Liten framgang i klimaforhandlingene

Transkript

1 GEF for Det Nr / ISSN: Brundtiand konmisjonen samles igjen side 2 J Liten framgang i klimaforhandlingene Nairobi: Forhandlingene om en internasjonal klimakonvensjon tok et lite skritt framover under den tredje forhandlingsrunden som ble avsluttet i Nairobi forrige fredag. Imidlertid er motsetningene fremdeles sterke, og det skal godt gjøres å. komme i havn til Brasil-konferansen neste sommer. USA tøffeste parti klimaforhandlingene side 3 Stor CO2- økning fra torsk sokkel side 4 Eikem satser på solceller side 6 Spesialavfaflet kan reduseres kraftig side ) L GUNNAR BOLSTAD Mens de to første forhandlings rundene har gatt med til forha lende prosedyrespørsmal, kom man i denne runden i gang med i diskutere forskjellige konkre te tekstforslag. og man haper å få satt sammen ett avtalekon sept som delegatene kan for handle videre om nir de møtes i Geneve i desember. Aktive curopeere Det er Vest-Europa som ikke uventet spiller den mest offen sive rollen i forhandlingene, mens USA er aktive i motsatt retning. Bade EF og EFTAlandene kommer med hyppige utspill. Norge fortsetter a presse pa for sitt clcaring house-forslag, som apner muligheten for at industrialiserte land kan inves tere penger i klimaprosjekter ikke bare i land med egne CO2- malsetninger. men også i tredje verden-land uten noen form for malsetninger i det hele tatt. Norge argumenterer hade med kostnadseffektivitet og med at et clearing house vil gi større pengeoverføringer til u-lande ne. Norge ønsker også å følge opp tanken om et glohalt fond å dekke tredje ver dens kostnader ved å utarbeide nasjonale klimastrategier. Det norske forslaget møter stor interesse fra mange land i den tredje verden, som ser mu ligheten for større overføringer enn ved forslagene fra andre i- land. Men mange andre i-land som spiller en aktiv rolle, er mer kritiske. er flere spørsmal enn svar knyttet til det norske for slaget. mener Annie Roncerel i Climate Action Network, en paraplyorganisasjon for miljø bevegelsens klimaarbeide. Hun mener at det norske for slaget er svært komplisert og at det trengs grundigere utred ning av det før det kan diskute res skikkelig. Forslaget kan rettferdiggjøres for land som har tatt på seg skikkelige reduksjonsmål setninger, men det er umulig å bytte kvoter med land som ikke har tatt på seg noen kvote i det hele tatt. mener bade Roneerel og folk fra flere and re miljøorganisasjoner som var til stede i Nairobi. De er heller ikke blinde for at forslaget vil gjøre det mulig for Norge a øke oljeutvinningstempoet i Nords jøen og Barentshavet. hvilket ikke er populært. Pledge and review Det sakalte.pledge and revi ew». et forslag fra Storbritan nia og Japan som tar til orde for mere uforpliktende målset ninger og en vurdering.smeka nisme. ble lagt ddt av EF-lan dene den siste dagen av for handlingene. Begrepet har vakt mye forvirring, og EF lan serte i stedet et forslag som innebærer tredelte forpliktel ser: De generelle, som alle par ter ma ta pa seg. de mer spesi fiserte for definerte grupper av land spesielt i-landene, og de uniiaterale forpliktelser som enkeltland kan ta på seg å opp fylle. og få godskrevet på et se nere tidspunkt når konvensjo nen blir skjerpets Kilder og sluk U-landene, med India i spis sen. gjorde det meget klart at de ikke aktet å ta på seg noen forpliktelser, og at de betraktet i-landene som helt og holdent ansvarlige for situasjonen. landene reagerer meget sterkt pa forsøkene pa å pålegge dem forpliktelser til å ta vare på og eventuelt også opparbeide så kalte «CO,-sluk», det vil skog eller annen biomasse som kan binde CO,. Når det gjelder CO,-kilder. er u-landenc totalt avvisende til antydninger om at de bør gjøre forsøk på å begrense den økningen av utslippene som kommer som en følge av øko nomisk utvikling.

2 plæring i miljøvern. Disse di av oktober. nmtet. har aldri sett ma februar. «samle opp restene>. gust-se pte mhe r. i Geneve i manedsskittet in kraftig signal om at I3rasilkonferansen kan komme til a bli et liten bevegelse i riktig retning, tet man søkelyset mot de ulike kampanjen. rapport «En felles framtid> i fall ville være nitet mindre enn I miljøhevegelsens tale til ne i Ne York. antydet at USA vurderte å ner amerikanerne. laen. mens de sma Øystatene og og enkelte andre land ble be andre forurensingstvper. Den mot en eventuell klimaendring er for dyre, og det er for stor serte at han ikke var sa hapløs Det er fremdeles stor viten som mange tror. Reinsteins innlegg som en ør plutselig satt Mr. Reinstein og utslipp av C02 noe som i så lig situasjon du jo gjort det klimasammenheng snak I lan mener imidlertid at mal. vil forhandlingsrunden spisset de grunn til ti spørre hvor mye vi mye skal vi du maforhandlingene, deltar den amerikanske delegasjonen li hør enorme landbaserte lagre. med plisert enn ozonprohlemet. og har vi ikke begynt pa «ta-oggi-prosessen». Det er først da biomasse. vekk avfall fra fossilt brensel i av land som planlegger å stue far vi vurdere hva slags proto gjemme nasjonale ( 02-utslipp bak usikre C02-sluk i form av «netto» spillet. i et forsøk på å skal betale i torsikringspre Selv om USA oppfattes som Pa tross av de store motset ozonnedbrytning er blitt obser akseptere en søknad fra Natur Framtiden i Våre Hender (FIVH) ikke vil bli vurdert, tober. le. Klimakonvensjonen hør i Air Aet neste to til fire irene. ralforsamlingen i den interna Avgjørelsen vil bli tatt på et møte i tidsrommet 5. til 9. ok bruddet, som trolig det største i FIVH på et senere tidspunkt. den store hremseklossen i kli ler. pa grunn av utslippene fra er som vanligvis ikke inntreffer re eventuelt samarbeid med dette arhundret, er ventet a kjø Ozonhullet over Antarktis har tegn pa anbefalt den kommende gene Det betyr at en søknad fra Mange torskere spør imidler kere fra National Oeeanic and of the Earth International har sjonale miljøorganisasjonen a skap. FoE sen vil bli sa kraftig som tidli Studies, ser det u til at den vert over Sydpolen. med verdi for tidlig å si om ozonsvekkel temperaturmalinger har pa (NOAA). ozonhull Tidlig vil ligge omtrent 0,4 grader 1092 og kanskje flere tide le ned det glohale klimaet de Postgiro: Ansv. red.: (iunnar Bolstad enn toregaende ar. ifølge fors Samuel Oltmans ved NOAA. Ifølge NOAA er det enna men man tar sikte på å diskute tid en lavere temperatur for Posthoks 2113 Grünerløkka Bankgiro: t Oslo 5 Norges Naturvernforbund UTGITT AV NATURV(RNFCRl>UJDET NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND Varen 1987 la FNs kommisjon tor miljø og utvikling fram sin KJETIL BRAGLI kommisj onen samles til våren redelsesmiite for lirasilkonle ransen i New York i slutten av ALSTAI)IIEIM Brundtiand Etter fem ar skal kommisjonen pet «<b.erekraftig ut ikling». v:ere før eller etter neste forbe februar eller april neste ar. samles igjen et sted i Europa i London og introduserte begre Det Spørsmalet er om møtet skal som taler for a samle kommi som star igjen uavklart etter handlingene i New York. Det Tid og sted er ikke avgjort. for a ha møtet før og etter for at det fortsatt vil være spørsmal sjonen etterpa. er blant annet ed statsministerens kontor. gier for miljø. I3jørn Skogrno. endelig avklart i begynnelsen om de spørsmalene som kom te komme med en erklæring 19 vil møtes til neste ar. Med aktuelle i Rio sier spesialrad nen vil da kunne uttale seg om Ne York-møtet. Kommisjo I3rasilkonferansen. Skogmo nusjonen mener er sentrale tor nelig 21 medlemmer, men bare regner med at tid og sted blir dene India og Kina er døde. Bade Naturvernforhundet og New York Før prinsipielle spørsmal som er Kommisjonen vil pa sitt mø Kommisjonen hadde opprin er ting som taler hide Felleskampanjen for jordas lemmene fra de to viktige lan miljø og utvikling mener det er viktig at Brundtland kommi sjonen samles før lbrhandlinge sier tagsjefi ore Killingland i stort diplomatisk gjesp hvis man ikke legger til side den redelsesmøtet som ble av hol kalde krigens diplomati og far skuffelse Storparten av doku Naturvernforhundet. etter New York-møtet for ti uttrykk for pessimisme og mnis a f et bedre resultat enn det Kommisjonen Gro Resultatet av det tredie Han fulgte det tredje forhe daglig leder Flin Enge i Felles- na ser ut til a ende med. mener til konkret enighet pa miljø. mentene som skulle gjennom gås ble oversendt Ne < York men ikke mil jøvern. sier han. Verden altfor opphengt i tormaliteter. torheredelsesmtet <ar en stor kommisjonen legger møtet sitt tillit til diplomatene dersom Enge mener det er et alvorlig politiske trykket som trengs for kan gi det sine tør neste møte og gi et inn samle troppene tøringer. noe landene i nord sør-konflikten som hremnser forhandlingene. Landene i sor vil ha penger og teknologiover mener Killingland at trcgheten plom:itene kan formaliteter. ikke er interessert i. I tillegg ken til lang og dyr voksenop skyldes at FN-diplomatene er Det er ftrst og fremst nord niug og at konklusjonen var den samme som før. Tiltakene GUNNAR IIOLSTAD forhandlingsdelegasjonene ret mer best ut av det. Australia/New Zealand kom ner som ventet nederst på ska USA og OPEC-landene hav huseffekten. sier Reinstein: skapelig usikkerhet om driv selv om en del tolket det som Mange oppfattet imidlertid skapelige konklusjonene. me usikkerhet omkring de viten sensasjon Og et formidabelt sette et stabiliseringsmal for Det viste seg imidlertid at Reinstein drev med høyttenk gjennombrudd. P<i et tidspunkt under denne diplomatiske spill som foregår lig. og ikke USA, som signali Usikkerhet om det var Reinstein person tilstedev:erende Ørene. For likne med en nødvendig for sikring. Men vi synes det er Det blir hevdet at tiltak mot klimaendringer er ti sammen man ogsa i USA kan oppna forandrer hele strukturen. nar du har isolert huset. sa har Slik vil det være inntil man C02-gevinster ved å bekjempe ringer og industrielle i nyeste- for reduksjoner i andre land. vaer og samtidig fti «kreditt» nye forurensingsloven tid. mener Remnstein. som me tidsfrister for stabiliserings ner at det er vanskelig ti sette ker vi om strukturelle forand vinningen gti opp i spinningen Reinstein har heller ikke hvor Legger deretter I Clean selvsagt en CO2-reduksjon. men deretter vil jo energilor bruket fortsette stige. Og om fra kull til gass. gir det betale for noe som kanskje som er aktuelle: ikke inntreffer i det hele tatt? niie? Det er en ganske vanske noe særlig tro pa (le tiltakene land fikk skylden for å drive opprettholde høye utslippsni ket»-spillet. der rike land kan skyldt for å drive «ned-i-slu ringer som vil ta svært lang under forhandlingene. Norge Sovjetunionen og flere andre ukjente miljøkomplikasjoner. parteme har, sier Reinstein. enna bli enige før Brasil-kon feransen i juni Foreløpig ninger som finnes, kan partene bør løses pa en annen mate. slik mange ønsker. Klimas som Montreal-protokolllen. alle fall ikke bli sa detaljert pliktelser som vil være aktuel muligens noe utvidet. Deretter nen som beskytter ozonlaget, pa linje med \ien-konvensjo br bli en rammekonvensjon telser. mener Reinstein. ikke inneholde sterke forplik kevel aktivt i forhandlingene. en slik virkning. vil ganske sikkert Li Rammekonvensjon Klimakonvensjonen Den pørsmalet er langt mer kom vi far se hvor mye fleksihilitet koller med mer spesifikke for «Reservoar><-spillet bedrives gatt. nest etter Ifølge 1001 vil trolig bli det nest varmeste aret i historien så lenge globale overflatetemperaturen Celsius over det normale. Goddard Institute for Spaee vulkanutbruddet fra l inatuho dukket opp cii uke tidligere i ar pa Filippinene. Dette vulkanut Atmospheric Administration Eksekutivkomiteen i Friends l)i dette tidspunkt a < aret. sier vernforbundet om medlems NNV inn i gere ar. Umiskjennelige 1991 varmest 3

3 Vi Den Det NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND Takk for støtten! SJOHAu; OG SANDE A/S Ths-Amel1st TRONDHEIM TIf: 07/ utslipp øker kraftig C0 Gassturbinene på norsk sokkel slapp ut nær en halv million tonn CO, mer i første halvår i år enn samme periode i fjor. økningen er på 22 prosent. Hovedårsaken er den økte oljeproduksjonen. Klimaeffekten i gang Siden 1975 har det vært en markant stigning i den globale gjennomsnittstemperaturen. Den kunnskapen vi har, tilsier at oppvarmingen fra klimaeffekten har startet. Det er katastrofalt å vente til vi er sikre, sier fagsjef Bjørn Aune ved Meteorologisk institutt. Takk for støtten! HAFSLUND KRAFTDIVISJON afl.aa!ojgj.x1rbljti 1WSflt NORWELD AIS Rentil Pb 305, SKØYEN 0212 OSLO NORCEM Et Aker selskap Gilde Bøndernes Salgslag ANDERS GJESVIK Norsk oljeproduksjon har nylig passert 2 millioner fat om da gen. et produksjonsniva som ikke var forventet før arsskiftet Det har vært en jevn stigning i produksjonen fra i fjor. og økt produksjon fører til økte utslipp av klimagassene CO, og NOx (nitrogenoksy der). Gassturbinene pa plattfor mene produserer strøm til drif ten. Tall fra Oljedirektoratet viser at utslippene fra turbine ne pa norsk sokkel çkte fra 2,25 millioner tonn CO, i første halvar 1990, til 2,74 millioner tonn CO, i første halvar Dette gir en økning pa 0.49 millioner tonn CO i halvaret, eller 22 prosent. Nedgang fra fakling Plattformene har en fakkel der gass blir brent apcnt døgnet rundt. Fakkelen fungerer soni et sikkerhetssystern, i tilfelle det øvrige gassanlegget ma stenges. Gassen føres da til fakkelen og brennes kontrol lert. Det er aktuelt hvis en gasslekkasje ma brennes av raskt. Tallene fra Oljedirektorahit viser en nedgang i CO,-utslip pene fra faklingen. I første halvar i fjor stod faklingen på norsk sokkel for utslipp av tonn CO,, mot tonn CO første halvar i ar. Men denne nedgangen skyldes at det ikke startet pp noen nye telter i første halvar De første seks manedene i tjor var det oppstarting av bade Veslefrikk og Gullfaks C, og ved oppstarting brennes det meste av gassen i fakkelen. I samme periode i år ble det ikke startet produksjon ved noen nye felter. Dette gir en ne gang i de totale CO.-utslippei. fra fakkel. sammenliknet med sier overingeniør Kalmar Ilstad i Oljedirektoratet. økt oljeproduksjon fører til økte NOx-utslipp. men Oljedi rektoratet har ikke beregnet hvor mye disse utslippene har økt fra i fjor. Klart for Grønt Arbeidsliv Programmet «Grønt Arbeidsliv» skal hjelpe næringsliv og offentlige etater med å utvikle tiltak for forebyggende miljøvern. Grønt Arbeidsliv disponerer fem millioner kroner i året, og et stort nettverk av ekspertise. ANI)ERS GJESVIK Siden 1975 har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med 0,3 grader. Ifjor ble den høyeste snittemperaturen noensinne registrert, og tempe raturen for de første fem måne dene i år viser samme tendens. En av de mest anerkjente )rskningsinstitusjonene på kli maeffekten, University of East Anglia, har undersøkt tempe raturutviklingen de siste åtte arene. Det er samlet inn tem peraturmålinger fra tusenvis av steder. og undersøkelsen viser at den glohale snittemperatu ren har hatt en jevn økning i løpet av disse årene. Norge har i de siste fire arene fulgt den globale trenden med en mar kant temperaturstigning. Katastrofalt å vente Fagsjef Bjørn Aune ved klimaavdelingen på Meteorologisk institutt mener at vi må ta tem peraturstigningen på alvor. kunnskapen vi har om klimaeffekten tilsier at oppvar mingen av kloden allerede har begynt. Men perioden med temperaturstigning er for kort til at vi kan si sikkert at den skyldes klimaeffekten. Det kan være naturlige svingninger. sier Aune. Han advarer mot å vente på sikre beviser. ville være fullstendig katastrofalt å vente til vi har sikre bevis. Klimaeffekten vil ha kommet langt før vi får sik re bevis på at det er den som fører til oppvarmingen. Vi må handle ut i fra det vi vet i dag, og redusere utslippet av klima gasser. Hvis vi venter på sann hetsbeviset, er det enten for sent eller mye vanskeligere å gjøre noe. sier Aune. 2 Spania vil økec0 BEDRIFTSØXONOMI & REGNSKAP ERLING HANSEN C. J. Hambros p1. 7, 0164 Oslo i Tif.: (02) JOTUN CORRO COAT Apothekernes Laboratorium A.S Til.. (02) Fax: (02) AS DYKKERSPORT Wdm. Thranesgi. 51 N-0173 OSLO i TLF: Fax: CARL EMIL A/ Pb 110 FURUSET 1001 OSLO Tif: 02/ ANDERS GJESVIK Grønt Arheidsliv ligger under Miljøverndepartementet. men har et eget styre. Programmet skal bidra til a utvikle metoder for forebyggende miljøvern i arbeidslivet. Det kan være be driften som far hjelp til a utvik le kildesortering og gjenvin ning. eller den offentlige eta ten som trenger bistand til a utarbeide et enok-program. Grønt Arbeidsliv skal ogsa ar heicle for å endre rammebetin gelser. regelverk og avgifter som hindrer gjennomføringen av slike tiltak. Grønt Arbeidsliv disponerer fem millioner kroner arlig over tre ar. og har et omfattende kompetansenettverk. Pro gralnmet kan bidra med bade økonomisk og faglig hjelp. Nye kunnskaper og omorganisering vil være viktigere urbeidsred skaper enn omlegging av tek nologien. Pilotvirksomheter I første omgang blir det satset pa pilot irksomheter mcd stor spredningseffekt. Det kan være en innnkjopsorganisasjon med mange underleverandører. el ler en skole som lærer opp kommende arbeidstakere. Grønt Arbeidshv skal velge ut 10 bransjer. og en eller to bedrifter i hver bransje som lotvirksomheter og foreta en miljørevisjon. Verken bransjer eller virksomheter er enna valgt ut, men bedrifter med muligheter for lønnsomme mil jøtiltak hlir prioritert. er mer opptatt av a fo kusere på muligheter enn pro blemer. Det skal være lon somt a gjennomføre miljøtilta kene. hade økonomisk og gjennom en bedret miljøprofil for virksomheten, sier pro gramleder for Grønt Arbeids liv. Martin Standley. I hvert tilfelle blir det vur dert om virksomheten selv skal betale en del av kostnadene ved å gjennomføre miljøtilta kene. i enkelte tilfeller kan kostnadene være spart inn i løpet av tre-fire maneder. Standley haper at egenandelen vil bringe inn like mye som den offentlige bevilgningen til pro grimrnet. I styret for Grønt Arbeidsliv sitter representanter for Natur-i vernforhundet, Kommunenes sentralforbund, SFT. NHO og LO. Energiplanen som den spanske regjeringen nå er i ferd med a vedta, setter som mål at svovel utslippene skal reduseres med 42 prosent og NOx-utslippene med 25 prosent innen år CO.-utslippene kan øke med 36 prosent. ifølge planen. slik at industrien skal ha mulighet til å ekspandere. Forventet ut slippsøkning er imidlertid «bare» 25 prosent. sier en tals mann for industridepartemen tet til New Scientist. Andre må redusere Talsmenn for Spania i Brussel krever større CO,-reduksjoner i de rikere landene, og holder på at Spania må få øke sine ut slipp. siden de er lavere enn EF-gjennomsnittet. EF-kommisjonen har bereg net at de minst utviklede lan dene i Europa må få Øke sine utslipp med 20 prosent. men hevder også at økningen kan holdes på 15 prosent dersom enøk-tiltak settes inn. Hvis EF skal oppfylle målet om stabili sering innen år kan en slik økning motvirkes ved at Tyskland. Danmark og Neder land reduserer sine utslipp med fem prosent. Men langt større reduksjo ner må til dersom Spania øker sine utslipp med 36 prosent. og fordi landet har nektet å godta lavere kvoter har EF-kommi sjonen droppet tanken på å set te individuelle CO,-mål for medlemslandene. Mindre atomkraft Ifølge den nye energiplanen skal Spania redusere energiproduksjonen fra atomkraft verk fra 16 til 11 prosent fordi denne kraften er for dyr. Eier ne av atomkraftverkene hadde imidlertid håpet på tillatelse til å ta opp igjen byggingen av fire reaktorer som ble utsatt i 1983 på grunn av motstand i befolk ningen. Til gasskraftverk. bioenergi og solenergi skal det brukes omlag 60 milliarder kroner de neste ti årene. i tillegg skal det settes av omlag 44 milliarder til a forbedre rørledningsnettet for naturgass. Andelen energi fra naturgass skal øke fra 5,6 til 12 prosent. Vannkraft; energien som kommer Igjen og Igjen og Igjen... ØSTFOLD ENERGIVERK NS K.AH. PROSJEKT A/S BY000ISSURS A/S Oi OJo 6

4 Silicium Rapporten Og Vi Man I Tidligere Den Langsiktig liv planprosesscn I NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND Takk for støften! Ny rapport fra industrilobby NORSK [ KJØTT HELLIK TEIGEN A/s Jern oq meialiiorreinir>g P0 2, 3301 i-lekkmund, Til. (03) Kjøp og salg av jern og metaller samt brukt materiell etc. Torsdag i forrige uke offentliggjorde den svært innflytelsesrike industrilobbyen European Roundtable of Industrialists (ERT) en ny rapport om Europa i 90-åra. KJETIL BRAGLI ALSTAI)HEIM Tidligere rapporter fra ERT har gitt støtet til flere viktige vedtak i blant annet Ef. Rap porten «1:urope i990 fra 1085 fikk fart i arbeidet med EF, in dre marked. Missini Links» fra 1984 har blitt fulgt opp a blant annet tunnelen mellom England og Frankrike og øre sundbrua mellom Danmark og Sverige. De omlag 45 medlemmene i ERT er alle toppsjefer i store europeiske selskaper. (iruppa regnes som den mest innflytel sesrike lobbyen i i3russel. Den nye rapporten som ble presen tert ia en pressekonferanse i Paris, heter.<reshaping Euro pe». RAGNIIILD SVEI) setter business niennes dagsorden for 90-ara. Vi haper den vil spille en like viktig rolle som <.Europe l090>, sier Caroline Walcot i ERTs sekretariat i Brussel til N&M Bulletin. Sentralt i rapporten er blant annet planene om politisk og økonomisk union i EF. ER l slar fast at en Økonomisk union er helt nødvendig. Rapporten omtaler ogsi EØS torhandhn gene og hva som bør skje med de Østeuropeiske landene. vi har et par sider om miljø ogsi, sier Walcot. Aakvaag Det er bare et norsk medlem i ERT. tidligere Ilydrodirektør Torvild Aakvaag. Aakvaag var tilstede 131 pressekonferansen i regnes som den vik tigste ravarcn i solccllc-pro duksjonen det kommende ti aret. Hittil har man bruk sili cium-skrap fra elektronisk industri, men mi er solcelle markedet sa stort at dette ikke er nok til a tilfredstille beho vet. sier direktør Veeard 01- derheim i Elkem. Elkern. som er verdens stør ste siliei um prc>dusent. har brukt store beløp pa a utvikle silicium for solceller. og har mi lykkes med (i fa til en kvalitet som er akseptahel for industri en, ifølee Olderlieini. Fivem som skal stri for pro duksjonen fram til ferdige sol cellepaneler er ikke avklart, men de potensielle kundene er mange. De fleste av verdens ol jeselskaper har datterselskaper i bransjen. Mobil Solar har allerede meldt sin interesse, men selskapet er bare en av fle re aktuelle samarbeidspartne re. sier Olderheim. vurderer mi om vi skal nøye oss med i produsere ra varen eller om vi skal ga videre med produksjon fram til ferdi ge soleellesvstemer. I si fall vil produksjonen forega i Norge. sier han. Elkem produserer i dag sili eium ed Fiskaa Verk i Kristi- J aris. Det ar i var usikkert om Aakvaag ville Ei beholde med lemskapet sitt. 1Jan har nemlig skiftet posisjon fra direktør til visepresident i styret. ma være clirektr tor i bli medlem. men nar man først er blitt det og skifter posisjon. sa blir (lei en delikat sak. Sa lenge Aakviag er en aktiv busi nessniann og sentral i Ilydro, er det vanskelig i kaste ham ut. Det blir en personlig avgj reise om han vil trekke seg, sk Waleot. ERT ønsker seg flere norske med]emmer. Her blir det i stor grad opp til Aakvaag il anbefa le en eller annen direktør. Imidlertid har ERT satt et tak til maksimum totalt femti med lemmer, og det blir nok rift om de siste plassene. insand og ved Bremanger Smeltverk pa Vestlandet, samt i USA. Bremanger er mest ak tuelt for produksjon av silicium til solceller. Elkems arlige silicium-pro duksjon er na tonn. Produksjonen av silicium til soleeller kan midt pa 90-tallet ligge pà mellom ett og to tusen tonn. og Elkem vil da være do minerende pa verdi nsmarke det. dag nstalleres det ny sol cellenergi p cirka kwh hvert ar. Produksjonen ventes i vokse mange ganger i løpet av 1990-arene. Dette er klart et interessant marked for oss, sier Olderheim. Artvern viktigst i skogforvaltningen Det viktigste i skogforvaltningen nå er å hevare artsmangfoldet, sier Ulf von Sydow, leder i den svenske Naturskyddsforeningen. I har vi utredet og debattert spørsmalet om for yngrelse av skogen. Dette var et teilspor og uinteressant fra et naturvernsynspunkt. Skog bruket. hade i Serige og i Norge, kan dette med i dyrke skog. men det er vi som har kunnskipen om hvordan skog Luket pavirker plante- og dy dvet. Na er det vi som legger premissene for debatten. spil let foregar pa var hanehalvdel. sier Ulf von Sydow. Han var nylig innleder pa et seminar om fjellskogforvalt ning. arrangert iv Samarheids radet for naturvernsaker (SRN) og med deltakere fra skogbruksetaten. departemen ter og naturvern- og friluttsor ganisasjoner norske forvaltningen har stor tro pa frihet under an svar. Det er bra. men vi tren ger verneomrader som et sik kerhetsnett. sier Svdow. Utarming Svdow advarer mot «de smu stegs tyrannia» i skogforvalt ngen. kortsiktig planlegging. gjerne ned i minste detalj, mens resultatet blir en frag Direktoratet for statens skoger (DSS) har na laget et forslag til flerbrukspolitikk som skal gjel de bade i tjellskog og andre om rader. Statens skoger, landets største skogeier. har lenge vært utsatt for hard kritikk tra naturvernhold for maten de driver sine skoger pa. Spesielt har kritik ken vært hard mot tjellskogdrif ten. Delvis som et resultat iv denne kritikken har DSS mi laget «kjoreregler» for driften. blant annet med hensyn til vikti ge biotoper og fjellskog mentering av skogen og økolo gisk utarming. og overgripende planlegging mangler. bide i Sverige og Norge. Den ene ti arsplanen avløser den andre. Pa sikt innebærer det at all skog brukes. Avvirkningen bare fortsetter. v i far hogsttla ter i gammel skog, landskapet tragmenteres. Den genetiske utarmingen starter nar vi har mindre enn 30 prosent gammel skog. I Sverige er vi nær dette punktet mi. sier Ulf von Sy (lov. Skogforv altningen ma sees i et langsiktig perpektiv, sier han. Malet er hele tiden er å bevitre artene. og noen arter trenger skog som er hundrl talis ar gammel. Store omrader mi settes av som reservater, slik at det finnes et nettverk av gammel skog som sikrer artene overlevelsesmuligheter. Ut fra den kunnskapen som finnes og føre-var-prinsippet ma vi verne omradene til arter som har svak utbredelse, før det er for sent. sier han. or mye skog vi ma sette av i reservater. avhenger iv hvor flink skogbruket er til a vise naturvernhensvn. Fortset ter dagens utvikling i Sverige. ma 15 prosent av den produkti ve skogen inn i reservater. noe omrader. I tillegg legges det opp til at brukerne av skogen i større grad enn tidlige skal kun ne delta i planleggingen. og ha et ord med i laget bide nar det gjelder hvor det skal hogges. hogstiornier og vcihgging. vil vi spørre etater pa fvlkesniva om hvilke tierbruksinteresser de har re gistrert pa vare omrader. Orga nisasjoner som jeger- og fiske forenmnger. friluttsorganisasjo ner. naturvernlag og næringsorginisasjoner vil ogsa kunne uttale seg. som vil koste enorme summer. En langsiktig strategi kan være a kjøpe opp omrader med rela tivt ung skog tor i la den bli gammel, det vil bli langt billi gere, sier Sydovv. 1-lan tar dessuten til orde for et samarbeid mellom miljoor ganisasjonene pi den nordlige halvkule, for i redde (le nordli ge skogene. -- Canada ser vi samme utvikling i skogbruket som i Sverige. Ni stir (le haltis ke og russiske skogene for tur, og det er derfor stort behov for internasjonalt samarbeid, sier han. Vil teste loven Naturskyddsforeningen plan legger ni i teste irtsvernet ved å føre saker for retten. (ijen nom Bernkonvensjonen er ogsa Sverige forpliktet ti] å ver ne truede arter og deres leve omrider, men den nasjonale lovgivningen er ikke god nok. mener Sydow. Trolig velger foreningen å teste vernet og ikke v ed i bruke søte» dyr som lett skaper engasjement. men for eksempel SO eller lav. Bide Norge og Sverige. som har de Siste rester av større ni turskogsonirider i Europa. har et stort internasjonalt ansvar, pipeker Sydow. 6

5 Myndighetene NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND STAVANGER miljøteknologibyen rente ii sparer ÅNALYSE SERVICE Kjemise analyser Fysikalsk-kjemiske analyser Luft- og vannforurensing Drikkevannsanalyser Mikrobiologisk service Analyse av jord- og vegetasjons prøver Har du behov for ovennevnte service eller et annet analyseproblem, ta kontakt Oljeveien 2, 4056 Tananger, Tif: 04/ Fax: 04/ Telex: 73/741 wlab Bonus Spar m du bare )Oiåret FGKUS Bank TEKNISK MILJØVERN AKVAKULTUR 3-arig ingeniørutdanning for praktiske miljøtiltak Ved HSR kan du også studere: Språk og historie Journalistikk Kultur og samfunnsfag Økonomi/administrasjon Ingeniør- sivilingeniørstudier For mer informasjon om studiene, skriv eller ring til: HØGSKOLESENTERET I ROGALAND P U11andIiau, 4004 Stav.uu.ei TO: 04/ Mengden spesialavfall kan reduseres kraftig 1 Iengden spesialavfall levert til forbrenning kan reduseres fra rundt tonn i året til tonn. Dette kan gjøres ved å erstatte ulike kjemikalier med mindre farlige stoffer, og stille strengere krav til gjenvinning i bedriftene. Dette viser en rapport som utarbeides av Naturvernforbundet og Greenpeace. ANDERS GJESVIK I [vert r produseres det mange tusen tonn spesiala fall i Nor ge. Det brennbare avfallet be star i stor grad av oljeavfall. Idsenudler, malingsrester og antevernmidler. Norsk spesi.ivfallssclskap (NORSAS) har beregnet at en sentral ro terovn vil forbrenne mellom og tonn spesi alavfall arlig. Roterovnen er en gammeldags forbrenningsovn med unødig store utslipp, og den er avhengig av store av fallsmengder for å lønne seg. Strengere krav Rapporten viser at mengden spesia]avfall til sentral forbren ning kan reduseres til godt un ROGALANDS FORSKNING der tonn arlig. og dermed fjerne behovet for en ro terovn. Reduksjonen kan oppnas ved a innfore forbud og restriksjoner pa bruk av visse typer løsningsmidler og kjemi kalier. Rapporten peker pa at det finnes erstatninger for disse stoffene. som ikke vil ende opp som spesialavfall som mii bren nes i et sentralanlegg. ma samtidig stille strenge krav til gjenvin ning og egenbehandling ved den enkelte bedrift. Bedriftene mi dokumentere hvorfor de er nødt til i produsere avfall som ma brennes sentralt, sier Fredrik Theisen i Naturvernforbun det. MD på banen Det offentlige utvalget for avtallsminimering understreker i innstilling at Produktkontrollo ven og Forurensningsloven ma brukes aktivt for a redusere bruken av kjemikalier og pro sesser som skaper spesialavfall. Til tross for innstillingen. har Miljøverndepartementet ikke brukt denne strategien. Det skyldes trolig motviljen mot reguleringer og omleggin ger i NHO og Næringsdcpart mentet. Skal vi klare a reduse re avfallsmcngden, ma Miljø verndepartementet bruke forbud og restriksjoner som virkemiddel, og slass for gjen nomslag i forhold til næringsli vet og andre departementer. sier Theisen. Rapporten fra Naturvernfor bundet og Greenpeace blir of fentliggjort i oktober. EF planlegger resfrkulering EF-kommisjonen har laget for slag til et direktiv som inne bærer at det legges en avgift pa fem prosent pa de fleste typer emballasje. Avgitten vil utgjø re mellom 10 og 20 milliarder kroner arlig. Bare emballasje med returpant vil unnga a gitt. Planen er at pengene skal bru kes til resirkulering. I løpet av fem ar skal 40 pro sent av emhallasjen resirkule res. ifølge planen. 60 prosent skal «gjenvinnes» - et begrep som innebærer at energi fra forbrenning av emhallasje tel ler med. Innen ti àr skal 90 prosent av all emhallasje gjen vinnes. og det som ikke kan re sirkuleres eller brukes om igjen vil med fa unntak bli forbudt. I Storbritannia gar bade re gjeringen og industrien sterkt imot EF-kommisjonens planer. En radgiver i miljøverndepar tementet sier at landene pa kontinentet vil redusere embal lasje-bruken bare fordi de mangler søppelfyllinger. Stor britannia derimot, har rikelig med plass til i lage nye fyllin ger. (Neii Scii ntist) STAVANGER miljøteknologibyen Et institutt for anvendt forskning og utvikling MILJØTEKNOLOGI er integrert i våre satsingsområder: petroleumsteknologi industriforskning samtu nnsforskning akvakultur, vannforskning og bioteknologi ROGALANDSFORSKN ING, Postboks 2503 Ullandhaug, 4004 Stavanger, Tif. (04) , Telefax (04) STAVANGER KOMMUNE 8 9

6 god TI! NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND 5 ØKOMAT OG HELSEKOST I FOKUS Din helse er avhengig av hva du spiser. Velg riktig kost. Ta kontakt med din butikk i nærmiljøet. De kan gi deg gode råd. ØKOMAT OG HELSEKOST I FOKUS HELIOS A/ Selges i Heliosbutikker og Helsebutikker over hele landet Vital Helsebutikk Hammerfest Helsekost 5600 NORHEIMSUND Tf- 084/ Til: 05/ Pia s Helsekost HØA Torgbu Folke Beruaduttess ci 44 Storit. 32, 8000 Bodo 5()(l BER(iEN Vækerovn. 109, OSLO Tif: 081/ Til: 05/ Tif: Bli abonnent på NORGES FØRSTE URTEMAGASIN eller spør hos bokhandleren 68 sider - rikt illustrert 4 farger vakkert utsmykket spennende innhold MORIA FORlAG A/S Prestvika, Valle - Stathelle TIL Fax O.L. Stefferuds eftf. as N Is Laurilzsonsve: OSLO Til 02/ Fax is Poteter, frukt og grønn saker engros. Care Helse og Sunnhet MOtoddsn OSLO Tf ProdusentLtget opphsnings telitfonl Bjrkelangen. ru: (16/ GARTNERHALLEN Friskt f:a naturen P LARVIK TIf: 034/ AIf Sundby A/S Hccdel:uqs,n25, HO14ANSbYLI l 035 Oslo Til Alf Sundby AJS :-inlmis- oevn FUE 0391 Oi,o, TI! Biologisk mat og kornprodukter Iiernehuset Kottiiskudd Helse- og økobutikk )Cl{5i TR( )M( I Tif: 353,S ) 566 Stot. 26. Naturkoniet kk Urteteer stod vareutvalg SunI Pris Kvalitet service A/L SANI)E MEIERI HANDELSLA(; ost as =070 SANDL I /LS li ()Ij) Roseby Kirkebk. -3 litt 05/77 li! Molde 6400 Molde 072/IS IDRPTTS KAFFESPESIALISTEN KOS MS we1.5ost SUNKOST Storgt Elverum VEKTERGARDEN Til: NEL$EKO7 i at er pa natur TORWEIEN1 137OASKER- TLF 787dm L. Knudsen Eftf. Jrnbsnegaten 3310 S ANGE Tif Gol Spsrebrn,karden, 1540 Dierket.ren. lit Box 228 Il/g iii. Vi fører biologisk-dynamiske Korn, Kosnietikk, kost- produkter fra Hefios tilskudd. KARl S HELSEKOST ho dpleti fra topp til ta ut en pa i 1v,n i o alk ol s!. 010,nit, fest Sitt ti, / es 4. (lriat t-jtli, i ku trh sttudi St,i. 29 Tit: 066v IS 130 Jei tibinct. 16 lit: 06(, is 450 KO>(SVlNGl R Vindern Colonial Slenid.lsvn OSLo Tif ALLERGIBUA St.Olavsgt OSLO Til 02/ STORO HELSEKOST Grefsenvn OSLO Titt 02/ STEENS HELSEKOST Fyrstikktorvet, 0661 OSLO Tif: 02/ % på alle varer! NATU RMEDISINER TORLEIF STANGELANDS VITAL.TE Livgivende og forebyggende All sykdom kan forebygges, og alt vi trenger finnes i naturen! STATO I I TETRA D-MAT A/S 0567 OSLO Fry4en - mt sen Thorshov Mat 3 SPESIAtITFT OST-6RIIKT - (RØST Thorshovgt 3, 0476 OSLO Tif: Stangelands VITAL-TE er rik på virksomme vitalstoffer, det er hemmeligheten med VITAL-TEENS effekt. Sandnes Helsekost TIl. (04) Kirkegaten SANDNES Kinsarvik Fruktutsalg Safari Midtun Produsenh/distributørav Olaf Kyrresgate 47 Sandbekkveten 96 Stangelands JJrteprodukter 5001 BERGEN 5050 NESTTUN Tif: 05/ Tif: 05/ NORSK JERN HOLDING AS Lokketangen 2DB Postboks Sandvika Telefon (02) Teietax (02) Teiex njh 10 li

7 Vi Ranheim Statoil RETURADRESSE: Norges Naturvernforbund, Postboks 2113 Grünerløkka, 0505 Oslo HASTEBLAD Renere snø i Ai ktis Bruken av blyfri bensin i Nord- Amerika og Europa har gitt re nere snø i Arktis, ifølge fransk forskere. SnØ som falt på Grøn land i 1967 inneholdt sju ganger mer bly enn snø som falt i Konsentrasjonen av andre tungmetaller, kadmium og sink, ble mer enn halvert i sam me periode. Men ennå er snøen langt fra ren. Den inneholder fremdeles mer enn 25 ganger mer bly enn den snøen som falt for fem tusen år siden. Bedringen gjelder neppe hele Arktis. Målingene fra Grøn land viser at lufta som kommer fra USA er renere, fordi bly mengden i bensin er redusert med 90 prosent siden 1960-tal let. Men hovedkilden til luftfor urensningen i Arktis kommer fra Sovjet. spesielt metallurgisk industri pa Kola. (New Scientist) Attraktiv atomkraft Nuelear Electric. statsselskapet som driver Storbritannias atom kraftverk, har bedt om at hur tigreaktoren i Dounreay får fortsette driften tre år lenger enn planlagt. For to år siden bestemte re gjeringen at reaktoren skal nedlegges i Nå sier talsmenn for Nuclear Electric at kostna dene ved å legge ned og å si opp forskere kan kompenseres ved at man får selge kraft fra reakto ren i tre år. (New Scientist,) Tysk solkraft Det tyske selskapet Messersch mitt-bölkow-blåhm planlegger å bygge verdens største solcelle kraftverk i Bad Langensalza i Thüringen i det tidligere øst Tyskland. Kraftverket blir på fire megawatt, og vil koste mel lom 190 og 260 milloner kroner. Tyskland har i år brukt omlag 120 millioner kroner fornybar energi, 30 prosent mer enn i (New Scientist) I Olje i is: Ny søknad om utslipp i Arktis Oljeselskapene har sendt SFT en ny søknad om tillatelse til å slippe ut olje i iskanten i Barentshavet, etter at fjorårets søknad ble avslått. Denne gangen er utslippsmengden halvert, og kontroversielle forsøk med brenning av olje og bruk av kjemikalier er droppet. RAGNHILD SVED Utslippet er et ledd i oljesel skapenes forsøk på å utvikle en oljevernbredskap for isfylte farvann, og utslippet er plan lagt i det området som er aktu elt for framtidig oljeboring. Forsøket skal gjøres i april nes te år. Hovedhensikten er å stu dere oljens oppførsel i drivisen. I vinter fikk NOFO (Norsk Oljevernforening Fàr Opera tørselskap) avslag på en søk nad om å slippe ut nærmere 60 tonn råolje i iskanten nordøst for Bjørnøya. SFT sa seg imid lertid villig til a vurdere et ut slipp på 10 tonn. Den gang var det planlagt at KJETIL BRAGLI ALSTADHEIM Rotvoll-striden var en av sake ne Naturvernforbundets gene ralsekretær. Dag Hareide og fagsjef Tore Killingland tok opp i et flere timer langt møte med Statoil-sjef Harald Nord vik i forrige uke. Nordvik opplyste på møtet at bedriften har vurdert seks sju alternativer til Rotvoll. uten å finne noen av dem real istiske. Naturvernforbundet peker på Ranheim som alter nativ, og tilbyr Statoil at de skal slippe en tidkrevende kon sekvensanalyse. også bekjempelsesmetoder som brenning, gjødsling og kje misk oppløsning av oljen skulle prøves ut. SFT sa nei til dette, og det er tatt til følge i årets søknad. Brenning prøvd har gjort forsøk med bren ning av olje i liten skala på Svalbard i vår, og vil ta opp igjen slike forsøk til våren. Det vi nå ønsker er først og fremst kunnskap om drift og spred ning. Det trenger vi for a kun ne dimensjonere beredskapen og bestemme hvilke bekjem pelsesmetoder som kan anven des, sier Widar Skogly, daglig leder i NOFO. Forsøkene med øds1ing. som påskynder nedbrytingen Steinkast unna ligger bare et par drøye steinkast unna Rotvoll. Dermed blir konsekvensene for sysselsetting. lokalmiljø og næringsstrukturen den samme. Den eneste forskjellen er mil jøkonsekvensene, sier Tore Killingland. Statoils planer om å bygge et kvadratmeter stort forskningssenter på Rotvoll er blitt møtt med store miljøpro tester. Miljøvernere har anlagt teitleir for å beskytte det de mener er et område med stor verdi både for sjøfugl. friluftliv generelt og som det siste bevar te kulturlandskap med herre gårdspreg i Midt-Norge. av oljesøl, er foreløpig lagt på is i påvente av mer forskning internasjonalt, sier han. Vårens utslipp skal skje i et område som er 70 prosent isdekket, og det forutsettes at ol jen ikke skal samles opp. Det er ventet å ta fire-fem døgn før den når åpne farvann. Oljens drift og utbredelse skal fø1g ved observasjoner og maling og eventuelle miljøskader skal registreres. I motsetning til fjorårets søk nad, der det ble regnet med opp til 25 prosents sjanse for at oljen ville nå Bjørnøya. gis det nå full garanti for at dette ikke skal skje. Dersom oljefiaket skulle nærme seg Bjørnøya, vil man gå inn med vanlig olje vernutstyr. Ber Statoil bygge på Ranheim Naturvernforbundet ber Statoil bygge sitt nye forskningssenter i Trondheim på Ranheim istedet for Rotvoll. I såfall vil forbundet ikke kreve konsekvensanalyse Tid og penger Naturvernforbundet mener også at Ranheim tidsmessig er et godt alternativ. Området ble på attitallet regulert for byg ging av et storslått konferansesenter. Planene gikk imidlertid i vasken. og alt som trengs for at Statoil skal kunne overta er en omregulering. vil kunne stikke spaden i jorda på Ranheim om et års tid hvis politikerne og administrasjonen i Trondheim arbeider effektivt. Prismessig vil Ranheim også være bedre fordi Statoil slipper å bygge et 30 millioners parkeringsanlegg under jorda, sier Killingland. 12 e