EN VERDEN I UBALANSE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EN VERDEN I UBALANSE"

Transkript

1 civi ta-rapport EN VERDEN I UBALANSE - Verdensøkonomien Av Marius Gustavson

2 Februar 2011 c i v i t a AS Printed in Norway Utgiver: Civita, Akersgt. 20, 0158 Oslo Formgivning, omslag og sats: Therese Thomassen, Civita

3 En verden i ubalanse Indikatorer på sterkere vekst har lagt grunnen for større optimisme for den økonomiske utviklingen i Men det er langt igjen til verdensøkonomien er på rett kjøl. Den amerikanske økonomien befinner seg i sterk motvind. Ikke bare er det millioner av arbeidsledige som enten må finne ny arbeidsgiver, nytt yrke eller risikere å falle permanent ut av arbeidsstyrken, men boligsektoren sliter fremdeles, med fare for en ny nedtur. Samtidig preges utviklingen av et betydelig gjeldsoverheng som vil tynge økonomien i lang tid framover. Den private gjeldsbyrden legger en demper på dagens aktivitetsnivå, mens det statlige gjeldsoverhenget vil legge en demper på morgendagens aktivitetsnivå, når privat sektor øker lånebehovet igjen. Europa står overfor et mulig tapt tiår preget av lav vekst, reformtiltak, konflikter mellom myndigheter og fagforeninger og vaklende statsfinanser. Framtidsutsiktene til euroen er uviss og avhenger av hva skakkjørte økonomier gjør på nasjonalt nivå og hva politiske ledere gjør på overnasjonalt nivå. På kort sikt står imidlertid de europeiske landene overfor to nedslående alternativer: kutt i offentlige budsjetter i dag kan i verste fall føre til dobbeltdipp og en ny runde med økonomisk krise; mangel på kutt kan føre til statsfinansiell krise, nye runder med hjelpepakker og sammenbrudd i eurosamarbeidet. Dermed setter mange sin lit til at de hurtigvoksende industrialiserende landene vil være den nødvendige drivmotoren for verdensøkonomien. Disse landene har oppnådd imponerende vekstrater. Ikke minst gjelder dette Kina, som nylig passerte Japan som verdens nest største økonomi (hvis man justerer for kjøpekraftspariteter). Problemet er at den kinesiske økonomien er høyst ustabil. Samtidig er andre framvoksende økonomier utsatt for destabiliserende kapitalstrømmer. 1

4 1. USA en økonomi i motvind Dette vil bli året da den amerikanske økonomien gjør sitt comeback, spår Jim O Neill fra investeringsbanken Goldman Sachs. 1 Han har stor tro på styrken i den amerikanske økonomien. Amerikanere flest ser også lysere på utviklingen enn de gjorde for ett eller to år siden. Litt over halvparten av innbyggerne tror at økonomien i 2011 vil bli bedre enn i 2010, i følge en nylig gjennomført spørreundersøkelse. 2 Andre er mindre optimistiske. 3 Blant utfordringene er et sterkt svekket arbeidsmarked og et boligmarked som kan gå inn i en ny nedadgående spiral med alvorlige ringvirkninger for resten av økonomien. Fra myndighetenes side opplever man en pengepolitikk som er satt ut av spill og en finanspolitikk som er høyst uforutsigbar. På delstatsnivå er det fare for en runde med finansielle kriser, ikke ulikt det som har funnet sted i Europa. På føderalt nivå ser man finanspolitisk forvirring, med videreføring av skattekutt samtidig som kongressmedlemmer bedyrer at de vil redusere budsjettunderskuddene. Ingen synes i stand eller villig til å gjøre noe med de langsiktige statsfinansielle utfordringene knyttet til den amerikanske velferdsfellen: ikke- bærekraftige velferdsordninger for helse og pensjon. Denne utviklingen minner faretruende om det som skjedde i Japan i kjølvannet av finanskrakket i 1990 og det tapte tiåret som fulgte: politisk handlingslammelse og vakling mellom stimulering og kutt; langvarige gjeldsproblemer i privat sektor og raskt voksende gjeld i offentlig sektor; lave renter, lav inflasjon og dempet økonomisk aktivitet. Myndighetenes problem den gang som nå var en manglende evne til å diagnostisere de økonomiske problemene. En viktig forskjell var imidlertid at resten av verdensøkonomien gikk inn i en kraftig oppgangsperiode etter kortvarig resesjon på starten av tallet. Sterk etterspørsel i eksportmarkeder ga dermed en hjelpende hånd til Japan. Mange håper Kina og andre framvoksende økonomier kan gi en tilsvarende hjelpende hånd i dagens økonomiske klima. Men også her er usikkerheten stor. 1 Jim O Neill (2011), This will be the year of the US comeback, Financial Times, 10. januar, 11e0- a feab49a.html#axzz1aaehwjiu 2 Gallup (2011), Looking at 2011 Economy, Optimists Double Pessimists, 3. januar, Say- Economy- Better aspx 3 F.eks. spår Paul Ashworth, sjefsøkonom i det makroøkonomiske konsulentbyrået Capital Economics, at økonomien vil bremse opp igjen i Market Watch (2011), Economy has momentum, Ashworth says, 10. januar, has- momentum- forecaster- says

5 Ledighetsproblemet Den amerikanske økonomien ble hard rammet av finanskrisen. Figuren under viser årlig endring i reelt bruttonasjonalprodukt (BNP justert for inflasjon) per kvartal. Som det går fram av denne, falt produksjonen kraftig fra midten av Resesjonen startet tidligere, fra slutten av Offisielt var økonomien ute av resesjon sommeren 2009, i følge tall fra det amerikanske byrået for økonomisk forskning (NBER). 4 Figur 1.1 Amerikansk bruttonasjonalprodukt, (årlig prosentvis endring) Kilde: Bureau of Economic Analysis; Federal Reserve Board Definisjonen på en resesjon er negativ vekst (gjerne målt kvartalsvis og registrert to kvartaler på rad), men økonomien kan befinne seg i en lavkonjunktur lenge etter at resesjonen er over. Det vil si at det tar lang tid for økonomien å hente seg inn igjen til et antatt normalnivå. Det kan også være faktorer som gjør at økonomien må finne et nytt normalnivå, som for eksempel at privat eller offentlig sektor er tynget ned av gjeld, at kostnadene på kapital har økt eller at store mengder med arbeid og kapital må overflyttes til andre sektorer som følge av en lang periode med feilanvendelse av de økonomiske ressursene. En finanskrise kan utløse alle disse problemene på en gang. Årsaken er selvsagt ikke krisen i seg selv, men ubalansene som ledet opp til krisen. Økte kapitalkostnader, en stor offentlig gjeldsbyrde og uinndekkede forpliktelser tilknyttet velferdsordninger, vil legge en demper på veksten på lang sikt, mens 4 Business Cycle Dating Committee (2010), Report, National Bureau of Economic Research, 20. september, 3

6 gjeldsoverhenget i privat sektor og behovet for overflytting av økonomiske ressurser demper aktiviteten på kort og mellomlang sikt. Et tegn på disse underliggende problemene er den historisk høye ledigheten, slik man kan se av figuren under. Figur 1.2 Amerikansk ledighet, (prosent) Kilde: St. Louis Fed, FRED Selv om den formelt registrerte arbeidsledigheten falt til 9.4 prosent i følge siste målinger (desember 2010), hjelper det lite så lenge halvparten av reduksjonen er et resultat av at flere har falt permanent ut av arbeidsstyrken. 5 Den amerikanske yrkesdeltagelsen (andel av befolkningen i arbeid) toppet seg rundt tusenårsskiftet i underkant av 65 prosent og falt til 62 prosent under resesjonen på starten av tallet, for så å hente seg noe inn igjen i tiden før finanskrisen. Utviklingen de siste årene er langt mer dramatisk. Yrkesdeltagelsen begynner å nærme seg 58 prosent. (Se figur 1.3.) 5 Bureau of Labor Statistics (2011), Economic News Release: Employment Situation Summary, 7. januar, Market Watch (2011), U.S. Jobless rate falls to 9.4 % in December, wsj.com, 7. januar, rate- down- to- 94- as jobs- added

7 Figur 1.3 Yrkesdeltagelsen i USA, (prosent) Kilde: St. Louis Fed, FRED (EMRATIO) Nok et symptom på det svekkede arbeidsmarkedet er den kraftige økningen i langtidsledigheten. Siden 2008 har antallet som er registrert ledige mer enn et halvt år steget i rekordfart, slik det går fram av figuren under. Figur 1.4 Antall som har vært ledig mer enn et halvt år, (millioner) Kilde: St. Louis Fed, FRED (UEMP27OV) Kongressen inngikk et kompromiss med administrasjonen om å forlenge utbetalinger av arbeidsledighetstrygd opp til 99 uker (m.a.o. nesten to år). Problemet er at mange allerede har vært ledige så lenge en gruppe mennesker 5

8 som omtales som 99ers. Antallet 99ers har oversteget en million, hvilket utgjør ca. 10 prosent av de som er registrert ledige. 6 Over fire millioner mennesker har vært ledige mer enn ett år. Langtidsledigheten har blitt så alvorlig at det føderale arbeidsdepartementet (og dets byrå for innhenting av arbeidsmarkedsstatistikk) vil begynne å hente inn tall for ledighet med varighet opp til fem år. 7 Økonomen Paul Krugman omtaler dagens utfordringer som deep hole economics hvordan klatre ut av et dypt hull og ser for seg at ledigheten vil bruke mange år på å nærme seg noe som anses som et akseptabelt nivå. 8 Erfaring (og økonomisk teori) tilsier at jo lenger folk er ledige, jo vanskeligere er det for dem å komme tilbake i arbeidslivet. Jo lenger man er ledig, jo mer humankapital går tapt. Man risikerer dermed at en stor del av befolkningen vil falle permanent ut av arbeidsstyrken og at deler av den produktive kapasiteten blir borte. Foruten de personlige tragediene som ligger bak den dystre statistikken, skaper dette problemer for økonomien på makronivå fordi det blir færre mennesker i arbeid som kan skape verdier, noe som i sin tur medfører et redusert skattegrunnlag til å finansiere offentlige tjenester og ytelser. Denne utviklingen kan dermed føre til en permanent svekkelse av statsfinansene. 6 Real Time Economics (2010), Unemployment Extension Won t Help 99ers. Wsj.com, 16. desember, extension- wont- help- 99ers/?mod=wsj_share_facebook 7 Bureau of Labor Statistics (2010), Changes to data collected on unemployment duration, 5. november, 8 Paul Krugman (2011), Deep Hole Economics, New York Times, 2. januar 6

9 Statsfinansielle problemer Myndighetenes finansielle stilling er alvorlig svekket, både på nasjonalt og lokalt nivå. På delstatsnivå er det fare for en runde med finansielt forfall og mulige redningsaksjoner, ikke ulikt det som har skjedd i Eurosonen. Innstramminger på delstatsnivå undergraver eventuell finanspolitisk stimulering på føderalt nivå. De to nivåene må dermed ses under ett samlede offentlige utgifter, inntekter og underskudd for å få et riktig bilde av finanspolitikkens makroøkonomiske virkninger. I en situasjon med lav privat etterspørsel etter lånemidler og liten investeringsvilje, vil et kutt i offentlig pengebruk kunne svekke den samlede pengebruken i samfunnet på kort sikt, og dermed dempe den økonomiske veksten og økonomiens evne til å generere arbeidsplasser. I verste fall kan dramatiske kutt føre til ny resesjon, slik man så i Japan på slutten av tallet. 9 Sentralbanksjef Ben Bernanke har sagt at han ikke vil gi krisehjelp til delstatsmyndigheter som har problemer med å innfri sine gjeldsforpliktelser, men det spekuleres i at sentralbanken (Federal Reserve) kan bli presset til å gjøre nettopp dette hvis krisen skulle bli akutt det vil si, hvis mange delstater lar gjelden sin forfalle samtidig. 10 Dermed ligger det an til en mulig gjentagelse av hendelsene i Europa, preget av en dragkamp mellom lokalmyndigheter, sentralmyndigheter og sentralbank. En av delstatene som ligger dårligst an i dette kappløpet til bunnen er California som er blant verdens 10 største økonomier (hvis det hadde vært et eget land). Nylig avtroppende guvernør Schwarzenegger etterlater seg et budsjettgap på rundt 25 milliarder dollar det neste halvannet året. Han ble avløst av veteranen Jerry Brown, som var guvernør fra 1975 til For å tette gapet har Brown satt som mål 12,5 milliarder dollar i budsjettkutt og en videreføring av 12 milliarder i skatteskjerpelser. Mange offentlige ansatte vil oppleve 10 prosent kutt i lønningene, mens velferdsprogrammer vil kuttes med over 3 milliarder dollar. Brown erkjenner at innstrammingene vil være smertefulle for innbyggerne, men sier at delstaten ikke har noe valg. 11 På føderalt nivå er det liten vilje til å vedta en ny stimuluspakke for offentlige investeringer. Det nærmeste man har kommet finanspolitisk stimulering er en videreføring av Bush- skatteletten fra starten av tallet. En videreføring av et 9 I 1997 iverksatte japanske myndigheter finanspolitiske innstramminger. Målet var å redusere budsjettunderskuddet med milliarder yen. Året før var underskuddet milliarder yen. Dette ble fulgt av en kraftig resesjon og et kraftig fall i skattegrunnlaget. Resultatet ble en økning av budsjettunderskuddet med milliarder yen. Richard Koo (2009), The Holy Grail of Macroeconomics: Lessons from Japan s Great Recession, John Wiley & Sons, side Vi har ingen forventninger om å involvere oss i delstats- og lokalfinanser, sa Bernanke til budsjettkomiteen i Senatet, og la senere til at delstatene ikke kan forvente seg kriselån fra sentralbanken. Wall Street Journal (2011), Bernanke Rejects Bailouts, 8. januar =WSJ_hp_LEFTWhatsNewsCollection 11 CNN Money (2011), California budget: Jerry Brown s $12 billion in painful cuts, 13. januar 7

10 allerede eksisterende skatteregime kan vanskelig kalles stimulus- tiltak, men siden det gir et betydelig bidrag til budsjettunderskuddene de neste par årene, kan det hevdes at det likevel stimulerer økonomien. Et viktig poeng er imidlertid at kutt i personskatten har liten virkning i en lavkonjunktur preget av et stort privat gjeldsoverheng. Dette kan ses av de midlertidige skattelettelsene i 2008 og 2009, som knapt ga noe utslag på privat forbruk. 12 Et alternativ kan være kutt i arbeidsgiveravgiften (og annen skattlegging av arbeid) for på denne måten å stimulere sysselsettingen. 13 Kutt i personskatten kan bidra til å styrke innbyggernes privatøkonomi og hjelpe husholdninger med å bygge ned gjeld. Det vil framskynde prosessen med å redusere gjeldsoverhenget i privat sektor, noe som kan hjelpe økonomien over tid. Men på kort sikt vil gjeldsoverhenget virke som en kraftig demper på aktivitetsnivået i privat sektor. Det er indikasjoner på at gjeldsproblemene kan forverres over tid. Fram til nå har amerikanske husholdninger trukket på oppsparte midler. Dette er i henhold til det økonomer kaller permanentinnteksthypotesen, der forbrukere jevner ut forbruket ved å tære på oppsparte midler i dårlige tider, slik at forbruket til dels blir jevnet ut gjennom konjunkturene. 14 Hvis ledigheten blir langvarig, vil det imidlertid bli vanskeligere å følge en slik strategi. Da vil forbruket kunne falle betydelig, og problemene tilknyttet gjeldsoverhenget trekke samfunnets samlede pengebruk nedover. I følge tall fra den amerikanske sentralbanken har amerikanske forbrukere tatt ut over 300 milliarder dollar i oppsparte midler fra bankkonti og sparefond de to siste årene. Dette er mer enn amerikanere har trukket på oppsparte midler de siste 60 årene. Samtidig viser en spørreundersøkelse at kun 1/3 av amerikanske husholdninger har nok sparemidler til å dekke de neste tre måneders løpende utgifter. 15 Hvis dette innebærer at husholdningene i tiden framover reduserer forbruket, spesielt blant de husholdninger der én eller flere medlemmer er rammet av ledighet, vil dette kunne tilsi at problemene tilknyttet gjeldsoverhenget så vidt har begynt og at situasjonen faktisk kan forverres. 12 John F. Cogan, John B. Taylor og Volker Wieland (2009), The Stimulus Didn t Work, Wall Street Journal, 17. september, Finansanalytiker Nouriel Roubini anbefaler dette som et effektivt virkemiddel: For the next two years, Obama should reduce payroll taxes for both employers and employees. The reduction for employers will lower labor costs and allow the hiring of more workers; for employees, increased take- home pay will get people spending again. It's not just about increasing foot traffic in the mall; households need to pay down the burden of credit cards, second mortgages, and other legacies of the years of easy credit. Nouriel Roubini (2010), Avoid the Double Dip, Foreign Policy, november 14 Permanentinntektshypotesen ble utviklet av økonomen Milton Friedman og baserer seg på antagelsen om at husholdninger tilpasser forbruket til forventede inntekter på lang sikt og ikke til kortsiktige svingninger i inntektene, som for eksempel bortfall av inntekt ved midlertidig ledighet. 15 Real Time Economics (2011), Number of the Week: Americans Dipping Into Savings, wsj.com, 22. januar, of- the- week- americans- dipping- into- savings/# 8

11 Lave renter bidrar riktignok til at husholdningene får drahjelp til å redusere gjeldsbyrden, noe som kan framskynde gjeldsreduksjonsprosessen. Men de lave rentene har liten stimulerende virkning på dagens forbruk. Hvis myndighetene finansierer kutt i personskatten (og annen skatt som bæres av husholdningene) ved å føre større underskudd på statsbudsjettet, vil dette i realiteten innebære en sosialisering av private tap i forbindelse med boligboblen. Dette bidrar til å avhjelpe økonomien på mellomlang sikt. Statlig gjeldsopptak vil også forhindre for stort fall i den samlede pengebruken. På den annen side, vil underskuddbudsjetteringen bidra til ytterligere svekkelse av statsfinansene og myndighetens statsfinansielle troverdighet, noe som i sin tur kan bidra til å svekke økonomien over tid. Dette er med andre ord kompliserte spørsmål med mange paradokser og dårlige handlingsalternativer. Spørsmålet er om myndighetene i det hele tatt kan fortsette med store underskudd uten at det utløser en alvorlig statsfinansiell krise, slik man har sett i Europa. Budsjettunderskuddene i kjølvannet av finanskrisen har vært rekordstore både i USA og andre industriland, slik det går fram av figuren under. Figur 1.5 Budsjettunderskudd USA og snitt for industrilandene, (som andel av BNP) Kilde: OECD Føderale myndigheter har hittil kunnet nyte godt av lave finansieringskostnader, ettersom rentene på statspapirer er på et historisk lavt nivå. En av årsakene er den statsfinansielle uroen i Europa som bidrar til en flukt til sikkerhet inn i amerikanske statspapirer. Dette har også bidratt til å holde verdien på dollaren oppe til tross for at den amerikanske økonomien har gjennomgått den verste resesjonen siden tallet og opplevd kraftig vekst i statsgjelden faktorer som normalt sett bidrar til å svekke en valuta. 9

12 En annen årsak til lave renter er den lave etterspørselen etter lånemidler i privat sektor, som gjør at statlige låneopptak foreløpig ikke fortrenger private investeringer. Dette er et symptom på den private gjeldskrisen gjeldsoverhenget fra boligboblen og finanskrisen. Renteutviklingen er illustrert i figur 1.6, som viser rentene på statspapirer med ti års løpetid. Som det går fram av grafen, har de lange rentene på obligasjoner falt gradvis, både nominelt og reelt (justert for inflasjon) siden starten av 80- tallet. Finanskrisen har presset rentene enda lavere. Figur 1.6 Lange amerikanske renter, (prosent) Kilde: St. Louis Fed, FRED; egne beregninger (GS10, CPIAUCNS) Dagens situasjon vil imidlertid ikke vare. Renteutviklingen framover vil kunne gjennomgå en dramatisk endring hvis 1) utenlandske investorer blir svekket i sin tro på bærekraften i de amerikanske statsfinansene og i troen på den amerikanske økonomiens evne til å generere nok skatteinntekter; 2) privat sektor begynner å hente seg inn igjen og lånebehovet øker, slik at det blir større konkurranse mellom privat og offentlig sektor om tilgang på investeringsmidler. I tillegg kommer 3) endringer i det globale spare- og investeringsmønsteret, noe som vil tas opp i den delen av notatet som ser nærmere på de globale ubalansene. Kongressens budsjettbyrå (CBO) har beregnet at rentekostnadene i tilknytning til statsgjelden kan stige fra dagens 1.4 prosent av BNP til 3.4 prosent av BNP i Dette avhenger selvsagt av den økonomiske utviklingen. Hvis den amerikanske økonomien går inn i en vedvarende periode med stagnasjon i likhet med Japans tapte tiår vil dette kunne innebære lave renter på utstedelse av statsgjeld i lang tid framover. Hvis derimot økonomien skulle begynne å hente 16 Real Time Economics (2011), Number of the Week: Interest Payments on Federal Debt, wsj.com, 8. januar 10

13 seg inn igjen fordi privat sektor begynner å få det finansielle hodet over vann, vil rentekostnadene stige betraktelig, noe som vil legge en demper på den økonomiske veksten. Med andre ord, den private gjeldsbyrden legger en demper på dagens aktivitetsnivå, mens det statlige gjeldsoverhenget vil legge en demper på morgendagens aktivitetsnivå, når privat sektor øker lånebehovet igjen. 11

14 Dobbeltdipp i boligmarkedet En mulig utvikling som kan forverre den private gjeldskrisen er faren for en dobbeltdipp i det amerikanske boligmarkedet. Case- Shiller Index en av de mest brukte indekser for amerikanske boligpriser har den siste tiden falt, noe som signaliserer en ny runde med problemer i boligsektoren. (Se figur 1.7.) 1.7 Amerikanske boligpriser (indeks, 2000 = 100) Kilde: S&P/Case-Shiller De to kurvene i figuren over viser prisutviklingen for henholdsvis de 10 og 20 største metropolene i USA. Slik det går fram av grafen, snudde boligprisene i 2006 og falt kraftig i , hvorpå de flatet ut med periodevis antydning til prisoppgang. Den siste tiden har prisene begynt å falle igjen, noe som skaper bekymring. Siste tall viser at boligprisene falt med henholdsvis 0.4 prosent og 1.6 prosent i de 10 og 20 største amerikanske metropolene mellom november 2009 og november (Se figur 1.8.) 17 S&P (2011), U.S. Home Prices Keep Weakening as Nine Cities Reach New Lows According to the S&P/Case- Shiller Home Price Indices, 25. januar 12

15 Figur 1.8 Prosentvis endring i boligpriser fra året før, (månedsbasis) Kilde: S&P/Case-Shiller (egne beregninger) Dobbeltdippen er snart over oss, sier David M. Blitzer, som leder indeksarbeidet ved Standard and Poor s byrået som samler inn og publiserer dataene til Case- Shiller- indeksen. Han påpeker svakhetene i boligmarkedet etter avviklingen av midlertidige skatteincentiver til å kjøpe bolig, krisetiltak som ble iverksatt i 2009 og faset ut våren Verdien på amerikanske boliger har til nå falt rundt milliarder dollar. 19 Finansanalytiker Nouriel Roubini, kjent for sine dystre spådommer i forkant av og under krisen, forventer nye tap tilsvarende milliarder dollar og mener en dobbeltdipp er på vei. 20 Boligsalget er på vei ned og mislighold av boliglån på vei opp. Laurie Goodman fra Amherst Securities, et finansselskap som har spesialisert seg i boliggjeldsrelaterte verdipapirer, mener at så mange som 11 millioner husholdninger kan miste boligen sin en av fem boliglåntagere. 21 Figuren under viser økningen i antallet boliglån der låntager ligger etter med betalingen ( delinquency rate ). Mange av disse lånene ender opp med at låntager sier seg ute av stand til å betjene lånet, noe som øker forfallsraten ( default rate ). 18 S&P (2010), U.S. Home Prices Weaken Further as Six Cities Make New Lows According to the S&P/Case- Shiller Home Price Indices, 28. Desember 19 Mort Zuckerman (2011), Housing weighs down the recovery, Financial Times, 12. januar 20 Dealbook (2010), Dr. Doom Predicts Another $1 Trillion in Housing Losses, 6. Desember, nytimes.com, doom- predicts- another- 1- trillion- in- housing- losses/ 21 Laurie Goodman (2010), The Housing Crisis Sizing the Problem, Proposing Solutions, Amherst Securities 13

16 Figur 1.9 Forsømte amerikanske lån, (prosent) Kilde: OECD (delinquency rates) Hvis det finner sted en betydelig økning i antall forfalte boliglån med tilhørende tvangssalg ( foreclosure ), vil dette bidra til et nytt fall i boligprisene, nye tap for bankene og ytterligere svekkelse av husholdningenes finansielle stilling, med negative ringvirkninger på aktivitetsnivået i økonomien. Noen mener derfor at myndighetene bør gripe inn for å forhindre nye fall i boligprisene, men både administrasjonen og sentralbanken har allerede gjennomført store krisetiltak rettet mot boligsektoren. Obama- administrasjonen iverksatte midlertidige skatteincentiver for å få opp boligsalget, men effekten av dette ebbet raskt ut etter at tiltakene ble avviklet våren Sentralbanken har kjøpt opp boliggjeldsrelaterte verdipapirer tilsvarende mer enn milliarder dollar ut fra et ønske om å redusere rentene på boliglån og forhindre prisene på boliger og boliggjeldsobligasjoner fra å falle ytterligere. (Se figur 1.10.) 14

17 Figur 1.10 Sentralbankens portefølje av boliggjeldsobligasjoner og gjeld Fannie Mae, Freddie Mac og FHA (milliarder av dollar) Kilde: Cleveland Fed (Credit Easing Policy Tools) Disse tiltakene var del av et kriseprogram for storoppkjøp av verdipapirer, omtalt som kvantitative lettelser eller quantitative easing (QE) på engelsk. Målet var å trekke ned lange renter det vil si renter på verdipapirer med lang løpetid, slik som boliggjeldsobligasjoner og langvarige statsobligasjoner. I følge studier, har rentene falt noe som følge av disse virkemidlene. 22 Men tiltakene har ikke fått økonomien på rett kjøl igjen. Mot slutten av 2010 besluttet derfor sentralbanken å iverksette en ny runde med oppkjøp av verdipapirer, omtalt som QE2. 22 To forskere ved sentralbanken mener at oppkjøpene av boligrelaterte verdipapirer førte til en betydelig reduksjon av risikopremien ved boligrentene. Se Diana Hancock og Wayne Passmore (2011), Did the Federal Reserve s MBS Purchase Program Lower Mortgage Rates?, Federal Reserve Board. Andre forskere har funnet reduksjoner i et utvalg av lange renter som følge av disse oppkjøpene. Se Joseph Gagnon, Matthew Raskin, Julie Remache og Brian Sack (2010), Large- Scale Asset Purchases by the Federal Reserve: Did They Work?, Staff Report no. 441, Federal Reserve Bank of New York. 15

18 Forsøk på pengepolitisk stimulans Som det går fram av ovenstående analyse, befinner den amerikanske økonomien seg i sterk motvind på en rekke områder. Boligsektoren står i fare for en dobbeltdipp, husholdninger er nedlesset i gjeld og usikkerheten i forhold til den økonomiske utviklingen tynger privat sektor. Avtagende vekst og fallende inflasjon ble oppgitt som begrunnelse da sentralbanken i november 2010 iverksatte en ny runde med storoppkjøp av verdipapirer med lang løpetid døpt QE2 ( quantitative easing two ). 23 Kvantitative lettelser innebærer at de pengepolitiske myndighetene øker basispengemengden når styringsrenten allerede ligger nær null. Denne formen for pengepolitiske tiltak ble utviklet i Japan på starten av tallet i et forsøk på å løfte økonomien ut av en situasjon som ligner på den USA opplever nå, men ga liten effekt. Pengepolitiske eksperter i USA konkluderte med at den japanske sentralbanken ikke hadde prøvd hardt nok og at myndighetene ikke hadde forpliktet seg til å heve prisnivået, for på denne måten å skape forventninger om prisstigning. I 2002 holdt sentralbankstyremedlem Ben Bernanke en tale der han forsikret publikum om at sentralbanken alltid vil være i stand til å skape inflasjon og listet all ammunisjonen de pengepolitiske myndighetene kunne ta i bruk. 24 Mange av disse virkemidlene var blant de Federal Reserve benyttet seg av som svar på finanskrisen og den kraftige nedgangskonjunkturen som fulgte. Oppkjøpsprogrammene for verdipapirer med lang løpetid (QE1 og QE2) har hittil hatt begrenset effekt. Prisveksten er avtagende, arbeidsledigheten er skyhøy og den økonomiske veksten for lav til å gi det nødvendige løftet. Nouriel Roubini frykter at den amerikanske økonomien kan bli sittende fast på lavgir. 25 Det verste som kan skje er et nytt fall i den samlede pengebruken i samfunnet, da dette kan utløse en deflasjonsspiral som det kan bli vanskelig å komme ut av. En versjon av dette scenariet er japansk syke mild deflasjon og svekket vekst. Noen mener at det som skjedde i Japan var unikt et resultat av særegne strukturelle eller institusjonelle forhold (et politisert og dysfunksjonelt finansvesen, et lite dynamisk arbeidsmarked, en særegen forretningskultur). 23 Dennis Lockhart, leder av sentralbankens avdeling i Atlanta, begrunner beslutningen som følger: The deceleration of growth in the middle of last year, along with worrying signs of disinflation and falling inflation expectations, prompted the FOMC in November to announce a $600 billion program of Treasury securities purchases. Dennis P. Lockhart (2011), The Economy in 2011: Sustainable Growth despite Headwinds, Federal Reserve Bank of Atlanta, 24 Ben S. Bernanke (2002), Deflation: Making Sure It Doesn't Happen Here, tale til National Economists Club, Washington, D.C., 21. november 25 The United States is flirting with "stall speed," an anemic rate of growth that, if it persists, can lead to collapses in spending, consumer confidence, credit, and other crucial engines of growth. Call it a "double dip" or the Great Recession, Round II: Whatever the term, we're talking about a negative feedback loop that would be devilishly hard to break. Nouriel Roubini (2010), Avoid the Double Dip, Foreign Policy, november 16

19 Andre, heriblant pengeteoretiker Milton Friedman, mente den oppsto som følge av mangel på sterk nok pengepolitisk respons fra den japanske sentralbanken. Andre igjen la stor vekt på en slags forventningsfelle der forventningene om lav prisvekst bidro til å opprettholde den lave prisveksten som i sin tur bidro til et dempet aktivitetsnivå. Kjerneinflasjonen i USA målet på konsumprisveksten som ser bort fra priser på energi og matvarer ble nylig målt til 0,6 prosent, det laveste nivået siden den amerikanske konsumprisindeksen ble opprettet i Prisveksten for alle konsumentvarer ble i 2010 målt til litt over 1 prosent. 27 Det er minst tre konkurrerende forklaringer på lavgirsøkonomien og den lave prisveksten man nå ser i USA. Den første forklaringen går ut på at lav inflasjon følger av et lavt aktivitetsnivå, slik Bernanke nylig ga uttrykk for. 28 En ledighet opp mot 10 prosent og en krympende arbeidsstyrke legger en demper på lønns- og prisveksten. En annen forklaring er forventningsfellen man tilskriver den japanske deflasjonen. Paul Krugman har tidligere foreslått som løsning på en slik felle at sentralbanken skal forplikte seg til å være uansvarlig, slik at innbyggerne forventer inflasjon. 29 I følge denne teorien vil dette skape oppadgående press på priser og lønninger, slik at man får opp inflasjonen og aktivitetsnivået igjen. Disse to forklaringene gjenspeiler de to hovedretningene innen dagens makroøkonomifag nykeynesiansk og nyklassisk makro. Mens den ene tilnærmingen legger stor vekt på hvordan lavt aktivitetsnivå skaper lav inflasjon, legger den andre retningen mest vekt på forventninger og innbyggernes rasjonelle kalkuleringer av hva som vil skje i framtiden. Nykeynesianere ser for seg at inflasjonen er en slags temperaturmåler på økonomien. Ved lav ledighet og for høyt produksjonsnivå, forventes det at inflasjonsraten vil stige. Dette er ofte tilfelle, men ikke alltid. Det er også mulig med høy og stigende inflasjon, kombinert med ustabil vekst og høy ledighet, slik man erfarte med tallets stagflasjon (kombinasjonen av økonomisk stagnasjon og inflasjon). For det andre kan økonomien befinne seg i en ikke- bærekraftig utvikling selv når inflasjonen er stabil eller til og med nedadgående. 26 Bureau of Labor Statistics (2010), Consumer Price Index News Release, 17. november, 27 Bureau of Labor Statistics (2010), Consumer Price Index News Release, 15. Desember, 28 Low rates of resource utilization in the United States are creating disinflationary pressures. As shown in figure 5, various measures of underlying inflation have been trending downward and are currently around 1 percent, which is below the rate of 2 percent or a bit less that most Federal Open Market Committee (FOMC) participants judge as being most consistent with the Federal Reserve s policy objectives in the long run.1 With inflation expectations stable, and with levels of resource slack expected to remain high, inflation trends are expected to be quite subdued for some time. Ben S. Bernanke (2010), Rebalancing the Global Recovery, tale under den sjette europeiske sentralbankkonferansen til den europeiske sentralbanken, 19. november 29 Paul Krugman (1998), It s Baaack: Japan s Slump and the Return of the Liquidity Trap, Brookings Papers on Economic Activity, vol. 1998, no. 2, side

20 Produktivitetsvekst presser ned prisene på forbruksvarer. Det samme gjør import av billige varer fra Kina og andre framvoksende økonomier. Begge disse faktorene bidro til å holde prisveksten i sjakk på og første halvdel av tallet. Forventningsfelleforklaringen synes lite i overensstemmelse med økonomiske realiteter. I følge en nylig gjennomført undersøkelse av amerikanske forbrukeres inflasjonsforventninger, forventes konsumprisene å stige med 3.3 prosent. Samtidig ser man at den faktiske prisveksten i det minste slik den måles av sentralbanken befinner seg i en nedgående trend. Hvis forventninger var hovedforklaringen på prisutviklingen, skulle inflasjonen ha vært på vei opp. Undersøkelsen viser også at prisforventninger for de neste fem årene er stabile og ligger nært opptil myndighetenes (uformelle) inflasjonsmål. 30 Problemet med disse to tilnærmingene er at de ikke tar høyde for de underliggende finansielle drivkreftene knyttet til privat og offentlig gjeld. Siden den samlede pengesirkulasjon henger sammen med de private bankenes utlånsvirksomhet, er det avgjørende å se på den finansielle utviklingen i banker, bedrifter og husholdninger. Endringer i tilbud og etterspørsel av kreditt virker inn på den samlede pengebruken i samfunnet, noe som igjen påvirker prisutviklingen. De to tilnærmingene tar også lite hensyn til hvordan pengepolitikken påvirker andre faktorer enn konsumprisvekst, sysselsetting og produksjonsnivå. Rentesetting basert på ønsket om å påvirke disse målene har virkninger på en rekke andre variabler, både på nasjonalt og globalt nivå. Sentralbanken har søkt å stimulere økonomien gjennom ulike tiltak. Den gjennomførte kraftige kutt i styringsrenten og ga store mengder med nødlån til bankvesenet de to hovedvirkemidlene sentralbanker historisk har benyttet seg av i forbindelse med finanskriser. Kvantitative lettelser er et forsøk på å stimulere økonomien ytterligere gjennom inngrep i spesifikke verdipapirmarkeder, for å presse ned lange renter (og presse opp priser på verdipapirene). Sentralbanken har kun direkte kontroll over basispengemengden den delen av pengemengden som består av hard valuta (sedler og mynter) samt de reserver sentralbanken sprøyter inn i banksystemet når den gjennomfører såkalte markedsoperasjoner en teknisk operasjon som innebærer kjøp av verdipapirer ved å skape nye penger. I normale tider vil en slik pengepolitisk manøver føre til en økning av den vidt definerte pengemengden, som i tillegg består av kontopenger kreditt skapt av bankene når de gir lån til bedrifter og husholdninger. Hovedbestanddelen av pengemengden består av slike kontopenger. Problemet oppstår når bankene i betydelig grad reduserer utlånsvolumet, enten fordi de 30 Real Time Economics (2011), Survey Indicates Inflation Expectations Still Muted, wsj.com, 24. januar, indicates- inflation- expectation- still- muted/ 18

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 2. april 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Balansekunst Siden 2008 har balansene til Federal Reserve (Fed), den europeiske sentralbanken (ECB) og

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014 Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160

Detaljer

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Nye virkemidler i pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Hva menes med nye virkemidler i pengepolitikken? Ofte kalt kvantitative lettelser eller QE Økning av sentralbankens

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs Agenda Finanskrisen hvor startet det? Markedsutvikling 2008 Utvikling i realøkonomien sett i lys av finanskrisen

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Sentralbanksjef Svein Gjedrem CME 7. juni Steigum-utvalget 19 Hvis prisstigningen internasjonalt er lav og stabil, vil en slik kurspolitikk bidra

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene Finanskrisen utløste høyere risikopåslag Er rentene lave? Risiko

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør?

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Porteføljeforvalter Torgeir Høien Revidert og oppdatert 25. april 28 Hovedpunkter Boligprisfallet i USA har medført sterk uro i kredittmarkedene, spesielt

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer 20. januar 2010

Makroøkonomiske indikatorer 20. januar 2010 Makroøkonomiske indikatorer 20. januar 2010 Ytterligere bedring i det amerikanske boligmarkedet, nå stiger også omsetningen av brukte boliger kraftig Varelagrene snur opp og gir positivt bidrag til BNP

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/11 Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden 1. Sosial tragedie 2. Dramatiske tiltak 3. De verst utsatte 4. Forsøk på løsning

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene. - et tabloid sveip på 25 minutter. Hallgeir Isdahl 14.01.11

Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene. - et tabloid sveip på 25 minutter. Hallgeir Isdahl 14.01.11 Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene - et tabloid sveip på 25 minutter Hallgeir Isdahl 14.01.11 Bakteppe Største økonomiske tilbakeslag på 80 år God internasjonal koordinering

Detaljer

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009 Makroutsikter Sjeføkonom Elisabeth Holvik 6. februar 29 Nedgangen fortsetter i OECD-området 7,5 OECD ledende indikator og industriproduksjon (å/å vekst) 7,5 5, 5, 2,5 2,5, -2,5-5, Ledende indikator Industriproduksjon,

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

Todelt vekst todelt næringsliv

Todelt vekst todelt næringsliv Todelt vekst todelt næringsliv Aktualitetsuka, Universitetet i Oslo, 18. mars 2014 Hilde C. Bjørnland Perioder med globalisering, prosent 250 200 Population GDP pr capita 150 100 50 0 1870 1950 2000 North

Detaljer

VERDENSØKONOMIEN I ULAGE HVA MED NORGE?

VERDENSØKONOMIEN I ULAGE HVA MED NORGE? VERDENSØKONOMIEN I ULAGE HVA MED NORGE? 1. LÅNEKARUSELLEN 2. HÅNDTERING AV FINANSKRISEN I AMERIKA 3. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 4. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 5. BANKUNION OG FELLES FINANSPOLITIKK

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

ER VERDEN PÅ BILLIGSALG? - ELLER HAR MARKEDET ALLTID RETT?

ER VERDEN PÅ BILLIGSALG? - ELLER HAR MARKEDET ALLTID RETT? 1. ER VERDEN PÅ BILLIGSALG? - ELLER HAR MARKEDET ALLTID RETT? UTSIKTENE FOR VERDENSØKONOMIEN FOR 2009 OG 2010 isachsen 27 november 2008 1 2. 1. Hva har hendt? 2. Fra krise i finansmarkedene til krise i

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013 På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk Katrine Godding Boye August 2013 Krisen over (?) nå handler alt om når sentralbanken i USA vil kutte ned på stimulansene. Omsider noen positive vekstsignaler

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010 NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

US Recovery AS. Kvartalsrapport mars 2014

US Recovery AS. Kvartalsrapport mars 2014 US Recovery AS Kvartalsrapport mars 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Drift og forvaltning 5 Generelt om selskapet 6 Markedskommentar 7 2 KVARTALSRAPPORT MARS 2014 HOVEDPUNKTER

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011 Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise

Detaljer

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom Svakt internasjonalt, Norge i toppform 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom 2 Finanskrisen kom i flere bølger Nå tegn til stabilisering USA er på vei ut av krisen Eurosonen er stabilisert, men fortsatt

Detaljer

«Rekyl i Sør-Europeiske økonomier»

«Rekyl i Sør-Europeiske økonomier» «Rekyl i Sør-Europeiske økonomier» Effektene av stimulitiltak kommer til syne i Italia, Spania og Portugal. Fall i markedene gir attraktiv inngang. The difference Kvantitative lettelser vil gi Eurosonen

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 14. mai 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Revolt mot sparepakkene Med en nedgang i BNP i de fleste medlemslandene, synkende aktivitetsindikatorer

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN Seminar for Elektroforeningen, torsdag 3. desember 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN 1. Finanskrisen 2. Globale ubalanser 3. Vil det likevel gå bra

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft Interiør. Brøndums anneks. Ca. 1920. Utsnitt. Anna Ancher, en av Skagenmalerne. Bildet tilhører Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for august 1. september 2008 Porteføljeforvalter

Detaljer

Den Nye Normalen. Juni 2010

Den Nye Normalen. Juni 2010 Den Nye Normalen Juni 2010 The New Normal Begrep gjort kjent av Mohammed El-Erian CIO i PIMCO, verdens største fondsforvalter Allment kjent i finanspressen internasjonalt Lite kjent i Norge Handler om

Detaljer

Investeringsåret 2011: Status halvveis

Investeringsåret 2011: Status halvveis Investeringsåret 2011: Investeringsåret 2011: Status halvveis HVA SKAL MAN EIE FREM TIL NYTTÅR GODE INVESTERINGER DÅRLIGE INVESTERINGER HIGH-YIELD OBLIGASJONER BANK-AKSJER (SELSKAPS)OBLIGASJONER RÅVARER

Detaljer

Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015

Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER. arne jon isachsen 2015 Arne Jon Isachsen Pensjonskassekonferansen 15. april 2015 MAKROPERSPEKTIVER arne jon isachsen 2015 2 Verden har gått inn i en periode preget av systemic disorder. (William Hague, Storbritannias utenriksminister)

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no

Makroøkonomiske utsikter. www.vista-analyse.no Makroøkonomiske utsikter Vista Analyse Et av Norges sterkeste faglige miljøer innen samfunnsøkonomisk analyse n n n Vista Analyse Våre oppdrag og kunder n n n n n n n Innhold dagens tema n n n n n n BNP-vekst

Detaljer

Boreanytt Uke 37. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00

Boreanytt Uke 37. Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Boreanytt Uke 37 Borea Asset Management Kalfarveien 76, N-5018 BERGEN +47 53 00 29 00 Uken som gikk... Allokeringsmodellens score er på 0.8 etter at: 1) VIX har steget over 22, 2) OSEBX P/B har falt under

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer