Vedtatt Skien bystyre Vedtatt Porsgrunn bystyre Klima og Energiplan for Skien og Porsgrunn

Transkript

1 Vedtatt Skien bystyre Vedtatt Porsgrunn bystyre Klima og Energiplan for Skien og Porsgrunn

2 FORORD Multiconsult AS har sammen med Analyse og Strategi AS, fått i oppdrag å revidere Skien og Porsgrunn kommune sine klima- og energiplaner fra henholdsvis 2005 og Dette skal være en felles plan for begge kommunene, men spesielle forhold og tiltak i den enkelte kommune blir vektlagt. Målet med revisjonen er å identifisere klimareduserende tiltak på både kort og lang sikt, og tiltak for tilpasning til klimaendringene. Dette er et viktig arbeid både på globalt, nasjonalt og lokalt nivå. Klima- og energiplanen skal være en handlingsplan med konkrete mål og anbefalte prioriteringer av tiltak som skal legges frem for politisk behandling. En klima- og energiplan skal gi kommunene et strukturert verktøy for å identifisere og nå klima- og energimålene som kommunen setter seg. Hvor stor miljømessig gevinst Skien og Porsgrunn vil få av dette, avhenger av i hvilken grad kommunene klarer å følge opp planen. Et interkommunalt samarbeid som denne planen gir, vil også kunne øke de positive miljøkonsekvensene av planen. Planen avdekker satsningsområder som på sikt kan gi innsparinger i kommunale driftskostnader, og den kan forplikte i forhold til framtidige investeringer. En klima- og energiplan vil kunne avdekke behov for kompetanseheving i administrasjonen og eventuelle behov for presiseringer i plan- og byggesaksbehandlingen for å nå målsettingene i kommuneplanen. Aktuelle tiltak som fremkommer i planen, må innarbeides i arbeidet med kommunens årlige handlingsprogram. Målet er at planen skal bli et tiltaksrettet verktøy for det videre arbeidet med klima- og energipolitikk i kommunen. Viktige målsettinger i så måte vil være å gjennomføre tiltak som reduserer utslipp av klimagasser og bruk av energi i Skien og Porsgrunn. I tillegg vil man se på behovet for tilpassninger i forhold til klimaendringer og mer ekstremvær. Skien/Porsgrunn 19. desember 2008 Ole Vidar Homleid Multiconsult AS Balansekunst, Danny Twang 2

3 INNEHOLD 1. INNLEDNING KLIMA OG ENERGIPOLITIKK KLIMAUTFORDRINGER OG INTERNASJONALE MÅL KLIMAUTFORDRINGER OG NASJONAL POLITIKK STATUS FOR KOMMUNENE KOMMUNENES MÅLSETTINGER KLIMAGASSUTSLIPP OG ENERGIFORBRUK INDIKATORER TILTAK, STRATEGI OG EFFEKT GENERELLE SEKTOROVERGRIPENDE TILTAK TILTAKSOMRÅDER TRANSPORT AREALPLANLEGGING ENERGIFORSYNING ENERGIBRUK I BYGG FORBRUK OG INNKJØP AVFALL LANDBRUK NÆRING OG SMÅINDUSTRI TILTAKSOMRÅDER, TILPASNING OG SIKRING BIOLOGISK MANGFOLD SKRED OG FLOM REFERANSER VEDLEGG A, BEREGNINGSGRUNNLAG TRANSPORT FORSIDEBILDER Hovedbilde: Alaska Stock images: Isbjørnbinne med unge sitter på et isfjell i Beaufort havet utenfor Alaska Lokale bilder: Fra venstre fotograf: Svein Ingar Semb, Danny Twang, Dag Jensen, Eigil Movik og Ole Vidar Homleid 3

4 1. INNLEDNING Faren for alvorlige, menneskeskapte klimaendringer er den største miljøutfordringen verden noen gang har stått ovenfor, jfr. uttalelse fra statsministeren i nyttårstale 2007/2008. Mengden av klimagasser i atmosfæren øker, forårsaket av økt utslipp av klimagasser og økt energibruk fra fossile kilder. På bakgrunn av dette ble FN s rammekonvensjon om klimaendringer vedtatt i Rio i mai Kyotoprotokollen fra 1997 er en oppfølging av dette, og protokollen er første skritt på veien for å møte de globale klimautfordringene som verden står overfor. Protokollen er juridisk bindende og omfatter tallfestede, tidsbestemte utslippsreduksjoner av alle klimagasser i alle industriland. Kyoto-protokollen åpner for at landene kan oppfylle sine forpliktelser gjennom 3 typer tiltak: 1. Tiltak i eget land 2. Internasjonal kvotehandel 3. Binding av CO 2 ved planting av skog og bruk av treprodukter Protokollens mål er å redusere de samlede utslippene av de viktigste drivhusgassene til minst 5 % under 1990-nivå i en forpliktelsesperiode som går fra år 2008 til 2012 (utslippene regnes som et gjennomsnitt av de årlige utslippene). Protokollen legger til grunn at nettoendringer i klimagassutslipp, dvs. utslipp minus opptak av klimagasser, skal anvendes for å nå utslippsforpliktelsene. Problemstillingen vises i figur 1, drivhuseffekten der strålingsbalansen mellom solstrålingen som kommer inn i atmosfæren og ned til jordoverflaten, og varmeustrålingen (langbølge) og reflektert (kortbølge) stråling fra Jorda sendes ut igjen i verdensrommet. Ved tilførsel av menneskeskapte drivhusgasser til atmosfæren vil en få balanse mellom inngående og utgående stråling ved høyere temperaturer. Kilde: Wikipedia Figur 1, Drivhuseffekten Norges forpliktelser i Kyotoavtalen er nedfelt i Stortingsmelding 29 ( ). Norge har fått den tredje laveste forpliktelsen av de 149 landene. Norges forpliktelse i henhold til Kyotoprotokollen er at klimagassutslippet i forpliktelsesperioden ikke skal være mer enn 1 % høyere enn 1990-nivå i perioden Dette henger sammen med at Norge står i en særstilling når det gjelder energiforsyning. Store deler av energibruken i Norge, ca 70 %, dekkes allerede av fornybare energikilder (hovedsakelig vannkraft). 4

5 Klimautfordringene står høyt på den politiske dagsorden, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Både Skien (2005) og Porsgrunn (2000) var tidlig ute med egne klima- og energiplaner. Skien kommune vedtok i møte den å revidere kommunens klima og energiplan, mens Porsgrunn kommune vedtok revisjon i møte den Klimaforliket Regjeringen kom i 2007 med forslag om tiltak for å redusere klimagassutslipp i den såkalte Klimameldingen. Klimameldingen forplikter til et samlet utslippskutt på millioner tonn klimagasser innen I 2008 sluttet Stortinget seg til avtalen ved undertegnelse av Klimaforliket. For å nå de nasjonale målene Stortinget har vedtatt må kommunene ta sin del av jobben med reduksjon i sine lokale utslipp av klimagass. Arbeidet med revisjon av eksisterende klima- og energiplaner for Skien og Porsgrunn, har vært organisert som et prosjekt med en prosjektgruppe med representanter fra både Skien og Porsgrunn kommuner. For å forankre planarbeidet hos lokalbefolkning, næringsliv, politikere, kommunale organer og fagmyndigheter har det blitt opprettet en egen referansegruppe. Referansegruppas oppgave har vært å gi synspunkter og råd i forbindelse med planarbeidet. Gjennom en forpliktende klima- og energiplan blir det kommunale energiarbeidet løftet opp på strategisk nivå og utgjør en del av beslutningsunderlaget for valg av energiløsninger. Hensikten med klima- og energiplanen er å synliggjøre noen av de utfordringene Skien og Porsgrunn står overfor i forbindelse med den globale klimautfordringen. Denne utfordringen er todelt. For det første er det en utfordring å få ned de lokale utslippene av klimagasser. For det andre er det viktig å foreta lokal tilpasning i forhold til økt risiko for flom, skred og erosjon. Planen skal gi retningslinjer for den kommunale planleggingen, samtidig som den er viktig i forbindelse med at den enkelte innbygger må motiveres til å tilpasse sin atferd til de utfordringene en står overfor i disse spørsmålene. I forbindelse med denne planen, er det viktig å presisere at begge kommunene har en del særtrekk som vil prege både energibruken, utslippene av klimagasser og bidraget til utslipp andre steder i regionen og utenfor. Figurene 2 og 3 under viser totalt utslipp ekskl. industri i prosent fordelt på ulike sektorer for henholdsvis Skien og Porsgrunn i Vi ser at utenom industrien er det transportsektoren som bidrar med mest utslipp. Utslipp Skien (2006) Skip og fiske 0 % Andre mobile kilder 8 % Industri prosess 0 % Industri stasjonært 3 % Annen næring 9 % Husholdninger 5 % Annen stasjonær forbrenning 0 % Lastebiler og busser 10 % Deponi 18 % Personbiler 39 % Andre prosessutslipp 1 % Landbruk 7 % Figur 2. Totalt utslipp i prosent fordelt sektorvis for Skien 2006 ekskl. industri. Kilde: Statistisk sentralbyrå web og Norges kommunekalender web 5

6 Utslipp Porsgrunn (2006, uten industri) Skip og fiske 3 % Andre mobile kilder 12 % Annen næring 5 % Husholdninger 5 % Annen stasjonær forbrenning 0 % Deponi 10 % Lastebiler og busser 16 % Landbruk 2 % Andre prosessutslipp 2 % Personbiler 45 % Figur 3. Totalt utslipp i prosent fordelt sektorvis for Porsgrunn i 2006 ekskl. industri. Kilde: Statistisk sentralbyrå web og Norges kommunekalender web 6

7 2. KLIMA OG ENERGIPOLITIKK 2.1 KLIMAUTFORDRINGER OG INTERNASJONALE MÅL Klimaet på kloden er i ferd med å endre seg, og FN s klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC) har konkludert med at økning av klimagasser i atmosfæren skyldes hovedsakelig menneskelig aktivitet. Temperaturen på jorda har i følge FNs klimapanel økt med nesten 0,8 C, og havnivået har steget cm siden den industrielle revolusjon på 1800-tallet. FN`s klimapanel varsler ytterligere stigning i temperatur, stigning i havnivå og mer ekstremvær. Klimaendringene vil få svært alvorlige konsekvenser de fleste steder på kloden, men vil sannsynligvis ramme utviklingslandene hardest, da de ikke kan iverksette tiltak for å hindre eksempelvis tørke og flom. Det forventes at allerede eksisterende problemer i mange av disse landene vil øke og bli mer omfattende. Globalt regner man med at inntil 30 prosent av verdens plante- og dyrearter står i fare for å dø ut på grunn av endringer i klimaet. FN s klimapanel har påpekt virkningsmekanismene ved klimaendringene og hva som bør gjøres for å stagnere utviklingen. Det overordnete målet i FNs klimakonvensjon er å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som avverger farlig, menneskelig påvirkning av klimasystemet. FN s klimapanel anslår at en moderat temperaturøkning på bare 2,0 2,4 C vil kreve at CO 2 -utslippene i 2050 ligger % under nivået i Utslipp av klimagasser har samme miljøskadeeffekt uavhengig av hvor utslippene skjer. Skal det oppnås så store globale kutt, må klimagass-utslippene kuttes radikalt både i industriland og i utviklingsland. Industrilandene har imidlertid et særlig ansvar for å bidra til utslippsreduksjonene, både fordi det er industrilandene som hittil har bidratt med de største utslippene og fordi industrilandene har bedre økonomiske forutsetninger. 2.2 KLIMAUTFORDRINGER OG NASJONAL POLITIKK FN s rapporter angående klimautfordringer og utslippsproblematikk har gjort at regjeringen har intensivert arbeidet med utslippsrelaterte spørsmål. Dette resulterte i Klimameldingen i 2007 som var regjeringens forslag til å møte utfordringene. I klimameldingen (St.meld. nr. 34) fastslår Regjeringen en rekke tiltak for å redusere utslippene av klimagasser i Norge. Klimameldingen ble videre forankret i Stortinget i forbindelse med utarbeidelse av et tverrpolitisk dokument kalt Klimaforliket. Som del av klimaforliket har Regjeringen tatt initiativ til et samarbeid med de største byene i Norge. Dette samarbeidet har blant annet resultert i prosjektet Fremtidens Byer. Gjennom prosjektet er målet å redusere de lokale klimagassutslippene, spesielt fra veitrafikk, oppvarming og avfallsbehandling. Klimameldingen/Klimaforliket har resultert i følgende hovedpunkter som angår kommunene: Norge skal satse på å bli karbonnøytralt i 2030 i stedet for /3 av utslippsreduksjonene skal skje nasjonalt. Jernbanen skal få økte bevilgninger. Belønningsordningen for storbyer som satser på kollektivtransport blir fordoblet under forutsetning av at det inngås bindende avtaler om tiltak for å redusere biltrafikken. Forbud mot installering av oljekjeler i nye bygninger fra Den offentlige bilparken skal være klimanøytral innen Det etableres en ny støtteordning til konvertering av oljekjeler til fornybar varme. Øke kapitalen i Grunnfondet for energieffektivisering og fornybar energi med inntil 10 milliarder kroner innen Fortsette arbeidet for et bedre kollektivtilbud, blant annet gjennom videre styrking av jernbanen. 7

8 For å oppnå disse ambisiøse målene har regjeringen gjennom Klimameldingen utarbeidet en tredelt strategi. Det bør utarbeides en bedre internasjonal klimaavtale. Norge må bidra til utslippsreduksjoner i utviklingsland og raskt voksende økonomier som Kina, India med flere. Innsatsen for reduksjon av utslipp i Norge intensiveres. Generelle virkemidler er sentrale i den nasjonale klimapolitikken. Sektorovergripende økonomiske virkemidler legger grunnlag for desentraliserte, kostnadseffektive og informerte tiltak, der forurenser betaler. Etter at Norge har sluttet seg til det europeiske kvotesystemet, vil om lag 70 prosent av de nasjonale utslippene være underlagt kvoteplikt eller CO 2 -avgift. Det legges opp til at 2/3 av kuttene skal skje i Norge. Det foreslås sektorvise klimahandlingsplaner og sektorvise mål for de sentrale utslippssektorene i Norge. Det legges fram handlingsplaner for petroleum og energi, transport, industri, primærnæringer og avfall. Dette omfatter også kommunalt klimaarbeid og driften av statlig sektor. Hovedformålet med de sektorvise klimahandlingsplanene er å identifisere de virkemidler som gir kostnadseffektive utslippsreduksjoner for den enkelte sektor som med dagens virkemiddelbruk ikke blir gjennomført. Sårbarhet og tilpasning Rapport om sårbarhet for og tilpasning til klimaendringer i sektorer i Norge er publisert av Miljøverndepartementet den Rapporten gir et kortfattet overblikk over hvordan de forskjellige sektorer i det norske samfunn berøres av klimaendringer, hva man har og hva man mangler kunnskap om og hva som allerede gjøres for å tilpasse seg det endrede klima. Det legges til grunn at en ny internasjonal klimaavtale nødvendiggjør en revisjon av nasjonale mål og virkemidler. Dersom utviklingen går i retning av at målene ikke realiseres, vil Regjeringen vurdere ytterligere tiltak. 8

9 3. STATUS FOR KOMMUNENE Skien kommune Skien kommune vedtok i januar 2001 å slutte seg til den såkalte Fredrikstaderklæringen. På bakgrunn av Fredrikstaderklæringen ble Melding om miljøvern og lokal agenda 21 vedtatt i Skien bystyre den I tiltaksdelen av denne planen ble det foreslått å utarbeide en Klima- og energiplan for Skien kommune. Arbeidet med planen ble startet opp i 2002 og ble vedtatt i Skien bystyre den 3 mars Planen som ble vedtatt i 2005 omhandlet følgende temaområder: Energibruk, Utslipp av klimagasser, Energiressurser og priser, Arealplanlegging, Energiøkonomisering samt Elektrisitetsforsyning og nettkapasitet. Flere av de tiltakene som er foreslått under planens temaområder er i etterkant gjennomført. Tiltak som kan nevnes er: Kampanje for konvertering fra parafin og olje til bioenergi som energikilde for oppvarming. Utnytting av deponigass fra deponi i Bjorstaddalen for produksjon av elektrisk strøm. Utarbeidelse av varmeplan for Skien sentrum med fjernvarmeanlegg basert på fornybare energikilder Revidering av planen for sammenhengende gang- og sykkelstier. Videreføring av det kommunale ENØK-nettverket i samarbeid med Bamble, Siljan og Skien kommuner. Planen har også vært med på å legge føringer for energisparing i kommunens eksisterende bygg, bla. følger vaktmesterne opp forbruket på alle kommunale bygg (unntatt boliger) - og vurderer fortløpende tiltak for å bedre forholdene. Her gjenstår det en del arbeid. Planen er også lagt til grunn for prosjektering av kommunens nybygg mht å få til mest mulig energivennlige løsninger. Disse føringene har blant annet ført til konkrete resultater for Skien frititdspark, Bakkane sykehjem, Mæla ungdomsskole, barnehager på Venstøp og Buerflata. Det legges ellers opp til vannbåren varme på kommunens bygg. Føringene i planen skal etter hvert inn i den kommunale saksbehandlingen. Målsettingen på dette punktet er ennå ikke gjennomført. For å kunne oppnå dette er det viktig å plassere ansvar på tiltakene og innarbeide dette inn i avdelingenes virksomhetsplaner. Porsgrunn kommune Klima og Energiplanen i Porsgrunn er et resultat av bystyrets møte hvor følgende vedtak ble fattet Bystyret ber formannskapet sette ned et utvalg bestående av politikere og administrasjon. Dette utvalget skal få laget en handlingsplan for å redusere energibruken i kommunen. I langtidsplanen for Porsgrunn kommune beskrives blant annet kommunens intensjoner for tilrettelegging av en bærekraftig utvikling i samsvar med lokal agenda 21. Klima- og energiplanen for Porsgrunn ble vedtatt av bystyret i 2000/sak nr. 61/00 og omhandlet følgende temaområder: Trafikk, Energibruk og Fjernvarme. Flere av de tiltakene som er foreslått under planens temaområder er i etterkant gjennomført. Tiltak som kan nevnes er: 9

10 Etablering av bysykkelordning, samt utplassering av sykler og parkeringshus for disse. Tiltaket ble utført i 2002 med 50 bysykler. Parkeringhus (med unntak av et ved Kammerherreløkka) er ikke etablert, men det tilrettelegges for sykkelparkering i nye parkeringsanlegg på Kammerhereløkka. Revidering av planen for sammenhengende gang- og sykkelstier. Handlingsplan for riksvegrelatert sykkelvegnett i sentrale deler av Skien og Porsgrunn ble utarbeidet i januar 2001 og videreført i forbindelse med revisjon av Kommuneplanens arealdel 2007 med eget temakart. Videreføring av det kommunale ENØK-nettverket i samarbeid med Bamble, Siljan og Skien kommuner. Tiltaket er sluttført i 2002 etter en prosjektperiode på tre år. Prosjektet har tatt for seg energioppfølgingssystem, enøkanalyse og etablering av enøkplan for kommunene. Innføre systematisk energiledelse som del av det kommunale styringssystemet i kommunen. Løpende energiledelse fra høsten Energioppfølgingssystem ved registrering av energiforbruk med mer. Dette er fortsatt under gjennomføring og skal videreutvikles. Innføring av fjernavlesing og styring/overvåking av større kommunale bygg Pilotprosjekt for automatisert driftsoppfølging er gjennomført i Rådhuset, ST. Hansåsen sykehjem og Radehuset barnehage. Systematisk oppgradring av prioriterte anlegg synliggjort i kommunens handlingsprogram. Kommunal tilrettelegging for bruk av vannbåren varme og da spesielt fjernvarmeløsninger basert på spillvarme fra Hydro og Eramet. Basert på utredning fra Skagerrak Varme 2003/fjernvarmekonsesjon til Grenland Fjernvarme A/S Det foreligger et Bystyrevedtak vedrørende tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg innenfor konsesjonsområdet. 28 bygg er tilkoblet hvorav 10 kommunale i Tilrettelegging for vannbåren varme medtas løpende i vurderingen ved nybygging. Tilrettelegging for energieffektive løsninger gjennom kommunens arealplanlegging. Miljøkriterier gjennomføres etter Grenlandsstandarden, rikspolitiske retningslinjer, kommunale retningslinjer ved eks. bestemmelser til reguleringsplaner, Grønn plakat m.m. samt utarbeidelse av miljøbasert konsekvensutredning. Evaluere/fornye plan for elektrisk drevne biler Dette blir fulgt opp etter 2000 ved innkjøp av både elektrisk og gassdrevne biler til bruk for blant annet hjemmetjenesten. På grunn av mangelfull teknisk standard innenfor begge varianter, er slikt innkjøp foreløpig lagt på is. Ved den neste hovedutskiftningen skal dette vurderes på nytt i forhold til status på teknologiske utbedringer. Smart trafikant Smart Trafikant er et samarbeidsprosjekt mellom Herøya Industripark og Porsgrunn kommune som går frem til Prosjektet går ut på å redusere bruken av personbil til og fra jobb, på tjenestereiser ved Herøya Industripark og blant ansatte i Porsgrunn kommune. 10

11 4. KOMMUNENES MÅLSETTINGER Ifølge SFT sin rapport, Reduksjon av klimagassutslipp i Norge - En tiltaksanalyse for 2020, vil det være et potensial for utslippsreduksjon på ca 20 % i Norge fram til De tekniske tiltakene er i rapporten vurdert med hensyn til kostnader og gjennomførbarhet. Skien og Porsgrunn kommuner har en målsetting om å redusere utslippet av CO 2 ekvivalenter med 30 % i perioden 2006 til Visjon for Skien og Porsgrunn: Karbon-nøytralt Grenland Trygghet for folk og natur Hovedmål for Skien og Porsgrunn: Innen 2020 er målet at Skien og Porsgrunn skal redusere sine CO 2 utslipp med 30 % fra 2006 nivå. Dvs. reduksjon på tonn CO 2 ekvivalenter i Skien og tonn CO 2 ekvivalenter i Porsgrunn. Dersom CO 2 binding i skog inkluderes er målet 50 % reduksjon. I tråd med hovedmålet skal Skien og Porsgrunn kommune: Rullere klimahandlingsplanen hvert fjerde år med mulighet for en årlig oppdatering i tilknytning til kommunens handlingsplan. Endrede forutsetninger og erfaringer fra igangsatte og gjennomførte prosjekter innarbeides årlig. Hensynta klimaproblematikken i alle sammenhenger. Gjennomføre klimavennlige tiltak i kommunens egne virksomheter. Oppfordre og være en pådriver til gjennomføring av planen på områder der kommunen selv ikke har styringsmulighet. Dette gjelder områder innen industri, private bygg, fylkeskommunale bygg/statlige bygg, veier, jernbane samt innbyggernes atferd. Være en aktiv pådriver i forhold til klimatilpasning på områder som skred, flom og erosjon. Innenfor det kommunale handlingsrommet skal det biologisk mangfoldet forvaltes slik at det i minst mulig grad blir påvirket av klimaendringer. Disse målene er relativt ambisiøse tatt i betraktning at både levestandard og befolkningsmengden øker. For å nå målene må energi utnyttes betydelig bedre enn i dag, og overgang til fornybare energikilder må forseres. En kommer heller ikke utenom tiltak som påvirker folks livsstil. Dersom det ikke er mulig å nå målsettingen ved å gjennomføre tiltak i kommunen, vil det være mulig å kjøpe klimakoter. 11

12 5. KLIMAGASSUTSLIPP OG ENERGIFORBRUK Bakgrunn Omfanget av energibruken og hvilke energikilder man velger å bruke er av stor betydning for miljøet. Energiforbruket skjer både gjennom stasjonært forbruk (fyring i boliger, kontorbygg, industri, med mer) og mobilt forbruk (privatbil, kollektivtransport, varetransport med mer). I figur 4. er det totale energiforbruk for Skien og Porsgrunn presentert sammen med et utvalg av andre større bykommuner. Figuren viser det totale forbruket for 2006 som inkluderer blant annet elektrisitet, kull, tre, avfall, diesel, gass, fyringsoljer, bensin, parafin o.a. Herøya Industripark (Porsgrunn) Energiforbruk [kwh/innbygger] Fredrikstad Bærum Oslo kommune Drammen Porsgrunn Skien Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø kwh/innbygger Kommune Figur 4. Totalt energiforbruk per innbygger, for et utvalg bykommuner i 2006 inkl industri. Kilde: Statistisk sentralbyrå web og Norges kommunekalender web Det viser seg at kommuner med høy andel industri, som Kristiansand, Fredrikstad og spesielt Porsgrunn, kommer ut med høyt energiforbruk per innbygger. Skien ligger omtrent på gjennomsnittet sammenlignet med de andre kommunene. For at statistikken skal belyse utviklingen på de områder som kommunen selv har innflytelse på og se virkningen av eventuelle tiltak, er det nødvendig at statistikken har inndelinger som skiller mellom de områdene der kommunen har store og små påvirkningsmuligheter. 12

13 Ved å se på hvordan forbruket fordeler seg på ulike kilder, peker husholdninger og boliger seg ut som en stor andel av forbruket (figur 5. og figur 6.) når industrien holdes utenfor. Husholdninger representerer en husstand, en familie eller enslig, og kategorien boliger er kun antall hus (enebolig, rekkehus osv.). Energiforbruk Porsgrunn (uten industri) r] e g y b n /in h W [k Primærnæring Tjenesteyting Husholdninger Boliger Hytter og fritidshus Veitrafikk Mobil forbrenning. Annen mobil kwh/innbygger 63,2 6230,2 9799,8 7560,6 72,2 8316,0 1438,7 Figur 5. Fordeling av energiforbruk per innbygger for Porsgrunn i Kilde: Statistisk sentralbyrå web og Norges kommunekalender web Energiforbruk Skien (uten industri) r] e g y b n /in h W [k Primærnæring Tjenesteyting Husholdninger Boliger Hytter og fritidshus Veitrafikk Mobil forbrenning. Annen mobil kwh/innbygger 111,3 6433,8 9259,1 7061,4 15,4 5591,2 765,8 Figur 6. Fordeling av energiforbruk per innbygger for Skien i Kilde: Statistisk sentralbyrå web og Norges kommunekalender web Stasjonært forbruk Stasjonært energiforbruk omfatter forbruk av energi i ulike typer stasjonære aktiviteter. Dette gjelder blant annet forbruk av energivarer i direktefyrte ovner til å skaffe varme til industriprosesser, i fyrkjeler til å varme opp vann til damp og i småovner til oppvarming av bolig. I både Skien og Porsgrunn er elektrisitet den energitypen som blir mest brukt (SSB). 13

14 Stasjonær energibruk til private husholdninger er i stor grad betinget av valg av boligform og lokalisering av boligområder. Beregninger viser at eneboliger bruker om lag dobbelt så mye energi per kvadratmeter til oppvarming som blokkleiligheter (Miljøverndepartementet, 1999). Når det gjelder energibruk i husholdningene, viser figur 7. at både Skien og Porsgrunn ligger relativt høyt sammenlignet med andre byer. Energiforbruk i husholdninger [kwh/innbygger] Fredrikstad Bærum Oslo kommune Drammen Porsgrunn Skien Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø kwh/innbygger 8938,9 8931,3 8805,0 8810,0 9799,8 9259,1 8371,0 7571,0 7629,2 8245,4 8607, ,6 Kommune Figur 7. Fordeling av energiforbruk i husholdninger, for et utvalg bykommuner i 2006 Kilde: Statistisk sentralbyrå web og Norges kommunekalender web Mobilt forbruk Det mobile forbruket av energivarer er knyttet til transportmidler og mobile motorredskaper. Mobilt forbruk er vanskelig å estimere på kommunenivå, på grunn av transport av personer og varer, distribusjon av bensin/diesel og lignende over kommunegrensene. Utslipp av klimagasser i Porsgrunn og Skien De totale utslippene fra Skien og Porsgrunn kommune utgjorde ca 5,78 % av Norges totale utslipp i Siden det er lokalisert mye tungindustri i området (Porsgrunn), blir andelen av Norges utslipp høyt sett i forhold til andre kommuner. Dersom bidraget fra industrien utelates, blir bildet annerledes og utslippene utgjør bare 0,51 % av Norges totale utslipp. Klimagasser: Klimagasser er en samlebetegnelse på gasser som slippes ut fra diverse prosesser som forbrenning, forråtnelse og produksjon. I tillegg til CO 2 (karbondioksid) er CH 4 (metan) og N 2 O (lystgass) viktige klimagasser. De to sistnevnte gassene har en kraftigere virkning på drivhuseffekten enn hva CO 2 har. De globale menneskeskapte utslippene av CO 2 skyldes først og fremst bruk av fossilt brensel innen petroleumsvirksomhet, industri, transport, boligoppvarming og avskoging i tropiske strøk. De viktigste kildene til utslipp av klimagasser i norske kommuner er industri, veitrafikk og landbruk. Disse tre kildene sto for utslipp av henholdsvis 14, 10 og 4 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Det vil i praksis si nesten 90 prosent av samlet utslipp fra kommunene. Veitrafikk står for den største økningen siden 1991 med 2,4 millioner tonn. 14

15 CO 2 - Ekvivalent CO 2 -ekvivalent er en enhet som brukes i klimagassregnskap. Enheten tilsvarer den effekten en gitt mengde (som regel et tonn) CO 2 har på den globale oppvarminga over en gitt tidsperiode (som regel 100 år). De øvrige drivhusgassene har et sterkere oppvarmingspotensiale enn CO 2, og utslipp av disse gassene omregnes derfor til CO 2 - ekvivalenter. CO 2 har et globalt oppvarmingspotensial som er definert med en effekt på 1 og benyttes som referanseverdi for andre klimagasser. CH 4 har et globalt oppvarmingspotensial med en effekt på ca 20 i forhold til CO 2 og N 2 O har et globalt oppvarmingspotensial med en effekt på ca 300 i forhold til CO 2. I 2006 utgjorde utslipp av de tre viktigste klimagassene karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O) i kommunene nær 36 millioner tonn CO 2 ekvivalenter på landsbasis. Omtrent 69 prosent av Norges samlede utslipp kommer fra disse tre klimagassene. Dette er en økning på 14 prosent, siden 1991 (SSB). For Skien er utslippstrenden forholdsvis stabil siden år 2000 og opp til i dag, men er redusert med 9,7 % siden Porsgrunn har svært store utslipp fra industri i kommunen. Dette gjenspeiler seg i figur 8. som viser svært høye utslipp sammenlignet med andre kommuner. Imidlertid har utslippene i Porsgrunn totalt sett gått ned omtrent 16 % i perioden Utslipp av klimagasser ( ) [1000 tonn CO2-ekvivalenter] Fredrikstad Bærum Oslo kommune Drammen Porsgrunn Skien Kristiansand Sandnes Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Kommune Figur 8. Totalutslipp og trend i utslipp av klimagasser, for et utvalg kommuner. Utslipp er gitt i CO 2 -ekvivalenter pr innbygger. Kilde: Statistisk sentralbyrå web og Norges kommunekalender 15

16 Utslipp [tonn CO2-ekvivalenter] Porsgrunn Skien Porsgrunn , , , ,8 Skien , , , ,7 År Figur 9. Utslipp av klimagasser i Skien og Porsgrunn i perioden Industriutslipp er tatt ut for Porsgrunn kommune, da de dominerer mye i forhold til resten av utslippene i kommunen. Kilde: Statistisk sentralbyrå web og Norges kommunekalender Det samlede utslippet for Skien (inkludert industri) i 2006 var tonn CO 2 -ekvivalenter (figur 9). Dette utslippet må reduseres med tonn for å oppfylle målsetningen, slik at utslippet i 2020 skal være under tonn. Dette tilsvarer en årlig gjennomsnittlig reduksjon på tonn CO 2 - ekvivalenter for kommunen. Dette er vist i tabell 1. Utslipp i 2006 Krav til utslippsreduksjon ved 30 % målsetning Utslipp i 2020 Årlig gjennomsnittlig reduksjon fra 2006 til < Tabell 1. Utslipp og reduksjoner i tonn CO 2 -ekvivalenter for Skien kommune, dersom man skal oppfylle 30 % -målet. Porsgrunn sitt utslipp i 2006 var tonn CO 2 -ekvivalenter inkludert industriutslipp. For Porsgrunn kommune vil målsetningen ikke kunne inkludere industriutslipp, fordi disse utslippene dominerer såpass mye av andelen utslipp. I praksis innebærer det at kommunen har noe mer ambisiøse målsetninger ved en 30 % -reduksjon innen 2020, enn andre kommuner med tilsvarende mål for utslippreduksjoner, hvor industriutslipp er inkludert. Utslipp i 2006 Krav til utslippsreduksjon ved 30 % målsetning Utslipp i 2020 Årlig gjennomsnittlig reduksjon fra 2006 til < Tabell 2. Utslipp og reduksjoner i tonn CO 2 -ekvivalenter for Porsgrunn kommune, dersom man skal oppfylle 30 % -målet. Uten industriutslipp fra stasjonær forbrenning, og uten prosessutslipp fra industrien, var utslippene på tonn CO 2 -ekvivalenter i Dette innebærer at de totale utslippene skal reduseres med tonn, og at utslippet i 2020 skal være under tonn. Dette tilsvarer gjennomsnittlig reduksjon på tonn CO 2 -ekvivalenter per år. Dette er vist i tabell 2. 16

17 Det avgjørende for reduksjonsutviklingen vil være effekten av de ulike tiltak som iverksettes, og også hvordan tiltakene påvirker hverandres effekt. Det kan ikke antas en lineær utslippsreduksjon per år. Tabell 1 og 2 må sees i sammenheng med kapitel 3 om kommunens målsettinger. 17

18 6. INDIKATORER Hva er en indikator? Statistikk og indikatorer er viktig ved utarbeidelse av klima- og energiplaner. Dette for å dokumentere hvordan man ligger an i forhold til målene, samt ha et verktøy for å styre utviklingen. Det er viktig at kommunen har et system som nettopp kan tallfeste endringer og trender i sine klimagassutslipp. En av utfordringene med lokal klimahandling er imidlertid hvordan klimagassutslippene skal kalkuleres. Aktiviteter i en kommune er summen av aktiviteter generert i ren kommunal virksomhet og aktivitet generert av bedrifter, organisasjoner og enkelt personer. Eksempler på virksomhetsområder og aktivitet kan være transport, landbruk, renovasjon, oppvarming av bygg, energi produksjon og utslipp av klimagasser etc. En god del av disse aktivitetene er mulig å knytte direkte opp i mot kommunalt ansvars- og påvirkningsområde, mens andre aktiviteter ikke er så direkte knyttet opp i mot kommunal påvirkning. Eksempel på dette er persontrafikk i privat regi som foregår hovedsakelig på et offentlig/kommunalt veinett, der kommunene har vært med på utviklingen som en stor premissleverandør under planarbeidet. I en slik kompleks sammensetning av aktivitet og virksomhet er det viktig å utvikle et sett med enkle og entydige indikatorer som kan fange opp trender og utviklingstrekk. Indikator: Ordet indikator kommer fra det latinske verbet indicare som betyr å peke ut, angi. Indikatorer benyttes for å beskrive eller angi forhold som er for kompliserte eller ressurskrevende til å måle direkte. En indikator kvantifiserer et gitt forhold av interesse, og angis ofte i statistikk i form av prosenter eller annen målbar størrelse. Ved å forenkle kompliserte forhold skal en indikator gi et tydelig signal om en tilstand eller utvikling. Ved valg av indikatorsystem er det svært viktig å avklare hvilke perspektiv en ønsker å ha på indikatorsettet. Kommunen bør vurdere om det er hensiktsmessig å bruke indikatorer i et konsumentperspektiv eller i et geografisk perspektiv. I et geografisk perspektiv vil alle utslipp bli relatert til geografiske enheter som for eksempel antall ansatte, antall innbyggere osv. I et konsument-perspektiv vil for eksempel alle utslipp bli relatert til det faktiske forbruket i en kommune/administrasjon. Dette gjør at et konsumentperspektiv er mer nøytralt i henhold til plassering av industri og sjeldnere kommer i konflikt med lokale næringslivsinteresser. Begge perspektiv-modellene baserer seg på tall som er rapportert via KOSTRA (database for kommunal statistikk). Imidlertid vil utvikling av et indikatorsett i et konsument-perspektiv ( sette større krav til bearbeiding av statistikkdata enn hva som er tilfelle ved et geografisk perseptiv der dataene er relativt lett tilgjengelige via Statistisk Sentralbyrå, SSB. Etablert indikatorsystem Statistisk sentralbyrå publiserte i 2007 en rapport som heter Byer og miljø, Indikatorer for miljøutviklingen i de ti største kommunene. Denne rapporten er en videre utvikling av tidligere presenterte miljøindikatorer, og er utviklet med bakgrunn i Miljøverndepartementets løpende arbeid med dokumentering av utviklingen av miljøtilstanden i norske byer. Denne rapporten presenterer et sett med indikatorer som er utviklet for å kunne brukes som et målesystem for alle byene i Norge. Indikatorene forsøker å fange opp situasjonen innen følgende områder: arealutnyttelse, transport og samferdsel, energibruk og klimagasser, samt støy og lokal luftforurensning. Indikatorene samsvarer godt med EU-indikatorer. 18

19 Alternativt indikatorsystem Porsgrunn kommune er et typisk eksempel på en kommune som kommer uheldig ut i et geografisk perspektiv. Kommunen har en veldig stor konsentrasjon av kraftkrevende industri, som også slipper ut store mengder klimagasser. Produserte varer blir ikke konsumert i kommunen, men i et geografisk perspektiv blir utslippene belastet kommunen. Det anbefales at det gjøres en vurdering av hvilke måle- og indikatorsystem som kommunene ønsker å benytte. Sannsynligvis vil det bli økt fokus på at kommunene må bidra med utslippsreduksjoner i fremtiden. Dersom kommunene har oversikt over utslippene, vil det også være enklere å sette inn målrettet og kostnadseffektive tiltak. Indikatorsystemet utviklet av SSB bør følges opp og statistikken bør oppdateres til også å omfatte Skien og Porsgrunn. Dette kan gjøres enten ved at kommunene får SSB til å utvikle egen statistikk for Skien og Porsgrunn, eller at grunnlaget økes til ikke bare å omfatte de 10 største byene i Norge. For å komplimentere disse indikatorene bør det også utvikles indikatorer på utslipp av klimagasser i et konsument-perspektiv. 19

20 7. TILTAK, STRATEGI OG EFFEKT For at Norge skal nå sine klimamålsettinger som det fremgår av Regjeringens Klimamelding, må både Skien og Porsgrunn bidra til å gjennomføre tiltak for å redusere klimagassutslippene på et lokalt nivå. Rapporter fra Cicero og Civitas anslår at mellom prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter utslipp fra transport, avfall og stasjonær energibruk. Behovet for kunnskapsformidling omkring energipolitikk ligger både på individnivå, organisasjonsnivå, institusjonsnivå og samfunnsnivå. For å nå de klimapolitiske målene må vilje til nytenking og ideutveksling være tilstede på alle nivå for å oppnå ønsket effekt. Effekten av enkelttiltak vil i mange tilfeller være størst dersom de gjennomføres i kombinasjon med andre tiltak. Som eksempler på dette er det nødvendig å få til en overgang fra bruk av privatbil til kollektivtransport, slik at man får gjennomført tiltak som bedrer tilknyttede kollektivtilbud, parkeringsog sykkelmuligheter. Gjennom arealplanleggingen må også kommunene i større grad konsentrere boliger og arbeidsplasser til områder som kan betjenes av kollektivtransport. Erfaringer viser at tiltak som gjør det mindre attraktivt å bruke privatbil har stor effekt på reisemiddelfordelingen når gode alternativer er etablert ( For å høste effekt av tiltak som tilrettelegger for mer miljøvennlige handlinger, er det også nødvendig å innføre restriksjoner for mer miljøforurensende handlinger for å forsterke ønsket effekt. Det kan være nyttig å bruke spillteori for å se på hvordan aktørene kan tenkes å handle ut i fra ulike forutsetninger og rammebetingelser. En skjematisk fremstilling av mulig handlingsmønster er vist i (figur 10 under). For å oppnå økt kollektivtransport må kommunene legge til rette for at folk kan reise kollektivt (gulrot), samtidig som dette kombineres med restriktive tiltak (pisk) overfor privatbilbruken. De fleste tiltakene for å redusere energibruk og klimagass-utslipp vil også medføre lokale forurensningsgevinster som for eksempel mindre svevestøv. Dette kan gi en betydelig helsegevinst og er viktig å kommunisere utad. Virkemidlene i motivasjonsarbeidet kan være å synliggjøre sammenhengen mellom energibruk og helse (innemiljø), energibruk og trivsel (komfort), energibruk og økonomi (energiøkonomisering) og energibruk og ytre miljø (bl.a. drivhuseffekten + red av svevestøv). Figur 10. Skjematisk fremstilling av mulig handlingsmønster for å oppnå økt kollektivtransport 20

21 8. GENERELLE SEKTOROVERGRIPENDE TILTAK Ved gjennomgang av kommunens aktiviteter er det visse likhetstrekk med tanke på hvilke tiltak som bør iverksettes innenfor de forskjellige aktivitetsområdene eller som er sektorgjennomgripende. For å få økt fokus på disse felles -tiltakene blir disse omtalt som generelle tiltak. Miljøledelse Ved å endre driften i en miljøvennlig retning kan kommunale virksomheter bli en viktig drivkraft i utviklingen av et samfunn som ikke forringer miljø- og naturgrunnlaget for fremtidige generasjoner. Integrering av miljøledelse i kommunal virksomhet er et viktig ledd i arbeidet med å modernisere og effektivisere kommunen. Klimaregnskap Flere kommuner i Norge arbeider med å etablere interne klimaregnskap. Et klimaregnskap viser at kommunens sitt totale utslipp av CO 2 eller fordelt som CO 2 per årsverk. Regnskapet kan knyttes opp mot bygg, transport og forbruk av varer. Slik kan den enkelte virksomhet få oversikt over egne utslipp knyttet til energiforbruk og transport. For å kunne få gode tall i klimaregnskapet er det viktig å ha kontroll med energiforbruket i kommunen. Kompetanseheving Det økte fokuset på forventede effekter av klimaendringer har ført til økt tilbud og etterspørsel av mer miljø- og klimavennlige produkter og tjenester. I en vanlig, hektisk arbeidssituasjon vil det svært ofte ikke være anledning og tid til å skaffe seg nødvendig informasjon om nye produkter og tjenester. For at kommunene skal være mest mulig oppdatert på best mulig løsninger, bør det settes av både økonomiske midler og tid, slik at nøkkelpersoner kan være godt oppdatert. Dette gjelder spesielt personer som står for innkjøp av tjenester og produkter i de forskjellige sektorene i kommunen. I tillegg til å være oppdatert angående nye produkter og tjenester er det viktig å være oppdatert på overordnede føringer og regelverk. Det er viktig at kommunene gjennomfører en kontinuerlig kompetanseheving internt. Skien og Porsgrunn kommune må være løpende oppdatert på tekniske og økonomiske konsekvenser av å bruke for eksempel energi basert på fornybare energikilder istedenfor elektrisk kraft og fossilt brensel til oppvarming. Enkelt individets muligheter Norske husholdninger viser betydelig engasjement når det gjelder visse aspekter ved miljøvernet. For eksempel legges det mye energi i å sortere og resirkulere avfall. På andre områder er innsatsen langt svakere. Reduserte utslipp av klimagasser vil kreve endringer som berører hverdagslivet for de fleste av oss. Alle har et ansvar for å bidra med konstruktive løsninger både i fellesskap og innenfor sitt eget område. For å oppnå deltagelse og engasjement i befolkningen, er det flere enkle grep som kan gjøres. Det vil her være viktig å knytte dette arbeidet opp mot kommuneplanens samfunnsdel for både Skien og Porsgrunn. Deltagelse i programmer - prosjekter Det er de senere årene blitt etablert flere forskjellige programmer og samarbeidsorganer både i statelig og interkommunal regi. Felles for disse programmene er ønsket om å få mer miljøvennlige og energieffektive kommuner. Deltagelse i slike prosjekter er svært viktig for økt fokus på miljøproblemer i egen kommune. I tillegg vil slik deltagelse stimulere til kompetanseoverføring og kompetanseheving. Kommunene deltar i dag i flere samarbeidsprosjekter som for eksempel Klimakutt i Grenland, Framtidens Byer, Smart Trafikant og Klimaklubben. Flere av disse programmene vil kunne utløse økonomiske midler som stilles til disposisjon fra departementene. Nedenfor er det listet opp ulike miljøprogrammer nasjonalt og lokalt: 21

22 Framtidens byer I forbindelse med Klimameldingen har Regjeringen tatt initiativ til samarbeid om utvikling av Framtidens byer for å redusere utslippene og begrense energibruken. Framtidens byer består av 13 byer fra de største byregionene i landet. I tilegg til å redusere utslippene og begrense energibruken må byene fortsette å utvikle et godt miljø, bedre helse for beboerne og gode utviklingsmuligheter for næringslivet. Bykommunene må drive arbeidet fram, men trenger samhandling eller partnerskap med lokale, regionale og statlige myndigheter for å oppnå resultater. Arbeidet med framtidens byer organiseres innenfor fire innsatsområder: Arealbruk og transport Stasjonær energibruk i bygg Forbruksmønster og avfall Tilpasning til klimaendringer Klimakutt i Grenland Klimakutt i Grenland er et nasjonalt foregangsprosjekt for kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble, Siljan, Kragerø og Drangedal. I samarbeid med næringsliv, foreninger og miljøbevegelse skal det lages en handlingsplan med konkrete mål og anbefalte prioriteringer av tiltak som skal legges fram for politisk behandling. Smart Trafikant Smart Trafikant er et samarbeidsprosjekt mellom Herøya Industripark og Porsgrunn kommune som går frem til Prosjektet går ut på å redusere bruken av personbil til og fra jobb, på tjenestereiser ved Herøya Industripark og blant ansatte i Porsgrunn kommune. Målet for prosjektet er å få flere til å gå, sykle eller ta bussen til og fra jobb, og dermed redusere bruken av personbil. Dette er også omtalt under kapitel 9.8 (næring og småindustri). Miljøfyrtårn I forbindelse med etablering og innføring av miljøledelse i kommunen vil anvendelse av miljøsertifiseringsordninger være sentralt. Det eksisterer i dag flere sertifiseringsordninger som for eksempel Miljøfyrtårn som er en nasjonal sertifiseringsstandard, EMAS som en EU s miljøsertifiseringssystem og ISO som er et internasjonalt sertifiseringssystem. Totalt sett er det registrert 1286 Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter i Norge. Nedenfor vises hvilke bedrifter som til nå er Miljøfyrtårn-sertifiserte i henholdsvis Skien og Porsgrunn. Skien kommune har registrert 9 Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter: Ibsenhuset AS Bertel O. Steen Telemark AS Cannon hygiene Scandinavia AS Thon Hotell Høyers Visit Grenland AS Etablererkontoret for Grenland Gjengangeren Restaurantdrift Restaurant Henrik & Compani Skien kommune, kaffehuset, (inneholdende servicesenteret, avd. byutvikling og adm. ingeniørvesenet). 22

23 Porsgrunn kommune har registrert 10 Miljøfyrtårn-sertifiserte bedrifter: Miljøbil Grenland AS Hotell VIC Porsgrunn kommune Servicesenteret Mattilsynet Distriktskontoret for Nedre Telemark GAT-Ship AS Gatsoft AS Sigmund Isaksen, Feiing og renhold GL Contracting AS Bergbys Restaurantdrift Valler AS Bergbys Familierestaurant Down Town AS Det er et stort potensial til å øke dette antallet i både Skien og Porsgrunn. Dette er også omtalt under kapitel 9.8 (næring og småindustri). Klimaløftet Grønn Hverdag lanserte Klimaløftet som er rettet mot husholdninger, bedrifter, kommuner og offentlig etater. Klimaløftet tar mål av seg til å bli den største klimakampanjen i Norge noensinne gjennom å bidra til økt forståelse, engasjement og motivasjon til å være med og redusere klimautslippene for forbrukere som ønsker å delta. Gå inn på: Klimaklubben Alle innbyggerne i kommunen oppfordres til å melde seg inn i Klimaklubben. Klimaklubben er treffstedet for de nysgjerrige og miljøpositive som tør å utfordre seg selv til å leve litt mer miljøvennlig. På kan en teste miljø- og klimavaner. Resultatene sammenlignes med resten av deltakerne i Klimaklubben. Earth Hour Earth Hour er en internasjonal begivenhet støttet av Verdens Naturfond (WWF), som går ut på å markere klimaproblematikken ved å få virksomheter, myndigheter, organisasjoner og til en viss grad også private til å slå av elektrisk lys, samt annet unødvendig elektrisk utstyr i én time for å minske strømforbruket og CO 2 -utslippene. Earth Hour ble startet i Se: 23

24 9. TILTAKSOMRÅDER 9.1 TRANSPORT Buss i Hovenggata i Porsgrunn Målsetning Samlet utslipp av klimagasser innen transportsektoren skal reduseres med 30 % av 2006 nivå innen År 2006 er valgt som sammenligningsår i og med at det finnes bedre tallgrunnlag i 2006 enn tidligere. For å oppnå målsettingen er tiltaksområdene vist i tabellen nedenfor. For utfyllende informasjon vedrørende tiltak, se nedenforliggende avsnitt der nummerering viser til det aktuelle tiltaksområdet. Nr. Prioritet Liste over mulige tiltak 1=god 2=middels 3=vanskelig/dårlig 9.1.A 1 Tilrettelegging for økt bruk av kollektivtransport 9.1.A A A A A.5 Effekt Gjennomførbart Kost/ nytte Universell utforming av holdeplasser Framkommelighet for buss Bedre rutetilbud for buss Bybane i Grenland Etablere kollektivknutepunkt i Skien

25 Nr. Prioritet Liste over mulige tiltak 9.1.A A A.8 1=god 2=middels 3=vanskelig/dårlig 2 Bygging av jernbanestasjon i fjell i Skien sentrum 1 Etablere kollektivknutepunkt i Porsgrunn 1 Etablere kollektivknutepunkt for ekspressbuss og metrolinje på Skjelsvik 9.1.B 1 Tilrettelegging for gang og sykkeltrafikk 9.1.B B B B B B.6 1 Sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk 1 Sammenhengende turnett for sykkel langs bybåndet 1 Sykkelparkering på kollektivknutepunkt og på jobben Effekt Gjennomførbart Kost/ nytte Holdningskapende arbeid Etablering av bysykkelsystem Økt tilgjengelighet til sykkel i arbeidstiden 9.1.C 1 Reduksjon i utslipp fra personbiltrafikk 9.1.C C C C C C Restriktiv parkering Strategi for å øke miljøvennlig transport Mindre miljøbelastende kommunal bilpark 2 Tilrettelegging for bruk av alternativt drivstoff 2 Beskatning av parkering ved arbeidsplass Kurs i øko-kjøring for egne ansatte D 1 Etablering av indikatorer Forklaring: 1:Tiltak som anses i stor grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale for reduksjon av klimagasser. 2:Tiltak som anses i noen grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale for reduksjon av klimagasser. 3: Tiltak som anses i liten grad å kunne gjennomføres uten store kostnader og/eller som har stort potensiale for reduksjon av klimagasser. Status Transportutviklingen henger i stor grad sammen med økonomisk utvikling, ved at økonomisk vekst gir økt behov for person- og varetransport. Endring av jobbmarkeder og personlig livsstil bidrar også til mer reisevirksomhet og økt mobilitet. Vegtrafikken er dermed en hovedutfordring for klimaarbeidet i kommunene. Transport står for en betydelig del av totalutslippene i Porsgrunn og Skien kommuner, og reduksjon innen denne sektoren vil kunne bidra vesentlig til å nå den overordnede målsetningen om reduksjon i CO 2 -ustlipp. Tabellen (tabell 3) under viser utslippsfordelingen fra 1991 til 2006 for de ulike 25

26 kjøretøykategoriene for henholdsvis Porsgrunn og Skien kommune. Vi ser at klimagassutslippene fra transportsektoren inklusive tungtransport i Skien har økt med 34 % fra 1991 til 2006 og at utslippene fra lette kjøretøy står for over 50 % av økningen, mens utslipp fra tunge kjøretøy står for 34 % av økningen i samme periode. For Porsgrunn er situasjonen omtrent lik, men med en økning på 25 % fra 1991 til Utslippsøkningen fra lette kjøretøy i Porsgrunn står for litt under 50 % av økningen, mens utslipp fra tunge kjøretøy står for 38 % i samme periode tonn CO2-ekvivalenter Type utslipp Porsgrunn Skien Porsgrunn Skien Porsgrunn Skien Porsgrunn Skien Lette kjøretøy: bensin Lette kjøretøy: diesel etc Tunge kjøretøy: diesel etc Motorsykkel - moped Skip og båter Annet Utslipp Transporsektoren Tabell 3. Utslippsfordelingen fra 1991 til 2006 for de ulike kjøretøykategoriene for henholdsvis Porsgrunn og Skien Kommune. Kilde: SSB/SFT Klimakalkulator Deler av økningen i klimagassutslipp fra transportsektoren skyldes økt befolkningsvekst i kommunene, men dette alene kan ikke forklare hele økningen, siden årlig befolkningsvekst ligger langt under utslippsveksten i samme periode. Årlig befolkningsvekst for perioden 1991 til 2006 for Skien kommune var på 0,4 %, mens tilsvarende årlig vekst i utslipp fra transportsektoren var på 2,3 %. Tilsvarende tall for Porsgrunn kommune viser samme trend med årlig befolkningsvekst for perioden 1991 til 2006 på 0,5 %, mens tilsvarende årlig vekst i utslipp fra transportsektoren var på 1,6 %. Kort beskrivelse av dagens transportsituasjon: Grenland havn ligger strategisk til med kort avstand til kontinentet og med god tilgang til jernbane og E18. Hovedtrekkene ved gods- og varebiltrafikken er et spredt mønster over hele Grenland med relativt få konsentrasjoner av målpunkter. Hovedtyngde av start- og målpunkter er på vestsiden av elva, spesielt langs Rv 354, bortsett fra sentralt i Porsgrunn med mye trafikk langs Rv 36. Hovedtrekk ved persontransport er også et spredt reisemønster som blant annet skyldes glissent bebygd byområde, flere enn ett bysenter og få arbeidsplasskonsentrasjoner. Dessuten samler elva transportstrømmene på langs og splitter dem i østre og vestre del. I Grenland er sykkelvegnettet langs riksveger og det kommunale gang- og sykkelvegnettet relativt godt utbygd utenfor bykjernene, men er mangelfullt i bysentrale områder. Porsgrunn kommune har siden klimaplanen første gang ble utarbeidet etablert en bysykkelordning. Denne ordningen, som ble iverksatt i 2002, består i å utplassere 50 bysykler og parkeringshus for disse. Det ble i 2001 utarbeidet en Handlingsplan for riksvegrelatert sykkelvegnett i sentrale deler av Skien og Porsgrunn. Arbeidet ble utført av Skien og Porsgrunn kommune i samarbeid med Statens Vegvesen. Det er i Porsgrunn kommune sin regi gjennomført Sykle til jobben aksjoner og fra 2006 en skrittelleraksjon med utlevering av gratis skrittellere. Her deltok det ca 600 kommuneansatte. Grenland har en av landets laveste kollektivandeler, og 73 % av befolkningen reiser aldri med buss. Kun en tredel av befolkningen vurderes å ha et godt kollektivtilbud. Dette er på nivå med Drammen, men betydelig dårligere enn byer som Oslo, Kristiansand og Tønsberg 1. Skien og Porsgrunn har relativ god andel gratis sentrumsnære parkeringsplasser. 1 Klimakutt i Grenland Fase 1 rapport - Status 26