INNOVASJON & FOU FACT i Lovisenberg sektor

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Gamle Oslo INNOVASJON & FOU FACT i Lovisenberg sektor Tor Helge Tjelta master i tverrfaglig samarbeid i helse- og sosialsektoren Enhet psykisk helsearbeid Juni 2014 torhelge.tjelta@bgo.oslo.kommune.no 2014 Innovasjon, forskning og utvikling av den nederlandske modellen FACT, Flexible Assertive Community Treatment, i Norge som kan oversettes med fleksibel aktiv oppsøkende behandling av personer med alvorlig psykisk lidelse og eventuelt ruslidelse. Dette som et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune ved Bydel Gamle Oslo og Lovisenberg Diakonale sykehus ved Lovisenberg DPS. Med i prosjektet er også Mental Helse, PIO-senteret/LPP Oslo (Pårørende i Oslo ressurssenter for psykisk helse), SEPREP og FACT-team i Norge.

2 Sammendrag I Norge har det vært en omfattende satsing på ACT (Assertive Community Treatment) og det var opp til 14 team i Norge. Nå er flere av teamene lagt ned og andre har gått over til FACT før den omfattende evalueringen/følgeforskningen av satsingen er ferdig. FACT er en nederlandsk videreutvikling av den amerikanske evidensbaserte ACT, og står for Flexible Assertive Community Treatment som kan oversettes til fleksibel aktiv oppsøkende behandling. Det er mangelfull dokumentasjon om effekten av FACT, og det innrømmer også grunnleggerne. FACT må også tilpasses norske forhold og det er behov for å følgeforske/evaluere satsingen. Det er nå fem FACT-team i Norge og flere er under planlegging. Myndighetene ber oss satse mer på innovasjon og FoU også i helse- og omsorgstjenestene. Vi ønsker med dette prosjektet å fokusere mer på følgende satsingsområder: Følgeforskning/Evaluering - FACT vs ACT og ROP (3.1) Tverrfaglig videreutdanningsprogram SEPREP (3.2) Sertifisering og modelltrofasthet (3.3) Helhetlig pårørendeprogram (3.4) Omsorgsforskning bedringsprosesser/recovery (3.5) Det er etablert god kontakt med en rekke kompetanse-, innovasjons- og FoU-miljøer i Norge og utlandet. Vi har fått positive signaler fra flere som ønsker å bidra inn i dette prosjektet, og ser på det som både viktig, spennende og utviklende. Noe som kan sies å være i tråd med Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ) og bedre skal det bli! som fortsatt er et sentralt dokument i kvalitetsarbeidet. Resultater, rapporter og evalueringer vil fortløpende bli delt med andre og lagt ut på prosjektets hjemmesider. Side 1

3 Innhold Sammendrag... 1 Innhold BAKGRUNN Kvalitet og kunnskap i psykisk helse og rusarbeid Innovasjon & FoU (forskning og utvikling) FACT FLEXIBLE ASSERTIVE COMMUNITY TREATMENT FACT i Nederland FACT i Norge FOKUSOMRÅDER FOR INNOVASJON & FOU FACT Følgeforskning/Evaluering FACT vs ACT og ROP Tverrfaglig videreutdanningsprogram SEPREP Sertifisering modelltrofasthet Helhetlig pårørendeprogram Omsorgsforskning bedringsprosesser/recovery BUDSJETT Litteraturliste Side 2

4 1. BAKGRUNN 1.1 Kvalitet og kunnskap i psykisk helse og rusarbeid God kvalitet forutsetter fagutvikling på alle aktuelle fagområder (Helsedirektoratet 2011). Kontinuerlig kvalitetsforbedring må derfor være en integrert aktivitet i tjenestene. Kvalitetsforbedring krever en bred tilnærming, tydelig ledelse og en organisasjon preget av kontinuerlig læring. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ) og bedre skal det bli! er fortsatt et sentralt dokument i kvalitetsarbeidet, og legges også til grunn for dette innovasjons- og FoU-prosjektet om FACT i Norge. Standarder i den nasjonale strategien er: 1. Virkningsfulle tjenester 2. Trygge og sikre tjenester 3. Brukermedvirkning og innflytelse 4. God samordning og kontinuitet 5. God ressursutnyttelse 6. God tilgjengelighet og fordeling 1.2 Innovasjon & FoU (forskning og utvikling) Det er mannsdominerte bransjer som teknologi, IT og ingeniørfag som blir ansett som innovative ifølge forskerne Alsos, Ljunggren & Hytti (forskning.no 2014), og det er disse bransjene som får støtte fra institusjoner som Innovasjon Norge, Skattefunn og Forskningsrådet. Men det satses stadig mer på innovasjon også på helse- og omsorgsområdet. Regjeringens strategi for innovasjon i kommunesektoren Nye vegar til framtidas velferd ble lagt fram 6. april I strategidokumentet ble det informert om at strategien legges fram for Stortinget som en meldingsdel i kommuneproposisjonen for 2014 (KMD 2014). I april 2013 la Helse- og omsorgsdepartementet fram to stortingsmeldinger som også er viktige for innovasjonsarbeidet i kommunene. Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg gir rammer for gode og bærekraftige omsorgstjenester i framtiden. Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen vektlegger behovet for å jobbe på tvers av sektorer for å få fram de gode løsningene. Side 3

5 God kvalitet i de kommunale tjenestene i dag og i framtiden er blant regjeringens viktigste mål. Innovasjon kan være et viktig virkemiddel for å utvikle tilbudet i dag og tilpasse tilbudet til de utfordringene som kommuner og fylkeskommuner kommer til å møte i årene framover. Norge har en omfattende offentlig sektor som sikrer velferd, omsorg, helse og utdanning, et velorganisert arbeids- og næringsliv, et betydelig offentlig eierskap og høy yrkesdeltakelse. Offentlig sektor sysselsetter om lag 30 pst. av landets arbeidsstyrke og utgjør en stor del av norsk økonomi. Innovasjon i offentlig sektor vil derfor ha stor betydning for landets samlede verdiskaping. For å oppnå mer effektiv ressursbruk i offentlig sektor, kunne tilby bedre og tryggere tjenester og møte samfunnets framtidige utfordringer arbeider regjeringen for å: digitalisere offentlig sektor satse særskilt på innovasjon i hele helse- og omsorgssektoren fremme innovasjon i kommunesektoren øke innovasjonseffekten av offentlige anskaffelser Med denne strategien ønsker regjeringen å bidra til nytenking, fremme en innovasjonskultur og motivere til innovasjonsarbeid i kommunesektoren. Innovasjon skal være en integrert del av virksomheten og drives kontinuerlig. Kommunene skal i større grad benytte innovasjon og utvikle nye løsninger for å sikre gode tjenester for innbyggerne sine i tiårene som kommer. Det er også viktig at erfaringene fra innovasjonsprosessene spres mer systematisk enn det som blir gjort i dag. En skal i større grad se på innbyggerne som ressurser for samfunnet. Dette gjelder ikke minst de eldre. Kommunene skal bli enda flinkere til å trekke med innbyggerne og frivillige i arbeidet med å finne nye og gode løsninger. Kommunene har ansvaret for å finne fram til en god måte å organisere og utvikle tjenester for innbyggerne sine på. Kommunene har gode erfaringer med å samarbeide på tvers av kommunegrenser og med å omstille seg. Men i mange tilfeller kan det være nødvendig å vurdere helt nye og innovative løsninger. Det innebærer at kommunene hele tiden må vurdere om den måten de løser oppgavene på, er god nok. Regjeringen ønsker å bygge opp under dette ansvaret ved å se på rammevilkårene for innovasjon i kommunene. Kommunene forvalter en betydelig del av de offentlige budsjettene og står sentralt når det gjelder å utvikle offentlige tjenester på nær sagt alle samfunnsområder. Innovasjon kan gi Side 4

6 store velferdsgevinster i den kommunale tjenesteproduksjonen i form av bedre tjenester, mestring og livskvalitet for brukerne og lavere vekst i de offentlige utgiftene. I Danmark har de kommet lenger med systematisk innovasjonsarbeid, og det er gode eksempler på at kommunene der har høstet gevinster av dette. Kommunene er selvstendige forvaltningsenheter, og de strategiske valgene i kommunene må ha lokaldemokratisk forankring. Staten og kommunene har felles interesse av en utvikling i kommunesektoren som er samfunnsøkonomisk god. Staten kan bidra ved å legge til rette for innovativ virksomhet i kommunene. Med strategien ønsker regjeringen å legge til rette for at kommunene kan utvikle bedre tjenester og gjøre hverdagen enklere for folk, blant annet ved i større grad å se løsninger på tvers av sektorene bidra til at folk kan leve et godt liv i små og store kommuner over hele landet, med lokalsamfunn og nærmiljøer der det er godt å bo videreutvikle velferdssamfunnet til å bli enda bedre tilpasset behovene til den enkelte og lokalsamfunnet I St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge defineres innovasjon som «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier». Definisjonen omfatter også offentlig sektor: Det er noe nytt, det skal tas i bruk og det skal gi en merverdi. Men den vekten som næringslivet legger på økonomiske verdier og resultater, kan ikke overføres direkte til kommunene. For en kommune kan merverdien ligge i bedre løsninger i eldreomsorgen eller bedre kommunikasjon med innbyggerne med andre ord ligger forbedringen ikke bare i kvantiteten, men også i kvaliteten. En definisjon som kan passe bedre for offentlig sektor, er derfor slik: «Innovasjon er prosessen med å utvikle nye ideer og realisere dem slik at de gir merverdi for samfunnet». Kortversjonen er at det skal være noe nytt for kommunen, det skal være nyttig, og det skal være nyttiggjort. I det siste ligger et viktig poeng: For at vi skal kunne kalle det innovasjon, må den nye ideen, den nye tjenesten eller det nye produktet være realisert eller tatt i bruk. Side 5

7 Innovasjon kan være kjent eller ny viten som kombineres på en ny måte eller brukes i en ny sammenheng. For kommunene vil dette innebære at det kan være innovasjon å kopiere gode løsninger fra andre kommuner eller fra andre land bare vi tar dem i bruk på sin egen måte i vår egen kommune. Skal vi sikre at nye ideer blir videreutviklet og forbedret, er det avgjørende at de gode ideene blir delt. Ofte finner en enda bedre løsninger på bakgrunn av noe som andre har gjort tidligere. Norske kommuner har i flere tiår samarbeidet i nettverk i ulike former. KS har god erfaring med Effektiviseringsnettverkene, der kommunene blant annet utvikler et bedre beslutningsgrunnlag for å få til bedre ressursbruk og høyere kvalitet på tjenestene. I hvert nettverk er det med fire til åtte kommuner. De sammenligner seg med hverandre, lærer av de gode eksemplene og setter i gang forbedringstiltak i sin egen kommune og sine egne virksomheter. Forskning kan bidra til innovasjon i offentlig sektor på tre nivåer: som grunnlag for politikkutforming, ved å medvirke til bedre organisering av offentlig virksomhet og ved å medvirke til utvikling og innføring av bedre tjenester. For at kommunene skal møte de framtidige utfordringene på den best mulige måten, er det nødvendig å ta i bruk ny kunnskap, ny forskning og ny teknologi. Kunnskap og kompetanse må utvikles med kommunesektoren selv som aktør det skal ikke være forskning om kommuner, men i og med kommuner. Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er fremdeles ikke en pålagt oppgave på lik linje med helseforetakenes ansvar på dette området. Imidlertid satses det stadig mer på dette også i kommunesektoren og det er utarbeidet en forskningshåndbok for å gi bedre helse- og omsorgstjenester (Senter for omsorgsforskning 2014). Men det er et stykke igjen. Magnussen uttalte på Topplederforum i regi av HelseOmsorg21 i januar i år at det blant annet er nødvendig med endringer i lover og forskrifter, det opprettes et nasjonalt register og kravspesifikasjon (Forskningsrådet 2014): Forskning må bli en lovpålagt oppgave for kommunehelsetjenesten Utdanning må bli en pålagt oppgave for kommunehelsetjenesten Innovasjonsdrevet forsøksvirksomhet vil kunne innebære midlertidige avvik fra gjeldende lover og forskrifter. Det etableres et nasjonalt register for primærhelsetjenesten Side 6

8 o NPR utvides til å omfatte primærhelsetjenesten o Oversikt over mottakere av helse- & omsorgstjenester Det lages en nasjonal standard (kravspesifikasjon) for elektronisk pasientjournal som fasiliterer forskning i kommunene. I dette innovasjons- og FoU-prosjektet vil det fokuseres på følgende satsingsområder: Følgeforskning/Evaluering - FACT vs ACT og ROP (3.1) Tverrfaglig videreutdanningsprogram SEPREP (3.2) Velferdsteknologi og journalsystemer (3.3) Sertifisering og modelltrofasthet (3.4) Helhetlig pårørendeprogram (3.5) Omsorgsforskning bedringsprosesser/recovery (3.6) Resultater, rapporter og evalueringer vil fortløpende bli delt med andre og lagt ut på prosjektets hjemmesider. Side 7

9 2. FACT FLEXIBLE ASSERTIVE COMMUNITY TREATMENT 2.1 FACT i Nederland FACT er en nederlandsk videreutvikling av den amerikanske modellen ACT. ACT ble utviklet på slutten av 70-tallet da de store sentralsykehusene ble nedlagt og pasientene med alvorlige psykiske lidelser flyttet ut i nærmiljøet. Det første FACT-teamet ble etablert i Alkmaar i 2003 og i Nederland har FACT utkonkurrert ACT. Det er over 150 FACT-team nå og planer om å øke til team innen noen år. FACT-teamene yter langvarig oppfølging til mennesker med alvorlige psykisk lidelser i deres lokalsamfunn (ROP 2014). De er rettet mot mennesker som i tillegg til sine alvorlige psykiske plager ofte har begrenset sosial fungering, ustabil bosituasjon, problemer med å få arbeid, økonomiske vansker og andre faktorer som gir lav livskvalitet. De kan også ha vansker med å finne tilhørighet i nærmiljøet. Kontakten med hjelpeapparatet er ofte begrenset. Da blir ofte kontakt med familien desto viktigere, men noen ganger unngår pasienten kontakt med pårørende. FACT arbeider etter en biopsykososial tenkning, der oppgavene er å følge med på sykdoms- og symptomutvikling, yte veiledning og praktisk hjelp i hverdagen, arbeide med rehabilitering og støtte brukerens bedringsprosesser (recovery) Et integrert team er ansvarlig for samtlige av disse oppgavene. FACT vil oppnå mest mulig kontinuitet i oppfølgingen, forebygge innleggelse i psykiatrisk sykehus og fremme inkludering i nærmiljøet slik at pasienter kan delta mer i samfunnet. Et lokalt FACT-team følger opp pasienter i en region med innbyggere. Teamet forsøker å ha tett kontakt med familien og med andre relevante tjenester i distriktet. Teamet er bredt sammensatt og tverrfaglig (inkluderer psykiater, sykepleiere, psykiatrisk sykepleier/sosionom, psykolog, arbeids-spesialist (IPS), ekspert på rusavhengighet og brukerspesialist). Til sammen har teamet omtrent årsverk. Side 8

10 Byggestenene i FACT-modellen: 2.2 FACT i Norge En av grunnleggerne av FACT-modellen, J. Remmers van Veldhuizen, presenterte modellen på en konferanse i regi av Helsedirektoratet desember Flere land viser interesse for modellen, blant annet England, Belgia, Sverige, Norge, USA, Frankrike og Hong Kong (Kina). De fire første har etablert FACT-team. Det første FACT-teamet, FACT Gamle Oslo ( startet 1. oktober 2013 i samarbeid mellom Oslo kommune ved bydel Gamle Oslo og Lovisenberg Diakonale sykehus ved Lovisenberg DPS. I juni 2014 er det etablert fem FACT-team i Norge og flere er under planlegging. To av de tidligere 14 ACTteamene har gått over til FACT. Det er FACT St. Hanshaugen (januar 2014), FACT Grünerløkka (mai 2014) og to FACT-team ved Kronstad DPS i Bergen (juni 2014). Alle teamene har sagt seg villige til å være med og bidra til innovasjons- og FoU-prosjektet og levere data til følgeforskning/evaluering. Dette prosjektet gjelder i første omgang kun Lovisenberg sektor. Organiseringen og finansieringen av helse- og omsorgstjenestene er ganske forskjellig i Nederland og Norge. Det kan også sies at vi har noen ulike utfordringer ift målgruppen. Linderoth (ROP 2014a) skriver i forordet til den norske oversettelsen av FACT-håndboken at FACT ikke er svaret på alle de utfordringene vi nå står overfor, men et godt og gjennomført supplement til de metodene vi har benyttet frem til nå. Om ikke metoden er fullt ut gjennomførbar alle steder, gir den gode innspill i hvordan tjenestene kan organiseres. Side 9

11 3. FOKUSOMRÅDER FOR INNOVASJON & FOU FACT 3.1 Følgeforskning/Evaluering FACT vs ACT og ROP ACT (Assertive Community Treatment) er en behandlingsform der aktivt oppsøkende tverrfaglige team sørger for alle nødvendige tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser og sammensatte hjelpebehov. Fra har det vært en bred nasjonal utprøving av ACT-team fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Foreløpige resultater fra ACTevalueringen kan vise til lovende resultater med reduksjon i innleggelser, forbedret pasientforløp og høy brukertilfredshet med behandlingen (Ruud & Landheim et al. 2012). Nå etableres Fleksible ACT-team (FACT) flere steder i Norge. Begrunnelsen for å innføre FACT fremfor ACT er lavere kostnader (Firn et al 2012) og muligheten til å nå flere pasienter, men man vet foreløpig ikke om tilbudet er like bra for pasientene. Vi går fra en veldig godt dokumentert modell med gode resultater til en lite dokumentert modell med usikre resultater. Hva er konsekvensene for brukerne? Det er behov for å undersøke nettopp dette. Vil FACT oppnå like gode behandlingsresultater som ACT, når det gjelder pasientenes forløp og tilfredshet med behandlingen? FACT har mange likheter med ACT-modellen, men FACT er i liten grad studert og det finnes ingen dokumentasjon i Norge og lite internasjonalt på modellens effekt og nytte for brukerne. Dette står i sterk kontrast til ACT som er blant de best dokumenterte og mest effektive behandlingsmodeller for målgruppen. FACT-modellens grunnleggere innrømmer også at det er for lite forskning om modellen og håper flere vil bidra i dette arbeidet. Både J. Remmers van Veldhuizen og Michiel Bähler har sagt seg villige til å bidra i arbeidet med følgeforskning/evaluering i Norge. Modellene har flere likhetstrekk. Begge retter seg mot brukere med alvorlig psykisk lidelse og er opptatt av å nå brukere med funksjonssvikt, brukere som strever med å samhandle med andre og som faller ut av behandling. Utfra det siste er oppsøkende behandling på brukers arena en kjerneaktivitet i begge modellene. 80 % av aktiviteten skal foregå der brukeren har størst mulighet for å lykkes. Den store forskjellen mellom modellene er FACTs veksling mellom intensiv oppfølging og ordinær behandling (case management - CM). Dessuten legges det i FACT opp i til en bedre utnyttelse av ressursene da målet er å følge opp alle (100 %) Side 10

12 brukerne med alvorlig psykisk lidelse i et område, men ACT-teamene kun tar ca. 20 % av brukerne med alvorlig psykisk lidelse. FACT har et forholdstall mellom brukere/ansatte på 15:1. Det vil si at et FACT-team skal kunne behandle 50 % flere pasienter enn et ACT-team (med samme bemanning), der forholdstallet mellom brukere/ansatte ikke skal overstige 10:1 (Aakerholt 2014). Dette vil naturlig nok gi en sårbar gruppe brukere et mindre omfattende tilbud; er det likevel fortsatt godt nok? Aakerholt (2014a) påpeker at den store forskjellen mellom modellene er FACTs veksling mellom intensiv oppfølging og case management. ACT har blitt kritisert for å fotfølge brukere unødig mye. I FACT er det muligheter for å unngå dette og likevel sikre en nødvendig kontinuitet i oppfølgingen. Det legges opp til en bedre utnyttelse av ressursene i og med at målsettingen er å følge opp alle brukerne med alvorlig psykisk lidelse i et opptaksområde. I modellen beskrives det ikke hvordan en disponerer ressursene i FACT dersom det i perioder blir svært mange som må ha intensiv behandling/oppfølging (på tavla). Vil det gå ut over de brukerne som får case management oppfølging eller bør vi ha flere team som avlaster hverandre undrer Aakerholt (ibid.). I de store byene er det fortsatt ACT-team i Nederland. Betyr det at FACT må suppleres med ACT i områder med mange brukere som krever mye oppfølging, f.eks. i form av rus og psykisk lidelse (ROP-pasienter)? Se gjerne ROPs (2014:51) skjematiske oppstilling av forskjellene mellom ACT og FACT. Som nevnt går flere ACT-team over til FACT og tre ACT-team er lagt ned før evalueringen av dem er ferdig. Den blir ferdig til høsten. Et FACT-team i Norge skal gi både spesialisert behandling og oppfølging, og helse- og omsorgstjenester. Det innebærer at følgeforskningen/evalueringen kan inneholde både helse(tjeneste)-/behandlingsforskning og omsorgsforskning. Romøren (2012) har prøvd seg på en definisjon av omsorgsforskningens emne: «Formelt og uformelt omsorgsarbeid overfor mennesker som i alle aldre som trenger langvarig kontakt, praktisk hjelp, pleie, rehabilitering eller behandling på grunn av sykdom, funksjonshemning eller aldring». Vi ønsker å anvende både helse- og omsorgsforskning i denne følgeforskningen/evalueringen. Side 11

13 Vi har etablert god kontakt med forskermiljøet som følger ACT-satsingen i Norge. Det er Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) ved blant annet forskningssjef Anne Landheim og psykologspesialist Amund Aakerholt, og FoUavdelingen på Ahus ved blant annet forskningssjef Torleif Ruud og forskningsleder Kristin S. Heiervang. Sammen har vi begynt arbeidet med forskningsdesign med tanke på å sammenlikne FACT med ACT og bruke allerede utarbeidet utredningspakke og innsamlet data. Det er også planer å se på hvordan FACT-teamene klarer å følge opp pasienter med ROP-lidelser sammenliknet med andre ROP-tjenester. Kostnad: Kr ,- 3.2 Tverrfaglig videreutdanningsprogram SEPREP Sammen med Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP) er det planlagt et tverrfaglig videreutdanningsprogram med spissing mot ACT/FACT-oppfølging og metodikk ( På senteret arbeider også Karin Blix Flage som har vært med og oversatt FACT-håndboken og som har god kjennskap til FACT-modellen. Det er planlagt at dette pilotprogrammet skal evalueres av for eksempel Høgskolen i Buskerud og Vestfold som også har evaluert SEPREP Ung. Programmet ledes av de faglige rådgiverne Anne Ek og Olav Løkvik og lokal koordinator/studieleder er Tor Helge Tjelta. Kostnad: Kr ,- 3.3 Sertifisering modelltrofasthet I Nederland finansieres helsetjeneste med midler fra forsikringsselskaper og myndighetene (statlig og kommunalt). Forsikringsselskapene har i økende grad begynt å kreve at ACT- og FACT-teamene blir sertifisert ved det nasjonale sertifiseringssenteret hvor styreformannen er en av grunnleggerne av FACT; J. Remmers van Veldhuizen, som også er ansvarlig for internasjonal kontakt. Veldhuizen har hjulpet det svenske Nåut-teamet i Gøteborg med å bli sertifisert og har gitt råd til oss for hvordan vi skal gå frem for å gjøre det samme. FACT Gamle Oslo har også fått utført en QuickScan ( for å se hvordan vi ligger an i forhold til modelltrofasthet fidelity og kom godt ut av det. I Side 12

14 den nåværende fidelityskalaen (skår 1 til 5) blir teamene målt opp mot 60 punkter (Aakerholt 2014). Vi ønsker i første omgang å få sertifisert de tre teamene som sokner til Lovisenberg DPS. Kronstad DPS har også planer å få sine team sertifisert etter hvert. Dette er også viktig med tanke på å få testet ut FACT-modellen på best mulig måte i Norge og sammenlikne resultatene med ACT og eventuelt andre ROP-tjenester. God fidelity gir også bedre tjenester (ROP 2014a). Kostnad: Kr ,- 3.4 Helhetlig pårørendeprogram Sammen med LPP Oslo/PIO-senteret (ressurssenter for psykisk helse) har vi etablert et pilotprosjekt for Helhetlig pårørendearbeid ( Vi ser vidt på pårørendearbeidet og tenker nettverk i bred forstand noe som også er en viktig bit av FACT-modellen og hvor teamene i Nederland betegnes som bedre med tanke på dette sosiale nettverksarbeidet og bruk av frivillige. Dette prosjektet ønsker vi å utvide til de to andre teamene i nabobydelene St. Hanshaugen og Grünerløkka. Vi har innledet samarbeid med ACT Moss og fått informasjon om satsingen der. Vi har også innledet samarbeid med forskningsleder Bente Weimand på FoU-avdelingen ved Ahus som har tatt doktorgrad om emnet. Hun betegner satsingen vår som et viktig og spennende prosjekt. PIO-senteret betegner prosjektet som unikt i Norge og har fått med prosjektkoordinator Michael Jensen i pårørendeforskernettverket. Det var nylig samling i Stavanger i to dager hvor de alle deltok. Med innvilgete ekstramidler vil vi øke stillingen til Jensen slik at han får anledning til også gjennomføre prosjektet i de to andre teamene. Det er søkt via andre tilskuddsordninger om midler til følgeforskning/evaluering av prosjektet fra relevant FoUmiljø (helst FoU-avdelingen på Ahus, men dette avgjøres sammen med LPP Oslo/PIOsenteret). Pilotmodellen som utarbeides er tenkt brukt som anbefaling til pårørendearbeid i hele Norge. Kostnad: Kr ,- Side 13

15 3.5 Omsorgsforskning bedringsprosesser/recovery En annen viktig bit av FACT-modellen er satsingen på bedringsprosesser/recovery i alle behandlings- og oppfølgingsprosesser. Veldhuizen og Bähler (ROP 2014a) oppsummerer dette arbeidet i en timeglassfigur: I Norge kan det sies at miljøet ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) innehar mye kompetanse om bedringsprosesser og recovery ved Senter for psykisk helse og rus. Dette miljøet har også laget et hefte om recovery for NAPHA: Recoveryorienterte praksiser - En systematisk kunnskapssammenstilling (NAPHA 2013). Forfatterne er professorene Marit Borg og Bengt Karlsson. En annen professor ved HBV, Stian Biong, utførte sammen med høgskolelektor Anna-Sabina Soggiu nylig en forskningsbasert evalueringsstudie (ROP 2014b; NAPHA 2014; psykiskhelsearbeid.no 2014 og Helseetaten 2014) om recovery i bydel Gamle Oslos Psykisk helse- & rusteam (PHRT). De tok utgangspunkt i ROP-retningslinjen, punkt 37, og fant at teamet er meget gode på recovery og oppsummerte teamets arbeid med at de «tar tingene i henda og gjør noe med det». Dette ønsker vi også å måle i FACT-teamene i Norge, gjerne i samarbeid med HBV. Kostnad: Kr ,- Side 14

16 4. BUDSJETT 2014 Fokusområde Inntekter i kroner Følgeforskning/Evaluering ,- Tverrfaglig videreutdanningsprogram SEPREP ,- Sertifisering modelltrofasthet ,- Helhetlig pårørendeprogram ,- Omsorgsforskning bedringsprosesser/recovery ,- SUM ,- Det søkes om kr ,- til Innovasjon & FoU FACT i Lovisenberg sektor Prosjektet innebærer også en stor grad av egeninnsats og egenfinansiering som er vanskelig å estimere. Side 15

17 Litteraturliste Firn, M, Hindhaugh, K, Hubbeling D, Davies G, Jones B, White S J (2012). A dismantling study of assertive outreach services: comparing activity and outcomes following replacement with the FACT model. I: Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology. The International Journal for Research in Social and Genetic Epidemiology and Mental Health Services. Berlin Heidelberg: Springer-Verlag. Forskningsrådet (2014). AG4: Kommunesektoren. Presentasjon i Topplederforum 14. januar 2014 i regi av programmet HelseOmsorg21. Lysaker: Forskningsrådet. pdf&blobheadername1=content- Disposition%3A&blobheadervalue1=+attachment%3B+filename%3D%22JonMagnussen- Kommunesektoren.pdf%22&blobkey=id&blobtable=MungoBlobs&blobwhere= &ssbinary=true Helsedirektoratet (2014). Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten. IS Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet (2011). Kvalitet og kompetanse om hvordan tjenestene til mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer kan bli bedre. Rapport. IS Oslo: Helsedirektoratet. Helseetaten (2014). Recovery evaluering av psykisk helse- og rusteamet i Bydel Gamle Oslo. KMD (2014). Kommuneproposisjonen Prop. 146 S ( ). Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet 7. mai 2013, godkjent i statsråd samme dag. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet. KS (2014). Invitasjon: Nasjonalt læringsnettverk psykisk helse og rus. Oslo: Kommunenes sentralforbund. Side 16

18 NAPHA (2014). Bedre livskvalitet med recovery. NAPHA (2013). Recoveryorienterte praksiser. En systematisk kunnskapssammenstilling. psykiskhelsearbeid.no (2014). Finnes recovery i tjenesten? Romøren, Tor Inge (2012). Hva er omsorg, og hva er omsorgsforskning? Omsorg og forskning. Gjøvik: Senter for omsorgsforskning. ROP (2014a). FACT Flexible Assertive Community Treatment. Visjon, modell og organisering av FACT-modellen. Skrevet av J. Remmers van Veldhuizen og Michiel Bähler. Karin Blix Flage har oversatt, og Tone Øiern, Lars Linderoth og Amund Aakerholt har bearbeidet oversettelsen. De to sistnevnte er faglig ansvarlig for oversettelsen. Brumunddal: Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. ROP (2014b). «Tar tingene i henda og gjør noe med det». Ruud, Torleif & Hanne Landheim et al (2012). Evaluering av 12 ACT-team. Midtveisrapport til Helsedirektoratet. KoRus Øst og Ahus. helse-og-rus/documents/evaluering%20av%2012%20act-team%20- %20midtveisrapport.pdf Senter for omsorgsforskning (2014). Forskning for bedre kommunale helse- og omsorgstjenester. En håndbok om hvordan kommunene kan medvirke og tilrettelegge for forskning. Gjøvik: Senter for omsorgsforskning. Side 17

19 Aakerholt, Amund (2014). ACT-håndbok. Inkludert en beskrivelse av FACT-modellen. 2. utgave. Brumunddal: Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. Side 18