follesøy Litografi av Roald Andersen videre nå Allmektig Gud som stiger ned og blir et barn av kjærlighet En søsters rop, en fattig bror de viser oss hvor Jesus bor Bli med - videre... Riv murer ned og bygg en bro La alle se at Gud er god Og takk og be i alle ting Slik bygger vi en vennering Bli med - videre... Rett trekning bevitnes 2. juli 2011, Trygve Tjora, lensmann i Sola misjonstidende