ARBEIDSPROGRAM ALLE INNKOMNE FORSLAG

Transkript

1 Rødts 4. Landsmøte mai SAK 7 ARBEIDSPROGRAM ALLE INNKOMNE FORSLAG VERSJON FOR RØDT.NO

2 Forslagsnummer: 1 Sidenummer:3 Fra linjenummer: "overutnyttelsen av stadig flere viktige naturressurser" endres til "rovdriften på viktige naturressurser" Forslagsnummer: 2 Sidenummer:3 Fra linjenummer: Vi mener for eksempel at bankene må underlegges offentlig eierskap, styring og kontroll framfor at staten stiller hundervis av milliarder til disposisjon for banker og finansfolk. Begrunnnelse: Eiendomsretten må med, ikke bare string og kontroll. Fra linjenummer: 92, er innarbeida i forslag 2 Forslagsnummer: 3 Sidenummer:3 "offentlig kontroll" endres til "offentlig eierskap"

3 Forslagsnummer: 4 Sidenummer:3 Fra linjenummer: "Fra jakten på billig olje og gass preger mer og mer av norsk økonomi...det gir stor aktivitet i en rekke næringer, bl. a. i deler av verftsnæringen, og det driver fram en petroleumsrettet teknologiutvikling som også kan brukes i andre land" Begrunnelse: forkorting Forslagsnummer: 5 Sidenummer:3 Fra linjenummer: Statens finansielle situasjon er enestående sterk. Det skyldes nåværende og tidligere oljeinntekter som samles opp i Oljefondet (som misvisende kalles for Statens Pensjonsfond Utland planen er ikke å bruke pengene til pensjoner). Tilsynelatende er olje- og gassressursene på norsk sokkel både i sør og i nord en lykke for folk i Norge. Men de svære profittmulighetene i olje- og gassutvinning styrer mer og mer av norsk økonomisk politikk, av næringspolitikken, av miljøpolitikken, og av utenrikspolitikken. Statoil er blitt et helt vanlig imperialistisk oljeselskap, der milliardene satses over hele verden, og der aktiviteten har en minst like elendig klimaprofil som de andre oljeselskapene har. Den norske storkapitalen og dens stat lever høyt på petroleumsutvinninga så lenge den varer. I den fasen verden er nå, gir dette Norge en reaksjonær rolle i internasjonale, økonomiske fora. Norge har begynt å pøse svære beløp av Statens oppsparte formue inn i Det internasjonale pengefondet (IMF) sitt arbeid for å støtte opp om den internasjonale finanskapitalen i krisetider. Før jul 2011 kunngjorde statsminister Stoltenberg at Norge stilte 55 milliarder kroner i til disposisjon for IMF, og i februar 2012 ble det meldt om ytterligere milliardoverføringer. Begrunnelse: Forkorting

4 Forslagsnummer: 6 Sidenummer:3 Fra linjenummer: Statoil har blitt et helt vanlig imperialistisk oljeselskap, som raner andre lands oljereserver akkurat som andre oljeselskap. Oljeboring og tjæresandutvinning fører til sterk forurensing av naturen. (Forklaring: "elendig klimaprofil" er en del av den oljebaserte økonomien. Det kan ikke finnes oljeutvinning med god klimaprofil)

5 Forslagsnummer: 7 Sidenummer:4 Fra linjenummer: Setningen "Den økonomiske politikken i Norge framstår som velordnet, mens den i virkeligheten osv " flyttes til linje 134. (Den passer veldig dårlig som innledning på det avsnittet den står i (som handler om Norge som imperialistisk land) men kan passe bra som innledning på nest avsnitt. Forslagsnummer: 8 Sidenummer:4 Fra linjenummer: Den økonomiske politikken i Norge framtrer som velordnet, mens den egentlig ikke er bærekraftig. Forslagsnummer: 9 Sidenummer:4 Fra linjenummer: Arbeiderklassen i mange land kjemper for å avskaffe kapitalismen og i stedet utvikle en økonomisk verdensorden styrt av folks viktigste behov. I den fasen verden er nå blir Norge en motpol i stedet for en medspiller i denne kampen i internasjonale, økonomiske fora. Begrunnelse: Kapitalismen er pr. definisjon profittstyrt, derfor foreslår jeg at vi fjerner dette ordet. Jeg foreslår at setningen deles i to, og at ordet reaksjonær byttes ut med den foreslåtte omskrivingen. En undersøkelse for en del år siden viste at et flertall ikke visste hva ordet reaksjonær betyr. Vi må i størst mulig grad bruke et språk som vanlige folk forstår.

6 Forslagsnummer: 10 Sidenummer:4 Fra linjenummer: Rødt arbeider for et allsidig produksjonsliv i Norge, der vi bruker deler av Oljefondet og retter næringspolitikken offensivt inn på å utvikle langsiktig, miljøvennlig næringsvirksomhet. En slik satsing på framtidsrettet utvikling av næringsvirksomhet og trygge arbeidsplasser kan ikke skje uten omfattende statlig innsats og oppsigelse av EØSavtalen, slik at vi løsriver oss fra det kapitalens fellesskap som EU er. Rødt vil bruke Oljefondet både til å utvikle infrastruktur og en bærekraftig næringsvirksomhet i Norge, og framfor alt til å hjelpe arbeiderklassen i andre land til å bygge opp sin egen produktive, bærekraftige virksomhet. Rødt vil løsrive Norge fra den tette økonomiske, politiske og militære koplingen til USA en kopling som er blitt enda sterkere etter at norsk økonomi ble en oljeøkonomi. Det betyr å nekte å delta i kriger omkring i verden ofte motivert av kamp for strategiske ressurser som olje. I 2008 var Norge verdens fjerde største våpeneksportør. Vi vil arbeide for omstilling av norsk våpenindustri. Rødt mener at fagbevegelsen er en avgjørende kraft for å kunne presse fram en slik framtidsrettet utvikling av norsk arbeids- og produksjonsliv. Der er arbeidsfolk som skaper verdiene i samfunnet, og en sterk fagbevegelse som setter arbeiderklassens interesser først, er nødvendig både for å forsvare lønns- og arbeidsbetingelser som er oppnådd, og for å drive fram kampen for en velferdsstat med universelle velferdsordninger og et nytt, framtidsrettet sosialistisk samfunn. Begrunnelse: Forkorting Forslagsnummer: 11 Sidenummer:4 Fra linjenummer: Rødt arbeider for et allsidig produksjonsliv i Norge, der vi bruker deler av Oljefondet og retter næringspolitikken offensivt inn på å utvikle langsiktig, miljøvennlig næringsvirksomhet. På den måten kan norsk kompetanse og norske ressurser virkelig bli en kraft i arbeidet for å hindre en klimakatastrofe. Begrunnelse: Deler en lang setning i to slik at det blir lettere å lese.

7 Fra linjenummer: 138 Forslagsnummer: 12 Sidenummer:4 uten -> og med sterkt reduserte Begrunnelse: Uten utslipp er neppe teknologisk mulig.

8 Fra linjenummer: 141 Forslagsnummer: 13 Sidenummer:4 Verdens Handelsorganisasjon og GATS-avtalen er likeledes redskaper for markedsmakten, og Norge bruker GATS kynisk for å presse igjennom liberalisering av næringssektorer i fattige land hvor norske selskaper har interesser. Fra linjenummer: 144 Forslagsnummer: 14 Sidenummer:4 Rødt går imot handlingsregelen, som skal hindre bruk av Oljefondet. Oljefondet bør brukes, men i en takt som fungerer fornuftig i økonomien. Forslagsnummer: 15 Sidenummer:4 Fra linjenummer: Setningen på linje endres til: I stedet vil vi bruke fondet som et aktivt redskap til å skape en annen og bedre verden. I Norge vil vi bruke fondet til framtidsrettede formål, med særlig vekt på investering i infrastruktur og omstilling bort fra olje- og gassavhengighet og over mot en bærekraftig og fornybar framtid. Fondet skal også brukes til tiltak som kan styrke kampen som folk i andre land fører for å bygge opp sin egen bærekraftige framtid. Begrunnelse: Den nåværende formuleringen er for snever, ved at den bl.a. utelukker at vi skal kunne bruke av Oljefondet til viktige saker som ikke gjelder infrastruktur og fossilfri framtid. Vi trenger denne åpningen når folk spør oss: "Men hvor skal dere ta pengene fra?". Særlig viktig vil det være når vi kommer på Stortinget-

9 Fra linjenummer: 145 Forslagsnummer: 16 Sidenummer:4 framfor alt Forslagsnummer: 17 Sidenummer:4 Fra linjenummer: kopling som er blitt enda sterkere etter at norsk økonomi ble en oljeøkonomi. Norge må slutte å delta i kriger som er motivert av kamp for tilgang til olje og andre viktige naturressurser. I 2008 var Norge verdens fjerde største våpeneksportør. Dette er uakseptabelt. Vi vil arbeide for omstilling av norsk våpenindustri slik at kompetansen kan brukes til fredelige formål. Fra linjenummer: 152 Forslagsnummer: 18 Sidenummer:4 Stryk ofte motivert olje begrunnelse: For mange momenter som skal inn, gjør teksten unødig komplisert. Vi er mot imperialistiske kriger uansett.

10 Forslagsnummer: 19 Sidenummer:4 Fra linjenummer: Det er arbeidsfolk som skaper verdiene i samfunnet. En sterk fagbevegelse som setter arbeiderklassens interesser først er nødvendig for å forsvare lønns- og arbeidsbetingelser som er oppnådd. Det er den som har drevet, og må drive, fram kampen for en velferdsstat med universelle velferdsordninger og et nytt, framtidsrettet sosialistisk samfunn. Begrunnelse: Deler en lang, tung setning i to slik at det blir lettere å lese. Fra linjenummer: 165 Forslagsnummer: 20 Sidenummer:4 Endre «opprette» til «gjeninnføre». Begrunnelse: Vi har allerede et handelsavtale fra 1973, som vil tre i kraft dersom EØSavtalen sies opp. Fra linjenummer: 165 (en stemme for å vedta kulepunkt 2) Forslagsnummer: 21 Sidenummer:4 Stryk kulepunktet og erstatt med følgende forslag til underkapittel om EØS-avtalen: EØS-avtalen EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked, med fri flyt av varer, tjenester, arbeid og kapital. Avtalen griper inn i store deler av norsk økonomi ved at den forplikter Norge til å rette seg etter EUs konkurransepolitikk, og den svekker dermed vår økonomiske handlefrihet og råderetten over viktige naturressurser. For å vinne tilbake vår nasjonale selvråderett mener Rødt det er nødvendig å si opp EØS-avtalen. Rødt arbeider for: å si opp EØS-avtalen og gjeninnføre en handelsavtale med EU å jobbe mot at Norge skal gi fra seg ytterligere råderett til EU.

11 Fra linjenummer: 171 Forslagsnummer: 22 Sidenummer:5 bruk av Oljefondet til internasjonale prosjekter som fremmer arbeidsfolks kamp for en framtidsrettet, miljøvennlig næringsutvikling, teknologioverføring og gjeldsslette. Fra linjenummer: 174 Forslagsnummer: 23 Sidenummer:5 Nytt kulepunkt: - Deler av Oljefondet skal settes av til et Nasjonalt Investeringsfond for å utvikle nye industriarbeidsplasser i fastlands-norge Fra linjenummer: 174 Forslagsnummer: 24 Sidenummer:5 å underlegge bank- og finansvesenet offentlig eierskap, styring og kontroll. Begrunnelse: eierskap må med.

12 Fra linjenummer: 174 (innarbeidet i forslag 23) Forslagsnummer: 25 Sidenummer:5 "offentlig styring og kontroll" erstattes med "offentlig eierskap og styring" Forslagsnummer: 26 Sidenummer:5 Fra linjenummer: Flytt hele avsnittet som begynner med: "Rødt mener at kommunene og fylkeskommunene får beholde alt for lite av det innbyggerne betaler i skatter og avgifter...," til kap.3, linje 585 Begrunnelse: Passer bedre der. Forslagsnummer: 27 Sidenummer:5 Fra linjenummer: De fleste kommuner har mindre inntekt enn de burde hatt. Likevel skjer det sløsing i mange kommuner gjennom innleie av konsulenter, økt byråkrati på grunn av organisering etter bestiller-/utførermodellen og konkurranseutsetting. Sløsingen skjer også gjennom innføring av ulike former for liksom-markeder og prioritering av den politiske og administrative ledelsens prestisjeprosjekter. Begrunnelse: Deler en lang, tung setning i tre slik at det blir lettere å lese.

13 Forslagsnummer: 28 Sidenummer:5 Fra linjenummer: Flytt avsnittet som begynner med " Stadig flere steder innføres det såkalt parlamentarisme...det er et stort tilbakeskritt mht. demokrati, ressursbruk, og kvaliteten på viktige beslutninger" Til kapittel linje 743: Begrunnelse: Passer bedre der. Forslagsnummer: 29 Sidenummer:5 Fra linjenummer: Flytt avsnittet som begynner med: "Et annet stort tilbakeskritt var omgjøring av sykehusene..." Til kapittel 5, linje 1311 Begrunnelse: Passer bedre der. Fra linjenummer: 200 (mot en stemme) Forslagsnummer: 30 Sidenummer:5 Stryk med budsjetter og regnskaper innrettet på profittmåling begrunnelse: Unødvendig stammespråk.

14 Forslagsnummer: 31 Sidenummer:5 Fra linjenummer: Flytt avsnittet som begynner med: " I de fleste tilfeller er Rødt mot å selge "arvesølv..." til kapittel 3, linje 617. Begrunnelse: Passer bedre der Forslagsnummer: 32 Sidenummer:6 Fra linjenummer: å styrke velferdsstaten og kommuneøkonomien, slik at folk sine velferdsbehov kan ivaretas. å stoppe og reversere markedsoffensiven på viktige områder det offentlige tradisjonelt har ivaretatt. Begrunnelse: Forkorting/presisering/dekkes av boligdel av kap.4. Fra linjenummer: 225 Forslagsnummer: 33 Sidenummer:6 Nytt kulepunkt - Møte den økonomiske krisa med en aktiv motkonjukturpolitikk.

15 Forslagsnummer: 34 Sidenummer:6 Fra linjenummer: velferdsbehovene til alle, uavhengig av arbeidsførhet Begrunnelse: Uheldig å antyde at eldre og funksjonshemma automatisk er uføre. Fra linjenummer: 227 Forslagsnummer: 35 Sidenummer:6 Tillegg etter siste setning: Boligsektoren må på nytt bli en del av velferdsstatens virkefelt ved å gjenopprette boligsamvirket med prisregulering og storstilt kommunal bygging av utleieboliger til sjølkost. Begrunnelse: Ingen av punktene i foreslått boligprogram vil skape et boligsamvirke med varig lavere priser. Fra linjenummer: 227 Forslagsnummer: 36 Sidenummer:6 Boligbeskatningen må legges om for å hindre spekulasjon og redusere gjeldsveksten i husholdningene. Dessuten må leieprisene reguleres. (Begrunnelse: i dag er det for mange skatte- og rentefradgrag for boligeiere. Finansdepartementet anslår selv mld.kroner årlig. Dette gjør det for lukurativt å spekulere i stadig verdistigning. Eiendomsmeglere skryter av hvor mye boliger også blir solgt over takst. Dette hindrer førstegangskjøpere å skaffe seg bolig og er også et problem for de som selger, da pris for ny bolig også stiger)

16 Forslagsnummer: 37 Sidenummer: Fra linjenummer: innføring av seks timers normalarbeidsdag på stadig flere områder det vi sier ellers. Mer i samsvar med Forslagsnummer: 38 Sidenummer:6 Fra linjenummer: Flytt kulepunkter fom: "at kommuner og fylkeskommuner skal få beholde mye mer av det som innbyggerne betaler i skatter og avgifter" tom. "at polyikerlønninger i kommunene fastsettes ut fra gjennomsnittslønn i KS-området" til kapittel 3, linje 569. Begrunnelse: Passer bedre der. Fra linjenummer: 241 Forslagsnummer: 39 Sidenummer:6 å innføre åpne budsjettprosesser og forsøk med deltakende budsjettering Begrunnelse: Støtter ikke ei så generell formulering som i utkastet.

17 Forslagsnummer: 40 Sidenummer:6 Fra linjenummer: *At kommersielle barnehager overtaes av det offentlige. *'At ideele barnehager sikres stabile og rimelige rammevilkår Begrunnelse: Det drives idag Steinerbarnehager o.l. og foreldredrevne barnehager som vi ikke bør gå mot. Det viktigste skillet går mellom de kommersielle på den ene sida, og de kommunale og ideeele på den andre sida. Vi skaper oss unødvedig mange fiender med en slik formulering. Fra linjenummer: 247 Forslagsnummer: 41 Sidenummer:6 Overskriften endres til "Skattlegg de rike" Den nåværende overskriften er misvisende, fordi avsnittet handler om mye annet enn skattlegging av de rike. Men moralen er at det er de som virkelig skal skattlegges - og miste sine privilegier. Fra linjenummer: 252 Forslagsnummer: 42 Sidenummer:6 Innskudd foran nåværende tekst:' Rødt vil at flere områder skal trekkes ut av markedet og gjøres til fellesgoder betalt av statskassa.

18 Forslagsnummer: 43 Sidenummer:6 Fra linjenummer: (mot en stemme) Kommunene har i dag rett til å skrive ut eiendomsskatt. Hvis kommunal eiendomsskatt innrettes slik at den får en sosial profil, bl.a. ved hjelp av store bunnfradrag, kan en slik skatt være et redskap for å styrke kommuneøkonomien. Rødt er imot lokal beskatningsrett utover dette. En utvidet lokal beskatningsrett vil bare gjøre det enda lettere for statsråder og stortingsfolk, som sitter på en av verdens største pengesekker, å lene seg tilbake og la kommunestyrene tyne innbyggerne mer. Fra linjenummer: 260 (mot en stemme) Forslagsnummer: 44 Sidenummer:6 Rødt er imot lokal beskatningsrett for inntekt. Begrunnelse: Lokal beskatningsrett må presiseres. Kan ikke regne med at folk kjenner til en NOU fra Fra linjenummer: 260 Forslagsnummer: 45 Sidenummer:6 imot økt lokal beskatningsrett begrunnelse: Det framgår av linjene over at vi ikke er imot alt av lokal beskatningsrett som finnes i dag.

19 Forslagsnummer: 46 Sidenummer:7 Fra linjenummer: Stryk " -at folk som tjener under 3G (ca kroner i 2011) ikke skal betale skatt. Da økes også frikortgrensen til kroner. Begrunnelse: En så høy frikortgrense vil gi et økonomisk insentiv til hjelpepleiere og andre lavtlønte til å gå ned i stillingsprosent for å komme under frikortgrensa. Forslaget vil slå beina under kampen mot uønsket deltid. Fra linjenummer: 282 Forslagsnummer: 47 Sidenummer:7 Erstatte med: at folk som tjener under 2G ( i 2011) ikke skal betale skatt. Fra linjenummer: 282 Forslagsnummer: 48 Sidenummer:7 at folk som tjener under 3G (ca kroner i 2011) ikke skal betale skatt. Da økes også frikortgrensen til kroner. Dette vil medføre at: veldig store deler av samfunnet ikke lengre betaler skatt. Det er et pedagogisk viktig poeng for oss som sosialister at alle skal betale skatt og dermed delta i byggingen av fellesskapet.

20 Fra linjenummer: 282 Forslagsnummer: 49 Sidenummer:7 «Frikortgrensa økes til 2 G (ca ) slik at inntekter opp til 2 G ikke beskattes. Vi vil med dette også øke minstefradraget, og isteden skatte høye inntekter tyngre.» Begrunnelse: Som vi ser det ønsker Rødt at fellesskapet skal være med å finansiere velferdsordningene. Dersom opprinnelig krav på 3 G blir stående vil mange verken være eller føle seg som en del av dette fellesskapet. Hovedfokus må være å fjerne usosiale skatter som rammer vanlig arbeidsfolk, folk på trygd og syke, slik som skatt på normalt forbruk og egenandeler på helsetjenester, noe som er krav arbeidsprogrammet allerede dekker i andre kulepunkt. I tillegg må vi gjøre det klart at høye inntekter må skattes tyngre, for en økning i minstefradraget vil også komme de med høye inntekter til gode. Vår formulering presiserer at lavtlønte skal skatte mindre og de med høye inntekter skal skatte mer.

21 Forslagsnummer: 50 Sidenummer:7 Fra linjenummer: (mot en stemme) Første kulepunkt endres til: at folk som tjener under 2,5G (ca kroner i 2011) ikke skal betale skatt. Frikortgrensen økes tilsvarende. Begrunnelse: Et krav på 3G ligger altfor langt foran folk. Ingen har reist det, og ingen vil bli mobilisert av at vi reiser det. I dag er minstepensjonen på 2G, og den er skattefri (Lønnsinntekt på samme nivå er ikke skattefri, men skatten er ikke særlig stor). Jeg vet at det er fremmet programforslag om å øke minstepensjonen til 2,5G. Det støtter jeg, og da må skattefritak heves tilsvarende. Jeg synes ikke det er noen fornuftig grunn til at folk i lønnsarbeid skal beskattes når pensjonister ikke blir det. Alderspensjonister har stort sett mindre behov enn folk som er yngre. Frikort brukes for lønnsinntekt, og de som bare har lønn, vil med dette forslaget få frikort på Jeg har forsøkt å gjøre formuleringen sånn passe diffus, for jeg synes ikke det er noen rimelighet i at en som har i kapitalinntekt skal ha frikort på i tillegg (det vil dessuten stride mot den første setningen, etter det jeg legger i den). Frikortet blir da på etter min mening. Det ville kanskje vært tydeligere å formulere første setning som "at folk som har inntekt under 2,5G...", dvs. at vi var tydelige på at kapitalinntekt regnes med. Men nåværende formulering "..som tjener.." er vel god nok. Dessuten skal vi kanskje tenke litt mer på om vi skal være tydelige på at snyltere som ikke gjør et slag fordi de lever på en kapitalinntekt på , skal ha skattefrihet. Hvis vi vil tenke litt mer over sånne ting, er kanskje den ørlille uklarheten som ligger i formuleringen "..som tjener.." grei å ha. Fra linjenummer: 284 Forslagsnummer: 51 Sidenummer:7 stryk kulepunkt Begrunnelse: Uforståelig så lenge det ikke spesifiseres bedre.

22 Fra linjenummer: 291 (mot to stemmer) Forslagsnummer: 52 Sidenummer:7 100 % skatt på inntekter over 1,5 millioner kroner Grunn; Dette er ikke noe konstruktivt forslag og skal da dette beløpet indeksreguleres for hvert år i forhold til inflasjon og reelt inntektsgrunnlag? Å sette ett bestemt tak er for drastisk uten en svært god behandling i partiet, noe det ikke har vært og ikke vil bli tid til før LM i år. Fra linjenummer: 295 Forslagsnummer: 53 Sidenummer:7 med en såkalt Robin Hood-skatt Fra linjenummer: 298 (mot en stemme) Forslagsnummer: 54 Sidenummer:7 Erstatt «vanlige husholdningsvarer» med «matvarer». Begrunnelse: Mener vi hovedsakelig må fokusere på å fjerne moms på matvarer som er det grunnleggende behovet for alle. «Vanlige husholdningsvarer» blir dessuten for upresist.

23 Forslagsnummer: 55 Sidenummer:9 Fra linjenummer: Kapittel 2: Kvinnefrigjøring Rødts mål er full kvinnefrigjøring. Likestilling mellom kjønna er ikke nok. Vi ønsker å sprenge rammene for de trange kjønnsrollene og fjerne alle former for kvinneundertrykking. Kapitalismen er avhengig av kvinners underordning i familien og arbeidslivet. For å oppnå full kvinnefrigjøring er det nødvendig med et totalt brudd med det kapitalistiske systemet. Rødt går inn for tiltak som kan styrke kvinners stilling økonomisk, juridisk og ideologisk, og går mot alle endringer som kan undergrave de rettighetene kvinner har oppnådd. For økonomisk sjølstendighet Rødt ser på kvinners økonomiske sjølstendighet som ei forutsetning for kvinnefrigjøring. Familien er i dag en økonomisk grunnenhet og en del av samfunnets økonomiske basis. Fortsatt har kvinnene hovedansvar for omsorgsarbeidet i familien. Dyre barnehageplasser, kontantstøtta og for høye priser på SFO er eksempler på dette. Kvinner tilpasser ofte sin tilknytning til arbeidslivet til sin rolle i familien. Samfunnets kjernefamiliefokus er redusert, men fortsatt usynliggjøres og diskrimineres eneforsørgere, homofile og lesbiske familier og de som velger å bo alene. Rødt arbeider for: kvinners økonomiske sjølstendighet samfunnsmessig ansvar for barn, syke og gamle lovfesta rett til barnehage fra fødselen av gratis barnehager og SFO å fjerne kontantstøtta å legge til rette for kollektive boformer å styrke eneforsørgeres rettigheter å gå mot tvunget delt bosted og omsorg ved samlivsbrudd å heve overgangsstønaden til eneforsørgere og utvide stønadsperioden å endre bidragsregler som skaper fattige kvinner og barn Kvinners lønn og inntekt Kvinnedominerte yrker lønnes dårligere enn mannsdominerte yrker, både i offentlig og privat sektor. Sjøl innen samme yrkesgruppe tjener menn ofte mer enn kvinner. Kvinner lønnes lavere enn menn fordi de er kvinner. Dette er uttrykk for maktforholdet mellom kjønna, og er vevd inn i det kapitalistiske økonomiske systemet, der kvinners arbeidskraft har mindre verdi. Rødt arbeider for: seks timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon å fjerne all lønnsdiskriminering knytta til kjønn å bekjempe lønnssystemer som fører til individuelle personlige tillegg egen kvinnepott fra regjering/storting for å utjamne lønnsulikhetene å sikre at gravide ikke diskrimineres i arbeidslivet at trygde- og pensjonsregler ikke skal virke diskriminerende for kvinner 8. mars som offentlig fridag Fødselspermisjon Rødt ønsker å utvide fødselspermisjonen til 52 uker med full lønn. Mora skal sikres 3 uker før fødsel og 8 uker etter fødsel av helsemessige årsaker. Den andre forelderen får rett til 8

24 uker. Resten av permisjonen kan benyttes av mor, den andre forelderen eller annen omsorgsperson. Rødt arbeider for: å utvide fødselspermisjonen til 52 uker med full lønn sjølstendig opptjening av fødselsstønad for begge foreldre at retten til foreldrepenger ved fødsel og adopsjon også skal gjelde for mødre på attføring Frihet til å velge Siden 1978 har kvinner sjøl kunnet bestemme om de vil fullføre en påbegynt graviditet eller ikke. Abortloven har stor oppslutning, men allikevel er den utsatt for stadige angrep. Kvinner blir forsøkt påført skyld og skam, helsepersonell kan reservere seg mot å foreta abortinngrep, og abortmotstanderne Amathea er faste rådgivere på mange sjukehus. I tillegg må kvinner som ønsker abort etter tolvte uke, fortsatt møte for ei nemnd, som skal avgjøre om kvinna får lov til å ta abort eller ikke. Retten til sjølbestemt abort er sentral i kvinners rett til å bestemme over egen kropp og eget liv. Abort er ikke et problem; det er de uønska svangerskapene som utgjør problemet. Rødt arbeider for: jordmødre og helsesøstre skal ha samme rett som leger til å skrive ut p-piller midler til forskning på trygg og sikker prevensjon å overføre den offentlige støtta fra Amathea til helsestasjoner for ungdom at egenandelen på sterilisering fjernes rett til medisinsk abort ved helsestasjon/lokalt legesenter med oppfølging av primærhelsetjeneste rett til sjølbestemt abort mellom 12. og 18. svangerskapsuke. Vekk med nemndene. å oppheve reservasjonsretten for helsepersonell tidsavgrensa rett til farskapstest Slipp glede og kjærlighet løs! Seksuell frigjøring er frihet til seksuell utfoldelse uten skyld og skam, og uten frykt for vold og tvang. Gratis og lett tilgjengelig prevensjon og retten til sjølbestemt abort er grunnleggende forutsetninger. Rødt vil være med på å fremme mellommenneskelige og samfunnsmessige forhold der seksualitet verken er tabubelagt, syndig eller kommersialisert, men anerkjent som en viktig del av tilværelsen. Et aktivt seksualliv med andre er ikke en menneskerett. Ingen skal kunne kreve at andre skal tilfredsstille deres seksuelle lyster gjennom betaling eller belønning. Rødt arbeider for: å bekjempe maktforholdet mellom kjønna og andre maktstrukturer som muliggjør seksualisert undertrykking å knuse puritanismens makt, tabuer og moralisme i debatten om seksualitet å bekjempe pornoliberalismen kurs i skolen etter modell av "Sett grenser!". Kursene skal bevisstgjøre ungdom på seksuell trakassering og gjøre jenter i stand til å sette grenser. Knus skjønnhetstyranniet! Skjønnhetsidealer stjeler kvinners tid, tanker og penger. Rødt går imot propaganda som viser at bare kvinner som ligner reklamebilder er verdifulle, og avviser presset på kvinner om å forandre utseende for å tilfredsstille kommersielle idealer. Mediene må ansvarliggjøres for den viktige rollen de spiller i opprettholdelsen av trange kjønnsroller og et umenneskelig kroppsideal. Rødt vil påpeke medias ansvar for kvinners sjølbilde og helse. Mediene må unngå å fremme skjønnhetsindustriens interesser og ikke bidra til å skape behov for skjønnhetsprodukter. Rødt arbeider for:

25 å anmelde kvinnediskriminerende reklame holdningskampanjer i skolen om ungdoms forhold til kjønn, kropp og seksualitet forebyggende tiltak mot spiseforstyrrelser å kreve opprettelse av avdelinger med spesialkompetanse på behandling av spiseforstyrrelser i sjukehus over hele landet at mediene ikke omtaler overgrep som sex at mediene ikke reduserer kvinner til kropp, og ikke bruker avkledde kropper som illustrasjoner at mediene tar ansvar for skjønnhetsidealene som presenteres. Alle manipulerte bilder, også i annonser, må merkes. Bekjemp menns vold mot kvinner Menns vold mot kvinner er uttrykk for den maktubalansen som finnes mellom kjønna i samfunnet, og er et alvorlig samfunnsproblem. Volden begrenser og ødelegger kvinners liv, og hindrer kvinners fulle deltakelse i samfunnet. Arbeid mot menns vold mot kvinner må ha et allsidig perspektiv: rettslig, sosialt, økonomisk, helserelatert og likestillingsmessig. Rødt skal ha nulltoleranse overfor menns vold mot kvinner. Menn må involvere seg og ta ansvar for menns vold mot kvinner. Bare en liten del av vold og voldtektssaker mot kvinner blir anmeldt. Blant de sakene som blir anmeldt, er henleggelsesprosenten høy, og bare 10 prosent blir domfelte. Politiet og rettsvesenet mangler kompetanse på, og kunnskap om, vold mot kvinner. Rettssikkerheten til kvinner og barn i volds- og overgrepssaker er for dårlig. Rødt arbeider for: økt støtte og full beskyttelse til voldsutsatte kvinner og barn tilgang til voldsalarmer som virker og effektive besøksforbud at voldsutøvere skal forlate hjemmet, ikke kvinner og barn full statlig finansiering av krisesentrene at politi, rettsvesen, sosialkontor og politikere øker sin kunnskap om vold mot kvinner og om konsekvensene for barn som er vitne til vold at regjeringa må kartlegge menns vold mot kvinner og beregne omkostningene av volden et nasjonalt kunnskapssenter i spørsmål om menns vold mot kvinner at "Alternativ til vold" bygges ut over hele landet at utlendingsloven håndheves slik at kjønnsbasert forfølgelse gir rett til asyl å fjerne treårsregelen og gebyrene for innvandrerkvinner som skal søke oppholdstillatelse å fjerne bestemmelser om flytteforbud for mor Kampen mot kjønnslemlesting Kampen mot kjønnslemlesting er sentral i kampen for kvinners rett til egen seksualitet og kontroll over egen kropp. I dette arbeidet er Inter African Comittee (IAC) ei drivkraft, og Rødt støtter arbeidet i IAC og andre organisasjoner som jobber mot kjønnslemlesting. Rødt ønsker at fokus må være ei varig holdningsendring, og at samarbeid med kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlesting, er sentralt for å oppnå dette. Rødt ønsker ikke tvangsundersøkelser av jenter, men økte midler til forebyggende arbeid. Rødt arbeider for: tiltak for personer som er kjønnslemlesta eller blir utsatt for kjønnslemlesting i Norge. Det skal være tiltak som omfatter tilbud om medisinsk, sosial og psykologisk oppfølging både til offer og familie. styrking av kompetanse til ansatte i skole, helse- og sosialsektoren slik at de kan tilby kvalifisert hjelp til personer som er utsatt for kjønnslemlesting Mot salg av kjønn og kropp

26 Porno og prostitusjon er vold mot kvinner. Rødts mål er et samfunn uten seksualisert undertrykking, og dermed uten porno og prostitusjon. Den internasjonale handelen med kvinner og barn er en av verdens mest lønnsomme industrier. Prostitusjon gir kvinner alvorlige helseskader og hindrer likestilling og utvikling. Menn som kjøper kvinner i prostitusjon, er ansvarlige for at kvinner påføres skade, og er støttespillere for porno- og prostitusjonsindustrien. Halliker og bakmenn etablerer prostitusjon i land der mulighetene for fortjeneste er størst, der myndighetene ikke hindrer etablering, og der det er liberale holdninger til porno og prostitusjon. Kjøp av seksuelle tjenester må derfor være forbudt, og kvinner i prostitusjon må hjelpes ut. Porno er ikke fiksjon, det er virkelige mennesker som avbildes. Rødt ønsker en lov mot porno som ikke rammer seksuelle skildringer, men kvinneundertrykkende framstillinger. Rødt mener Norge må etterleve internasjonale forpliktelser for å bekjempe handel med kvinner og barn, for å hindre at stadig flere fattige kvinner havner i porno- og prostitusjonsindustrien. Rødt arbeider for: å bekjempe porno- og prostitusjonsindustrien en pornolov som retter seg mot kvinneundertrykkende framstillinger, og som blir håndheva lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester at kvinner i prostitusjon får hjelp til å slutte, at utenlandske kvinner i prostitusjon får oppholdstillatelse eller hjelp til trygg retur og reetablering i hjemlandet økt bevisstgjøring om skadene ved prostitusjon gjennom holdningskampanjer og opplæring i skolen at ansatte i forsvaret og i organisasjoner og bedrifter med oppdrag i utlandet skal skoleres i spørsmål knytta til skadene ved prostitusjon Fra linjenummer: 361 (mot en stemme) Forslagsnummer: 56 Sidenummer:9 Setningen opprettholdes fra vårt nåværende program og komiteens forslag nummer 1: "Likestilling mellom kjønna er ikke nok". Da blir starten på kapittelet slik: "Rødts mål er full kvinnefrigjøring. Likestilling mellom kjønna er ikke nok".