Under Dusken 08/2001 IKKE NOE SNIKK SNAKK. TRIKK, TAKK S. 8. studentavisa i Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Under Dusken 08/2001 IKKE NOE SNIKK SNAKK. TRIKK, TAKK S. 8. studentavisa i Trondheim"

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 08/2001 IKKE NOE SNIKK SNAKK. TRIKK, TAKK S. 8 Samskipnaden tjener rått Klart for bygg på Fengselstomta Eksamen, liksom Kunstnerne ut i verden Pøbelrock Sixpackprat med russen

2 INNHOLD 08/2001 ansvarlig redaktør nyhetsredaktør Reidar Mide Solberg Sæba Bajoghli Under Dusken studentavisa i Trondheim siden 1914 ansvarlig redaktør: Reidar Mide Solberg Styrtrike Samskipnaden NYHETER 4 Grønt lys for fengselstomta 6 Stivbent reglement 7 Uka-tabbe 11 Gründere til USA 12 Konflikten i Midt-Østen 14 Realkompetanse åpner dører kulturredaktør featureredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig sivilarbeidere økonomi maskinansvarlig Hedda Fredly Kjersti Nipen Kristin Ellefsen Jostein Syvertsen Ole Kristian Bakkene Mathias Molden Anders Hanevik Johannes Daleng Synes du maten i kantina er for dyr? Mener du at pensumbøkene burde vært billigere? Er 2500 kroner for mye å betale for en hybel på Moholt? Spørsmålene er relevante. Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) driver nemlig kantiner, bokhandel og boligutleie. I fjor tjente de 23 millioner kroner. Og ikke nok med det, Samskipnaden forvalter en egenkapital på over en halv milliard kroner. Det er en klar styrke for Trondheim som studentby at vi har en samskipnad med sterk økonomisk ryggrad. Idrettsbygget på Dragvoll, utbygging av studentboliger og Fengselstomta-prosjektet ville ikke vært mulig uten Samskipnades sterke økonomi. Likevel er det viktig at Samskipnaden ikke glemmer sitt mandat. Forretningstankegangen må kun være veien mot selve målet, som er å yte best mulig service til studentene. Organisasjonen må ikke gjennomsyres av stadige krav om profitt. «Drømmen er at studentene i Trondheim får stjerner i øynene når de nevner Samskipnaden», sier adm.dir. Per Ivar Maudal. Han vil nok aldri få oppleve dét. Men når Samskipnaden nå gjennomfører en omfattende brukerundersøkelse, får de klare svar på om de gjør jobben sin. Hvis halvparten av studentene fortsatt legger kantinematen for hat er det et signal om at noen av pengene bør spyttes inn i bedre kantinetilbud. Og vi minner om at Samskipnaden har en lang vei å gå før tilbudet innen boliger og psykososial helstetjeneste er godt nok. Lytt til Kolstad NTNU er et universitet der janteloven gjelder. I forrige nummer av Under Dusken fortalte sosiologiprofessor Kari Moxnes at konkurransesituasjonen dominerer i akademia, og at dette gjør det vanskelig å gå ut offentlig med sine meninger. Selv fikk hun mye kritikk for sine uttalelser om blant annet skilsmissebarns situasjon. Moxnes er heldigvis er ikke alene som offentlig NTNUdebattant. Psykologiprofessor Arnulf Kolstad er trolig universitets mest fremtredende rikssynser. «Vi må få si noe om ting vi ikke har doktorgrad på», sier Kolstad, og leverer spissformuleringer på bestilling. Og han gjør det med tyngde. Tidligere har han påpekt at NTNU-ansatte nærmest blir oppfordret til å vike unna den offentlige debatt. Vi frykter at Kolstad har et svært godt poeng. God sommer Dette er semesterets siste utgave av Under Dusken. Resten av semesteret får du klare deg med pensumbøker og annen lektyre. Vi benytter anledningen til å ønske alle våre lesere en god sommer. Vår oppfordring er at du bruker sommeren til mer enn å tjene penger og legge inn aksjer for fremtidige jobber. Lad også opp batteriene til et nytt semester. 15 Barnslig konflikt på Idrett Den personlige konflikten mellom de fast ansatte på Program for idrett er blitt så stor at halvparten av de ansatte trolig flyttes til Lade. Studentrepresentant Arne Martin Hårstad er oppgitt. 17 Den siste klassekrampen 1. mai dro 28 år gamle Eva Kristin Hansen ut på sin aller første turné som hovedtaler på arbeidernes dag. En tale, tre tettsteder og nesten like mange timer. Heiste flagg og faiende faner fra møtte AUF-lederen i distriktet - men nesten ingen folk. KULTUR FEATURE 30 Kulturleder: Mediemakt? 35 Skrivekonkurransens vinner 38 Anmeldelser 42 Hedda på Trøndelag Teater 43 Pøbelrock 44 Musikkritikk - eller vill synsing 8 Trikk eller buss? 17 Aktuelt: Langs E6 til 1. mai 24 Portrett: Arnulf Kolstad 32 Klar, ferdig, film 36 Jukselappen 30 Kunst som samtale Innenfor Stentofonbyggets trygge vegger har avgangselevene ved Kunstakademiet i fire år hatt fritt spillerom for kreativiteten. Nå venter verden. Hvor skal kunstnerne gjøre av seg? annonser Fredrik Dæhli Anita Skagnæs JOURNALISTER Stian Hunt Arnesen, André Larsen Avelin, Morten Bertelsen, Eirik Bjørsnøs, Pernille Dørstad, Kjetil Fallan, Gøril Forbord, Simen V. Gonsholt, Hans Jørgen Gåsemyr, Jan-Are Arbeidskar Hansen, Tommy Halvorsen, Sigrun Haugen, Erlend. Tetris Haugen, Anne Kristine Stokkenes Johansen, Karen Poker Møllerop, Henning Web Pedersen, Beate Solberg, Ove Stapnes, Hege Kristin Ulvin og Hans Ørnes FOTOGRAFER Siv Dolmen, Kristin Ellefsen, Anders Hanevik, Halldor Gjernes, Fride Haram Klykken, Hans Martin Momyr, Rikard Nilsen, Carl André Nørstebø og Sara Odén GRAFISKE MEDARBEIDERE Jørn Haabeth, Ola Huseth, Katrine Johansen, Camilla Meier, Helge Magnus Opsahl og Jostein Quake Syvertsen TEGNERE Christian Gilhuus, Christian Hartmann og Ingvill Stensheim EDB Ole Kristian Trives-i-Bakkene, Jørgen Binningsbø, Eirik Bjørsnøs, Johannes Daleng, Petter Eide, Øystein Handegard, Christian Trynefaktor Hansen, Ove Stapnes og Håvard Wigtil OMSLAG Halldor Gjernes (Foto) og Helge Magnus Opsahl (Grafisk utforming) KORREKTUR Erlend Langeland Haugen og Morten Volan telefon telefax e-post nettadresse adresse kontortid trykk (fax) Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim Hverdager Wennberg Trykkeri AS Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. Samt å være rusa på tetris. 50 timers arbeid med redaksjonsbilde... Til fragleberget med redaktørene! SPENN: Studentsamskipnaden i Trondheim slo alle rekorder i fjor. Administrerende direktør Per Ivar Maudal kan smile hele veien til banken. (Montasje: Helge Magnus Opsahl/Rikard Nilsen) Tjente 23 mill. i fjor Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) håver inn penger som aldri før. Men at de flår studentene, det vil ikke SiT-ledelsen være med på. AV MORTEN BERTELSEN Det er en fullstendig feilslutning å tro at vi tar oss unødvendig betalt. Fjorårets overskudd på 23 millioner kommer på tross av lave priser og irrasjonell drift med mange små og spredte utsalgssteder, hevder administrerende direktør i SiT, Per Ivar Maudal. Tradisjonelt har overskuddet ligget mellom 10 og 15 millioner kroner. Sett under ett økte omsetningen i konsernet med 16 prosent i fjor og overskuddet beløp seg til nær 23 millioner. Det er ny rekord for Samskipnaden. Men overskuddet skal brukes til studentvelferd, beroliger ledelsen for landets rikeste studentsamskipnad. Vi har nå økonomisk handlefrihet til innsats på alle områder. Pengene skal gjøre studentmiljøet godt og effektivt for trondheimsstudentene, sier Maudal. Flere skal få hybel Leder for Velferdstinget i Trondheim, Roger Færestrand Beite, er fornøyd med fjorårsresultatet i Samskipnaden, og understreker at egenkapital er nødvendig for å investere i fremtidig studentvelferd. En del av overskuddet bør gå til direkte velferdstiltak, som økte overføringer til psykososiale tjenester og gunstige barnehageordninger. Samtidig er det viktig at Samskipnaden har ressurser til fremtidige investeringer, sier Færestrand Beite. Velferdstingslederen understreker også at det er fullt mulig å justere budsjettet og dermed redusere overskuddet, dersom det skulle være ønskelig. Med det gode resultatet i ryggen vil Samskipnaden prioritere videre utbygging av studentboliger, og håper på sikt å kunne tilby hver femte student plass i studentboliger. I dag bor én av syv i SiT-eide boliger. Foruten bygging og rehabilitering av boliger med plass til 250 studenter i Singsakerbakken ønsker SiT å modernisere den 45 år gamle Berg studentby. Samskipnaden vurderer også mulighetene for å danne et eget borettslag hvor studenter kan kjøpe leiligheter ved Berg søndre ved Trondheim økonomiske høgskole (TØH). Konsern i sterk vekst Samskipnaden, med sine 400 ansatte, 3500 hybler og 3900 kafesitteplasser, ønsker å fremstå som en moderne bedrift som lett kan tilpasse seg en studentmasse i stadig endring. Men det er vel mye forlangt å tro at studenter skal omtale oss med stjerner i øynene. Vi prøver hele tiden å forbedre oss, blant annet ved hjelp av brukerundersøkelser, men ikke alle vil være fornøyde med tilbudet, sier Maudal.UD FAKTANØKKELTALL SAMSKIPNADEN Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) omsatte i 2000 for 559 millioner kroner, en økning på 16 prosent. Overskuddet beløper seg til nær 23 millioner og egenkapitalen er på 633 millioner, skriver konsernet i sin årsrapport. Det var datterselskapene Tapir as og SiT Reiser som hadde de største overskuddene i fjor, begge i overkant av 4,3 millioner kroner. Nyheter 3

3 Lang vei mot målet Planer for utbygging av Fengselstomta har eksistert i over 40 år. Når det nå går mot gjennomslag i prosjektet, betyr det at Samfundet får sårt tiltrengte kvadratmetre. Men det har vært en lang vei mot målet: Allerede i 1957 ble det satt ned en komité som hadde som mål å få bygd ut Fengselstomta. Komiteen utlyste en arkitektkonkurranse, men siden strandet planene. I 1964 og 1967 ble Samfundet utbygd, og planene for Fengselstomta eksisterte fortsatt. I 1975 kom en ny komité på banen, men heller ikke denne kunne presentere konkrete resultater. På begynnelsen av 1980-tallet gikk Samfundet i dialog både med Trondheim kommune og NTH. Her var det blant annet snakk om å bygge et gigantisk konserthus på om lag kvadratmeter. Trondheim fikk imidlertid Olavshallen og NTH løste sine plassproblemer på andre måter. Fengselstomta ble stående ubebygd. I 1992 sa daværende Samfundetleder Stephen Hayes at han håpet NTH eller Samskipnaden ville sponse et byggeprosjekt på Fengselstomta. Et lokalt arkitektkontor presenterte fem ulike scenarier, men prosjektet strandet nok en gang. Høsten 1999 ble det på ny kjent at Samfundet og Samskipnaden var i dialog. I begynnelsen av år 2000 hadde Samfundet og Samskipnaden skrevet under en intensjonsavtale som la til rette for bygging. Ifølge avtalen skulle byggestart skje innen år Samskipnaden skulle reise, eie og disponere bygget mot at Samfundet fikk om lag 1000 kvadratmeter til disposisjon. Siden intensjonsavtalen ble underskrevet har Samskipnaden jobbet med å finne potensielle leietakere.ud Under Dusken 6/1995 Under Dusken 3/1997 Under Dusken 15/1999 Under Dusken 3/2000 Gjør klart for gigantbygg Fengselstomtas leietakere er så godt som klare. Allerede neste sommer starter byggingen av det «nye Samfundet». AV MORTEN BERTELSEN OG REIDAR MIDE SOLBERG Samskipnaden håper å inngå forpliktende avtaler i begynnelsen av juni. Byggsjef Odd-Roar Sjøhelle vil imidlertid ikke si hvem som skal inn i det planlagte bygget bak Studentersamfundet. Det dreier seg om fire leietakere. Jeg kan bekrefte at vi jobber opp mot utdanningsmiljøet og en rekke andre offentlige institusjoner. Utover det har jeg ingen kommentar, sier Sjøhelle. Etter det Under Dusken erfarer dreier det seg om Sintef, RiT 2000, medisinske firma basert i Trondheim, samt deler av administrasjonen ved NTNU. Samskipnaden beregner å bruke om lag 200 millioner kroner på bygget på Fengselstomta. Byggestart neste sommer Planen er å bygge to etasjer under bakken, og tre etasjer over. Til sammen vil bygget få et areal på mellom og kvadratmeter kvadratmeter er øremerket Studentersamfundet, som eier tomta. Byggestart vil trolig bli neste sommer, og byggetiden er beregnet til 18 måneder. Målet har hele tiden vært å ha et bygg ferdig innen Dette står vi fast ved, og planskisser er allerede FAKTAFENGSELSTOMTA under utarbeidelse, sa Samskipnadsdirektør Per Ivar Maudal i et intervju med Under Dusken for to uker siden. Da var ikke leietakerne kjent, men Maudal understreket at Samskipnaden hadde som mål å holde en klar studentprofil i det nye bygget. Men det er ikke hvem som helst som kan flytte inn på tomta nederst i Høyskolebakken. Ifølge kommunens reguleringsplan for området er tomta øremerket «studentersamfunn, undervisning og forskning». Det utelukker forretningsvirksomheter, samt bransjer som er i direkte konkurranse med Samfundet, fra å flytte inn. Både Sintef, medisinske firmaer og miljøet rundt RIT 2000 er typiske gråsonetilfeller. Så lenge studentprofilen er fremtredende, regner imidlertid Samskipnaden med at det går greit med noe forretningsvirksomhet i bygget. NTNU blir med Samskipnaden har hele tiden forsøkt å få med NTNU som hovedsamarbeidspartner. Per Ivar Maudal ga imidlertid uttrykk for at tålmodigheten var i ferd med å ta slutt og at bygget på Fengselstomta ville bli reist uansett. Nå går det mot en mellomløsning, der deler av NTNUs administrasjon flytter inn på Fengselstomta. Etter det Under Dusken forstår, håper universitetet på lengre sikt å flytte flere virksomheter inn i bygget. I første omgang vil NTNU bruke pengene fra salget av Studentbrygga for å sikre seg innpass. Teknisk direktør Kjell Næsje er mannen som har vært i hyppigst kontakt med Samskipnaden. Universitsdirektør Vigdis Moe Skarstein har ikke vært involvert i like stor grad, og hun vil heller ikke uttale seg om hvorvidt administrasjonen Fengselstomta er dagens parkeringsplass mellom Samfundet og Statsarkivet, kun noen steinkast unna midtbyen, Gløshaugen og den nye studentbyen i Singsakerbakken. Det planlagte treetasjers bygget, hvor 1000 kvadratmeter er avsatt studentene på Samfundet, skal ifølge kommunens reguleringsplan brukes til «studentersamfunn, undervisning og forskning». Tomta eies av Samfundet, som har tegnet en intensjonsavtale med Samskipnaden om byggestart innen HAR PENGER PÅ BOK: 200 millioner kroner. Så mye penger har adm.dir. Per Ivar Maudal tenkt å bruke på det nye bygget på Fengselstomta. Byggestart er planlagt neste sommer. (Foto: Rikard A. Nilsen) skal flytte. Til Under Dusken sier universitetsdirektøren at NTNU gjerne skulle vært med for fullt, men at det står på pengene. Vi jobber hele tiden med å skaffe penger for å bli med på prosjektet på Fengselstomta, men har våre egne Samfundet gleder seg Samfundet har desperat plassbehov, og gleder seg over at det nå blir fortgang i prosjektet på Fengselstomta. Ledelsen ved Samfundet foretrekker planer som må ha førsteprioritet, sier Skarstein. Hun sikter til flytting av psykologi fra Lade til Dragvoll, utbygging på Lerkendal og rehabiliteringer på Gløshaugen. Universitetsdirektøren understreker imidlertid at det ville være NTNU som leietaker, men de er også innstilte på andre løsninger. Leder av finansstyret ved Samfundet, Jens Otto Larsen, håper at det planlagte bygget kan bli en del av bymiljøet i området, og understreker at det da vil bli naturlig også med offentlige servicefunksjoner. VIL SÅ GJERNE: Det står ikke på viljen, men evnen, sier universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein. NTNU blir trolig med på Fengselstomta-prosjektet ved å bruke pengene fra salget av Studentbrygga. (Foto: Rikard A. Nilsen) forsmedelig om NTNU ikke kunne involvere seg i det planlagte gigantbygget bak Samfundet. Det står ikke på viljen, men evnen. Likevel har vi et ansvar for å styrke det studentsosiale ved NTNU og i Trondheim som studentby, sier Vigdis Moe Vår grunnholdning er denne: Vi trenger økt plass for egen virksomhet. Vi ønsker at NTNU skal spille en rolle i bygget, men er ikke fremmed for å fylle opp lokalene med andre leietakere, eksempelvis nyskapnings-miljøet på Gløshaugen. Vi har også forståelse for at Skarstein. Det eneste som nå kan hindre at NTNU engasjerer seg på Fengselstomta, er at Kollegiet setter ned foten.ud andre aktører i utdanningssektoren i Trondheim kan være interesserte i bygget, sier Larsen. Han understreker at Samfundet ikke har tatt et spesielt standpunkt til hvem som bør få plass i huset, men at ledelsen vil behandle dette i løpet av mai.ud 4 Nyheter Nyheter 5

4 Fagvalg som svir Hjemkomne utenlandsstudenter risikerer å ikke få godkjent fagene sine. NTNU er lite fleksible, mener Øyvind Koldal. AV OVE STAPNES Over 700 NTNU-studenter gjennomfører hvert år deler av utdanningen sin utenlands. Universitetet oppfordrer til dette, og mange sivilingeniørstudenter velger å ta sitt fjerde år under en annen himmel. Det er forholdsvis greit å komme seg ut, men noen erfarer at det er vanskeligere å bli tatt inn i varmen når man kommer tilbake. Måtte endre fagvalg Øyvind Koldal er student ved Fakultet for maskinteknikk, og tar sitt fjerde år ved Monash University i Melbourne, Australia. Før han reiste, satte han opp en fagplan som han fikk forhåndsgodkjent av fakultetet. Da jeg ankom Melbourne, var mange av fagene jeg opprinnelig hadde satt opp, av ulike årsaker avlyst eller ikke praktisk mulig å ta. Derfor valgte jeg kurs som lå så nær som mulig opp til de opprinnelige planene, men ikke helt identiske, sier Øyvind. Derfor risikerer han nå at han ikke får godkjent deler av oppholdet sitt, og må i verste fall forlenge studiet sitt med et semester. Etter endt studieopphold må fagene man har tatt godkjennes av fakultetet. Dersom man ikke får godkjent disse som en del av den norske sivilingeniørutdanningen, må man ta de manglende vekttallene tilbake i Norge. I tillegg til forlenget studietid og ekstra lån, mister man refusjonen fra Lånekassen for å ha fullført studiet på normert tid. Dette kan tilsammen medføre kroner i ekstrautgifter. Tullete forhåndsgodkjenning Før avreise setter studentene opp en En personlig studiekontrakt mellom HiST-studenter og rådgivere skal gjøre at studentene får tettere oppfølging. I hvert fall hvis Studentparlamentet får det som de vil. AV SÆBA BAJOGHLI Det er ikke uvanlig at studenter som har nominell studieplan for utenlandsoppholdet, som fakultetet godkjenner. Øyvind mener denne forhåndsgodkjenningen ikke fungerer slik den burde i dag, og at de fleste opplever å måtte ta andre fag enn de de hadde pla nlagt. Ingen jeg har snakket med her i Australia tar fagene de hadde satt opp før de dro. Her blir timeplanene satt opp to uker før semesterstart. Det er derfor umulig å vite hva som er praktisk gjennomførbart når man sitter i Trondheim i mars og setter opp fagplanen. Forelesningene kan bli satt opp på vidt forskjellige campuser, eksamensdatoene kan sammenfalle, fagene kan bli avlyst, det er en god del ting som kan gå galt. Forhånds-godkjenning uten skikkelig utvekslings-program er etter min mening bare tull slik det fungerer i dag, slår han fast. Øyvind mener NTNU bør åpne opp øynene litt mer. Det er ikke alt som fungerer slik som hjemme, og de fleste fag som undervises andre steder er relevante for sivilingeniørstudiet. En litt mer fleksibel holdning hadde nok ikke skadet, mener han.ud Ser på helheten Vi anbefaler at studentene velger blant våre prioriterte samarbeidsuniversiteter, for da vet vi at fagene holder mål. Det sier fakultetsdirektør Åge Søsveen ved Fakultet for maskinteknikk. Av totalt 30 studenter som reiser ut hvert år får mellom tre og fem problemer med å gjennomføre planene sine, anslår han. Først og fremst på grunn av at den faglige profilen blir for mye avvikende i forhold til NTNUs studieplan. Vi forsøker da å bytte om emner slik at det i best Tettere oppfølging for HiST-studenter begynt på et fulltidsstudium får mangelfull studieprogresjon. For å hjelpe disse vil Studentparlamentet innføre en personlig studiekontrakt mellom student og rådgiver. Vi ønsker at studenter skal være med på utarbeidelsen av en slik kontrakt. Sammen med rådgiver kan det bli lettere å finne årsaken til forsinket studieprogresjon. Samtalene skal også få studentene til å reflektere over sine studievalg, sier Magnus Strømmen ved Høgskolestyret. Strømmen har utarbeidet forslaget til en personlig studiekontrakt, MØRKT KAPITTEL: Maskinstudent Øyvind Koldal tar sitt fjerde år i Autralia, men en del av studieoppholdet kan vise seg å være bortkastet. NTNUs regelverk tillater ikke krumspring i fagvalg. (Foto: Privat) mulig grad tilpasses den normale studieprogresjonen, opplyser Søsveen. Dersom studentene har for lite godkjennbare emner når de kommer tilbake, kan de ta de ekstra emnene i 9. semester. Hvis ikke må de forlenge studiet med et semester. Dette er imidlertid mindre utpreget for utvekslingsstudentene enn de som tar hele studiet ved NTNU, påpeker han. Hvilke kriterier og anbefalinger ligger til grunn for godkjenning av fagplanene? Ved godkjenning ser fakultetet på helheten i pakken. Dessuten anbefales studentene å velge blant spesialitetene og venter nå på at saken skal behandles av Høgskole-administrasjonen. Større vekttallspress Parlamentsleder Fredrik Øvergård mener dette er et tilbud alle skoler burde gi studentene sine. Hvis Høgskolestyret vedtar forslaget får alle studenter veiledning som hjelper dem til å forbedre studiene deres, sier Øvergård. Dersom Stortingsmeldinga «Gjør din plikt - krev din rett» blir vedtatt, vil studentene oppleve et større press til å ved det universitetet de velger, så flere av utvekslings-studentene har en litt annen profil enn de som går på NTNU, for eksempel IT-emner eller nyere materialer. Jeg synes derfor ikke at fakultetet er spesielt kresne med tanke på fag. Søsveen anbefaler at studentene helst tar fjerde årskurs i utlandet. De får da velge et ordinært emne i stedet for Eksperter i team. Valgfriheten i fjerde årskurs er stor. I de aller fleste tilfellene finner vi gode fagpakker som godkjennes som fjerde år ved NTNU.UD produsere vektall. Magnus Strømmen og Fredrik Øvergård mener en personlig studiekontrakt vil være nyttig for å unngå dette. Giske legger stor vekt på at man ikke skal henge etter i vekttallsproduksjonen, og det er her vi vil at rådgiverne skal komme inn. Hvis de «plukker opp» studentene som blir forsinket i studiene på et tidlig stadium, blir det lettere for studentene å hente seg inn igjen, tror Øvergård.UD Alt lå på nett Resultatene fra siste runde i UKA-opptaket lå i lang tid ute som offentlig lesestoff. Hvem som helst kunne lese og endre opplys-ningene på nettet. Pinlig, innrømmer UKA-sjefen. AV HANS JØRGEN GÅSEMYR Steinar Mæhlum søkte UKA-jobb som presseblæster. En måned etter intervjuet kunne han lese på nett hvilken karakter han og alle andre søkere fikk. Sidene inneholdt nemlig et system for rangering og prioritering av søkerne. I tillegg lå personlige opplysninger, som navn, adresse, telefonnummer, studie-valg og jobbønsker, også i databasen. For meg betyr ikke dette all verden. Det kjedeligste er kanskje å lese at folk jeg søkte sammen med ble vurdert som bedre kandidater, sier Mæhlum etter å ha vært inne og sjekket resultatene på nettsidene til UKA. Han konstaterer at han ble vurdert som ikke-aktuell, men er glad det ikke var mer intime opplysninger som ble lagt ut for offentlig skue. Dersom dette er hva UKA mener med kontroll, er det skremmende å tenke på alt som kan komme ut, sier Mæhlum. Beklager tabbe UKA-sjef Tobias Drogseth beklager at sidene til opptaket lå på nett som allment lesestoff. Opplysningene var ikke bare tilgjengelige for enhver nettbruker, de kunne også endres ved enkle tastetrykk. Dette er helt klart en tabbe. Disse opplysningene skal bare brukes internt, og all informasjon om søkerne skal være passordbeskyttet. Dette er pinlig, innrømmer Drogseth og lover en intern runde på rutiner og tiltak. Vi beklager overfor alle som UTLEVERT: Steinar Mæhlum konstaterer at nettsidene med personlige opplysninger om han og andre UKA-søkere omsider ble passordbelagt. (Foto: Rikard Amodei Nilsen) har opplevd å finne seg selv og andre utlevert på denne måten, sier UKA-sjefen. Alvorlig overtramp Saksbehandler Ann Kathrin Markussen i Datatilsynet bekrefter at UKA har begått klare brudd på Personopplysnings-loven. All ulevering på nett betinger samtykke fra søkeren, og det er klare regler for håndtering av personlige opplys-ninger, sier Markussen. Hun oppfordrer studentfestivalen til å ta forskriftene på alvor, og understreker at feil bruk av personlige opplysninger er like alvorlig, uansett formål. Jeg oppfordrer personer som i denne sammenheng føler seg utlevert, til å melde saken inn til Datatilsynet, sier Markussen. Fem minutter etter at Under Dusken konfronterte UKA med disse opplysningene, ble alle aktuelle sider sperret med passord.ud Frykter for studentenes helse Ansatte ved psykososial helsetjeneste frykter flere pasienter når Trond Giskes utdanningsreform trer i kraft. AV ERLEND LANGELAND HAUGEN Nylig angrep spesialist i klinisk psykologi, Ronald Grini, Giskes såkalte «gjenreisning av heltidsstudenten» i en kronikk i Adresseavisen. «Er de mentalhygieniske sidene ved studentlivet glemt? Mange kan komme til å segne under det ambisjonsnivået Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger opp til», skriver Grini, som har vært tilknyttet Samskipnadens studenthelsetjeneste i over 30 år. Studenter sliter allerede med problemer som angst, overanstrengelser og depresjoner. En undersøkelse blant 4000 studenter i 1998 rapporterte at mer enn én av fire spurte hadde vært plaget av tungsinn og nedstemthet i løpet av de siste 14 dagene. Og nå skal studentene bli bedre på kvalitet, intensitet og produktivitet. «Universitetene søker etter studenter, men mottar mennesker. Den høyere utdanningen bør etter min mening se nærmere på sine verdibegreper og sitt menneskesyn», skriver Grini. Avviser kritikken Utdanningsminister Trond Giske frister med økt stipendandel, at studentene får veileder og et bedre organisert studieløp. Hovedtanken bak reformen er å øke effektiviteten og produktiviteten hos studentene, men ministeren hevder den også inneholder gode velferdstiltak. En rekke forslag i reformen vil gjøre det bedre å være student, ikke bare faglig, men også på den psykososiale siden. Spesielt vil kontinuerlig eksamen og en jevn arbeidsfordeling ta vekk mye av det enorme presset en avsluttende eksamen medfører, mener Giske. Regjeringen har absolutt ikke glemt de mentalhygieniske sidene ved studentlivet. Jeg vil heller si at det er tvert imot. Stresscenario? Lisen Lie ved Psykososial helsetjeneste bekymrer seg over mer konkrete forslag i reformen. Det at studentene straffes ved å miste stipend når de blir forsinket i studiene, er spesielt ille. Det kan øke stressfaktoren og faren for å bli sliten og deprimert, sier Lie. Sammen med studentpolitikere og studenter ved NTNU frykter hun et «kjempestress blant studentene» hvis denne stipendmodellen innføres før de gamle eksamensformene er avskaffet. Giske hevder de kan legge frykten på hylla. Jeg garanterer for at ordningen med stipend etter avlagte vekttall ikke innføres før de nye evalueringsformene er på plass. Giske står fast ved at målet for innføringene er høstsemesteret 2002.UD 6 Nyheter Nyheter 7

5 FAKTAKOLLEKTIVTRAFIKK I TRONDHEIM Langs de mest trafikkerte veiene i Trondheim har høye svevestøv-verdier og eksosutslipp lenge vært et stort problem. Bypolitikerne vil bedre situasjonen gjennom ulike tiltak, som Trondheimspakken og økt satsing på kollektivtrafikk. Trondheimspakken er et program for utbygging av hovedveinettet i Trondheim. 60 prosent av utgiftene skal dekkes av bomringene, mens resten av utgiftene dekkes av Staten. Utbyggingen startet i 1989 og skal avsluttes i 2005 når bomringen blir tatt ned. Pakken inneholder også tiltak for kollektivtrafikk, sikkerhet og miljø. Nordre avlastningsvei har vært på planleggingsstadiet siden søttitallet. Den er en del av Trondheimspakken og er prosjektert for å styre tungtrafikken unna sentrum via Brattøra. AS Gråkallbanen sysselsetter 25 ansatte på heltid og 20 på deltid, og frakter passasjerer i året. Til tross for at selskapet ikke får noe av kommunens tilskudd til kollektivtrafikk, har AS Gråkallbanen gått med overskudd hvert år siden Midtbysløyfa er en planlagt utvidelse av Gråkallbanens Linje 1. Hvis forslaget vedtas vil forlengelsen gå østover Dronningens gate, nordover Søndre gate og tilbake vestover Olav Trygvassons gate. Trondheim Arbeiderparti sa nei til nordre avlastningsvei torsdag 3. mai. De vil heller ha trikk. Trondheim Høyre vil satse på buss framfor å bevare trikken i Trondheim. Trikk eller buss? Mari Grande Bakken, fjerde klasse kjemi Det kommer helt an på tilbudet. Egentlig tror jeg det er bedre å satse på buss, og selv kommer jeg uansett til å velge det billigste. NY VEI: Får Ap vilja si, skal trikkesløyfa gå gjennom hele sentrum i framtiden. OPPGITT: Plan- og bygningsdirektør Arnt Ove Okstad er oppgitt over APs nei til avlastningsvei. Han ønsker både ny vei og mer trikk. MIDT I PARKEN: Fato og Aleksanders barnehage ligger like ved en av Vegvesenets målestasjoner for svevestøv. Ole Flagstad, ex.- phil. og ex.fac. Jeg er definitivt mest for trikk. Men kollektivtilbudet koster alt for mye som det er, og et trikkealternativ som blir dyrere enn bussen vil ikke bedre noe. ENDA I RUTE: Gråkallbanens Linje 1 går en usikker framtid i møte. Dette til tross for at AS Gråkallbanen frakter passasjerer i året. (Alle foto: Halldor Gjernes) Veslemøy Utengen, andre klasse energi og miljø Trikk, selvfølgelig! Mest fordi det er miljøvennlig. Jeg betaler gjerne noe mer for et godt trikketilbud. Trikken sporer av Trondheim by har et miljøproblem. Mens politikerne ombestemmer seg støver byen ned. Høyre vil ha avlastingsvei og AP vil ha trikk. Kommunens administrasjon sier ja takk, begge deler. AV KAREN MØLLEROP OG KJETIL FALLAN Mandag formiddag klokka ti. Dagens prognoser for luftkvalitet i Inherredsveien er bedre enn på lenge. Samme dag, noen minutter over ett. Ved bussholdeplassen utenfor Lademoen kirke går Trondheim sin vante gang. Tungtransport og busser i rute råner forbi, midt i vrimmelen av drosjer på vei til Værnes. Hvis du unnlater å lukke munnen, knaser det mellom tennene. Snur du deg står tiden stille. Duene mates barmhjertig i parken like ved, og går du lenger inn i parken kan du så vidt høre vinden rasle i seljeløvet. Snur du deg enda litt til, i retning Ladehammeren, ser du unger i full aksjon med bøtter og spader. Det er utetime i Voldsminde barnehage. Støvete barn Foreldrene er jo selvsagt skeptiske til biltrafikken når de plasserer barna sine her hos oss første gang, sier bestyrer Heidi Valseth. Et klassisk storbyproblem, kanskje. Man kan vel ikke plassere alle barnehagene ute i skogen, langt fra allfarvei. Dermed er brorparten av byens små dømt til å leke seg midt i tungtrafikkens biprodukter. Og barnehagens utetimer sammenfaller ofte med rushtrafikken. Føttene til Aleksander (6) og Fato (4) går som trommestikker på små røde trehjulinger. De vil ikke være med de andre å vaske utemøblene rene for støv. Vi merker en del til støvet, spesielt på tørre dager. Vi er vel blitt vant til utemiljøet her på Voldsminde, mener Heidi. Ja, det er svært støvete her, samtykker en annen ansatt. Ville det ha vært en fordel for barna og de ansatte på Voldsminde om trafikken hadde blitt styrt unna sentrumsområdene? Uten tvil. Men det vil ikke skje med det første. Trøndere kan gå Fungerende leder i Trondheim Høyre, Nina Wikan, befinner seg på Oslo Plaza når Under Dusken kontakter henne. Nå har AP sviktet velgerne sine nok en gang, utbryter hun oppgitt over mobiltelefonen. Nordre avlastningsvei er noe både AP, KrF og Høyre har vært enige om siden starten på prosjektet, men nå blir det altså ingenting av. AP vil heller ha trikk gjennom byen. Men Wikan synes ikke satsing på trikken er veien å gå i lokal miljøpolitikk. Hun mener Midtbysløyfa kun er en ubetydelig forlengelse av den allerede eksisterende trikkelinja. At dette kan skape et bedret kollektivtilbud synes ikke høyrelederen er noe argument for utbygging. Lokallaget hennes vil heller bruke pengene på et bedre busstilbud. Altså, Trondheim har en veldig liten midtby i forhold til andre norske storbyer. Derfor må jo folk klare å gå de to hundre meterne fra St. Olavsgate til Munkegata, sier Wikan. Gi oss sporvogna Torsdag 3. mai trakk Arbeiderpartiets lokallag i Trondheim seg fra prosjektet med nordre avlastningsvei. Resultatet er at personbiltrafikken vil forsette gjennom Trondheim sentrum på ubestemt tid. Trondheimpakkens kostnader har eksplodert i forhold til prognosene, sier leder i Trondheim Arbeiderparti, Kjell Iversen. Arbeiderpartiet vil heller satse på trikken. Kanskje ikke som et direkte alternativ til avlastningsveien, men som et oppveiende miljøtiltak. Trondheim AP har jobbet for trikkeutbygging hele tiden. Dette har jo vi foreslått og satt i gang. Derfor er vi svært spente på hva utfallet blir etter at søknaden har vært til behandling hos Staten, fortsetter Iversen og legger til at det er flere som jakter på ham denne dagen. Han er på vei til en liten grilltime med TV- Trøndelag. Trikk, takk, trepinne Det slingrer litt fra side til side og summer av elektrisitet i det trikken svinger inn i Dronningens gate. Det er en urban følelse å kjøre trikk - minner fra hektiske storbyer strømmer på. Derfor er det litt underlig når Trondheims eneste trikkelinje svinger opp mot Byåsen. Linje 1 går mellom fjellskrenter, småhus og trær, og over en bru på sin ferd oppover mot marka og Lianvannet. Snart skal Samferdselsdepartementet avgjøre om den planlagte midtbysløyfen blir realitet eller ei. Forslaget er å forlenge dagens trasé østover Dronningens gate, nordover Søndre gate og tilbake vestover Olav Trygvassons gate. Hensikten er å gi trikkens passasjerer et bedre tilbud samt å bedre overgangsmulighetene til buss. Hvis forslaget blir nedstemt kan det bety slutten for linje 1, som allerede driver på dugnadsånd. En søknad om ekstra midler til kollektivtrafikk i Trondheim er inne til behandling i Samferdselsdepartementet akkurat nå, forteller direktøren for kommunens plan- og bygningsenhet, Arnt Ove Okstad. Kommunen har søkt om femten millioner til blant annet utbygging av trikkesløyfa i midtbyen. Selv om det ikke er nok, vil pengene i alle fall redde trikken. Miljørealisten På kontoret til direktøren ser man ut over byen, høyt hevet over svevestøv og trafikkstøy. Uttrykkene har nesten blitt klisjèer her i byen. Arnt Ove Okstad skuler på Adresseavisen. For dagen i forveien slapp AP bomba om nei til avlastningsveien. Dette er overraskende, sier han, og sukker svakt mot forsida. Nå blir det altså ingenting av prosjektet som skulle lede personbiltrafikken unna Trondheim sentrum. Og snart har kanskje linje 1 fra Lian til St. Olavsgate kjørt sin siste rute. Det ser mørkt ut for barna på Voldsminde barnehage. Med midtbysløyfa og forbedring av tilbudet kan vi styrke kollektivtrafikken, sier Okstad. Det er ventet en økning på over trikkepassasjerer som følge av utbygginga. Da vil idealistene bak Gråkallbanen få lønn for flere år med dugnadsarbeid. Trikken er et støysvakt framkomstmiddel og en naturlig del av bybildet, fortsetter han. Han er sikker på at Midtbysløyfa vil bedre byens kollektivtrafikk. Men menneskene med makta nøler. I mellomtiden må et grått Trondheim finne seg i at støvet knaser mellom tenna.ud Øyvind Hamre, tredje klasse ind.øk. Jeg er ikke så opptatt av denne debatten. Dersom et utvidet trikketilbud vil føre til bedre luft og miljø, kan jeg godt betale litt mer enn hva bussen koster. Hilde Billington, andre klasse arkitekt Jeg har mest tro på bussen, den kommer lettere frem. Men en trikkelinje som fører helt hjem, betaler jeg gladelig litt mer for å benytte meg av. 8 Nyheter

6 Den originale RINGEN for sivilingeniører og sivilarkitekter Produsent og leverandør siden 1928 Pris: 1150,- GULLSMED DAHLSVEEN Eirik Dahlsveen, Butikk og verksted Olav Tryggvasonsgt. 24, Tlf oslo oslo oslo oslo Rimelig bolig i Oslo i sommer? OAS har ledige hybler. Priser fra kr. 115,- til 275,- per døgn. Ring oss mand. - fred OAS studentboliger Oslo og Akershus- høgskolenes studentsamskipnad tlf /00 Brattørgt. 3B Tlf: MAN - TOR: FRE: LØR: SØN: Til USA for å bli rike Om en knapp måned reiser tolv NTNU-studenter til San Fransisco for å lære hvordan de kan bli gründere. Forhåpentligvis kommer de tilbake med dollartegn i øynene og bagasjen full av gode ideer. AV MORTEN BERTELSEN Gründerskolen er et nytt samarbeid mellom NTNU, Universitetet i Oslo og Handelshøyskolen BI, hvor «gründere» med minimum tre år bak seg som studenter kan reise til California for å hospitere i en nystartet høyteknologisk bedrift. Studentene jobber i bedriften om dagen og følger forelesninger på det lokale universitetet om kvelden. Foruten gode ideer og nyttige kontakter gir den tre måneder lange skolen studentene sju vekttall. Annen holdning Ingunn Svegården og Torbjørn Furuseth er to av studentene som skal delta, men ingen av dem planlegger å hoppe av studiene for å bli «fulltidsgründere» etter endt sommerskole. På sikt kanskje, men jeg har ingen planer om starte bedrift akkurat nå. Jeg ser på Gründerskolen som en utrolig spennende mulighet for å lære mer om sitt eget fag, om hvordan man kan omsette teori til praksis og lage gode forretningsplaner, sier Ingunn Svegården, som går i tredje klasse kjemi, linje for bioteknologi. Begge studentene tror selve bedrifts- kulturen vil være den største forskjellen fra Norge. Før ble du sett på som nærmest en raring hvis du nevnte ordet «gründer», men det er blitt mer i tiden. Jeg tror det er et helt annet miljø for nyskapning der borte, med skikkelig «American Spirit» hvor du må vise hva du er god for, legger medisinstudent Torbjørn Furuseth til. Ja, det største problemet for gründere er nok janteloven, skyter Ingunn inn. Dyrt Tross innlosjering på tomannsrom i tre måneder er det en kostbar fornøyelse å delta på skolen. Studentene må dekke de fleste kostnadene selv eller med hjelp fra Lånekassen, mens en rekke norske investorer bidrar med resten. Vi taper inntekten fra en sommerjobb pluss litt til. Vi får ikke lønn av bedriftene, så lommepenger og lignende må vi holde selv. Det er nok litt dyrt, sier Torbjørn. Så spørs det, da, om ikke akkurat den investeringen vil lønne seg på sikt.ud BYGGER BEDRIFT I SOMMER: Torbjørn Furuseth og Ingunn Svegården er blant de tolv studentene som drar til California på tremåneders gründerskole. (Foto: Rikard Amodei Nilsen)

7 Fredspipe for Midt-Østen Steinkastende ungdom, soldater som skyter med skarpt inn i menneskemengder og busser som går i lufta. Nina og Yael står på hver sin side av konflikten i Midt-Østen. AV HANS ØRNES Det er min kopp. Jeg satt der! Jamen, kan ikke du bare sette deg der da? Nei, du kan flytte deg! Det er rift om plassene i sofaen. Ingen vil vike. Det er nesten som i virkeligheten. Typisk israelere og palestinere å krige om plassen! Latter. Et uvanlig vennskap Det er sofaen til Nina Boulus det krangles om. Nina er palestiner. En av hennes beste venninner heter Yael Holan. Hun er israeler. De har vært venner siden de møttes i en røykfylt kantine på Lade. Et uvanlig vennskap vil nok mange mene. Og ikke helt uproblematisk. Kanskje er det deres felles interesse for psykologi som gjør at de klarer å holde ut med hverandre? Nina er nemlig i gang med psykologistudiet på NTNU nå, mens Yael tok hovedfag i psykologi for noen år tilbake. Uansett er tonen mellom dem upåklagelig, og vitsene om steinkasting og soldater sitter løst. Vi kan ikke være alvorlige hele tiden, sier Nina med et smil. Venninnene er ikke villige til å gi opp vennskapet på grunn av det som skjer Israel og Palestina i dag. FORSONING: Yael Holan og Nina Boulus røker fredspipe på vegne av Israel og Palestina. (Foto: Rikard Amodei Nilsen) Skremmende Både Nina og Yael syns utviklingen i Midtøsten er skummel. Håpet om fred ble bygget opp gjennom samtalene som politikerne hadde. Når samtalene gikk i stå raste folkets håp sammen i skuffelse, hat og vold, mener Yael. Hun syns det er skremmende å se hvordan hatet vokser og ekstremistenes antall stadig øker på begge sider av konflikten. I dag er det et sterkt skille mellom israelere og palestinere. Nina husker hva som skjedde på et møte hun var deltok på i Palestina. Der møttes ungdommer fra begge partene i konflikten for å snakke. Det var første gang disse ungdommene møttes ansikt til ansikt som alminnelige mennesker, ikke som stridende parter. En av vennene mine hvisket til meg; «Herregud Nina. De er jo akkurat som oss!», erindrer hun. Tro på fred Men selv om det virker som om pessimismen rår grunnen alene i denne konflikten, mener Yael og Nina at det ikke er grunn til å svartmale situasjonen fullstendig. De mener at det er viktig å vise at det går an å leve side om side som venner. Selv om det som skjer i Israel og Palestina er trist, må man fortsette å tro på fred, sier Nina. Nina og jeg har håp om at alt skal bli bra. Vi fantaserer om ting vi skal gjøre når det blir fred mellom Israel og Palestina, forteller Yael. En tur i gamlebyen i Jerusalem skal det nok bli tid til. Hun forteller om hvordan hun og vennene tidligere gikk ned til det arabiske kvarteret i hjemlandet og satt på caféer og så på turistene. Det kan hun ikke lenger. Håp Selv om Nina og Yael er venner, ender det av og til i krangel. Under eksamensperioden i fjor begynte intifadaen som til nå har krevd nesten 500 menneskeliv. Mange mener at nåværende statsminister i Israel, Ariel Sharon utløste konflikten med sitt besøk på Tempelhøyden den 28. september i fjor. Dette provoserte palestinerne kraftig, og besøket førte til den verste voldsbølgen på mange år. Dette kombinert med eksamenspress gjorde at de tidligere morsomme kommentarene om konflikten både kunne såre og provosere. Men venninnene greide å legge sinnet til side og tvang hverandre til å snakke om det. Nina og Yael mener åpenheten for hverandre er grunnlaget for et slikt vennskap. Så lenge det er hat blant folket hjelper det ikke med fredsmøter og avtaler. En må erstatte hat med håp, sier de. Jentene er overbevist om at håpet finnes. Vi er som to små barn som ønsker at mamma og pappa skal bli venner! Selv om pappa er slem og mamma er dum, sukker Yael.UD Evigvarende strid Konflikten mellom palestinere og israelere Før 1940: Palestina var britisk mandatområde. Fra 1900 var det en stadig økende jødisk innvandring. Jorda tilhørte arabiske landeiere og ble drevet av lokale bønder. Jødene kjøpte opp jorda og etablerte seg som den landeiende klassen. Situasjonen ble etter hvert kritisk med flere opprør. Etter 1945: jøder stod klare til å opprette et eget land med verdensopinionens støtte i ryggen. Nye opprør og sammenstøt førte til at britene trakk seg ut i 1947 og overlot området til FN. November 1947 til mai 1948: Borgerkrig mellom araberstatene og jødene. Jødene seiret, og 14. mai 1948 ble Israel proklamert som egen stat. Umiddelbart ble de angrepet av Egypt, Syria, Libanon, Irak og Jordan Krigshandlingen blir stoppet. Nesten en million palestinere ble jaget på flukt til nabostatene. En stor del av disse slo seg ned på Gaza, som da tilhørte Egypt, og Vestbredden, som var under Jordansk styre Palestine Liberation Organization (PLO) blir stiftet Israel angriper Egypt, Jordan, Syria og okkuperer Sinai, Gaza, Vestbredden og Golanhøyden. Krigen varer seks dager. En ny flyktningestrøm på o,4 millioner palestinere er et av resultatene. Israel blir etablert som den militære stormakten i Midtøsten Camp David-avtalen blir undertegnet og Sinai gis tilbake til Egypt Intifadaen, det palestinske opprøret på Gaza og Vestbredden, starter Osloavtalen undertegnes Palestinerne går tilbake Jeriko-området og Gaza, og i 1995 overtar de sju av de største byene på Vestbredden Wye River-avtalen undertegnes og partene blir enige om å avslutte forhandlingene innen september Sommeren 2000 Forhandlingene i Camp David starter igjen. Partene blir ikke enige innen tidsfristen, og forhandlingene avsluttes uten konkrete resultater. Oktober 2000 En ny intifada er i gang. Steinkastende palestinere støter sammen med brutale israelske militærstyrker. FN fordømmer Israels overdrevne bruk av vold mot palestinere. Jødisk nybygging Siden Osloavtalen ble undertegnet i 1993 har det kommet nye jødiske bosettingsenheter på Gaza og Vestbredden. NTNU tar ikke standpunkt Både Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Tromsø (UiT) har uttrykt sin bekymring over forholdene i Midt-Østen. NTNU forholder seg derimot tause. NTNU valgte å ikke slutte seg til UiOrektor Kaare R. Norum sitt utspill vedrørende Birzeit-universitetet. Norum sendte i mars brev til den israelske ambassaden i Norge, der han uttrykte bekymring over UiOs samarbeidsinstitusjoner i de palestinske områdene. Selv om de ansatte ved det palestinske universitetet har blitt undertrykt i lang tid ser det ut til at NTNU velger å ikke tone politisk flagg. Førsteamanuensis Bente Rasmussen foreslo overfor Kollegiet at NTNU skulle slutte seg til uttalelsene, men forslaget ble nedstemt med 13 mot 9 stemmer. Studentrepresentant i Kollegiet Trine V. Sumstad var en av dem som stemte for forslaget. Jeg mener at dette var et prinsipielt spørsmål om hvor vidt NTNUs samfunnsansvar rekker. I en så konkret sak, der et universitetet i et konfliktområde rammes, mener jeg at NTNU bør ta et standpunkt, avslutter Sumstad.UD Kort sagt er det for lite land og for mye folk. Vi snakker om et område som er omtrent like stort som Trøndelag. AV GØRIL FORBORD Det sier førsteamanuensis i historie Tore T. Petersen som jobber med internasjonal politisk historie. Israelerne har aldri respektert grenser. Begge partene mangler respekt for hverandre og det er grunnleggende og fundamentale motsetninger mellom dem, fortsetter han. Petersen trekker frem at Israelerne er meget harde i forhandlingene i spørsmålet om en egen palestinsk stat. Israelerne vet at hvis araberne fikk bestemme ville de avvist Israel som en egen stat. En stor palestinsk stat kan være en trussel for Israels eksistens, og derfor vil de ha den så liten som overhode mulig. De vil ha garanti for at Israel skal bestå, og må opprettholde posisjonen som den militære stormakten i Midtøsten, forklarer han. Intifadaen som startet i oktober i fjor høst, mener han er et bevisst spill fra Yassir Arafats side. Yassir Arafat bruker unge palestinere på en kynisk måte for å fremme frigjøringssaken. Israelerne svarer med en brutalitet uten grenser. Hamas fortsetter sine terroraksjoner mot sivile israelere og voldsspiralen er i gang. Riktignok er terror de svakes våpen. På den måten kan man kanskje forstå at de tar det i bruk, men man kan ikke forsvare det, sier førsteamanuensen. Et annet betent område er palestinske flyktninger i de arabiske nabostatene. Petersen mener at man skulle tro en flyktning fra et muslimsk land til et annet ikke skulle ha store kulturelle forskjeller som integrasjon. På tross av dette lever palestinske flyktninger i leire på tredje generasjon. Det er nok både manglende vilje og evne til å integrere dem som er årsaken til dette, utdyper han. Den eneste måten å få en løsning på konflikten er å få partene til å starte forhandlingene igjen. Vi har sett gjentatte kriger hvor ingen riktig klarer å nå sine politiske mål. Partene må på forhandlingsbordet, og der er jeg glad jeg ikke sitter, avslutter Tore T. Petersen.UD Dette blir de ikke enige om Jerusalem Jødenes helligste sted og muslimenes tredje helligste by etter Mekka og Medina. Palestinerne ser på den som hovedstaden i deres fremtidige stat. De vil gjenopprette skille mellom arabisk og israelske deler, med religiøse rettigheter garantert for alle. Israelerne derimot, insisterer på at Jerusalem er deres evige hovedstad. De vil holde byen samlet under israelsk kontroll, men med garanti for alle religiøse grupper. En selvstendig palestinsk stat Palestinerne mener at de som folkegruppe har rett til en suveren stat, og at grensene skal omslutte alt palestinsk område før krigen i Men Israelerne vil av sikkerhetspolitiske grunner gjøre dette området så lite som mulig. Flyktningene Palestinske flyktninger lever i flyktningeleire på tredje generasjon, som et resultat av krigene i 1948 og Israel nekter dem å komme tilbake til sine hjem. Arafat insisterer på deres rett til å vende hjem. Vannreserver I hele Midtøsten har stort vannforbruk ført til at man har gått løs på grunnvannet. 90 prosent av Israels grunnvannreserver ligger under Vestbredden, disse kontrolleres i dag av Israel. Det vil de fortsette med, samtidig som palestinerne krever fulle rettigheter over dem. 12 Nyheter

8 Realkompetanse er kompetanse og kunnskap man har fått gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid eller etterutdanning. Er man over 25, skal alt relevant og praktisk arbeid gi uttelling når man søker om opptak på landets høgskoler og universiteter. Ordningen trer i kraft denne høsten og forplikter lærestedene å ta hensyn til mer enn formelle poeng når de tildeler studieplasser. Krangel tvinger fram flytting Nytt fra provinsen Slipper ikke inn På Universitetet i Tromsø kan realister med nøkkelkort komme og gå når de vil, mens samfunnsvitere er utestengt etter klokka 20. Praksis for tilgang til lesesaler og datarom utenom åpningstidene varierer fra fakultet til fakultet. Utropia Lov mot sextrakassering Én av ti kvinnelige hovedfagsstudenter og stipendiater ved Historisk filosofisk fakultet i Oslo opplever uønsket seksuell oppmerksomhet. Nå skal en ny lov gi studenter full beskyttelse mot seksuell trakassering. Universitas Stenger røykerom i Oslo Det gamle røykerommet på Frederikke stenges dersom studentene ikke stumper røyken. Studentparlamentet og universitetsledelsen går nå sammen om å stoppe røykingen i kantina i Frederikkebygningen. Hundrevis av studenter blåser daglig i røykeforbudet, og dersom ikke røykingen opphører stenges rommet fra 16. mai. Da må rommet stenges permanent eller man må ta ned veggene mellom kantina og det gamle røykerommet, sier prorektor Rolv Mikkel Blakar. Universitas Lettere å bli student Etter åtte år som hjelpepleier vil Marit Skaget bli student. Til høsten får hun og alle andre med realkompetanse mulighet til å søke høyere utdanning. AV HANS ØRNES Den nye reformen er et skritt i riktig retning. Det er fint at vi som har yrkes- og organisasjonsbakgrunn nå får mulighet til å søke på universitet og høgskoler, sier Marit Skaget. Hun er glad for endelig å få uttelling for sine åtte år på RiT når hun nå søker sykepleierutdanningen ved HiST. Det kan hende utdannelsen blir enklere for oss med realkompetanse ettersom vi har møtt mange problemstillinger i arbeidslivet, sier Skaget. Opptaksleder i Studieavdelingen ved NTNU, Erik Sigvaldsen, er positiv til reformen. Dette er en fornuftig ordning som blir tatt godt imot på NTNU. Vi har tidligere måttet avvise søkere på grunn av formelle krav, selv om vi har sett at de kunne blitt glimrende studenter hos oss, sier Sigvaldsen. Hittil har Universitetet i Oslo (UiO) mottatt rundt 1000 søknader, HiST 600 og NTNU 120 søknader. Uproblematisk? Leder i Studenttinget, Ivar Munch Clausen, mener reformen er gunstig, men savner klarere retningslinjer. Det er ikke sikkert at karakterer fra videregående er det naturlige vurderingskriteriet ved opptak. Likevel er det fint at man nå verdsetter mer enn boklig kunnskap, mener Clausen. Han mener det er viktig at reformen ikke gjennomføres på bekostning av studenter med formell studiekompetanse. Men det vil være nyttig å ha eldre og mer erfarne medstudenter i klassen. De vil kunne se ting annerledes og fra et mer praktisk ståsted, sier studenttingslederen. Kritisk Magnus Strømmen, studentrepresentant i Høgskolestyret på HiST, er ikke helt enig med Clausen om at reformen er uproblematisk. Han peker på flere ting det kan settes spørsmålstegn ved. Blant annet at skjønn skal gi grunnlag for opptak. Skjønn er en individuell vurdering som vanskelig kan etterprøves. Dette kan føre til at det som gir grunnlag for opptak ved ett lærested, ikke gir grunnlag ved et annet. Dette vil nok føre til klager, frykter han. Strømmen er også kritisk til at aldersgrensen på 25 år ekskluderer yngre søkere, selv om de kan vise til den samme realkompetansen som studenter over 25. Jeg ser for meg at man må ha generell studiekompetanse som basis, men at søkerne også blir vurdert ut fra ervervet realkompetanse. Det er flere yrker der evne til samhandling, relasjonsbygging og kommunikasjon er like viktig som teoretisk kunnskap, fortsetter han. Men han legger ikke skjul på at reformen medfører problemer. Plutselig er den her. Nå må vi bare gjøre det beste ut av den, avslutter Strømmen.UD FORNØYD: Marit Skaget er glad for de nye mulighetene den nye realkompetansereformen gir. (Foto: Mathias Molden) Uvennskapet på Program for idrettsvitenskap er så stort at de ansatte ikke kan ha kontorer i samme korridor. AV HANS JØRGEN GÅSEMYR Konflikter ved idrettsfaget har det vært lenge. Det nye er at programleder, Olav Fagerlid, foreslår å flytte fem av ni ansatte. Det finnes ikke rom for nye kontorer på Dragvoll, og Lade er derfor kommet opp som det beste alternativet. Studentene fortviler over forslaget og mener de nå kommer i en håpløs situasjon. Spesielt ille er det for hovedfagsstudentene som må pendle mellom to studiesteder for å få veiledning. Det er lite praktisk å måtte reise fra Dragvoll til Lade for å stille noen spørsmål, sier representant for idrettsstudentene, Arne Martin Hårstad. Han vurderer å ta hovedfag ved et annet universitet dersom flyttingen blir en realitet. Vi kan ikke forstå at det skal være nødvendig med flytting til Lade. Det må være mulig å løse dette på en mer voksen måte, som ikke rammer studentene, slår Hårstad fast. Studentene har skrevet brev til fakultetsledelsen og håper å møte mer enn forståelse. Studentene er fullt klare over hvem som står mot hvem i konflikten, samt hvem som trolig vil komme til å måtte flytte til Lade. Svært vanskelige forhold Programleder for Idrettsvitenskap, Olav Fagerlid, legger ikke skjul på at situasjonen er både vond og vanskelig. Han mener imidlertid at flytting av fem fast ansatte er helt nødvendig, og bekrefter at det er personlige stridigheter som ligger til grunn. Han karakteriserer problemene som konflikter som har fått en slitsom personlig karakter. Jeg skjønner at dette er vanskelig å forstå, men det er belastende for flere av de ansatte å møtes i korridorene her, sier Fagerlid. Han forteller at anbefalingen av flytting er levert etter lengre samtaler med alle de ansatte. Etter nøye vurdering har han funnet at den mest dramatiske løsningen er den beste. Flytting er ikke ønskelig på noe vis, men vi har ikke noe valg. Sitasjonen er meget følsom, sier Fagerlid. Han har ikke tatt stilling til hvor det skal opprettes nye kontorer, men konstaterer at Lade en en rimelig løsning. En endelig beslutning om flytting til Lade skal tas av ledelsen ved SVTfakultetet.UD Idrettsvitenskapelig institutt ble i vinter lagt ned etter lengre perioder med personlige konflikter mellom de ansatte. Program for Idrettsvitenskap ble så opprettet i et forsøk på å forsone de ansatte og sikre studentene et forsvarlig tilbud. Men konfliktene har ikke latt seg dempe, og leder for programmet, Olav Fagerlid, foreslår nå å flytte halvparten av de faglig fast ansatte til nye lokaler. KREVER LØSNING: Det må være mulig å løse dette på en mer voksen måte, mener studentrepresentant Arne Martin Hårstad. Han er oppgitt over at flere av de ansatte på Program for idrettsvitenskap er blitt uvenner. (Foto: Kristin Ellefsen) Stenger kantiner i Bergen Stengde studentkantiner, oppseiingar og innføring av resultatløn kan bli resultatet dersom SiB ikkje klarer å snu underskotet sitt innan mars neste år. I fjor vart cateringdivisjonen driven med kroner i underskot. Det er særleg kantina på Studentsenteret som slit med økonomien. Den hadde åleine eit underskot på nesten ein million kroner i år 2000, og blir såleis subsidiert av dei mindre kantinene som går godt. - Det er enno ikkje bestemt kva for kantiner som vil bli nedlagde først, seier Sveinung Fjose, styreleiar i SiB. Han meiner at ein av årsakene til underskotet er at SiB har mykje billegare mat enn andre studentsamskipnader. Studvest Kvervelfri rørsle De som ikke fikser nynorsk får nå hjelp. I Under Dusken 01/2001 skrev vi om fjerdeklassestudentene på marin hydrodynamikk som uventet fikk servert eksamenoppgaven på nynorsk. Begrep som «kvervelfri rørsle» førte til misforståelse av oppgaven og frusterte studenter. Nå har Studentmållaget i Nidaros hengt opp plakater på NTNU. Her finner vi enkle definisjoner på skumle og uforståelige nynorskuttrykk. Plakatene er ment som språklig førstehjelp, sier leder i Studentmållaget, Marit Aakre Tennø. Kvervelfri rørsle betyr forresten virvelfri bevegelse. Slipper momsøkning Samskipnadens kantiner slipper unna prishoppet i forbindelse med Regjeringens vedtak om momsøkning på tjenester fra 1. juni. Dette offentliggjøres fredag 11. mai når Regjeringen legger frem sitt forslag til revidert statsbudsjett. Utdannings-minister Trond Giske er godt fornøyd på studentenes vegne. Vi støtter jo allerede samskipnadene, nettopp for å gi studentene et godt tilbud. Det hadde vært meningsløst dersom student-kantinene skulle omfattes av momsøkningen. Det ville vært å gi med den ene hånden og ta med den andre, sier Giske. UD opplyser I forrige nummer av Under Dusken skrev vi om kritikkverdige forhold ved engelsk grunnfag ved NTNU. Førsteamanuensis Per Lysvåg ved Universitetet i Oslo gikk hardt ut med kritikk av grunnfaget. Avtalen var at Lysvåg skulle få lese gjennom sitatene sine før artikkelen gikk i trykken. Dette ble dessverre ikke gjort, og noen nyanser uteble. Lysvåg kritiserer nemlig bare deler av grunnfaget. Førsteamanensen redegjør for sine synspunkter i et leserbrev på side 22. NTNU hacket Lørdag 5. mai ble NTNU utsatt for hackerangrep. Hjemmesiden til Institutt for fysikalsk elektronikk fikk nytt utseende, der påskriften «fuck USA Government» og «fuck PoizonBOx» lyste mot nettsurferne. Instituttet måtte sett opp en annen server for å betjene de offisielle nettsidene, mens hackerne ble forsøkt sporet opp. I tillegg til NTNU ble Eiendomsmegler1 rammet av et liknende hackerangrep.

9 08.05 Vitforum: «Å få rett versus å ha rett» Ingeniør og sosiolog Knut Holtan Sørensen snakker om å få rett versus å ha rett. Høres dette interessant ut kan du møte opp på Dragvoll/Aud. IX kl 1815 SLUG-møte: Aksjon slett u-landsgjelda (SLUG) starter lokallag i Trondheim. Møt opp og få med deg viktig informasjon. Samfundet/Selskapssiden kl 1900 Ti representanter fra ISFiT deltok nylig på FNs kommisjone for bærekraftig utviklings årlige møte. Til høsten starter de opp et forum i Trondheim som skal jobbe for miljø. AV GØRIL FORBORD Under ISFiT ble det utarbeidet en rapport som la vekt på at utdanning må bli et av virkemidlene for å få til en bærekraftig utvikling. I dag er ni grupper i samfunnet definert som viktige for bærekraftig utvikling, men utdanningssamfunnet er ikke en av dem. Denne rapporten ble lagt frem for FN. Vi ønsket at ISFiT skulle være mer enn ti dager med festival, og rapporten skulle være et konkret resultat av festivalen, sier ISFiTnestleder Erling Paulsen. Delegasjonen arrangerte et møte for å sette fokus på utdanning som virkemiddel for å få MILJØENGASJEMENT: ISFiT-lederne Marte Lerberg Kopstad og Erling Paulsen.vil jobbe for miljøvern (Foto: Siv Dolmen) Seminar i medisinsk teknologi: Presentasjoner av doktorgradsprosjekter innen medisinsk teknologi, forelesninger og fagpolitisk sesjon Medisinsk teknisk forskningssenter kl Kulturforståelse: I dag er det eksamen i kulturforståelse for aller siste gang. Les to timer og få fem særdeles billige vekttall. Husk godteri Vitforum: «Med utdanning inn i en ny verden» Gudmund Hernes presenterer sin visjon omkring den globale utfordringen. Suhmhuset/Vitenskapsmuseet kl Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab: Foredragsholder Jens Glad Balchen tar for seg tema «Hva er kybernetikk? Faglig innhold og noen typiske anvendelser». Katedralskolens festsal kl Kollegiemøte: Møt opp og hør hva NTNUs øverste styringsorgan snakker om i mange, lange timer. Ta med minidisc og godteri. Bare sånn for sikkerhets skyld. Gløshaugen/Hovedbygget kl 1000 Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) har tatt i bruk en teknisk oppgradert telefonsentral for sine beboere. AV OVE STAPNES I fjor høst skrev Under Dusken at studenter ble fakturert for å få summetone ved Samskipnadens telefoner. Nå er problemet løst, hevder SiT, som har installert nytt telefonsystem. En gjennomsnittlig telefonbruker vil få lavere telefonregninger enn tidligere, forteller Eirikur Ingolfsson ved SiT Bolig AS. Samskipnaden har tidligere priset ut fra tellerskritt, mens de nå vil prise ut fra faktisk ringetid slik det gjøres forøvrig i det offentlige nettet. Minuttprisen vil være offentlige takster pluss ti prosent. Dette påslaget bidrar til å dekke vår serviceavtale på sentralen, avskrivninger på våre telefoninvesteringer og våre abonnementskostnader. Avregning vil skje via husleiegiroen som tidligere, sier Ingolfsson. Bedre dokumentasjon Den antikke telefonsentralen i SiTs hybelhus i Magnus den Godes gate er omsider kastet overbord. Før i tiden måtte man gjennom et totrinns innvalg for å nå disse beboerne. Denne studentbyen vil nå bli tilknyttet vår telefonsentral på Moholt slik at disse også vil kunne operere på lik linje med alle våre andre abonnenter. Det har tidvis vært kapasitetsproblemer på linjenettet til og fra Magnus den Godes gate. SiT regner med at disse problemene er borte nå. Samskipnaden blir også tilknyttet UNINett som gir direkte tilgang til universitet- og høgskolenes interne telefon og datasystem.ud Den siste klassekrampen 1. mai dro AUF-leder Eva Kristin Hansen på sin aller første turné som hovedtaler på arbeidernes dag. På Støren, Oppdal og Berkåk. En tale og tre tettsteder på nesten like mange timer. Det er ingen wienerbrød å få på Størens bageri i dag. Gata ligger folketom, ei forlatt stripe med Trondheim i den ene enden og Oslo i den andre. En sort Audi haster forbi, kanskje på vei til vårrengjøring på hytta. Det er ingenting ekstraordinært med Støren, bortsett fra det gjennomført ordinære, en følelse av at dette kunne vært hvor som helst i Norge, nok en veistubb på et lite tettsted med alle sine nyanser av grått. 16 Nyheter Skal presse NTNU Lokalt skal de jobbe opp mot NTNU for å få universitetet til å tenke miljø. Vi vil at universitetet skal ta et bevisst miljøansvar. De bør sette miljø på faglig dagsorden, sier Lerberg Kopstad. Det internasjonale målet er i første omgang World Summit-konferansen i Johannesburg Den skal oppsummere Rio-konferansen i 1992, som satte bærekraftig utvikling på dagsorden for første gang. Landene som underskrev avtalen skal se på hva som er blitt gjort og hvor veien må gå videre. Ungdom har mulighet til å påvirke sine regjeringer og dermed selve prosessen frem mot toppmøtet, det skal vi også forsøke å gjøre. Vi har sett at det er mulig å bli hørt på, bare man lærer seg hvordan man skal komme med input. Ministrene var veldig opptatt av hva vi hadde å si, og ville ta innspillene våre videre, sier Paulsen. ISFiT-delegasjonen hadde blant annet møte med en av FNs undergeneralsekretærer, Nitin Desai. Det var en stor opplevelse. Vi møtte en av de virkelig «store» i FN-systemet og opplevde at han hørte på og var interessert i det vi hadde å si. Han var veldig positiv til initiativet, og skal komme med en støtteerklæring. Det kommer til å bety enormt mye for anerkjennelsen av prosjektet, forteller Lerberg Kopstad.UD Slutt på betaling for summetone TELEFONSYSTEM Hipp, hipp hurra! I dag skal du spise masse is, gå i tog og le av (bak)fulle russ. Om kvelden bør du ta en tur til det runde røde huset. Der blir det festtale ved Else Michelet og kunstneriske innslag av Husets gjenger. Samfundet/Storsalen kl 1900 til en bærekraftig utvikling. I salen satt delegater fra hele verden, deriblant Norges miljøvernminister, Siri Bjerke. Hun er meget imponert over ISFiTs arbeid. ISFiT gjorde en meget god innsats, og jeg støtter hovedbudskapet deres om at utdanning må bli en viktig dimensjon for å få til en bærekraftig utvikling, sier Bjerke. For å fortsette arbeidet som er gjort til nå skal ISFiT-leder Marte Lerberg Kopstad og andre ISFiT-ildsjeler starte opp et forum som skal jobbe for miljø både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. AKTUELT Aktivistkalenderen FN-SAMARBEID Miljø på dagsorden

10 Samferdsel må vike veien 1. maitog? Vi ba begge korpsene om å spille, men ingen av dem kunne. Er vel bortreiste hele gjengen, sier mangeårig Ap-medlem Per Ivar Tiller og åpner døren på den hvite Saab en. Klokka er ti minutter over tolv, og vi er klare for å sette kurs mot neste stoppested, skibygda Oppdal. Med Tiller bak rattet. Snakker du om samferdsel i talen din, da? spør Tiller. Eva Kristin titter ut av bilvinduet og ser at flaggene blir færre og regnet tettere oppover Soknedalen. Nei, svarer hun stille. Elva bruser vårkåt i grått, hvitt og blått utenfor bilvinduet. Jeg snakker heller om internasjonal solidaritet, jeg. Sjelden at de får høre om det, men det er det som er i tiden nå, fortsetter AUF-lederen. Du skjønner at jeg jobber med samferdsel, jeg, og den E6en vi kjører på nå er den verste i hele Norge, forklarer og utdyper Tiller inntil sola skinner på Oppdal. PÅ VEI: Eva Kristin har unnagjort den første talen for dagen. Neste stopp Oppdal, åtte mil unna. Så Berkåk. Deretter Værnes og siste stopp Oslo ti timer senere. 18 Reportasje AKTUELT: DEN SISTE KLASSEKRAMPEN FRIHETENS FORPOST: Pensjonist Per K. Løberg spiller opp. Gamle arbeidersanger maner den femti mann store forsamlingen til fortsatt kamp - mot aids-epidemien sør for Sahara spesielt og for internasjonal solidaritet generelt. Toget er gått Vi måtte jo ha hjelp av kjøkkenmannskapet for å bære fanene på slutten. Nei, da måtte vi bare gi opp. Kolbjørn Tangvik smiler mildt og stryker håret sakte på plass. Ordførervervet har han hatt i seks år nå, men 1. mai-toget i jernbanebygda penset inn på sidesporet for mer enn ti år siden. Rundt 1990, forøvrig 100 år etter historiens første norske 1. mai-tog. Siden har toget stått der, ensomt forlatt på et sidespor som leder til historiens skraphaug. Parkeringsplassen utenfor samfunnshuset fylles sakte opp. En gjeng pensjonister drar seg sakte over tunet i retning Tangvik, de nikker og utveksler gratulasjoner med dagen. Flagget vaier i den sure morgenbrisen. Fra svunne tider De blir stadig i større overtall, gamlingene på Støren. For hvorfor skal de unge bli boende når Trondheim lokker med Caffe Latte og kveldsåpne platebutikker noen mil unna? Skjønt, ikke alle faller for fristelsen. Ta 17 år gamle Randi Solberg, for eksempel. Ikke bare har hun tenkt å bli, men hun har egenhendig startet et AUF-lag i bygda. Nå håper sambygdingene hennes at det igjen skal bli satt opp revy i samfunnshuset. Forrige gang det skjedde var i Siden har det vært stille på revyscenen. Ingen blir igjen når alle sammen drar. Kjære venner! For meg er 1. mai en veldig viktig dag, for da markerer vi internasjonal solidaritet og veien vi vil ta fremover. Nils Arne Eggen har sagt... Eva Kristin Hansen skuer utover forsamlingen. Hun er kledd i dongeriskjørt med matchende jakke, en rød bluse og sorte støvletter. På talerstolen er det pyntet med markblomster og røde roser. Langs veggene inne i forsamlingslokalet står de på rekke og rad, fanene fra svunne tider. Halvstudert røver Det var i oktober i fjor hun ble valgt som ny leder for AUF, 28 år gamle Eva Kristin. En halvstudert røver fra drabantbyen Kolstad utenfor Trondheim, med mellomfag i internasjonal politikk og et halvferdig grunnfag i statsvitenskap fra universitetet i Trondheim. Dette er hennes første turné i Ap-land 1. mai. Sentralstyret velger ut ruta for henne, og foruten Støren står også Oppdal og Berkåk på programmet. En tour de Soknedal. I fjor var det Trond Giske som manet til fortsatt kamp på disse stedene. Flere tidligere AUF-ledere har klart seg bra her i livet, og noen av dem driver fremdeles med organisasjonsarbeid - blant andre Jens, Thorbjørn og Trond. tin litt snurt. Hun forklarer at hun er lei debatten. Hun har tross alt viktigere ting å konsentrere seg om, sier hun. Om for eksempel aids-problematikken sør for Sahara og internasjonale miljøproblem. Altfor tynne modeller. Sånne ting. Endestasjon Men vi hadde jo ikke vunnet noen valg på mine saker, da. Vi må ha folket med oss som hu Gro pleide å si, fortsetter AUF-sjefen og legger hodet mot nakkestøtten. Bilen er blitt til en hvit Toyota, men dalen er fremdeles den samme. Soknedal i regn. Gud strør forsiktig diamanter på frontruta. Klokka er litt over to og vi er på vei til Berkåk, siste stopp på turneen. Kjære venner! For meg er 1. mai en veldig viktig dag for da markerer vi internasjonal solidaritet og veien vi vil ta fremover. Nils Arne Eggen har sagt... Noen slår på lysene og trekker forhenget til side, slår sammen bordene og setter på plass stolene. Vi spiser vafler og kake, og lar den lokale Ap-lederen fortelle at dette var den beste talen på mange år bedre enn den som Giske holdt i fjor. Men vi solgte flere lodd forrige gang, skyter kokka inn og fjerner asjettene. De som bygde landet blir igjen for å rydde hallen mens vi setter oss på ekspressbussen med retning storbyen. Adjø solidaritet. Karnevalstemning Inne på forsamlingshuset blir vi møtt av Internasjonalen, lukten av nystekte vafler og pensjonister med og uten rullestol. Klynger av eldre menn og kvinner sitter stille rundt bordene. Men de er ikke mange. Gjestfriheten er stor her; vi blir tatt godt imot, vi langveisfarende. Kjære venner! For meg er 1. mai en veldig viktig dag for da markerer vi internasjonal solidaritet og veien vi vil ta fremover. Nils Arne Eggen har sagt... Av Tommy Halvorsen Lokalet er smykket med symboler - røde faner og og Morten Bertelsen (Tekst og foto) flagg. Hvor er det blitt av den arbeiderrørsla som en gang stod på barrikadene i tusentall, som viste seg frem og markerte seg politisk? For den ARBEIDERPARTY: Eva Kristin er ferdig med den trønderske landsbygda for norske arbeiderbevegelsen har denne gang. Nå er det party på Blindern som avtales, med Giske som sjåfør. feiringa av dagen vært viktig både for profilen utad, men også for samhold i egne rekker. Men det var den gang da. Er det kun symbolene og retorikken som forteller om ei alvorlig og viktig historie? Er det et karneval vi er vitne til? Klassen som forsvant Ifølge forskeren Finn Olstad er klassene blitt fragmenterte de siste tiårene. Nå er det yrker og ikke klasser man føler tilhørighet til. Det er en tendens til at interesser ivaretas gjennom yrkessolidaritet snarere enn klassesolidaritet. Oppløsningen av klassemotsetninger har gitt opphav til snevrere og mindre forpliktende felleskap. Yrke og profesjon er blitt stående isolert, som et grunnleggende referansepunkt. Man har sett en tilbakevending til gruppetilhørighet uten klassebevissthet, skriver forskeren. På og 80-tallet ble det en slags frihet i oppbruddet fra arbeiderklassen. Det ga større spillerom for individuell utfoldelse, befridd fra bånd av lojalitet og kontroll. Velgerne var og er fortsatt på vandring mellom partiene, og det blir vanskeligere å forklare stemmegivning ut fra sosial bakgrunn eller klasse. Hvem er egentlig arbeiderne i dag, Eva Kristin? Alle som har jobb er arbeidere, hevder Eva Kris- Reportasje 19

11 KRONIKK I denne kronikken skriver Lars O. Svaasand at stadige omorganiseringer av NTH/NTNU gjør det vanskelig å sikre og utvikle det faglige nivået. Han advarer også mot å gjøre NTNU til en industribedrift med rent kvantitative mål. Svaasand er professor og leder for Institutt for fysikalsk elektronikk, NTNU. Quo vadis NTNU? DA JEG SOM UNG NTH-STUDENT fulgte kurset i maskindeler skrev professoren hver forelesning følgende tre ord i øvre venstre hjørne av tavlen: Hensiktsmessig, driftssikker, billig. Etter ett års intens inntrening forsto jeg til fulle at dette var oppskriften på hvordan den perfekte maskin skulle lages - men lite ante jeg dengang at jeg 45 år senere skulle møte de samme ord som oppskrift på det perfekte universitet. Etter å ha hatt det privilegium å omgås studenter og kolleger gjennom et langt liv ved universitetet har jeg desverre utviklet den vrangforestilling at en universitetsutdanning har ganske andre og videre horisonter enn det som forventes av maskindeler. Et universitet som organiseres som en produksjonsbedrift for vekttall vil raskt kunne «Kanskje vil en oppdeling i bachelor- og mastergrad være en løsning også for deler av profesjonsstudiene» opphøre å være et universitet, og vil gå over til å bli en industri for akademiske grader. Vi trekker jo alle litt på smileåndet av «universiteter» som tilbyr akademiske grader per postordre; la oss være varsomme med å henfalle til de samme markedsføringsidéer. Illustrasjon: Ingvill Stensheim HVORFOR SKAL SÅ universitetene være i en særklasse? Universitetenes rolle går langt videre enn det å utvikle industriprodukter for dagens marked; universitetene skal legge grunnlag for at vi i fremtiden er både intellektuelt og kunnskapsmessig skikket til å møte de utfordringene som kommer. Universitetene arbeider derfor over en lengre tidsskala og over en langt videre horisont enn det som preger et gjennomsnittlig industrikonserns hverdag. Hvordan skal så universitetene organiseres? Det er vanskelig å komme med et enkelt svar på dette, og den optimale organisasjonsform kan være ganske annen for de frie studier enn for profesjonsstudiene. Kanskje ville det være en god løsning å organisere universitetene på samme måte som mange amerikanske universitet, eksempelvis i college of letter and science, college of engineering og college of medicine. MEN ER TIDEN INNE for det nå? Ett er i alle fall sikkert, og det er at det er direkte skadelig å omstrukturere universitetet hvert femte år. En typisk omorganisering starter gjerne en innledende visjonsfase etterfulgt av en lang periode preget av frustrasjon, demotivasjon og likegyldighet. Over tid begynner igjen grunnlaget for innsatsvilje og optimisme å dannes. Problemet er imidlertid at så snart den første spire til optimisme kommer over bakken, initieres det med iver en ny omorganiseringsreform. NTNU har i særdeleshet vært utsatt for denne prosessen. Siden 60-tallet, og spesielt siden midten av 1980 tallet, har nye universitetslover og organisasjonsmodeller kommet hvert femte eller sjette år. I dagens situasjon trenger NTNU mer enn noe annet tid og ro til å kunne konsentrere seg om de egentlige oppgaver: undervisning og forskning. Eksempelvis er sivilingeniørstudiet nettopp i ferd med å gjennomføre en omfattende omlegning til et helt nytt femårig studium. Universitetet har allerede forpliktet seg overfor de første studentene som ble tatt opp for fire år siden, og til høsten må vi kunne tilby disse studentene nye kurs og nye laboratorieopplegg. For å kunne gjennomføre dette på en ansvarlig måte må det fokuseres på denne oppgave, og dette er neppe forenlig med å kaste bort tid og energi på en ny omorganisering av fakulteter og institutter. UNIVERSITETET HAR OGSÅ fått en utvidet samfunnsmessig funksjon idet rundt prosent av ungdommen i de vestlige land i dag utdannes på universitetsnivå. Sett med en industrileders forestilling kan det være fristende å påpeke en masseproduksjonsgevinst med reduserte utgifter per «produsert enhet». Denne type argument er imidlertid lite holdbar i universitetssammenheng fordi en økning i opptaksantallet også impliserer at vi påtar oss ansvar for en ny gruppe studenter som ikke alltid har like lett for å gå gjennom studiet som de tradisjonelle studenter. Dersom vi skal opprettholde en rimelig fullføringsprosent i dag er det derfor snarere nødvendig med en større investering per student. Tilførsel av midler må være preget av en progressiv pro capita studentfinansiering, mens det motsatte vil kunne være fullstendig ødeleggende. Der er heller ingen løsning å redusere de faglige krav til utdanningen. De reelle krav til utdanningen er bestemt av universitetsnivået i andre industrialiserte land, og det burde være en selvfølge at vi følger denne. Det kan nok være fristende for norske politikere å spesifisere et akademisk nivå som er tilpasset den mengde midler som vi våger å belaste oljefondet - men klok- skapen i en slik handling kan sidestilles med å vedta i lovs form at tallet pi bare skal ha to desimaler. LIKE MENINGSLØST kan det være å la kravet til undervisningskvalitet være bestemt av underholdningsverdien alene. Det hevdes ofte at god undervisning alltid er morsom og spennende. Min egen erfaring er imidlertid at den positive opplevelse av faget snarere er en belønning som kommer til slutt. Det å opparbeide den profesjonelle ferdighet som i henhold til det nye karaktersystem kreves for å får en karakter bedre enn «C», er ofte en tung og traurig prosess. Det er selvfølgelig optimalt med en inspirerende undervisning, men den må komme i tillegg til den motivasjon og selvdisiplin som kreves for systematisk arbeide med faget. Men dette innebærer ikke nødvendigvis at vi skal stille de samme krav til alle studentene. Kanskje vil en oppdeling av studiet i en bachelor- og i en mastergrad ikke bare være en løsning for de frie studiene, men også for deler av profesjonsstudiene. Det er imidlertid helt essensielt at universitet har en vitenskapelig kvalifisert lærerstab. Det vitenskapelige nivå på denne stab er selve garantien ovenfor studentene på at de får en utdannelse som vil bli akseptert på internasjonalt nivå. I «Det er direkte skadelig å omstrukturere universitetet hvert femte år» dagens situasjon hvor store deler av den vitenskapelige stab vil bli pensjonert i løpet av en 5-10 års periode, er det særdeles nødvendig å fremstå som en attraktiv arbeidsplass for unge talenter. Det er derfor mildt sagt forskrekkelig at Stortingsmeldingen antyder at opprykksordningen fra førsteamanuensis til professor skal fjernes. Hva slags vitenskapelig personell forventer man nå å kunne rekruttere? På forhånd ligger lønnsnivået langt under industriens, arbeidsforholdet blir stadig blir vanskeligere, og nå skal også opprykksmulighetene reduseres. Vi får velge å anta at dette bare er en uheldig, klossete formulering i Stortingsmeldingen. DERSOM VI SKAL LISTE opp de vesentligste oppgaver som universitetet står foran, vil det å rekruttere en ny høyt vitenskapelig kvalifisert lærerstab måtte stå på første plass. Uten en slik stab vil universitetet raskt forfalle til et middelmådig utkantsuniversitet, og vil dermed opphøre å fremstå som et attraktivt lærested for motiverte studenter. NTNU vil alltid møte problemer med å rekruttere en vitenskapelige stab utenfra fordi Trondheim ansees å ligge geografisk i en utkant av verden. Derfor vil kjernen til nyrekruttering måtte være de talenter som kommer opp gjennom vårt eget system, og universitetet må bestrebe seg på å kunne fremstå for disse som en arbeidsplass med internasjonale målsetninger. MENINGER Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Studenter bør la seg kjøpe Ord for (eksamens)dagen Studentmållaget i Nidaros merka seg at då fjerdeklassestudentane på marin hydrodynamikk og konstruksjonsteknikk sist eksamen fekk oppgåvene på nynorsk, fekk dei store problem med å skjøna kva som stod der. Dei stakkars studentane hadde aldri høyrd om «røynda» eller «kvervelfri rørsle» før. No er det eksamenstid att. Me vonar studentane slepp å oppleva det same denne gongen. Å ha eksamen er ei stor påkjenning i seg sjølv. Då er det berre rett og rimeleg at både bokmåls- og nynorskbrukarar får eksamensoppgåvene på eiga målform. Om det like vel skulle henda at ein stakkars bokmålsbrukar får eksamensoppgåva si på nynorsk, Man kan muligens hevde at regjeringen er ute på stemmefiske når den et halvår før valget foreslår 1000 ekstra stipendkroner i måneden. Spørsmålet vi som studenter likevel bør stille oss er dette: hvilket signal sender vi de politiske partiene dersom en betydelig bedret studiefinansiering ikke gir noen valggevinst for Arbeiderpartiet? For meg som student/tilbakebetaler og ungdomspolitiker har de årlige statsbudsjettene vært en dobbel skuffelse. For det første har jeg selv sårt trengt de ekstra kronene som en bedret studiefinansiering ville ha gitt. For det andre skulle jeg gjerne ha kunnet bruke studiefinansiering i min argumentasjon for Aps fortreffelighet. Den smule skadefryd over Bondevik-regjeringens løftebrudd har ikke kunnet veie opp for disse nedturene. Med eller uten forhåndsløfter: Studiefinansieringen har vært et sorgens kapittel de årene jeg har vært politisk aktiv. Så skjer det endelig noe. En sittende utdanningsminister dunker en stortingsmelding i bordet der det svart på hvitt står skrevet: Departementet foreslår at den ordinære utdanningsstøtten over aldersskillet økes med om lag kr 1000 per måned, det vil si fra om lag kr 7000 per måned ( ) i 10 måneder til kr 8000 per måned fra høsten Departe-mentet vil i sin helhet øke utdanningsstøtten ved å heve stipendet. Dette vil innebære at stipendandelen økes fra dagens nivå på 30 prosent til et gjennomsnittlig nivå på om lag 39 prosent. (St.meld. 27 Gjør din plikt - krev din rett, s. 69). Et løst valgløfte? Nei, regjeringens faktiske politikk! Denne politikken blir etter mitt syn ikke dårligere av at støttebeløpet omgjøres fra lån til stipend etter hvert som studiene faktisk blir gjennomført. Samtidig som man får bedre økonomisk rom for å konsentrere seg om studiene, får man en ekstra grunn til å gjennomføre dem på normert tid. Selv med økt stipend blir gjelden stor for mange. Et raskere gjennomført studium reduserer denne, og forlenger tiden med inntektsgivende arbeid. Så lenge man fortsatt tar hensyn til de som blir forsinket på grunn av sykdom eller barnefødsel, og det gis rom for de som driver med studentpolitisk aktivitet, bør ikke dette provosere. Og som det presiseres i meldingen: For å unngå økt eksamenspress er det viktig at reformene i eksamens- og evalueringsordningene skjer samtidig med innføringen av en ny stipendmodell, og at konverteringen (fra lån til stipend, min anm.) skjer trinnvis gjennom studiet.(s. 70). Kort oppsummert: Studentenes hovedkrav gjennom en årrekke - 40 prosent stipendandel - blir nå nær innfridd (39 prosent). Haken ved det er et litt tøffere, men fortsatt svært menneskelig krav til gjennomføring på normert tid. Stortingsmelding 27 er langt mer enn en halv seier for studentene. Studentorganisasjonene vil neppe legge seg ned som følge av dette. Det er fortsatt mye å slåss for. De vil heller ikke stille seg med palmeblader og jubelrop når Stoltenberg og Giske åpner Aps valgkamp. Det er ikke deres oppgave. Jeg kan derimot si det, og tror ikke de klartenkte vil være så uenige med meg innerst inne: Høy studentoppslutning om Ap ved akkurat dette valget vil styrke studentenes videre sak. Hvorfor? Jo, fordi det vil vise at studentene ikke er likegyldige til hva politikerne faktisk gjør for dem. Skulle Ap få lav oppslutning blant studentene i høstens valg, vil det ikke bare være et signal om at partiet ikke har noe å vinne rent taktisk på å prioritere studentene. Det vil også være et signal til de andre partiene om nøyaktig det samme: De behøver ikke streve for å blidgjøre denne velgergruppen. Jeg sier ikke at partiene bare tar valgtaktiske hensyn i utformingen av sin politikk, langt derifra. Men de tar slike hensyn også. Eva Kristin Hansen, leder i AUF so vil han møta betre rusta denne gongen, takk vere den nye plakatkampanjen til Studentmållaget. I god, gamal folkeopplysingsstil gjev me studentane eit lite dykk ned i den norske ordskatten. Og om ikkje orda dukkar opp på eksamen, kan dei dukka opp når ein minst ventar det, som til dømes: på ei førelesing, i ei bok eller når du kjem ut i næringslivet. Plakatane heng no på Dragvoll og Gløshaugen. Til slutt vil me ynskja alle ein god eksamen, sjølvsagt med eksamensoppgåver på eige mål! Arild Torvund Olsen, styremedlem i Studentmållaget i Nidaros 20 Kronikk Debatt 21

12 SLB MENINGER Foto: Rune Kongsro Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Presisering angående engelsk grunnfag For en stund siden ble jeg oppringt av Under Dusken. Saken gjaldt engelskfaget ved NTNU. Jeg forlangte å få lese gjennom intervjuet før det gikk i trykken. Det skjedde ikke, og jeg er litt oppbrakt over hvor unøyaktig mine synspunkter er gjengitt. Derfor denne beriktigelse. Da vi ved Institutt for britiske og amerikanske studier ved Universitetet i Oslo fikk vite om omleggingen av faget ved NTNU i fjor, utarbeidet jeg sammen med en kollega et notat om grammatikkdelen av grunnfagsstudiet. Denne ble behandlet på et disiplinmøte i Oslo og fikk sin enstemmige tilslutning. Det var kjennskapet til denne uttalelsen som fikk Under Dusken til å ringe meg. Jeg vi understreke at jeg i intervjuet uttalte meg om lærestoffet i engelsk grammatikk i grunnfaget, ikke om grunnfaget som helhet. Ordet «slakter» har jeg ikke brukt, det er redaksjonens ordvalg. Jeg står ved at jeg finner lærestoffet i grammatikk mangelfullt og dårlig, og jeg har personlig ikke lyst til å være sensor i faget slik det nå er definert i Trondheim. Læreboka er en innføringsbok i allmenn språkvitenskap, ikke i engelsk språk. Den gir en sørgelig beskrivelse av engelsk språk, og av den sammenligning mellom engelsk og norsk språk som er så viktig i studier av engelsk som et fremmedspråk. Mange av student- ene går jo ut i den norske skolen som engelsklærere. For uinnvidde lesere av Under Dusken blir mine påstander stående mot påstander fra dem som er uenig med meg. Den eneste måten å avklare dette på, ville være om man konkret sammenlignet lærestoffet i engelsk grammatikk i Trondheim med lærestoffet i engelsk grammatikk i 20-vekttalls studier andre steder i Norge. Det er da de gapende mangler blir synlige. Generelt er språkdelen av grunnfaget en bøyg for mange studenter. Også i Oslo har vi dessverre høy strykprosent i grammatikk. De fleste som søker til engelskstudiet liker litteratur og kulturstoff, ikke det mer analytiske språkstoffet. Men løsningen er ikke å kaste ut lærestoff om engelsk språk, med eller uten en kontrastiv vinkling, til fordel for en hovedbok med lærestoff i allmenn språkvitenskap. Da seiler kurset som kalles «Engelsk språk» under falsk flagg. Til slutt, det er beklagelig at det produseres så få vekttall i engelsk språk på mellom- og hovedfagsnivå i Trondheim i vår. Men årsakene til dette er sikket mange, blant annet den fulle valgfrihet som studieplanen legger opp til og lite tilbud i språk våren Førsteamanuensis Per Lysvåg Kritikk av Engelsk grunnfag Kritikk av engelsk grunnfag har etter kvart lange tradisjonar ved NTNU. Og det var så vidt eg veit på grunn av slik kritikk at språkdelen av grunnfaget vart lagt om for eitt år sida. Sjølv har eg etter grundig førstehandskjennskap til faget vore ein av dei som kritiserte aspekt ved den måten engelsk språk vart handsama på, og ser det dei no held på med der som interessant, og nyvinnande. At Per Lysvaag fra UiO kjem 22 Debatt med slakt av prosjektet er som eg ser det ikkje noko ein treng å ta særleg tungt. Riktignok er han ein gammal travar innan engelskfaget i Norge, men han er også medforfattar av det pensumet som vart bytta ut med denne omlegginga etter mi meining med rette. Kanskje derfor er ikkje Lysvaag sin integritet så veldig sterk når han uttalar seg i Under Dusken. Andreas Hilmo Teig Snikende SUperhelter i studentdemokratiet? En aktuell diskusjon som pågår nå er hvordan fakultetsstrukturen på NTNU skal se ut i fremtiden. Samme hva Kollegiet bestemmer seg for når de behandler saken i august, så kommer det i stor grad til å berøre hverdagen til nåværende og fremtidige studenter. Nettopp på grunn av dimensjonene i denne saken, er det viktig at interessene til studenter ved alle studieretninger blir ivaretatt på en god måte, og at deres synspunkter virkelig når frem til Kollegiet. En av oppgavene til de tillitsvalgte i studentdemokratiet er nettopp å sørge for at våre meninger kommer tydelig frem, og at det ikke skal være tvil om hva studentene egentlig mener. Jeg ble derfor mildt sagt forundret over et utsagn jeg fant i høringsuttalelsen til Studenttinget, som er det eneste studentorganet med formell høringsrett til Kollegiet: «det er viktig å understreke at en ikke vil få en helhetlig oppfatning av NTNU- studentenes syn kun ved å lese Studenttingets høringsuttalelse», der det i tillegg vises til en rekke andre studentorganer som har uttalt seg om saken. Dette synes jeg er en merkelig logikk. Er ikke hele poenget med Studenttinget at det skal være studentenes samlede røst overfor ledelsen? Hvis det er slik at de ulike studentgruppene kan levere hver sin uttalelse som kanskje spriker i hver sin retning, hvordan kan vi da være sikre på at våre meninger kommer tydelig fram? Resultatet av dette kaoset er at NTNU-ledelsen kan bruke hva de vil av argumenter, og kanskje med rette påstå at de har studentenes støtte. Jeg mener de snikende SUperheltene i studentutvalgene viser tegn på manglende dømmekraft når de på denne måten byr seg fram på huggestabben til Kollegiet. Kanskje de er inspirert av en annen snikende superhelt, med en mer velkjent tøytiger som venn? Etter min mening blir likheten slående når jeg ser hvordan studentutvalgene forholder seg til autoriteter, i denne sammenhengen nærmere bestemt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF), når de uttaler seg om vår lovbestemte høringsrett overfor Kollegiet. Jeg refererer her til en artikkel i Under Dusken nr.4/97: «Deler av Studenttingets reglement er i strid med norsk lov. Dette er konklusjonen i et brev fra Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet. Det er nå slått fast at Studenttinget ikke kan fravike sin høringsrett til fordel for andre studentorganer.» Jeg mener studentutvalgene må ta det politiske ansvaret for at reglementet til studenttinget fremdeles er uforandret, og fremdeles like på kant med loven etter fire år. Jeg mener SU ene gjør studentene ved NTNU en alvorlig bjørnetjeneste når de fremdeles ikke har endret arbeidsform, det vil si ikke går med på å endre samarbeidsavtalene de har med Studenttinget. Enda et sitat fra Under Dusken nr.4/97: «Vi er imidlertid bundet av Universitetsloven, og må derfor godta departementets avgjørelse i denne saken. Hvis Kollegiet i fremtiden mottar høringsuttalelser direkte fra Sivilingeniør- eller Cand.scientutvalget, vil vi måtte returnere disse til Studenttinget, avslutter rektor Spjøtvoll.» Hvordan kan vi forlange at Kollegiet respekterer vår lovfestede høringsrett, når studentdemokratiet selv gir blaffen i den samme loven? Er det virkelig så vanskelig å jobbe sammen for en felles sak? Eivind Magnus Paulsen, Student (og sofasosialist?) Institutt for Geomatikk Mitt skap! Sitte hjemme. En fredag. Høre naboen ser på tv. Norge Rundt. Den første kvelden. I min egen leilighet. Ingenting er som følelsen av å eie for første gang. Nå kan du som skal kjøpe din første bolig, låne hele kjøpesummen og få inntil 90 % til bankens laveste rente. Vi kaller det Førstehjemslån.

13 PORTRETTET Arnulf Kolstad 58 år Professor i sosialpsykologi Den 12. landeplage Han mener noe om det meste. Helst noe radikalt. Møt psykologiprofessoren som kaller studenter dumme og dovne. A rnulf Kolstad innehar antageligvis mer medieomtale enn resten av universitetets ansatte tilsammen. Rektor inkludert. Sist i Adresseavisen, da studenter utgjorde skyteskiven. Nå, begynner han. Der var jeg noe misforstått. Så jeg skrev et leserinnlegg. Og dessuten... Kolstad holder opp forsiden av et ganske nytt Dagbladet. Se her! Jens vil at vi skal jobbe mer. Det er vås. Hadde vi vært like effektive de siste tretti tusen år som i dag, hadde vi gnagd det som er av ressurser. Homo sapiens har overlevd på grunn av latskap. Så vi er ikke dumme og dovne? Nå. Han krafser litt i skjegget. Det jeg først og fremst tenkte på var denne stortingsmeldingen. Jeg håpet studentene ville gjennomskue at den bare legger opp til å dra universitetet enda tettere inn i den kapitalistiske verdiskapningsprosessen. Das Kapital lurer øverst i bokhylla. Kolstad snakker varmt om den. Kapitalismen var fornuftig for 250 år siden, men nå har den mistet all rasjonalitet. Blitt sin egen fiende. Knyttneven slår i bordet. «Dette med å yte etter evne og få etter behov. Det er fint.» Litt rød, altså. Ja. Men jeg har aldri vært med i AKP eller noe sånt. Jeg vil kalle meg marxist. Dette med å yte etter evne og få etter behov. Det er fint. I 1962 dro oslogutten Arnulf Kolstad til Trondheim for å studere. Ikke på grunn av studiene, men på grunn av Trondheim. Det begynte, ganske tilfeldig, med ingeniørgeologi, og endte med sosiologi og psykologi. Særdeles aktiv i Studentersamfundet óg, unge Kolstad, først som redaktør av Under Dusken, dernest som styremedlem. Jeg satt i styret ved to anledninger. Begge gangene fikk vi fyken av Storsalen. Mistillit. Vi vedtok et resolusjonsforslag mot USAs innblanding i vietnamkrigen. Det gikk ikke helt hjem hos de mer kapitalistiske studentene. Professoren beretter om stappfulle storsaler og kjente, utenlandske innledere. I dag er Samfundet en blodfattig forsamling. Da jeg studerte hadde Dagbladet referater fra lørdagsmøtene. Ofte slått opp på forsiden. Det er ikke så mye av det i dag. Nei. Men det har litt å gjøre med Dagbladet også. P 24 Portrett H an sitter tilbakelent i stolen på et forholdsvis ryddig kontor. Kommer rett fra tannlegen, litt forsinket. Håret er som alltid en smule rotete. Og veldig krøllete. Sett deg hvor du vil, du. Jeg sitter helst her. Psykologiprofessoren er en av de få som tør å mene noe offentlig. Samtidig er han usedvanlig engasjert i usedvanlig mye. Derfor ringer journalistene. Ofte. Det er den intellektuelles plikt å være uavhengig og kritisk. Vi på universitetet er svineheldige fordi vi ikke er undertrykt kravene om lojalitet, lydighet og lønnsomhet. Men journalistene etterlyser flere rikssynsere. Flere som Jan Brøgger, Sturla Eik-Nes og dagens intervjuede. Kolstad skylder på ledelsen. Det blir ikke akseptert å mene noe så lenge universitetets ledelse bevisst ikke mener noe som helst. Folk er dessuten redde for å uttale seg om ting de ikke har full dekning for. Men det er tøv. Vi må få si noe om ting vi ikke har doktorgrad på. O g det gjør rikssynseren. I 1996 ble det ramaskrik da han tuklet med nordmenns aller helligste, OL på Lillehammer. Nylig ble undersøkelsen igjen trukket frem, i Dagsavisen, under tittelen «Toppidretten fremmer nasjonalisme». Kolstad & Co hadde blant annet funnet at «65 prosent mener Norge stort sett er bedre enn de fleste andre land». Vi hadde sett på dette siden 1988, og fant en stor endring etter OL. Lillehammerlekene økte nordmenns fremmedfiendtlighet og nasjonalisme. «Hviterussland har gud bedre meg nok problemer om de ikke skal få lov til å vinne en fotballkamp.» Det ble et rabalder uten like fra han der Heiberg. Professoren fulgte opp debatten i avisene med kronikken «Toppidrett - den 11. landeplage». Det er et klassisk eksempel på hvordan god vitenskap må gjennom tre faser. Først latterliggjøres, deretter motarbeides og så være selvsagt. I dag er de fleste enige med meg. Litt bra at fotballandslaget tabber seg ut, da? Jeg synes det er herlig at andre vinner! Hviterussland har gud bedre meg nok problemer om de ikke skal få lov til å vinne en fotballkamp. E n annen av Kolstads sterkt profilerte kampsaker er historien om asylsøker Peter Emmanuel Kyemaire, kjent som «mannen i kjelleren» fra en å Samfundet opplevde Kolstad meningsytring. Inspirerende, sier han om årene i det runde, røde huset. Da han skulle prøve seg i politikken gikk det ikke like smertefritt for seg. I 1968 var han representant i bystyret i Trondheim for Sosialistisk Folkeparti. Ung, naiv og idealistisk. Jeg hadde misforstått poenget med bystyret. Hvis Arbeiderpartiet bestemte seg for noe, var det nytteløst å stemme mot. I bystyret mistet jeg alle illusjoner. Jeg gav opp en politisk karriére på grunn av det. Sånt tøv hadde jeg ikke tålmodighet til. Etter fiaskoen i bystyret gikk turen, via studier i Bergen, til jobb som førsteamanuensis ved universitetet i Aalborg. Året var Aalborg hadde et herlig miljø. Vi drev mye med det dere kaller problembasert gruppeundervisning. Og fikk mye kritikk. Det var ovgildt! Javel? Ja. Dere må tore å ta igjen! Der er danske studenter mye flinkere. Men da arbeidsløsheten blant akademikere kom for fullt til Danmark, ville studentene bare lære det de trengte for å få seg jobb. I 1986 dro en skuffet Kolstad hjem igjen. Til universitetet i Trondheim. Der han har holdt stand siden.

14 dokumentar på NRK. Etter å ha bodd i Norge i fem år ble han utvist i fjor. Kolstad dro selv til Uganda for å hente ham tilbake, men uten hell. En forferdelig sak, det der. Norske myndigheter har ikke foretatt seg noe, ikke engang innrømmet feilen. Sammen med førsteamanuensis Rune Skarstein anmeldte han daværende justisminister Odd Einar Dørum og Gunnar Iversen ved Trondheim Politikammer for rasisme. Iversen sa til meg at «det var ok» at Peter satt i fengsel. Hadde han vært en rik amerikaner eller europeer ville de tatt ham tilbake. Dette skjer fordi han er fattig og svart. Og Odd Einar Dørum? Åh. Det verste eksempelet på en politiker. Maken til kameleon. Han er et sørgelig tilfelle, det synes jeg virkelig. Professoren snerrer. Faktisk. Han gjør det. Det som virkelig er ille er at han ikke har omgjort utvisningen, selv om han både offentlig og overfor meg har ment at saken bør behandles på nytt. Samfunnsrefseren Arnulf Kolstad er definitivt asylsøkernes mann. Siden årsskiftet han sittet som legmann i Utlendingsnemnda, et nyopprettet organ som behandler asylsøkeres ankesaker. Ja, uff. Nemnda fungerer veldig dårlig. Vi sitter der for å Den originale RINGEN for sivilingeniører og sivilarkitekter Produsent og leverandør siden 1928 Pris: 1150,- «Vi må få si noe om ting vi ikke har doktorgrad på.» rettferdiggjøre systemet, for å gi inntrykk av at legfolk er med på avgjørelsene. I realiteten avgjør vi ikke noe som helst. Han sukker. Skal du ikke spørre meg om seiling?? Du skjønner, da jeg kom til Danmark var jeg skikkelig friluftsmenneske. Det var den gangen studentene hadde dårlig råd. Skulle vi hjem til påske, gikk vi på ski. Men i Danmark oppdaget jeg at alle seilet. Det var på den måten danskene opplevde natur. Kolstad legger ut om gledene ved å seile. Å mestre naturen. Å forholde seg til kjempekrefter. I årenes løp har vinden ført ham til Svalbard, Sibir, Beringsstredet, Tasmania og Grønland, for å nevne noe. Og jeg var på polisen. På 83. breddegrad. Det er ikke mange som har vært der med seilbåt. Selvfølgelig seilbåt. Motor er for pyser. I november 1999 krysset han Atlanteren. Og havnet midt i øyet av den tropiske stormen Lenny. Vinden blåste i 150 kilometer i timen. Tenk deg at du stikker hodet ut av en bil i den farten. Så står det noen og kaster bøtter med vann i ansiktet ditt. I tjue timer. Men det gikk bra til slutt. Båt av jern, menn av stål. Danmark var ikke bare seiling. Professoren er svoren sykkelfantast. Da han satt i bystyret foreslo han at kommunen skulle kjøpe inn sykler til bruk i byen. Røde sykler. Alle utenom tre hånflirte av forslaget. Nå, tretti år etter, er bysyklene en realitet. Riktignok ikke røde, men dog. For et par år siden ville Kolstad at universitetet skulle utvikle det 21. århundrets sykkel og dele den ut til studentene. Gratis. Litt idealistisk, kanskje. Veldig idealistisk, faktisk, men universitetet trenger et samlende symbol. Sykkelen er et sånt. Et ypperlig fremkomstmiddel. Du får mosjon, et naturlig morfinkick og den forurenser ikke. Genialt. Han ser for seg en sykkel med telefon, radio og display som viser hvor du er. Tenk deg at du kommer susende gjennom byen med vinden i håret og masse musikk. Professoren vifter med armene. Fritid er viktig. Ja. Folk må late og more seg mer. For eksempel på travbanen. Aha. En gambler? Nå. Jeg er på travbanen av og til. Men poker er ikke for meg. Mobiltelefonen ringer for tredje gang under intervjuet. Kolstad sier «pølse» og «brød». Jeg er enslig far til tre og skal hjem og lage mat. Mat er det området hvor jeg absolutt ikke opplever lyst. Så da blir det pølse i brød. Av Erlend Langeland Haugen og Sara Odèn (Foto) GULLSMED DAHLSVEEN Eirik Dahlsveen, Butikk og verksted Olav Tryggvasonsgt. 24, Tlf *The KILROY ticket. For young people under 26 and students under 33 only. Eurotiske netter! Eurofili er in! La deg pirre av Europa du også! Med KILROYs flypass kan du selv utforske dine eurogene soner. Tr.heim - København - Milano - Barcelona - Paris - Oslo - Tr.heim fra kr 4.508,- Tr.heim - Amsterdam - Praha - London - Oslo - Tr.heim fra kr 4.021,- Tr.heim - Amsterdam - Roma - Brussel - Oslo - Tr.heim fra kr 4.088,- Dette er kun noen eksempler. Plukk og velg fra en omfangsrik meny. Prisene inkluderer avgifter kjent pr. 26. april Gyldige for ungdom under 26 år og studenter under 33 år, og er med forbehold om eventuelle endringer, trykkfeil og ledig kapasitet. Call Center: ** **kr 0,55 + 0,60 pr. min Trondheim: Jomfrugata 1 NTNU, Gløshaugen

15 1. Hans Ørnes, 2. Tommy Halvorsen, 3. Henning Wisth P., 4. Siv Dolmen, 5. Fride H. Klykken, 6. Christin Hagen, 7. Kjetil Fallan, 8. Hege K. Ulvin, 9. Ingvill Stensheim, 10. Håvard Wigtil, 11. Simen V. Gonsholt, 12. Petter Eide, 13. Ove Stapnes, 14. Jørn R. W. Haabeth, 15. Ola Huseth, 16. Beate Solberg, 17. André L. Avelin, 18. Katrine Johansen, 19. Eirik Bjørsnøs, 20. Christian W. Hansen, 21. Ole K. Bakkene, 22. Mathias Molden, 23. Morten Bertelsen, 24. Gøril Forbord, 25. Hans Jørgen Gåsemyr, 26. Camilla Meier, 27. Helge Magnus Opsahl, 28. Sara Odèn, 29. Pernille Dørstad, 30. Øystein Handegard, 31. Anders Hanevik, 32. Julie K. Rafn, 33. Karen Møllerop, 34. Sigrun Haugen, 35. Rikard A. Nilsen, 36. Erlend L. Haugen, 37. Fredrik Dæhli, 38. Anita Skagnæs, 39. Stian Arnesen, 40. Halldor Gjernes, 41. Hans M. Momyr, 42. Preben Fonahn, 43. Carl A. Nørstebø ET DUSKEHJEM UD 2000/2001 Johannes Daleng, dataansvarlig Jostein Syvertsen, grafisk ansvarlig Sæba Bajoghli, nyhetsredaktør Kjersti Nipen, featureredaktør Reidar Mide Solberg, ansvarlig redaktør Kristin Ellefsen, fotoansvarlig Hedda Fredly, kulturredaktør Redaksjonsbilde Redaksjonsbilde 29

16 kultur og reportasje Dj ene viser muskler Som ørevask etter dager og uker med hornmusikk, inviterer Blæst til danse- og musikkmaraton 19. mai. Trøndersk Muskel Visning (TMV) kalles happeningen, som utfordrer 26 av Trondheims dj er til å vise seg fram i tur og orden fra klokka til denne lørdagen. Slik vil det være fri flyt fra høttalerne i mer enn femten timer. Skrivekonkurranse Nettstedet studentnett.no har lansert STUDENT 2001, en skrivekonkurranse for studenter. Tema: Studentlivet.Vinneren blir publisert i gratismagasinet punkt, samt mottar et bokstipend på 2000 kroner. I den forbindelse kan vi fortelle om Almost Famous-regissør Cameron Crowe, som 22 år gammel gikk «undercover» på en high school, tok ingen fag, men så hva studentene holdt på med og skrev en bok om det, Fast Times at Ridgemont High. Tittelen «Kjappe tider på Gløs» kan fritt benyttes. Innleveringsfristen er 21. juni. Kunst som samtale Mediemakt og vitenskapens sannheter Frem til 27. mai er Trondheim Kunstmuseum fylt til randen med samtidskunst i de fleste sjangere. Etter det skal 16 nyutdannede kunstnere ut i verden. OVERBLIKK: Hilde Tørdal og assistenten tapetserer seg klare til Interviews, avgangsutstillingen på Kunstakademiet. Det hender jeg plukker med et eksemplar av Dagbladet, en vane jeg deler med over en halv million andre. Til alt hell har jeg som oftest i bakhodet at omgang med massemedia kan være en vågal foreteelse, og prøver å legge opp til visse kritiske leserstrategier. Tross alt har massemediene siden Gutenbergs tid stått i ledetog med menn som påberoper seg sannhetens tale. Dagens aviser gjenspeiler dette i alle spaltemeterne som tildeles såkalte ekspertkommentatorer av typene akademikere, forskere og vitenskapsmenn. I forlengelsen av denne tiraden, er det interessant å se nærmere på Dagbladets behandling av den såkalte Baneheia-saken. Til tross for at alle avisas kommentatorer er enige om at denne tragedien er for stor til å beskrives med ord, skorter det ikke på forsøk. Velrennomerte skribenter som Halvard C. Hanssen har pøst ut side på side med inngående psykologiske vurderinger av de to tiltalte ungdommene, mens psykiateren Harald Reppesgaard er spesielt invitert til å dele sine psykoanalyser med Dagbladets lesere. Reppesgaard er imidlertid den eneste som eksplisitt påberoper seg sannheten idet han kategoriserer den ene tiltalte som «aggressiv og voldelig», seksuelt pervertert og «følelsesmessig ustabil», den andre som «sjeldent følelseskontrollert», uten evne til å føle «verken sorg, tristhet eller anger». Bare for å nevne en brøkdel av dette voldsomme forsøket på å vrenge to unge drapstiltalte med innsiden ut. Det tragikomiske ligger i at Reppesgaards observasjoner er basert på noen få timelange rettsavhør der flere parter kjemper om å fremme sin versjon av sannheten. Med andre ord er psykiaterens intuitive fremgangsmåte på sitt beste svært tvilsom. Baneheia-saken er et illustrerende eksempel på farlig allianse mellom to autoritative størrelser; vitenskapen og massemedia. Mediedekningen avslører at begge størrelsene mangler evnen til å vurdere sin mulige rolle som vektige sannhets-leverandører. Dermed blir det opp til oss lesere å gjøre denne vurderingen. Kunsten er bare å huske dette. Avgangsutstillingen ved Kunstakademiet i Trondheim spenner over så forskjellige uttryksformer som maleri, fotografi, skulptur, installasjon, video og interaktive verker. Også i år er en ekstern person invitert som kurator eller ledsager for utstillingen, og denne gangen er det danske Lars Bang Larsen som sørger for den episke rammen rundt prosjektet. Men det er ikke derfor utstillingen har fått den anglo-danske hybridtermen Interviews som tittel. I følge programbeskrivelsen spiller tittelen på ideen om utstillingen som møte eller samtale mellom kunstverk, samtid og tilskuer, samt de kuriøse kunstnerintervjuene som ledsager hvert enkelt verk. Ønsker «renhet» Avgangsutstillingen regnes gjerne som et foreløpig høydepunkt i en vordende kunstnerkarriére. Når dørene stenger om noen uker markerer det slutten på seksten kunstneres årelange vandring mot et personlig uttrykk innenfor ymse institusjoner. Derfor lot Under Dusken seg inspirere av utstillingens konsept, og inviterte noen av de nyutdannede kunstnerne til korte «interviews» om fremtiden. I dag er jo kunstnere ettertraktet arbeidskraft. Spesielt innenfor reklame og filmproduksjon er det muligheter for å gå inn i en fet jobb. Problemet er bare at denne bransjen fort kan sluke deg. For min del er det betenkelig å starte på pengeplanet med en gang. Det hadde vært fint om jeg kunne klare meg uten å tre inn i en kommersiell verden, mener Helen Torp Andersen. Synne Holst-Pedersen følger opp tankerekken. Det bli vanskelig å finne en jobb som ikke tar hele meg. Begynner man for eksempel innenfor tv-produksjon er det lite trolig at man får tid til annet. Jeg ønsker tross alt å være kompromissløs i forhold til eget arbeid. Begge ser de ulike norske stipendordningene som unike muligheter til å demme opp for kompromittering av den «rene» kunstnergjerningen. I deres situasjon gir gjerne et eller annet etableringsstipend god anledning til å videreutvikle ideer og eget talent. Om stipender blir løsningen eller ikke, så tenker verken Helen eller Synne å etablere seg her i Trondheim. FERDIG: Helen Torp Andersen (t.v), Synne Holst-Pedersen og Mats Linder kroner fire år på Kunstakademiet med utstilling på Trondheim kunstmuseum. Det gjør også femten andre nyutdannede kunstnere. Den viktigste grunnen er at vi ikke er herfra. Samtidig er ikke det arbeidet vi skulle komme til å drive med nødvendigvis stedsavhengig. Det er rom for å reise litt rundt. Selv har jeg tenkt meg til Berlin for å se hva som skjer på kunstscenen der, sier Synne. En som ikke stikker avgårde med det første er svenske Mats Linder. Det kommende året tenker han å tilbringe på Heggstamoen, byens søppelfylling. Mats skal samle materiale til en utstilling på Kunstindustrimuseet der han undersøker grensen mellom industrisøppel og kunst. Siden får vi se, tilføyer han kort og ledig. Som de to andre er han ikke nevneverdig bekymret for fremtiden. KOMMENTAR André Larsen Avelin Nye bekjentskaper Ytterligere intervjuer med Helen Torp Andersen, Synne Holst-Pedersen og Mats Linder finner du som sagt på Trondheim Kunstmuseum i Bispegata. Møt også Anne Berntsen, Steven Cuzner, Kathrine Dille, Geir Gjerde, Bjørn Hegardt, Mariken Kramer, Jens Laland, Jens Nilsson, Ellen Røed, Pia Sandström, Lars Teigum, Hilde Tørdal og Theo Ågren. Av André Larsen Avelin og Fride Haram Klykken (Foto) Kultur 31

17 Eksamen, liksom DRAMATIKK: Regissør Bård Ivar Engelsås vil ha blodig dramatikk fra Sveinung Næss (f.v.), maler Torstein, dikter Arne og duellant Trond Ove. TÅLMODIGHETSPRØVE: Duellantene Espen Løvås (t.v.) og Trond Ove Skrødal stiller seg rygg mot rygg for tredje gang. Men så kommer en moped durende og tirrer tålmodigheten hos lydmann Roger Solberg og kameramann Øyvind Øvergård, Lyd? Lyd klar. Kamera? Kamera går. Vær så god! To tyrkiske duellpistoler er høyt hevet og sekundanten teller med ærefrykt oppover. En, to, tre, fire og så kutt. Eller takk, som regissør Bård Ivar Engelsås så beskjedent formulerer det. Vi er ikke akkurat i Hollywood. Og det er ikke akkurat glamour. Vi er på et jorde ved Jonsvannet, og filmsettet består av en presenning over fire trestokker og noen brune steiner. Dugnadsånd Klassekamerat Roger Solberg står parat med en pelskledd mikrofon fra morgen til kveld under filmopptakene. Jeg er ferdig med opptakene til min film. Nå holder jeg på å redigere, forklarer Roger. Bak kamera står en tredje profesjonell amatør, Øyvind Øvergård. Han har tatt faget tidligere og hjelper til når neste kull står for tur. Det er nemlig flust av frivillige i kulissene når en eksamensfilm skal realiseres. Sminkøren Gunnhild er én, gården Engelsås en annen. Gården leverer strøm til settet via en 210 meter lang skjøteledning over jordene. Navnet til tross, Engelsås tilhører ikke regissørens familie. Den var det, men oldefaren min tapte den bort i poker, ler regissør Engelsås. Historien i hans kortfilm er ikke mindre dramatisk. Den utspiller seg i det øyeblikk en mann braser inn og oppdager sin kvinne i seng med en annen. Det blir utfordret til duell. Men det går ikke helt etter planen. De blir nemlig stadig avbrutt i duellen, forklarer Bård-Ivar. Dødsmarsj Og der er vi nå. Skuespillerne Arne O. Reitan og Torstein Andersen har ankommet jordet for å lage komedie av duellantenes dødsmarsj. De spiller henholdsvis dikter og maler, som aner kunstnerisk potensiale i den dramatiske situasjonen og sørger for gjentatte avbrudd i gravalvoret. Herregud, hva er det dere driver med. Ser dere ikke at dere sperrer for utsikten min! Torstein Andersen løper med hyttende neve og brølende utbrudd mot duellantene. Så gjør han en snublende kollbøtte i gresset. Den sto ikke i manus. Fantastisk! Dette er sjelden vare, gliser Reitan mens latteren brer seg bak kamera. Bård Ivar smiler og dirigerer troppene til nytt opptak, mens Reitan gjennomgår sin dikteriske entrè som skal bli neste forstyrrelse. Også skuespillerne fra Trøndelag Teater stiller gratis og i lånte, fjonge fjær. Det er jo spennende med unge mennesker som har lyst til å drive med film i Trondheim, sier Reitan. Alt ligger til rette for et filmmiljø her i byen, mener duellant Trond Ove Skrødal. Dessuten er det kjekt å få litt kameratrening, legger han til. Derfor tåler de timesvis med venting for en kopp kaffe på termos. Har alt gått etter planen så langt? Nei. Men joda, det går bra, stort sett. Det er bare været som har vært et problem. Ellers har folk vært kjempegreie, skryter Bård-Ivar. Om han skal bli filmregissør når han blir stor? Tja, jeg vet nå ikke det. Men jeg har helt klart lyst til å jobbe med film! Twilight zone Akkurat det er nok fellesnevneren for disse filmstudentene. I en bussgarasje utenfor sentrum er enda tre eksemplarer av arten samlet. Sven Østgaard, Andreas Wivestad og Jon Arne Hoff Johansen har trommet sine gode krefter sammen til én felles eksamensfilm. Den er litt sånn twilight zone, og på rekvisittlista står blant annet en veteranbuss fra 60tallet. Det er nemlig ikke måte på hva man kan oppdrive blant velvillige trøndere når ordet film er med i bildet, enten det er buss, båt, uniformer eller et anseelig antall statister man måtte ønske seg. Disse gutta ønsket seg alt det og litt til. Til gjengjeld blir statistene forpleid med sjokoladekake, potetgull og pulverkaffe etter endt økt i bussen. Der utspiller det seg intet mindre enn et trekantdrama mellom liv og Reportasje 33 KOMMER SOL, KOMMER VIND: Det blir visst skiftende skydekke i denne filmen, kommenterer duellantene mens skyene mobiliserer til regn over filmteamet. Eksklusivt studie Bård Ivar sitter på en gul bruskasse med blikket konsentrert mot en bitteliten skjerm, der hans eksamensproduksjon fortløpende utspiller seg. Han kommenterer lyset, ber om litt tettere bildeutsnitt, sender snille ord mot skuespillere og tekniske medhjelpere og ber om et nytt opptak. Og ett til. Og ett til. En ikke akkurat nymotens innretning sørger for en kamerakjøring vekk fra det dramatiske sentrum, der to rivaler skal duellere i kjærlighetens navn. Men de kommer altså ikke lenger enn fire skritt. Sekundanten teller stadig opp og duellantene går den tunge marsj. Men en moped putrer fornøyd langs veien ovenfor jordet, og mopeder passer dårlig inn i en 1700tallssetting. Ny tagning. Og endelig: Takk, den var fin! Bård Ivar smiler bredt og begynner straks å rigge om til å skyte den samme scenen fra en annen vinkel. Han tilhører den eksklusive gruppen på 15 studenter som har karret seg inn på grunnfaget Film Fjernsyn Video på Dragvoll, der du må ha drøye cand.magen for å i det hele tatt få plass. Eller du kan prøve den ytterst trange bakveien og lage en film til søknaden. Det gjorde Bård-Ivar, og han kom inn. Nå, ett år etter, hutrer han seg gjennom den fjerde og siste innspillingsdagen på kortfilmen som skal bli hans eksamenspapir ovenfor sensor. Idé, manus, regi Bård Ivar har valgt å styre alt alene. Det hadde jeg bestemt meg for da jeg startet på faget å lage noe som var mitt eget, forklarer Bård Ivar før små dråper vann åpenbarer seg fra himmelen. Det blir visst skiftende skydekke i den filmen her, ler duellant Trond Ove Skrødal foran kamera. Været ved Jonsvannets bredd leker lotto med filmteamet. I går skinte solen blidt fra himmelen, i dag legger gresstråene seg på rygg mens presenningen blafrer iltert mot lydmannens ønske om ro i rekkene under opptak.

18 død, ifølge innspillingsleder Jon Arne. I den første scenen ser vi et par som dumper et lik fra en robåt. I neste scene ser vi en mann våkne i en buss, forklarer han. Bussen frakter sine passasjerer fra de levende til de døde. Her er det tur men ikke retur, ler Per som spiller «reiseleder» på turen. Han har en ljå på navnskiltet og vi skjønner tegninga. En av passasjerene vil av under ferden, men Per med ljåen sperrer veien. Kameraet fanger opp tumultene som oppstår. Hvor er vi? avbryter en medpassasjer. Liv har én replikk, men hun får til gjengjeld ytre den en mengde ganger i løpet av kvelden. Krem Trioen bak filmen pusser vindusruter, flikker på lyssettingen og vipper kameraet noen millimeter opp, noen millimeter ned. Artig å se hvor mye arbeid som ligger bak, sier Liv. Sakte men sikkert går det fremover. Alt er planlagt ned i minste detalj på forhånd, det som gjenstår er bare å få det ned på film. Men det er ikke bare, det. Hva faen er det her, da? Regissøren har oppdaget et forstyrrende element i høyre hjørne av utsnittet og nok en pause bebudes. Lydmannen baker seg en snus mens ledninger og lys justeres nok en gang. Likevel er ingen sure miner i sikte. Dette er jo kremstudiet. Film Fjernsyn Video er det eneste praktisk-teoretiske faget på Dragvoll som er litt kult. Her kan vi bruke utstyr for millioner av kroner for å lage vår egen film, sier Jon Arne engasjert. Filmfaget er likevel ikke bare lek med avanserte apparater. Vi har en muntlig eksamen i tillegg. Men det er det her som gjelder, forsikrer trioen. Med ett stilner raslingen i grusen. Lyd? Lyd klar. DØDEN VENTER: Sven Østgård lager film i en veteranbuss fra 60-tallet. Den frakter sine passasjerer rett i døden. Kamera? Kamera går. Værsågod. Resultatet skal bli en 15 minutter lang film som vises sammen med de andre eksamensproduksjonene på Prinsen kino i juni. Men ikke avslør slutten, ok? Ok. Av Kjersti Nipen og Hans Martin Momyr (Foto) RIGGER OM: Først har de skutt scenen fire ganger. Så rigger filmstudentene om for å gjøre alt om igjen fra en annen vinkel. Så langt har det bare blitt cirka 30 sekunder film denne dagen. Northwestiwent ett hastigt klotter på en vägg på svartlamon - pønk råkkers - det känns både barnsligt sött & ilsket radikal på en och samma gång, jag föreställer mej små dvärgar med nitförsedda hakklappar som om nätterna tassar genom trondheims gator med sprayburkarna som gigantiska nappflaskor i händerna & jag föreställer mig den här staden som en stor kalksten med olika skikt, parallella världar jag måste placerar mig en bit utanför bilden, jag måste jävlas med perspektiven, jag måste hacka några små små bitar ur den där stenen: trondheim, urinet finner andra vägar här & pissoaren på credo har en tilltalande estetik, som urholkad & huggen av en välvd hammare, det är de små skillnaderna som gör det, de annorlunda vinklarna & sättet varpå ljuset reflekteras i zinkytan, som om t.o.m. piss har ett värde här trondheim, jag blickar ut genom fönstret från pensionatet, mot sverresborg på höjden; upplysta fönster sitter fastklistrade mot mörkret, elektriska adventsluckor som slår i natten när spårvagnarna drar förbi, spårvagnarna som vi försöker fotografera i det obefintliga ljuset & mellan avgångarna knullar vi under lånta lakan, viskar hest om längden på slutartiderna trondheim, vindstilla & regn, sol & stormbyar men nidelva rör sej med makliga tarmrörelser, vad jag har hört hostar den upp en ädelfisk då & då, något halvsmält som lägger sig glittrande & stinkande på strandvallen mot bakklandet, något som för med sej doften av djup upp till den pittoreska ytan trondheim, jag går i timmar & bara njuter av stadsbilden, en smått surrealistisk miljö, kaotisk, som utan minsta eftertanke, en stor kasse blandade byggnader som någon tappat från hög höjd obehagliga grå betongkonstruktioner & bunkrar efterlämnade av tyskarna i en hast; små fallfärdiga trähuskvarter som spökstäder ur nån westernfilm, där husen lutar sig mot varandra för att inte falla; skinande moderna glashuskomplex speglande sej i älven, putsande sina fjädrar; sekelgamla rödmålade träkyrkor; blanka syrefattiga köpcentra; sjaskiga pensionat med portierkaraktärer hämtade ur nån roman av bukowski; flotta nattklubbar med kareokee & färgade glödlampor; frizoner som svartlamo n där katterna är förvildade och den svarta fanan fortfarande vajar i ett ständigt regn trondheim, det finns alltid gott om plats på caféerna, ytor där jag kan stapla mina böcker, kaffekoppar, tobakspaket, snusdosor, pennor, papper, vantar, tändstickor, askfat & kuvert, ytor där jag plötsligt försvinner fullständigt bakom all bråte, kippar efter luft i min medhavda dy & spöket av henry miller fångar upp mig precis innan jag drunknar ˆ unselfconciousness - man kan gå omkring i staden med svävande ögon; strosande, nosande, vilsen, flytande & lycklig trondheim, staden växer minut för minut, steg för steg, vi cirklar liksom runt varandra med en stadigt minskande diameter & just när jag tror mig bekant med platsen drar någon isär passarbenen igen trondheim, jag skriver en lång dikt, ett myller av bokstäver att fästa vid den sista spårvagnen uppför byåsen, jag skaffar ett lånekort på falsk adress & tömmer biblioteket på norsk lyrik ˆ förr eller senare måste jag få veta vad man drömmer om här. Jonas Svensson Vinneren Vinneren av Under Duskens skrivekonkurranse heter Jonas Svensson. Oppgaven var å skrive en tekst i valgfri sjanger med utgangspunkt i det ovenstående bildet. Jonas Svensson er opprinnelig fra Malmö, men har vært i Trondheim siden oktober og studerer litteraturvitenskap grunnfag. M Foto: Kristin Ellefsen

19 Jukselappen Og du som trodde «Sofies verden» var den enkleste veien til å stå på eksamen. Klipp ut årets fuskelister til universitetsfagene, og juks deg til laud! Under Dusken tar ikke skylden dersom du blir tatt, men prøv gjerne Pressens Faglige Utvalg. Klipp ut de jukselappene du trenger og lim dem inn der de hører hjemme! Solbriller Teknologiledelse (siv.ing, kybernetikk): En prosjektleder må ikke fortelle upassende vitser, eller ha upassende materiale hengende på kontorveggen. truseinnlegg Filosofi gr.fag: Immanuel Kant was a real pissant Who was very rarely stable. Heidegger, Heidegger was a boozy beggar Who could think you under the table. David Hume could out-consume Wilhelm Freidrich Hegel, And Wittgenstein was a beery swine Who was just as schloshed as Schlegel. There s nothing Nietzche couldn t teach ya Bout the raising of the wrist. Socrates, himself, was permanently pissed. John Stuart Mill, of his own free will, On half a pint of shandy was particularly ill. Plato, they say, could stick it away Half a crate of whisky every day. Aristotle, Aristotle was a bugger for the bottle. Hobbes was fond of his dram, And Rene Descartes was a drunken fart. I drink, therefore I am. Yes, Socrates, himself, is particularly missed, A lovely little thinker, But a bugger when he s pissed. - Monty Python Informatikk basisfag: En generell turingmaskin kan ta en annen turingmaskin som input. Det vil si at med den generelle turingmaskinen kan du simulere alle andre. Statsvitenskap gr.fag Demokrati er ikke fasitsvaret på hvordan en stat skal styres, det er kun et system som tilfeldigvis har vist seg å fungere bra i Europa. Men demokratier kriger ikke med hverandre, og det er oppsiktsvekkende. Platon er idealistisk! Stadig flere velgere skifter parti ofte. Mange bestemmer seg rett før valgdagen. Politikernes viktigste mål er å tilfredsstille opinionen, det vil si å finne saker som folk er opptatt av. Sosialantropologi gr.fag: På Ny Guinea finnes det 700 språk. Og verden blir stadig mindre (på Sri Lanka digger de Lene Marlin). Litteraturvitenskap, gr.fag: «Du må sende tilbake ballen av og til», sier Vladimir til Estragon for å holde liv i samtalen i Becketts mest spilte stykke Mens vi venter på Godot. Og ikke bare Estragon, men også litteraturvitere, teaterfolk, biografer og forleggere har fulgt Vladimirs oppfordring i årene som har gått siden premieren på nettopp dette stykket i 1953 markerte begynnelsen på gjennombruddet for dets irsk-franske forfatter. Sju år etter Becketts død er interessen for både mannen og verket større enn noen gang. Bare i fjor kom det ut to «definitive» engelskspråklige Beckett-biografier, begge selvsagt i mursteinsformat. Også på norske teaterscener er stykkene hans en gjenganger sist i Teatergarasjen i Bergen hvor Bouvetteatret i mars spilte det minimalistiske Not I. Og takket være Bokvennen forlag er snart alle tekstene Beckett utga tilgjengelig på norsk (og flere til: Drøm om mer eller mindre fagre kvinner som kom ut rett før jul, er et posthumt utgitt ungdomsverk). Mest ustoppelige i sine hyppige og tette ballvekslinger er det likevel litteraturviterne som er: Det er skrevet mer om Beckett enn om Napoleon og Wagner, og for noen år siden kom det faktisk en egen bok om dette havet av bøker, det kom en «Critique of Beckett Criticism». Traurig sekundærlitteratur Samtidig er det få andre det er skrevet så mye uinteressant og intetsigende om som om Beckett. Man skal ikke ha lest mye sekundærlitteratur om Becketts verker før man sitter igjen med et inntrykk av at dette stort sett dreier seg om bleke og blodfattige versjoner av poenger som finnes bedre formulert hos mesteren selv. Hvordan kan dette ha seg? Alle Becketts tekster er ytterst gjennomreflekterte fra forfatterens side, hvert virkemiddel er omhyggelig valgt. Så langt, så godt: Det samme kan selvsagt sies om mye annen litteratur også. Det som gjør Becketts verker spesielle, er at de er så selvbevisste, at de i så stor grad kommenterer og analyserer seg selv. I romantrilogien Molloy, Malone dør og Den unevnelige er det f.eks. lange passasjer hvor fortelleren i stedet for å fortelle gir seg til å analysere den fiksjonen han nettopp har fortalt, hvorfor han har fortalt den, hva han kunne fortalt istedet, osv. Og dette gjør han fra et utvendig ståsted mindre som en forteller enn som en litteraturviter. Før litteraturviteren for kloa i Becketts tekster, er de altså allerede sauset inn i et tykt lag av desinformasjon, av mer eller mindre gode tekstanalyser foretatt med mer eller mindre gode hensikter. Litteraturen analyserer seg selv. Kritikken er blitt en del av verket. Hva gjør så litteraturviteren når han skal skrive om en tekst som skriver om seg selv? Den franske Beckettforskeren Bruno Clément har her tatt et skritt tilbake og påvist hvordan kollegene hans gjennom 40 år har latt seg fange inn av teksten de skulle analysere uten å stille spørsmålstegn ved holdbarheten i tekstens analyse av seg selv og uten å se denne analysen som en del av fiksjonen. Resultatet blir da enten en respektfull parafrase av verket eller en forlengelse av verkets temaer og spørsmål utover verket. I begge tilfeller sier litteraturviteren bare det samme som Becketts fortellere alt har sagt eller kunne ha sagt i verket, og som regel på en langt mindre interessant måte. Noen kritikere hever seg selvsagt over det intetsigende. Filosof-forfattere som Georges Bataille og Maurice Blanchot har skrevet glitrende tekster om Beckett som må kunne klassifiseree som parafrase (Bataille) og forlengning (Blanchot) av Becketts verk. Problemet er bare så få andre kritikere kan måle seg med Beckett på Becketts «hjemmebane». Hvorfor lese sekundærlitteratur når primærlitteraturen på alle måter er bedre? Eksistensiell humanisme? I kjølvannet av slike innsikter er det på 90-tallet blitt vanlig å åpne litteraturvitenskapelige tekster om Beckett med å avfeie alt det andre litteraturvitere har skrevet om Beckett gjennom 40 år. Clément gjør det (1994), den franske filosofen Alain Badiou innleder sin Beckett-bok (1995) med å antyde at han vil være den første til å lese Beckett bokstavelig, mens den amerikanske Beckett-forskeren Thomas Trezise (1990) slår fast at det de andre har drevet med er «ideologi og ikke genuin refleksjon». Herrene Clément, Badiou og Trezise presenterer som man vel kunne vente tre totalt uforenelige Beckett-lesninger (som altså hver og en hevder å si «sannheten» om Beckett), men likevel er det fellestrekk i beskrivelsen av det de avviser, som gjør det fristende å snakke om et paradigmeskifte i Beckett-forståelsen. De avviser nemlig alle tre det Trezise treffende kaller den «eksistensielle humanismen» som var rådende på den tiden den gjengse Beckett-forståelsen ble etablert (1950- og 60-tallet), og som ifølge dem urettmessig ble lest inn i Becketts verk. Dermed avviser de at det hos Beckett først og frems handler om en Matpapir menneskehet i krise og om hvordan (galgen)humoren berger den menneskelige verdighet gjennom svartsynets angrep. De avviser kunstens forsonende katarsis-funksjon. Og de avviser den humanistiske tolkningen som gjorde det mulig for Svenska akademien å gi Beckett nobelprisen i litteratur i Hvem er Godot? La oss her som et eksempel ta for oss ulike utlegninger av navnet på den mystiske skikkelsen det så forgjeves ventes på, i Mens vi venter på Godot. Hvem er nå denne Godot? Gir navnet oss et hint? Nærliggende er det selvsagt her å se Gud (God), eller nærmere bestemt en liten gud, slik den franske endelsen God-ot antyder. Vrir man litt på navnet, finner man kanskje på å lese først tre bokstaver forfra og så tre bakfra: «God + tod», hvilket gjennom bruk av elementære kunnskaper i engelsk og tysk skulle tilsi at det er en død gud det dreier seg om. «Eureka!», fristes kanskje en kritiker av den eksistensielle humanismens skole til å rope, og får hele stykket til å gå opp i en tolkning hvor meningsløshet, kraftløshet, «menneskets elendighet uten Gud»(Pascal) og galgenhumorens solidariske funksjon er sentrale elementer. Problemet er bare at det kan gis en annen fortolkning av Godot-navnet, en fortolkning som nok kan virke søkt, men som har bedre grunnlag i selve Becketts tekst enn «død gud»-varianten. Hva om man snur enda litt om på «God + tod» til man får «dog + tod»? Rent umiddelbart virker ikke en død hund så veldig interessant for fortolkningen av Mens vi venter på Godot, men faktisk innledes stykkets andre akt av at Vladimir synger en sang om nettopp en død hund. Det dreier seg i tillegg om en sang som på sett og vis framstiller stykket i miniatyr: Den har en sirkulær form, biter seg selv i halen, gjentar seg igjen og igjen akkurat som Vladimir og Estragons trøstesløse venting ser ut til å gjøre. Ikke dermed sagt at vi er kommet noe nærmere noen sikker viten om Godot. Men om denne siste fortolkningen ikke gjør oss så mye klokere hva stykkets «mening» angår, så får den oss hvertfall fra å trekke forhastede slutninger. Vi har i fortolkningsarbeidet først gått ett skritt fram og så to tilbake. Uten utvei Hvis vi nå vender tilbake til den tidligere nevnte Beckett-forskeren Bruno Clément, finner vi hos ham faktisk denne samme bevegelsen ettskritt-fram-og-to-tilbake foreslått som en hovedfigur i hele Becketts forfatterskap. Det er i en retorisk nærlesning av sentrale Beckett-tekster at Clément identifiserer den såkalte «epanortosen» det å gå tilbake på det man har sagt, unnsigelsen, nølingen, bevegelsen ett skritt fram og to tilbake som Becketts mesterfigur. Og siden finner han den samme figuren igjen overalt fra i den minste retoriske detalj til i de overordnede fortellermessige strukturer: i tekstenes tematiske kretsing omkring et eller annet essensielt (som aldri nås og som ikke engang identifiseres, men som er der), i personenes flakkende bevegelsesmønster, i humoren, i tolkningsarbeidet og til og med som en ubevisst grunnfigur inne Becketts hode. Selv om man kan være skeptisk til det omfang Clément gir sin oppdagelse og især til den filosofien som ligger bak hans siste generalisering inn i Becketts forfatter-hode, kan det her virke som det ligger en ganske presis definisjon av hva som forstås med adjektivet «beckettsk». For den tidligere nevnte Thomas Trezise ligger Becketts hovedfortjeneste i at han rundt 1950 i en kunstnerisk form formulerte filosofiske innsikter som først gjorde sitt inntog i fagfilosofien med Jacques Derrida år senere. Beckett plasseres inn i en filosofisk bevegelse på linje med Bataille, Blanchot og Levinas når det gjelder synet på kunst og subjektivitet, i synet på det anonyme og intersubjektives rolle (de upersonlige stemmene i oss) i dannelsen av subjektet. Trezise viser hvordan Beckett i sine litterære verker oppsøker tenkningens randsoner, de svake punktene, de blinde flekkene, selvmotsigelsene, aporiene, utveisløsheten. Dermed understrekes Becketts radikalitet, han «farliggjøres» men samtidig blir noe vesentlig borte på veien. Når Beckett slik oversettes til gold, gravalvorlig fagfilosofi forsvinner (galgen)humoren og det «beckettske». For i Becketts verden rammes selvsagt også de filosofiske innsiktene av epanortosen, av fornuftens ett-skritt-fram-og-to-tilbake. Eller som Malone formulerer det når han tror han har havnet i en apori (dvs. logisk utveisløshet): «Her er jeg altså igjen i mine gamle aporier. Men er de virkelige aporier? Jeg vet ikke.» Selv om du tror du er på jordet, kan du aldri være helt sikker. Beckett på norsk Becketts produksjon kan forholdsvis uproblematisk deles opp i en tidlig, en moden og en sen periode. Verkene fra den modne perioden er stort sett for lengst oversatt til norsk, og er derfor umulig å finne i en bokhandel (romantrilogien har vært der, men forsvant etter årets mamutt-salg; den først sent utgitte novellen Første kjærlighet kommer på norsk til neste år). Becketts samlede teaterstykker finnes i bokhandelen i en nynorsk tobinds-utgave Skodespel I og II fra 1991 og Fra den tidlige perioden, som Becketts svenske biograf Torsten Ekbom karakteriserer som «uselvstendig og eklektisk, men løfterik» uselvstendig betyr her sterkt Joyce-inspirert finnes den nevnte Drøm om mer eller mindre fagre kvinner. Fra den avklarede, innadvendte sene perioden foreligger fra Bokvennen forlag Selskap, Vagt sett vagt sagt og Videre verstover (som ofte regnes som en trilogi nummer to fra Becketts hånd), samt den siste teksten Beckett skrev, Liv lell (originaltittel: «Stirring still»). De to sist utgitte Beckett-oversettelsene Vagt sett vagt sagt og Liv lell er utstyrt med etterord som omgår problemene med å skrive «vitenskapelig» om Beckett på en interessant måte. Bokvennen har invitert norske, Beckett-lesende skjønnlitterære forfattere til å gi en erklært subjektiv beskrivelse av deres møte med, deres reise inn i angjeldende Beckett-tekst. Og det fungerer utmerket: Paal-Helge Haugens møte med Liv lell og framfor alt Jon Fosses med Vagt sett vagt sagt er forbilledlige eksempler på ikke-traurig sekundærlitteratur. Hall Bjørnstad (Morgenbladet) Viskelær Ørepropp Musikkhistorie gr.fag (deleksamen): På 1300-tallet kom tersen. Før og etter det var det meste bare rot, men så kom Schönberg og ordnet opp. Puh. Endelig litt system. Så klarte Arne Nordheim å rote det til igjen. Nå er man ikke sikre på noen ting som helst lenger, bortsett fra at Paul McCartney ikke er død. Eller? Her om dagen spilte jeg tilfeldigvis I am the Walrus baklengs... Sigarettpapir Anvendt kvantemekanikk: Positroner er bare elektroner som beveger seg bakover i tid. Egentlig finnes det bare ett elektron i hele verden. Hele universet, om du vil. Drama gr.fag: Ibsen er alltid aktuell. Og for den praktiske delen: Ikke blokker hverandres ideer! Det er bare en rolle! Cola-etikett Astrofysikk: Universet er uendelig stort. Kanskje det vil utvide seg for alltid? Kanskje det vil trekke seg sammen igjen til et Big Crunch? Solsystemet vårt har 9 planeter: Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun, Pluto. (Artig: Si «Uranus er min» på engelsk) Antall planeter i universet med intelligent liv: N = R x p x n x b x i x c x L Med fornuftige tall blir N = 1, hvilket betyr at det bare er vår planet i hele universet som har intelligent liv.hvis sola hadde vært på størrelse med en appelsin, ville jorda hatt størrelsen til en ert lagt i andre enden av en fotballbane.stjerneskudd er bare steiner og søppel som brenner opp i atmosfæren. Og solnedgangen er rød fordi luften er forurenset. Tenk på det under røykepausen. Astrofysikk: Universet alltid? Kanskje det vil Solsystemet vårt har 9 Skolisse Medievitenskap gr.fag: Alt er tegn. Tegnet kan denoteres og konnoteres - alt etter hvilken kontekst du er i. TV = flow, eventuelt subflow. Og kildene HAR makt. På første filmvisning i Norge var det så livaktig at man måtte klype seg selv i armen. Media påvirker samfunnet, og samfunnet påvirker media. Ellers: Det kan være smart å se TV dagen før, gjerne noe skikkelig skvip, aller helst noe med Ragnar Otnes. Hei, du kan komme til å måtte skrive en analyse. Da er Erwin Panofsky din venn. Stikkord er ikonografari, ikonologi. Forøvrig er det bare bøll at du blir en bølle av å se på voldsfilm.det gjelder bare hvis du har hatt en traumatisk barndom i tillegg. 36 Reportasje Reportasje 37

20 Lettvint avlat Anmeldelse/Bok: Først var det Dante. Så var det synd.no, Det Norske Seven. Så var det Norsk Film. Samlaget Daglig setter de dagsorden i køddespalten «Hugin og Munin» i Vårt Land. Og nå er det nynorskfolket sin tur. Konseptet «de syv dødssynder» har opplevd en eksplosiv oppslutning de siste årene, i slik en grad at man kan innvende at tematikken er litt «kjørt». Men slik Det Norske Samlaget antakelig resonnerer med utgivelsen av novellesamlingen synd.no, er det ennå ingen som har gjort noe på «keisemd» og «misunning».. A-laget av nynorskforfattere har derfor stilt opp for å bære ny mening til slitte syndsbegrep. Ragnar Hovland konstaterer innledningsvis at toppen av kjedsomhet er å kjøre bil gjennom Østerdalen, og da har han ikke prøvd Gudbrandsdalen. Erkehumorist Are Kalvø bidrar med Flaske-nazien, en sunnmørsk variasjon over den klassiske Seinfeld-episoden The Soup Nazi, og selv om dette er bokens skamløst humoristiske alibi, har teksten like mye ånd a la Seinfeld som... Geri solo er Spice Girls. Det er noe platt, selvskrevent over måten skribentene har gått til oppgaven, hva tenker jeg hvis forlaget ringer og sier «begjær» til meg, liksom, og innfallsvinkelen blir deretter sex, i professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysens tilfelle, sex i et dødssyndshistorisk perspektiv. Presten Einar Gelius er ikke det spor mindre programmessig med en salve om hovmod som han godt kunne spart til søndagen. Ferske, prisbelønte Ragnfrid Trohaug Vakker virtuos messe Anmeldelse/Konsert: Kom lat Det er ikke ofte det oss jubla for Herren. Messe urframføres messer i for 2 sopraner, baryton, kor, Trondheim. Men lørdag strykekvartett, og orgel av 28. april var dagen. Håvard Sveås, Vår Frues Kirke Håvard Sveås, tredje års 28. april student ved Musikkonservatoriet, dirigerte sitt nyskrevne verk i havn. Et prosjekt han har gjort utenom studiene. Messen han har komponert er storslått vakker, til tider nærmest dansbar. I tillegg var framføringen i Vår Frues Kirke på lørdag høyst profesjonell. Det tyvetalls store koret, strykekvartetten og organisten var alle hentet fra Musikkonservatoriet. En skulle jammen tro de var flere. Mange flere. Naturlig nok føles alt mektigere i en kirke. Men maken til deilig akustikk! Messenes velmaktsdager er for lengst forbi. Men reglene for messen er absolutt konstante. I allfall når det gjelder teksten. Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus og Agnus Dei må være med. Musikken kan derimot være eksperimentell. Og det er akkurat det Håvard Sveås har gjort med sin komposisjon. Mot slutten av siste ledd i messen nærmet strykerne seg rock n roll. Det MESSE: Komponist Håvard Sveås dirigerte sin egen messe i Vår Frues Kirke prøver seg i det minste på noe litterært, en novelle om Helena, barndomsstjernen og toppscoreren, som tar et oppgjør med familiens infame vitsing med henne spesielt og kvinnelige fotballspillere generelt (dette dreier seg altså om «sinne»). Trohaug har et intenst, kledelig aggressivt formspråk som tenderer mer mot feministisk sportsjournalistikk (ny sjanger) enn opptråkking av den smått famøse Råtekst-løypa, og som alluderer til religion uten å, vel, male fanden på veggen. Bra, det. Og så kommer Frode Grytten og redder dagen, mannen som gir deg treffende samfunnsdiagnostikk bare ved å banne litt på Odda-mål. Nå forteller han at fråtsing og tidskonsum er den nye folkesykdommen, at folk nå har så dårlig tid at de ikke lenger sier «la oss ta fem minutter» når de skal ha en pause, men «la oss ta fire minutter». Bra, det også. Men igjen, dette er ikke forfatteren i hans mest inspirerte øyeblikk, dette virker tvungent, litt som nynorsktentamen. Ironisk forresten, hvordan anmelderen sitter her og feller dom over en nynorsk antologi om noe så religiøst som de syv dødssyndene: Å anmelde har jo, med Francois Truffauts ord, blitt omtalt som å være «Gud i spaltene». Eller «Zevs dersom man er humanetiker», som han la til. Stort sett nyansefattig hastverksarbeid og neste års Mammutsalg-aspirant, levert av nynorskkanonen med venstrehånden, som om de syv dødssyndene var i ferd med å gå ut på dato (helt greit for meg). Av Simen Gonsholt var såvidt ikke foten begynte å vippe og hoften å vrikke. Sangerne og musikerne var eventyrlige. Klokkeklare sopraner og en herlig baryton gjorde opplevelsen i Vår Frues Kirke total. Enhver stemme, hvert instrument kom til sin rett i et nydelig samspill under denne messen. Det er fantastisk å høre de musikalske kreftene fra Konservatoriet på denne måten. Et annet imponerende trekk ved en så ung komponist som Håvard Sveås, er at han har komponert delsatser slik at stemmene videreføres fra en stemmegruppe til en annen. I musikkverdenen kalles det fuge, og er en abnorm kabal å legge. Alt i alt var messen Kom lat oss jubla for Herren mesterlig komponert og herlig gjennomført. All ære til Håvard Sveås. Komponist Håvard Sveås og han medsammensvorne musikere gjorde en fantastisk og virtuos prestasjon under konserten i Vår Frues Kirke. En komponist er født. Av Beate Løwald Solberg og Fride Haram Klykken (Foto) ALT elektronisk Anmeldelse/Internettmagasin: ALT fra Tiden den utmerkede antologien ALT I årene gav Tiden ut Norsk Forlag - en årlig samling av ny skjønnlitteratur. Dessverre gikk antologien inn, men den er nå vekket til live i elektronisk utgave. På Tiden Norsk Forlags internettsider publiseres det hver måned nye tekster av både debuterende og etablerte forfattere. I april kom en tekst av den islandske forfatteren Sjón, en tekst av Bjørn Esben Almaas og hele tre tekster av Karl Ove Knausgård. De fem tekstene viser tre helt forskjellige uttrykk og tre helt ulike måter å skrive skjønnlitteratur på i ulike sjangre. Slik sett passer de godt inn i antologiformen, som Tiden på sett og vis har klart å ivareta i overgangen til elektronisk publisering. Månedens mest interessante tekst holder i alle fall jeg for å være diktet I heimen av Sjón, mens Karl Ove Knausgårds tre tekster også viser at det foregår mye bra i den nyskrevne norske litteraturen. Tiden har med sitt nettmagasin ALT klart å ivareta mye av antologiformens styrker, ved å presentere svært ulike tekster i en samlet setting - tekster som hver for seg gir små smakebiter som, forhåpentligvis, gir leseropplevelser og inviterer til nysgjerrighet. Det jeg kanskje savner med nettutgaven av ALT, er det overordnede samlede tema som kjennetegnet papirantologiene. I formen magasinet har i dag, er det vanskelig å se hva Tiden vil med ALT, annet enn å gi forfattere og forfatterspirer sjansen til å presentere smakebiter på sin skrivekunst, noe som forsåvidt er prisverdig nok. Likevel er - eller var - ALT en så god antologi at den fortjener en tydeligere ramme enn den foreløpig har. ALT i ALT er denne nettantologien et godt nytt forum for litteraturinteresserte å boltre seg i. Av Sigrun Haugen Vissvass i varmelageret Anmeldelse/Bok: «Varmelager Fem er en bok med Varmelager Fem collager, tegninger og litt tekst», av Tore Renberg sier innbrettet på boka. Det er en grei oppsummering av Tore Renbergs siste påfunn. Boken er nemlig akkurat dette - collager av diverse utklipp Renberg har funnet her og der, noen tegninger, hvorav mange har vært publisert i UT-Magasinet de siste ukene, og litt tekst, som fungerer som bildetekster og tegneserie-snakkebobler for å forklare et poeng eller å fortelle en vits. Det er litt fristende å si at det var det, liksom. For boken er ikke så mye mer enn den gir seg ut for i programteksten, i alle fall ikke i mine øyne. Renberg har selv sagt, hvis jeg ikke husker helt feil, at boken skal være en blanding av gøy og alvor. At selv om mye er tull, så prøver noen av collagene og tegningene å si noe mer. Jo, forsåvidt. Men det meste av det som ikke er spøk og moro, men som faktisk forsøker å si noe litt dypere, faller stort sett litt platt til jorden, som en pingvin som plutselig husket at den hadde glemt at den ikke kunne fly - for å prøve å oppsummere i Renbergs ånd. Likevel, for å yte Renberg rettferdighet: En del av stoffet er faktisk riktig festlig. Særlig enkelte av collagene er svært vittige - det er åpenbart at han har en snedig humoristisk sans og et godt blikk for sammensetning av ulike «papirsklip». Ofte klarer han også å underbygge de pussige bildene sine med treffsikre kommentarer eller replikker, og når han først treffer, treffer han veldig godt. DRUKNET: På Coney Island, New York Foto av Weegee i boken Frys. Selv om flere av Renbergs «underfundigheter» har vært gjort mye bedre før og på en langt mer subtil måte, som for eksempel av Tor Åge Bringsværd, er dette en bok man godt kan ta seg tid til å bla gjennom. Kanskje til og med to ganger. Moro med mennesker Annmeldelse/Bok: Frys - Vellykket nedfrysing av herr Moro Antologi av tekst og bilder. Roy Andersson og Kalle Bomann (redaktører) Frys er en bok som så sitt lys i 1992, etter at den svenske filmskaperen Roy Andersson (Sanger fra andre etasje med mer) fikk i oppdrag å lage en 30 sekunders reklamefilm for å motivere ungdom til å ta arbeid innen helsesektoren. Istedet lagde han den 370 sider lange Lyckad nedfrysing av herr Moro. Nå foreligger denne ganske så unike boka på norsk og skal glede alle elever ved videregående skole. Unik fordi den samler underfundige og grusomme fotografier fra det forrige århundre, samt et stjernelag av tekstutdrag som omfatter alt fra Bjørneboe og Nietzche, via Kierkegaard og Virginia Woolf til Bibelen og Koranen. I første omgang er det bildene som drar lasset i denne boka. Bilder som forteller historier og har fanget et tverrsnitt av menneskelig dårskap, sårbarhet eller rett og slett bare deres ufullendte menneskelighet. På trykk finnes både velkjente og obskure bilder, men alle DRODLEKUNST: Livet er langt, lykken er kort. Tore Renberg prøver i alle fall å gjøre det beste ut av det. På sitt beste er Renbergs collager til å skrattle av. Men på det dårligste, og som oftest når det gjelder tegningene hans, er det hele temmelig intetsigende og litt platt. Av Sigrun Haugen bærer vitne om vår eksistens både på godt og vondt. Mange av de mest underfundige bildene har mye av den samme litt triste resignasjonen eller stivheten som Andersson selv bruker i sine filmer. Tekstene utfyller bildene på en ganske god måte, selv om det oftest bare er snakk om utdrag av hele bøker. I Sverige har boka blitt den reneste kultboka, ettersom elevene som fikk den tildelt i 1992 ikke kvittet seg med den på tross av at den gikk for 500 kroner hos antikvariatene. Boka er ikke rent lite ambisiøs heller, der den nesten bikker over til det pompøse og banale før de tar seg inn igjen fordi stoffet aldri går ut på dato. Frys er grunnleggende humanistisk og eksistensielt tankevekkende, samtidig som den er lettlest og underholdende. Og akkurat det er jo pokker ikke verst for en bok som riskerer å få samme status som Godt Nytt av hormonelt ustabile tenåringer i trassalderen. Av Henning Wisth 38 Kultur Kultur 39

21 The Boston Consulting Group er et internasjonalt konsulentfirma med spesiell vekt på strategi. Vi åpnet vårt Oslo-kontor i 1996, og samarbeider med noen av Norges største bedrifter. The Boston Consulting Group inviterer 2. og 3. kullister til å søke vårt Geiloseminar September Denne helgen reiser omkring 20 studenter fra NHH, NTNU og BI til Dr. Holms hotell på Geilo sammen med representanter fra BCG Oslo. Formålet med seminaret er å gi dere en mulighet til å bli bedre kjent med selskapet BCG; hvem er vi, hva gjør vi, og menneskene som arbeider der. Tradisjonen tro vil det sosiale aspektet bli fremtredende med mexicansk aften, fjellørretmiddag, rafting og besøk i Recepten. Deltakere vil bli valgt på grunnlag av innsendt søknad, CV og karakterer. Det vil ikke bli avholdt intervju, og kreativitet i søknad vil derfor bli vektlagt. Søknadsfrist er 16. mai Send søknad, CV og karakterutskrift (NTNU og videregående skole) til: Annette Borgen The Boston Consulting Group Karl Johans gate OSLO Har du noen spørsmål, vennligst ta kontakt med Atle Nilsen eller Annette Borgen på telefon THE BOSTON CONSULTING GROUP EKSPRESSBUSSEN BERGEN-TRONDHEIM Dag- og nattavganger På veien 24 timer i døgnet Hver dag - hele året Høy komfort Plassgaranti Gode rabatter: 25% STUDENTRABATT 33% KUNDEKORTRABATT Trafikanten Midt-Norge AS, p 177 / BNR ASA, p Firda Billag, p Nordfjord og Sunnmøre Billag AS, p NOR-WAY Kundesenter, p (kr. 5,04/min.) VIDEREGÅENDE STUDIER VED NHH Cand. merc./ Cand. oecon.-studium Toårig studium på hovedfagsnivå som gir rett til tittelen Cand. merc. eller Cand. oecon. avhengig av valgt spesialisering. Høyere revisorstudium Intensivt og yrkesrettet studium over tre semestre. Bestått eksamen og praksis gir bevilling som statsautorisert revisor. Master s Program in International Business Internasjonalt rettet mastergradsstudium som gir rett til tittelen Master of International Business (MIB). Studiet er på engelsk og tar 1 1 /2 år. Praktisk pedagogikk Ettårig studium rettet mot kandidater som tar sikte på adjunkts-/lektorkompetanse eller arbeid innen rådgivning og formidling. SØKNADSFRIST: 15. JUNI FOR MER INFORMASJON: Besøk våre hjemmesider eller kontakt Norges Handelshøyskole, Studieadministrasjonen, Helleveien 30, 5045 Bergen Tlf.: E-post: Norges Handelshøyskole

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman

Linnéa Myhre. Evig søndag. Roman Linnéa Myhre Evig søndag Roman En tilfeldig søndag Det var bare ved et uhell at jeg gikk med på å oppsøke en psykiater. På nyåret hadde jeg begynt å gå lange strekninger utendørs, uten å vite verken hvor

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

REFERAT STUDENTHOVEDSTADEN SAKSLISTE. SAK A) ORIENTERINGER Birgit, Mats, Marianne, Tuva og Morten orienterte.

REFERAT STUDENTHOVEDSTADEN SAKSLISTE. SAK A) ORIENTERINGER Birgit, Mats, Marianne, Tuva og Morten orienterte. REFERAT fra møte i Studenthovedstadens arbeidsgruppe Dato: Onsdag 12.september 2012 Tidsrom: 17:00-19:00 Sted: Velferdstinget i Oslo & Akershus, Villa Eika Tilstede: Leder i VT, Birgit Lovise R. Skarstein

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011

Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim. April 2011 Dekningsgrad, holdning og forbedringspotensiale blant studentene i Trondheim April 0 Svar fordelt på studiested: NTNU Gløshaugen: NTNU Dragvoll: NTNU annet: HiST: BI: Uspesifisert: Total: Undersøkelsen

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Læringsmiljøutvalget Møte nr: 3/2013 Møtested: Rom 2446 Dato: 27.05.13 Tidspunkt: 08:30 10.30

MØTEPROTOKOLL. Læringsmiljøutvalget Møte nr: 3/2013 Møtested: Rom 2446 Dato: 27.05.13 Tidspunkt: 08:30 10.30 MØTEPROTOKOLL Utvalg: Læringsmiljøutvalget Møte nr: 3/2013 Møtested: Rom 2446 Dato: 27.05.13 Tidspunkt: 08:30 10.30 Til stede: Navn Funksjon Representerer Grete Lysfjord Leder Rektoratet Bodil Svendsgård

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 08.09.11 Tid: 16:00 Sted: BI Trondheim TILSTEDE: Leder, Økonomiansvarlig, Sosialt ansvarlig, Markedsansvarlig, KVK, VK1, VK2, VK3, Kommunikasjonsansvarlig, Næringslivsansvarlig

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet.

Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Styresak 13/2005 Gjenginstrukser Samfundet. Bakgrunn: Gjengsekretariat ved Studentersamfundet har utarbeidet et forslag til nye instrukser for gjengene. I den sammenheng omfattes også Under Dusken, Studenradio

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 28/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 26.05.2011 FA/LBU Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Arealsituasjonen i aksen Studentersamfundet Grensen Hovedbygget. Tilråding:

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 26.05.2015. SAM3016 Sosialkunnskap. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 26.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref:

Saksbeh: Saksbeh:KSØ Dato: 07.05.14 Vår ref: 011.3 Deres ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Synne T. Grønvold Nestleder Magnus Bjerke Øystein Haug (AFT) Tina Maria Skaar(AFT) Gjermund Hansen Eggen(AFT) Francesca Frugård (AFT) Thomas Toft (AITeL) FO Ole

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Økonomiblekke for lokallag i PRESS

Økonomiblekke for lokallag i PRESS Økonomiblekke for lokallag i PRESS Formålet med denne blekka er å gi leseren litt informasjon om hvordan lokallag i PRESS kan styre sin økonomi på en god måte. Her kan du blant annet lære deg hva alle

Detaljer

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15

SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen. Vedtektssaker. Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 SAKSLISTE SU-MØTE 20.03.2013 Psykologisk Studentutvalg Universitetet i Bergen Rom: Møterommet i 4.etg Tid: kl 16:15-17:15 Godkjenning av referat og innkalling Orienteringssaker: Sak 15/13: Sak 16/13: Faste

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Tilhørighet (antall plasser) Navn Tilstede?

Tilhørighet (antall plasser) Navn Tilstede? MØTEREFERAT Møte i Studentparlamentet Møteleder: Sigurd Langseth Referent: Bente Evjen Schøning Oppmøtte Møtedato: 10.05.12 Tilhørighet (antall plasser) Navn Tilstede? Moderat Liste (6) Sosialistisk Studentlag

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Reisebrev fra Manchester 2010

Reisebrev fra Manchester 2010 Reisebrev fra Manchester 2010 Vi er tre jenter fra 3. året på bachelor utdanningen i Produktdesign, ved Høgskolen i Akershus. Som bestemte oss for å ta utveksling ved Manchester Metropolitan University

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

- Har et tannlegehelvete etter Tyrkia-behandling

- Har et tannlegehelvete etter Tyrkia-behandling Side 1 av 6 Publisert Dagbladet onsdag 10.10.2012 kl. 10:26 Tanntrøbbel: May Britt Dale tok tannlegebehandling i Tyrkia. Dette fikk alvorlige konsekvenser. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet - Har et tannlegehelvete

Detaljer

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning.

INSTRUKS FOR RADIO REVOLT. a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. INSTRUKS FOR RADIO REVOLT 1. FORMÅL a) Radio Revolt, studentradioen i Trondheim skal drive radiosendinger for studentene i Trondheim og byens befolkning. 2. SAMMENSETNING a) Radio Revolt består av 90 gjengmedlemmer,

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin.

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin. 1. Type avtale: Reiste via Universitetet i Stavangers egen bilaterale avtale. Universitetet hadde gode forbindelser og erfaringer med utvekslingsstedet fra før. 2. Studie ved UiS: Maskin - Bachelor i ingeniørfag.

Detaljer

Viktige hendelser i jødenes historie

Viktige hendelser i jødenes historie Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Budsjett 2010 Under Dusken

Budsjett 2010 Under Dusken Budsjett 2010 Under Dusken 1 Innledning Som følge av tidspress, er dette kun et foreløpig utkast til budsjettforklaring for Under Duskens 2010-budsjett. Under har vi skissert hvordan vi ønsker at midlene

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år

Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Studentsamskipnaden diskriminerer ikke personer med nedsatt funksjonsevne ved å ha en maks botid på åtte år Spørsmålet i saken var om Studentsamskipnaden sitt reglement for tildeling av studentboliger

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana

MÅNEDSBREV OKTOBER Grana MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

NTNU O-sak 7/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.11.07 TA/AR NOTAT

NTNU O-sak 7/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.11.07 TA/AR NOTAT NTNU O-sak 7/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 21.11.07 TA/AR NOTAT Til: Fra: Om: Styret Rektor Fremtiden til eiendommene i Grensenområdet Bakgrunn Det legges opp til at denne saken diskuteres

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

Valg til av representanter til Utvalg for semesteravgiftfordeling

Valg til av representanter til Utvalg for semesteravgiftfordeling VELFERD OG LIKESTILLINGSANSVARLIG 03/09/2012 ARBEIDUTVALGET 23/1213 Til: Studentparlamentets representanter Møtedato: 06/09/2012 Valg til av representanter til Utvalg for semesteravgiftfordeling Formål

Detaljer

Susan Abulhawa Det blå mellom himmel og hav. Oversatt av Ragnhild Eikli

Susan Abulhawa Det blå mellom himmel og hav. Oversatt av Ragnhild Eikli Susan Abulhawa Det blå mellom himmel og hav Oversatt av Ragnhild Eikli Om forfatteren: Susan Abulhawa er forfatter, menneskerettsaktivist, biolog og politisk kommentator. Hun debuterte med Morgen i Jenin

Detaljer

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014

Trondheim - Nordens beste studieby. Samarbeidsavtale. november 2014 Trondheim - Nordens beste studieby Samarbeidsavtale november 2014 Samarbeidsavtale 1. Bakgrunn Aktiv satsing og godt samarbeid mellom aktørene i studiebyen har plassert Trondheim i front som Norges beste

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

STUDIEUTVALGET. Protokoll nr. 4/13 fra SU-møte onsdag 22. mai 2013

STUDIEUTVALGET. Protokoll nr. 4/13 fra SU-møte onsdag 22. mai 2013 STUDIEUTVALGET Protokoll nr. 4/13 fra SU-møte onsdag 22. mai 2013 Tilstede: Inger-Åshild By (leder), Gunnar Breivik (SKS), Trine Stensrud (vara SIM), Anne Marte Pensgaard (SCP), Egil Ivar Johansen (vara

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer