BWG Homes har et solid fundament for videre vekst og lønnsomhet. Det vil skape verdier for våre aksjonærer.

Transkript

1 BWG Homes har et solid fundament for videre vekst og lønnsomhet. Det vil skape verdier for våre aksjonærer. LARS NILSEN, KONSERNSJEF ÅRSRAPPORT 2010 NOK millioner i omsetning 23% vekst i ordrereserve 9,5% EBITDA-margin Operativ omsetning per forretningsområde (NOK millioner): NORGE SVERIGE 1 363

2 NØKKELTALL (NOK MILLIONER) NOTE (IFRS) (IFRS) (IFRS) FAKTISK PROFORMA FAKTISK PROFORMA Ordreinngang Ordrereserve Omsetning EBITDA EBIT EBT Årsresultat EBITDA margin 3 9,5% 9,1% 10,9% 13,8% 12,6% 16,1% 13,0% EBIT margin 4 8,9% 8,2% 3,6% 12,3% 12,3% 15,9% 13,1% Antall ansatte ved årsskiftet Kontantstrøm fra drift etter renter og skatt Utbetalt utbytte Netto kontantstrøm Bokført verdi eiendeler Netto rentebærende gjeld Bokført egenkapital Sysselsatt kapital Egenkapitalandel 7 41,5% 38,3% 32,1% 35,0% 35,0% 33,3% 35,8% Avkastning på egenkapitalen 8 10,1% 4,4% 5,1% 16,6% 14,5% 20,9% 14,6% Avkastning på sysselsatt kapital 9 7,5% 6,0% 3,3% 13,6% 12,7% 17,2% 12,0% Antall aksjer ved årsskiftet Gjennomsnittlig antall aksjer i året Resultat per aksje (NOK) 1,81 0,75 1,25 3,43 3,66 3,70 3,64 Utbytte per aksje (NOK) 0,00 0,00 0,00 2,00 2,50 Aksjekurs ved årsskiftet (NOK) 21,20 17,00 2,56 31,30 38,00 DEFINISJONER / NOTER: 1 Verdi av nye kontrakter i året, minus verdi av annullerte kontrakter inngått samme år 2 Gjenstående verdi av inngåtte kontrakter 3 EBITDA dividert på omsetning 4 EBIT dividert på omsetning 5 Samlet rentebærende gjeld inkludert ansvarlig lån, minus likvide midler 6 Sum eiendeler minus ikke rentebærende kortsiktig gjeld 7 Bokført egenkapital dividert på sum eiendeler 8 Resultat etter skatt dividert på gjennomsnittlig bokført egenkapital 9 EBIT dividert på gjennomsnittlig sysselsatt kapital 10 Omarbeidet som følge av endret klassifisering av merverdiavgift (se årsregnskap 2010) På vår nettside finner du årsrapporten her: Økt salg, ordrereserve og produktivitet har styrket markedsposisjonen. OLE FEET, BLOCK WATNE OG MIKAEL OLSSON, BWG HOMES AB bwghomes.no/arsrapport2010 bwghomes.no/arsrapport2010

3 HØYDEPUNKTER 2010 OG 1. KVARTAL 2011 Konsern Omsetning NOK millioner Styrket finansiell posisjon. Egenkapitalandel på 41,5 prosent og redusert gjeld. Antall ansatte økt med 18 prosent. Utbytte på NOK 0,90 per aksje. Langsiktig gjeld refinansiert. Ny låneavtale inngått med Nordea i mars Faktisk 2010 Faktisk Pro forma Block Watne Resultat (EBITDA) NOK millioner Faktisk 2010 Faktisk Pro forma 3. største boligbygger i Norge. Rekordhøyt salg og økt produksjonskapasitet. Leveranseavtale med Skanska Bolig. Hetlandhus Forhandlere på Østlandet og i Trøndelag. Åtte av ni husmodeller er energiklassifisert til gul B (lavenergibolig). Inngått salgskontrakter for 50 boliger. 03 Nøkkeltall og høydepunkter Brev fra konsernsjefen Årsberetning Myresjöhus Antall ansatte Myresjöhus og SmålandsVillan samlet er største småhusaktør i Sverige. Økt salg og produksjonskapasitet. Lanserer ny huskatalog og fem nye husmodeller. Leveranseavtale med HSB. noter morselskap Om rapporteringen Faktisk 2010 Faktisk Pro forma SmålandsVillan 2010 Lanserer ny huskatalog og ny husmodell. Prosjekt SmålandsViljan for å optimalisere produksjon, arbeidsprosesser og leveransekvalitet. Ny produksjonslinje i Vrigstad fabrikken. BWG Homes er godt rustet for videre lønnsom utvikling både i 2011 og fremover. LARS NILSEN, KONSERNSJEF (SIDE 4 5) Boligprosjekter i egen regi representerer 93 prosent av om setningen i Norge og 30 prosent av omsetningen i Sverige. bwghomes.no/arsrapport2010 bwghomes.no/arsrapport2010

4 BWG Homes ÅRSRAPPORT Nøkkeltall og høydepunkter Brev fra konsernsjefen Årsberetning noter morselskap Revisjonsberetning Om rapporteringen De siste to årene har vi vist styrke og kompetanse til å komme oss gjennom en svært krevende markedssituasjon. Vi har evnet å tilpasse organisasjonen, produktene og driftsapparatet etter de rådende rammebetingelser. Kontinuerlig forbedringsarbeid og lønnsomhet har alltid hatt fokus i vår virksomhet, og det gir resultater både i form av produktutvikling, mer effektiv produksjon, redusert gjeld og god inntjening. Konsernets finansielle stilling er nå solid, og styret anbefaler derfor igjen utbetaling av utbytte. BREDERE AKSJONÆRBASE Selskapet opplever positiv interesse både fra norske og internasjonale investorer. Vekstutsiktene i boligbransjen, selskapets evne til omstilling og til å skape gode resultater over tid underbygger denne interessen. De som viste selskapet tillit ved å delta i emisjonene i 2009, har fått god uttelling. Interessen for BWG aksjen fra finansielle aktører har vært økende. Helt fra selskapet ble børsnotert i 2006 har undertegnede vært hovedaksjonær med en eierandel på over 30 prosent. Det er min oppfatning at selskapet er i starten av en Godt salg, effektiv drift og sterk fokusering på lønnsomhet i alle ledd har gitt en inntjening som vi kan være meget godt fornøyd med. positiv syklus, og at det da er en fordel å få en bredere aksjonærbase og en større likviditet i aksjen. Etter mitt nedsalg i februar 2011 er det kommet inn nye solide og seriøse aksjonærer. Jeg vil understreke at dette ikke endrer min rolle som konsernsjef, og jeg ønsker å fortsatt være største eier. DET BYGGES FOR LITE Det er et faktum at det bygges for få boliger både i Norge og i Sverige. Igangsettingen har i flere år vært på et historisk lavmål. Samtidig har befolkningen økt både ved fødselsoverskudd og arbeidsinnvandring. Flyttemønsteret går mot sentralisering, og deler av boligmassen vil derfor bli fraflyttet eller sanert. Gjennom 2010 har vi sett stigende sysselsetting. Boliglån er tilgjengelig til fortsatt relativt lave renter, og konsumentene har kjøpekraft til å kunne anskaffe den bolig de ønsker ut fra sitt reelle boligbehov. Det vil på den annen side ta tid før boligbyggerne får opparbeidet tilstrekkelig produksjonskapasitet etter den kraftige nedskaleringen som følge av finanskrisen. Ubalansen mellom etterspørsel og tilbud gir seg utslag i økende boligpriser. Og økte boligpriser fører til økte boliglån. Det er enkel logikk. Det pågår debatt i både norske og svenske medier om boligpriser, renteøkning og gjeldsbelastning, og det fremkommer forslag om ulike tiltak for å dempe prisutviklingen og redusere boligkjøpernes låneopptak. Som en ledende og ansvarlig aktør følger vi nøye med i disse debattene. Vi har i flere år adressert problem

5 Solid fundament for videre vekst Kjære medeier i BWG Homes, 2010 ble et godt år for vår virksomhet. Økende kontraktsinngang og solid ordrereserve har igjen gitt grunnlag for å øke produksjonen. Godt salg, effektiv drift og sterk fokusering på lønnsomhet i alle ledd har gitt en inntjening som vi kan være meget godt fornøyd med. Markedsposisjonen er styrket, og BWG Homes er godt rustet for videre lønnsom utvikling både i 2011 og fremover. 05 Brev fra konsernsjefen stillingen med for lav igangsettingstakt for nye boliger. I det siste har vi med interesse registrert at flere av deltagerne i samfunnsdebatten etterlyser en mer langsiktig og forutsigbar boligpolitikk nettopp for å unngå ekstremt prispress og å redusere risikoen for fremtidige boligbobler. RETT MEDISIN? Særlig i Sverige, men også i Norge, registrerer vi at myndighetenes bekymring for økte boliglån resulterer i forslag om tiltak som ikke adresserer de underliggende årsaksforholdene, men tvert imot, etter vår oppfatning, kan bidra til å forverre situasjonen. Billedlig talt kan man si at det gis medisin uten en klar diagnose. Tak på boliglån og tvungen nedbetaling lanseres som virkemidler. Implisitt i dette er en forestilling om at konsumentene og bankene ikke har kompetanse til å vurdere belåningsgrad og krav til nedbetaling. Det er imidlertid et faktum at bankene hverken i Sverige eller Norge opplever vesentlige tap på lån til boligkjøpere. Det har bankene ikke gjort de siste 20 år, selv ikke gjennom finanskrisen i 2008/2009. Kan da nedbetalingstakten være et problem når tap på boliglån ikke er det? Trolig ikke. Resultatet av slike reguleringer blir bare at boligkjøperne vil måtte velge rimeligere boliger, og at det blir enda vanskeligere for førstegangs boligkjøpere å komme inn i markedet. Et annet forhold som også er fordyrende og prisdrivende, er stadig nye myndighetskrav som heller ikke alltid er like godt koordinerte. De boligene som produseres av oss og andre seriøse aktører, blir stadig bedre i forhold til energibruk, inneklima og arealutnyttelse. I denne sammenheng er det et tankekors at forskning, utvikling og tiltak i liten grad rettes mot den eksisterende boligmassen. Det er her den store miljøgevinsten kan hentes. MYNDIGHETENES NØKKELROLLE Sentrale og lokale myndigheter har en nøkkelrolle når det gjelder å tilrettelegge for økt boligbygging. Det synes åpenbart at det beste virkemiddel for å få en sunn prisutvikling i boligmarkedet er å øke bolig byggingen. Tilgangen på riktig beliggende tomte områder regulert til boligformål og saksbehandlings kapasiteten i kommunene er vesentlige faktorer. Det går gjerne tre til fem år fra et tomteområde blir påbegynt regulert til boligprodusenten kan starte byggingen. Ideelt sett burde derfor kommunene overregulere for å være i forkant av behovet. Like viktig er at det blir tilrettelagt for utvikling av infrastruktur i form av offentlige kommunikasjon og lokale tjenestetilbud. Her må det skje forbedringer både ut fra et miljøperspektiv, men også ut fra en målsetting om gode bostrukturer der folk flest vil bo. HOLDER FAST VED VÅR LANGSIKTIGE HOVEDRETNING Vår kjernevirksomhet er å produsere småhus og familieboliger utenfor sentrumsområdene, og vårt hovedmarked er folk flest med et reelt behov for ny bolig. Vi følger med på de oppkjøpsmuligheter som kan by seg i det nordiske markedet, men hovedvekten vil fortsatt ligge på organisk vekst gjennom å fortsette å gjøre det vi er best til. Vi skal videreføre vår strategiske hovedretning som er å produsere kvalitets boliger til fornuftige priser og utvikle attraktive boligområder. Det er her vår erfaring og kompetanse ligger. Lønnsomhet og kvalitet i leveransene med ytterligere økt kundetilfredshet skal sikres gjennom et kontinuerlig forbedringsarbeid knyttet til produktutvikling og arbeidsprosesser. I første kvartal 2011 har vi fått på plass ny langsiktig finansiering som innebærer at løpetiden for konsernets langsiktige gjeld er forlenget. Makrofor holdene for våre virksomheter både i Norge og Sverige er overveiende positive. Renten er fortsatt lav, sysselsettingen og konsumentenes kjøpekraft øker, og det er et stort udekket behov for boliger. Selskapet har et solid fundament for videre vekst og lønnsomhet, som vil skape verdier for våre aksjonærer. LARS NILSEN, KONSERNSJEF

6 BWG Homes ÅRSRAPPORT 2010 God vekst og sterke resultater 06 Nøkkeltall og høydepunkter Brev fra konsernsjefen Årsberetning noter morselskap Revisjonsberetning 2010 var et svært godt år for BWG Homes. Lav rente, økt sysselsetting og befolkningsvekst har sikret gode rammevilkår for konsernets virksomhet. Godt salg og en solid ordrereserve gjennom året bekrefter etterspør selen etter nye boliger. Dette har gitt rom for betydelig økt produksjonskapasitet, og BWG Homes kan vise til vekst i omsetning og tilfredsstillende lønnsomhet. Om rapporteringen Ordreinngang NOK millioner Faktisk 2010 Faktisk Pro forma ÅRET I HOVEDTREKK Konsernet gikk inn i 2010 med en større ordrereserve enn ved det foregående årsskifte. God salgsutvikling gjennom 2010 har medført en økning på ytterligere 23 prosent i ordrereserven ved utgangen av året. Med utgangspunkt i det gode salget har konsernet kunnet styrke sin bemanning og øke produksjonskapasiteten betydelig gjennom Konsernets finansielle posisjon ved utgangen av 2010 er god. Selv om aktivitetsnivået gjennom året har økt kraftig, er netto kontantstrøm fra drift positiv. Netto rentebærende gjeld er blitt redusert med NOK 127 millioner fra forrige årsskifte. Egenkapitalandelen er økt fra 38,3 prosent i 2009 til 41,5 prosent ved utgangen av I første kvartal 2011 er løpetiden for konsernets langsiktige gjeld avtalt forlenget. Dette gir et godt utgangspunkt for videre vekst og lønnsomhet. Konsernregnskapet viser et driftsresultat (EBIT) på NOK 265 millioner og resultat før skatt NOK 248 millioner Årets resultat ble NOK 178 millioner, som tilsvarer NOK ,81 per aksje. Styret foreslår et utbytte på NOK 0,90 per aksje NÆRMERE OM REGNSKAPET OG 1600 RESULTATENE FOR 2010 Rammeverk 800 Årsregnskapet er avlagt i henhold til IFRS (International Financial Reporting Standards) Styret 2010 bekrefter i 0 henhold til regnskapslovens 3 3 at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn for utarbeidelsen av regnskapet. Styrets redegjørelse for årsregnskapet er basert på driftsrapporteringen (operative resultattall) fra segment Norge og Sverige. Driftsrapporteringen avviker i noen grad fra konsernets resultatregnskap (IFRS). IFRS krever at segmentrapporteringen skal baseres på operativ rapportering internt i selskapet, selv om denne avviker fra IFRS. Driftsrapporteringen fokuserer på verdiskapingen i perioden, mens konsernregnskapet (IFRS) fokuserer på overlevering av ferdige boliger uavhengig av den faktiske verdiskapingen i perioden. Endret klassifisering av merverdiavgift på prosjekter i egen regi er innarbeidet i segmentrapporteringen. Endringen påvirker ikke de regnskapsmessige resultatene. Det vises til konsernregnskapets note 2 som omtaler regnskapsprinsipper, note 38 som omtaler endring i prinsipper og note 5 som viser segmentinformasjon avstemt med konsoliderte regnskapstall. Operativt resultat Operative driftsinntekter for året ble NOK millioner. Dette er en økning på NOK 431 millioner (15,7 prosent) i forhold til Økningen i driftsinntektene fordeler seg både på den norske og den svenske virksomheten. Den solide ordrereserve som er bygget opp gjennom 2010, har gitt rom for en be manningsøkning på nærmere 18 prosent. Resul tat før avskrivninger og finans (operativ EBITDA) ble NOK 369 millioner. Dette er en økning på NOK 95 millioner (34,8 prosent) i forhold til 2009.

7 Operativ omsetning og EBITDA margin NOK millioner % 12% 9% Utvikling 1600 i ordrereserve NOK millioner % K 09 2.K 09 3.K 09 4.K 09 1.K 10 2.K 10 3.K 10 4.K 10 3% 0% Faktisk 2010 Faktisk 0 Pro forma Omsetning EBITDA-margin Strategisk hovedretning 07 Årsrberetning BWG Homes skal skape god lønnsomhet med moderat risiko gjennom å eie og ut vikle ledende boligbyggere. De virksom heter som inngår i konsernet skal ha ledende og sterke merkevarer i sine respektive markeder. Konsernet skal tilstrebe en kontrollert organisk vekst med gode resultatmarginer. Ved prioritering av egne boligprosjekter utenfor store bysentra og pressområder tilstreber BWG Homes en mer stabil resultat utvikling enn de generelle markedssving ninger skulle tilsi. Lønnsomhet og kvalitet i boligprosjektene har prioritet fremfor kortsiktig topplinjevekst. Gjennom systematisk opplæring, utviklingsmuligheter, god lønnsomhet og markedstilpasning skal BWG Homes tilby gode og stabile arbeidsplasser. BWG Homes vil innta en aktiv rolle i mulige konsolideringsprosesser i det nordiske markedet. Løpende avkastning til selskapets aksjonærer skal være prioritert. Målsetningen er at minimum 50 prosent av overskuddet etter skatt skal utbetales som utbytte. Utbytte foreslås dersom det etter styrets vurdering ikke negativt påvirker BWG Homes vekstambisjoner eller kapital struktur. Operativ EBITDA margin i 2010 ble 11,6 prosent mot 10,0 prosent i Økt kapasitet, effektiv produksjon og kostnadskontroll kombinert med godt salg har resultert i sterke resultater og solide marginer. Både den norske og den svenske virksomheten har iverksatt tiltak for å effektivisere og strømlinjeforme produksjonsprosessene i fabrikk og på byggeplass. Netto finanskostnader for året utgjorde bare NOK 18 millioner etter kurs gevinster på NOK 75 millioner på konsernets gjeld. Rentebærende gjeld er redusert gjennom året. Dette bidro også til lavere finanskostnader enn i 2009, da netto finanskostnader utgjorde NOK 133 millioner etter negative valuta kurseffekter på NOK 22 millioner og en inntektsføring på NOK 6 millioner på rentesikringskontrakter. VIRKSOMHETSOMRÅDENE Virksomheten i BWG Homes omfatter boligproduksjon basert på merkevarene Block Watne og Hetlandhus i Norge og Myresjöhus og Smålands Villan i Sverige. Den norske virksomheten Segment Norge omfatter virksomheten i Block Watne AS. Hetlandhus AS rapporteres under Andre enheter. Det vises til konsernregnskapets note 5 Segmentinformasjon. Block Watne er den største frittstående boligbyggeren i Norge. Kjernevirksomheten er utvikling av boligprosjekter i egen regi i nærområdet til de større byene, samt typehus til kunder med egen tomt. Virksomheten drives fra 21 distriktskontorer fra Trøndelag og sørover. Utvikling av eiendommer, prosjektering, salg og bygging utføres av egne ansatte. Block Watne kan vise til et godt salg i Flere ansatte og derved større produksjonskapasitet kombinert med effektiv drift har gitt økt omsetning, sterke resultater og meget god marginutvikling for En rekke store prosjekter ble avsluttet i 2010 med spesielt god lønnsomhet. De fleste distriktskontorene har igangsatt nye prosjekter gjennom året, og det kjøpes fortløpende nye tomteområder for fremtidig utvikling. Operative driftsinntekter for 2010 etter reklassifisering av uttaksmerverdiavgift på prosjekter i egen regi ble NOK millioner, som er en økning på NOK 125 millioner (7,4 prosent) i forhold til Driftsresultatet (operativ EBITDA) ble NOK 276 millioner og økte derved med NOK 65 millioner (30,5 prosent). Operativ EBITDA margin ble 15,3 prosent mot 12,6 prosent i Ordrereserven ved utgangen av 2010 var NOK 690 millioner mot NOK 585 millioner ved utgangen av 2009, det vil si en økning på 18,0 prosent. Ordre reserven er på et tilfredsstillende nivå. Block Watne har i praksis også en ekstra ordrereserve i sin beholdning av ferdigstilte usolgte boliger, som utgjorde 32 enheter ved utgangen av Bemanningen er økt gradvis gjennom året for å møte økt etterspørsel i markedet. Ved utgangen av 2010 var bemanningen styrket med 80 årsverk (16,9 prosent), i hovedsak i produksjonsleddet. Det planlegges en videre økning i produksjonsrettet bemanning i 2011 i takt med utviklingen i salg og ordrereserve. Det utvikles fortløpende nye boligtyper for prosjekter i egen regi. De første boligene som tilfredsstiller passivhus standardene, er utviklet og skal produseres i Markedstiltak, kunde opp følging og boligvisninger gjennomføres med vekt på lokale aktiviteter. Som ledd i prosjektet Driftsoptimalisering, som har pågått gjennom

8 BWG Homes ÅRSRAPPORT 2010 Utvikling i egenkapitalandel Prosent ,5% Utenlandske ,5% Norske Aksjonærstruktur (eierandel) 08 Nøkkeltall og høydepunkter Brev fra konsernsjefen Årsberetning noter morselskap Revisjonsberetning Om rapporteringen 2010, er forbedringsområder kartlagt ved samtlige distriktskontorer. Flere av delprosjektene vil bli videreført i Tiltak for å realisere for bedringsområder og ytterligere standardisering av produkter og arbeidsprosesser iverksettes fortløpende. Byggdetaljer er revidert i forhold til nye forskrifter. Dette forbedringsarbeidet, videre utvikling av tomtebanken og igangsetting av nye boligprosjekter har kontinuerlig ledelses messig fokus, og forventes å bidra til fortsatt gode resultater i Hetlandhus AS ble relansert i 2009 med en portefølje på ni prisgunstige og standardiserte eneboliger med definerte tilvalgsmuligheter. Boligene produseres i moduler på SmålandsVillans fabrikker i Sverige i henhold til norske forskriftskrav. Boligene selges gjennom tilknyttede forhandlere i det sentrale Østlandsområdet og i Trøndelag. Høsten 2009 ble det inngått en avtale med Mestergruppen som innebærer at medlemmene i Mestergruppens huskjeder kan selge boliger fra BWG Homes sin modulhusportefølje. Disse boligene markedsføres av Mestergruppens medlemmer som Klart Hus. Ved årsskiftet ble det inngått avtale om leveranse av 15 boliger til en av Mestergruppens medlemsbedrifter. Totalt har Hetlandhus i 2010 inngått salgskontrakter for 50 boliger. Den svenske virksomheten BWG Homes AB med Myresjöhus og SmålandsVillan er Sveriges største aktør i småhusmarkedet. Kjernevirksomheten i Myresjöhus er utvikling og produksjon av typehus til kunder med egen tomt og til prosjekter i egen regi eller i samarbeid med utbyggingspartnere. Myresjöhus produserer boligenes bærende elementer i eget fabrikkanlegg. Montering og komplettering gjøres på byggeplass. SmålandsVillan utvikler og produserer monteringsferdige typehus i hovedsak til kunder med egen tomt. Husmodulene produseres i fabrikkanleggene i Vrigstad i Småland og i Sundsvall. Modulene fraktes til byggeplass og kobles sammen der. Begge merkevarer kan vise til et godt salg og økende ordrereserve gjennom Rammebetingelsene har bedret seg i 2010 med synkende arbeidsledighet, lave renter og et fungerende bruktmarked. Som følge av sviktende salg i 2008 og inn i 2009, ble bemanning og produksjonskapasiteten kraftig nedskalert i første del av Mot slutten av 2009 og gjennom 2010 er bemanningen igjen bygget opp, og leveransetakten er økt betydelig gjennom andre halvår. For å få bedre produksjonsflyt og effektivitet ble produksjonslinjen i Vrigstad fabrikken bygget om sommeren Innkjøringsfasen gjennom andre halvår har medført et noe høyere kostnadsnivå. For produksjonen i Myresjö fabrikken er leveransetakten økt betraktelig gjennom andre halvår, men økt volum kombinert med stor andel nyansatte har medført noe lavere effektivitet. Dette har innvirket på marginbildet i denne perioden. Operative driftsinntekter for 2010 ble NOK millioner som er en økning på NOK 306 millioner (28,9 prosent) i forhold til Driftsresultatet (operativ EBITDA) ble NOK 116 millioner, en økning på NOK 30 millioner (35,3 prosent). Operativ EBITDA margin ble 8,5 prosent mot 8,1 prosent i Ordrereserven ved utgangen av 2010 var NOK millioner mot NOK 886 millioner ved utgangen av 2009, det vil si en økning på 26,3 prosent. Ordrereserven er på et tilfredsstillende nivå. I tillegg har virksomheten 15 ferdigstilte usolgte boliger ved utgangen av Bemanningen er økt gradvis gjennom året for å møte økt etterspørsel. Ved utgangen av 2010 var bemanningen styrket med 65 årsverk (18,8 prosent) i tillegg til 45 innleide, i hovedsak produksjonsarbeidere. Markedstiltak, boligvisninger og kundeoppfølging gjennomføres med vekt på lokale aktiviteter. SmålandsVillan lanserte ny huskatalog og utviklet en ny hustype i Fokusområder inn i 2011 er forbedring av produksjonseffektiviteten, anskaffelse av nye tomteområder og igangsetting av boligprosjekter både i egen regi og sammen med andre aktører for å øke produksjonsvolumet og styrke resultatutviklingen fremover. Resultat under IFRS Konsernregnskapet under IFRS fokuserer på overlevering av ferdige boliger, uavhengig av den faktiske verdiskapingen i perioden. Regnskapsføringen av inntekt er endret i betydelig grad i tråd med IFRIC 15, og sammenlignbare tall er omarbeidet i forhold til dette. IFRIC 15 medfører at inntekt først innregnes i resultatregnskapet når boligen er overlevert til kunde. Tidligere har konsernet anvendt løpende inntektsføring basert på utført produksjon i perioden på solgte enheter. I regnskapet for 2010 er regnskapsmessig klassifisering av merverdiavgift på prosjekter i egen regi endret, slik at uttaks merverdiavgiften vises som en kostnad for virksomheten og ikke som en inntektsreduksjon. Denne omleggingen påvirker ikke de regnskapsmessige resultatene for konsernet. Det vises til nærmere omtale av disse endringene i konsernregnskapets note 2 og note 38. Etter prinsippendringene viser konsernregnskapet driftsinntekter på NOK millioner i 2010 mot NOK millioner i 2009, en vekst på NOK 289 millioner (10,7 prosent). Resultat før avskrivninger og finans (EBITDA) ble NOK 283 millioner mot NOK 246 millioner i 2009, og økte med NOK 37 millioner (15,0 prosent). Årets EBITDA margin ble 9,5 prosent mot 9,1 prosent i Veksten i omsetning og resultat reflekterer en viss økning i antall overleverte boliger og høyere enhetspriser, spesielt i fjerde kvartal. Driftsresultatet før finans (EBIT) ble NOK 265 millioner mot NOK 222 millioner i 2009, en vekst på NOK 43 millioner (19,5 prosent). Årets EBIT margin ble 8,9 prosent mot 8,2 prosent i Etter betydelige valutagevinster ble netto finanskostnader NOK 18 millioner i 2010, mot NOK 133 millioner i Resultatet for året ble NOK 178 millioner, som tilsvarer NOK 1,81 per aksje. Styret foreslår et utbytte på NOK 0,90 per aksje. Finansielle forhold og kapitalstruktur Konsernets kontantstrøm fra driften i 2010, etter betaling av renter og skatt, var positiv

9 Igangsatte boliger i Norge Småhus Enebolig Leiligheter Totalt Igangsatte boliger i Sverige Småhus Flerbostadshus Totalt e12e13e e12e13e Kilde: Prognosesenteret med NOK 144 millioner. Dette er en reduksjon på NOK 157 millioner i forhold til 2009, da kontantstrømmen var meget sterk som følge av kraftig nedskalering av virksomheten med færre kapitalbindende prosjekter og lave tomteinvesteringer både i 2008 og inn i Netto kontantstrøm fra investeringer var negativ med NOK 22 millioner som er en reduksjon på NOK 54 millioner i forhold til 2009, da det ble innbetalt NOK 35 millioner i forbindelse med salget av aksjer i Gar Bo AB. Netto kontantstrøm fra finansiering viser at netto gjeld ble nedbetalt med totalt NOK 115 millioner i Netto rentebærende gjeld, d.v.s. samlet rentebærende gjeld redu sert med likvide beholdninger og rentebærende fordringer, utgjorde NOK millioner ved utgangen av 2010 mot NOK millioner ved utgangen av Av dette utgjør prosjektfinansiering (tomtelån og bygge lån) samt driftskreditter NOK 442 millioner. Kapitalbindingen i prosjekter er økt med NOK 3 millioner i Det ble i 2010 betalt NOK 136 millioner i avdrag på den langsiktige gjelden. I desember 2009 ble SEK 834 millioner av konsernets langsiktige gjeld omgjort til lån i NOK. Gjennom 2010 styrket SEK kursen seg betydelig, noe som medførte en kurs gevinst på NOK 54,8 millioner på den vekslede gjelden, før denne ble vekslet tilbake til SEK i oktober I tillegg har konsernet som følge av styrkingen av SEK kursen hatt kursgevinster på NOK 20,4 millioner på konsernintern gjeld. Samlet har derved konsernet hatt valutakursgevinster på NOK 75,2 millioner i Dette sammen med lavere prosjektfinansiering bidrar til at konsernets netto finanskostnader endte på NOK 18 millioner for året, mot NOK 133 millioner i Konsernets egenkapital ved utgangen av 2010 var NOK millioner. Dette gir en egenkapitalandel på 41,5 prosent. Tilsvarende tall ved utgangen av 2009 var henholdsvis NOK millioner og 38,3 prosent. Ved utbetaling av utbytte i tråd med styrets forslag blir egenkapitalen NOK millioner, og egenkapital andelen 40,3 prosent. Konsernet hadde NOK 110 millioner i likvide midler ved utgangen av 2010 og ytterligere NOK 183 millioner i tilgjengelige ubenyttede rammer på kassekreditter. I tillegg har konsernet tilgang til likviditet også gjennom prosjekt finansiering. Denne vil være avhengig av status på prosjektene og varierer gjennom året. Samlet sett har konsernet en solid finansiell situasjon og en god likviditet. I tillegg til behovet for finansiering av tomtebeholdningen og bygg under arbeid har konsernet også et betydelig behov for garantistillelser. I det vesentlige gjelder dette garantier overfor kunder. Konsernet har et godt samarbeid med flere banker og forsikringsselskaper, og de etablerte rammer for kreditter og garantistillelser anses som tilstrekkelige. Konsernet har i første kvartal 2011 inngått avtale med Nordea om refinansiering av konsernets langsiktige gjeld. Den nye finansieringen består av to deler. Den ene delen er et lån på NOK 400 millioner med en løpetid på tre år og med årlige avdrag på NOK 70 millioner frem til forfall. Den andre delen er et avdragsfritt lån på inntil NOK 650 millioner med en løpetid på fem år. Det vises for øvrig til konsernregnskapets note 37. AKSJONÆRFORHOLD Største aksjonær er konsernsjef Lars Nilsen som ved utgangen av 2010 hadde en eierandel på 32,52 prosent gjennom sine selskaper Lani Industrier AS, Lani Development AS og Lagulise AS. For øvrig har selskapet både private og institusjonelle aksjonærer. Det totale antall aksjonærer per 31. desember 2010 var 1 568, hvorav 97 utenlandske med en eierandel på 14,5 prosent. Per 31. desember 2009 hadde selskapet aksjonærer hvorav 86 utenlandske med en eierandel på 16 prosent. Det ble omsatt 36,7 millioner aksjer i 2010, og aksjen har vært omsatt på samtlige handelsdager. Sluttkurs på Oslo Børs på balansedagen var NOK 21,20. Oversikt over de 20 største aksjonærer per 31. desember 2010 samt styrets og ledelsens aksjeeie fremgår av konsernregnskapets note 25. Oversikten over de 20 største aksjonærer oppdateres hver mandag på selskapets nettside. Den 18. februar 2011 solgte konsernsjef Lars Nilsen 16 millioner aksjer, og han har nå en eier andel på 16,24 prosent gjennom Lani Indu strier AS og Lagulise AS. RISIKOFORHOLD Risiko i BWG Homes konsernet kan inndeles i operasjonell risiko, finansiell risiko og annen risiko. Innenfor disse hoveddelene vil det være en rekke ulike risikoelementer, hvorav noen er viktigere enn andre. Ved organisering av virksomheten er det lagt vekt på gode kontrollsystemer. Den interne kontrollen skal sikre at konsernet har oversikt over den samlede risikoeksponeringen, og at tilstrekkelige rutiner er etablert for å sikre at virksomheten samlet sett har en akseptabel risikoprofil. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risikoen for negativ utvikling eller resultatpåvirkning som følge av svakheter, feil eller mangler ved den operative driften i virksomheten. De boliger konsernet leverer, er komplekse produkter som har en betydelig utviklings og produksjonstid. Produktene har også lang levetid. Det gjelder omfattende lov og forskriftskrav til kvalitet, dokumentasjon, dimensjonering og energieffektivitet osv. Virksomheten har garantiansvar for leverte produkter som løper over flere år etter over 09 Årsrberetning

10 BWG Homes ÅRSRAPPORT 2010 Ansatte per stillingskategori 42% Sverige 18,7% Ledere/stab/ adm. produksjon 5,9% Salg/salgsstøtte Ansatte per 31. desember ,2% Prosjektledere/utvikling 7,4% Byggeledere 58% Norge 59,8% Tømrere/produksjon 10 levering. Lovkravene er forskjellige fra land til land. Produksjonsprosessene i fabrikkene i Sverige stiller krav til produksjonsstyring og samordning i fabrikkene. Produksjonen på byggeplassene i Norge innebærer blant annet logistikkutfordringer og eksponering for uforut sigbare værforhold. Opparbeidelse av tomter og infrastruktur (vei, vann, kloakk) i boligprosjektene og en del av arbeidene i boligene som el installasjon og annet, utføres i stor grad av underleverandører. Nøkkeltall og høydepunkter Brev fra konsernefen Årsberetning noter morselskap Revisjonsberetning Om rapporteringen Intern kontroll i forhold til operasjonell risiko De viktigste interne kontrolltiltakene i forhold til den operasjonelle risiko er organisering av virksomheten, intern opplæring, etablerte prosedyrer og løpende prosjektoppfølging. Både i den norske og den svenske virksomheten er det etablert sentrale enheter for prosjektering som tegner alle boliger og utbyggingsprosjekter. Ansatte i disse enhetene er hovedsakelig ingeniører og arkitekter. Her sikres overholdelse av alle produktspesifikke krav gitt i lover og forskrifter. Sentral prosjektering er også et viktig element for å oppnå jevn og god kvalitet i produksjonen som utføres på flere steder, og optimal utnyttelse av tomteområder, materialer, innkjøpte tjenester og egne produksjonsressurser. Det er etablert sentrale innkjøpsfunksjoner i både Norge og Sverige. I forhold til underleverandører vil man normalt arbeide med utvalgte leverandører over lengre tid. Dette bidrar blant annet til bedre kvalitet og gode leveranser. Beslutningsprosesser i forhold til kjøp av tomteområder, igangsetting av salg og igangsetting av bygging er formalisert og implementert. Finansiell analyse og risikovurderinger er integrert i beslutnings prosessene. Konsernet har etablert en grundig beskrevet produksjonsprosess som skal sikre effektiv produksjon med tilstrekkelig sikkerhet og kontroll i produksjonsmiljøet. Internt er det et sterkt fokus på opplæring, kunnskapsdeling og på overholdelse av beskrevne produksjonsmetoder og prosesser. Det er også etablert etiske retningslinjer som om fatter alle ansatte. Et sentralt virkemiddel i kvalitetssikringen er ISO sertifiserte kvalitetssystemer som dokumenterer prosesser og rutiner for hele virksomheten, herunder også avviks, reklamasjons og forbedringsrutiner. Konsernet har etablert et omfattende regime for økonomisk oppfølging av prosjektene. Kontrollere i de sentrale stabsfunksjonene gjennomgår prosjektene på løpende basis. Det gjøres periodiske beholdningsvurderinger av pågående prosjekter som også innebærer kontroll av fremdrift, kostnadsutvikling osv. Regnskapsinformasjon på prosjektnivå rapporteres til den operative ledelse for virksomhetene. Finansiell risiko Konsernets finanspolicy fastlegger rammene for den finansielle risikostyringen. Finansiell risiko kan deles opp i markedsrisiko, hvor renterisiko og valutarisiko inngår, samt kredittrisiko og likviditetsrisiko. Den finansielle risiko er detaljert omtalt i konsernregnskapets note 19. Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap eller negativ finansiell utvikling som følge av endringer i finansielle markedspriser. For BWG Homes er endringer i renter og valutakurser sentrale risikoområder. Renterisiko: Endringer i rentenivået har betydning både gjennom innvirkningen på etterspørselen etter boliger og på konsernets lånekostnader. Endring i rentenivå vil også kunne påvirke verdivurderingen av selskapets eiendeler, herunder goodwill og verdi av varemerker. Lån og driftskreditter er avtalt med flytende rente. Konsernet har historisk gjort rentesikring for deler av gjelden. Konsernet har imidlertid levert meget gode resultater over flere år, og i konsernets finansstrategi er det ikke lagt opp til at rentesikring skal inngås for sikringsformål. Valutarisiko: Konsernet har betydelig virksomhet i Sverige, og konsernets resultat påvirkes derved av endring i valutakursen SEK/NOK. Over tid har det ikke vært veldig store svingninger i forholdet mellom SEK og NOK, og konsernet legger ikke opp til løpende valutasikring av konsernets eksponering mot SEK. Det vurderes imidlertid løpende om forholdet mellom SEK og NOK fremstår som avvikende fra det som langsiktig anses som normalt, med sikte på å posisjonere konsernet på en optimal måte i forhold til dette. Konsernet vekslet i desember 2009 gjelden som konsernet hadde i SEK over til NOK. Etter en betydelig styrking av SEK mot NOK i 2010 har konsernet oppnådd betydelige kursgevinster. I oktober 2010 ble gjelden vekslet tilbake fra NOK til SEK. I en normalsituasjon vil konsernets gjeld i Sverige være nominert i SEK, slik at konsernets eksponering mot kurseffekter begrenses. For øvrig er konsernet i liten grad eksponert mot direkte valutarisiko. Bare en beskjeden del av konsernets innkjøp skjer direkte fra utlandet. Slike innkjøp valutasikres ved at avtaler inngås i NOK. Kredittrisiko Kredittrisikoen er risiko for tap knyttet til kredittgivning. Konsernet gir normalt ikke kreditt. Produksjon på solgte boliger igangsettes normalt ikke før kundene har fremlagt finansieringsbevis, og overlevering av boliger finner ikke sted før full betaling er mottatt. For storkunder og profesjonelle aktører avtales ulike betalingsformer, og slike kunder kredittvurderes særskilt. Tap på krav er av den grunn ubetydelige.

11 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke kan betjene løpende forpliktelser. Konsernet har en relativt betydelig likviditetsreserve og en god lønnsomhet. De etablerte kredittfasiliteter anses derfor som tilstrekkelige. Konsernets langsiktige gjeld per 31. desember 2010 hadde forfall i første kvartal Gjelden er i sin helhet refinansiert i første kvartal Konsernet har ved utgangen av 2010 ubenyttede rammer for prosjektfinansiering som samlet utgjør vel NOK 900 millioner. Konsernet forventer vekst i sin virksomhet. I den norske virksomheten som i hovedsak omfatter boligprosjekter i egen regi, vil veksten måtte balanseres i forhold til tilgangen på prosjektfinansiering. Annen risiko Her inngår risiko for negativ markedsutvikling for konsernets produkter samt omdømmerisiko. Boligmarkedene i Norge og Sverige vil endre seg over tid, blant annet påvirket av tilgang på boligfinansiering, rentenivå, sysselsetting og prisutviklingen for boliger i tillegg til befolkningsøkning og endring i bosettingsmønstre. Risikoen knyttet til markedssvingninger søkes begrenset først og fremst ved å konsentrere virksomheten til om råder utenfor bysentra og pressområder for derved å unngå den mest volatile delen av boligmarkedet. I tillegg prioriteres produksjons effektive og fornuftig prisede familieboliger. Slike produkter representerer hoveddelen av omsetningen. Som en stor aktør i næringen følger konsernet nøye med i markedsbildet og de faktorer som mest direkte påvirker virksomheten. Det drives en aktiv produktutvikling for at boligene skal være attraktive for kundene også fremover, med vekt på god arealut nyttelse og energiøkonomi. Konsernet eier fire anerkjente og godt etablerte merkevarer. Det satses bevisst på en langsiktig merkevarebygging, profesjonell kundebehandling og kommunikasjon med omverdenen. Konsernet har over tid gjennom sine merkevarer opparbeidet en stor kundegruppe og en bred kontaktflate både på leverandørsiden og i forhold til media, offentlige myndigheter, bransjeorganisasjoner, finansmiljøer osv. Som børsnotert selskap og som stor aktør innen boligbygging både i Norge og Sverige vil selskapet ofte bli brukt som eksempel for å belyse utviklingstrekk, utfordringer og problemstillinger i byggenæringen. En profesjonell og proaktiv tilnærming til dette fra selskapets side ansees som viktig for å opprettholde tilliten til selskapet, til våre merkevarer og til våre produkter. Det løpende kvalitetsarbeidet er sentralt i forhold til dette. I tillegg er det etablert prosedyrer og rutiner for informasjonshåndtering både i driftsenhetene og i morselskapet. EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE BWG Homes retningslinjer for eierstyring og følger Norsk anbefaling for eierstyring og av 21. oktober Retningslinjene og etterlevelsen av Anbefalingen og eventuelle avvik fra denne omtales i eget kapittel i årsrapportens side 64. I tråd med Anbefalingen er det utarbeidet instrukser og retningslinjer for styret, revisjonsutvalget, konsernsjefen, styrets forhold til revisor, valgkomitéen og IR-arbeid samt etiske retningslinjer. Norsk utvalg for eierstyring og (NUES) har de siste årene delt ut en pris til selskaper notert ved Oslo Børs som de har ønsket å påskjønne for sin redegjørelse om eierstyring og i årsrapporten for foregående år. Denne prisen ble i oktober 2010 tildelt BWG Homes for 2009-rapporten. Året før ble BWG Homes vurdert til å ha den beste redegjørelsen blant de små og mellomstore selskapene på Oslo Børs. STYRET OG DAGLIG LEDELSE Styrets sammensetning Styret i BWG Homes består av syv medlemmer hvorav fire er valgt av generalforsamlingen og tre av og blant de ansatte i konsernets norske virksomhet. De aksjonærvalgte styremedlemmene har bred erfaring innen boligbransjen, eiendomsutvikling, finans og jus i tillegg til erfaring fra styrearbeid i andre selskaper. De aksjonærvalgte styremedlemmene ble valgt av generalforsamlingen den 26. mai 2009 med en funksjonstid på to år frem til generalforsamlingen De tre ansattevalgte styremedlemmene ble valgt den 2. november 2010 med en funksjonstid på to år. Styremedlemmenes CV omtales i årsrapporten. En oversikt over deres aksjeeie er inntatt i konsernregnskapets note 25. Daglig ledelse Konsernets ledelse består av konsernsjef Lars Nilsen, finansdirektør i BWG Homes ASA Arnt Eriksen, administrerende direktør i Block Watne AS Ole Feet, administrerende dir ektør i BWG Homes AB Mikael Olsson og finansdirektør i BWG Homes AB Jonas Karlsson. Kommunikasjonsdirektør i BWG Homes ASA Elisabet Landsend er tilknyttet konsernets ledelse. Lønnspolitikk Belønningssystemet for ledende ansatte omfatter basislønn, bonusordning, pensjonsordning, etterlønnsordning og ytelser som firmabil, aviser, telefon og lignende. Konsernsjefens lønnsbetingelser er fastsatt av styret. Lønnsbetingelser for finansdirektør er fastsatt av kon sernsjefen. Lønnsbetingelser for administrerende direktør i Block Watne AS og administrerende direktør i BWG Homes AB er fastsatt av styrene for de respektive datterselskapene etter innstilling fra konsernsjefen. Ledende ansatte har individuelle avtaler som på visse vilkår sikrer dem etterlønn utover ordinær oppsigelsestid. Etterlønnsordningen er begrenset oppad til 12 månedslønner. Lederen for den svenske virksomheten har avtale om etterlønnsordning på 24 måneder. Dette er en enkeltstående avtale som ble inngått før den virksomheten som han leder, ble kjøpt av BWG Homes ASA. Utover dette er det ikke inngått avtaler med ledende ansatte som gir dem særskilt vederlag ved opphør eller endring av stilling. Ledende ansatte har individuelle bonusordninger basert på selskapets resultat og den enkeltes prestasjoner. Bonusordningene er begrenset oppad til 12 månedslønner. Det er ikke etablert bonusordning for konsernsjefen. Konsernsjefen fastsetter bonuskriterier for øvrige ledende ansatte. Disse er i hovedsak knyttet til resultatoppnåelse innen den enkeltes ansvarsområde. Ledende ansatte har ikke aksjebasert avlønning eller opsjonsordninger. BWG Homes har ingen forpliktelse til å gi ledende ansatte, styret eller andre ansatte overskuddsdeling, aksjebasert avlønning eller opsjoner. Det vises for øvrig til konsernregnskapets note 8 for spesifikasjon av alle elementer av ytelser til konsernsjefen og øvrige ledende ansatte. Pensjoner og pensjonsforpliktelser Konsernet har ulike pensjonsordninger i de ulike virksomhetene. I Block Watne er det etablert en avtalefestet førtidspensjonsordning (AFP). De kollektive pensjonsordningene har ved utgangen av året 971 medlemmer. I tillegg får to personer pensjon direkte fra konsernet. I 2010 har 8 ansatte tatt ut AFP pensjon mot 19 i Det vises for øvrig til konsernregnskapets note 2 og note 7. SAMFUNNSANSVAR BWG Homes er en aktiv premissleverandør for bransjens utvikling. Konsernets kunnskap og erfaring anvendes i ulike bransjefora, i samarbeid med forskningsmiljøer om utvikling av nye boligløsninger, i ulike høringsutvalg og i de sentrale lønnsforhandlinger mellom fagorganisasjonene og arbeidsgiversiden. Våre virksomheter har bred kontakt med myndigheter, grunneiere, leverandører og andre interessenter i de lokalmiljøene vi vurderer byggeprosjekter eller har prosjekter under arbeid. Det benyttes lokale entreprenører og håndverkere til grunnarbeid og ferdigstilling. Dette bidrar til arbeidsplasser og lokal verdiskaping. BWG Homes har et uttalt mål om å være blant de ledende virksomhetene i utviklingen av fremtidens bostrukturer. Energi- og arealeffektive boliger med 11 Årsrberetning

12 BWG Homes ÅRSRAPPORT 2010 HARALD WALTHER (født 1946) Styreleder. Stilling: Advokat med egen praksis. Tidligere stilling: Konsulent i Finansdepartementet, Utdannelse: Cand. jur. fra Universitet i Oslo, Styreverv BWG: Styreleder i BWG Homes fra Nestleder i Block Watnes styre fra Andre styreverv: Styreverv i en rekke privateide selskaper. Deltakelse i BWG styremøter i 2010: 6 av 8. Aksjer i BWG: EVA ERIKSSON (FØDT 1959) Nestleder. Stilling: Frittstående rådgiver. Tidligere stillinger: Adm. direktør i Norgani Hotels ASA, , Forretningsområdesjef Fastighetsutveckling, JM AB (publ), , i tillegg til ulike lederstillinger innen eiendom og finans. Utdannelse: Sivilingeniør fra KTH i Stockholm, Styreverv BWG: Nestleder i BWG Homes fra 2009, styremedlem siden Medlem i styrets Revisjonsutvalg. Andre styreverv: Styremedlem i Byggpartner AB siden 2007, styremedlem Strategisk Arkitektur AB siden 2009, styremedlem i Fortin AS siden Deltakelse i BWG styremøter i 2010: 8 av 8. Aksjer i BWG: Nøkkeltall og høydepunkter Brev fra konsernsjefen Årsberetning noter morselskap Revisjonsberetning Om rapporteringen gode romløsninger er en av forutsetningene for å redusere energiforbruket. Når nye boligprosjekter planlegges, legges det vekt på infrastruktur, nærhet til offentlig kommunikasjon og optimal plassering av boliger i forhold til sol og inngrep i naturen. ORGANISASJON, ARBEIDSFORHOLD OG MILJØ Ved utgangen av 2010 hadde konsernet 971 ansatte, som er en økning med 145 årsverk (17,6 prosent) fra utgangen av Bemanningen er styrket gjennom året i hovedsak innen produksjonsleddet, i takt med økende salg og ordre reserve. De 971 ansatte fordeler seg på 386 funksjonærer hvorav vel 300 er tilknyttet produksjonsrettet virksomhet, og 585 tømrere og produksjonsarbeidere. Det er 560 er ansatte i Norge og 411 i Sverige. Arbeidsmiljø Et trygt og godt arbeidsmiljø anses å være av gjørende for konsernets evne til langsiktig verdiskaping. Styret anser arbeidsmiljøet i konsernet som tilfredsstillende. Styret vil gi honnør både til de ansatte og ledelsen for innsatsvilje og lønnsomhetsfokus, som har bidratt til en god utvikling for konsernet i Administrasjonen og representanter for fagforeningene har jevnlig møter gjennom året. Det samlede sykefraværet i 2010 var 6,0 prosent i den norske virksomheten og 3,2 prosent i den svenske virksomheten mot henholdsvis 6,8 prosent og 3,0 prosent i I 2010 førte 41 ulykker og skader til sykmeldt fravær mot 29 i Typiske skder var sårskader ved bruk av spikerpistol og annet verktøy og fall fra lav høyde. Økning i hendelser som førte til fravær i 2010, kan delvis forklares med be manningsveksten gjennom året. ISO-sertifisering Den norske og den svenske virksomheten er sertifisert i henhold til ISO 9001:2008. Sertifikatet gjelder for produktutvikling, prosjektut vikling, salg og bygging av boliger. Den svenske virksomheten er i tillegg miljøsertifisert i henhold til ISO 14001:2004. Myresjöhus byggsystem er SITAC godkjent. HMS Block Watne AS gjennomfører jevnlig lovpålagte opplæringstiltak samt øvrig opplæring i egen regi innen HMS området. For å sikre at HMSrutinene etterleves av egne ansatte og underleverandører, gjennomføres det uanmeldte tilsyn på byggeplassene med påfølgende intern avviksbehandling. Uanmeldte tilsyn på byggeplass gjennom føres av tredjepart og etter samme rutiner som Arbeidstilsynet praktiserer. I 2010 ble det gjennomført 124 slike tilsyn med et gjennomsnitt på 0,7 avvik per tilsyn. I 2009 ble det gjennomført 117 tilsyn med et gjennomsnittlig avvik på 0,8 per tilsyn. I den svenske virksomheten er det gjennomført lederopplæring med fokus på lean filosofien og psykososialt arbeidsmiljø. Byggeledere og prosjektledere har blant annet fått opplæring i fysisk arbeidsmiljø på byggeplass. I fabrikkene er det gjennomført opplæring innen sikker spikerpistolhåndtering. Likestilling Ved rekruttering søker BWG Homes bevisst å øke kvinneandelen, selv om dette i byggebransjen vanskeliggjøres av en markant skjevhet i rekrutteringsgrunnlaget. Arbeidsforholdene er tilrettelagt for å passe både for kvinner og menn. I konsernets styre er to av de fire aksjonærvalgte styremedlemmene kvinner. 11 prosent av de ansatte i den norske virksomheten er kvinner. 1 prosent av tømrere og lærlinger er kvinner. I ledergruppen i Block Watne AS er tre av ni personer kvinner. I den svenske virksomheten er 20 prosent av de ansatte kvinner. 12 prosent av produksjonsarbeiderne er kvinner. I ledergruppen i BWG Homes AB er det ingen kvinner. Diskriminering Styret fastsatte i 2006 etiske retningslinjer som gjelder for konsernet og datterselskaper. De etiske retningslinjene er gjort tilgjengelig på datterselskapenes intranett og på konsernets nettside. I de etiske retningslinjene fastslås det blant annet at: BWG skal fremstå som en profesjonell og positiv arbeidsplass med et inkluderende arbeidsmiljø. BWG skal overholde alle krav i relevant lovgivning. Alle ansatte skal bidra til å skape et arbeidsmiljø der ingen blir diskriminert på grunn av etnisitet, nasjonalitet, religion, alder, kjønn eller seksuell legning, og heller ikke på grunn av uførhet. BWG tolererer ikke oppførsel som kan oppfattes som hånende, nedverdigende eller truende. Styret følger opp på årlig basis at retningslinjene etterleves. Block Watne AS har i henhold til arbeidsmiljøloven etablert prosedyrer for varsling av kritikkverdige forhold, herunder trakassering, diskriminering, feil eller mangler som kan medføre fare for liv og helse, samt brudd på lover, regler og vedtatte retningslinjer. Den som varsler skal ikke utsettes for negative reaksjoner. Varslingsprosedyren er tilgjengelig på selskapets intranett. En slik varslingsprosedyre er ikke lovpålagt for svenske selskaper. For funksjonærer med nedsatt funksjonsevne tilrettelegges arbeidssituasjon og arbeidsoppgaver i samråd med den enkelte og eventuelt med lege/bedriftshelsetjeneste. Tilrettelegging av arbeidsoppgaver på byggeplasser og i produksjonsanlegg for ansatte med nedsatt funksjonsevne må skje under hensyntagen til gjeldende sikkerhetskrav.

13 PETTER NESLEIN (født 1954) Styremedlem. HEGE BØMARK (født 1963) Styremedlem. Stilling: Siviløkonom. Tidligere stillinger: Finansanalytiker i Orkla Finans (Fondsmegling) AS, Fearnley Finans (Fondsmegling) AS, prosjektleder i AS Eiendomsutvikling. Utdannelse: Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, Bergen, Styreverv BWG: Nestleder i styret i BWG Homes fra 2006 til I BWG Homes styre siden Leder i styrets Revisjonsutvalg siden Andre styreverv: Styremedlem i Fornebu Utvikling ASA siden 2008, styremedlem i Union Eiendomsinvest Norge ASA siden oktober Deltakelse i BWG styremøter i 2010: 7 av 8. Aksjer i BWG: 0 Stilling: Daglig leder og hovedaksjonær i Pecunia AS. Tidligere stillinger: Adm. direktør i Nevinvest AS , konsulent i The Boston Consulting Group Ut dannelse:master of Business Administration, Columbia University, New York, 1981, siviløkonom, Universite Fribourg, Sveits, Styreverv BWG: Styremedlem i BWG Homes siden Andre styreverv: Styremedlem i Formuesforvaltning AS siden Styreverv i en rekke privateide selskaper. Deltakelse i BWG styremøter i 2010: 4 av 8. Aksjer i BWG: Ved rekruttering av ansatte til byggeplasser og produksjonsanlegg blir det av sikkerhetsmessige og praktiske årsaker vektlagt at de som ansettes, må beherske henholdsvis norsk eller svensk, ettersom prosessene på byggeplasser og i produksjonsanleggene skal følge etablerte prosedyrer, metoder og rutiner både når det gjelder sikkerhet og kvalitet i utførelse. Ved utgangen av 2010 hadde om lag 40 av totalt 585 tømrere og produksjonsarbeidere (7 prosent) annen etnisk opprinnelse enn norsk eller svensk. Ytre miljø BWG Homes har som mål å være blant de ledende i utviklingen av fremtidens areal og energieffektive boliger. Konsernets produkter innfrir gjeldende myndighetskrav til energibruk. Energi og miljøpers pektiv vekt legges i valg av byggemetoder, materialer og løsninger fra underleverandører. Det bygges i hovedsak boliger med trekonstruksjoner. Tre som byggemateriale er i seg selv miljøvennlig, og treprodukter har gjennom sin livssyklus et negativt CO 2 utslipp. Den norske virksomheten Block Watne Det utarbeides en miljø og kretsløpsredegjørelse for hver enkelt bolig som produseres. Redegjørelsen omfatter opplysninger om miljødata og energiforbruk for boligen. Alle underleverandører som bidrar med produkter i en Block Watne bolig, leverer egen miljøredegjørelse. Boligenes årlige energiforbruk til oppvarming av rom og varmtvann fremgår av spesifikke varme taps og energiberegninger som inngår i den samlede dokumentasjonen for boligen. Det gjennomsnittlige årlige energiforbruk for en Block Watne bolig er på kwh og tilfredsstiller bygge for skriftenes krav. Block Watne har i 2010 utviklet boligtyper som tilfredsstiller Norsk Standard for passivhus. Passivhus skal ha et totalt energiforbruk ned mot 75kWh per m² BRA. Det er prosjektert og byggemeldt fem boliger som oppfyller kravene for passivhus, for oppføring i Sandnes i Ytterligere passivhus er prosjektert og planlagt bygget i Nittedal og Fredrikstad. Passivhus er i dag ikke forskriftskrav, men vil trolig bli det i fremtiden. Block Watne jobber med å finne gode og robuste løsninger som tilfredsstiller kravene til passivhus. Tekniske utfordringer ved uttørking av bygg i forbindelse med byggfukt og ved lufting av konstruksjoner som følge av mer isolasjon i vegger, gulv og tak må løses. Energimerking av boliger ble innført som krav fra 1. juli Energimerkingen består av en energikarakter som klassifiserer energiforbruket (tilført energi) og en oppvarmingskarakter som angir energiens miljøvennlighet. Energimerkingen dokumenteres i et energisertifikat for boligen. Block Watne leverer energisertifikat for boligen ved overlevering til kunde. De fleste boliger som produseres, leveres med universell utforming, som innebærer at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte. Slike boliger har blant annet trinnfri adkomst, og boligens hovedfunksjoner er dimensjonert for rullestol. Block Watnes produksjonssystem er basert på et begrenset antall komponenter, kjente byggdetaljer og optimaliserte materialdimensjoner. Hovedtyngden av byggematerialene er av tre. Isolasjon som brukes er produsert av resirkulert glass, og det benyttes innvendig kledning som ikke avgir gasser. Block Watne har i 2010 gjennomgått sitt byggesystem og oppdatert byggdetaljer og materialsortimentet. Målsetningen er en ytterligere reduksjon i det antall materialtyper og dimensjoner som benyttes, både for å effektivisere byggeprosessen og for å minske avfallsmengden. Avfall som genereres i produksjonsfasen, håndteres i henhold til spesifiserte avfallsplaner. Kildesortering som håndteres av firmaer med spesialkompetanse innen sortering og gjenvinning, inngår i avfallsplanene. Overskuddsmaterialer fra byggearbeidet returneres til leverandør. Block Watne vil i løpet av 2011 starte med avfallssortering på byggeplass, primært av de tyngre byggevarene. Avfallsmengde fra byggeplass: KG/M² BRA TONN TYPE AVFALL (BOLIGENS TOTALE BRUKSAREAL) I ALT Asbest 0 0 Farlig avfall 0,017 1,5 Betong og tegl 6,5 557,7 Gips 3,5 300,3 Glass 0,27 23,2 Mineralull/EPS/isopor 1,2 102,9 Metaller 0,15 12,9 Papir, papp, plast 2,58 221,4 Trevirke 11,1 952,4 Avfall med ukjent innhold 9,6 823,7 Hetlandhus Husene produseres som moduler i SmålandsVillans fabrik k anlegg, og monteres på byggeplassen. Huskonstruksjonene tilfredsstiller forskriftskravene i Norge. Hustypene ble energiklassifisert i Energiberegningen viser den totale energibruken (tilført energi) for oppvarming, varmtvann og strøm til elektrisk utstyr. Åtte av de ni hustypene tilfredsstiller energimerket gul B, og ett hus har energimerket gul C. Energikarakteren B gis til lavenergiboliger, og oppvarmingskarakteren gul angir miljøvennlig energikilde. Den svenske virksomheten Myresjöhus og SmålandsVillan Miljøarbeidet inngår i virksomhetens ordinære kvalitetsarbeid. Virksomhetens målsetning er at samtlige produkter skal kunne gjenvinnes eller gjenbrukes. Virksomheten har årlige miljømål for energiforbruk i husporteføljen, reduksjon av miljøskadelige kjemikalier i produksjonsanleggene og avfall som deponeres. Virksomhetens tre produksjonsanlegg har samme tekniske produksjonsløsninger som tilfredsstiller myndighetspålagte energikrav til 13 Årsrberetning

14 BWG Homes ÅRSRAPPORT 2010 LARS ØRJAN REINHOLDSSON (født 1963) Ansattevalgt styremedlem. Stilling: Tømrer i Block Watne siden Utdannelse: Agronom og yrkesskole, svennebrev tømrer. Styre verv BWG: Styremedlem i BWG Homes og styremedlem i Block Watne siden september Deltakelse i BWG styremøter i 2010: 4 av 8. Aksjer i BWG: 0 TORE MORTEN RANDEN (født 1965) Ansattevalgt styremedlem. Stilling: Tømrer i Block Watne siden Ut dannelse: Yrkesskole, svennebrev tømrer. Styreverv BWG: Styremedlem i BWG Homes siden Styremedlem i Block Watne siden Hovedtillitsvalgt for tømrere i Block Watne. Andre styreverv: Styremedlem i Målervirksomhetens Fellesutvalgsfond AS og Fellesforbundet avd. 766 Snekker og Tømmermennenes Forening. Deltakelse i BWG styremøter i 2010: 6 av 8. Aksjer i BWG: Nøkkeltall og høydepunkter Brev fra konsernsjefen Årsberetning noter morselskap Revisjonsberetning Om rapporteringen boliger. Byggematerialer og løsninger fra underleverandører vurderes ut fra kvalitetsog miljøspesifikasjoner. I henhold til Boverkets byggregler (BBR 16) skal eneboliger og tomannsboliger være utformet slik at boligens spesifikke årlige energi forbruk ikke overstiger gitte måltall. Overholdelse av kravene verifiseres dels gjennom beregning av boligens forventede spesifikke energiforbruk og varmegjennomgang i prosjekteringsfasen, og dels gjennom måling av det spesifikke energi forbruket i den ferdigstilte boligen. Det er utarbeidet oversikt over beregnet behov for tilført energi ved normal bruk av boligen for samtlige typehus i porteføljen. Gjennomsnittlig energiforbruk kwh per kvm oppvarmet gulvflate og u verdi i 2010: HUSTYPE KWH PER M ² U-VERDI 1 etasjes Myresjöhus 65 0,24 1 ½ etasjes Myresjöhus 57 0,28 2 etasjes Myresjöhus 54 0,29 SmålandsVillan 66 0,25 Gjennomsnittlig energiforbruk som beskrives i tabellen over, er redusert med 18 til 28 prosent sammenlignet med 2009 tallene, i hovedsak på grunn av en mer effektiv varmepumpe. Gjennomsnittlig energiforbruk og u verdi tilfredsstiller Boverkets krav. Fra 1. januar 2011 gjelder de europeiske konstruksjonsstandardene med nasjonale valg fullt ut. Det innebærer at alle bærende konstruksjoner må dimensjoneres i henhold til de nye reglene. Den 2. mai 2011 trer den nye plan og byggeloven i kraft. Loven stiller blant annet krav til at byggesøknader skal besvares innen 10 uker. Byggesøknadene blir mer omfattende, og boligen skal vurderes ut fra krav til universell utforming. Boverkets planlagte endringer i byggreglene gjeldende fra høsten 2011, vil ikke medføre vesentlige endringer i byggsystemene for Myresjöhus og SmålandsVillan. I henhold til EUs bygningsenergidirektiv skal tilnærmet nullenergibygg være forskriftskrav for nye bygg fra Ytterligere skjerpelser er indikert å komme i Dette vil påvirke de neste store endringer i byggsystemene for Myresjöhus og SmålandsVillan. Arbeidet med å redusere energiforbruket ytterligere og endre klimaskjerm (vinduer, ytter vegg, tak og gulv) og varmesystemer vil bli videreført. Energiforbruket i produksjonsanleggene måles kontinuerlig. I Myresjö og Sundsvall an ven des fjernvarme produsert av fornybar energi (treflis). I 2010 ble oljefyring i pro duksjonsanlegget i Vrigstad erstattet med oppvarming fra eget treflis fyrt anlegg. Forbruket av tilført energi per bolig produsert ble lavere i 2010 enn i 2009 på grunn av økt produksjonsvolum. Tilført energi kwh/bolig produsert: Myresjö Vrigstad Sundsvall Kjemikalier som anvendes i husproduksjonen, vurderes i forhold til Kemikalieinspek tionen PRIO liste og registreres i databasen Sunda Hus Miljödata. Virksomheten har som målsetning ytterligere å redusere bruk av miljøskadelig stoffer i produksjonen og i produkter i boligen. I de tilfeller hvor det er mulig, kreves det at underleverandører registrerer sine produkter i BASTA systemet som er byggebransjens register over produkter som tilfredsstiller gitte miljøkrav. I 2010 har 10 av under leverandørene avtalefestet registrering i BASTA. Avfall fra produksjonsanlegg og kontorer kildesorteres. Avfall på byggeplass kildesorteres i henhold til lokale myndigheters krav til sortering. Andel avfall fra produksjonsanleggene til deponi i 2010 var 3,6 prosent mot 2,2 prosent i REGNSKAPET FOR MORSELSKAPET Rammeverk Årsregnskapet for BWG Homes ASA er avlagt i samsvar med allmennaksjeloven, regnskaps loven og god regnskapsskikk i Norge gjeldende per 31. des ember Resultat 2010 Morselskapet har i 2010 inntektsført konsernbidrag fra datterselskaper med NOK 219,5 millioner. Tid ligere års nedskrivning av aksjer i BWG Homes AB er reversert med NOK 112,9 millioner. I tillegg har morselskapet oppnådd kursgevinster på intern valutasikring og utlån til datter selskapene på NOK 64,0 millioner. Etter en skattekostnad på NOK 45,5 millioner viser resultatregnskapet for morselskapet derved et resultat for året på NOK 316,6 millioner. Resultatet for 2009 var på NOK 32,2 millioner. Resultatdisponering Styret foreslår følgende disponering: Avsatt til utbytte NOK 88,4 millioner Avsatt til annen egenkapital NOK 228,2 millioner Sum disponert NOK 316,6 millioner Ved nedsettelsen av overkursfondet i 2010 fikk morselskapet en fri egenkapital i forhold til utbyttereglene på NOK 999,8 millioner. Etter den

15 MAGNE STAALSTRØM (født 1951) Ansattevalgt styremedlem. Stilling: Prosjektleder i Block Watne siden Utdannelse: Ingeniør, Sørlandets tekniske skole. Styre verv BWG: Styremedlem i BWG Homes og styremedlem i Block Watne siden november Deltakelse i BWG styremøter i 2010: 2 av 8. Aksjer i BWG: 400 foreslåtte disponeringer vil den frie egenkapital i morselskapet utgjøre NOK 1 228,2 millioner. Ved utgangen av 2010 fremstår den finansielle stillingen som svært solid både for konsernet og for mor selskapet. Egenkapitalandelen er på 41,5 prosent, for konsernet og 75,7 prosent for morselskapet. Styret vil fremme forslag for generalforsamlingen om utbetaling av et utbytte på NOK 0,90 per aksje. Konsernets regnskapsmessige resultat (IFRS) for året 2010 ble NOK 178 millioner. Utbyttet vil utgjøre NOK 88,4 millioner eller tilnærmet 50 prosent av årets res ultat for konsernet. UTSIKTER FOR 2011 BWG Homes har som langsiktig målsetning å skape god lønnsomhet med moderat risiko gjennom å eie og utvikle ledende boligbyggere. Konsernet har oppnådd gode resultater ved å bygge utenfor de store byene og pressområdene. I disse områdene er det gjennomgående mer stabil tilgang på eiendom, og kostnadene er vanligvis lavere enn i pressområdene. I de markeder hvor konsernet driver sin virksomhet, har familieboliger til en fornuftig pris vist seg også i 2010 å være et riktig satsningsområde. Konsernet vil videreføre denne strate giske retningen. Et sentralt fokusområde for 2011 vil være anskaffelse av nye tomteområder særlig i den svenske virksomheten for å kunne utvikle flere boligprosjekter i egen regi. Igangsettingen i boligbransjen generelt er fremdeles lav, men ved inngangen til 2011 ses det en økende igangsetting i alle segmenter av markedet. Historisk lav igangsetting gjennom flere år kombinert med befolkningsøkning har ført til en underdekning av boliger. Det vil ta lang tid å få balanse mellom tilbud og etterspørsel. For liten tilgang på tomteområder regulert for boligformål er en utfordring både i Norge og Sverige. Etterslepet i kommunal regulering og byggesaksbehandling vil kunne ha en dempende effekt på igangsettingstakten fremover. Særlig i Sverige drøftes det nå tiltak med sikte på å unngå en for høy belåning hos boligkjøpere. Dette øker risikoen for politiske beslutninger som istedenfor å løse utfordringene med sterk vekst i boligprisene, snarere vil medføre redusert økning i produksjonen av nye boliger. I så fall forlenges perioden med stort sprik mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet. Makrofaktorene som påvirker våre segmenter i bolig markedet, vurderes likevel som overveiende positive, selv om det fortsatt gjør seg gjeldende en viss uro rundt den internasjonale politiske og finansielle situasjonen. Konjunkturutviklingen i våre markeder er stabil med fortsatt relativt lav boligrente, befolkningsvekst og økende sysselsetting. Etterspørselen etter konsernets produkter er god både i Norge og Sverige, og storkundemarkedet viser også økt aktivitet. BWG Homes går inn i 2011 med en solid finansiell posisjon, styrket ordrereserve og god produksjonskapasitet. Det er styrets oppfatning at BWG Homes er godt posisjonert for videre lønnsom vekst i Årsrberetning OSLO, 7. APRIL 2011 Styret og konsernsjef i BWG Homes ASA HARALD WALTER Styreleder EVA ERIKSSON Nestleder HEGE BØMARK Styremedlem PETTER NESLEIN Styremedlem TORE MORTEN RANDEN Ansattes representant LARS ØRJAN REINHOLDSSON Ansattes representant MAGNE STAALSTRØM Ansattes representant LARS NILSEN Konsernsjef

16 BWG Homes ÅRsRappORT 2010 Innhold regnskap 16 Nøkkeltall og høydepunkter Brev fra konsernsjefen Årsberetning noter morselskap Revisjonsberetning Om rapporteringen konsern side Konsolidert oppstilling over totalresultatet 17 Konsolidert finansiell stilling (balanse) 18 Endringer i konsernets bokførte egenkapital 20 Konsolidert kontantstrøm 21 note 01. Generell informasjon Regnskapsprinsipper Estimater Konsernstruktur Segmentinformasjon Lønns- og personalkostnader og antall ansatte Pensjoner Ytelser til ledende ansatte og styret Ytelser til revisor Skatt Resultat per aksje Transaksjoner med nærstående Immaterielle eiendeler Anleggsmidler Tilknyttede selskaper Kjøp av selskap Derivater Finansielle instrumenter etter kategori Finansiell risiko og kapitalforvaltning Spesifikasjon av andre fordringer Tomter og prosjekter under utførelse Varebeholdninger Kundefordringer Likvide midler Antall aksjer og aksjonærer Egenkapital Langsiktig rentebærende gjeld Netto rentebærende gjeld Kortsiktig rentebærende gjeld Garantiavsetninger Tomteforpliktelser Skattetrekk og offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Pantstillelser og garantiansvar Leieforpliktelser Kontantstrømoppstilling Hendelser etter balansedagen Prinsippendringer, omarbeidede tall 47 morselskap side Resultatregnskap 50 Finansiell stilling (balanse) 51 Kontantstrøm 52 note 01. Regnskapsprinsipper Lønnskostnader Pensjoner Ytelser til ledende ansatte og styret Ytelser til revisor Inntekt fra investering i datterselskap Renteinntekter Rentekostnader Valutaeffekter og andre finanskostnader Investeringer i datterselskaper Lån til foretak i samme konsern Skatt Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Kortsiktige mellomværende med foretak i samme konsern Bankinnskudd og kontanter Egenkapital Antall aksjer og aksjonærer Langsiktig rentebærende gjeld Rentesikring og finansiell risiko Skattetrekk og offentlige avgifter Kortsiktig rentebærende gjeld Annen kortsiktig gjeld Pantstillelser og garantiansvar 60 Erklæring fra styret og konsernsjef 61 Revisjonsberetning 62

17 Konsolidert oppstilling over totalresultatet (NOK 1 000) NOTE Resultatregnskap Salgsinntekter 23, Andre inntekter Sum inntekter Varekostnader 21, Lønns- og personalkostnader 6, Andre driftskostnader Sum driftskostnader Resultat før avskrivninger og finans (EBITDA) Resultat fra tilknyttede selskaper Avskrivninger 13, Driftsresultat før finans (EBIT) Rente- og andre finansinntekter Verdiendring finansielle instrumenter 18, Valutakurseffekter 18, Rentekostnader 18, Andre finanskostnader Netto finanskostnader Resultat før skatt (EBT) Skattekostnad Periodens resultat Andre Innregnede inntekter og kostnader Omregningseffekter i konsolideringen Sum innregnede inntekter og kostnader (totalresultat) Resultat per aksje Resultat per aksje 11 1,81 0,75 Utvannet resultat per aksje 11 1,81 0,75

18 BWG Homes ÅRsrapport 2010 Konsolidert finansiell stilling (balanse) (NOK 1 000) Note Eiendeler Varemerker Goodwill Andre immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Nøkkeltall og høydepunkter Brev fra konsernsjefen Årsberetning noter morselskap Revisjonsberetning Om rapporteringen Tomter, bygninger og annen fast eiendom 14, Maskiner og anlegg 14, Driftsløsøre, inventar og annet utstyr 14, Sum anlegg, maskiner og utstyr Investeringer i tilknyttede selskaper Lån til tilknyttede selskaper 15, Andre fordringer Sum finansielle driftsmidler Sum anleggsmidler Prosjekter, bygg under utførelse 21, 31, Varebeholdninger 22, Tomter 21, 31, Sum beholdninger Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd og kontanter Sum omløpsmidler Sum eiendeler

19 (NOK 1 000) Note Egenkapital og forpliktelser Aksjekapital 25, Overkursfond Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Avsetning garantiforpliktelser Sum avsetning for langsiktige forpliktelser Rentebærende langsiktig gjeld 19, 27, Sum langsiktig rentebærende gjeld og avsetning for forpliktelser Kortsiktig rentebærende gjeld 19, 29, Leverandørgjeld Betalbar skatt Skattetrekk og offentlige avgifter Derivater Kortsiktig gjeld relatert til tomter 21, Forskudd fra kunder Annen kortsiktig gjeld Sum ikke rentebærende kortsiktig gjeld Sum kortsiktig rentebærende og ikke rentebærende gjeld Sum forpliktelser Sum egenkapital og forpliktelser Oslo, 7. april 2011 Styret og konsernsjef i BWG Homes ASA Harald Walther Styreleder Eva Eriksson Nestleder Hege Bømark Styremedlem Petter Neslein Styremedlem Tore Morten Randen Ansattes representatnt Lars Ørjan Reinholdsson Ansattes representant Magne Staalstrøm Ansattes representant Lars Nilsen Konsernsjef

20 BWG Homes ÅRsrapport 2010 Endringer i konsernets bokførte egenkapital Avstemming av aksje- Overkurs- annen innskutt Omregnings- Opptjent sum endringer i egenkapital (NOK 1 000) Kapital fond egenkapital differanse egenkapital egenkapital Balanse per 31. desember Prinsippendring inngående balanse Nøkkeltall og høydepunkter Brev fra konsernsjefen Årsberetning noter morselskap Revisjonsberetning Balanse 1. januar Rettet emisjon Reparasjonsemisjon Emisjonskostnader (netto) Overført fra overkursfond Totalresultat Balanse per 31. desember Kapitalnedsettelse overkursfond Totalresultat Balanse per 31. desember Om rapporteringen