Årsrapport Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen (RKR)

Transkript

1 Årsrapport 2003 Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen (RKR)

2 Innhold Nye tider nye løsninger? Nye tider nye løsninger? side 3 Presentasjon av RKR side 4 Regnskap for RKR side 6 Grafer, statistikk og fakta side 10 Helse, miljø og sikkerhet side 19 Sammendrag av miljøkontrollrapport side 20 Andre aktiviteter/prosjekter side 22 RKR - nøkkeltall 2003 side 27 Barnehage besøker Støleheia Avfallsanlegg som ledd i Retursamarbeidet LOOPs undervisningsopplegg om avfall, kildesortering og gjenvinning. Se også side 26. RKR har gjennom de første 8 driftsårene etablert seg som et av de fremste avfallsselskapene i Norge. Grunnlaget for dette er ikke minst satsingen på løsninger med høy miljøstandard og det arbeidet som er nedlagt innen kompostering og jordproduksjon. Men endringer i rammebetingelser som skjerpede offentlige regler og avgiftsordninger samt økt konkurranse vil i årene fremover gi oss nye store utfordringer. Da RKR s anlegg på Støleheia ble planlagt, forutsatte man at fremtidens avfallssystem ville bestå av kildesortering, materialgjenvinning og deponering av restavfall. Utviklingen har vist at dette var feil. Deponiene er «avslørt» som viktige kilder for utslipp av klimagassen metan, samtidig som forbrenningsanlegg med moderne teknologi og utnyttelse av energi til fjernvarme, elektrisitet eller andre formål viser seg å være en god løsning. For å styre utviklingen i riktig retning skjerper myndighetene kravene til avfallsdeponiene, samtidig som det er innført høye deponiavgifter. SFT har også varslet forbud fra 2009 mot deponering av såkalt nedbrytbart avfall det vi si restavfall som råtner i deponiet og medfører utslipp av metan. Dette vil føre til at avfallsmengdene som deponeres på Støleheia vil bli sterkt redusert i løpet av få år, og det må finnes alternative løsninger for behandling av restavfall. En slik løsning kan være å sende avfallet til anlegg i utlandet eller i andre landsdeler. Men RKR har sammen med Norsk Varme- og Energiproduksjon A/S - som er et selskap i Agder Energi-konsernet vurdert muligheten for å bygge et avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand. Et slikt anlegg kan ta imot avfall fra store deler av Sørlandet og levere energi til Falconbridge Nikkelverk og til fjernvarmenettet i Kristiansand. I løpet av 2004 bør det kunne avklares om prosjektet kan gjennomføres. Driften kan da starte i løpet av Det er en forutsetning for prosjektet at anlegget kan ta imot avfall og levere energi til konkurransedyktige priser, samtidig som investeringen som foreløpig er beregnet til rundt 300 mill. kroner gir akseptabel lønnsomhet for eierne. Også andre interkommunale avfallsselskap ønskes som medeiere. RKR er fortsatt et ungt selskap med tunge investeringer i avfallsanlegg som ikke vil være nedbetalt før rundt Store endringer i rammebetingelsene vil derfor være spesielt utfordrende. Men reduserte avfallsmengder til deponi vil også medføre at levetiden for deponiet kan forlenges og konsekvensene for husholdningene av disse endringene vil neppe bli særlig store. Det er derfor viktig at vi også fremover har hovedfokus på hvordan vi kan forbedre innsamlings- og behandlingsordningene. Når restavfall etter hvert går til forbrenning med energiutnyttelse, vil kanskje noen av de kildesorteringsordningene vi har i dag bli overflødige eller unødig kostbare. Og etter hvert som både teknologi og organisering på avfallsområdet utvikles, kan vi få nye innsamlingsordninger som er enklere for husholdningene og der sorteringsarbeidet i større grad skjer maskinelt. En slik utvikling kan bli avgjørende for å kunne tilby effektive løsninger som folk flest er villige til å bruke i en tid som synes å gå mot økende materialisme og synkende miljøbevissthet. Organiseringen av de kommunale avfallstjenestene er også i endring, og etter RKR s oppfatning er tiden moden for at innsamling og kundekontakt for husholdningene overføres fra eierkommunene til RKR. Dette vil gi best mulig grunnlag for videre utvikling av en sterk kommunal aktør på avfallsområdet, til glede for både husholdninger og næringsliv. Dessuten kan det være et viktig bidrag til økt interkommunalt samarbeid i regionen. Juni 2004 Sigurd Tvedt Daglig leder, RKR 2 3

3 Presentasjon av RKR RKR s oppgaver RKR er et interkommunalt selskap (DA) eid av kommunene Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen. Eierkommunene har totalt ca innbyggere. RKR skal etablere og drive anlegg og tjenester innenfor avfallssektoren på vegne av eierkommunene. Målsetningen med virksomheten er bl.a.: - å fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. - å sikre miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet. - å bidra til å sikre et godt og effektivt tilbud innenfor avfallsområdet for husholdninger og næringsliv. - å etablere andre tjenester og utføre andre oppgaver innen renovasjon etter medlemskommunenes ønsker. Selskapet kan tilby tjenester til næringslivet og andre kommuner/interkommunale selskaper innenfor renovasjon og avfallsbehandling eller beslektede områder. RKR kan også delta i samarbeid med andre selskaper, eller selv opprette aksjeselskaper. Selskapet deltar i arbeidet med avfallsplaner for medlemskommunene. RKR s styre RKR s styre består av 6 representanter fra eierne og to fra de ansatte. Styret avholdt i løpet av året 9 møter og ett styreseminar med befaring og besøk hos det interkommunale renovasjonsselskapet for Salten (IRIS). I tillegg besøkte representanter for styret og administrasjonen det interkommunale avfallsselskapet for Bergensområdet BIR i forbindelse med vurdering av forhold knyttet til selskapsform og organisering. Samarbeidet i styret og mellom styret og administrasjonen har fungert svært godt også i 2003, og nesten uten unntak har styret kommet frem til enstemmige beslutninger. Eierkommunene forlenget i forbindelse med endringen av selskapsform styrets funksjonstid frem til sommeren Styret i RKR har i perioden bestått av: Styreleder Erik Nyhuus, Kristiansand kommune Nestleder Peder G. Govertsen, Søgne kommune Styremedlem Oddvar Tesaker, Kristiansand kommune *Stein Kirkeng, Kristiansand kommune Jan Kåre Haugland, Songdalen kommune Kåre Håverstad, Vennesla kommune Ellen G. T. Kvarsten, ansattes repr. Roy Harald Mykland, ansattes repr. Det ble i 2003 avholdt 9 styremøter og behandlet 76 saker. Administrasjon Tlf Sigurd Tvedt (daglig leder) 63 Egil Ausland (økonomileder) 65 John Sverre Hjemlestad (adm.- og personalleder) 64 Marith J. Moe (hms, miljø, saksbehandling) 72 Britt G. Iversen (kvalitetssikring kompost, avfallsplanlegging) 68 Lars B. Pedersen (informasjon, avfallsplanlegging) 70 Randi Gravdahl Sørensen (sentralbord, post, arkiv) 66 Hege Dybesland (regnskap) Faks Støleheia Avfallsanlegg Tlf Åsmund Homme (driftsleder) Per Thorkildsen (konsulent) Roy Harald Mykland (formann kompostanlegg) Øyvind Røinås (formann deponi) Ivar Lindgren (teknisk leder) Arne Jeppestøl (prosessoperatør kompostanlegg) Grete Thorkildsen (vektbetjent) Dagfinn Raen (maskinfører) Tellef Kornbrekke (maskinfører) Anders Tønnesen (gjenvinningsstasjon) Øyvind Ugland (maskinfører) Egil Røsstad (maskinfører) Thorlaug Rabbersvik (maskinfører) Dag Helge Tronstad (maskinfører) Kim Thomas Mikkelsen (maskinfører) Faks Randesund Avfallsanlegg Tlf Jan Sangesland (driftsleder) Leif H. Nilsen (formann) Kurt Lunde (maskinfører fliskutter) Ellen Kvarsten (vektbetjent) Kirsten Skov-Skov (vektbetjent) Vegard Solstad (maskinfører) Johnny Berge (gjenvinningsstasjon) Arvid Doknes (farlig avfall) Anita Voreland (renholder) Faks Mjåvann Avfallsanlegg Tlf Gunnar Helmersen (driftsleder) Liv Strædet (vektbetjent) Bjørn Foss (maskinfører) Bjørn Bentsen ( maskinfører) Faks RKR s organisasjon/bemanning Daglig leder i selskapet er Sigurd Tvedt. Ledergruppen forøvrig består av økonomileder Egil Ausland, peronal- og administrativ leder John Sverre Hjemlestad samt leder for plan, drift og miljø, Marith J. Moe. RKR hadde ved årsskiftet ansatte i til sammen 36 årsverk fordelt på 41 personer. Dette inkluderer også innleid og engasjert personale. Arbeidsstyrken er preget av stabilitet, og selskapet viderefører arbeidet med etterutdanning og kompetanseheving innen de enkelte fagområder. Dette medfører at vi anser personalet som godt kvalifisert for å kunne løse sine arbeidsoppgaver innen de enkelte fagfeltene. Organisasjonskart RKR pr : Søgne (1) - Songdalen (1) - Kristiansand (3) Vennesla (1) - Ansatte (2) Styret Daglig leder Økonomi/markedsføring Plan, drift og miljø *Stein Kirkeng gikk bort i november 2003 Gjenvinningsstasjoner Tlf Randesund - Kristiansand Tlf Linnegrøvan - Søgne Stanislav A. Popczynska Tlf Auglandsmoen - Songdalen Tlf Støleheia - Vennesla Flisknusing Mob Agder Vekst as Gunnar Helmersen (driftsleder) Tlf Produksjon og salg Tlf Torleiv Næss Ugland (daglig leder) Mob Per Øyvind Erlandsen (salgsleder) Mjåvann Avfallsanlegg Randesund Avfallsanlegg Gjenvinningsareal Flishugger Regionalt mottak for næringsavfall Gjenvinningsstasjoner for kommunene Randesund Kristiansand Støleheia Vennesla og Kristiansand Linnegrøvan Søgne Auglandsmoen Songdalen Personal/administrasjon Deponi Gjenvinningsareal Støleheia Avfallsanlegg Komposteringsanlegg Produksjon jordblandinger Agder Vekst AS Pukkverk Terrengtransport AS 4 5

4 Regnskap for RKR Inntekter RKR s hovedoppgave er mottak og behandling av forbruksavfall og slam fra eierkommunene, og rundt 60% av selskapets inntekter kommer fra slik virksomhet. Øvrige inntekter består av mottak og behandling av næringsavfall, knusing og salg av treavfall for andre interkommunale selskaper samt kompostering av matavfall og slam fra andre interkommunale selskaper. Av RKR s totale behandlingsinntekter kommer ca 65% fra deponering av avfall, ca 30% fra kompostering og 5% fra flishugging. RKR driver også gjenvinningsstasjoner for forbruksavfall i de fire eierkommunene. Økonomisk resultat Driften av RKR var i 2003 preget av stabile forhold når det gjelder avfallsleveranser. RKR har fortsatt gjennom langsiktige avtaler opprettholdt en høy markedsandel for deponering av næringsavfall fra Kristiansandsregionen, og har økt kapasitetsutnyttelsen i komposteringsanlegget gjennom avtaler med andre interkommunale selskaper. Sammen med bedre kostnadsstyring og redusert rentenivå bidro dette til at selskapet oppnådde et resultat på kr , noe som er kr lavere enn budsjettert. Avsetninger og investeringer Overskuddet for 2003 er vedtatt avsatt til disposisjonsfond og er i løpet av året i stor grad benyttet til finansiering av nye investeringer samt til aksjekapital og ansvarlig lån til Mjåvannsveien 23 A/S. Dette er et heleid selskap som i 2003 ble stiftet for å utvikle et nytt avfallsanlegg med felles kommunal gjenvinningsstasjon samt sentralsorteringsanlegg for næringsavfall. RKR har, med grunnlag i eiernes ønske, fra 1999 finansiert alle nye investeringer samt ekstraordinær nedbetaling av lån gjennom overskudd i driften. Pr var udisponert saldo på RKR s disposisjonsfond kr Det er ikke avsatt midler til avslut-ningsog etterdriftsfond. De anleggsmessige investeringene på Støleheia besto i all hovedsak av fullføring av deponigassanlegget for energiutnyttelse, ferdigstillelse av arealer samt omlegging av vei i nordre del av deponiet. På Randesund ble arbeidet med avslutning mot motorcrossbanen igangsatt, og dette arbeidet forventes ferdigstilt våren RKR har siden etableringen i 1992 investert kr i anlegg, maskiner, utstyr m.v., og har totalt tatt opp lån på 150 mill. kroner med kommunale garantier. Resten er finansiert gjennom overskudd i driften, salg av utstyr samt tilskudd og refusjoner. Saldo for lån i Kommunalbanken pr var 92,25 mill. kroner. Selvkostprinsippet RKR har i sin virksomhet inntekter både fra eierkommunene (monopolområdet) og fra andre kommuner og private (konkurranseutsatt område). RKR har ikke som mål å utdele overskudd til eierne og har til nå heller ikke bygget opp finansielle reserver i form av fond m.v. Med økt fokus på kommunenes håndtering av selvkostbegrepet er det viktig at RKR kan dokumentere forholdet mellom inntekter og kostnader knyttet til de lovpålagte kommunale oppgavene som utføres av selskapet. RKR kan verken bruke overskudd fra monopolområdet til å subsidiere konkurranseområdet eller omvendt. Høsten 2003 utga SFT en ny veileder om selvkostberegninger, med dette er fortsatt et område preget av uklarhet og med behov for utøvelse av skjønn. RKR vil i samarbeid med Kommunerevisjonen og Kristiansand kommune kontrollere at de kostnader som faktureres fra RKR til eierkommunene er i samsvar med gjeldende regelverk. Disse beregningene er imidlertid kompliserte, ikke minst fordi en del viktige forutsetninger synes uklare. Dette gjelder bl.a. hvilke avskrivingstider som skal benyttes når deponering av avfall kan bli forbudt eller sterkt begrenset fra 2009 og hvordan krav til oppbygging av avslutnings- og etterdriftsfond for deponier skal innarbeides. Det må også avklares hvordan man skal fordele kapital- og driftskostnader mellom monopol- og konkurransedel. Det er pr. i dag et åpent spørsmål om man ved en slik gjennomgang kommer til at kommunene har betalt for mye eller for lite sett i forhold til regelverket for selvkost. Statlig sluttbehandlingsavgift for deponering RKR betalte i ,3 mill. kroner i statlig sluttbehandlingsavgift. RKR har i 2. halvår 2003 betalt sluttbehandlingsavgift etter høy sats (427 kr/tonn + mva.). Selskapet har imidlertid søkt- og dokumentert gjennom miljørisikoanalyse - godkjenning for alternativ behandlingsløsning som tilsier laveste avgiftssats (327 kr/tonn + mva.). I 2004 godkjente fylkesmannen Totalt investeringsregnskap for årene denne søknaden og 1,9 mill. kroner i tilbakebetalt avgift blir inntektsført i regnskapet for Investeringer Regnskap Budsjett Alle beløp i hele kroner Utgifter Investeringer i inventar og utstyr Investeringer i tomter, nybygg, nyanlegg mv Ekstraordinære avdrag Aksjer og utlån Sum - investeringer Selskapets samlede investeringer i perioden utgjør 203,1 mill. kroner. Det ble i 2003 disponert 3,3 mill. kroner til fullføring og igangsetting av anleggsmessige investeringer, 5,5 mill. kroner til aksjekjøp, ansvarlig lån og økt egenkapitalinnskudd i pensjonskassen samt 0,3 mill. kroner til andre investeringer som maskiner, inventar og utstyr. Noen tidligere vedtatte investeringer ble fullført i Finansiering Eksterne lån Salg av utstyr, tilskudd, annen finansiering Bruk av avsetninger/fond Sum - finansiering

5 Hovedoversikt - balanse Aksjeportefølje pr Alle beløp i hele kroner Regnskap Regnskap EIENDELER A. Anleggsmidler Bygninger og anlegg (inkl. tomter) Maskiner, inventar og utstyr Utlån Aksjer og andeler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler Firma Antall aksjer Eierandel Anskaffelseskostnad Rekom AS 125 3,6% Kr Agder Vekst AS 50 50,0% Kr Retura Sør AS 25 14,3% Kr Mjåvannsveien ,0% Kr Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen Kundefordringer Andre fordringer Kasse/bank Sum omløpsmidler Mjåvannsveien 23 AS 100% Retura Sør AS 14% Agder Vekst AS 50% Rekom AS 3,6% SUM EIENDELER Driftsregnskap - hovedoversikt GJELD OG EGENKAPITAL C. Egenkapital Disposisjonsfond Ubundet investeringsfond Regnskapsmessig underskudd 0 0 Regnskapsmessig overskudd Likviditetsreserve Kapitalkonto Sum egenkapital D. Gjeld Langsiktig gjeld Leverandørgjeld Offentlig gjeld og feriepenger Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL Selskapets brutto omsetning av varer og tjenester i 2003 utgjør 108,9 mill. kroner ekskl. avskrivninger. I dette inngår også internfakturering mellom avdelinger. Netto driftsresultat utgjør 11,8 mill. kroner og avsetning til disposisjonsfond 11,9 mill. kroner. Styret har gjort vedtak om bruk av avsetninger til investeringer tilsvarende 4,7 mill. kroner som ennå ikke er medgått. Selskapets investeringer og ekstraordinære låneavdrag finansieres ved bruk av disposisjonsfondet, og det er ved årets utgang udisponerte avsetninger i fondet på 1,1 mill. kroner. Selskapets samlede langsiktige gjeld var ved årsskiftet 92,25 mill. kroner. Selskapet har hatt en stabil driftssituasjon i Det er utgiftsført 1,9 mill. kroner (høy sats) i sluttbehandlingsavgift til staten som refunderes til RKR i 2004-regnskapet. Alle beløp i hele kroner DRIFTSREGNSKAP Regnskap Regnskap Regnskap Inntekter Gebyrer, salgsinntekter og andre inntekter Deponiavgifter og andre fordelte poster Tilskudd/refusjoner Motpost - avskrivninger SUM driftsinntekter Driftsutgifter Lønn, anskaffelser, vedlikehold, produksjon Deponiavgifter og sluttbehandlingsavgift Tap på krav Avskrivninger SUM driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansposter Årets driftsresultat Avsetning til disposisjonsfond

6 Prisutvikling ved levering på Støleheia (kr. pr. tonn) Avfallsstatistikk RKR mottok i 2003 totalt tonn avfall og dekkmasse, en reduksjon fra 2002 på 0,4%. Mengden restavfall som ble *427 deponert økte med 2,4% til tonn. I 2003 økte særlig mengdene restavfall fra gjenvinningsstasjonene samt hytteavfall. Mengder næringsavfall ble noe redusert i forhold til Utviklingen mot lavere mengder til deponi ventes å øke i 2004 som følge av økt gjenvinning og økt konkurranse. Avfallsmengden til kompostering økte med 5,3% til tonn, og trass i økende konkurranse er det en målsetning for RKR å opprettholde dette nivået i årene fremover. Avfallsmengden mottatt til annen materialgjenvinning økte med 11,1% til tonn, noe som særlig skyldes økt avfallsmengde fra de kommunale gjenvinningsstasjonene. RKR s eierkommuner oppnådde en gjennomsnittlig gjenvinningsgrad for forbruksavfall på 59,8 og nådde med dette i praksis målet som er fastsatt i avfallsplanen om 60% gjenvinning. Det er likevel mulig med ytterligere forbedring, og sorteringsundersøkelser viser bl.a. at det er for mye matavfall og papir i restavfallet. Avfallsmengder (tonn) Innsamlede eller mottatte avfallsmengder i kommunale innsamlingsordninger og ved RKR s avfallsanlegg Bio-avfall Restavfall Statlig sluttbehandlingsavgift på avfall (innført 1. januar 1999) *Kr. 327,- i perioden Kr. 427,- i perioden Til kompostering Endring % Bio-avfall ,9 Avløpsslam ,5 Sum avfall til kompostering: ,3 Renovasjonsgebyrer Utvikling fra for standardabonnement (priser eks. mva.)* Annen materialgjenvinning Kristiansand (eks. kompostering) ,0 Songdalen (eks. kompostering) ,4 Søgne (eks. kompostering) ,2 Vennesla (eks. kompostering) ,2 Mjåvann Avfallsanlegg (avfall fra næringslivet) Randesund Avfallsanlegg (avfall fra næringslivet) ,1 Støleheia Avfallsanlegg (hage-parkavfall fra næringslivet) ,2 Sum avfall til materialgjenvinning: , Til deponi (eks. dekkmasse) Sum restavfall til deponi: , Totale avfallsmengder Sum totalt mottatt avfall: ,9 Dekkmasser , : Kr ,- 2003: Kr ,- Kristiansand Songdalen Søgne Vennesla *Kristiansand kommune innførte avfallsordningen Smart Sortert i Ved Smart Sortert kan abonnentene i kommunen nå selv påvirke utgiftene til søppeltømming ved å sortere mer. Et renovasjonsabonnement består av en fastpris som dekker lønninger, administrasjon, drift av gjenvinningsstasjoner osv., og en variabel pris som regnes ut på grunnlag av hvor ofte abonnenten tømmer dunkene sine ut over minsteantallet. Oversikten over er utregnet etter 3 x 120 liters avfallsbeholdere med 26 tømminger av restavfall og bioavfall og 13 tømminger av papp/papir. I praksis vil gjennomsnittlig antall tømminger og dermed renovasjonsgebyret være lavere enn dette i Kristiansand. 2003: Kr ,- 2003: Kr ,- Befolkningsmengde - eierkommunene oktober SSB Kommune Endring % Kristiansand ,8 Songdalen ,3 Søgne ,5 Vennesla ,7 RKR-regionen ,

7 Deponert restavfall på Støleheia Totalt ca tonn* Inntektsfordeling Deponiet på Støleheia åpnet 1. juni 1996 Deponiet i Randesund ble stengt 15. september 1998 Driftsinntekter Driftsutgifter 97,2 103,1 108,9 mill. kr Utgifter/inntekter 86,8 91,3 97,1 73,7 78,7 85, ,3 73, ,7 40,5 39,6 50, , *eksklusive dekkmasser og celledeponerte ensartede uorganiske masser mill. kr. 80 Investeringer 63, ,93 50 Deponiet på Støleheia 40 16,68 10,30 21,24 10,23 5,98 7,56 16,70 9, % Inntektsfordeling 80% 43,7 42,4 42,2 44,8 39,5 60% 40% 56,3 57,6 56,3 57,8 60,5 20% 0% Inntekt fra eierkommunene Inntekt fra annen virksomhet 12 13

8 Gjenvinningsstasjonene populært tiltak, men med behov for fornyelse Avfall på kommunale gjenvinningsstasjoner Fra midten av 1990-tallet har gjenvinningsstasjonene vært en viktig og populær del av avfallsordningen i Kristiansandsregionen. Ikke bare gir de fire stasjonene et populært tilbud til folk flest, men de bidrar også vesentlig til økt gjenvinning fra både husholdninger og egensortering fra næringskunder. Mens mengdene i de øvrige avfallsordningene øker marginalt mer enn befolkningstallet, har mengdene på gjenvinningsstasjonene «eksplodert». Dette ser vi også i andre deler av landet. Her ser vi klarest hvordan velstandsutviklingen fører til økt avfallsmengde, der til dels fullt brukbare gjenstander blir kassert. En liten del av disse tas ut og selges på nytt gjennom Fretex, men markedet for salg av brukte klær, brukte møbler og andre brukte gjenstander er dessverre nokså begrenset. Parallelt med avfallsmengdene øker også kostnadene, og innbyggerne i RKR s eierkommuner betaler i dag kr. pr. innbygger for gjenvinningsstasjonene. Dette dekkes over renovasjonsgebyret, men for å få en mer rettferdig fordeling kan det etter hvert bli innført en form for direkte brukerbetaling. I dag driver RKR en gjenvinningsstasjon i hver av eierkommunene. Noen av gjenvinningsstasjonene har kort åpningstid samtidig som det til tider er køer og for stor belastning på andre. Dagens stasjoner bærer også preg av at de er gamle og etablert for lavere avfallsmengder enn de mottar i dag. De har derfor behov for fornyelse. RKR har foreslått at det etableres en ny felles gjenvinningsstasjon på Mjåvann i Songdalen kommune, nær E39 og nær grensen til Kristiansand. Stasjonene i Randesund og på Støleheia foreslås videreført og det kan da også åpnes opp for at innbyggerne i de fire kommunene kan benytte den gjenvinningsstasjonen de ønsker. Med åpningstider tilpasset brukerne vil en ny stasjon på Mjåvann gi et betydelig bedre tilbud til folk i Søgne, Songdalen og vestlige deler av Kristiansand uten at driftskostnadene øker. Songdalen kommune ønsker en slik løsning, mens Søgne foreløpig heller vil ha sin egen stasjon i Søgne. Dersom Kristiansand kommune støtter denne etableringen kan likevel en ny gjenvinningsstasjon på Mjåvann stå klar fra årsskiftet 2004/5. Tonn (59,9%) ,6% (66,8%) Gjenvinning (tonn) +34,1% (69,0%) +4,7% +21,2% +9,8% +17,6% Deponi (tonn) (65,5%) (67,2%) (67,6%) Avfallsmengden økte med 5% i Kristiansandsregionen i (68,5%) Netto driftskostnader på gjenvinningsstasjonene fra : Følgende i mill. kroner: 1997: -4,1 1998: -4,9 1999: -6,5 2000: -9,7 2001: -11,6 2002: -13,3 2003: -15,6 Avfallsmengdene økte med ca 5% eller 25 kg pr. innbygger i RKR s eierkommuner i Gjennomsnittlig leverte hver innbygger i Kristiansandsregionen totalt 480 kg i Mens avfallsmengdene i Kristiansand tidligere var mye høyere enn i de andre kommunene, er forskjellen nå mindre. For hver husholdning oppstår det nå over 1 tonn forbruksavfall. Samtidig økte gjenvinningsandelen med 1%. Kristiansand og Songdalen nådde i 2003 målet om 60% gjenvinning mens Søgne og Vennesla fortsatt ikke helt har klart dette målet som ble fastsatt i de kommunale avfallsplanene. Størst vekst var det i avfallsmengden til gjenvinningsstasjonene, innsamlingen av plast, metall- og glassemballasje samt innsamlingen av farlig avfall. Også hytterenovasjonen økte sterkt. Bortsett fra treavfall og deler av farlig avfall blir ikke avfall fra RKR forbrent i dag. Avfall pr. innbygger (kg pr. år) Kg Gjenvinningsstasjonene er flittig benyttet av innbyggere og virksomheter, som her på Støleheia Kristiansand Songdalen Søgne Vennesla Veiet gjennomsnitt 14 15

9 Avfall til gjenvinning per person i RKR-regionen Farlig avfall KRISTIANSAND 294 kg SONGDALEN 271 kg Bio-avfall (brun dunk): 72.9 kg Hjemmekompostering: 5,5 kg Drikkekartong: 0,8 kg Papir/papp/drikkekartong (grønn dunk): 66,2 kg Spesialavfall «rød kasse»: 0,3 kg Fretex tøycontainere/innsamling: 3,1 kg Klart glass «Glassiglo»: 3,2 kg Farget glass «Glassiglo»: 3,0 kg Metallemballasje «Glassiglo»: 0,7 kg Plastinnsamling: 1,2 kg Matavfall til fôr (storkjøkken m.v.): 14,7 kg Gjenvinningsstasjonene: 123,0 kg Bio-avfall (brun dunk): 73,0 kg Hjemmekompostering: 11,9 kg Drikkekartong: 0,6 kg Papir/papp/drikkekartong (grønn dunk): 52,3 kg Fretex tøycontainere/innsamling: 1,3 kg Klart glass «Glassiglo»: 2,5 kg Farget glass «Glassiglo»: 2,6 kg Metallemballasje «Glassiglo»: 0,6 kg Gjenvinningsstasjonene: 126,1 kg Mengden farlig avfall har økt jevnt og trutt de 6 siste årene og gjennomsnittlig leverer nå hver innbygger i Kristiansandsregionen 2,6 kg farlig avfall i året til gjenvinningsstasjonene. Kristiansanderne leverer 2,4 kg farlig avfall fordelt på kombinasjonen av levering til gjenvinningsstasjon samt tømmeordning 2 ganger i året av utplassert rød kasse. I de tre andre kommunene skjer innleveringen bare til gjenvinningsstasjonene. Innlevert farlig avfall pr. innbygger (inkludert noe avfall fra næringslivet) Kristiansand Songdalen Søgne Vennesla , , , , , ,4* , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 *0,28 kg pr. innbygger fra rød kasse i Kristiansand i 2003 (totalt levert 21,1 tonn) SØGNE Bio-avfall (brun dunk): 64,7 kg Behandling av forbruksavfall i RKR-regionen (% av total mengde) 60% 56,0% 57,9% 58,0% 57,4% 58,2% 58,4% 59,7% 280 kg Hjemmekompostering: 16,2 kg Drikkekartong: 0,7 kg Til gjenvinning Papir/papp/drikkekartong (grønn dunk): 54,7 kg 50% Til deponi Fretex tøycontainere/innsamling: 1,6 kg Klart glass «Glassiglo»: 3,0 kg Farget glass «Glassiglo»: 2,8 kg Metallemballasje «Glassiglo»: 0,7 kg 44,0% 42,1% 42,0% 42,6% 41,8% 41,6% 40,3% Gjenvinningsstasjonene: 135,4 kg 40% VENNESLA 238 kg Bio-avfall (brun dunk): 81,0 kg Hjemmekompostering: 9,5 kg Drikkekartong: 0,5 kg Total mengde forbruksavfall i RKR-regionen (tonn pr. år) Papir/papp/drikkekartong (grønn dunk): 43,0 kg Klart glass «Glassiglo»: 2,0 kg Farget glass «Glassiglo»: 1,9 kg Metallemballasje «Glassiglo»: 0,4 kg Gjenvinningsstasjonene: 100,1 kg Totalt Gjenvinning Deponi 16 17

10 Helse, miljø og sikkerhet Salg og avsetning av kompostprodukter Rapport fra arbeidsmiljøutvalget (AMU) All produksjon og salg av kompost- og jordprodukter fra Støleheia Avfallsanlegg skjer gjennom Agder Vekst AS. RKR er 50% deleier av selskapet som ble stiftet i Salg av kompost (inkludert kompostandel i jordblandinger) økte fra tonn i 2001 til tonn i 2002, for så å bli redusert til tonn i Dette skyldes bl.a. at man ønsket å lagre komposten lenger for å sikre mer «moden» kompost. De viktigste trendene fra 2002 til 2003 er redusert bruk av biokompost i landbruk og økt bruk av jord med slamkompost til grøntanlegg. AMU vedtok å anbefale at RKR skulle søke om å bli såkalt IA-bedrift. Vedtaket ble fulgt opp av bedriften, og vil bli gjennomført tidlig i 2004 i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. De tre hovedmålene er å redusere sykefraværet, beholde/inkludere personer med yrkeshemming og øke reell pensjonsalder. Praktisering av røykeloven ble innskjerpet ved at det ble nedlagt forbud mot røyking innendørs i alle fellesrom og kontorer. Også i 2003 ble det utført så mye overtidsarbeid i bedriften at Revisjonen fant å måtte påpeke forholdet, og kreve en aktiv innsats for å redusere bruken av overtid. Tilskudd til trening ble innført i 2003, og ordningen vil gjelde også neste år. Det skal kartlegges hvilken opplæring den enkelte har eller har fått i RKR. Deretter vil det bli vurdert hvorvidt det blir nødvendig å gjennomføre eventuelle kurs for de ansatte. Bruksområder for kompost i Det skal gjennomføres vernerunde på alle anlegg med jevne mellomrom, for eksempel 1 til 2 ganger hvert år. Tonn Slamkompost Biokompost Hage-/parkkompost Totalt sykefraværsrapport ( ) 12% 10,7% 10,8% 10,4% Jordbruk Grøntanlegg Annen disponering 10% 8% 6% 4% 2% 0% 3,8% 1,2% 2,6% 3,4% 7,3% 5,4% 2,0% 3,4% 2,9% 7,9% 1,9% 8,5% 8,4% 2,3% 6,0% Langtidsfravær Korttidsfravær Totalt sykefravær ble redusert fra 8,3% i 2002 til 6,4% i 2003, hvilket vi ser på som meget tilfredsstillende. Korttidsfraværet utgjorde ca. 2,8% og langtidsfraværet ca. 3,6%. Heller ikke i 2003 opplevde vi arbeidsuhell av noe slag, og en kan heller ikke se at sykefraværet hadde sin bakgrunn i forhold som i vesentlig grad skyldes forhold på arbeidsplassen. Blant de ansatte oppfattes arbeidsmiljøet som godt, og det brukes betydelige ressurser på å sikre et trygt og godt fysisk arbeidsmiljø. Bl.a. har bedriften fokus på luftkvalitet i maskiner og har arbeidet sammen med bl.a. Volvo med forbedring av filtersystemer for gasser og biologiske faktorer. Dette arbeidet fortsetter i ,4% 2,8% 3,6% 18 19

11 Sammendrag av miljøkontrollrapport Avløpsvann til Otraledningen Utslippsmengdene til Otraledningen i 2003 var noe høyere for de fleste parametre, og særlig stor økning var det for nitrogen/ammonium, TOC, krom, arsen og nikkel. Utslippet av fosfor og sink ble redusert. Utslippene av organiske stoffer som KOF, BOF og TOC økte i forhold til foregående år. Det samme gjelder suspendert tørrstoff. Utslippene av tungmetaller økte generelt i 2003 fra Utslippene av kobber, krom, arsen og nikkel var de største i perioden Utslippet av sink har derimot blitt kraftig redusert de senere år. Utslippene av kadmium og kvikksølv er omtrent som tidligere år. Det ble påvist en svært høy konsentrasjon av kvikksølv i avløpsvannet i Tilsvarende har ikke blitt påvist i I årene er det tatt kun en eller to prøver årlig av organiske miljøgifter og de fleste av disse stoffene er under deteksjonsgrensene. Året 2003 var et år med lave utslipp, mer nedbør og høyere avløpsvannmengder sett i forhold til året 2002 og de øvrige årene unntatt toppåret Tilkopling til av østre plate ( m 2 ) til renseanlegget og analyseresultater av spillvannet viser et signifikant bidrag til økningen i Renseanlegget Sigevann er største kilde til nitrogen, ammonium og KOF til renseanlegget. Spillvannet bidrar med de største mengdene fosfor, BOF, TOC og suspendert tørrstoff. De mest markante endringene fra 2002 er at mengden nitrogen, ammonium, BOF, TOC og suspendert tørrstoff økte i sigevannet. I mai og juni gjennomførte RKR gravearbeider og nedlegging av ledningsnett i deponiet, med formål å ta ut deponigass i avsluttet avfallsflo. Analysene fra denne tidsperioden indikerer at gravearbeidene kan ha gitt de økte utslippene. Spillvannet viste derimot lavere mengder KOF, BOF, TOC, fosfor og suspendert tørrstoff i 2003 enn i Tilførselen av klorid, bor, natrium, krom, arsen og sink til renseanlegget kommer i all hovedsak fra deponiet. Tilførselen av kobber, bly, kadmium og kvikksølv er i hovedsak fra spillvannet, mens tilførslene av jern og nikkel er omtrent like store fra spillvann og sigevann. Stoffer som normalt ikke blir særlig påvirket av den typen renseanlegg som er på Støleheia, viser en relativt stabil men økende trend. Også her er det sigevannet som inneholder mer av disse stoffene år for år. Utslippet av jern økte litt i 2003, men sammenlignet med andre deponier på Agder er utslippet relativt lite. Resipienter og overflatevann Samlet er det små endringer i overflatevannets kvalitet fra 2002 til 2003 i Lolandsbekken/Kjeksebekken (bekketrasé fra Støleheia og ned til Dalane hvor bekken har utløp til Otra). Som følge av anleggsarbeider i forbindelse med legging av ny tett avløpsvannsledning og ny drikkevannsledning ble det i juni og juli 2003 foretatt opprenskning av bekketraseen og lagt ut subbus på driftsveien langs traseen. Opprenskning i bekken i juni og juli, med påfølgende liten vannføring i august og september, medførte en periode forhøyede verdier av KOF, Total-nitrogen, Total-fosfor og nitrat. Analyseresultatene viser at tilstanden i bekken var gjenopprettet fra og med oktober 2003 med verdier tilbake til «normaltilstand». Grunnvann Grunnvann under og nedstrøms fra deponiet viser ubetydelige endringer over tid. Det vurderes at deponiet er tett. Grunnvann nedstrøms fra renseanlegget viser ingen endring over tid. Det vurderes at renseanlegget er tett. Oppgavefordeling og selskapsform RKR er et interkommunalt selskap (DA) etter Kommunelovens 27. Som følge av tidligere lovendringer skulle denne selskapsformen ikke lenger være aktuell etter , men Stortinget vedtok i desember 2003 å utsette denne fristen for omdanning i påvente av pågående lovarbeid i Kommunaldepartementet. Grunnen til dette var at departementet har igangsatt en bred gjennomgang av organisatoriske og andre viktige problemstillinger knyttet til videre interkommunalt samarbeid. RKR har utredet alternative selskapsformer, og selskapets styre anbefalte våren 2003 at RKR omdannes til aksjeselskap. Dette vil etter styrets oppfatning gi det beste grunnlaget for videre utvikling i et marked som i økende grad preges av konkurranse. Samtidig ba styret eierkommunene vurdere om alle renovasjonsoppgaver nå skulle overføres til RKR slik meningen opprinnelig var da selskapet ble etablert. Dette gjelder særlig administrasjonen av kontrakter om avfallsinnsamling samt løpende kontakt m.v. med husholdninger og andre kunder i kommunal renovasjon. De fire eierkommunene vedtok styrets forslag om omdanning til aksjeselskap og Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen A/S ble formelt etablert i november Men som følge av uavklarte juridiske problemstillinger når det gjelder videre avtaler mellom RKR og eierkommunene om oppgaver som skal utføres, ble det besluttet å videreføre virksomheten i dagens selskapsform inntil videre. Det antas at endringen av selskapsform vil bli gjennomført når de juridiske forholdene er klarlagte og når eierkommunene har tatt stilling til fremtidig oppgavefordeling mellom RKR og kommunene. Eierkommunenes arbeid med dette kom ikke i gang før i 2004 og omdanningen til ny selskapsform vil på denne bakgrunn neppe skje før tidligst

12 Andre aktiviteter/prosjekter Felles anbud miljøkontroll RKR inngikk i 2003 en avtale med Sørlandskonsult AS om å gjennomføre miljøkontroll på Støleheia avfallsanlegg for tidsperioden 2003, 2004 og RKR utarbeidet, i samarbeid med flere renovasjonsselskaper i Agder, et felles anbud om gjennomføring av miljøkontroll ved de respektive anlegg. Sørlandskonsult AS vant anbudet som var lyst ut i henhold til lov om offentlige innkjøp. Ny konsesjon for Støleheia RKR søkte i 2003 om tillatelse til videre drift ved Støleheia avfallsanlegg etter 2009 i henhold til den nye forskriften om deponi. RKR startet også utarbeidelse av en søknad om fritak for kravet om bunntetting herunder miljørisikovurderingen i samarbeid med Sørlandskonsult AS. Nytt RKR-anlegg på Mjåvann Industriområde RKR kjøpte sommeren 2003 det tidligere anlegget til Agder Stål/CCB på Mjåvann Industriområde i Songdalen. Anlegget er på over 20 dekar, herav ca. 6 dekar innebygd industrihall, et kontorbygg og et større planert uteareal. RKR s målsetning med dette kjøpet er å tilrettelegge bedre for fremtidige sorterings- og gjenvinningsløsninger. Dette gjelder både en ny felles gjenvinningsstasjon for Søgne, Songdalen og deler av Kristiansand og et sentralt plassert anlegg for aktiviteter i forhold til næringsavfall. En stadig større del av avfallsmengden blir konkurranseutsatt, samtidig som en stadig mindre del skal til deponi. For å bidra til utvikling av fremtidens avfallsløsninger og sikre videre utvikling av RKR som en viktig aktør innen avfallsbehandling, vil Mjåvann Avfallsanlegg både bli et sentralt sorteringsanlegg og samtidig ta imot sorterte avfallsfraksjoner. Dette vil skje i nært samarbeid med både eierkommunene og private aktører. På sikt er det også aktuelt å flytte hele eller deler av RKR s administrasjon til dette anlegget. Sorteringsundersøkelse av husholdningsavfall RKR har på vegne av 10 interkommunale avfallsselskaper og kommuner undersøkt husholdningsavfall. Sorteringsundersøkelsen gjennomføres hvert annet år og er en oppfølging fra tidligere undersøkelser som er utført av RKR og Kristiansand kommune fra Foruten deltakerselskapene-/kommunene har 8 materialog returselskaper bidradd med finansieringen av sorteringsundersøkelsen. Resultatene i undersøkelsen viser blant annet at: Innhold av gjenvinnbart avfall i restavfallsbeholder utgjør 65%. Det betyr at det fremdeles er mulighet for å materialgjenvinne over halvparten av avfallet som i dag kastes i restavfallet. Innhold av biologisk nedbrytbart avfall i restavfallsbeholder utgjør over 50% (papir, papp, matavfall, treavfall, hageavfall, deler av bleier/bind/ tekstiler). Undersøkelsen viser store variasjoner mellom ulike boligtyper. Kvaliteten på sorteringen er klart dårligst i blokkbebyggelse og best i eneboligområder. Dette samsvarer også med tidligere undersøkelser. Undersøkelsen tyder generelt på at kildesorteringen av avfall har blitt litt dårligere enn i Resultatene varierer mellom kommuner og avfallstyper/-fraksjoner. Utsortering av glass- og metallemballasje er forbedret, trolig på grunn av bedre informasjon og leveringsordninger (glass- og metalliglo). Tall fra EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall) tyder på behov for bedre innsamlingsordninger for «små-elektro». Undersøkelsen viser at omlag 140 tonn EE-avfall kastes i restavfallsbeholderne og deponeres på Støleheia hvert år. Mer om sorteringsundersøkelsen: Se

13 Brukerundersøkelse kunnskap om og bruk av kommunenes gjenvinningsstasjoner og returpunkter Norfakta Markedsanalyse gjennomførte våren 2003, på oppdrag av RKR, en brukerundersøkelse om gjenvinningsstasjoner og returpunkter. Konklusjoner i stikkordsform: Kristiansand Brukerne er fornøyde med plasseringen av Randesund gjenvinningsstasjon, men er bare middels fornøyde med denne stasjonens åpningstider. Songdalen Brukerne er fornøyde med plasseringen av Auglandsmoen gjenvinningsstasjon, men ikke så fornøyd med åpningstidene. Deponigass og gassmotor Ved Støleheia avfallsanlegg ble det i 2003 samlet opp Nm 3 deponigass med et gjennomsnittlig metaninnhold på 54%. 61% av gassen er benyttet til energiproduksjon. Produsert elektrisk energi tilsvarer årsforbruket i 30 eneboliger (antatt gjennomsnittlig årsforbruk pr enebolig: kwh). Generelt: 9 av 10 vet hvor kommunenes returpunkter befinner seg og har videre benyttet kommunenes returpunkter. Brukerne har godt kjennskap til - og bruker den lokale gjenvinningsstasjonen. Sammenlignet med tilsvarende undersøkelser andre steder i landet er brukerne meget godt fornøyde med hensyn til service og betjening samt totalt sett med sine lokale gjenvinningsstasjoner. 6 av 10 mener bruk av gjenvinningsstasjonene fortsatt bør være gratis. Søgne Brukerne er særdeles fornøyde med plasseringen av Linnegrøvan gjenvinningsstasjon og mellomfornøyde med stasjonens åpningstider. 7 av 10 er positive til innføring av kildesortering av plast. Søgnes beboere er de mest negative til færre og større gjenvinningsstasjoner. Vennesla Brukerne er fornøyde med plasseringen av Støleheia gjenvinningsstasjon, men er bare mellomfornøyde med denne stasjonens åpningstider. 6 av 10 er positive til å innføre kildesortering av plast. Tilsvarende antall er positive til innføring av kildesortering av farlig avfall. Oppsamlet deponigass ( Nm 3 ) Fakkel (39%) Gassmotor (61%) - Elektrisk energi: kwh - Varmeenergi: kwh Undersøkelsen avdekker at det er service og betjening samt åpningstider som har størst innvirkning på brukernes tilfredshet

14 Avfallsforum Sør RKR har siden 1995 vært sekretariat for Avfallsforum Sør, som er et samarbeidsforum for private og kommunale avfallsaktører, primært på Agder. I 2003 økte antall betalende medlemmer fra 41 til 47. Avfallsforum Sør arrangerte 7 ulike kurs, seminarer og leder-samlinger med Avfallskonferansen for Sørlandet som største enkeltarrangement i Avfallsforum Sør utgir årlig avfallsstatistikk med kommunenes renovasjonsgebyrer for husholdninger og hytter samt oversikt over mottaksgebyrer ved kommunale og private avfallsanlegg i Agder. I mars 2003 åpnet forumet egen hjemmeside: Skolebesøk Retursamarbeidet LOOP startet i 2003 et undervisningsopplegg med tema avfall, kildesortering og gjenvinning. LOOP deler ut gratis undervisningspakker til 1. klasse (evt. barnehager), 4. klasser og 9. klasser. RKR har benyttet materiellet på skolebesøk for ca. 150 elever og har tatt imot ca. 300 elever og 100 barnehagebarn på Støleheia Avfallsanlegg i Per blir pensjonist! Mangeårig driftsleder på Støleheia Avfallsanlegg, Per Thorkildsen ble behørig feiret da han den 28. mai hadde sin siste offisielle arbeidsdag i RKR. Konsulenter, entreprenører, tidligere renovasjonsleder i Kristiansand kommune og ansatte i RKR, viste at de har satt pris på det Per har lagt ned i sitt arbeid med avfall og gjenvinning de senere år. Det ble også avduket en skulptur som Per laget på Holskogen Avfallsanlegg mens han arbeidet i Kristiansand kommune. I det Per trår inn i pensjonistenes rekker, mister RKR mye viten og kompetanse om det lokale avfallsfaget, som Per har vært en del av de siste tiårene. I midten hilser Per Thorkildsen på sin egen skulptur sveiset sammen av metaller som var feilsortert i avfallet. Til venstre daglig leder Sigurd Tvedt og til høyre tidligere renovasjonssjef i Kristiansand kommune Tore Diesen. RKR - nøkkeltall 2003 Eierkommuner Sykefravær: 6,4% Kristiansand ( innbyggere) Songdalen (5 517 innbyggere) Søgne (9 367 innbyggere) Vennesla ( innbyggere) Forbruksavfall fra RKR s eierkommuner: tonn totalt Forbruksavfall pr. innbygger: Fordeling av forbruksavfallet: 479 kg 40,2% til deponi (193 kg pr. innb.) 16,8% til kompostering (80 kg. pr. innb.) 43,0% til materialgjenvinning (206 kg. pr. innb.) Inntekter: Utgifter: Netto driftsresultat: Gjeld: 108,9 mill. kroner 97,1 mill. kroner 11,8 mill. kroner 92,25 mill. kroner (kr. 906 pr. innbygger) 26 27

15 Jan Andersen Reklamebyrå AS - R. Stav Johanssen Trykkeri AS - Fotografier: Lars Pedersen - Trykkpapir fra HippoReturkartong Kompost- og jordprodukter fra Støleheia blir stadig mer populært til grøntanlegg Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen (RKR) Vesterveien 3 Postboks 393, 4664 Kristiansand Tlf Faks: