Risikokommunikasjon utfordringer og erfaringer

Transkript

1 Risikokommunikasjon utfordringer og erfaringer Helse- og miljødagene Tønsberg mai 2009 SVEIN RØNSEN ass. fylkeslege

2 Innhold Hva er risikokommunikasjon? Hva er utfordringene? Hvordan håndtere utfordringene? Noen illustrerende erfaringer

3 Hva er risikokommunikasjon? Noen aktuelle begrep

4 Risiko en definisjon Kombinasjon av sannsynligheten for en skadelig hendelse og konsekvensene av hendelsen

5 Risiko Objektiv risiko Absolutt risiko Relativ risiko Beregnet risiko Opplevd risiko Emosjonelle og kognitive aspekter Påvirkes av situasjon, familie, venner, erfaring, helsepersonell, forskere, forvaltere, media

6 Risikovurdering er Kritisk, vitenskapelig vurdering av alle foreliggende data om mulig helseskade ut fra eksperimentelle og epidemiologiske studier

7 Risikovurdering består av Helsefareidentifisering Kan faktoren utløse den skadelige effekten? Dose-responsvurdering Hva er sammenhengen mellom dose og skade? Eksponeringsvurdering Hvilken eksponering kan foreligge? Risikokvantifisering Hva er sannsynligheten for skade i den aktuelle befolkningsgruppen? Vurderes på bakgrunn av de tre elementene ovenfor

8 Risikohåndtering Utvikling av forvaltningsmessige tiltaksalternativer Vurdering av helsemessige, økonomiske, sosiale og politiske konsekvenser av de ulike alternativene Forvaltningsmessige beslutninger og iverksetting av tiltak

9 Risikokommunikasjon Dialog mellom berørte parter om risiko (Drottz-Sjöberg 2003) Utveksling av informasjon om miljørelatert helserisiko mellom de som utfører risikovurderinger, de som er ansvarlige for forvaltningsmessige tiltak og allmennheten, nyhetsmedier og interessegrupperinger med mer. (Veileder i miljørettet helsevern, Helsedirektoratet 2003)

10 Hva er utfordringene?

11 Noen utfordringer At vi må håndtere usikkerhet At mange aktører med hver sin agenda - er på banen At mediene har sin egen måte å arbeide på og ofte har egne agendaer

12 Usikkerhet I all vitenskapelig forskning forekommer usikkerheter. Ny kunnskap gir nye usikkerheter. Vi opplever at det forventes maksimal sikkerhet av oss; usikkerhet kan bli brukt strategisk for å undergrave troverdighet

13 Usikkerhet Det er vanskelig å kommunisere at kunnskap ikke er det samme som sikkerhet usikkerhet ikke er det samme som uvitenhet

14 Usikkerhet I vitenskapelig sammenheng ønsker vi å unngå falsk positive påstander Det er ikke påvist at denne miljøfaktoren kan forårsake sykdom I offentlig kommunikasjon ønsker vi å unngå falsk negative påstander av hensyn til sikkerheten Det kan ikke utelukkes at denne miljøfaktoren kan forårsake sykdom

15 Usikkerhet: Tall I forskningen brukes modeller for å få fram kvantitative forutsigelser, ofte i form av scenarier I modellene er det lagt inn forutsetninger og antagelser I offentligheten lever tallene frikoblet fra forutsetningene

16 Aktører innen risikokommunikasjon Ikke alle har samme mål Forvaltning Departementer, direktorater, fylkesmenn, fylkeskommuner, kommuner mv. Ekspertise Politikk Berørte Interessenter

17 Medienes rolle Overvåker makten Men er ofte et instrument for makten Informerer om det som skjer Men dekker bare litt Kommenterer det som skjer Setter hendelser i sammenheng Skaper kommunikasjon i grupper Starter prosesser i bransjer KILDE: Gunnar Angeltveit, CCN

18 Endringer i medienes vinkling og innhold Bedre mobiliseringsevne og økt mobilitet Det visuelt dramatiske blir prioritert Tabloidisering og forenkling Økt personfokusering Individualisering av ansvarsforhold Media fremstår som aktør (etterforsker, advokat ) KILDE: Gunnar Angeltveit, CCN

19 Nyhetskriterier Kritikkverdig Vesentlig Identifikasjon Sensasjon Aktualitet

20 Hvordan håndtere utfordringene?

21 Hva kommunene sliter med i sitt kommunikasjonsarbeid i følge Jan Tore Knutsen, Geelmuyden-Kise Tydelighet om rolle og ansvar Koordinering Interessehåndtering Hjertelagskommunikasjon

22 Viktig for å lykkes i kommunikasjonen: Avsenders posisjon og troverdighet Budskapets form og innhold Valg av formidlingskanal Mottakers interesse og kunnskap

23 Noen råd: Møt folk der de er for dem er det risikoen de opplever som teller Vær bevisst på hovedbudskapet Hold deg til ditt eget fagområde Hold deg til fakta, spekuler aldri Vær ærlig, også om det du ikke vet Gi klare og forståelige råd du kan godt presisere at de bygger på dagens kunnskap Vær forberedt på at mediene vil innhente uttalelser fra alternativ ekspertise

24 Noen illustrerende erfaringer

25 Alarmen går lørdag 21. mai 2005 Kl varsler Sykehuset Østfold kommuneoverlegene i Sarpsborg og Fredrikstad om 3 legionellosetilfeller. Tilsvarende melding har gått til Nasjonalt folkehelseinstitutt I løpet av kvelden stiger antall tilfeller til 11

26 Tanker etter at meldingen er mottatt Dette kan bli en omfattende jobb Mediene vil spille en stor rolle Har vi forutsetninger for å takle situasjonen? JA, lover, forskrifter og planverk er godt kjent og sier hva vi skal gjøre. Vi har kompetent personell lokalt, og vi vil utvilsomt få faglig støtte fra Folkehelseinstituttet Dette skal vi klare!

27 Hva er problemet? Mennesker har blitt alvorlig syke, flere kan bli det. Kanskje noen dør. En smittekilde har vært aktiv. Kanskje sprer den fortsatt smitte. Når utbruddet blir kjent, kan befolkningen bli engstelig Noen av de smittede bor i Sarpsborg, noen i Fredrikstad

28 Hva må gjøres? De syke må få adekvat diagnostikk og behandling (sykehusets ansvar) Smittekilden må oppspores og stanses (kommunehelsetjenestens ansvar. Ikke alltid mulig.) Befolkningen og helsetjenesten må få informasjon for å innrette seg hensiktsmessig og ikke få unødig angst (først og fremst kommunehelsetjenestens ansvar) Nasjonale myndigheter må orienteres (både kommunens og sykehusets ansvar)

29 Informasjon til befolkningen Nettsider Sarpsborg, Fredrikstad, Sykehuset med innbyrdes lenker Legionellatelefon Svar på andre telefonhenvendelser Pressemeldinger Pressekonferanser alene og felles med sykehuset, statsråden, FHI. Noen direkte overført

30 Informasjon til befolkningen forts. Åpen dag for pressen i lokalene vi brukte Individuelle intervjuer med aviser, TV, radio, nettmedier Personlig vinklet innslag i lørdagsrevyen. Kommuneoverlegen fulgt av journalist og fotograf noen dager

31 Informasjon til helsepersonell Legevakter Fastleger Helsesøstre Hjemmetjenester Sykehjem

32 Informasjonsstrategien Første pressemelding tidlig Aktiv og åpen holdning overfor mediene Unngå at mediene setter dagsorden Informasjonsarbeidet integrert i etterforskningen. På utbruddsgruppens faste møter morgen og ettermiddag var informasjon til befolkningen og informasjon til helsepersonell faste poster

33 Informasjonsstrategien forts. Klart budskap gjennom flere kanaler hver dag Klar fordeling av ansvar og roller Kommunehelsetjenesten: smitteoppsporing Sykehuset: diagnostikk og behandling Fast talsperson overfor riksmediene

34 Hva lyktes vi ikke med? TOK SJANSEN: Eva Mentzsen og datteren Jeanette Leere fra Fredrikstad tok sjansen Å overbevise konferansearrangører om at det var trygt å reise til Sarpsborg og Fredrikstad Å overbevise befolkningen om at det var trygt å handle i Østfoldhallen - Helt katastrofe Av ROBIN STENERSEN FREDRIKSTAD (VG Nett) Frykten for legionella-smitten holdt kundene unna kjøpesenteret Østfoldhallen mellom Fredrikstad og Sarpsborg mandag.

35 Legionella-frykt tømmer hoteller De ansatte i Statens vegvesen er så redde for legionellabakterien at konferansen med 930 personer utsettes. FB

36 Ungdomskonferanse avlyst Til tross for at legionella-katastrofen er avblåst, tør ikke danske og svenske ungdommer å komme til Fredrikstad. Av Tonje Holter 26. Mai :08 Vi forstår på en måte reaksjonene deres. Men vi som bor her, beveger oss jo fritt, vi tenker jo ikke noe på det. Ja, jeg har egentlig ikke så mye mer å si om det, sier en oppgitt Turid Syversen ved kommunens kultur- og idrettskontor. FB

37 Arkivfoto: Svein Kristiansen Legionella-dekning for ensidig Østfoldhallens senterleder Espen Eggen mener tabloidavisene er årsaken til milliontap etter legionella-utbruddet. FB

38 Hva tror vi at vi lyktes med? Å gi lokalbefolkningen opplevelse av at det offentlige kan håndtere vanskelige smittesituasjoner på forsvarlig måte Å opprettholde kommunens omdømme